1. No category

 Studie-­‐
opplegg SAMTALE FØR DØDEN -­‐ EICHMANNS SISTE TIMER AV ADAM PRICE ved Øyvind Eide Om studieopplegget Dette studieheftet er laget som en idèbank for deg som lærer. Det inneholder forslag til hva elevene dine kan jobbe med både før og etter at dere har vært på teatret. Forfatteren av stykket, dansken Adam Price, er trolig ukjent for de fleste. Det er derfor tatt med litt om ham helt sist. Samtale før døden handler om Adolf Eichmanns rolle under krigen, og om rettssaken mot ham i Israel i 1942. Selv om de fleste elever er kjent med jødeforfølgelser, må vi vel gå ut fra at de vet lite konkret om Eichmann, hans virke og rettssaken mot ham. Jeg har derfor også skrevet noe om bakgrunnen for dette stykket. Regissøren for oppsettingen på DNS heter Lasse Kolsrud. Han jobber både som skuespiller og regissør. I forbindelse med at jeg var til stede ved en tidlig gjennomkjøring av stykket, hadde jeg en samtale med Lasse Kolsrud. I intervjuet med ham finner du litt hans tenkning om tema i og utforming av denne oppsetningen. Hoveddelen av studieopplegget inneholder spørsmål som elevene kan jobbe med i tilknytning til forestillingen. Her er det langt flere spørsmål enn det som er aktuelt å bruke i en klasse. Hvilke spørsmål du som lærer vil benytte deg av, er avhengig hvordan du vil bruke stoffet, og det vil selvsagt variere fra klasse til klasse, fra årstrinn til årstrinn. Jeg har i noen grad prøvd å gruppere spørsmålene, men det blir mange glidende overganger, for eksempel mellom spørsmål om konkrete historiske kunnskaper om nazismen og spørsmål om hvorvidt vi finner parallelle bevegelser i vår egen tid. Jeg har prøvd å lage noen enkle oppgaver, men samtidig ønsket å vise at handlingene i dette stykket aktualiserer filosofiske, etiske og allmenne problemstillinger. Det er viktig at også de flinke elevene får noe som krever noe av dem. For mange år siden hørte jeg et foredrag av en av de kjente motstanderne til nazismen før og under krigen, presten Martin Niemøller. Han sa da, slik jeg husker det: Dere som er unge i dag, anklager oss gamle for det uhyrlige som skjedde i Tyskland før og under krigen, og dere har rett i den anklagen. Men dere glemmer at vi i vår skam, kan stille et motspørsmål til dere unge: Hva gjør dere for at det ikke skal skje igjen? Jeg husker mannen og spørsmålet i dag, 50 år etter. Og det er vel her vi må jobbe med vår egen og elevenes tenkning. 1
SAMTALE FØR DØDEN – Eichmanns siste timer av Adam Price Bearbeidelse: Oversetter: Regissør: Scenograf: Kostymedesigner: Lysdesigner: Dramaturg: Lyddesigner: Inspisient: Lydtekniker: Maskør: Rekvisitør: Sufflør: Peter Langdal Lasse Kolsrud/Solrun Toft Iversen Lasse Kolsrud Siri Langdalen Ingrid Nylander Morten Reinan Solrun Toft Iversen Espen Beranek Holm Bastiaan van der Pas Bjarte Våge Live Brendmo Søreide Frode Prestegård/Espen Røen Linda Notøy Rolleliste: Eichman: Dommeren: Heydrich: Veronika: Den jødiske piken: Den gamle embetsmannen: Ung soldat: Den unge offiseren: 5 statister fra Studentteateret Immaturus Bilde 2 Øystein Røger Sverre Røssummoen Jonatan Filip Ragnhild Gudbrandsen Susann Bugge Kambestad Karl Bomann-­‐Larsen Kristian Berg Jåtten Ole Martin Aune Nielsen 2
Bakgrunn for forestillingen. Adolf Eichmann var Obersturmbannführer i SS under annen verdenskrig. Han hadde ansvaret for transporten av mer enn en million jøder til utryddelsesleirene. Etter krigen ble han ettersøkt, i likhet med andre nazister, men klarte å flykte til Argentina. Der begynte han en ny tilværelse med ny identitet og nytt navn. Adolf Eichmann og konen, Veronika, hadde fire barn. Den ene av sønnene forelsket seg og ble kjæreste med en jødisk(!) jente i Argentina. Sønnen røpet farens egentlige identitet for henne, hun fortalte det til sin jødiske far, som igjen varslet israelske agenter, som i 1961 arresterte og bortførte Eichmann til Israel. Her ble det gjennomført en stort anlagt rettssak med TV-­‐overføring til store deler av verden Rettssaken endte med at Adolf Eichmann ble dømt til døden ved henging, og 31.05. 1962 ble Eichmann henrettet i Ramla-­‐fengslet i Israel. Gjennom hele rettssaken påstod Eichmann at han var uskyldig. Han sa at han var en ubetydelig brikke i et stort spill, og hevdet at han bare hadde utført ordre fra en lovlig valgt myndighet. Bilde 3 3
Forestillingen på DNS Skuespillet Samtale før døden foregår i fengselscellen der Adolf Eicmann sitter. Handlingen er lagt til tiden etter at dommen er falt, og begynner to timer før Eichmann skal henges. Han blir da oppsøkt i fengslet av en av dommerne i rettssaken. Denne dommeren sier at han har noe han må snakke med Eichmann om, nemlig om Eichmenn erkjenner at han har handlet galt og om han er villig til å innrømme noen form for skyld for det han har gjort. Spørsmålet er om Eichmann har en erkjennelse av egen skyld, eller om dommeren eventuelt kan fremkalle en slik skyldfølelse. Samtale før døden handler altså ikke om selve rettssaken, men om en av dommernes forsøk på å forstå Eichmanns motiver og hans manglende vilje til å akseptere sin egen skyld to timer før selve henrettelsen. Den siste samtale med dødsdømte i Norge hadde vi i forbindelse med henrettelsene etter krigen, i en svært spesiell situasjon. Men andre gode samtaler med personer som snart skal dø er ingen sjeldenhet i Norge i dag. Handlingen i fengselscellen avbrytes av stadige tilbakeblikk til krigen, som vises nærmest som små filmatiske glimt fra fortiden. Der dukker viktige personer i Eichmanns liv opp og kommenterer hendelser i livet hans. Disse stadige tidsskiftene kan virke litt forvirrende før vi blir vant til dem og forstår bruken av dem. I forestillingen vi ser på DNS, finner det sted en reell samtale mellom Eichmann og dommeren. Men vi vet ikke om det i virkeligheten var en slik samtale mellom de to like før Eichmann ble henrettet. Kanskje kan forfatteren ha tenkt seg samtalen som en dialog som foregikk inne i Eichmanns hode. Vi vet at Adolf Eichmann fikk tilbud om et siste måltid før han ble ført til galgen, og at han avslo det. Han fikk imidlertid en flaske rødvin, som han drakk halvparten av. Denne flasken er også med i oppsettingen på DNS. Både i originaloppsettingen på Betty Nansen-­‐teatret i København i 2014 og i oppsettingen på DNS i Bergen vises det projiserte bilder på scenen, for eksempel av øyne. Vi får også høre en del lyder fra virkeligheten, så som ulike jernbanelyder. Disse virkemidlene bidrar til handlingen og til tolkningen av den. Det samme gjelder valget av musikk. 4
Scenebildet er enkelt, og det er mange ord og lite handling i stykket, men forestillingen er likevel dynamisk og tempoet høyt. Hver av aktene varer i ca en time. Intervju med Lasse Kolsrud, regissør for Samtale før døden Intervjuer: Pensjonert lektor Øyvind Eide Lasse Kolsrud er regissør for oppsettingen av Samtale før døden, som spilles på Den Nationale Scene, DNS, fra og med 6. februar 2016. Lasse Kolsrud er ansatt ved Det norske teater i Oslo. Der veksler han mellom å jobbe som skuespiller og som regissør, for han mener at disse to funksjonene gjensidig tilfører hverandre innsikt. Han har tidligere regissert flere stykker ved DNS, for eksempel Sånne som oss og Førstereis. Jeg treffer Lasse på teatret tre uker før premieren, og etter en times samtale med ham overværer jeg den første hele gjennomkjøringen av stykket. Lasse forteller at han har møtt forfatteren av stykket, Adam Price, i København, men at han med vilje ikke har sett forestillingen der. Han vil lage sin egen oppsetting uten å være for sterkt påvirket av originaloppsettingen. Lasse forteller at Adam Price er kokk, og at han driver en restaurant i København sammen med sin bror, Johannes. Adam Price har også vært dommer i kokkekonkurranser. Men kokkerollen er en bigeskjeft for Adam Price, han er først og fremst tv-­‐dramatiker, mest kjent for serien Borgen på dansk TV. For de fleste vil Adam Price trolig være en relativt ukjent forfatter. Selv hadde jeg ikke hørt om ham før jeg begynte å jobbe med Samtale før døden. Øyvind (Ø): Hva handler Samtale før døden om? Lasse (L): Stykket handler om de grusomste handlinger. Det er umulig å forstå hvordan et alminnelig menneske kan transportere millioner av mennesker rett i døden uten å oppleve personlig skyld. Ø: Eichmann hevder gjennom hele rettsaken og i Samtale før døden at han er bare en alminnelig mann som utfører mottatte ordrer. Han sier at han aldri har drept noen eller gjort vold mot noen. 5
L: Når det gjelder Eichmanns ansvarsfølelse, så er paradokset at Eichmann ikke følte skyld for alle de han fikk tvangstransportert til utryddelsesleirene. Da var han en del av systemet. Han gjorde jobben sin, det hans overordnede hadde pålagt ham å gjøre. Her var det snakk om tall og logistikk. Han mener seg frikjent. Men VI kan ikke frikjenne ham. Eichmanns skyldfølelse kommer til uttrykk hos ham ved at han hele tiden unngår å se noen av ofrene i øynene, fordi personlig, direkte øyekontakt kunne forhindre de grusomme handlingene. Dette kommer tydelig frem i flere av hendelsene i stykket: i Eichmanns møte med den gamle jøden, i hans forhold til den jødiske jenten i Wannsee, og også i rådene han gir til dem som bestyrer gassovnene. Spesielt tydelig kommer dette til uttrykk i hendelsen med moren som blir fratatt barnet sitt. ”Hvis du møter dem ansikt til ansikt, øye for øye, men ikke tann for tann, har morderen i deg tapt. Derfor må du unngå slike møter”. Ø: L: Er ikke Samtale før døden et stykke om jødeforfølgelser? Jo, stykket handler nok om jødenes skjebne under krigen, men perspektivet er videre. Det handler her mer om ondskap og spørsmålene om hvor ondskapen kommer fra, og hvordan vi skal bekjempe den. Jeg tror at Eichmann opplever personlig skyld, men han unngår situasjoner som kan fremkalle denne skyldfølelsen, og det vet han. Ø: L: Er det et mål for deg å engasjere følelsene hos dem som ser stykket? Jeg har ikke lagt vekt på å vekke sterke følelser hos dem som er i salen, jeg synes det er viktigere å påvirke deres tanker, erkjennelse og kognisjon. Det er ikke så viktig at de blir følelsesmessig grepet denne kvelden. Men det viktige er hvordan de tenker om denne formen for ondskap om fem år? Jeg har valgt å ikke vise de sterke bildene fra Holocaust, men heller prøvd å fremkalle tilskuerens «indre» bilde Ø: Ja, hvordan tror du at dette stykket, dette stoffet, har påvirket deres tenkning om ondskap om fem år? Jeg var i Auswitch for syv år siden sammen med sønnen min, som da var 15 år. Jeg vil spørre ham om hva dette møtet med ondskapen betyr for ham nå syv år seinere. Målet mitt med denne oppsettingen er å vekke erkjennelse for hva ondskap er. Det er ufattelig hva mennesker er villige til å påføre andre av lidelser, når de kan mene at de bare utfører ordrer L: 6
fra andre, som for eksempel å utsette andre mennesker for elektriske støt. Jeg tror imidlertid at de i ettertid vil erkjenne at det de gjorde var galt. Noe av menneskets verdighet ligger i evnen til å erkjenne skyld. Ø: L: Tror du Anders Behring Breivik opplever skyld? Kanskje? Han sier at han ikke gjør det, men hva han innerst inne føler og mener om fem år, vet vi ikke. Ø: Og Eichmann? L: Jeg tror Eichmann opplevde seg som idealist, men at han i direkte møte med ondskapen, henrettelsen av enkeltmennesker, tenkte annerledes. Derfor unngikk han disse møtene, den direkte øyekontakten med ofrene. På en måte er det her vårt håp ligger: i direkte møte med andre mennesker unngår vi å bli som Eichmann. Dommeren i stykket presser Eichmann på at han må ha kjent skyld. Det er i de personlige møtene Eichmann viser sin «svakhet». I møte med de han har sett i øynene. Hvorvidt han er i stand til å koble de to tingene er et åpent spørsmål. Hvor langt kan man fortrenge det opplagte? Ø: Takk for at du deler tankene dine! Det blir spennende å se Samtale før døden. 7
Spørsmål til Samtale før døden •
•
•
•
Historiske spørsmål, hva skjedde og hvorfor Spørsmål knyttet direkte til forestillingen på Den Nationale Scene Aktualiseringer av problemstillinger i stykket Filosofiske, etiske, allmenne spørsmål i tilknytning til stykket. A. Historiske spørsmål -­‐ hva skjedde og hvorfor? 1. Etter krigen ble en del ledende nazister anklaget og dømt i en rettsak som foregikk i byen Nürnberg, den såkalte Nürnbergprosessen. Hva ble de anklaget for og hvilke straffer fikk de? 2. Hvordan var krigsoppgjøret i Norge etter krigen. Hvor mange ble henrettet? Hvordan gikk det med dem som fikk lange fengselsstraffer? Har vi dødsstraff i Norge i dag? 3. Hva var Krystallnatten? 4. Nazistenes, SSs, holdning til religion. Da Adolf Eichmann og Veronika skal gifte seg, vil Veronika at dette skal skje i en kirke. Eichmann er da medlem av SS. Hva sier han om sitt forhold til religion? Har han rett i at SS hadde en slik holdning til religion? 5. Kristen, muslim og buddhist kan man til en viss grad velge å være. Kan man velge å være jøde? Hvordan gikk det med jødene i Norge under krigen? Hvor mange jøder er det i Norge i dag? 6. Oppsettingen av Samtale før døden har både i Danmark og Sverige vakt en del mostand, både mot at stykket i det hele tatt settes opp og kritikk av innholdet i stykket. Hva går kritikken ut på? 7. Hva foregikk på villaen Wannsee i 1942? B. Spørsmål knyttet direkte til forestillingen på Den Nationale Scene. 1. Eichmann bruker ulike ord på transporten av jøder under krigen. Hvilke ord bruker han? Hva er forskjellen på disse ordene? 2. Bruken av lyd og lys er viktig i Samtale før døden. Hvordan brukes disse virkemidlene i oppsettingen på DNS? 3. Det spilles musikk av Wagner, Mendelsohn og Mozart. Hvorfor? 4. Hvordan understreker scenen, klær, farger, atferd temaet i stykket? 8
5. Regissøren av stykket sier at Samtale før døden nok handler om overgrep mot jøder, men at stykket egentlig handler om hva ondskap egentlig er. Hvordan kommer denne forståelsen av Samtale før døden til uttrykk i oppsettingen på DNS? 6. På villaen Wannsee er der en jødisk jente som Eichmann har et eller annet forhold til. Hvordan henger dette forholdet til denne jødiske jenten sammen med temaet ellers i stykket? Hvordan går det med denne jenten til slutt? 7. Studer bildet på tittelsiden til dette studieopplegget. Dette bildet viser Adolf Eichmann og konen Veronika etter at Eichmann har fått beskjed om en forfremmelse. Hva uttrykker bildet? Noen stikkord: stolthet, kjønnsroller, glede, forventning, hender, tvil…. 8. Bortsett fra Veronika er det bare en kvinne i stykket, en ung jødisk jente som Eichmann møter i villaen i Wannsee. Hvilke roller har de to kvinnene i dette stykket? Er disse rollene karakteristisk for nazismens kvinnesyn? Hvordan ser du at Eichmann er nazist? Heydrich, Eichmann og et par andre er i uniform. Hva gjør uniformene med oss som mennesker? Er russeklærne en form for uniform? 9. Renheter et begrep innenfor mange religioner. Eichmann – og Anders Behring Breivik – snakker også om renhet. Hva menes med renhet i Samtale før døden? 10.Finner du eksempler i Samtale før døden på at Eichmann eller andre angrer eller viser moralsk selvrefleksjon? Finner du eksempler på at de ikke viser slike følelser og tanker? 11.Studer bilde 2 i dette studieopplegget. Mannen som står til høyre på bildet, er Reinhard Heydrich. Hva uttrykker kroppsspråket hans her? Hva vet du om Heydrichs rolle og skjebne? Bildet, scenen, er fra villaen på Wannsee i 1942. Hvor gammel var Heydrich da? Mannen helt til høyre i bildet er «den eldre embetsmannen». Sammenlign kroppsspråket hans med det han sier, den rollen, han har i selve skuespillet. Hvordan kan du se at folkene er samlet til fest. På denne festen, samlingen, blir jødenes skjebne bestemt. Hva er det som blir bestemt om jødenes skjebne? 12.Eichmann hevder at det egentlig er liten forskjell på det han gjorde under krigen, og det dommerne i rettsaken gjør, og liten forskjell på det nazistene gjorde under krigen og det Israel gjør nå. Hva er det Eichmann mener at likheten består i? 13.Studer bilde 3 i dette studieopplegget. 9
Hvilke nazisymboler ser du på dette bildet, og hvilke symboler husker du fra forestillingen på teatret? Hvilke symboler er tillatt å bruke for elever/lærere i norsk skoler? I franske skoler? I Saudi-­‐arabiske skoler? Visualisering, projeksjon av bilder, og hørselsinntrykk er en viktig del av denne oppsettingen. Hva husker du fra forestillingen om bruk av projeksjon og lyd. C. Aktualisering av problemstillinger i Samtale før døden. 1. Prøv å tenke deg at du hadde jødiske foreldre og at disse ble torturert og henrettet under krigen. Når rettsaken mot Eichmann finner sted er du ca.30 år. Hvis du fikk sjansen, ville du da ha valgt å være til stede ved hengingen? Hvorfor/ hvorfor ikke? 2. Noen som selv har vært utsatt for tortur, eller har mistet nær slekt pga. vold mot dem, vil kanskje mene at dødsstraff eller 21 års fengsel er en for mild straff, de burde hatt dårlige kår i fengslet, kanskje også fysisk straff. Hva mener du? Hvilke soningsforhold har Anders Behring Breivik? Er disse forholdene for gode eller for dårlige? 3. En klasse var på studietur med de hvite bussene til Auswitch, de var på omvisning der med en av de overlevende fangene som guide i ruinene. Det var sterke opplevelser, og flere av elevene gråt åpenlyst. Da omvisningen var slutt, gikk noen av elevene direkte på diskotek. Var gråten bare hykleri, eller kan atferden forklares på andre måter? 4. Eichmann har to timer igjen å leve før han skal dø, henges. Hva ville du ha snakket med ham om i denne situasjonen? Mange av oss har snakket med tankeklare mennesker som vet at de har kort tid igjen å leve. Hva vil du snakke med dem om? Hva ville du ha snakket om dersom du visste at du hadde kort tid igjen å leve? 5. Kan en soldat i 2016 nekte å adlyde ordre fra en overordnet, i så fall når? I 2014 ble en kvinnelig soldat tvunget til å bade splitter naken sammen med 30 mannlige soldater. Offiseren som beordret nakenhet, ble først i lagt refs, men siden frikjent, og i 2015 har Forsvaret bestemt at slike ordrer skal adlydes. En kvinnelig soldat har å adlyde ordre, hva hun selv eller andre mener og føler er ikke vesentlig, hun har å utføre ordre. Fra og med sommeren 2016 har vi allmenn verneplikt for jenter i Norge. Vil du adlyde en slik ordre? Begrunn svaret. 6. Det er forskjell på skulle dø når du er 17 og år du er 71, og det er forskjell på å dø når du bare lider, og å dø når du er livskraftig og nødvendig for 10
andre. Det er forskjell på å dø plutselig, for eksempel i en ulykke, og å gå gjennom en dødsprosess som varer en viss tid. Hva er forskjellene? 7. Lag grupper på fem personer i hver gruppe, og formuler den dommen dere mener at Eichmann burde fått. Sammenlign dommene. 8. Jødene mener at de på en spesiell måte er Guds utvalgte folk. Må de da regne med å bli forfulgt av de som ikke er Guds utvalgte folk? Tenk om du på skolen sa: jeg er rektors spesialt utvalgte elev, eller hjemme sa :jeg er våre foreldres spesielt utvalgte barn. Hvilke reaksjoner ville du ha fått? 9. Kan du lage en parallell til Eichmanns situasjon. Han mener selv at han bare har utført ordre fra sine overordnede, han har gjort det han fikk beskjed om fra den lovlig valgte myndighet. 17 år etter at siste ordre er utført, blir han arrestert, anklaget, dømt til døden og hengt. OK? Tenk deg at du er lege, du mener at syke mennesker som ønsker å dø, må få hjelp til dette. Landets lover tillater slik dødshjelp, og du hjelper dem. Etter mange år får vi et nytt styre i landet som innfører forbund mot aktiv dødshjelp. Du blir anklaget for å ha utført dette, og du blir dømt. Er det OK? 10.Transporten av jødene foregikk i kuvogner, og passasjerene måtte gå på do i et hjørne av vognen, de ble fratatt alle eiendeler, familier ble skilt. Ville du ha blitt med på en slik transport, eller ville du ha foretrukket å bli henrettet før transporten startet. Hvilke betingelser, forutsetninger må oppfylles før du mener at livet er mer verd enn døden? D. Filosofiske, etiske, allmenne spørsmål i tilknytning til Samtale før døden. 1. Noen av nazistene sa etter krigen at de handler ut fra sin beste overbevisning om hva som var best for verden, de var ikke kriminelle, men frelsere. De mente, sa de, at medisinsk vitenskap og annen erfaring, tilsa at jøder, og enkelte andre grupper, var smittebærere som ville ødelegge hele verden hvis de fikk leve og formere seg. Dommerne sa: det er mulig at dere var ærlige og velvillige, men dere tenkte feil, og dere dømmes derfor. Dere burde ha tenkt annerledes. Synes du at de fikk en rettferdig dom? 2. Eichmanns kone heter Veronika, de har fire barn. Er det Adolf Eichmann eller kone og barn som blir straffet når Eichmann henrettes? 3. Dommeren sier til Eichmann at det er noe han må snakke med ham om, han må vite om Eichmann føler noen personlig skyld, og om han vil be om tilgivelse for sine umenneskelige handlinger under krigen. Spiller det 11
4.
5.
6.
7.
8.
noen rolle for deg om en som har gjort noe virkelig ondt mot deg, for eksempel en voldtekt, innrømmer at han har gjort det, at han angrer og ber om tilgivelse? Hva ville du ha gjort dersom det var du som begikk ugjerningen? Eichmann ble arrestert i Argentina 17 år etter krigen. Han har fått en ny identitet, han har kone og fire barn. Han har levd et ikke-­‐kriminelt liv i Argentina. Hva er da vitsen med å kidnappe ham, dømme ham og henge ham? Skal ode handlinger følge oss hele resten av livet? Bernt Hagtvet har en artikkel i VG den 14.januar 2016: Breivik og Eichmann – anstendighetsbrødre: http://www.vg.no/nyheter/,meninger/andre-­‐verdenskrig/beeivik-­‐og eichmann-­‐anstendighetsbroedre/a/10047727/ Hva mener Hagtvet om anger og moralsk selvrefleksjon hos Eichmann, Behring Breivik og andre massemordere. Hagtvet godtar ikke at massemord er uttrykk for en mental sykdom, de er onde, ikke syke. Når vi vil kategorisere dem som syke, er det fordi vil at de skal være annerledes enn oss. Når vi sier at de er syke, oppnår vi å skape et skille mellom oss og de, det blir de syke og oss friske. Er Eichmann ond eller syk? Kunne vi alminnelige bergensere oppføre oss like ondt? Sammenlign intervjuet med regissøren med Hagtvets artikkel. Er de enige? Hvor mye, hvor sterk, mobbing må det til for at vi skal kunne kalle det for ondskap? Hvorfor skal vi i det hele tatt straffe noen? Er straff hevn? Er straff opplæring? Virker straff? Hvor stor prosent av dem som er dømt til lange fengselsstraffer for alvorlige forbrytelser, begår nye forbrytelser når straffen er ferdigsonet? Situasjonen i Samtale før døden er svært spesiell og ond. Tenk deg en litt mer tradisjonell situasjon; den døende er en person som er mett av dage og uten sterke smerter, hva i en samtale med denne personen er godt og hva er ondt? 12
Hvem er Adam Price, forfatteren av Samtale før døden? Adam Price er født i 1967. Han er dansk forfatter, dramatiker, matanmelder, restauratør og kokk. Han studerte juss ved København universitet 1986-­‐90. Priceslekten innvandret fra London til Danmark på slutten av 17-­‐hundretallet. Foreldrene var skuespillere, og han er lillebror til musikeren James Price. Adam Price er kjent som forfatteren til flere satireprogrammer på TV, for eksempel Borgen. Sammen med broren har han skrevet en rekke revytekster, og seks musikaler. Adam Price er matanmelder i Politiken, har medvirket som dommer i matkonkurranser, og driver sammen med broren restauranten Brdr. Price i København. Lone Kühlmann har skrevet boken Nålen i armen – slægten og brødrene Price, (ISBN: 978-­‐87-­‐598-­‐1422-­‐2). Price ble født flere år etter at Eichmann ble henrettet, og har følgelig ingen egenerfaringer fra krigen. Han er altså ingen tradisjonell forfatter av krigslitteratur, og det er uklart hvorfor han har valgt å skrive et drama om prosessen mot Eichmann. Stykket hadde premiere i København høsten 2014, og det er også satt opp i Sverige. Oppsettingen på DNS er den første i Norge, og er dermed en norgespremiere. Dramaet preges av mange ord, monologer og samtaler med lite ytre handling og få sceneskifter. Stykket har to markante hovedroller: Eichmann og dommeren. 13