Innspill til Kvinnsland-utvalget

Helse- og omsorgsdepartementet
Kvinnsland-utvalget
Oslo, 29.02.2016
Deres ref:
Vår ref: Helga Bull-Rostrup/ 16-6793
Innspill til Kvinnsland-utvalget
Virke vil på vegne av våre medlemmer innen ideell sektor følge opp utvalgets invitasjon om
å gi innspill til arbeidet med å utrede organiseringen av statens fremtidige eierskap til
spesialisthelsetjenesten. De ideelle sykehusene har brede interesser som vil berøres av
utvalgets konklusjoner. Her er våre hovedpunkter som vi ønsker å spille inn til utvalgets
videre arbeid.
Ideelle virksomheters plass i spesialisthelsetjenesten
Innenfor spesialisthelsetjenesten driver ideelle aktører i hovedsak somatiske sykehus,
sykehus i psykisk helsevern, DPS (distriktspsykiatrisk senter), og TSB (tverrfaglig
spesialisert rusbehandling). På overordnet plan er de ideelle aktørene en integrert del av det
samlede offentlige tjenestetilbudet. Ideelle sykehus og mindre ideelle aktører er et kvalitativt
alternativ i verdikjeden innenfor helse- og omsorgstjenesten og gir viktige bidrag til å kunne
håndtere en stadig mer heterogen etterspørsel.1
Selv om de ideelle aktørene opptrer som en integrert del av det samlede offentlige helseomsorgs- og barnevernstilbudet har de også en rolle som et korrektiv og alternativ til de
offentlige institusjonene. Ideelle tjenesteleverandører spiller en viktig rolle med å bidra til
tjenestetilbud som er preget av høy kvalitet, mangfold, valgfrihet og fleksibilitet. Mange er
ledene på sine fagfelt. Flere av disse Ideelle tjenesteleverandørene karakteriseres av et
sterkt brukerfokus. De kommer tett på pasientene, brukerne og lokalmiljøet de opererer i.
Dette danner igjen grunnlag for å utvikle nye tilbud, basert på nærhet til brukerne og reelle
behov i samfunnet.2 De har fleksible organisasjoner med en flat beslutningsstruktur og kan
dermed raskt sette nye ideer ut i livet. De er ofte omstillingsdyktige, innovative og er raske til
å identifisere nye og varierte behov for helse- og velferdstilbud.3
Hovedorganisasjonen Virke
Det er i dag 12 ideelle sykehus med tidsbegrensede avtaler i spesialisthelsetjenesten,
eksempelvis Haraldsplass, Jæren DPS, Diakonhjemmet og Solli sykehus. Det er i tillegg
1
NOU 1988: 17
NOU 1988: 17
3
NOU 1988: 17, Sivesind, 2008, Nordstoga & Støkken (2009)
2
Besøksadresse:
Henrik Ibsens gate 90
NO 0255 Oslo
Postadresse:
P.O. Box 2900 Solli
NO-0230 Oslo
Tel +47 22 54 17 00
Fax +47 22 56 17 00
E-post
[email protected]
Bankgiro
6030.05.18543
Org nr.
970 134 646 MVA
www.virke.no
mange ideelle sykehus som har anbudsavtaler med de regionale helseforetakene,
eksempelvis Borgestadklinikken, Modum Bad, Bergensklinikkene og Viken senter. Det er i
tillegg et stort innslag av mindre, men likefullt spesialiserte ideelle aktører i psykisk
helsevern, TSB og tilknyttede tjenester som også leverer tjenester etter anbud. De nyeste
tilgjengelige tallene fra Statistisk sentralbyrå fra 2013 viser at Ideelle helsevirksomheter 4
sysselsetter 5,7 prosent av de ansatte i sektoren. Innslaget av ideelle aktører varierer etter
hvilken del av spesialisthelsetjenesten de driver. Innenfor TSB står ideelle for om lag 50
prosent av den samlede behandlingskapasiteten. Innenfor Psykisk helsevern er tallet ca. 10
prosent. Sammenliknet med andre nordisk landene har Norge en sterk tradisjon for å ha
ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten. Dette har vært politiske ønsket.
Som nevnt innledningsvis har de ideelle sykehusene ulike avtaler med RHF. Noen sykehus
har langsiktige driftsavtaler og er sykehus med lokalsykehusfunksjon og akuttfunksjon for
deler av befolkningen i sin helseregion. To store og kjente sykehus med slike avtaler er
Diakonhjemmet sykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Flere av de ideelle
sykehusene har ikke en lokalsykehusfunksjon men har ansvar for spesielle grupper innen
for eksempel psykiatri eller rus. Et slikt eksempel er Solli DPS som er et distriktspsykiatrisk
senter med et opptaksområde på ca. 53 000 innbyggere over 18 år. De har ansvar for det
voksenpsykiatriske tilbudet i fire kommuner i Hordaland og en bydel i Bergen kommune. I
tillegg til å tilby helsetjenester til befolkningen tar flere av de ideelle sykehusene stort ansvar
for forskning og utdanning av helsepersonell. Flere besitter også
spesialistkompetansefunksjon på enkelte fagfelt. Andre ideelle sykehus og mindre aktører
leverer anbudsutsatte tjenester. Konkurranse og kortsiktige avtaler om drift preger disse
virksomhetene. For dem er det ekstra viktig at eventuelle endring i organiseringen av
spesialisthelsetjenesten ikke fører til at kjennskap til deres tjenester som har bygget seg opp
over tid blir svekket hos oppdragsgiver. De konkurranseutsatte virksomhetene har behov for
mer langsiktighet og forutsigbarhet i sine avtaleforhold.
De private ideelle virksomhetene i Norge må fremstå som en pilar i den videre utviklingen av
det offentlige helsetilbudet. Ved å utforme og koordinere prinsipper for styringsdialog,
rammebetingelser og finansiering sentralt vil en kunne sikre en bærekraftig utvikling av de
private ideelle sykehusene i det offentlige helsetilbudet fremover. Selv om prinsippene
utformes sentralt bør koordinering av regionale aktiviteter i helseregionene skje i RHFene.
Vi ønsker ikke en modell der helseforetakene overtar RHFenes ansvar overfor de private
ideelle.
De ideelle sykehusene er i dag viktige bidragsytere til helsetilbudet til befolkningen. En
fremtidig organisering av spesialisthelsetjenesten må ta hensyn til de ideelle sykehusenes
egenskaper, egenart og eierform. De private ideelle sykehusene kan gå konkurs, mens
regionale helseforetak (RHF) og tilhørende datterselskap ikke kan gå konkurs. Intensjonen
til private ideelle er å drive virksomhet til beste for brukerne uten å ta ut overskudd eller
bygge egenkapital. Overskudd i private ideelle sykehus går uavkortet til å videreutvikle
virksomheten til beste for pasientene. Dette er grunnleggende viktig for at disse også i
fremtiden skal være viktige bidragsytere i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor beskrives kort
hva som er vesentlig for de ideelle sykehusene når utvalget skal diskutere organiseringen
av spesialisthelsetjenesten.
4
Sykehus, rehabilitering, psykisk helsevern og andre helsetjenester
16-6793
2
Vi ønsker utvalget lykke til med oppgaven og kommer gjerne med utdyping av punkter eller
momenter dersom det er behov for dette.
1. Fremtidig eierstruktur.
a. For å kunne levere best mulig og best tilpassede tjenester til befolkningen er
det mest formålstjenlig med en desentralisering av driften.
b. Virke opplever at dagens modell med regionale helseforetak fungerer bedre
enn tidligere. Vi vil påpeke at Helse Sør-Øst oppleves å være en for stor og
dominerende aktør, både sammenlignet med de tre andre RHFene og overfor
ideelle og private samarbeidspartnere. Diskusjonen av ny eierskapsmodell bør
derfor også inkludere dagens ordning og eventuelle justeringer og tilpasninger
av denne.
c. En nasjonal sentralisert eierskapsmodell kan bidra til at de ideelle sykehusene
får likeverdige rammevilkår og sikres forutsigbarhet i rammebetingelser. Vi
mener derfor at prinsippene for finansiering av de private ideelle må utformes
sentralt og baseres på objektive kriterier. Uavhengig av sentraliseringsgrad
mener vi det er viktig med et regionalt nivå for koordinering av regionene.
d. Konsernmodellen til RHF, med resultatansvar på både RHF-nivå og HF nivå
går i mange tilfeller utover finanseringen til de ideelle sykehusene.
Problemstillingen er tydeligst når RHF justerer tilskuddene for å gå i balanse
på konsernnivå. De ideelle sykehusene er i en mer utsatt situasjon enn HF når
det trekkes i tilskuddene. De ideelle risikerer og ikke ha finansiering til å løse
pålagte oppgaver. Dette kan løses ved en sentralisert utforming av prinsippene
for rammevilkårene og styringsdialogen mellom RHF og ideelle sykehus.
e. Ulempene med konsernmodellen kommer også tydelig frem når RHF gis
ekstra tilskudd til omstilling eller sysselsettingstiltak. Midlene fordeles i mindre
grad til de ideelle sykehusene, eller de fordels ikke videre i det hele tatt.
f. Helsetjenestene er til for befolkningens beste. Vi ber derfor utvalget sikre at
ansvar ikke blir pulverisert gjennom lang avstand mellom beslutningstakere,
selve helsetjenestene, pasientene og deres pårørende.
g. De fleste av de ideelle sykehusene og andre ideelle aktører er små aktører
sammenliknet med de tilsvarende statlige institusjonenes. Det er derfor en
bekymring for at flere vil sitte for langt unna beslutningstakerne og bli “usynlig"
aktør i et stort, sentralisert system. At kjennskapen til sykehusenes egenart og
tjenester kan blir mindre hos fremtidige oppdragsgivere er en særlig bekymring
for de som leverer anbudsutsatte tjenester.
h. De ideelle aktørene ser det som en klar fordel at det er må være klare linjer og
ansvarsforhold også sentralt, uavhengig av modell som velges.
2.
Likeverdige helsetjenester i hele landet og mellom helseregionene
a. De ideelle aktørene opplever at det er store utfordringer med geografiske
forskjeller i helsetjenestene. En fremtidig sykehusstruktur må evne og levere
likeverdige helsetjenester i alle helseregioner, lokalt og sentralt.
3.
Styringsdialogen mellom RHF og ideelle sykehus
a. De ideelle sykehusene og andre ideelle aktører ønsker uavhengig av
organisatorisk modell, at strategiske forhold som avtaler og kontrakter er
forankret på høyest mulig nivå. Samtidig vil vi påpeke at nærhet til RHF er
viktig for en best mulig styringsdialog i dag. Det er betydelig
forbedringspotensial på styringsdialogen og det er for store variasjoner mellom
16-6793
3
b.
c.
4.
regionene. At flere ideelle sykehus i februar 2016 , ikke vet sitt budsjett og
rammene for driften i 2016 er et eksempel på at mangel på styringsdialog gir
dårlige forutsetninger for planleggingen av driften.
Erfaringen med dagens organisering er at det fungerer best i de regionene
hvor det Regionale helseforetaket har kjennskap til egenskapene ved de
ideelle sykehusene de har avtale med og evner å utnytte de tilgjengelige
ressursene.
Et forbedringspunkt i styringsdialogen er å skille mellom RHFenes rolle som
bestiller og utfører. RHFene har en dobbeltrolle ved at de både skal ivareta sitt
sørge for ansvar og er eiere for helseforetakene. Et eksempel på denne
organiseringen ikke er optimal er at omstillingsmidler og andre frie midler
prioriteres til HF uavhengig av reelt behov.
IKT og digitaliseringsbehov
a. IKT og sektorens digitaliseringsbehov må høyere på utvalgets dagsorden. I
utvalgets mandat er dette pekt på som et underordnet punkt. Vår oppfatning er
at dette er en kritisk innsatsfaktor i utvikling, produksjon og leveranser av
helsetjenester. Det er kritisk at vi får på plass et system for
informasjonsutveksling mellom enhetene for at helsetjenesten skal fungere
optimalt.
Vennlig hilsen
Hovedorganisasjonen Virke
Inger Helene Venås
Direktør Virke helse, omsorg og ideell sektor
16-6793
4