1. No category

Tilskudd til drenering av
jordbruksjord.
Varteig
14. Mars 2016
Ellen Evenrød
Rådgiver
Sarpsborg kommune
Formål
Formålet med ordningen er å øke kvaliteten
på tidligere grøftet jordbruksjord, samt å
redusere faren for erosjon og
overflateavrenning til vassdrag.
Om tilskuddet
■ Eier, eller foretak som eier eller leier
jordbruksareal som tidligere er grøftet, kan søke
om tilskudd til drenering.(Dokumentasjon på tidligere
drenering kan være bilder, gamle grøftekart, evt flyfoto)
■ Planerte arealer er fra 1. januar 2016, unntatt
kravet om at arealet tidligere skal være grøftet.
■ Søker må ha plan for dreneringen med kart,
beskrivelse av tiltaket og den miljømessige
virkningen av dette.
Om tilskuddet forts.
■ Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører:
■ vesentlig skade på annen eiendom, naturmangfold,
eller automatisk fredede kulturminner.
■ vesentlig fare for flom og vannforurensning.
■ Tilskudd kan heller ikke gis der tiltaket er påbegynt
før tilskudd er innvilget.
■ Tiltaket må være gjennomført innen 3 år fra
søknad er innvilget. Det er ikke anledning til å
søke om utsatt frist.
Satser
■ Tilskudd til systematisk grøfting, utgjør inntil
1 000 kroner per dekar.
■ Ved annen grøfting (usystematisk
grøfting)kan det gis intill15 kroner per
løpemeter grøft.
■ Beregnet tilskudd under 3 000 kroner per
søknad utbetales ikke.
Søknad
Søknad om tilskudd skal sendes kommunen der arealet
som skal dreneres ligger, innen den fristen kommunen
bestemmer.
Søknadsskjema finnes på Landbruksdirektoratet sine sider
slf.dep.no.
(Det kommer et nytt søknadsskjema med noen endringer i løpet mars)
I tillegg til søknadsskjema, må det følge med:
■ Kart
■ Grøfteplan
■ Miljøvurderinger «Miljøplan»
Kart
Kartet skal inneholde inntegninger av:
■ Grøfter kummer og utløp
■ Hvor det skal dreneres med omriss (slik at
arealet kan bestemmes).
■ Eventuelle kjente automatisk fredete
kulturminner og biologiske verdier
Eksempel på kart
Kart forts
Kart til søknaden kan dere finne på NIBIO
NIBIO er en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.
Grøfteplan
■ Skal beskrive hva som skal gjøres (lukkede grøfter, åpne
grøfter, profilering eller omgraving).
■ I tillegg må planen vise grøfteavstand (ved systematisk
grøfting), grøftedybde, rørdimensjoner, filtermaterialer og
sikringstiltak for kanaler, kummer og utløp.
■ Det skal komme et eget skjema for dette i løpet av mars.
Skjemaet vil ligge sammen med søknadskjema på
Landbruksdirektoratet sine side.
Eksempel på grøfteplan
Miljøvurderinger
■ Miljøplanen skal angi målsetting for tiltaket og beskrive
miljøverdier og miljøutfordringer. I tillegg til søknadens
grøfteplan innebærer dette en vurdering av tiltakets
effekt på kulturminner, naturmangfold og
vannforekomster oppstrøms og nedstrøms.
■ Det skal komme et eget skjema for dette i løpet av mars.
Skjemaet vil ligge sammen med søknadskjema på
Landbruksdirektoratet sine side.
Eksempel miljøvurderinger
Mal: Miljøplan trinn 2 - Grøfting
(Dokumentasjonskrav for søknader om tilskudd til drenering)
Foretak (navn):
Kommune der grøftearealet ligger:
Gbnr:
Mål med tiltaket:
Øke kvaliteten på jordbruksjord ved drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt
jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av
næringsstoffer til vassdrag.
Planlagt grøftet areal, dekar:_ _ _ _ _ _ _ _
Spørsmål om grøftearealet og nærliggende område:
Miljøtema
Kulturminner1
Spørsmål (sett kryss)
Er det registrerte kulturminner i databasen «Askeladden»1?
Er det andre kjente kulturminner?
Beskrivelse av kulturminnene:
Ja
Naturmangfold2,3 Gjøres det inngrep som kan påvirke naturmangfoldet langs
bekker eller elver?
Kommentar:
Avrenning4,5
Kan grøftingen påvirke flomsituasjonen negativt?
Kan grøfteutløpene gi økt erosjon i bekken/elva?
Hvilket vassdrag dreneres det til?_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Beskrivelse av grøftingens virkning på avrenningen til vassdraget:
Naboforhold5
Kan grøftetiltaket påvirke naboen eller allmenheten
negativt?
Kommentar:
Nei
1. Kulturminneloven har bestemmelser om at kulturminner skal ivaretas og ikke skades.
Automatisk fredede kulturminner som gravrøyser ol. er registrert i databasen
Askeladden hos www.riksantikvaren.no. Ved gravearbeid er funn av
kulturminner(også løse gjenstander) fra oldtid og middelalder meldepliktige til
Vestfold fylkeskommune, kulturarv. Arbeidet må straks stanses og
kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart, jf. kulturminneloven § 8 andre ledd.
Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet.
Kulturminneforvaltningen avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker – om
arbeidet kan fortsette og vilkårene for det.
2. Naturmangfoldloven har bestemmelser om at naturen skal tas vare på gjennom
bærekraftig bruk og vern. «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig
for å unngå skade på naturmangfoldet», jf. § 6. Verdifulle naturtyper er registrert i
www.naturbase.no. Forekomster av sjeldne og sårbare arter kan sjekkes i
www.artsdatabanken.no. I og ved bekker og elver kan det forekomme både sårbare
planter, insekter, fisk og andre vannlevende organismer som kan skades ved fysiske
inngrep som graving ol.
3. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag har bestemmelser med forbud mot tiltak i elveog bekkeløp som kan forringe produksjonsmulighetene for fisk eller andre
ferskvannsorganismer. Hvis det planlegges store og mer omfattende fysiske inngrep
enn de eksisterende grøfteutløpene, skal en ha tillatelse fra myndighetene:
- Laks, sjøørret og kreps: Fylkesmannen i Vestfold,
www.fylkesmannen.no/Vestfold/
- Annen innlandsfisk, elvemusling mm: Vestfold fylkeskommune, www.vfk.no
4. Vannforskriften har bestemmelser om miljømål, beskyttelse og bruk av
vannforekomster. Vannkvaliteten i bekker/elver, innsjøer, grunnvann og kystvann
skal ikke forringes. Det skal arbeides for at alle vannforekomster har god økologisk
miljøtilstand. Avrenning fra jordbruket i form av jordpartikler, næringssalter og
plantevernmidler påvirker miljøtilstanden negativt. Se www.vannportalen.no
5. Vannressursloven har bl.a. bestemmelser om at tiltak i vassdrag skal gjennomføres
slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser (f. eks.
naboer). Her finnes også krav om at det skal opprettholdes et naturlig
vegetasjonsbelte (kantsone) langs vassdrag med årsikker vannføring. Formålet er å
motvirke avrenning og gi levested for planter og dyr. Se. www.nve.no
Vedlegg: Kart med grøfteskisse, grøfteutløp og kulturminner avmerket
Sted/dato: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Underskrift: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Kommunens behandling
Utbetaling
Når tiltaket er gjennomført er søker ansvarlig for å fremlegge
endelig grøftekart, samt dokumentasjon på at tiltaket er
gjennomført som fakturaer, foto eller annen dokumentasjon.
Det endelige kartet skal vise:
■ de nye grøftetrasene med kummer og avløp
■ gjennomsnittlig grøftedybde
■ anvendt filtermateriale
■ rørdimmensjoner
■ sikringstiltak for kummer og avløp
Oppsummering
■ Bruk god tid på planlegging, og hent inn fagkompetanse,
om du ikke har det selv. Det er både kostnadskrevende
og tidkrevende hvis dreneringen ikke fungerer.
■ Send inn søknad med alt nødvendig materiale, i god tid
før du har tenkt å drenere.
■ Vent på vedtak
■ Utfør grøfting
■ Kontakt kommunen for befaring/send inn dokumentasjon
■ Ta gode avlinger!!
Da er det bare å ta sats.. 
Nyttige lenker
Publikasjoner
•
Faghefte produsert av Bondevennen i 2013 Drenering Teori og praksis
•
Brosjyre utgitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2012 På tide å drenere
•
Rapport utgitt av Bioforsk i 2011 Dreneringsbehov i norsk landbruk - økonomi i grøftingen
•
Brosjyre utgitt av Riksantikvaren i 2014 Hva skuler seg i JORDA! Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark
•
Temaark utgitt av Bioforsk i 2012 Lønnsomheten ved grøfting
•
Temaark utgitt av Bioforsk i 2014 Grøftesystemer i et endret klima
•
Temaark utgitt av Bioforsk i 2014 Løsninger for renovering av eldre lukkingsanlegg i landbruket
Nettsider
•
NIBIO med kart og grunnlagsdata, blant annet gårdskart
•
NIBIO sin tiltaksveileder for landbruket, blant annet om miljøtiltak i jordbruket
•
Fagstoff fra Norsk Landbruksrådgiving om drenering, hydroteknikk, typetegninger med mer
•
Agropub sin nettside for økologisk landbruk, blant annet om drenering