Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 12.03.15 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 2 1. samling 2. samling 3. samling Lesing som grunnleggende ferdighet Erfaringsdeling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Deling av mellomarbeid Hva har du fått godt til i rollen som ressurslærer? Hva har vært utfordrende? 3 Meld deg inn i facebookgruppa ”Ressurslærere i lesing”! 4 Læringsmål § ha kunnskap om ulike vurderingsverktøy for lesing. § ha en forståelse for hvordan en kan bruke nasjonale prøver i lesing for å støtte elevenes leseutvikling og læring. § kunne bruke denne kunnskapen og forståelsen i din rolle som ressurslærer. 5 Det norske testtiåret § PISA-sjokket - Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-OL uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet, sa kunnskapsminister Kristin Clemet på pressekonferansen. 6 Kvalitetsutvalgets delinnstilling: § Norge er ett av få land i Vest-Europa som mangler et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen. § Det mangler systematiserte data på resultater i opplæringen i en slik form at læresteder og skoleeiere kan nyttiggjøre seg disse. § Læresteder og skoleeiere tar ikke systematisk i bruk kartleggings- og læringsstøttende prøver. § … 7 Hva kan måles med leseprøver? § Avkodingsferdigheter, lesehastighet og leseflyt § Ord og begrepskunnskap § Evne til å tolke, trekke slutninger og reflektere over form og innhold i tekster § Kunnskap om og bruk av lesestrategier § Engasjement § Kan også tolkes i lys av § Sosial og kulturell bakgrunn § Kjønnsforskjeller § Utvikling over tid 8 Prøveform Formål Kartleggings materiell 1., 2. og 3. trinn + Vg1. Diagnostiske prøver. Tester avkoding og lesehastighet. Mål å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individnivå. Takeffekt. Skiller ut elever under kritisk grense. Skiller ikke mellom middels og høyt nivå. Obligatorisk Å finne ut om elevene har de kunnskapene og ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag som landene anser som nødvendige for at elevene skal klare seg godt i framtiden (OECD, 2003) Utvalg av elever tar prøvene Internasjonale studier: TIMMS PIRLS, PISA … Kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene slik disse er integrert i kompetansemål for 4. og 7. trinn. Skiller mellom elever på alle nivå. Lages nye prøver hvert år. Autentiske tekster. Obligatorisk Læringsstøttende 6. og 8. trinn. Undersøker elevenes ferdighetsnivå i lesing prøver i lesing og og i digital dømmekraft, og ut fra dette bestemme hvor og hvordan kreftene må settes inn for at eleven skal mestre i digital dømmefaget bedre. Veiledningsmateriell. Ikke obligatorisk kraft Høst 2015. Tester lesehastighet og leseforståelse. Ikke normert og Carlstens standardisert. Ikke obligatorisk leseprøver Nasjonale prøver Prosentandel jenter og gu/er som IKKE leste for fornøyelsens skyld i 2000 and 2009 10 11 God grunn til å drive lesestimulering http:// lesesenteret.uis.no/ article.php? articleID=86453&catego ryID=12719 Hvilke definisjon på lesing ligger til grunn for nasjonale prøver? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007). 13 Evaluering av nasjonale prøver som system NIFU-rapport 4/13 § Prøvene skal være et kontrollinstrument: § De fleste skolelederne synes de har fått et godt redskap til å utvikle skolen. Men de tar forbehold om hvordan prøvene blir brukt til å rangere skoler. § Prøvene skal være et pedagogisk verktøy § De fleste lærerne mener at prøvene ikke gir kunnskaper om eleven som de ikke hadde fra før eller at andre kartleggingsverktøy gir mer konkrete tilbakemeldinger med hensyn til å utvikle elevenes læring. § Elevene etterlyser klare tilbakemeldinger om hva de kan gjøre bedre når resultatene fra prøvene foreligger. 14 ”High-stake” og ”Low-stake” § Om sammenhengen mellom ”teststakes” testmotivasjon og prestasjon på testen 15 What’s in it for me? Hva betyr nasjonale prøver for din rolle som lærer? 16 Prøver kan ha positiv verdi dersom § det å øve på prøven har verdi ut over selve prøvedagen. § prøven og resultatene kan gi lærerne økt innsikt i og forståelse for fagområdet som måles. § lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan prøveresultatene kan brukes i det videre læringsarbeidet. 17 Hva måler de nasjonale prøvene? § Kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene slik disse er integrert i kompetansemål for 4. og 7. trinn. 18 Noen relevante kompetansemål knyttet til lesing i ulike fag på 7. trinn § 7. års trinn § lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten (norsk) § forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst (norsk) § lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt (samfunnsfag) § bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester (…) ulikt (samfunnsfag) § trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier (…) (naturfag) § finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar (matematikk) § finne oppskrifter i ulike kjelder, bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet, følgje oppskrifter (mat og helse) § … 19 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Uansett RLE fag Oppleve og forstå. Innhente informasjon, tolke, reflektere. skal elevene kunne finne Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon. informasjon, Vurdere. tolke, vurdere Tolke og forstå. Reflektere. Musikk og reflektere. Fortellinger og fagstoff (i tradisjonell og multimedial form). Fagspesifikke tekster. Tolke kart og forstå symboler.Uansett fag skal Musikalske uttrykk, symboler, tegn et og elevene lese former for notasjon. Lesing av tekster. bredt utvalg sjangere og Diagrammer og andre visuelle forstå ulike representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). visuelle representasjoner Kunst og håndverk Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk). Mat og helse Granske, tolke, reflektere. Vurdere Faglige tekster (oppskrifter, kritisk. bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell). Nasjonal prøve i lesing 8. og 9. trinn 2014 Tekst Teksttype Freiafuglen Artikkel med bilde samfunnsfag/naturfag Livet mitt som ekstremsporter Essay norsk Mount Everest Nyhetsgrafikk samfunnsfag/ matematikk Jordskokk Oppskrift og fagtekst mat og helse/naturfag Hvor farlig er dette, egentlig? Nyhetsartikkel samfunnsfag/ kroppsøving/ matematikk Fagartikkel naturfag Gjødselbillen Leger uten grenser 21 Fagområder Tegneserie, informasjonsbrosjyre samfunnsfag/ norsk Tre aspekt ved lesing • Finne fram og hente ut Er det slik at elever informasjon som har lav skår bare • Tolke og forstå teksten klarer å finne • Reflektere over ?og informasjon vurdere tekstens form og innhold 22 Forslag til bruk av nasjonale prøver 1. Alle lærerne på trinnet samles til møte om NP så snart resultatet er klart. Sett av god tid! 2. Alle lærerne tar prøven (Det tar ca 30 min). 3. Lærerne samtaler i små grupper: § § § Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvordan må jeg tenke for å løse ulike oppgaver? 4. Lærerne studerer grupperapporten for prøven § § § § Hvordan har den aktuelle elevgruppen prestert i forhold til landsgjennomsnittet på de ulike oppgavene? Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre arbeid? 5. Faglærer tar med ”sine tekster” tilbake til klasserommet og gjennomgår med elevene. § § § 23 Modellere hvordan du tenker når du leser. Viser hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar. Forklarer hvorfor distraktorene er feil. http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Lesing-i-skolebasert-kometanseutvikling/Oppfolging-avnasjonale-prover-i-lesing/ Diskuter: § Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? § Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? § Hvordan må jeg tenke for å løse de ulike oppgavene? 24 Det man spør om er viktig! § Oppgavene i lærebøkene bidrar i stor grad til å synliggjøre hva som er viktig kunnskap i et fag (Skjelbred, 2009:280). Underforstått ligger det at det man spør om i en oppgave, er viktig kunnskap. § Oppgavene elevene får, kan også være avgjørende for hvilken lesemåte de velger. Det er derfor viktig at elevene får erfaring med ulike typer spørsmål og ikke blir hengende ved en oppgavetype som krever én bestemt lesemåte (Mortensen-Buan, 2010:131). 25 Hva kjennetegner oppgavene i lærebøkene og lærernes praksis? § Hovedvekten av oppgaver i lærebøkene ser ut til å være av typen ”finn informasjon”. Elevene kan se ut til å utvikle en lesemåte der de bruker en såkalt ”matcheteknikk” eller ”svarjakt”. § Oppgaver der elevene må kombinere ulike typer informasjon og oppgaver som er åpne og vektlegger elevenes evne til å tolke og trekke slutninger, (og gjerne skal løses i samarbeid med andre) velges lett bort på arbeidsplanene eller blir såkalte ”kan – gjøreoppgaver”. § Oppgaver som inviterer til å reflektere over tekstens form og innhold, er det få av. Dette innebærer at elevene i liten grad får trening i de to siste aspektene ved lesing, dersom ikke læreren jobber bevisst med dette uavhengig av læreboka. 26 Å stille spørsmål på prøver i fag § Dersom læreren på prøvene ønsker å stille spørsmål som måler noe mer enn hukommelse og faktakunnskap, anbefaler vurderingsforskere at han tenker seg hvordan spørsmålet ville fungert med kilder tilgjengelig. Spørsmål som blir meningsløse med kilder tilgjengelig, måler sjelden elevers kompetanse. § Prøveoppgaver bør gi elevene mulighet til å vise fram den kompetansen de har, istedenfor å avsløre kunnskapshull. Det anbefales også å øve opp elevene til selv å produsere tekster ut fra åpne spørsmål. Elever som kun får lukkede spørsmål, vil mangle strategier til å konstruere kunnskap selv. 27 Tre aspekt ved lesing • Finne fram og hente ut informasjon • Tolke og forstå teksten • Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 28 På hvilken måte kan spørsmålsformuleringene i Nasjonale prøver fungere som modelltekst for lærerne når de skal lage spørsmål og lesebestillinger til tekster? Elevgruppas Hvilket fagområde Hvilken vanskegrad Hvilket Informasjon om resultatene i regnearket resultater for de Hvilken teksttype oppgaven kan Avvik i forhold Hvilkettilleseaspekt ulike oppgavene i oppgaven hver oppgave har – oppgaveformat knyttes. nasjonaltoppgaven resultat måler. prøven omhandlernasjonalt resultat oppgaven har. Finne informasjon • Mestringsnivå 1: Finne tydelig uttrykte informasjon i en tekst med lite konkurrerende informasjon. • ... • Mestringsnivå 3: finne informasjon flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon • … • Mestringsnivå 5: Finne og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon. 30 31 32 33 Tolke • Mestringsnivå 1: trekke enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre (enkel inferens) eller oppfatte hovedtema i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten • … • Mestringsnivå 3: definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst. • ... • Mestringsnivå 5: forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst. 34 Hvor farlig er det å hoppe i fallskjerm? 35 Det er som å spørre hvor stor en fisk er. 36 Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold • Mestringsnivå 1: bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst • … • Mestringsnivå 3: bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst • … • Mestringsnivå 5: vurdere form og innhold i en tekst kritisk og analytisk eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst 37 38 39 Vanskeligste oppgaven i heftet 40 41 1.poeng 0 poeng § Det lønner seg for samfunnet at folk er aktive § Skadene koster mindre enn aktivitetene § Når man er aktiv holder man seg sunnere, og kommunen slipper å betale for at du er syk § Han mener at samfunnet tjener mye mer på at folk driver med fysisk aktivitet enn samfunnet taper på det. § Hvis man ikke beveger seg, kan man bli i så dårlig form at man havner på sykehus, så da er det bedre å betale litt ved en liten skade fordi du er aktiv, i stedet for kanskje å dø av overvekt § At alle former for aktivitet er sunne § At opplevelsen er mer verdt enn utgiften den skaper § At det er bedre å være sammen og trene og skade seg enn ikke å trene og ikke være sammen med venner. § Det kan være en risiko med alt vi gjør. § Det er farligere å være aktiv hjemme, flere skader seg hjemme enn når de er aktive ute. § Jo mer aktiv man er, jo mindre risiko er der for at man blir skadet. § Han mener det er verdt det selv om det er farlig, og at det er viktig å gjøre farlige ting i blant. § Når man holder seg i aktivitet kan man få en skade. § At gevinsten samfunnet får ved å være i aktivitet veier opp for utgiften ved skader. Viktig å være bevisst på hvilket aspekt ved lesing spørsmålene i lærebøker måler § Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i finne informasjon i teksten (informasjonsspørsmål)? § Hvem, hva, hvor, når? § Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å tolke og forstå teksten (refleksjonsspørsmål)? § Hvorfor, hvordan, på hvilken måte? § Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å reflektere over innhold og form i teksten (refleksjonsspørsmål)? § Hva kan være grunnen til at, hvilket synspunkt er du mest enig i, hvilken overskrift mener du passer best, forklar, begrunn … 42 Hvordan lage oppgaver som trener elevene i å reflektere kritisk og bedømme teksten 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 43 Språk Innhold Struktur Form Sjanger Opphav Relevans Troverdighet Vurdere om det er bevis for påstand Form og språk 44 Innhold 45 Språk og innhold 46 Struktur 47 Sjanger 48 Praksiseksempel fra nettressursene i lesing 49 Å reflektere med utg.pkt i påstander: § § § § § § § 50 Hummeren er en truet dyreart Roboter mater hummerbarn Hummerbarn er kannibaler Hummeren lever i Trondheimsfjorden Forskerne har fisket opp all hummeren Alle hummeregg blir til hummere Hummeren vil dø ut i løpet av kort tid Hva kan prøven fortelle oss om elevene? 51 52 Hvor finner vi små kjønnsforskjeller – eller forskjeller i guttenes favør § Journalistiske tekster, med fengende, engasjerende ingresser og illustrasjoner. § Informasjonstekster og nyhetsgrafikker som er dominert av ikke-sammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer – faktisk de vanskeligste tekstene. § Oppgaver som krever generell forståelse, tolkning eller informasjonsuthenting og oppgaver som krever enkel informasjonsuthenting – viser en målrettet og faktaorientert lesemåte. 53 Hvor finner vi de største kjønnsforskjellene i jentenes favør? § Skjønnlitterære tekster (varierer med hovedperson). § Tekster der det argumenteres for bestemte meninger § Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster. § Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten. § Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv. § Oppgaver som krever kritisk vurdering eller refleksjon. 54 Testresultater må brukes med varsomhet § Hvordan står resultatet i forhold til det du allerede vet om eleven? § Prøven gir informasjon om mestring i en bestemt situasjon. § Ingen prøve alene er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere elevenes leseferdighet. 55 Analyse av resultatene § Regnearket kan være en hjelp for å se hvilke leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater dine elever mestrer godt eller trenger å jobbe mer med § Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? § Er det flere rette svar på noen tekster enn andre? § Er blanke/gale svar i større grad knyttet til åpne oppgaver? § Er det flest blanke svar mot slutten av prøven? § Mener vi det er behov for ytterligere kartlegging av noen elever? 56 Prøven som utgangspunkt for en samtale om lesing § Faglærer gjennomgår tekstene med elevene § Hva karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt)? § Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? § Hva får dere vite og hva må dere finne ut selv for å løse den? § Hvordan må en tenke for å besvare de ulike oppgavene? § Hva skiller et godkjent svar fra et ikke-godkjente svar på åpne oppgaver? § Hva skiller det riktige svaret fra feil svar i en flervalgsoppgave? § Hva slags oppgaver får vi til? § Hva slags oppgaver bør vi jobbe mer med? 57 Kva kan skulen lære om leseopplæring av nasjonale prøver? Spørsmål til skulen sin praksis: § er alle faglærarane på 8. og 9. trinn involvert i gjennomgang, drøfting og analyse av NP? § drøftar personalet korleis elevane må tenkje for å løyse dei ulike oppgåvene i NP? § får elevane tilbakemeldingar om korleis dei må tenkje, slik at dei veit kva dei kan gjere for å bli betre lesarar? § får teksttypane og spørsmåla som vert brukt i NP konsekvensar for tekstane og spørsmåla elevane møter i undervisninga på skulen? 58 Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag! 59 God leseopplæring… Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter 61 62 Avsluttande refleksjon Kva vil du ta med deg frå denne samlinga ? 63
© Copyright 2024