Helse- og omsorgsdepartementet Kvinnsland-utvalget Oslo, 29.02.2016 Deres ref: Vår ref: Helga Bull-Rostrup/ 16-6793 Innspill til Kvinnsland-utvalget Virke vil på vegne av våre medlemmer innen ideell sektor følge opp utvalgets invitasjon om å gi innspill til arbeidet med å utrede organiseringen av statens fremtidige eierskap til spesialisthelsetjenesten. De ideelle sykehusene har brede interesser som vil berøres av utvalgets konklusjoner. Her er våre hovedpunkter som vi ønsker å spille inn til utvalgets videre arbeid. Ideelle virksomheters plass i spesialisthelsetjenesten Innenfor spesialisthelsetjenesten driver ideelle aktører i hovedsak somatiske sykehus, sykehus i psykisk helsevern, DPS (distriktspsykiatrisk senter), og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). På overordnet plan er de ideelle aktørene en integrert del av det samlede offentlige tjenestetilbudet. Ideelle sykehus og mindre ideelle aktører er et kvalitativt alternativ i verdikjeden innenfor helse- og omsorgstjenesten og gir viktige bidrag til å kunne håndtere en stadig mer heterogen etterspørsel.1 Selv om de ideelle aktørene opptrer som en integrert del av det samlede offentlige helseomsorgs- og barnevernstilbudet har de også en rolle som et korrektiv og alternativ til de offentlige institusjonene. Ideelle tjenesteleverandører spiller en viktig rolle med å bidra til tjenestetilbud som er preget av høy kvalitet, mangfold, valgfrihet og fleksibilitet. Mange er ledene på sine fagfelt. Flere av disse Ideelle tjenesteleverandørene karakteriseres av et sterkt brukerfokus. De kommer tett på pasientene, brukerne og lokalmiljøet de opererer i. Dette danner igjen grunnlag for å utvikle nye tilbud, basert på nærhet til brukerne og reelle behov i samfunnet.2 De har fleksible organisasjoner med en flat beslutningsstruktur og kan dermed raskt sette nye ideer ut i livet. De er ofte omstillingsdyktige, innovative og er raske til å identifisere nye og varierte behov for helse- og velferdstilbud.3 Hovedorganisasjonen Virke Det er i dag 12 ideelle sykehus med tidsbegrensede avtaler i spesialisthelsetjenesten, eksempelvis Haraldsplass, Jæren DPS, Diakonhjemmet og Solli sykehus. Det er i tillegg 1 NOU 1988: 17 NOU 1988: 17 3 NOU 1988: 17, Sivesind, 2008, Nordstoga & Støkken (2009) 2 Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel +47 22 54 17 00 Fax +47 22 56 17 00 E-post [email protected] Bankgiro 6030.05.18543 Org nr. 970 134 646 MVA www.virke.no mange ideelle sykehus som har anbudsavtaler med de regionale helseforetakene, eksempelvis Borgestadklinikken, Modum Bad, Bergensklinikkene og Viken senter. Det er i tillegg et stort innslag av mindre, men likefullt spesialiserte ideelle aktører i psykisk helsevern, TSB og tilknyttede tjenester som også leverer tjenester etter anbud. De nyeste tilgjengelige tallene fra Statistisk sentralbyrå fra 2013 viser at Ideelle helsevirksomheter 4 sysselsetter 5,7 prosent av de ansatte i sektoren. Innslaget av ideelle aktører varierer etter hvilken del av spesialisthelsetjenesten de driver. Innenfor TSB står ideelle for om lag 50 prosent av den samlede behandlingskapasiteten. Innenfor Psykisk helsevern er tallet ca. 10 prosent. Sammenliknet med andre nordisk landene har Norge en sterk tradisjon for å ha ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten. Dette har vært politiske ønsket. Som nevnt innledningsvis har de ideelle sykehusene ulike avtaler med RHF. Noen sykehus har langsiktige driftsavtaler og er sykehus med lokalsykehusfunksjon og akuttfunksjon for deler av befolkningen i sin helseregion. To store og kjente sykehus med slike avtaler er Diakonhjemmet sykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Flere av de ideelle sykehusene har ikke en lokalsykehusfunksjon men har ansvar for spesielle grupper innen for eksempel psykiatri eller rus. Et slikt eksempel er Solli DPS som er et distriktspsykiatrisk senter med et opptaksområde på ca. 53 000 innbyggere over 18 år. De har ansvar for det voksenpsykiatriske tilbudet i fire kommuner i Hordaland og en bydel i Bergen kommune. I tillegg til å tilby helsetjenester til befolkningen tar flere av de ideelle sykehusene stort ansvar for forskning og utdanning av helsepersonell. Flere besitter også spesialistkompetansefunksjon på enkelte fagfelt. Andre ideelle sykehus og mindre aktører leverer anbudsutsatte tjenester. Konkurranse og kortsiktige avtaler om drift preger disse virksomhetene. For dem er det ekstra viktig at eventuelle endring i organiseringen av spesialisthelsetjenesten ikke fører til at kjennskap til deres tjenester som har bygget seg opp over tid blir svekket hos oppdragsgiver. De konkurranseutsatte virksomhetene har behov for mer langsiktighet og forutsigbarhet i sine avtaleforhold. De private ideelle virksomhetene i Norge må fremstå som en pilar i den videre utviklingen av det offentlige helsetilbudet. Ved å utforme og koordinere prinsipper for styringsdialog, rammebetingelser og finansiering sentralt vil en kunne sikre en bærekraftig utvikling av de private ideelle sykehusene i det offentlige helsetilbudet fremover. Selv om prinsippene utformes sentralt bør koordinering av regionale aktiviteter i helseregionene skje i RHFene. Vi ønsker ikke en modell der helseforetakene overtar RHFenes ansvar overfor de private ideelle. De ideelle sykehusene er i dag viktige bidragsytere til helsetilbudet til befolkningen. En fremtidig organisering av spesialisthelsetjenesten må ta hensyn til de ideelle sykehusenes egenskaper, egenart og eierform. De private ideelle sykehusene kan gå konkurs, mens regionale helseforetak (RHF) og tilhørende datterselskap ikke kan gå konkurs. Intensjonen til private ideelle er å drive virksomhet til beste for brukerne uten å ta ut overskudd eller bygge egenkapital. Overskudd i private ideelle sykehus går uavkortet til å videreutvikle virksomheten til beste for pasientene. Dette er grunnleggende viktig for at disse også i fremtiden skal være viktige bidragsytere i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor beskrives kort hva som er vesentlig for de ideelle sykehusene når utvalget skal diskutere organiseringen av spesialisthelsetjenesten. 4 Sykehus, rehabilitering, psykisk helsevern og andre helsetjenester 16-6793 2 Vi ønsker utvalget lykke til med oppgaven og kommer gjerne med utdyping av punkter eller momenter dersom det er behov for dette. 1. Fremtidig eierstruktur. a. For å kunne levere best mulig og best tilpassede tjenester til befolkningen er det mest formålstjenlig med en desentralisering av driften. b. Virke opplever at dagens modell med regionale helseforetak fungerer bedre enn tidligere. Vi vil påpeke at Helse Sør-Øst oppleves å være en for stor og dominerende aktør, både sammenlignet med de tre andre RHFene og overfor ideelle og private samarbeidspartnere. Diskusjonen av ny eierskapsmodell bør derfor også inkludere dagens ordning og eventuelle justeringer og tilpasninger av denne. c. En nasjonal sentralisert eierskapsmodell kan bidra til at de ideelle sykehusene får likeverdige rammevilkår og sikres forutsigbarhet i rammebetingelser. Vi mener derfor at prinsippene for finansiering av de private ideelle må utformes sentralt og baseres på objektive kriterier. Uavhengig av sentraliseringsgrad mener vi det er viktig med et regionalt nivå for koordinering av regionene. d. Konsernmodellen til RHF, med resultatansvar på både RHF-nivå og HF nivå går i mange tilfeller utover finanseringen til de ideelle sykehusene. Problemstillingen er tydeligst når RHF justerer tilskuddene for å gå i balanse på konsernnivå. De ideelle sykehusene er i en mer utsatt situasjon enn HF når det trekkes i tilskuddene. De ideelle risikerer og ikke ha finansiering til å løse pålagte oppgaver. Dette kan løses ved en sentralisert utforming av prinsippene for rammevilkårene og styringsdialogen mellom RHF og ideelle sykehus. e. Ulempene med konsernmodellen kommer også tydelig frem når RHF gis ekstra tilskudd til omstilling eller sysselsettingstiltak. Midlene fordeles i mindre grad til de ideelle sykehusene, eller de fordels ikke videre i det hele tatt. f. Helsetjenestene er til for befolkningens beste. Vi ber derfor utvalget sikre at ansvar ikke blir pulverisert gjennom lang avstand mellom beslutningstakere, selve helsetjenestene, pasientene og deres pårørende. g. De fleste av de ideelle sykehusene og andre ideelle aktører er små aktører sammenliknet med de tilsvarende statlige institusjonenes. Det er derfor en bekymring for at flere vil sitte for langt unna beslutningstakerne og bli “usynlig" aktør i et stort, sentralisert system. At kjennskapen til sykehusenes egenart og tjenester kan blir mindre hos fremtidige oppdragsgivere er en særlig bekymring for de som leverer anbudsutsatte tjenester. h. De ideelle aktørene ser det som en klar fordel at det er må være klare linjer og ansvarsforhold også sentralt, uavhengig av modell som velges. 2. Likeverdige helsetjenester i hele landet og mellom helseregionene a. De ideelle aktørene opplever at det er store utfordringer med geografiske forskjeller i helsetjenestene. En fremtidig sykehusstruktur må evne og levere likeverdige helsetjenester i alle helseregioner, lokalt og sentralt. 3. Styringsdialogen mellom RHF og ideelle sykehus a. De ideelle sykehusene og andre ideelle aktører ønsker uavhengig av organisatorisk modell, at strategiske forhold som avtaler og kontrakter er forankret på høyest mulig nivå. Samtidig vil vi påpeke at nærhet til RHF er viktig for en best mulig styringsdialog i dag. Det er betydelig forbedringspotensial på styringsdialogen og det er for store variasjoner mellom 16-6793 3 b. c. 4. regionene. At flere ideelle sykehus i februar 2016 , ikke vet sitt budsjett og rammene for driften i 2016 er et eksempel på at mangel på styringsdialog gir dårlige forutsetninger for planleggingen av driften. Erfaringen med dagens organisering er at det fungerer best i de regionene hvor det Regionale helseforetaket har kjennskap til egenskapene ved de ideelle sykehusene de har avtale med og evner å utnytte de tilgjengelige ressursene. Et forbedringspunkt i styringsdialogen er å skille mellom RHFenes rolle som bestiller og utfører. RHFene har en dobbeltrolle ved at de både skal ivareta sitt sørge for ansvar og er eiere for helseforetakene. Et eksempel på denne organiseringen ikke er optimal er at omstillingsmidler og andre frie midler prioriteres til HF uavhengig av reelt behov. IKT og digitaliseringsbehov a. IKT og sektorens digitaliseringsbehov må høyere på utvalgets dagsorden. I utvalgets mandat er dette pekt på som et underordnet punkt. Vår oppfatning er at dette er en kritisk innsatsfaktor i utvikling, produksjon og leveranser av helsetjenester. Det er kritisk at vi får på plass et system for informasjonsutveksling mellom enhetene for at helsetjenesten skal fungere optimalt. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Inger Helene Venås Direktør Virke helse, omsorg og ideell sektor 16-6793 4
© Copyright 2024