1. No category

Høringsuttalelser saksnr. 201535051.
«Skolebruksplan 2016 – 2030»
Høringsinnspill fra SU, Damsgård skole
Om organiseringen av dette dokumentet:
I dette dokumentet vil vi gi innspill på flere av punktene i planutkastet. Hvert innspill vil være angitt
med en overskrift og et sidenummer, som peker til aktuell side i planutkastet, etterfulgt av en kort
begrunnelse, og om relevant forslag til endring.
Læring og rom – Personal og administrasjonsarbeidsplasser, s37:
Det er i planen lagt føringer for fleksible kontorlandskapsløsninger for avdelingslederne.
Dette har fra tidligere skolebruksplan vært et konfliktfylt tema på flere skoler i byggeprosess. Vi har
ikke funnet forskning som viser at denne organiseringsformen har spesielt positiv effekt. Damsgård og
Holen skoler, er begge i byggeprosesser, og har flere ganger bedt forfatterne av del 2 av
skolebruksplanen om å vise til slik forskning.
Vi kan ikke se at de prinsipper som står opplistet i skolebruksplanen: synlighet, tilgjengelighet,
samarbeid, samhandling, delingskultur, kommunikasjon, relasjonsbygging og den lærende
organisasjon får bedre grobunn i fleksible kontorlandskap. Disse prinsippene dannes ikke ved hjelp av
bygg, men gjennom holdninger og kontinuerlig arbeid i skolens ledergruppe.
Avdelingslederne har åpne dører for elever og foreldre. De trenger umiddelbar mulighet til å skjerme
elever, foreldre eller medarbeidere som av ulike grunner tar kontakt.
Fleksible arealer er i utgangspunktet en god tanke. Store deler av arbeidet vårt fordrer samarbeid.
Derfor bør kontorene stå i umiddelbar nærhet til hverandre med et «mingleareale» med bord i ståhøyde
der man kan koble seg på med bærbar PC. Men arbeidets art krever også at umiddelbar skjerming må
kunne finne sted på andre måter enn å skrive seg opp på et stillerom.
Vi ser at det i følge skolebruksplanen bygges skjermet stillerom i tilknytning til landskapet. Det å bli
«kastet ut» fra eget kontor fordi en av de andre har en sak som krever skjerming er ikke en god
situasjon. Vi mener at det å sitte i landskap kan føre til stadige avbrytelser av arbeidet og at det kan
være en tidstyv. Vi har så mange henvendelser av ulike slag i løpet av en dag at sambruksrom ikke
ville oppleves tilstrekkelig.
Vi mener at denne saken er en viktig prinsipiell sak som vil få følger for muligheten for skoleledere til
å gjøre en tilfredsstillende jobb. Dette handler mest av alt om opprettholdelse av menneskers
personvern og taushetsplikt. Vi ser ikke at plassering av skoleledere i landskap gjør det mulig å ivareta
brukerne på en god nok måte. Vi har ikke en tradisjonell kontorjobb, men arbeider med mennesker.
Dette mener vi ikke blir tatt på alvor i det foreliggende forslaget. I løpet av vår arbeidsdag behandler vi
mange konfidensielle saker både skriftlig og gjennom samtaler og telefoner. I et åpent kontorlandskap
er det en mye større fare for at flere enn de nødvendige blir involvert i tillegg til at konfidensiell
informasjon kommer på avveier.
Elevene påpeker at det å måtte gå gjennom et åpent rom og i tillegg kunne risikere å komme til et
opptatt møterom ikke er tilfredsstillende når en trenger alenetid med en avdelingsleder/rådgiver. Vi
kan ha foreldre og elever som har utfordringer som gjør at de føler seg sårbare og det er viktig at disse
føler at de blir sett og ivaretatt på best mulig måte.
I høringsutkastet til skolebruksplan står det på s.38:
«Svært få skoler, utenom Søreide, har konkrete erfaringer med fleksible kontorlandskapsløsninger.
Flere skoler er negative til en løsning med fleksible kontorlandskap, selv om de ikke har egne
erfaringer knyttet til dette. Ut fra en helhetsvurdering og de erfaringer som er gjort med fleksible
administrasjonsarbeidsplasser, vil en foreslå å opprettholde dagens prinsipper og føringer.»
Søreide er nettopp tatt i bruk, så de har vel begrenset erfaringer fra dette ennå. Hvorfor er ikke dette
prinsippet tatt med i andre bygg som er bygget ut fra prinsippene i skolebruksplanen?
Svømmebasseng og infrastruktur, s68:
Om Bergen som helhet
I høringsutkastet står det forslag til følgende vedtak:
«Det skal være minimum et basseng i hver bydel.»
Vi ønsker å foreslå følgende vedtak istedetfor:
«Det skal være minimum to basseng i hver bydel.»
Bakgrunn for dette er at ytterste konsekvens av det originale vedtaksforslaget er at man i 2029 sitter
igjen med kun et basseng i hver bydel, 8 totalt for hele Bergen.
Om Laksevåg bydel
Laksevåg er en bydel som geografisk kan deles i to deler, Laksevåg og Loddefjord1. Laksevåg har ca.
14.0002 innbyggere, mens Loddefjord har ca. 25.0003 innbyggere. Til tross for denne fordelingen er
det i planutkastet lagt opp til at 100% av bassenginfrastrukturen i bydelen skal være i Loddefjord.
Vi ønsker å påpeke at det virker lite fremtidsrettet å samle alle bassengene i bydelen på et såpass
begrenset geografisk område. Grunnet geografiske forhold vil det ikke være hensiktsmessig for skoler
og private i Laksevåg å bruke svømmebassenger i Loddefjord, og for alle praktiske formål bør
Laksevåg være sett på som en egen bydel m.t.p planlegging av svømmebassenger.
Høringsutkastet legger opp til en låsing av bassengstrukturen som vi gjerne skulle vært foruten. I
praksis betyr det ingen svømmebasseng for de 14.000 innbyggerene i Laksevåg.
1
https://no.wikipedia.org/wiki/Laksevåg
2
https://no.wikipedia.org/wiki/Laksevåg
3
https://no.wikipedia.org/wiki/Laksevåg
Fremtidig skolestruktur i bydelen, s145:
Om prognosene holder vil det i skoleåret 2029 / 2030 være 449 elever på Damsgård. Kapasiteten til
Damsgård skole vil i det nye bygget være 450. Det skal altså ikke være mye feil i prognosene før vi
ikke har plass til de elevene som skal gå på skolen.
I høringsutkastet innrømmes det at Damsgård kan få fremtidige utfordringer med innføringsklassen(e)
grunnet underkapasitet på Nygårdslien. Det nevnes at det kan være et alternativ å flytte disse klassene
til andre skoler, men ikke noe om hvilke andre skoler.
I tillegg til innføringsklassen(e) ser vi også at kapasiteten på Ny-Krohnborg er for liten i forhold til det
antall elever prognosene spår. En mulig løsning på Ny-Krohnborg sine kapasitetsutfordringer er å
sende elever til naboskolene, der i blant Damsgård (s.180).
Med bakgrunn i disse forholdene anser vi sansynligheten for veldig stor at Damsgård skole blir
overbelastet i den kommende perioden, så vi ønsker at det konkretiseres mer hvordan en tenker å løse
dette.
Behov for skoletomter til skoler på lengre sikt, s224:
I delen «Fremtidig skolestruktur i bydelen», s.145, kommer det frem at det er en underkapasitet på
indre Laksevåg. I tillegg så foreslår høringsutkastet at en mulig løsning for kapasitetsproblemene på
Ny-Krohnborg (i Årstad bydel) kan være å justere opptaksgrensene mot blant annet Damsgård (s.180).
Sett i lys av dette er det litt merkelig at det i bydel Laksevåg ikke er vurdert behov for nye skoletomter
på lenger sikt.
Mvh.
SU, Damsgård skole
Klubben for Utdanningsforbundet på Damsgård skole
Laksevåg, 03.02.16
Høringsinnspill fra organisasjonene representert ved Holen skole
(Fagforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund og
Utdanningsforbundet) og verneombud om forslag til Skolebruksplan
2016-2030
Prosessen rundt å ta i bruk fleksible arealer
Personalet, representert ved de tillitsvalgte og verneombudet ved Holen barne- og
ungdomsskole, er enig med Hovedverneombudet som støtter at det må legges til rette for
en utviklingsprosess som starter i god tid (helst to år) før innflytting og som ikke er ferdig før
minst tre år etter innflytting i nytt bygg. Det er en klar forventning om at personalet og de
ulike organisasjonene som er tilknyttet skolene vil bli hørt.
Organisasjonene mener det er svært viktig at skoler i utbyggingsprosjekter må få tildelt
tilstrekkelig støtte fra kommunen slik at aktørene som skal ta i bruk bygget er tilstrekkelig
forberedt.
Møte og hvilerom for personal og administrasjon
Organisasjonene som er representert krever at møte og hvilerom for personalet og
administrasjonen skal være stort nok til at hele personalet ved skolen kan samles der for
møtevirksomhet på dag/kveldstid og fellespauser i løpet av arbeidsdagen. I slike fellesarealer
er det, i tillegg til mulighet for pauser, rom for uformelle samtaler og spontant samarbeid. Et
personalrom må kunne brukes som lunsjrom av hele personalet samtidig på dagtid og må
derfor utstyres med kjøkken og det utstyret som trengs for å kunne lage et enkelt måltid.
Møte og pauserom for personalet må ikke være i kombinasjon med skolens kantine og
allmenning, amfi/aula.
Personalgarderober og –toaletter
Det er viktig at personalgarderober med dusjmuligheter og toaletter må plasseres i
nærheten av personalets og administrasjonens arbeidsplasser. Garderobeløsningen bør
inkludere mulighet for å tørke vått tøy for dem som velger å sykle til jobben
Organisering av lærer- og SFOarbeidsplasser
Organisasjonene ved Holen skole krever at det må legges til rette for at den enkelte lærer
har fast arbeidsplass med minst 6 m2. Arbeidsplassen må være stor nok til at det er plass til
materiell som er i bruk. Møterom, stillerom, rom for konfidensielle telefonsamtaler, ganger
og lignende skal ikke tas med i beregningen av dette arealet, men må komme i tillegg og
ligge adskilt fra arbeidsplassene.
Arbeidsrommene for lærerne må ligge i nærheten av hverandre slik at de lærerne og SFOansatte som jobber på ulike trinn lett kan nå hverandre. Vi er skeptisk til desentraliserte
lærerarbeidsplasser tilknyttet elevenes hjemmeområder- det vil gjøre faglig og kollegialt
samarbeid mellom trinn vanskelig. Mange lærere jobber på forskjellige klassetrinn og det er
viktig at disse lærerne har lett tilgang til de ulike arbeidsrommene.
Vi ønsker ikke innsyn til lærerarbeidsrommene, altså ingen glassvegger. Kopieringsmaskiner
og annet teknisk utstyr må stå på eget rom, men i tilknytning til lærerarbeidsplasser jfr.
Arbeidsmiljøloven kap. 4.
Arbeidsrommene til de ansatte må ikke være i for lang avstand til administrasjonen fordi
ledelsen og lærerne må være lett tilgjengelig for hverandre slik at informasjon og
kommunikasjon blir en naturlig del av samarbeidet dem imellom.
Organisering av administrasjonens arbeidsplasser
Vi krever cellekontor for administrasjonens ansatte for å ta hensyn til og for å kunne ivareta
elever, foresattes og læreres konfidensialitet.
Forskning viser at fleksible arealer som åpent kontorlandskap fører til plagsom støy
(kopimaskin, telefonsamtaler, andre som kommer til og fra, ringende telefoner osv.), og
lavere konsentrasjon, trøtthet og jobbutilfredshet, samt opplevelsen av å ha mindre
mulighet for skjermete samtaler og diskusjoner. Forskning konkluderer med at
kontorlandskap ikke letter kommunikasjon mellom kollegaer. Fordelen av bedret
tilgjengelighet ser ut å utkonkurreres av økt støy, manglende privathet, konfidensialitet og
kontroll over personlig rom.
Flere studier viser også at det forekommer økt sykefravær der de ansatte jobber i små (3-6
personer) til mellomstore kontorlandskap.
Organisasjonene støtter ikke gjeldende føringer for fleksible arealer for administrasjonens
ansatte.
Kilder:
Åpne kontorlandskap – effektivisering eller belastning? Førsteamanuensis Knut Inge
Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
«The Office – An Exploratory Study» (2010), doktoravhandling, arkitekt og forsker Christina
Bodin
Litteratur:
Støy på kontoret gir hodepine og stress. Ugebrevet A4.(11.4.2014).
Elevenes hjemmeområder:
Antall elever må begrenses og hjemmeområdene må kunne skjermes mot fellesarealer.
Romløsningene må kunne ivareta alle slags muligheter og behov hos elevene- også dem med særlige
behov. Lærings- og arbeidsmiljøet til både elever og lærere må ivaretas både i forhold til pedagogiske
muligheter og trivsel.
Idrettsarealer:
Vi krever at det skal være tribuner/tilskuerplass samt lagringsplass for stoler og gymutstyr på samme
plan som idrettshallen. Det må være et eget låsbart lagerrom for kulturskolen.
Kulturskolen og andre aktører som benytter seg av skolens rom.
Utstyr benyttet av kulturskolen eller andre fritidsaktiviteter oppbevares/lagres adskilt fra skolens
utstyr.
Tilrettelegging for bruk av sykkel.
Organisasjonene ønsker at forholdene legges best mulig til rette slik at flest mulig ansatte velger å
bruke sykkel til arbeidsplassen. Dette vil blant annet kunne gjøres ved å lage sykkelparkering i
egen sykkelgarasje, fortrinnsvis med innlagt vann for spyling av sykkel.
Ronny Glesnes
Randi Ødegård
Fagforbundet
Norsk Lektorlag
Benedikte Risa
Hilde Hundvin
Utdanningsforbundet
Skolenes Landsforbund
22.02.2016
Høringsuttalelse fra SU Holen skole
Holen skoles SU reagerer særlig på et av punktene i skolebruksplanen 2016 - 30,
høringsutkast. Dette er punktet om fleksible kontorlandskap for skoleledelsen. Vi vet at dette
prinsippet fra tidligere skolebruksplan har vært et konfliktfylt tema på flere skoler i
byggeprosess. Vi klarer ikke å se at det fins forskning på bruk av åpne kontorlandskap for
skoleledelse. Rektorene på Damsgård og Holen, som begge er i byggeprosesser, har flere
ganger bedt forfatterne av del 2 av skolebruksplanen om å vise til slik forskning. Vi har ikke
sett at denne er lagt frem, heller ikke nå i skolebruksplanen.
I forslaget til ny skolebruksplan står det: «Svært få skoler, utenom Søreide, har konkrete
erfaringer med fleksible kontorlandskapsløsninger. Flere skoler er negative til en løsning med
fleksible kontorlandskap, selv om de ikke har egne erfaringer knyttet til dette. Ut fra en
helhetsvurdering og de erfaringer som er gjort med fleksible administrasjonsarbeidsplasser,
vil en foreslå å opprettholde dagens prinsipper og føringer.» Vi stiller oss undrende til
saksutredning og konklusjon i forhold til dette punktet. Hvordan kan man gjøre en
helhetsvurdering ut fra en skoles erfaringer? Det stemmer vel heller ikke at kun Søreide har
erfaringer her? Skolebruksplanen som blir vedtatt nå vil få virkning til 2030. Vi ønsker oss en
grundigere utredning av denne saken.
Vi ser ikke at de prinsipper som står opplistet i skolebruksplanen: synlighet, tilgjengelighet,
samarbeid, samhandling, delingskultur, kommunikasjon, relasjonsbygging og den lærende
organisasjon, er avhengig av fleksible kontorlandskap for å få grobunn i organisasjonen. Disse
prinsippene dannes ikke ved hjelp av bygg, men gjennom holdninger og kontinuerlig arbeid i
skolens ledergruppe. Har plangruppen funnet ut at dagens organisering i kontorer er
ugunstig for utvikling av lærende organisasjoner? Har vi eksempler på at dagens organisering
med kontorer hindrer godt samarbeid, siden vi trenger en endring i fysisk organisering av
rommene?
Vi mener at denne saken er en viktig prinsipiell sak som vil få følger for muligheten for
skoleledere til å gjøre en tilfredsstillende jobb. Dette handler mest av alt om opprettholdelse
av menneskers personvern og taushetsplikt. Vi ser ikke at plassering av skoleledere i
landskap, flere med rådgiveransvar i stillingen, gjør det mulig å ivareta brukerne på en god
nok måte. Skoleledere har ikke en tradisjonell kontorjobb, men arbeider med mennesker.
Dette mener vi ikke blir tatt på alvor i det foreliggende forslaget. I løpet av arbeidsdagen
behandler skoleledere mange konfidensielle saker, både skriftlig og gjennom samtaler og
telefoner. I et åpent kontorlandskap er det en mye større fare for at flere enn de nødvendige
blir involvert og at konfidensiell informasjon kommer på avveier.
Fleksible arealer er i utgangspunktet en god tanke. Store deler av arbeidet på en skole
fordrer samarbeid. Noe av dette kan gjøres lettere ved at kontorene står i umiddelbar
nærhet til hverandre og at de for eksempel går ut til et «samarbeidsareale» med bord i
ståhøyde der man lett kan koble seg på med bærbar PC. Men arbeidets art krever at
umiddelbare behov for skjerming må kunne finne sted på andre måter enn å skrive seg opp
på et stillerom. Vi ser at det i følge skolebruksplanen bygges skjermet stillerom i tilknytning til
landskapet. Dette mener vi ikke er godt nok. Skolens erfaring er at en får så mange
henvendelser av ulike slag i løpet av en dag at sambruksrom ikke vil oppleves tilstrekkelig.
Holen skole har erfaringer med avdelingsledere som har delt kontor over tid. Situasjonene
ble/blir opplevd som utfordrende og på vektskålen helt klart negative. Det å bli «kastet ut»
fra egen arbeidsplass fordi den andre har en sak som krever skjerming er ikke en god
situasjon. Vi ser tydelig også at det å sitte i landskap fører til stadige avbrytelser av arbeidet
og er en tidstyv. Det som kunne vært tatt opp med en av avdelingslederne, blir fort også den
andres sak, og tilstedeværelse gjør at denne involveres.
Elevrådet påpeker at det å måtte gå gjennom et åpent rom og i tillegg kunne risikere å
komme til et opptatt møterom ikke er tilfredsstillende når en trenger alenetid med en
avdelingsleder/rådgiver. Mange elever har utfordringer som gjør at de føler seg sårbare og
det er viktig at disse føler at de blir sett og ivaretatt på best mulig måte.
Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) er også underrettet i saken og har gjennom sine møter fått
kommentere på skolebruksplanen. FAU har uttrykt bekymring for innføring av åpne
kontorlandskap og støtter argumentasjonen i at skolevirksomheter ikke har samme utbytte
av åpne kontorlandskap som andre typer virksomheter. FAU vil fremheve viktigheten med å
være i stand til å sikre personvernet til skolebarna i deres mest sårbare alder, og at det må
tas til etterretning i utformingen av skolen.
Holen skoles SU har også lyst til å bemerke viktigheten av at fleksible og transparente skoler
blir bygget på en fornuftig måte med tanke på sårbare elever og elever med spesielle behov.
Byggene kan i ulik grad legge til rette for skjerming av elever som er sårbare for eksponering
av lyd og lys og mennesker i bevegelse. Det er viktig at det er tilstrekkelig med mindre rom i
tilknytning til hver base slik at de som trenger det kan få en pause fra de åpne arealene.
Mvh
Inger Marie Tørresdal
På vegne av SU Holen skole