1. No category

VEGKART FOR KOMMUNESAMARBEID FRITIDSBOLIGER – VERTSKOMMUNE
NORGES HYTTEFORBUND OG DE KOMMUNER SOM SLUTTER SEG TIL DETTE VEGKARTET MENER:
De lokale hytteforeninger bør bli en partner i kommuneutviklingen i de saker hvor det er naturlig
at hytteeiere blir hørt. For at kommunene skal kunne tilrettelegge for dette, kreves det
organisering og målrettet innsats for innflytelse fra hytteeierne og deres lokale organisasjoner.
Forhold som påligger vertskommunen :
-Det må erkjennes at eiere av fritidsboliger representerer et demokratisk problem i norske
kommuner. Hytteeiere er normalt ikke brukere i av kommunale tjenester som skole, helse og omsorg
i samme utstrekning som de fastboende. Men, man er for sin fritidseiendom ikke desto mindre
bundet av plikter som en innbygger: Kommunens avgifts, planleggings og styringsregime gjelder for
hytteeierne, men uten at disse har formell påvirkning ved valgene for å kunne delta i utformingen. Et
slikt demokratisk underskudd skal den enkelte kommune søke å kompensere for ved å innføre gode
kommunikasjons- og konsultasjonsrutiner mot eiere av fritidsboliger i kommunen.
-Vertskommunen må skaffe seg oversikt over lokale velforeninger ( hytteeiernes lokale
organisasjoner) og deres tillitsvalgte for fritidsboliger i kommunen
-Vertskommunen må ha et oppdatert kontakts-adresseregister på bosted for eiere av fritidsboliger i
kommunen. Der matrikkelloven kan hindre innhenting av slike data må kommunen be om at
hytteeiernes velforeninger videresender sine data for hjemadresser for hytteeierne i kommunen.
-Opparbeidelse av kommunal infrastruktur (vegløsninger/vann og avløp) kan ofte med fordel skje når
det kan være delfinansiering fra hytteeiere og komme både hyttefolket og de fastboende til gode.
Det er viktig at kostnadsfordeling da skjer iht et rettferdig kost/nytte prinsipp uten å være særlig i
disfavør for en av gruppene.
-Avgifter for renovasjon/vann/avløp skal skje etter selvkostprinsippet og etter oppfordring
dokumenteres iht dette.
-Utvikling av friluftsområder, anlegg av turstier/turveger, eventuelle traseer for scooterbruk mm bør
alltid sendes på høring til hytteeiernes lokale organisasjoner.
-Man bør innføre rutiner på at reguleringsplaner i hytteområder eller andre kommunale planverk
som har særlig betydning for hytte- og friluftsinteresser sendes på høring til hytteeierne
organisasjoner. Høringsuttalelser fra hyttefolket skal kommunen ta hensyn til ved utforming av sine
vedtak.
- Drøftingsmøter bør avholdes når det er kommet innsigelser og forslag fra hyttefolket. Jfr
overnevnte punkter.
-Kommunen skal ha et skatte- og avgiftsregime som ikke diskriminerer eiere av fritidsboliger i forhold
til kommunens fastboende.
-Større omlegging av kommunale avgifter, eller innføring av kommunal eiendomsskatt varsles til
hytteeiernes organisasjoner i kommunen. Hytteeiernes organisasjoner i kommunen og Norges
Hytteforbund må i forbindelse med eventuell eiendomsskatt få invitasjon til å uttale seg om detaljer i
det takseringsregime kommunen planlegger å vedta.
-Kommunen må utvikle tilfredsstillende informasjonstjeneste for nødvendige helsetjenester og
mottaksrutiner for innmelding av behov.
-Kommunen skal vedta som generell regel at hytteeiere som tilbringer så mye tid på sin fritidsbolig at
man iht gjeldende lovgivning bør melde flytting til hyttekommunen, skal kunne gjøre dette på basis
av en tidsbegrenset, midlertidig, bruksendring, fra fritidsbolig til helårsbolig. Hytteeiere i slik
situasjon må oppfordres til å gjøre hyttekommunen til sin bostedskommune og søke om midlertidig
bruksendring av eiendommen, forutsatt at eiendommens beliggenhet og tekniske status ikke
medfører ekstraordinære ulemper for vertskommunen. Ved utløp av tidsfristen skal status
automatisk gå tilbake til fritidsbolig.
-Kommunen bør avholde 2 årlige møter mellom ordfører og medlemmer av formannskapet og
representanter for hytteorganisasjonene i kommunen. Her drøftes saker av felles interesse, og
kommunens utfordringer fremover, også med hensyn til hva eierne av fritidsboliger kan bidra med til
sin vertskommune. Ut over dette bør det avholdes møter om slikt behov skulle oppstå.
-Kommunens representanter, ordfører og rådmann, bør møte opp når de blir invitert til (års)møter i
lokale hytteforeninger for å diskutere viktige hyttesaker i kommunen.
Eiere av fritidsboliger /Lokale velforeninger/ Norges Hytteforbund skal sammen forplikte seg til:
-Hytteeiere må etablere lokale velforeninger for hytteområdene i ordnede former. Uten organisasjon
kan ikke hytteeierne forvente innflytelse. Opprettelse av lokale velforeninger og hyttelag skjer best
gjennom lokale initiativ, men NHF vil stadig påminne hytteeiere om dette i sitt medlemsblad og i
kontakt med sine individuelle medlemmer.
-Lokale hyttelag/velforeninger i kommunen må komme sammen og velge arbeidsutvalg med mandat
til å representere alle hytteeiere i de drøftingsmøter man skal ha med kommunen. Alle lokale
velforeninger/lokal hyttelag skal ha stemmerett ved slike valg iht hvor mange hytteeiendommer de
representerer.
- Man bør erkjenne at vertskommunen ikke bare har fordeler forbundet med bebyggelse for
fritidsbruk, men også utfordringer og belastninger. Hytteeiernes organisasjoner skal i utgangspunktet
stille seg positivt til å bidra til at vertskommunen kan finne løsninger på dette.
- Når kommunen trenger bistand til å oppdatere sine adresseregistre for hytteeiernes
hjemstedsadresse, skal de lokale hyttelag gi sin vertskommune de adresseopplysninger som
kommunen måtte etterspørre.
-Ledelsen i de lokale hytteforeninger og hytteeiernes arbeidsutvalg forplikter seg til å følge med i det
kommunalpolitiske liv, og holde en løpende kontakt med kommunens representanter, herunder
kommuneadministrasjon så vel som den politiske ledelse.
-Invitasjon fra kommunen om å uttale seg om kommunale saker, og delta på kommunale
konsultasjonsmøter, skal alltid besvares konstruktivt, og hytteeiernes representanter skal møte opp
som invitert. Der hytteeiere har innsigelser mot kommunale planer bør det lanseres alternative
løsninger og ikke kun innsigelser.
-Hytteforeninger og arbeidsutvalg for disse, som tross for invitasjoner fra vertskommunen IKKE følger
opp med kommunikasjon mot kommunen, mister sin mulighet til kommunal innflytelse etter dette
vegkart.
-For kommuner som ikke har innført eiendomsskatt, eller holder denne på et lavt nivå, skal
hytteeiernes organisasjoner være positiv til samarbeidsløsninger som også kan medføre at hytteeiere
bidrar med andeler av opparbeidelseskostnader/vedlikeholdskostnader for tiltak som også kommer
hytteeiere til gode, også i saker der det ikke er lovadgang for kommunen til å kreve kompensasjon.
Kommunale friluftsanlegg, opparbeidelse og vedlikehold av skiløyper, turveier o.l som hytteeiere
også har nytte av, er eksempler på tiltak man bør kunne bidra til i rimelig grad, om slikt bidrag ikke
allerede følger av innførte kommunal eiendomsskatt eller avgifter.
-Norges Hytteforbund og de lokale hyttelag vil oppfordre sine medlemmer til ikke unødig å belaste
sin vertskommune for helsetjenester som normalt skal dekkes i hjemkommunen. Oppstår det likevel
behov bør dette om mulig varsles til vertskommunen i rimelig tid.
-Hytteeiere som bruker sin hytte mer enn en fritidsbolig, og i så stor grad at det kvalifiserer til å være
fast bosted iht gjeldende lovgivning, bør melde flytting til sin hyttekommune og søke om midlertidig
bruksendring av eiendommen til helårsbolig når eiendommens tekniske forhold og generell
kommunal praksis legger grunnlag for dette.
-De lokale hytteorganisasjoner skal i kommuner med gode samarbeidsløsninger alltid oppfordre sine
medlemmer å gjøre sine innkjøp lokalt, kun gjøre bruk av lokale håndverkstjenester, og ellers støtte
opp under næringslivet i vertskommunen.
-Norges Hytteforbund vil logge samarbeidsløsninger som utvikles i kommunene og forbundet vil på
sine nettsider etablere en urangert liste over «Anbefalte Hyttekommuner» der vi bekjentgjør hvilke
kommuner som gjennom god kontakt- og fair behandling av hytteeiere fortjener en plass på listen. Vi
vil i media og på våre hjemmesider anbefale hytteinteresserte at man med eiendomskjøp først og
fremst avsjekker markedet for hytter og tomter i de kommuner som står på listen.
-Tilsvarende vil Norges Hytteforbund forbeholde seg retten til å navngi, og opplyse om, kommuner
som særlig utmerker seg i motsatt retning og ikke viser interesse for å utvikle samarbeid med sine
hyttegjester, diskriminerer dem i forhold til fastboende i kommunen, eller påfører dem urimelige
økonomiske belastninger.
-Norges Hytteforbund vil stille sine sentrale tillitsvalgte til disposisjon for konsultasjoner for anbefalte
løsninger med de kommuner som gjennom sin praksis viser at de er interessert i å opparbeide et
systematisk og godt forhold til sine hytte-innbyggere. Norges Hytteforbund vil etterse og etter beste
evne påvirke at de lokale hytteorganisasjoner følger de fremforhandlede løsninger man her finner
frem til.
-Norges Hytteforbund vil oppfordre sine medlemsforeninger å invitere representanter fra kommunen
til sine årsmøter for å informere/diskutere aktuelle hyttepolitiske saker i kommunen.
-Norges Hytteforbund vil ellers aktivt påvirke sine individuelle medlemmer og medlemsforeninger til
å følge opp vegkartet for samarbeidsløsninger gjennom medlemsblad, internettside og daglig
kontakt.
-Norges Hytteforbund skal ha et åpent og konstruktivt kommunikasjonsforhold til den enkelte
kommune, så vel som til kommunenes interesseorganisasjon KS. Vårt mål er å få innarbeidet en
standard for samarbeidsløsninger mellom eiere av fritidsboliger og vertskommunen, der hytteeiere
ellers ikke har politisk innflytelse ved valgene.