Hektisk illegalt arbeide før frigjøringen l 1945 lOt
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 Hektisk illegalt arbeide før frigjøringen l 1945 lOt' ,? I· / ')i/O" " 6 SN O 1'0 hjemmefrontledere ble tutt av tyskerne, men ~1!1:PE tri Av H. O. Christophersen Den nye hjemmefrontledelse, begynne med var det en leilighet 1 Tryggheten var et psykologisk Bom trådte l funksjon l Norge Sorgenfrigaten som val' møte::;ted. faktum. Reelt sett var den natur- ved nyttår 1945, besto av 12 mann. En så tallrik gruppe kan Ikke drive illegalt arbeide fra dag til dag. Nesten alle disse tolv hadde dessuten en sosial eksistens å ta vare på. De hadde et anaikt over jorden samtidig som de hadde en Viktig funksjon under overflaten. Den daglige ledelse av arbeidet måtte derfor overlates til et engere utvalg, en «eksekutivkomitel-. Dette arbeidsutvalg, som Internt ble kalt for <Hjulet> (dvs. drivhjuletl, besto tll å begynne ~e~ a~~Y:~_I!l.ann!-Jt?nfLH.a~, Mag_nus. Jensen, Arnfinn--Y11Log forfatteren di;Se-Unfer. Arn-f!rir(~tte nokså snart dra over grensen til Sverige. I mesteparten av tiden frem tll frigjøringen var fØlgelig «HjUlet> en tre-manns komite. I møtene deltok også Koordinasjonskomiteens parhester, Tore Gjelsvik og Alf Sanengen. Disse to var lntegrasjonspunkter for det meste av det som skjedde på aen sivile side under krigen, og så. å. si uunnværlige i det daglige arbeide. Noen ganger deltok også Paal Berg i møtene, særlig I de hektiske dagene efter likvideringen av politisjef Marthinsen, da det trakk opp til folkestreik. av- En «rottefelle" Den lå. i toppetasjen 1 en middels stor leiegård, og hadde bare en inngang. Det var dog mulighet for utgang over taket. Leiligheten var lkke ideell for vårt bruk. PA våre sinn virket den som en rottefelle. Ogsa. av andre grunner var den betenkelig, noe som kom sterkt frem gjennom en rettssak efter krigen. Da viste det seg at vI hadde vært så å sl i klørne på fienden. Det var aldri med glede vi gikk til møte:ae i Sorgenfrlgaten. Det var som om noe snørte seg om strupen på oss så snart vi begynte A gå opp de mange trappene. Jeg husker Ute fra disse møtene, kanskje nettopp fordi de var så ulystbetone. En uthulet inngangsdør var gjemmested for våre papirer, et ganske fiffig påfunn. Pa tross av den uro vi fplte, for- ~tmg:~rJ~ie~~f:~gi~:~I:r~~~ glade da. vi kunne forlegge var virksomhet til en annen leilighet. Jeg hadde selv bodd nokså eksponert i Ingar Nielsens vei, hvor en rekke hpyere tyske offiserer og sivile tjenestemenn hadde et yndet tilholdssted. Også norske nazbter, blant dem en NS fylkesfører, holdt til der. I februar flyttet jeg over 1 en ny leilighet, i femte etasje i Louise gate 15. Dette ble samtidig det nye mptested for ~(Hjulet~. En kobberplaie på dpren fortalte at Harald Carstensen gav timer i levende sprog. Den nye leilighet var heller ikke ideell, for også den hadde bare en brukbar utgang. Men den var lys og vennlig, og hadde en balkong med utsikt lil vestAsene. Selv fplte jeg meg vel der, og det tror jeg også de andre gjorde. Dramatiske episoder Eksekutlvkomiteen holdt daglige møter, oftest. om formiddagen. To ganger i lppet av vinteren og Saksmengden var a v og til .sa stor at møtene varle i flere timer. Til a varen ble den beha.gelige tilværelse i Loullie gate 15 skaket opp av rysteL.,cr. Ved en anledning ble Jens g!!l!'!@ tatt. av tyskerne ved PH -b-rr: kontroTf i Sandvika. En annen gang ble Alf San engen tatt ved en almindclig gate kontroll. Begge greide som ved et under å komme ut av ligvis en illusjon. Når som helst kunne Slaget ra.mme oss, direkte eller indirekte. Men tanken pa. dette plaget oss iallfall ikke. Samværet på møtene var ubesværet - kameratslig og saklig. Vi hadde en jobb å gjpre, og den var ikke bare interessant, men tillike aven vw betydning for folket 1 vårt land. Det spilte også en rolle at de tre _ av oss som i mesteparten av tiden utgjorde den eg~ntlige eksekutivkomite, var veIUler og bekjente fra gammelt av. VI hadde nær tilknytning til en og samme kystby, Arendal. Vi hadde alle i krigens første li.r vært med på et arbeide som pågikk 1 milt eget hjem. Det var et rent tilfelle at vi kom sammen i det daglige arbeide i krigens siste måneder. Men da tilfellet først hadde bragt oss sammen, hadde vi spesielle vcnnskap~;forutsetninger for å arbeid~ godt sammen. I krig og kri:seo~Ilstendigheter kommer menneskene ofte hverandre nær innpå livet. Det har da lett for å oppstå gnisninger. Vi slapp alt dette. Sam- beidet under jorden, at de til hjelp arbeidet kunne firme sted ikke hadde et embedsverk som var gjenbare i el saklig fClles::;kap, men til- nomsyret av den rette ånd. Det beredskapsarbeide som ble gjort med like i personlig fortrolighet. sikte på tiden umiddelbart efter Det daglige samarbeide i ~Hjulet,. krigen, var ganske solid, men det gjaldt i stor utstrekning den situa- ville ikke ha kunnet være så solld SjOll vi .ventet ville oPPsLå i og med om det ikke hadde skjedd 1 nært vapenstIIL,:>tanden. En uendelig rek- samarbeide med våre tjenesteke av små. og store spørsmål meldte menn. seg, spørsmal av beredSkapsmessig I selve frigjøringssituasjonen var art pa deL økonomiske, politiske, juridiske og kulturelle område. Til det også en lykke for det norske folk at. det hadde en forholdsvis indetalj-behandlingen av disse ::.:pørsmal hadde vi velorganiserte spe- takt embedsstand. AdministrasJosialoppgaver. Men det var en annen nens hjul begynte øyebllkkelig å faktor som ogsa spilte en vesentlig rUlle, så snart våpenst11lstanden var rolle, en faktor som har vært lite et faktum. Ma&kinerlet var, alt tatt påaktl't, og wm jeg derfor gJf!rne 1 betraktning, ganske velsmurt. og Iloksa Intakt. Vare ull1erte lladde vil .si eljlur urd 0111. Eftf'l'som frigjpringen nærmet med seg en egen eivll Atlairs Diseg, ble vi mer og mer avhengige av vl::;ion, som var forberedt på å ta samarbeidet med våre egne em- over Viktige administrative funkbedsmenn i den sentrale admini- sjoner. Det vist.e seg snart at våre strasjon. Disse !:ialt jo inne med en innsatsivrige engelske og amerikanuerstatlf'lig vid(:ll CJnt land og folk, ske venner så. t\ si var overflødige. særlig om de fundamentale men- Det ble tU slutt nesten et problem neskelige behov. I den siste fase av hva man skulle gjøre med dem. Jeg krigen kunne vårl arbeide ikke ha var selv kontaktmann mellom vår hatt dell rette fremgang uten deres egen administrasjon og CMI Affairs Divlston. Det en del iW:isislallse. I .J t.. ni p, nI pil fJj ha Be sa ml mi re , Uu.uuu ut:.,.,UltClJ. CIl I)OSlaJ. -_... • ............. •..eu !Dum t:u rUl-tereue.. raLBUIj og saklig. Vi hadde en JUO)) A eksistens å ta vare på. De had- Også av andre grunner var den be- gjøre, og den var· ikke bare interesnoe som kom sterkt frem sant, men tillike aven vJ.sa betyd.. gjennom en rettssak efter krigen. tidig som de hadde en viktig Da viste det seg at vi hadde vært så ntag for folket I vArt land. Det spilte også en rolle at de tre • Junksjon under overflaten. Den A sl I klørne på fienden. Det var a voss som 1 mesteparten av tiden daglige 'ledelse av arbeidet måt- aldri med gled. vi gikk tll møtene I utgjorde den egent11ge: i.!ksekutivSorgenfrigaten. Det var som om komite, var vermer og bekjente fra te derfor overlates til et engere noe snørte seg om strupen på oss så gammelt av. Vi hadde nær tilknytutvalg, en <eksekutivkomite •. snart vi begynte A gå opp de mange ning til en og samme kystby, ArenDette arbeidsutvalg, som In- trappene. Jeg husker lite fra disse dal. VI hadde alle i krigens rørste ternt ble kalt for «Hjulet. (dvs. møtene, kanskje nettopp fordi de år vært med på et arbeide Som pådrivhjulet) , besto tll å begynne var så ulystbelone. En uthulet inn- gikk i mitt eget hjem. Det var et gangsdør var gjemmested for vAre rent tilfelle at vi kom sammen i det med a'CJ'iLeJ1l.'!.!!!hl.~!lf;...UaliiU;, papirer, et ganSke fiffig påfunn. daglige arbeide i krigens siste måMagn'!.s Je~e.n,~r!1.fi!ln.Y!.!ulg På tross av den uro vi følte, for- neder. Men da ·tilfellet først hadde forfatteren av disse linjer. Arnbragt oss sammen, hadde vI spesielle vennskapsforutsetninger for å -:tlnn-V1kmåtte nokså snart dra over grensen til Sverige. I llles- glade da vi kwme forlegge vår arbeidt:! godt sammen. I krig og krivirksomhet til en annen leilighet. kommer mennesteparten av tiden frem til fri- Jeg hadde selv bodd nokså ekspo- seomstendigheter kene ofte hverandre nær Innpå UgJØringen var følgelig <Hjulet. nert i Ingar Nielsens vei, hvor en vet. Det har da lett for å oppstå en tre-manns komite. I møtene rekke høyere tYSke offiserer og si- gnisninger· Vi slapp alt dette. Sam- beldet under jorden, at de til hjelp deltok også Koord!nasjonsko_ vile tjenestemenn hadde ei yndet arbeidet kunne finne sted ikke hadde et embedtiVerk .som var gJentilholdssted. Også norske nazi.<;ter, bare i et saklig felleSSkap, men til- nomsyret av den rette ånd. Det ,bem!teens parhester, Tore Gjels- blant dem eu NS fylkesfører, holdt like i personlig fortrolighet, redskapsarbeide som ble gjort med vik og Alf Sanengen. Disse to til der.· Det daglige samarbeide 1 «Hjulet. sikte på tiden Umiddelbart efter var Integrasjonspunkter for det I februar flyttet jeg over i en ny gjaldt i stor utstrekning den sltua- krigen, var ganske solid, men det meste av det som Skjedde pa leilighet, i femte etasje i Louise sjon vi ventet ville OPpstå i og med ville ikke ha kunnet være så solid den Stivile side under krigen, og gate 15. Dette ble samtidig det nye våpenstillstanden. En uendelig rek- om det Ikke hadde skjedd l nært samarbeide med våre tjenesteså å sl uunnværlige I det dag- mptested for «Hjuleb. En kobber- ke av små Og store spørsmål meldte plale på døren fortalte at Harald seg, spørsmål av beredskapsmessig lige arbeide. Noen gangcr deltok Carstcw;en frIgjøringssituB.l:Ijonen var J gav timp.r i levende art på del.. økonoml:-ke, poItt1ske, også Paal Berg 1 motene, ·særlig .'.PI"og. Den nye leilighet Val' heller jurld11>ke og kulLurelk område. Til det ogsll en lYkke tor det norske t: I de hektiske dagene efter lik- ikke ideell, for også den hadde bare detalj-behandlingen u: disse spØrs- folk at det hadde en forholdsvis 1n- 'J Videringen av politiSjef Mar- en brukbar utgang. Men den var lys mål hadde vi vel org.Uliserte spe- takt embedsstand. Administrasjo_ vennlig, og hadde en balkong sialoppgaver. Men det 1<tr en annen nens hjul begynte øyeblikkelig å thInsen, da det trakk opp til og med utsikt til vestAsene. Selv fplte faktor som også spilte en vesentlig rulle, så snart våpenstiIloStanden var folkestreik. jeg meg vel der, og det tror jeg ogSå rolle, en faktor som har vært Ute et faktum. Ma&kineriet var, alt tatt Stiftelsen norsk 2014 tenkelig, deOkkupasjonshistore, et all8ikt over jorden sam- ~tni~iFfon-kr~2~,e~f:;gifil:~il~~~~ I I m~n5~~ve påaktet, og flom jeg derfor gjerne i betraktning, ganske velsmurt og ni nokså Intakt. Våre aIUorte hadde p, . Eftersom frigjøringen nærmet med seg en egen Clvll Aftairs D1- Dl ~~vkomiteen holdt daglige Dramatiske episoder møter, oftest om formiddagen. seg, ble vi mer og mer avhengige av vis1on, som var forberedt på å ta pb Saksmengden var av og til sil stor To ganger 1 løpet av vinteren og samarbeidet med våre egne em- over viktige administrative funk- f~ at møtene varte i flere timer. Til å våren ble den behagelige tilværeLse bedsmenn i den sentrale admini- sjoner. Det viste seg Bnart at våre hl i Louise gate. 15 skaket opp av rys- strasjon. DiSse satt jo inne med en innsatsivrige engelake og amerikan_ St telser. Ved en anledning ble ~ uersta.tteUg viden om land og folk, ske venner så A si var overflødige. ISa: !I.J!:..~tatt av tyskerne ved en bil- særlig om de fundamentale men- Det ble til slutt nesten et prOblem ml kontroll 1 Sandvika. En annen gang neskelige behov. I den siste fase av hva man skulle gjøre med dem. Jeg ml ble Alf San engen tatt ved en al- krigen kunne vårt arbeide ikke ha var selv kontaktmann mellom vår &,e mindelig gatekontroll. Begge greide hatt den rette fremgang uten deres egen administrasjon og CMI Affairs Divis1on. Det OPpstod en del som ved et under å komme ut av ~sistallSe. rivninger under det daglige samarpolitiets klor samme dagen de var beide. I en konferanse hos den bUtt tatt. Men før de var på frifot Embedsmennenes øverste leder for Civil AffMra somigjen, var alarmen gått og le1l1gheten sa a. si evakuert. Det var med meren 1945, spurte denne: «Mener store innsats Tirsdag: dere altså at vi er overflødige, og at inderlig tilfredshet vi kunne ta 4en Et embedsverk i et okkupert land det beste vi kunne gjøre 1 det deiEn av våre spesialiteter 1 bruk på nytt. er utsatt for et nesten uutholdelig lige sommerværet, var å dra på De to alarmer tok ikke fra oss press. Tjenestemennene er så å sl dfn gode følelse av trygghet vi had- tvunget til samarbeide med okku- «pleasure cruise. 1 de norske fjor .. der? «Ja, det mener vb, lØd det dE: i Louise gate 15. Det daglige arpanten. Naturligvis er det alltid en . bOlde gikk glatt fra hånden. Efter- mUlighet for direkte opprØr, men oppriktige svar. Vare daglige erfaringer 1 de hekhvert som våren kom, ble det sol- konsekvensene av et slikt opprør viI fylte dager 1 møtestuen. Vi fØlle oss uvegerlig være katastrofale for fol- tiske måneder tør og efter frigjøringen viser til evidens hvor Viktig nU! f pakt med det gryende forår og ket som helhet. Det er et spørsmål det er for en stat å ha en dyktig og vet In.ed en enda lysere fremtid. For om folket kan tåle en slik katamitt eget vedkommende vil jeg si a.t strofe, som i og for seg kan være et nasjonalt uangripelig sentralad_ HVI .Jeg knapt noen gang 1 mitt liv har effektivt kampmiddel mot okku- ministrasjon. Jeg skulle tro at dette are må. Være et viktig poeng 1 forbindel- fra:; fplt meg Så lykkelig som i disse panten. se med opplæringen av våre tjenes_ har oppkVikkende måneder før frigjøUnder den tyske okkupasjon temenn. Disse trenger en grunn- Fm ringen. Et liv i dekning har natur- fulgte vi stort seLt ikke denne kaligvis alltid en undertone av uro. tastl'ofelinje I Norge. Innenfor· skuring 1 den del a v deres yrkesetikk for Men bortsett fra dette kan det være Haag-konvensjollens ramme for- som angår usedvanlige krisetilstan_ get. ganSke behagelig. Det er jo sa man- søkte vårt embedsverk å fortsette der. Slike si~uasjoner vB kunne Bot ge av den filistrøse hverdags pro- Sitt arbeide 1 den utstrekning deLte OPpstå I fremtiden, også i vårt land. seg blemer som faller bort. Merkelig var fort:nlig med vår nasjonale ære. Da viI det være av den største vik- sam Tranchere. ved llok hadde vi ogsa en nesten ufor- En men,&de embedsmenn kom der- tighet at den enkelte tjene.'itemann som klarlig følelse av frihet. Våre tan- ved i en uhyre vanskelig stilling. De ikke. ba.re har den nødvendige fag- ved' Dere. bord I ker og forhåpninger kunne natur- skulle til daglig omgås mennesker ligo dyktighet. Han må både være fjor ligvis ingen legge i bånd. Men selv i som de avskydde av et godt hjerte. klar i hodet, og ha hjertet på rette 35~ det utvortes følte vi oss fri. Et vel- De skulle opptre saklig og korrekt, sted. Et embedsverk som er sam- offe trimmet apparat stod til vår rådig- og vise en kald skulder mot alle mensatt av slike menn, vil ha en het. Vi kunne når som helst raskt menneskelige tilnærmelser. Dette fantastisk evne til å fjære av både komme i kontakt med hele landet, var en særdeles delikat mellomtil_ det akutte og det langvarige press StortIngsgt. 28 Kl likeledes med regjeringen i London, stand, o~ ofte kunne deL nok for som oppstår i katastrofetider. men Vårt arbeide j «Hjulet» j de a:pen- kes eller med kontaktpunkter i Sverige. den nasjonaltsinnede embedsmann nende og solfylte vårmåneder i 1945 Verden var tross alt forbausende vanskelig uten videre å vite hadde da to vesentlige forutsetnin_ bygg åpen. Da frigjpringen kom, og re- være Tror hva som var korrekt opptreden. ger: Et veltrimmet illegalt apparat tem. striksjonene satte Jnn, hendte det Vårt embedsverk stod følgelig på ikke Sjelden at vi med en slags ru- en vanskelig prøve under krigen, og som forføyde over en underjordisk nasi1 else mintes den tid da vi val" ~(frie det bestod f,røven med glans. Det presse, og et pålJtel1g og velsmurt først under tyskerne~. embedsverk. Begge var, kan man sl, rette var en mektig hjelp for alle som ar- skjulte faktorer. kop de andre gjorde.. vil si etpar ()rd om. SN O En «rottefelle» HELSTEKT OKSERYGG FRASCATJr ·S·)'
© Copyright 2024