Flykt! Flykt til verdens ende. Overgi dere til deres sorg!
Orak e Antikkens Hellas bestemte historiens gang Kjemp med sølvsverd, og du skal vinne alt! Delfi 650 f.Kr. Rundt 650 f.Kr. blir det første Apollon-tempelet bygd i Delfi. Her Hellas sitter orakelet, Delfi og folk kommer reisende fra hele den antikke verden for å høre hva hun har å si. I nesten tusen år er Delfi sentrum for de greske bystatene. 24 Var det klokt å gå til krig? Når var det best å så markene? Og hvor skulle en ny gresk koloni ligge? Orakelet i Delfi ga svar på alt. Herskere og hærførere fulgte rådene hennes – men det gikk ikke alltid like bra. Flykt! Flykt til verdens ende. Overgi dere til deres sorg! Historie 8 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no K OC ST ER TT SH U Din kone føder en rullestein. Han blir konge av Korint! Historie 8 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 25 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: hld k elet Anlegg en by på stedet der du blir bitt av en hund av tre! Antikkens Hellas AV ELSE CHRISTENSEN D iplomatene fra Aten står med bøyde hoder. Ingen sier noe. Tempelpresten har stilt spørsmålet sitt til orakelet bak forhenget, og nå venter mennene på svaret. En kvalmende, søtlig eim blander seg med den tunge luften i det halvmørke rommet dypt inne i Delfis Apollontempel, og ventetiden føles ulidelig lang. Med ett blir stillheten brutt av en skingrende kvinnestemme. «Flykt! Flykt til verdens ende. Overgi dere til deres sorg!» hviner orakelet. De atenske diplomatenes første innskytelse er å komme seg ut raskest mulig, men de må ta seg sammen. De har fått i oppdrag å søke råd hos Pytia, det berømte orakelet i Delfi, og må vise styrke. Perserriket, Atens mektige nabo, truer med å angripe bystaten, og atenerne aner ikke hva de skal gjøre. Et så nedslående svar som det Pytia akkurat har gitt dem, kan de umulig komme hjem med. Tempelpresten ber diplomatene stille spørsmålet på nytt. Alle holder pusten når de får høre svaret. «Alt innenfor Attikas grenser skal falle, ja, og de hellige dalene mellom de nære fjellene. Men treveggen, treveggen skal stå, og bare den», kommer det døsig fra Pytia. Diplomatene forstår ikke hva svaret betyr, men tar det med tilbake til Aten. Themistokles, en av bystatens fremste menn, avgjør saken. «Vegger av tre betyr skip», sier han. Orakelet har sagt at de skal utruste flåten. De desperate atenerne gjør som Themistokles sier, og vinner utrolig nok. ed barn . m r i l b «Labda en rullestein og føderal bli konge og Han sk de Korint» red Året etter, i 479 f.Kr., knuser en allianse av 31 greske bystater perserne så grundig i slaget ved Plataea at perserne alspurte om 685 f.Kr. . Labda i m o s , n dri angriper greske til Eetio bda ville få barn ig jen. ts svar a byer igjen. Orakele ns lamme hustru L et, men kom hjem p a p h a g n han o ble kid Korint. I takknemlighet ønn, som konge av fødte en s Gutten ble senere over orakelets hjelp fikk Delfi en helt spesiell gave av bystatene – en åtte meter høy søyle av snodde bronseslanger med et gedigent ørn ut fra hver sin ende av jorden. offerkar av rent gull på topDe to ørnene møttes i Delfi, og Zevs bestemte derfor at dette var jordens pen. Søylen ble reist på helligdommens absolutte hedersplass, omfalos, det greske ordet for navle. Arkeologenes mer jordnære forklarett foran Apollontempelet der orakelet holdt hus. ring er at jordsmonnet på høysletten på Orakelet ble stadig mer berømt, og Parnassus-fjellet er fruktbart og beiteomfolk kom reisende fra fjern og nær. Ver- rådene gode, og derfor ble det tidlig et densherskere og kjøpmenn, poeter og populært sted å bo. Funn viser at menbønder kom fra hele den kjente verden nesker har bodd her og dyrket jorden sifor å lytte til orakelets råd og samtidig den rundt 1600 f.Kr. Hvordan det gikk møte alle de andre som var ute i samme til at stedet fikk sitt berømte orakel og ærend. Delfi var regelrett verdens navle når det skjedde, er usikkert. Flere kili antikken, både i åndelig, kulturelt og der, blant dem Plutark (45-120 e.Kr.), økonomisk henseende. en greskfødt filosof og historiker som I seg selv var byen verken stor eller var prest i Apollontempelet i Delfi på mektig, men de dagene i året hvor det sine eldre dager, forteller at helligdomvar mulig å besøke orakelet, var byen men ble grunnlagt da en gjeter ved stappfull, og køen opp til tempelet snir- navn Koretas oppdaget hvilke magiske krefter som skjulte seg på stedet. klet seg langt nedover fjellet. Hver gang Koretas' geiter kom til et bestemt sted på Parnassus, løp de forvirGjeter oppdaget Delfis magi Ifølge de gamle legendene var byens sta- ret rundt og breket. Sammen med noen tus guddommelig bestemt. Zevs, den andre gjetere begynte Koretas å se seg mektigste av de greske gudene, var opp- litt nærmere rundt. De oppdaget at det tatt av å finne sentrum i den verdenen var en sprekk i berget akkurat der geitehan hersket over. Han sendte derfor en ne oppførte seg rart. Da de gikk bort for Delfi lå sentralt mellom de greske bystatene Hellas var et lappeteppe av småstater i oldtiden. De fleste besto av en by med tilhørende distrikter og kaltes derfor bystater, på gresk polis. Hver polis hadde sin egen politiske ledelse, eget rettsvesen og sin egen hær. Byen Delfi lå sentralt – som en navle – mellom bystatene på det greske fastlandet, nær de øst-vest-gående handelsrutene og vannveien til Peloponnes. På sin reise mellom de greske bystatene og Middelhavet stakk folk gjerne innom Delfi, noe som bidro til å sikre byen og orakelet berømmelse. 26 Historie 8 • 2014 Troja Thessalia h av e t Delfi Pe lo Teben nn es Smyrna Megara Korint po Ly di a E g ee r - Termopylene Salamis Aten Sparta Steintavlen i Delfi symboliserte byens posisjon som den greske verdens sentrum. ALAMY IMAGESELECT Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Kolonier gjorde Delfi berømt At Delfi fikk et orakel, var ikke noe spesielt i seg selv. Varsler og spådommer preget hverdagen fra den tidligste greske oldtiden. Folk spådde i ild, i dyrs innvoller eller tolket fuglenes flukt over himmelen. Rundt omkring lå orakelsteder der mennesker med særlige evner formidlet gudenes beskjeder. Orakelet i Delfi opparbeidet seg imidlertid en særstilling som den antikke verdens fremste autoritet innenfor guddommelig rådgivning. Delfis beliggenhet var en stor del av forklaringen. Byen lå i nærheten av fjellpassene som reisende fra nord måtte gjennom på vei til det sentrale Hellas, og fra Delfi var det ikke langt til en god, naturlig havn. En rekke ferske kilder sørget for rikelig vann til handelskaravanene som passerte byen. Delfi vokste i 700-årene f.Kr., da den greske verdenen var i en rivende utvikling. Selvstyrende bystater blomstret opp, litteratur, kunst og filosofi hadde gode vilkår, og grekere anla kolonier langs kysten av Middelhavet og Svartehavet. Reisende passerte Delfi og avla gjerne orakelet et besøk. Gjennom Pytia ga Apollon kommende kolonister råd, og etter hvert som rike og driftige kolonier som for eksempel Syrakus (Sicilia) og Kyrene (Libya) vokste frem på steder som var utpekt av Pytia, begynte ryktet om det allvitende orakelet å spre seg. Snart henvendte konger og herskere i hele den antikke verden seg til orakelet Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: hld å undersøke sprekken nærmere, ble noen av gjeterne omtåket og forvirret, mens andre opplevde at de kunne se inn i fremtiden. Folk fra Delfi fikk samme opplevelser som gjeterne, og snart anla de et tempel til ære for guden Apollon over bergsprekken. De utpekte også en prestinne til å stå for kontakten med det guddommelige som tilsynelatende hadde tatt bolig i sprekken. Prestinnen med den spesielle funksjonen som orakel fikk navnet Pytia. Apollon var visdommens gud, gjennom Pytia kunne han svare på alt. «Guden kjenner alle tings mål og alle veier som fører dit, hvor mange blader i verden som springer ut om våren, hvor mange sandkorn som fins i havet og i elvene og som røres av bølgene og de virvlende vindene. Han vet hva som skal komme og hvor det kommer fra», skrev den greske poeten Pindar (520443 f.Kr.) om Apollon. Orakelet i Delfi sniffet gass og kom med tvetydige svar Guden Apollon snakker gjennom orakelet, prestinnen Pytia. Hun satt i en tåke av giftige gasser som fikk henne i transe. I motsetning til mange av Hellas' øvrige orakler, som kunne spå hvor som helst, var Delfis prestinne Pytia bundet til fjellet Parnassus. Her holdt hun til i et tempel som var reist for Apollon, lysets og fornuftens guddom. De antikke forfatterne forteller at hun satt på en trefot over en sprekk i steingulvet i et avlukke, skjult for gjesten. Fra sprekken steg det damper som påvirket Pytia. Hun falt i en transe der Apollon snakket gjennom henne. Svarene var som oftest svært tvetydige og vanskelige å forstå, og de måtte fortolkes i ettertid. Franske og britiske arkeologer som gravde ut og undersøkte Delfi på slutten av 1800-tallet, avviste eksistensen av damper som kunne gi transe. Ny forskning viser imidlertid at Delfi ligger like over to forkastninger og at det trolig tidligere har sivet giftige gasser opp fra undergrunnen. Dampene kan ha vært etylen, et stoff som kan gi en transelignende tilstand og tåketale. Pytias oppførsel, slik den er beskrevet i oldtidens skrifter, minner om symptomer hos dagens misbrukere av lim, fortynnere og andre kjemiske substanser. Orakelet satt over en sprekk som det sivet giftdamper opp gjennom. ALAMY IMAGESELECT for å be om råd. Selv den legendariske og søkkrike kong Midas sendte en representant fra sitt rike Frygia, som lå i den sentrale delen av dagens Tyrkia. Som en hyllest til orakelet mottok Delfi en praktfull gave av Midas – en tronstol av gull. Statsledere, generaler og andre fremtredende personer fulgte kongens eksempel og kom med kostbare gaver hogd i marmor eller støpt i edelmetall til Apollontempelet og orakelet. Spådom kostet orakelet livet For de besøkende forble orakelet en anonym stemme bak et forheng i tempelet. Men historikere mener at de ulike Pytiaene ble rekruttert blant de loka- le – trolig var hun en av kvinnene som var tilknyttet Apollontempelet. «Den utvalgte blant alle Delfis kvinner» kaller dramatikeren Euripides (480-406 f.Kr.) henne i en av sine tragedier. I de tidlige årene var Pytia en ung jomfru, men denne tradisjonen ble endret etter et besøk av en viss Echecrates fra Thessalia. «Folk sier at han fikk se jomfruen som sto for orakelsvarene og at han ble så betatt av hennes skjønnhet at han bortførte henne og forgrep seg på henne. Deretter vedtok folk i Delfi en lov om at orakelsvarene i fremtiden ikke skulle avgis av en jomfru, men en aldrende kvinne på 50 år, og at hun Historie 8 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 27 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Antikkens Hellas 1 Skatter fra hele Hellas samlet i Delfi Teateret hadde 35 benkerader Det hellige området rundt Apollontempelet var bebygd med monumenter, skattkamre og offersteder de greske bystatene oppførte til ære for Apollon – og for å skryte av sine seiere og rikdommer overfor Delfis besøkende. 2 Apollontempelet Nær Atens skattkammer sto statuene av Kleobis og Biton 3 3 Naxossøyle med sfinx Atens skattkammer 3 3 3 Sifnos' skattkammer Teateret 1 Apollontempelet 2 noen Det fins ennå pelet søyler av tem f.Kr. fra 330 De 35 benkene i teateret hadde plass til 5000. Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Kristne forbød Apollons hellige sentrum Den store bygningen bak tempelet var et såkalt leschae, en sal til debatter, bygd av kolonien Knidos. 1600-1100 f.kr: Mykenske bosettinger på Parnassus-fjellet 800 f.Kr.: Delfi blir gresk 650 f.Kr.: Det første Apollontempelet blir bygd 585 f.Kr.: Delfi kommer under Det greske forbunds beskyttelse, altså blant annet Aten og Thessalia 580 f.Kr.: Byen Argos på Peloponnes donerer tvillingstatuene Kleobis og Biton til Delfi 560 f.Kr.: Den greske øya Naxos gir Delfi en søyle med en sfinx 525 f.Kr.: Øya Sifnos bygger skattkammer i Delfi Apollon Søyle av snodde slanger 510 f.Kr.: Det andre Apollontempelet erstatter det første 490 f.Kr.: Etter seieren over perserne ved Maraton bygger Aten et skattkammer i Delfi 480 f.Kr.: Kraftig uvær og steinskred hindrer persiske soldater i å nå opp til Delfi. Apollon beskyttet byen mot plyndring, mente grekerne 4 460 f.Kr.: Bronsestatuen Vognkjøreren reises Hovedinngangen til det hellige området, omgitt av en høy mur. Statuer av spartanske offiserer 448 f.Kr.: Sparta og Aten kjemper om Delfi Vognkjøreren 421 f.Kr.: Delfi får status som selvstendig bystat Skattkamre 373 f.Kr.: Et jordskjelv ødelegger tempelet Foran hovedinngangen lå markedet, der det blant annet ble solgt slaver. 3 330 f.Kr.: Det tredje Apollon-tempel bygges 191 f.Kr.: Delfi blir underlagt Romerriket Statuer Bystatenes skattkamre var offeraltre og verdilagre. BEAUX-ARTS DE PARIS/AGENCE RMN & SHUTTERSTOCK 4 66 f.Kr.: Keiser Nero flytter over 500 statuer fra Delfi til Roma 86 e.Kr.: Den romerske konsulen Sulla plyndrer Delfi for edelmetall 117-138 e.Kr: Delfi får en renessanse under keiser Hadrian, som restaurerer byen 393 e.Kr.: Den kristne keiseren Theodosius forbyr hedenske skikker. Forbudet rammer Delfi, der både tempel og orakel stenges. Historie 8 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 29 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: hld Stadion Antikkens Hellas SHUTTERSTOCK Guden Apollon kjøpte slaver fri Delfis murer fungerte som oppslagstavle for hele Hellas. Så langt har forskere funnet 3000 innskrifter, mange av dem på mer enn hundre ord. Noen av tekstene handler om slaver som ble kjøpt fri med guden Apollon som mellommann: «Den pytiske Apollon kjøpte av Sosibius en kvinnelig slaves frihet. Hun het Nicaea, var romersk av fødsel, og prisen var tre og en halv sølvminas. Selgeren var ifølge loven Eumnastos fra Amphissa. Han har fått pengene. Salget sto Apollon for». Apollon måtte opptre som mellommann, fordi slaven ikke var en juridisk person som uten videre kunne frikjøpes. Transaksjoner som var hogd i veggen ved tempelet, var rettsgyldige. Det er funnet rundt 3000 inskripsjoner på murer og fundamenter nær Apollon-tempelet. «Kjem sølvsv p med skal verd, og du inne a lt» Orake lets r åd c Ma «Sølvs kedonia – Ale irka 350 f.Kr. verd» k ksande til Filip an benytte 2 t seg fl tolkes som r den stores fa . av bestikk ittig av r. da han e skapte lse – noe Filip sitt imp erium. skulle være kledd som en jomfru til minne om de gamle profetiene», forteller historikeren Diodorus (90-30 f.Kr.). Hvem Pytia enn var, levde hun farlig. De giftige gassene som steg opp fra de underjordiske kildene, kunne få fatale konsekvenser. Plutark forteller om en konsultasjon som gikk galt: «Hun oppførte seg som et skip som kjempet mot bølgene og var fylt med en olm og mektig ånd. Til slutt ble hun hysterisk og løp med et redselsskrik mot utgangen, der hun kastet seg ned. Resultatet var at ikke bare delegasjonen som hadde stilt spørsmålet, men også tempeltjeneren som skulle tolke orakelsvaret, og de hellige mennene som var til stede, la på sprang. Etter en stund plukket de henne opp. Hun var ennå ved bevissthet og levde et par dager til». Pytias omtåkede tilstand gjorde at svarene kunne sprike i alle retninger. Dermed kunne de også tolkes etter behov. Det oppdaget Krøsus, Lydias mektige hersker på midten av 500-tallet f.Kr., da han søkte råd om hvorvidt han 30 skulle angripe sin mektige nabo mot øst, Perserriket. Orakelet svarte at et enormt rike ville bli lagt i grus dersom han angrep. Krøsus ble oppmuntret av svaret og gikk til krig. Det endte med et stort tap for Krøsus. Da han senere klaget til orakelet, fikk han til svar at profetien hadde gått i oppfyllelse, Krøsus hadde jo faktisk lagt et enormt rike i grus – sitt eget. Krøsus kunne også ha tenkt over det ene av de to mottoene som sto over inngangen til tempelet – «kjenn deg selv» – før han i overmot kastet seg ut i et oppgjør med perserne. Bare den som kjente seg selv og sine egne styrker og svakheter inn og ut, kunne tolke orakelets tvetydige svar. Delfi hedret poeter og atleter i teateret ble hedret med laurbærkranser, monumenter og svulstige dikt. «Du jordskjelver som hersker over veien til veddeløpsbanen», skrev den greske poeten Pindar om vognkjøreren Thrasyboulos, en vakker ung mann som i 490 f.Kr. vant veddeløpet med stridsvogner. Til minne om vognkjørerens ærefulle seier ble det senere reist en bronsestatue av ham i Delfi – den fins i dag på byens museum. Samme ære tilfalt fløytespilleren Satyros, som hadde briljert med å fremføre en hymne med korsang til. Deltakere i de pytiske lekene og andre besøkende i Delfi kunne avlese historiens gang. Monumenter reist av bystatene fortalte om greske seiere over Perserriket, mens andre minnesmerker markerte Atens status etter krigen, der byen i en periode var den greske verdens ledende stat med stor rikdom og hundre byer underlagt seg. Da en annen bystat, Sparta, i 404 f.Kr. vant over Aten, markerte spartanerne seieren ved å stille opp 38 statuer Tross uheldige fortolkninger som tilfellet med Krøsus, fortsatte folk å komme, og Delfi ble stadig mer velstående og innflytelsesrik. Byens voksende status førte i 595 f.Kr. til strid da nabobyen Krissa begynte å kreve toll fra reisende som passerte byen på vei mot Delfi. Orakelets by vant, og feiret seg selv med å utvide byens allerede berømte arrangement, de pytiske lekene. Lekene ble som de olympiske lekene avholdt hvert fjerde år, bygge 9 f.Kr. ville erose – 7 i m o men forskjøvet i fors , til Locrus tråkket på en nyp ed m ts svar n hold til lekene på PeloOrakele n dro videre til ha i ro, og det endte t. am Ha e h d i. g n ponnes. Og i Delfi var te n s lo a o å k tv p t t en ble anlag nype. Såre det ikke bare atleter som eller stein nien Ozolian Locris lo at ko tevlet. Her møttes også san- på y b n e g «Anleg du blir bitt er stedet dhund av tre» av en gere, diktere og musikere til dyst. Vinnerne på både stadion og Historie 8 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Arkeologer måtte flytte en by Da arkeologer i 1892 gikk i gang med å grave ut oldtidens Delfi, måtte de beskyttes mot rasende innbyggere i byen som lå oppå ruinene. I århundrer var Delfi bare kjent fra antikke skrifter, legender og overleveringer. Selve byen og tempelet lå begravd under flere meter sand og stein. Først i 1890-årene gikk grekerne inn for å få stedet utgravd. Både amerikanere, tyskere og franskmenn var interessert i oppdraget, men til slutt bestemte den greske staten at det skulle gå til franskmennene. Det skadet neppe deres sak at de underveis lovet grekerne lavere toll på eksportvarer som korinter og olivenolje. Fortsatt gjensto imidlertid et problem. Oppå det gamle tempelet lå det nemlig en moderne småby, bebodd av mennesker som ikke var det spor interessert i å flytte. Husene ble ekspropriert, men innbyggerne la raskt merke til hvor ivrige arkeologene var, og dermed prøvde de å presse prisen i været slik at prosessen trakk i langdrag. Da arkeologene i oktober 1892 for første gang satte spaden i jorden, hadde folk i byen fortsatt ikke fått betalt, og arkeologene måtte ha bevæpnede gendarmer som vakter mens de arbeidet. ÉCOLE FRANCAISE D'ATENÉS Kristen keiser stjal seierssymbolet Heller ikke Romerrikets erobring i 168 f.Kr. rokket grunnleggende ved Delfis status. Byens rykte var så befestet at også romerne kom for å høre orakelets svar. Keiser Nero deltok faktisk også i de pytiske lekene i 67 f.Kr. Kristendommen kunne orakelet imidlertid ikke konkurrere med. Den romerske keiser Konstantin grunnla i 330 en ny hovedstad, Konstantinopel, dagens Istanbul. Byens kirke, Hagia Sofia, ble det nye omfalos, verdens navle. Men i 360 prøvde keiser Julian (331-363) å følge sine hedenske forgjengeres skikk med å søke råd hos orakelet. Men keiserens utsendte fikk bare en klagesang: «Si til kongen at gudens herlige bolig er falt; ei har han lenger blivende sted, ei laurbærs spåkraft. Ei er han eller den talende kilde; dens vann er forstummet», het det i orakelets siste svar. Også Delfis rikdommer forsvant. Da Konstantin grunnla sin nye verdenshovedstad, samlet han kunst fra fjern og nær. Han valgte slangesøylen fra Delfi, monumentet som grekerne en gang ga byen som tak for orakelets råd om å bruke «vegger av tre», til å smykke hippodromen, Konstantinopels imponerende bane til hesteveddeløp. I 393 forbød den romerske kristne keiseren Theodosius hedenskap som apollontilbedelse og orakelsvar, og dermed var orakelets tid over for godt. Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: ac Red.sek: hld SHUTTERSTOCK av fremtredende spartanske militærpersoner langs den hellige veien opp til tempelet i Delfi. Alle som skulle besøke tempelet, måtte forbi de imponerende spartanerne. På midten av 300-tallet f.Kr. begynte det imidlertid å gå nedoverbakke for Delfi. Kongeriket Makedonia under kong Filip 2. og hans sønn Aleksander den store utviklet seg til en verdensmakt som underla seg alle de greske områdene. De makedonske kongene påla undersåttene orden og fred, noe som også gjaldt de evig stridende greske byene. Delfis politiske betydning ble dermed gradvis mindre, men orakelets autoritet besto. Også Aleksander den store søkte til Delfi for å få orakelsvar. Les mer Ole Wagner (red.): Delfi. Tekster og artikler om Apollons Helligdom, Odense Universitetsforlag, 1997 Manolis Andronicos: Delphi, Ekdotite Atenon, 2007 William J. Broad: The Oracle, Penguin, 2006 Myron Stagman: 100 prophesies of the Delphic Oracle, City-State Press, 1999 Noe av det første arkeologene fant var en romersk marmorstatue av en ung mann,... Engelsk dokumentar: youtube.com/watch?v=En25VkbXE8E ... og statuen viste seg å forestille keiser Hadrians elsker Antinous, som døde ung. Historie 8 • 2014 31 BRIDGEMAN Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
© Copyright 2024