Foredrag Svein Skøien FMLA

Drenering
Østfold Bondelag
Varteig 14. mars 2016
Svein Skøien
Fylkesmannen i Østfold
Stor behov for drenering
• Kornareal Østfold 559 000 daa
• Landbrukstelling 2010:
Ca 90 000 daa oppgitt med behov
for drenering
• Drenering 2013-2015 ca 2000
daa/år i Østfold
• Fra 1975-1985 ble det grøftet
50-70 000 daa per år i landet,
5-6000 daa per år i Østfold
Noen pionerer fra Østfold
• Truls Wiel 1822-1880
Trelasthandler Halden, Lundestad gård, Berby
herregård. Drev landbruksskole fra 1847 og begynte
med grøfting. Ansatt som statsagronom på Den høiere
landbruksskole Ås 1855
• Amtmann Carl Sibbern 1809-1880. Drev Carlberg
gård. Forkjemper for agronomi
• Hans Spilde, Spildes grøfteplog 1933
• Karl Rådahl, Rakkestad. Rådahl Gravemaskiner A/S.
Prototype grøftehjul 1948
Jordarter og jordsmonn i Østfold
Jordsmonnstatistikk
Østfold:
• Leirjordsmonn 70 % av
arealet
• Ca 90 000 daa planert
Kart: Dreneringsforhold NIBIO
Kart: Årsak til dårlig drenering
Planert areal
Årsaker til dårlig drenering
• Dårlig
vannledningsevne i
jorda
• Tette sjikt i jorda
• Flomutsatt, mangler
avløp
• Periodevis vannmettet,
arealet ligger lavt i
terrenget
Vann i jord
Drenerbart porevolum
Mye vann vår og høst
Årsnebør mm 2015 og normalverdier Sarpsborg
250
200
150
2015
normal
100
50
0
Januar
feb
mars
april
mai
juni
juli
august september oktober november desember
Vannbalansen eksempel Rygge
•
•
•
•
•
Nedbør normal 829 mm
Nedbør 2014 1185mm
Fordamping ca 250 mm
Avrenning 579 -935mm
Andelen avrenning gjennom
grøftene: 30-90 %?
Effekt av drenering
Pluss
• Luft, rotutvikling
• Varme, spiring
• Fasthet, kjørbarhet
• Lengre periode hvor
jorda er lagelig
• Mindre tap av lystgass
Minus
• Raskere utvasking av
nitrogen, kanskje også
jord og fosfor
• Nedbrytning av organisk
materiale i jorda,
gjelder særlig for myr
• Mindre våtmarker
Bortledning av overflatevann,
flomvann
Kanaler, hovedavløp
Ulike former for drenering. Tilskuddsberettiget
Systematisk drenering
Profilering
Former for drenering
Annen grøfting, ikke systematisk
Avskjæringsgrøft
Slissegrøft, «mole drain», ikke tilskudd
Grøftesystem
• Dimensjon sugegrøft 50
mm og samlegrøft 100
mm. Oftest tilstrekkelig.
• For hovedavløp er det
ofte behov for å
oppgradere
dimensjonene
På leirjord, grøfte på tvers av fallet
• Kostnad
• Tilskudd
• Avskriving, utgiftsføring
• Grøftenes varighet
• Jordleie
• Meravling, bedre
kvalitet
• Mindre tid, enklere
jordarbeiding og
høsting
• Trenger 50-90 kg/daa
meravling av hvete for å
få lønnsomhet
Dykket drenering. Regulerbar
drenering
Dybde og avstand
Grøfteavstand i meter
Østlandet,
søndre
Nedbør mm
Leire
Morene
torv
600-900
5-8
6-10
8-10
Dybde
• 0,8 -1,2 m
• Leirjord bør grøftes
dypest. Uttørking og
oppsprekking
Noen punkter til planleggingen
• Fall min 1:200 for 50
mm rør
• Maks lengde på
sugegrøfter, 300 m?
• Legging av grøfteutløp,
samle dem eller legge
dem ut enkeltvis?
• Bruke stive rør i
utløpene
Startpunkt og utløp med gravemaskin
Kart over grøftene
Metoder, maskiner
Landbruksdrenering.no.
Selvgående kjedegraver
Aanstad AS, Trøgstad.
Jykevä grøfteplog
Maskiner og metoder
Magnar Ljønerholt, Skotbu
Rådahlshjul
Kjedegraver
Knut Ekvall, Larvik. Selvgående
grøfteplog
Rådahlshjul, veteran
Ara Maskin, Aremark. Kjedegraver
Styringssystem
Satelittbasert
posisjonering (GPS)
Laser, nøyaktig høyde og dybde
Filter og rør
Filtermateriale
• Sagflis
• Grus, riktig gradert 5-20 mm
• Syntetisk (pre-wrap)
• Norsk Standard NS
3065:1987
• Utenlandske standarder
Vedlikehold
•
•
•
•
•
•
Igjenslamming
Røtter
Utfelling av rust
Setninger
Skader på rør
Grøftespyling
Ara maskin
Kostnader
• Kjedegraver, inkludert
rør 3600-4600 per daa
• + planlegging, eget
arbeid
Lønnsomhet. Et eldre svensk forsøk
Lønnsomhet
• Verdi av avlingsøkning
• Bedre tid for
jordarbeiding
• Levetid og
vedlikeholdskostnader
for grøftene
• Avskrivning, rentefot
• Jordleie?
• Utviklingen av klimaet i
åra som kommer?
• Trenger en
avlingsøkning på 75-80
kg korn/daa og år for å
tjene inn investeringen
Andre tiltak som kan bedre dreneringsforhold:
Jordforbedring, jordløsning
• Jordløsning kan ha en viss effekt
hvis utført på riktig tid
• Unngå jordpakking
• Lede vekk vann fra omliggende
areal
• God vekst og dypt rotsystem kan
bedre dreneringsforholdene.
Struktur, porer i jorda
Lover og forskrifter som berører
ordinær drenering
• Drenering regnes som
jordbruksdrift
• Tillatt å grøfte uten
søknad
Drenering kan komme i konflikt med kulturminner
Kulturminneloven
• § 3 Forbud mot inngrep i automatisk fredede
kulturminner.
• § 8 Tillatelse.
• § 9 Undersøkelsesplikt ved offentlige eller større
private tiltak.