1. No category

Ressurslærersamling 2
Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing
Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem
13.01.16
lesesenteret.no
Plan for ressurslærersamlingene
1. samling
2. samling
Lesing som
Pedagogisk bruk
grunnleggende
av nasjonale
ferdighet –
prøver i lesing
komponenter i god
leseundervisning
2
3. samling
Undervisningsplanlegging med
fokus på
leseopplæring og
vurdering for
læring
Læringsmål
§ ha kunnskap om ulike vurderingsverktøy for
lesing.
§ ha en forståelse for hvordan en kan bruke
nasjonale prøver i lesing for å støtte elevenes
leseutvikling og læring.
§ kunne bruke denne kunnskapen og forståelsen i
din rolle som ressurslærer.
3
Det norske testtiåret
§ PISA-sjokket
- Dette er skuffende, nesten
som å komme hjem igjen fra
et vinter-OL uten en eneste
norsk medalje. Og denne
gangen kan vi ikke skylde på
at finnene er dopet, sa
kunnskapsminister Kristin
Clemet på pressekonferansen.
4
Prøveform
Formål
Kartleggings
materiell
1., 2. og 3. trinn + Vg1. Diagnostiske prøver. Tester avkoding og lesehastighet. Mål å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individnivå. Takeffekt. Skiller ut elever under kritisk grense. Skiller ikke mellom middels og høyt nivå. Obligatorisk
Å finne ut om elevene har de kunnskapene og ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag som landene anser som nødvendige for at elevene skal klare seg godt i framtiden (OECD, 2003) Utvalg av elever tar prøvene
Internasjonale
studier: TIMMS
PIRLS, PISA, ALL
Læringsstøttende
prøver i lesing og
i digital dømmekraft Jan. 2016.
Kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene slik disse er integrert i kompetansemål for 4. og 7. trinn. Skiller mellom elever på alle nivå. Lages nye prøver hvert år. Autentiske tekster. Obligatorisk
6. og 8. trinn. Undersøker elevenes ferdighetsnivå i lesing og i digital dømmekraft, og ut fra dette bestemme hvor og hvordan kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre. Veiledningsmateriell. Ikke obligatorisk
Carlstens
leseprøver
Tester lesehastighet og leseforståelse. Ikke normert og standardisert. Ikke obligatorisk
Nasjonale prøver
De nasjonale prøvene
forteller ingenting
om elevene
Det nasjonale
prøvepresset
er altfor stort i
skolen
Resultatene fra
prøvene brukes jo
bare til å rangere
skoler
Ville det ikke
vært mer
fornuftig
tidsbruk å bare
la et utvalg av
elevene ta
prøvene?
Evaluering av nasjonale prøver som system
NIFU-rapport 4/13
1. Prøvene skal være et kontrollinstrument:
§ De fleste skolelederne synes de har fått et godt redskap til å
utvikle skolen. Men de tar forbehold om hvordan prøvene blir brukt
til å rangere skoler.
2. Prøvene skal være et pedagogisk verktøy
§ De fleste lærerne mener at prøvene ikke gir kunnskaper om eleven
som de ikke hadde fra før eller at andre kartleggingsverktøy gir
mer konkrete tilbakemeldinger med hensyn til å utvikle elevenes
læring.
§ Elevene etterlyser klare tilbakemeldinger om hva de kan gjøre
bedre når resultatene fra prøvene foreligger.
7
”High-stake” og ”Low-stake”
§ Om
sammenhengen
mellom ”teststakes”
testmotivasjon og
prestasjon på
testen
Hvordan
motiveres elevene
for å gjøre sitt
beste på NP?
8
What’s in
it for me?
Prøver kan ha positiv verdi dersom
§ det å øve på prøven har verdi ut over selve
prøvedagen.
§ prøven og resultatene kan gi lærerne økt innsikt i og
forståelse for fagområdet som måles.
§ lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan
prøveresultatene kan brukes i det videre
læringsarbeidet.
9
Noen relevante kompetansemål knyttet til
lesing i ulike fag på 7. trinn
§ 7. års trinn
§ lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på
bokmål og nynorsk,
oginnebærer
reflektere over
innhold og form
i teksten
Dette
at nasjonale
prøver
(norsk)
i lesing på norsk ikke er en prøve i
§ forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt
tekst (norsk) norskfaget, men er en prøve i lesing
§ lese tekstar omsom
menneske
som lever under
ulike vilkår
og drøfte kvifor
grunnleggende
ferdighet
og del
dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt (samfunnsfag)
av den kompetansen elevene skal
§ bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale
utvikle
i alle fag.
karttenester (…)
ulikt (samfunnsfag)
§ trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike
medier (…) (naturfag)
§ finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar (matematikk)
§ finne oppskrifter i ulike kjelder, bruke rekning for å auke eller redusere
mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet, følgje
oppskrifter (mat og helse)
§ …
10
FAG
LESEAKTIVITET
TEKSTTYPE
Norsk
Få innsikt, finne informasjon,
forstå, forholde seg kritisk og
selvstendig til, tolke, reflektere
over, vurdere
Bredt utvalg sjangre fra nåtid
og fortid på skjerm og papir
Kunst og
håndverk
Tolke tegn og symboler, få inspirasjon
til skapende arbeid, kommunisere,
fagnyttiggjøre seg informasjon (vurdere
kritisk).
Uansett
skal elevene
Naturfag
Forstå og bruke naturfaglige
kunne finne
begreper, symboler, figurer,
informasjon,
argumenter, kunne identifisere,
tolke, vurdere
tolke, bruke og sammenligne
informasjon, kritisk vurdere
og reflektere.
troverdighet og relevans
Samfunnsfag
Forstå, utforske, tolke,
reflektere, søke målrettet etter
informasjon behandle, bruke
informasjon, sammenligne
informasjon fra ulike kilder, kritisk
vurdere kilders relevans,
troverdighet og formål
Diagrammer og andre visuelle
representasjoner (f.eks.
bruksanvisninger,
arkitekttegninger).
Sammensatte tekster i bøker,
aviser, bruksanvisninger,
fagdigitale
skal
regelverk,Uansett
brosjyrer og
kilder.
elevene lese et
bredt utvalg
sjangere og
Faglige tekster, visuelle
forstå
ulike
framstillinger,
bilder,
film,
tegninger, visuelle
grafer, tabeller og
kart.
representasjoner
Nasjonal prøve i lesing 8. og 9. trinn 2015
Tekst
Teksttype
Fagområder
Hvordan oppstod
språk?
Fagtekst
Norsk
Pollenkalenderen
Nyhetsgrafikk
Naturfag
Min kamp 3
Utdrag roman
Norsk
Artikkel, grafer
Samfunnsfag, Matte
Artikkel
Samfunnsfag
Dette huset har ikke
en eneste vannrett
linje
Artikkel
Kunst og håndverk
Hjarte, hjarte, hjarte
Kåseri
Norsk, samfunnsfag
Tegneserieblader før
og nå
Drager
12
Tre aspekt ved lesing
• Finne fram og hente ut
informasjon
• Tolke og forstå teksten
• Reflektere over og
vurdere tekstens form og
innhold
13
Forslag til bruk av nasjonale prøver
1.
Alle lærerne på trinnet samles til møte om NP så snart resultatet
er klart. Sett av god tid!
Alle lærerne tar prøven (Det tar ca 30 min).
Lærerne samtaler i små grupper:
2.
3.
§
§
§
4.
Lærerne studerer grupperapporten for prøven
§
§
§
§
5.
Hvordan har den aktuelle elevgruppen prestert i forhold til landsgjennomsnittet
på de ulike oppgavene?
Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene?
Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene?
Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre arbeid?
Faglærer tar med ”sine tekster” tilbake til klasserommet og
gjennomgår med elevene.
§
§
§
14
Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige?
Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning?
Hvordan må jeg tenke for å løse ulike oppgaver?
Modellere hvordan du tenker når du leser.
Viser hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar.
Forklarer hvorfor distraktorene er feil.
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Lesing-i-skolebasert-kometanseutvikling/Oppfolging-avnasjonale-prover-i-lesing/
Diskuter:
§ Hvilke tekster og oppgaver
syntes jeg var vanskelige?
§ Hvilke tekster ligner på
tekster elevene møter i min
undervisning?
§ Hvordan må jeg tenke for å
løse de ulike oppgavene?
15
16
17
18
19
20
21
Analyse av resultatene
§ Analyserapportene kan være en hjelp for å se hvilke
leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater elevene mestrer
godt eller trenger å jobbe mer med:
§ Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene?
§ Er det flere rette svar på noen tekster enn andre?
§ Er det noen resultater som overrasker oss?
§ Er blanke/gale svar i større grad knyttet til åpne oppgaver?
§ Er det flest blanke svar mot slutten av prøven?
§ Mener vi det er behov for ytterligere kartlegging av noen
elever?
22
23
Elevgruppas resultater for
de ulike oppgavene i
prøven sammenlignet med
nasjonalt nivå
Hvilken
vanskegrad
hver oppgave
har
Hvilket teksttype, hvilket
Hvilket
leseaspekt oppgaven måler
oppgaveformat
og hvilke fag oppgaven
oppgaven har.
knyttes til.
Informasjon om resultatene i regnearket
25
26
Kva kan skulen lære om leseopplæring av nasjonale prøver?
Spørsmål til skulen sin praksis:
§ er alle faglærarane på 8. og 9. trinn involvert i
gjennomgang, drøfting og analyse av NP?
§ drøftar personalet korleis elevane må tenkje for å løyse dei
ulike oppgåvene i NP?
§ får elevane tilbakemeldingar om korleis dei må tenkje, slik
at dei veit kva dei kan gjere for å bli betre lesarar?
§ får teksttypane og spørsmåla som vert brukt i NP
konsekvensar for tekstane og spørsmåla elevane møter i
undervisninga på skulen?
27
Tre aspekt ved lesing
• Finne fram og hente ut
informasjon
• Tolke og forstå teksten
• Reflektere over og
vurdere tekstens form
og innhold
28
På hvilken måte kan
spørsmålsformuleringene i
Nasjonale prøver fungere
som modelltekst for
lærerne når de skal lage
spørsmål og
lesebestillinger til tekster?
Det man spør om er viktig!
§ Oppgavene i lærebøkene bidrar i stor grad til å
synliggjøre hva som er viktig kunnskap i et fag
(Skjelbred, 2009:280). Underforstått ligger det at det man
spør om i en oppgave, er viktig kunnskap.
§ Oppgavene elevene får, kan også være avgjørende
for hvilken lesemåte de velger. Det er derfor viktig
at elevene får erfaring med ulike typer spørsmål og
ikke blir hengende ved en oppgavetype som krever
én bestemt lesemåte (Mortensen-Buan, 2010:131).
29
Hva kjennetegner oppgavene i lærebøkene
og lærernes praksis?
§ Hovedvekten av oppgaver i lærebøkene ser ut til å være av typen
”finn informasjon”. Elevene kan se ut til å utvikle en lesemåte der
de bruker en såkalt ”matcheteknikk” eller ”svarjakt”.
§ Oppgaver der elevene må kombinere ulike typer informasjon og
oppgaver som er åpne og vektlegger elevenes evne til å tolke og
trekke slutninger, (og gjerne skal løses i samarbeid med andre)
velges lett bort på arbeidsplanene eller blir såkalte ”kan – gjøreoppgaver”.
§ Oppgaver som inviterer til å reflektere over tekstens form og
innhold, er det få av. Dette innebærer at elevene i liten grad får
trening i de to siste aspektene ved lesing, dersom ikke læreren
jobber bevisst med dette uavhengig av læreboka.
30
Viktig å være bevisst på hvilket aspekt ved
lesing spørsmålene i lærebøker måler
§ Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i finne
informasjon i teksten (informasjonsspørsmål)?
§ Hvem, hva, hvor, når?
§ Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å tolke
og forstå teksten (tolke- og refleksjonsspørsmål)?
§ Hvorfor, hvordan, på hvilken måte?
§ Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å
reflektere over innhold og form i teksten
(refleksjonsspørsmål)?
§ Hva kan være grunnen til at, hvilket synspunkt er du mest enig i,
hvilken overskrift mener du passer best, forklar, begrunn …
31
Hvordan lage oppgaver som trener elevene i
å reflektere kritisk og bedømme teksten
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
32
Språk
Innhold
Struktur
Form
Sjanger
Opphav
Relevans
Troverdighet
Vurdere om det er bevis for påstand
Språk og innhold
33
Struktur (fra 2014-prøven)
34
Innhold
35
Hvilken funksjon
har overskriften i
en tekst?
Finne bevis for påstand
Hvorfor er de ulike
svaralternativene
sannsynlige? Hva er
det som gjør at de er
feil?
Hva er sikkert?
Hva er usikkert?
§ Før trodde man at drager fantes i virkeligheten.
§ Drageideen har oppstått fra en felles kilde.
§ Menneskearten oppstod på̊ det afrikanske
kontinentet for 100.000 år siden.
§ Det var først på1800-tallet at forskere begynte å
rekonstruere dinosaurer.
37
Den beste måten både å
forberede og følge opp
resultatene fra nasjonale
prøver i lesing på, er å
drive god leseopplæring i
alle fag!
38
God leseopplæring…
Utvikler
lesere med
gode kodingsferdigheter
Utvikler
lesere som
er motiverte
og
engasjerte
Utvikler lesere
med gode
språklige
ferdigheter
Utvikler
strategiske
lesere
Lar elevene bruke det de har lest
på fagrelevante måter
Avsluttande refleksjon
Kva vil du ta med deg frå
denne samlinga ?
40