1. No category

Ressurslærersamling 2
Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing
Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem
12.03.15
lesesenteret.no
Plan for alle tre samlingene
2
1.  samling
2. samling
3. samling
Lesing som
grunnleggende
ferdighet
Erfaringsdeling
Undervisningsplanlegging med
fokus på
leseopplæring og
vurdering for
læring
Pedagogisk bruk
av nasjonale
prøver i lesing
Deling av mellomarbeid
Hva har du fått godt til i
rollen som ressurslærer?
Hva har vært utfordrende?
3
Meld deg inn i facebookgruppa
”Ressurslærere i lesing”!
4
Læringsmål
§  ha kunnskap om ulike vurderingsverktøy for
lesing.
§  ha en forståelse for hvordan en kan bruke
nasjonale prøver i lesing for å støtte elevenes
leseutvikling og læring.
§  kunne bruke denne kunnskapen og forståelsen i
din rolle som ressurslærer.
5
Det norske testtiåret
§ PISA-sjokket
- Dette er skuffende, nesten
som å komme hjem igjen fra
et vinter-OL uten en eneste
norsk medalje. Og denne
gangen kan vi ikke skylde på
at finnene er dopet, sa
kunnskapsminister Kristin
Clemet på pressekonferansen.
6
Kvalitetsutvalgets delinnstilling:
§  Norge er ett av få land i Vest-Europa som
mangler et nasjonalt system for
kvalitetsvurdering i grunnopplæringen.
§  Det mangler systematiserte data på
resultater i opplæringen i en slik form at
læresteder og skoleeiere kan nyttiggjøre
seg disse.
§  Læresteder og skoleeiere tar ikke
systematisk i bruk kartleggings- og
læringsstøttende prøver.
§  …
7
Hva kan måles med leseprøver?
§  Avkodingsferdigheter, lesehastighet og leseflyt
§  Ord og begrepskunnskap
§  Evne til å tolke, trekke slutninger og reflektere over
form og innhold i tekster
§  Kunnskap om og bruk av lesestrategier
§  Engasjement
§  Kan også tolkes i lys av
§  Sosial og kulturell bakgrunn
§  Kjønnsforskjeller
§  Utvikling over tid
8
Prøveform
Formål
Kartleggings
materiell
1., 2. og 3. trinn + Vg1. Diagnostiske prøver. Tester
avkoding og lesehastighet. Mål å avdekke behov for
individuell oppfølging og tilrettelegging på individnivå.
Takeffekt. Skiller ut elever under kritisk grense. Skiller ikke
mellom middels og høyt nivå. Obligatorisk
Å finne ut om elevene har de kunnskapene og
ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag som landene
anser som nødvendige for at elevene skal klare seg godt i
framtiden (OECD, 2003) Utvalg av elever tar prøvene
Internasjonale
studier: TIMMS
PIRLS, PISA …
Kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i
samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende
ferdighetene slik disse er integrert i kompetansemål for 4.
og 7. trinn. Skiller mellom elever på alle nivå. Lages nye
prøver hvert år. Autentiske tekster. Obligatorisk
Læringsstøttende 6. og 8. trinn. Undersøker elevenes ferdighetsnivå i lesing
prøver i lesing og og i digital dømmekraft, og ut fra dette bestemme hvor og
hvordan kreftene må settes inn for at eleven skal mestre
i digital dømmefaget bedre. Veiledningsmateriell. Ikke obligatorisk
kraft Høst 2015.
Tester lesehastighet og leseforståelse. Ikke normert og
Carlstens
standardisert. Ikke obligatorisk
leseprøver
Nasjonale prøver
Prosentandel jenter og gu/er som IKKE leste for fornøyelsens skyld i 2000 and 2009 10
11
God grunn til å drive lesestimulering
http://
lesesenteret.uis.no/
article.php?
articleID=86453&catego
ryID=12719
Hvilke definisjon på lesing ligger til grunn for
nasjonale prøver?
Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og
engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå
sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt
potensial og for å delta i samfunnet.
(OECD 2007).
13
Evaluering av nasjonale prøver som system
NIFU-rapport 4/13
§  Prøvene skal være et kontrollinstrument:
§  De fleste skolelederne synes de har fått et godt redskap til å
utvikle skolen. Men de tar forbehold om hvordan prøvene blir brukt
til å rangere skoler.
§  Prøvene skal være et pedagogisk verktøy
§  De fleste lærerne mener at prøvene ikke gir kunnskaper om eleven
som de ikke hadde fra før eller at andre kartleggingsverktøy gir
mer konkrete tilbakemeldinger med hensyn til å utvikle elevenes
læring.
§  Elevene etterlyser klare tilbakemeldinger om hva de kan gjøre
bedre når resultatene fra prøvene foreligger.
14
”High-stake” og ”Low-stake”
§  Om
sammenhengen
mellom ”teststakes”
testmotivasjon og
prestasjon på
testen
15
What’s in it
for me?
Hva betyr nasjonale prøver for din rolle
som lærer?
16
Prøver kan ha positiv verdi dersom
§  det å øve på prøven har verdi ut over selve
prøvedagen.
§  prøven og resultatene kan gi lærerne økt innsikt i og
forståelse for fagområdet som måles.
§  lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan
prøveresultatene kan brukes i det videre
læringsarbeidet.
17
Hva måler de nasjonale prøvene?
§  Kartlegger i hvilken grad elevenes
leseferdigheter er i samsvar med læreplanens
mål for de grunnleggende ferdighetene slik
disse er integrert i kompetansemål for 4. og 7.
trinn.
18
Noen relevante kompetansemål knyttet til
lesing i ulike fag på 7. trinn
§  7. års trinn
§  lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på
bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten
(norsk)
§  forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt
tekst (norsk)
§  lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår og drøfte kvifor
dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt (samfunnsfag)
§  bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale
karttenester (…) ulikt (samfunnsfag)
§  trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike
medier (…) (naturfag)
§  finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar (matematikk)
§  finne oppskrifter i ulike kjelder, bruke rekning for å auke eller redusere
mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet, følgje
oppskrifter (mat og helse)
§  …
19
FAG
LESEAKTIVITET
TEKSTTYPE
Matematikk
Finne informasjon, forstå og bruke
symbolspråk og uttrykksformer,
sortere, reflektere, analysere,
sammenfatte informasjon fra ulike
element, vurdere form og innhold.
Tekster fra dagligliv og yrkesliv,
sammensatte tekster som inneholder
matematiske uttrykk, grafer, diagram,
tabeller, symbol, formler, logiske
resonnement.
Uansett
RLE
fag
Oppleve og forstå. Innhente
informasjon, tolke, reflektere.
skal elevene
kunne finne
Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon.
informasjon,
Vurdere.
tolke, vurdere
Tolke og forstå. Reflektere.
Musikk
og reflektere.
Fortellinger og fagstoff (i tradisjonell
og multimedial form).
Fagspesifikke tekster. Tolke kart og
forstå symboler.Uansett fag skal
Musikalske uttrykk,
symboler,
tegn et
og
elevene
lese
former for notasjon. Lesing av tekster.
bredt utvalg
sjangere og
Diagrammer og andre visuelle
forstå ulike
representasjoner (f.eks.
bruksanvisninger, arkitekttegninger).
visuelle
representasjoner
Kunst og
håndverk
Tolke tegn og symboler, få
inspirasjon til skapende arbeid,
kommunisere, nyttiggjøre seg
informasjon (vurdere kritisk).
Mat og
helse
Granske, tolke, reflektere. Vurdere Faglige tekster (oppskrifter,
kritisk.
bruksveiledninger, varemerking,
reklame, informasjonsmateriell).
Nasjonal prøve i lesing 8. og 9. trinn 2014
Tekst
Teksttype
Freiafuglen
Artikkel med bilde
samfunnsfag/naturfag
Livet mitt som
ekstremsporter
Essay
norsk
Mount Everest
Nyhetsgrafikk
samfunnsfag/
matematikk
Jordskokk
Oppskrift og fagtekst
mat og helse/naturfag
Hvor farlig er dette,
egentlig?
Nyhetsartikkel
samfunnsfag/
kroppsøving/
matematikk
Fagartikkel
naturfag
Gjødselbillen
Leger uten grenser
21
Fagområder
Tegneserie,
informasjonsbrosjyre
samfunnsfag/ norsk
Tre aspekt ved lesing
• Finne fram og hente ut
Er det slik at elever
informasjon
som har lav skår bare
• Tolke og
forstå
teksten
klarer å finne
• Reflektere
over ?og
informasjon
vurdere tekstens form og
innhold
22
Forslag til bruk av nasjonale prøver
1.  Alle lærerne på trinnet samles til møte om NP så snart resultatet
er klart. Sett av god tid!
2.  Alle lærerne tar prøven (Det tar ca 30 min).
3.  Lærerne samtaler i små grupper:
§ 
§ 
§ 
Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige?
Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning?
Hvordan må jeg tenke for å løse ulike oppgaver?
4.  Lærerne studerer grupperapporten for prøven
§ 
§ 
§ 
§ 
Hvordan har den aktuelle elevgruppen prestert i forhold til landsgjennomsnittet
på de ulike oppgavene?
Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene?
Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene?
Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre arbeid?
5.  Faglærer tar med ”sine tekster” tilbake til klasserommet og
gjennomgår med elevene.
§ 
§ 
§ 
23
Modellere hvordan du tenker når du leser.
Viser hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar.
Forklarer hvorfor distraktorene er feil.
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Lesing-i-skolebasert-kometanseutvikling/Oppfolging-avnasjonale-prover-i-lesing/
Diskuter:
§  Hvilke tekster og oppgaver
syntes jeg var vanskelige?
§  Hvilke tekster ligner på
tekster elevene møter i min
undervisning?
§  Hvordan må jeg tenke for å
løse de ulike oppgavene?
24
Det man spør om er viktig!
§  Oppgavene i lærebøkene bidrar i stor grad til å
synliggjøre hva som er viktig kunnskap i et fag
(Skjelbred, 2009:280). Underforstått ligger det at
det man spør om i en oppgave, er viktig kunnskap.
§  Oppgavene elevene får, kan også være avgjørende
for hvilken lesemåte de velger. Det er derfor viktig
at elevene får erfaring med ulike typer spørsmål og
ikke blir hengende ved en oppgavetype som krever
én bestemt lesemåte (Mortensen-Buan, 2010:131).
25
Hva kjennetegner oppgavene i lærebøkene
og lærernes praksis?
§  Hovedvekten av oppgaver i lærebøkene ser ut til å være av typen
”finn informasjon”. Elevene kan se ut til å utvikle en lesemåte der
de bruker en såkalt ”matcheteknikk” eller ”svarjakt”.
§  Oppgaver der elevene må kombinere ulike typer informasjon og
oppgaver som er åpne og vektlegger elevenes evne til å tolke og
trekke slutninger, (og gjerne skal løses i samarbeid med andre)
velges lett bort på arbeidsplanene eller blir såkalte ”kan – gjøreoppgaver”.
§  Oppgaver som inviterer til å reflektere over tekstens form og
innhold, er det få av. Dette innebærer at elevene i liten grad får
trening i de to siste aspektene ved lesing, dersom ikke læreren
jobber bevisst med dette uavhengig av læreboka.
26
Å stille spørsmål på prøver i fag
§  Dersom læreren på prøvene ønsker å stille spørsmål som måler
noe mer enn hukommelse og faktakunnskap, anbefaler
vurderingsforskere at han tenker seg hvordan spørsmålet ville
fungert med kilder tilgjengelig. Spørsmål som blir meningsløse
med kilder tilgjengelig, måler sjelden elevers kompetanse.
§  Prøveoppgaver bør gi elevene mulighet til å vise fram den
kompetansen de har, istedenfor å avsløre kunnskapshull. Det
anbefales også å øve opp elevene til selv å produsere tekster
ut fra åpne spørsmål. Elever som kun får lukkede spørsmål, vil
mangle strategier til å konstruere kunnskap selv.
27
Tre aspekt ved lesing
•  Finne fram og hente ut
informasjon
•  Tolke og forstå teksten
•  Reflektere over og
vurdere tekstens form
og innhold
28
På hvilken måte kan
spørsmålsformuleringene
i Nasjonale prøver
fungere som modelltekst
for lærerne når de skal
lage spørsmål og
lesebestillinger til
tekster?
Elevgruppas
Hvilket fagområde
Hvilken vanskegrad
Hvilket
Informasjon
om
resultatene
i
regnearket
resultater
for de
Hvilken
teksttype
oppgaven kan
Avvik i forhold
Hvilkettilleseaspekt
ulike oppgavene i
oppgaven hver oppgave har – oppgaveformat
knyttes.
nasjonaltoppgaven
resultat måler.
prøven
omhandlernasjonalt resultat oppgaven har.
Finne informasjon
•  Mestringsnivå 1: Finne tydelig uttrykte informasjon i
en tekst med lite konkurrerende informasjon.
•  ...
•  Mestringsnivå 3: finne informasjon flere steder i en
tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon
•  …
•  Mestringsnivå 5: Finne og kombinere ulike elementer
som finnes flere steder i en tekst og skille relevant
informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon.
30
31
32
33
Tolke
•  Mestringsnivå 1: trekke enkle slutninger mellom innholdet i
to setninger som følger etter hverandre (enkel inferens) eller
oppfatte hovedtema i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt
i teksten
•  …
•  Mestringsnivå 3: definere et ikke tydelig uttrykt tema i en
tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en
tekst.
•  ...
•  Mestringsnivå 5: forstå tvetydigheter, meningsinnhold som
står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som
er negativt uttrykt i en tekst.
34
Hvor farlig er det å
hoppe i fallskjerm?
35
Det er som å
spørre hvor stor en
fisk er.
36
Reflektere over og vurdere tekstens
form og innhold
•  Mestringsnivå 1: bruke personlige meninger til å
kommentere form eller innhold i en tekst
•  …
•  Mestringsnivå 3: bruke personlige erfaringer eller
formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av
form eller innhold i en tekst
•  …
•  Mestringsnivå 5: vurdere form og innhold i en tekst
kritisk og analytisk eller å utforme hypoteser ved å
sammenligne, kontrastere eller kategorisere
informasjon i en tekst
37
38
39
Vanskeligste oppgaven i
heftet
40
41
1.poeng
0 poeng
§  Det lønner seg for samfunnet at
folk er aktive
§  Skadene koster mindre enn
aktivitetene
§  Når man er aktiv holder man seg
sunnere, og kommunen slipper å
betale for at du er syk
§  Han mener at samfunnet tjener
mye mer på at folk driver med
fysisk aktivitet enn samfunnet
taper på det.
§  Hvis man ikke beveger seg, kan
man bli i så dårlig form at man
havner på sykehus, så da er det
bedre å betale litt ved en liten
skade fordi du er aktiv, i stedet
for kanskje å dø av overvekt
§  At alle former for aktivitet er sunne
§  At opplevelsen er mer verdt enn utgiften
den skaper
§  At det er bedre å være sammen og trene
og skade seg enn ikke å trene og ikke
være sammen med venner.
§  Det kan være en risiko med alt vi gjør.
§  Det er farligere å være aktiv hjemme,
flere skader seg hjemme enn når de er
aktive ute.
§  Jo mer aktiv man er, jo mindre risiko er
der for at man blir skadet.
§  Han mener det er verdt det selv om det
er farlig, og at det er viktig å gjøre
farlige ting i blant.
§  Når man holder seg i aktivitet kan man
få en skade.
§  At gevinsten samfunnet får ved å være i
aktivitet veier opp for utgiften ved
skader.
Viktig å være bevisst på hvilket aspekt ved
lesing spørsmålene i lærebøker måler
§  Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i finne
informasjon i teksten (informasjonsspørsmål)?
§  Hvem, hva, hvor, når?
§  Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å tolke
og forstå teksten (refleksjonsspørsmål)?
§  Hvorfor, hvordan, på hvilken måte?
§  Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å
reflektere over innhold og form i teksten
(refleksjonsspørsmål)?
§  Hva kan være grunnen til at, hvilket synspunkt er du mest enig i,
hvilken overskrift mener du passer best, forklar, begrunn …
42
Hvordan lage oppgaver som trener elevene i
å reflektere kritisk og bedømme teksten
1. 
2. 
3. 
4. 
5. 
6. 
7. 
8. 
9. 
43
Språk
Innhold
Struktur
Form
Sjanger
Opphav
Relevans
Troverdighet
Vurdere om det er bevis for påstand
Form og språk
44
Innhold
45
Språk og innhold
46
Struktur
47
Sjanger
48
Praksiseksempel fra nettressursene i lesing
49
Å reflektere med utg.pkt i påstander:
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
50
Hummeren er en truet dyreart
Roboter mater hummerbarn
Hummerbarn er kannibaler
Hummeren lever i Trondheimsfjorden
Forskerne har fisket opp all hummeren
Alle hummeregg blir til hummere
Hummeren vil dø ut i løpet av kort tid
Hva kan prøven
fortelle oss om
elevene?
51
52
Hvor finner vi små kjønnsforskjeller – eller
forskjeller i guttenes favør
§  Journalistiske tekster, med fengende, engasjerende
ingresser og illustrasjoner.
§  Informasjonstekster og nyhetsgrafikker som er
dominert av ikke-sammenhengende tekstformater
som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer
– faktisk de vanskeligste tekstene.
§  Oppgaver som krever generell forståelse, tolkning
eller informasjonsuthenting og oppgaver som krever
enkel informasjonsuthenting – viser en målrettet og
faktaorientert lesemåte.
53
Hvor finner vi de største kjønnsforskjellene i
jentenes favør?
§  Skjønnlitterære tekster (varierer med
hovedperson).
§  Tekster der det argumenteres for bestemte
meninger
§  Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster.
§  Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å
kombinere informasjon fra flere steder i teksten.
§  Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv.
§  Oppgaver som krever kritisk vurdering eller
refleksjon.
54
Testresultater må brukes med
varsomhet
§ Hvordan står resultatet i forhold til det du
allerede vet om eleven?
§ Prøven gir informasjon om mestring i en
bestemt situasjon.
§ Ingen prøve alene er tilstrekkelig som
grunnlag for å vurdere elevenes
leseferdighet.
55
Analyse av resultatene
§  Regnearket kan være en hjelp for å se hvilke
leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater dine
elever mestrer godt eller trenger å jobbe mer med
§  Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene?
§  Er det flere rette svar på noen tekster enn andre?
§  Er blanke/gale svar i større grad knyttet til åpne oppgaver?
§  Er det flest blanke svar mot slutten av prøven?
§  Mener vi det er behov for ytterligere kartlegging av noen
elever?
56
Prøven som utgangspunkt for en
samtale om lesing
§  Faglærer gjennomgår tekstene med elevene
§  Hva karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form,
hensikt)?
§  Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan?
§  Hva får dere vite og hva må dere finne ut selv for å løse
den?
§  Hvordan må en tenke for å besvare de ulike oppgavene?
§  Hva skiller et godkjent svar fra et ikke-godkjente svar på
åpne oppgaver?
§  Hva skiller det riktige svaret fra feil svar i en
flervalgsoppgave?
§  Hva slags oppgaver får vi til?
§  Hva slags oppgaver bør vi jobbe mer med?
57
Kva kan skulen lære om leseopplæring av
nasjonale prøver?
Spørsmål til skulen sin praksis:
§  er alle faglærarane på 8. og 9. trinn involvert i
gjennomgang, drøfting og analyse av NP?
§  drøftar personalet korleis elevane må tenkje for å løyse dei
ulike oppgåvene i NP?
§  får elevane tilbakemeldingar om korleis dei må tenkje, slik
at dei veit kva dei kan gjere for å bli betre lesarar?
§  får teksttypane og spørsmåla som vert brukt i NP
konsekvensar for tekstane og spørsmåla elevane møter i
undervisninga på skulen?
58
Den beste måten både å
forberede og følge opp
resultatene fra nasjonale
prøver i lesing på, er å drive
god leseopplæring i alle fag!
59
God leseopplæring…
Utvikler
lesere med
gode kodingsferdigheter
Utvikler
lesere som
er motiverte
og
engasjerte
Utvikler lesere
med gode
språklige
ferdigheter
Utvikler
strategiske
lesere
Lar elevene bruke det de har lest
på fagrelevante måter
61
62
Avsluttande refleksjon
Kva vil du ta med deg
frå denne samlinga ?
63