1. No category

«Ny Tid fyller et viktig tomrom i norsk
medievirkelighet. Ny Tid er et kosmopolitisk
alternativ som er sjeldent i Norge.»
ANNONSEINFORMASJON 2015
Thomas Hylland Eriksen,
professor i sosialantropologi
1
| NR. 22 | 10. - 16. JUNI 2015
ET STRÅLENDE
EKSEMPEL PÅ AT
VAMPYRFILMEN
LEVER EVIG
NY TID 10. – 16. JUNI 2015 | ÅRGANG 63 | NR. 22 | LØSSALG KR 48
REISEBYRÅ OM
HELLAS:
LOKALNÆRINGEN
ER TAPEREN
NY TID – UKENTLIG INTERNASJONAL ORIENTERING
UKENTLIG INTERNASJONAL
ORIENTERING SIDEN 1953
VARSLERE: EN VERDEN I REDSEL FOR
SITT OMDØMME
FILMBRANSJEN
SAMLER SEG IGJEN
I GRIMSTAD
EUGENE ROGAN:
DET OTTOMANSKE
RIKETS FALL
SIDE 8–9 | «STAND UP FOR TRUTH»
SIDE 13 | KORTFILMFESTIVALEN
SIDE 15 | SAKPROSA
NY TID
daglig leder i Utviklingsfondet
FOTO: TRULS LIE, ATHEN
AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN
«Gratulerer til Ny Tid og redaktør Truls Lie med nytt
format og skjerpet innhold. Spennende!»
«Så overraskende og moro at Ny Tid har gått over til
fullformat og onsdagsavis. Dette likte jeg!»
«Så forfriskende å få ordentlig reflektert journalistikk
på døra. Bra jobba!»
«Kudos til nye Ny Tid og deres tre ‘K-er’. Dette
trenger norsk offentlighet!»
AV HANS E. OLAV
I en 3000 år gammel fortelling om Jeroboam
av Israel, sønn av kong Salomo, blir det fortalt at israelerne tryglet sin nye konge om
å få slippe unna åket som hans far hadde
«kastet rundt halsen» deres. Historien forteller oss at dette åket var kostnaden forbundet med å opprettholde det politiske
etablissementet. For israelerne symboliserte skatten på deres arbeid en umenneskelig
En ferdigpresset sitron. Den første krisen
i Hellas var i 2010. Neste kom i 2012. EU,
Det internasjonale pengefondet (IMF) og
European Central Bank (ESB, populært
kalt «troikaen») introduserte redningspakker. Hellas ble ikke reddet. Private greske og internasjonale banker ble reddet.
Redningsaksjonen medførte at intetanende
I AVISEN:
11. november 2008: Denne dagen angrep og
arresterte fransk antiterrorpoliti medlemmene i en «autonom kommune» i landsbyen
Tarnac i Midt-Frankrike. DIKT/BOK side 3
greske skattebetalere ble sittende igjen
med gjelden til den private banksektoren.
Det greske folk fikk tredd debitorrollen ned
over hodet av greske og europeiske politikere, og de ble bedt om å spare og betale
mer skatt. I Hellas tok det seks år før et korrupt europeisk politiker- og banksystem
tok knekken på det greske folk. (Tidligere
omtalt i Ny Tid 15.06.2015, «Den kommende økonomisk kollapsen».)
Hellas er som en ferdigpresset sitron.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er 180 milliarder euro. Offentlig sektor, som lever av
skattemidler, står for 60 prosent av BNP.
Det betyr at privat sektor står for 70 milliarder euro, som representer verdiskapningen. Det er kun privat sektor som betaler
skatt. Total offentlig gjeld er nærmere 500
milliarder euro – ikke 320 milliarder, som
de fleste hevder. Kort fortalt skal en verdiskapning på 70 milliarder euro i privat
sektor betjene en gjeld på 500 milliarder.
Forholdet mellom gjeld/BNP er i realiteten
280 prosent.
Forutsetter vi at gjelden vokser med
5 prosent året (og dette er antakelig for
snilt), innebærer det at BNP må vokse med
Omvendt Robin Hood. Hva forhandler
Hellas og troikaen om? Forhandlingene
dreier seg om å redde EU-politikerne,
ESB og IMF på bekostning av den greske
befolkning. Beviset på det er at politikerne
vil «gi med den ene hånden og ta tilbake
med den andre», altså en skinnmanøver.
Hellas trenger umiddelbart ytterligere 10
milliarder euro. Betingelsene er knallharde,
og de faller på det greske folket. Pengene
er imidlertid ikke ment å hjelpe den greske befolkning, for troikaen vil umiddelbart kreve de samme 10 milliarder euro
tilbake for å betjene avdrag og renter på
eksisterende lån gitt til Hellas. Ytterligere
«redningspakker» på 50 milliarder står for
tur. Fortsetter denne gjeldsspiralen, er det
til slutt europeiske skattebetalere som
ender opp med regningen fordi det greske
HELLAS … fortsetter side 8
Det var ein gong at
folk snakka om å gjere
klimaspørsmål sexy. I
Reykjavik er poesi nok til å
vekke engasjement og omsyn.
REISEBREV
METTE KARLSVIK, REYKJAVIK
5. juni 2015, på Det nordiske huset i
Reykjavik: Ein Fokker 50 kjem lågt over
Rádhusid, Norræna Husid og våtmarka
framfor universitetet. Innanriksflyplassen
ligg fem minutters vandring frå Norræna
Husid, eit kvarters tur frå Reykjavik
sentrum. Turen går over plattingar og
trebruer bygd over våtmarka: forbi ender
og gjess på pyttar og myrer. Dei gøymer hovuda mellom kroppar og vengar.
Vinden og kulda forsvinn ikkje då. Den
får berre mindre tak. Det har vore ein
USA I VIETNAM
I anledning varsleren Daniel
Ellsbergs besøk i Oslo
sist uke drar Ny Tid frem NY TID 17. – 30. JUNI 2015 | ÅRGANG 63 | NR. 23 | LØSSALG KR 48
1 | NR. 23 | 17. Fredag
- 30. JUNI
2015
deler
av en tidligere tekst
starter
de første europeiske
lekene
WILHELM
REICH:
i Aserbajdsjans hovedstad Baku. Norge
skrevet av filosofen
burde stilt flere krav, menerFORDOMMENE,
filmskaper
OG HannahUKENTLIG INTERNASJONAL
og samfunnsdebattant Erling Borgen.
Arendt i 1971. Den strengt
EUROPEISKE LEKER
side 5 TENKNING
HANS
hemmelige rapporten kalt ORIENTERING SIDEN 1953
Russland fremstår som en
sikker-SEKSUALISME
SOM
Pentagon-papirene tar for
hetspolitisk og militær utfordrer til
Vesten. Kunnskap som varSIDE
til 10
stede
segORGONSKAPET
USAs strategiske innsats
| SISTE FRA
under den kalde krigen, har forvitret.
i Vietnam. Vi mener dette
RUSSLAND OG NORGE, bokutdrag side 7
situasjonen i Vietnam var, men uten å bli
være «leksikalsk og objektiv». Den tok halkan belyse
USAs form for
Kvinnene på den afghanske landsbygda
Regjeringens tillatelse til sjødeponi
i
vannet år og ble utført
av et stort antall forpå alvor. Flere måneder etter disse forATTRAKTIVE
MENN
TORTUR
OGtatt
HENREThar lange dager med tungt arbeid i tillegg
Førdefjorden har skapt engasjement
skere, både fra det sivile og det militære.
søkene, bestemte han seg for at innholdet
militære strategi og tenkning
til barnepass og stell av de gamle – men
i Pentagon-papirene
og debatt – blant annet herLØPER
i Ny Tid.
Studien dekker tidsrommet
fra president
DOBBELT
SÅ
TELSER,
MUSIKK
OG var viktige nok til å
i dag.
ingen innflytelse på familiens pengebruk.
Miljøminister Tine Sundtoft svarer side 11.
Roosevelt og andre verdenskrig og frem til
bryte hans taushetsplikt og han kontaktet
Uri Avnery om Israel: Slaget er over. Støvet
Nå seiler imidlertid bygdekvinnenes egne
kooperativer frem som en viktig kime til
mer likestilling.
REPORTASJE side 3
FORT SOM KVINNER
THOMAS QUICK
Nils Christie er død. Hva er en passende
AV JAN KROGH
SIDEside
5 | AMERIKABREV
LEDER
10.
mengde kriminalitet?
Abonnement og kundeservice:
tlf: 450 20 044 (også sms)
e-post: [email protected] – www.nytid.no/abonnement
Abonnementpriser
6/12 måneder (hver onsdag)
790/1450 kr
Vi er tilbake i 1967: USA hadde havnet i
en hengemyr i Vietnam. Det var grunnen
til at daværende forsvarsminister Robert
McNamara satte sammen en gruppe forskere i juni 1967, med oppgaven å skulle
finne ut hvordan og hvorfor dette hadde
skjedd. Bestillingen var at studien skulle
Bagdad:
Den andre,
forskjellene,
verdighet
starten på fredsforhandlingene i Paris i mai
New York Times.
1968. Det komplette studiet kalt PentagonSom man også kan se i dokumentarfilSIDE 13 47
| DOKUMENTARFILMFESTIVAL
papirene var på til sammen
bind – 7000
men om Ellsberg – The Most Dangerous
sider. Det fantes 15 eksemplarer av denne
Man in America (2009) – begynte avisen
strengt hemmelig rapporten. Den fikk ingen
den 13. juni 1971 å publisere deler av rapbetydning. Krigen fortsatte, og det var
porten, men ble midlertidig stoppet etter
liten debatt om krigen i det offentlige rom i
tre dager av en kjennelse i Federal District
Court for Southern District of New York.
USA. Den gang gjorde den militært ansatte
Daniel Ellsberg noen forsøk på å orientere
Begrunnelsen var at hvis spredningen
sentralt plasserte politikere om hvordan
av dette historiske materialet fortsatte,
NY TID
uvanleg kald etterjólsvinter i Reykjavik.
Klimaskeptikarar har fått ved på bålet.
Andre islendingar svarar, i undersøkjingar,
at dei ikkje fryktar global oppvarming.
«Det politiske og vitskaplege språket
har utspelt rolla si i kampen for klima,»
seier Espen Røsbak. «Difor har vi invitert
til dette Moving Summit of Oil and Literature.» Dørene til festsalen opnar seg. Inn
kjem ein parkaskledd kar med ryggsekk
og ein god del kvitt andletshår. «Forgive,»
seier han: «I just came of the plane,» seier
han. «Welcome, we have just started. In
Scandinavian. But now we will continue in
English,» seier Espen. «No, no, nei,» seier
amerikanaren, og legg til på klingande
gamalnorsk/islandsk: «Eg heiter Rob.
Please snakk skandinavisk. Eg lærer!»
Kva skal til for at vi lærer. Kva må til for at
alvoret går inn over oss. Korleis skal til
dømes islendingar, som i fleire undersøkjingar nemner at dei ikkje ser på global
oppvarming som eit problem, skjønner
at klimaendringar gjer havet surt, og kan
bety slutten for fiskeindustrien sin? «Det
politiske og vitskaplege språket
REISEBREV … fortsetter side 9
«ville nasjonale forsvarsinteresser lide
umiddelbar og uopprettelig skade». Denne
saken verserte i rettssystemet i 15 dager.
Washington Post og andre aviser hadde
også begynt å gjengi rapporten. Deres
hovedbegrunnelse var at innholdet tilhørte
offentligheten, og at den ikke representerte
noen fare for den nasjonale sikkerheten.
USAs Høyesterett avsa en kjennelse 30.
NY
– UKENTLIG
INTERNASJONAL ORIENTERING
juni – seks for og
treTID
i mot
– der avisen
«SLIK KJENNER JEG
VANNET: NYTER,
SEIG PUST MØTER
EN LUFTVENTIL …»
fikk medhold i å fortsette med å trykke
Pentagon-papirene. Dommerne mente at
trykkefriheten, i henhold til det første tillegget i den amerikanske grunnloven, sto over
andre juridiske innsigelser mot publisering.
Dette var en viktig seier for trykkefriheten
og for offentlighetens tilgang til informasjon. Daniel Ellsbergs liv ble dramatisk
forSIDE 2 | REISEBREV
andret fra nå av.
AV FRANCESCA BORRI. FOTO: ALI ARKADY
LHBT-PERSONER
ER SÅRBARE SOM
FLYKTNINGER
ZEE.
Det er nå to år siden Edward Snowden
dokumenterte det mange innenfor datasikkerhetsmiljøene hadde mistenkt over lengre tid: Amerikansk etterretning samler og
lagrer all informasjon de klarer å få fingrene
i fra internett og fra mobiltrafikk – om alle i
hele verden. Snowden avslørte også at flere
amerikanske nettgiganter gir NSA tilgang til
informasjon de har lagret om sine brukere,
blant annet private meldinger og e-poster.
Steget fra taktisk overvåkning til strategisk
overvåkning er altså så godt som fullført: der
etterretningstjenester tidligere identifiserte
et mål for å så sette i gang overvåkning spesifikt av det målet, samles nå all informasjon
det er mulig å samle for å bygge et så komplett arkiv over all menneskelig aktivitet som
det er mulig å få til.
AV MARIUS VON DER FEHR
I Madrid og Barcelona, i Valencia og Cádiz,
i Valladolid, Coruña, Santiago og Zaragoza
– de har kommet til makten i sentrale byer
over hele landet. De nye valglistene som
«London er et barberblad, en betent ro har
lagt seg, vi er fanget utenfor, langs kanten.»
POESI side 3
Norges utenrikspolitikk etter år 2000 har
vært preget av mye uvitenhet. Dette gjelder
sannsynligvis også intervensjonen i Libya.
DEBATT side 10
Mens du leser disse linjene, strømmer det
hundrevis av miljøgifter rundt i blodårene dine. Noen av giftstoffene påvirker
hjernen din, og kan i verste fall svekke
konsentrasjonsevne og hukommelse.
DEBATT side 11
Selvhjelpsbøker har et dårlig rykte. Men
faktum er at de fleste virkelig gode filosofibøker og sakprosabøker har et element av
selvhjelp ved seg, fordi de støtter deg i din
begripelse av verden. BOK side 13
Når man deler opp Midtøsten i tre grupper,
sunnier, sjiaer og kurdere, så har man et
problem. LEDER side 10
Jerez de la Frontera er en middelsstor
andalusisk bykommune – litt større enn
Trondheim – som ved siden av å være opphavsstedet til sherry-vinen og den mye dyrkede kunstformen flamenco, i dag er kjent
«Santi», etter brakvalget nå i mai. 35-årige
Sánchez Muñoz’ lynhurtige politiske karriere, fra å være medlem i den anarkistiske fagbevegelsen CNT, via deltakelse i 15.
mai-bevegelsens første plassokkupasjoner
(acampadas) til å få ordførerkandidaturet
og bystyresete for partiet sitt, har en tydelig rød tråd: Han har erfaring med arbeid
i bunnsjiktet i en av de verst stilte byene
i Spania; han har mastergrad i filosofi;
han har virket som lærer, også i land som
Ecuador, og deltatt i økologiske og solidariske grasrotinitiativer. Jeg møtte en
ydmyk talsmann for en valgliste som har
utviklet seg fra Europas viktigste og mest
nyskapende folkebevegelse.
Jeg har intervjuet ordførerkandidaten til
Ganemos Jerez (La oss vinne Jerez), anarkisten Santiago Sánchez Muñoz, også kalt
«Med 15. mai-bevegelsen spredte en politisk bevissthet seg i store deler av Spanias
befolkning,» sier ordførerkandidaten. «Den
FNs kvinnekommisjon svikter
FEMINISME
Den største feministiske
bevegelsen noensinne i
New York: Over 11 000
mennesker – dobbelt så
mange som normalt –
deltok i møtene under FNs
kvinnekommisjon i vår.
Men hvem har hørt om dét?
Mediene var omtrent helt
fraværende.
AV TORILD SKARD
Abonnement og kundeservice:
tlf: 450 20 044 (også sms)
e-post: [email protected] – www.nytid.no/abonnement
Abonnementpriser
6/12 måneder (hver onsdag)
790/1450 kr
for å være en av de dårligst administrerte
byene i Spania. Byen har en av de største
offentlige gjeldene i landet, og en av de høyeste arbeidsledighetsprosentene i Europa.
Siden mai 2011 har imidlertid en ny politisk vind blåst gjennom byen. Etter at de
tre siste ordførerne enten er fengslet, dømt
eller under etterforskning for økonomiske
misligheter, har det i dag, i forlengelse av
15. mai-bevegelsen/Los Indignados, vokst
frem et allmøtebasert folkelig alternativ
som har forskjøvet maktbalansen i aristokratenes Jerez. Det som har skjedd i
bykommunen, fungerer godt som en inngang for å forstå de politiske endringene i
dagens Spania generelt.
20 år etter verdenskonferansen om kvin-
ner i Beijing: FNs kvinnekommisjon (CSW)
har spilt en viktig rolle etter at den ble
opprettet i 1946. 45 regjeringer sitter nå i
kommisjonen. Finland er med fra Norden,
og de nordiske landene samarbeider tett. I
motsetning til den mannsdominerte generalforsamlingen i FN, har CSW hele tida i
alt vesentlig omfattet kvinner. De har vært
regjeringsrepresentanter, men de har også
hatt nær tilknytning til uavhengige kvinneorganisasjoner, og organisasjonene har hatt
tale- og forslagsrett i kommisjonen. Dette
har gjort CSW til en drivende kraft som har
fått FN til å engasjere seg aktivt for likestilling. CSW har fremmet forslag, og verdens
regjeringer i FNs generalforsamling har sluttet seg til og fulgt opp.
Motstanden har vært merkbar. Det var
ikke før i 1975 at FN godtok et internasjonalt kvinneår, etter forslag fra CSW. Den
første verdenskonferansen av kvinner ble
holdt i Mexico samme år. Den fikk rekordoppslutning. Verdens regjeringer ble enige
om å bekjempe diskriminering mot kvinner,
og 1976–85 ble gjort til et kvinnetiår. I 1979
ble konvensjonen om å avskaffe alle former
for kvinnediskriminering vedtatt, og det ble
organisert verdenskonferanser om kvinner
i København i 1980, Nairobi 1985 og Beijing
1995. Ansvaret for politikk og tiltak lå hos
FEMINISME ... fortsetter side 4
ØKONOMI
Er det mulig å forstå
gjeldsituasjonen bak krisen
i Hellas? Ny Tid ser på
noen enkle økonomiske
sammenhenger.
Mandag 6. juli ble det klart at det greske
folk ikke ønsket å etterfølge kuttene og
reformene Det internasjonale pengefon-
det (IMF) og EU stiller krav om for at landet skulle få videre lånefinansiering. Det
grekerne egentlig har sagt nei til, er en
fortsatt ydmykelse. Lånene som har blitt
gitt til Hellas, har hjulpet bankene – ikke
befolkningen. De siste fem årene har Hellas
opplevd mer enn 10 000 selvmord. Mange
mennesker har også mistet livet fordi folk
ikke har hatt råd til nødvendige medisiner.
Hellas kan muligens komme til å konvertere
til drakmer, landets gamle valuta, for å betale lønninger og pensjon. Det som da vil skje,
er at drakmen vil synke i verdi, noe som
igjen kan føre til at greske varer vil bli veldig konkurransedyktige. I en annen gjeldsituasjon kan dette få positive konsekvenser
både for eksport og turisme i landet.
Gjeld eller realia. Opp gjennom historien
har gull, sølv og andre real-aktiva blitt brukt
som betalingsmiddel, men gull er det realaktivum som har vært best egnet til formålet.
Athen i år 600 f.Kr. var den første sivilisasjonen basert på et fritt marked og en
gullstandard. Athen beskrives av mange
som «demokratiets vugge», og brukte det
KONFLIKTEN I UKRAINA
Det er ikke for ingenting at New York er den mest
mytologiserte byen i verden, og kanskje en av de mest masete.
Ole Robert Sunde, se side 6–7
Dronningens gate 16, 0152 Oslo (tlf 450 20 044)
Papirpengenes inntog. Heretter eskalerer
det sakte, men sikkert: For å finansiere stadig flere sosiale reformer og kriger stjeler
makthaverne formuen til folket gjennom
skatter og avgifter. Her inntreffer også
punktet der de bytter ut gull- og sølvpenger med papirpenger som kan trykkes i
ubegrensede mengder. Deretter inntreffer
en ny, avgjørende fase: når tapet av papirpengenes kjøpekraft til slutt og ubønnhørlig oppdages av folket. Her mister pengesystemet all tillit.
Så kommer siste ledd i prosessen: En
massiv flukt fra verdiløse papirpenger fører
til en økonomisk kollaps.
Den samme historien har gjentatt seg
mange ganger i løpet av de siste par tusen
årene. Et «fiat»-system, eller papirpengesystem, har en gjennomsnittlig levetid på
ØKONOMI ... fortsetter side 3
AV ASLAK STORAKER
Kampene i juni i Ukraina har vært de mest
intense siden Minsk II-avtalen ble inngått i
februar. Mens ukrainske myndigheter sier
at kampene skyldes en fornyet offensiv fra
opprørerne, sier opprørerne at de bare har
besvart ild fra ukrainske regjeringsstyrker.
Begge sider anklager motparten for massive
og kontinuerlige brudd på våpenhvileavtalen, og rapporterer om drepte og sårede soldater og sivile. Ukrainas forsvarsminister
Stepan Poltorak hevder at over 100 soldater
og 50 sivile har blitt drept av opprørerne
etter inngåelsen av Minsk II-avtalen.
Kremls talsperson Dmitry Peskov har
anklaget Kiev for å provosere frem nye
kamper i Øst-Ukraina – for å presse EU til
å forlenge de økonomiske sanksjonene
mot Russland. Ukrainas president Petro
Porosjenko anklager på sin side Russland
UKRAINA ... fortsetter side 5
W. FASSBINDER:
Flyktningane Norge ikkje vil hjelpe der dei erR.ANARKISTEN
SOM
MÅNEDSAVISEN NY TID AUGUST 2015 | ÅRGANG 63 | NR. 25 | LØSSALG KR 59
GATELANGS I NEW
YORK:
fortsatt kvinnene – spesielt
de fattigeANGREPSINTERNASJONAL ORIENTERING
– som betaler prisen for krig og for fred.
NAWAL SADAWI, side 2
militæravdelingane som er særskild orgaHUNDERKOBANÊ
OG OVERnisert.
HVER MÅNED
President Ramzan Kadyrov
vil etter alt
Det er ein ulik kamp. Meryem Kobanê,
VÅKINGSKAMERAER
å dømme bli sittende med makten i Lengst nord i Syria har
leiaren for forsvarsstyrkane, kom med
| NR. 25 | AUGUST 2015 (20/8–16/9)
Selv etter to store revolusjoner hvor kvinner har vært viktige deltakere, er det
terrorgruppa ISIS gått
på det eine nederlaget
Tsjetsjenia. På sikt er det mye
tyder
SIDEsom
24 | DOKUMENTARFILM
på at Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus
ikke lenger vil være en del av Russland.
KAUKASUS, side 2
det andre. Kurdiske
SHLOMOetter
SAND:
Fører man krig, begår man krigsforforsvarsstyrker
ØNSKER
IKKE LEN-er på
brytelser – noe annet er
uunngåelig.
offensiven mot den nye ISISURI AVNERY om ISRAEL, side 8
GER Å VÆRE
JØDE
fascismen.
Kunstnarmobilitet ser ut til å vere ein bra
2 | KOMMENTAR/ISRAEL
ting både for den som reiser,SIDE
og staden
han
reiser til. REISEBREV, side 11
AV ERLING FOLKVORD OG SVEIN OLSEN
Vektere får utfolde seg på samfunnets sva-
keste. Forleden fikk en venninne smake vekterveldet. BJØRN HATTERUD, side 12
NY TID – MÅNEDLIG INTERNASJONAL ORIENTERING
BRANT SEG UT
37 ÅR GAMMEL
SIDE 18 | NY DOKUMENTAR OG UTSTILLING
denne erklæringa 2. oktober, medan vi var
utafor byen: «Vi skal yte motstand overalt
og gjere Kobanê til eit helvete for ISIS!» Da
var det vanskeleg å tru anna enn at ISIS
ville erobre byen.
Slik gjekk det ikkje. 25. januar heiste forsvarsstyrkane sitt eige flagg på åsryggen
utafor byen. Nokre veker seinare var ISISstyrkane anten nedkjempa eller fordrivi frå
heile Kobanê kanton. Men sigeren kosta
| SKJØNNLITTERATUR
dyrt. Det meste av byenSIDE
var i22
ruinar.
HOUELLEBECQ:
ET FRANKRIKE
UTEN LIVSKRAFT
MØLLEBYEN LITTERATURFESTIVAL
OG EUROPA
SIDE 8 | FESTIVAL OG ANTOLOGI
NY TID
Oktober 2014: Vi er ved den tyrkiske grensa,
nokre hundre meter frå byen Kobanê, for å
skaffe informasjon om den humanitære situasjonen i området. Vi ser ISIS-tanks rykke
inn i dei austlege utkantane av byen. Vi ser
rakettnedslaga som øydelegger og sett fyr
på bygning etter bygning i sentrum. YPG
og YPJ svarar med knitrande kalasjnikover.
YPG er samlenamnet på dei kurdiske sjølvforsvarsstyrkane. YPJ er dei kvinnelege
I slutten av mai 2015 var vi ei veke i det fri-
gjorte Kobanê. Før ISIS starta offensiven i
september 2014, budde rundt 200 000 menneske i byen – litt fleire enn innbyggartalet
i Trondheim. Å rusle rundt i det som ein
gong var bygater, minte oss om bilete frå
Finnmark og Nord-Troms etter øydeleggingane da dei tyske okkupasjonsstyrkene
trekte seg tilbake. Nokre av kvartala var
KOBANË ... fortsetter side 4
Akkurat no har desse tre og andre ungar i Kobanê bruk for at nokon vil «hjelpe dei der dei er»: rensing av
drikkevatn, skolebøker, et hus å bu i – istadenfor ruinane etter det som var ein heim.
Et helvete
Terrorhysteri. Snowdens avsløringer har
ført til mye diskusjon rundt reformering
av etterretningstjenestene og de enorme
fullmaktene de fikk i etterkant av 11. september 2001. Den 2. juni vedtok den amerikanske kongressen loven USA Freedom
Act, som skulle begrense noen av disse
fullmaktene. Vedtaket kom etter en lang
prosess med mye motstand og utvanning
av lovteksten, og det endelige resultatet
innskrenker ikke overvåkningen av utenlandske statsborgere på internett. Etter
over et tiår med terrorhysteri hvor nasjonal sikkerhet har trumfet de fleste andre
hensyn, er det kanskje for optimistisk å
tro at kongressen skal klare å tøyle NSAs
fremferd ovenfor resten av verden i en fei.
De positive endringene som ligger i USA
Freedom Act er moderate, og det er fremdeles et veldig langt lerret å bleke for å
gjenvinne rettighetene til personvern og
privatliv som en gang eksisterte.
Ta kontrollen tilbake. Heldigvis har vi andre
verktøy enn lover og regler for å gjenerobre personvern og privatliv som universelle prinsipper. I kretsene som jobber med
datasikkerhet snakker man om et skille
mellom erklært personvern og innebygd
personvern. Det vanligste i dag er erklært
personvern: eieren av en løsning har
muligheten til å samle inn informasjon om
brukerne, men erklærer at de kommer til
å avstå fra å misbruke denne muligheten.
Mye av lovgivningen på feltet har denne
modellen som basis. På den andre siden
har man innebygd personvern, som betyr
at man bygger den tekniske løsningen slik
at den ikke kan misbrukes – for eksempel
KONTROLL … fortsetter side 5
økonomiske krisen fikk folk til å forstå at
det var banker og politikere som var skyld
i den svært vanskelige situasjonen mange
brått befant seg i. Med Los Indignados lærte
folket å organisere seg for å konfrontere
problemet. Vi fikk «folkets tidevann»-bevegelser (mareas) som slåss mot kutt i velferd
og privatiseringer, og «Stop desahucios!» –
«Stopp utkastelsene!» – som slåss mot at alt
fra forgjeldede barnefamilier til pensjonister ble kastet på gaten, men likevel beholdt
gjelden sin. Podemos oppsto som følge av
frustrasjonen over at protestene ikke førte
til endringer. Vi ønsket å ta over de politiske institusjonene for å forandre politikken
innenfra. Podemos’ vei til dit vi er kommet
i dag, har to hovedfaktorer: For det første
kan hvem som helst på en hvilket som
SPANIA ... fortsetter side 3
Se side 6–7
Overvåkning kveler
personvernet, mener Harald
Stanghelle. Vi snakker med
flere om nye forholdsregler.
AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN
Fokuset på overvåkning blir stadig større – men hvor alvorlig tar vi det? Er folk
blitt mer forsiktige etter at Aftenposten i
fjor avslørte en rekke hemmelige falske
basestasjoner på flere strategiske steder i Oslo, som kan brukes til å avlytte
og overvåke mobiltelefoner i nærheten?
Eller er folk flest likegyldige til om de blir
overvåket?
«Folk er naive når det gjelder det elektroniske helvetet vi er en del av,» sier redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, til Ny
Tid. «Sakte, men sikkert har vi beveget oss
inn i en elektronisk verden det er vanskelig å komme seg ut av. I dag er det nesten
utenkelig å forestille seg at vi, bare for noen
tiår siden, diskuterte hvorvidt det var greit
med to–tre overvåkningskameraer på Oslo
S,» sier han.
Stanghelle har i en årrekke jobbet med
temaet overvåkning. Han mener dagens
elektroniske overvåkning er altomfattende,
og at det i dag er lettere enn noen gang å
etterlate seg elektroniske spor. Dermed blir
også terskelen for å overvåke lavere, sier
Stanghelle. «Jeg tenker ikke så mye på om
jeg blir overvåket eller ikke – kanskje litt for
lite noen ganger. Jeg har jobbet med denne
typen spørsmål siden 1980-tallet. Hvis jeg
skulle gå rundt og tenke på hvorvidt jeg
blir overvåket, hadde jeg blitt paranoid.
Jeg gjør ikke noe aktivt for å beskytte meg
mot elektronisk overvåking, men det er
enkelte mennesker og kilder jeg bevisst ikke
diskuterer visse temaer over telefon eller
epost med,» sier Stanghelle. Han utdyper:
«Snowden-avsløringene viser hvordan elektroniske overvåkningsinstitusjoner tar makten fra politikere. De fungerer som en slags
makt innenfor makten. Her i Norge kan man
knapt hviske ordet «terrorisme» før man ser
en snikinnføring av bevæpning hos politiet.
Våre politikere er mer eller mindre ukritiske
til rådene fra de hemmelige tjenestene. Det
er blitt en sirkel av det å sikre seg. Både de
hemmelige tjenestene og landets myndigheter er så redde for at noe skal gå galt –
for at de skal få ansvaret. Dermed oppstår
det en sirkel av ansvarssikring som kveler
personvernet,» sier Stanghelle.
IRAK
AV FRANCESCA BORRI, BAGDAD
Den skjulte verdens geografi
Gjennom de siste tiårene har
den amerikanske kunstneren
og geografen Trevor Paglen
rettet kameralinsen mot
den hemmelige delen av
forsvarsindustrien – dette
enorme apparatet som ser
alt, men som selv forsøker å
unngå å bli sett.
For sent å snu. Ketil Lund, tidligere høyste-
rettsdommer og kjent som leder av Lundkommisjonen som avdekket omfattende
overvåkning av Norges politiske venstreside på nittitallet, har flere ganger omtalt
det han mener er en ekstrem utvikling når
det gjelder nivået av overvåkning i Norge.
Han trekker frem både datalagringsdirektivet og en sterk utvidelse i alle slags
OVERVÅKNING ... fortsetter side 7
BILLEDKUNST
AV SIMEN JOACHIM HELSVIG
Resultatene har Paglen stilt ut i kunstgallerier. Han har kartlagt spionsatellitter,
hemmelige fengsler i Afghanistan og CIAs
uregistrerte flyvninger med fangetransporter. Arbeidene hans kan like gjerne
Kommunevalg: se leder side 10 og bøker side 20
BØKER:
Terje Dragseth: Jeg skriver språket;
Akeel Bilgrami og Jonathan R. Cole:
Who’s Afraid of Academic Freedom?
Tariq Ali: The Extreme Centre: A Warning
David van Reybrouck: Mot valg Simone
Weil: The Abolition of All Political Parties
Helge Lurås: Hva truer Norge nå? Halle
Jørn Hanssen: På livet løs. Med Norsk
Folkehjelp i Sør-Sudan Karl Taro Greenfeld:
The Subprimes Jón Kalman Stefánsson:
Fiskene har ingen føtter Gilles Deleuze og
Claire Parnet: Dialoger Michel Hoellebecq:
Underkastelse
Tusen og
én historier
I gatene dominerer
hjemmelagde veibomber,
og forrige uke ble minst
76 mennesker drept av
en eksplosivladet kjølebil.
Men på elvebredden står
en statue av Sjeherasad,
hovedpersonen i Tusen og en
natt. Bagdad er byen som
bare fortsetter og fortsetter,
hvor historie følger historie.
OVERVÅKNING
Varoufakis mente at den eneste måten å
løse eurokrisen og den greske gjeldskrisen
på var å rive herskeren ned fra hans trone.
KRONIKK, side 10
Atomavtalen har skapt en bølge av håp
og glede hos mange iranere, som har
betalt en høy pris mens de ventet på den.
KOMMENTAR/IRAN, side 16
Erland Kiøsterud: I begynnelsen var skjønnheten. ESSAY, side 22
Anne Bitsch om sin tid i New York, side 4.
Abonnement og kundeservice:
tlf: 450 20 044 (også sms)
e-post: [email protected] – www.nytid.no/abonnement
Abonnementpris (månedsavis/Online+)
År 790 kr / e-avis 590 kr (torsdager midt i måneden)
NY TID
De siste ukene har det
foregått en opptrapping av
den militære konflikten i
Øst-Ukraina. Flere eksperter
frykter at krigen mellom
russiskstøttede opprørere og
ukrainske regjeringsstyrker
kan føre til krig mellom
Russland og NATO.
NEW YORK: The Freedom Tower Spencer Platt/Getty Images/AFP
I AVISEN:
Abonnement og kundeservice:
tlf: 450 20 044 (også sms)
e-post: [email protected] – www.nytid.no/abonnement
Abonnementpris (månedsavis)
Årlig 790 kr / e-avis 590 kr (torsdag midt i måneden)
Reise-essay fra Milano
frie markedet og gull som betalingsmiddel
til å oppnå imponerende vekst og velstand
gjennom flere hundre år – inntil makthavernes grådighet og kriger tok knekken på dem.
Myndighetenes investeringer i grandiose,
fantastiske byggverk og finansiering av stadig flere kriger ble Athens endelikt.
Siden den gang har historien gjentatt seg
mange ganger, og den forløper alltid på følgende måte:
Et samfunn som er basert på virkelige
penger – enten gull eller sølv eller forankret i disse materialene – utvikler seg og
vokser sosialt og politisk. Etter hvert som
veksten øker, påtar makthaverne seg stadig flere politisk motiverte infrastrukturinvesteringer og kostbare sosiale reformer.
Økonomien vokser ytterligere, og med det
øker også makthavernes politiske innflytelse – og de offentlige budsjettene til blant
annet militæret stiger. Til slutt eksploderer
kostnadene til byråkratiet og militæret.
Opptrapping av
kampene i Øst-Ukraina
FLYKTNINGSPIONASJE ... fortsetter side 3
en markedsorientert eksemplarstøtte
i siste offentlige høringsutkast om
støtten til nasjonale ukeaviser. Styret
og ledelsen ble derfor presset til å
legge om til en fyldigere månedsavis.
Vi er fast bestemt på fortsatt å holde i
gang den kritiske internasjonale avistradisjonen som ble påbegynt i 1953
med avisen Orientering.
LEDER side 8
Vanlige folk som gjør ekstraordinære ting
har grodd frem parallelt med det nye spanske partiet Podemos’ politiske suksess,
har på rekordtid blitt en uunngåelig del av
det spanske representative demokratiets
lokale institusjoner. Ada Colau, talskvinne
og grunnlegger av Plattformen for rammede av ubetalelige huslån (PAH), er blitt
valgt som ordfører i Spanias nest største
by, Barcelona. Og den 71-årige og umåtelig populære tidligere dommeren Manuela
Carmena og folkeinitiativet «Ahora Madrid!»
– «Nå, Madrid!» – har tatt over ordførervervet i Spanias hovedstad etter 24 år med
konservativt styre.
Ukontrollerbar gjeld
AV HANS E. OLAV
Widveys Kulturdepartement gikk inn for
USA … fortsetter på side 2
AV TORI AARSETH
Folkeinitiativet Ganemos i
Jerez de la Frontera er en av
flere politiske nyvinninger
i Spania som har fått en
betydelig maktposisjon etter
lokalvalgene i mai.
NY TID
I september i fjor ble en tidligere sudansk
etterretningsoffiser dømt av norsk
Høyesterett til ett år og tre måneders fengsel for å ha drevet spionasje på mennesker
med sudansk opprinnelse i Norge. Mannen
skal ha blitt betalt for å samle inn detaljerte
opplysninger fra det sudanske eksilmiljøet,
som han leverte til føringsoffiserer ved den
sudanske ambassaden i Oslo. Til norske
myndigheter sa mannen at han flyktet fra
Sudan på grunn av forfølgelse fra myndighetene, og fikk på bakgrunn av dette innvilget
asyl. Mannen er den eneste som så langt er
dømt for å ha bedrevet flyktningspionasje
i Norge.
Politiets sikkerhetstjeneste definerer
flyktningspionasje som fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger
i Norge. Formålet med denne typen virksomhet er å undergrave, nøytralisere eller
eliminere politisk opposisjon gjennom å
overvåke, kontrollere, og på ulike måter
true opposisjonelle i eksil i Norge. De siste
årene har norske medier avslørt at flere
land skal være involvert i denne typen virksomhet i Norge.
Ifølge NRK mottar politiet årlig rundt 20
anmeldelser fra mennesker som på ulike
måter har blitt utsatt for flyktningspionasje.
Ny Tid har vært i kontakt med flere personer fra det etiopiske miljøet i Oslo som har
blitt utsatt for trusler eller angrep fra mennesker de mener er støttespillere for regimet i landet. Enkelte av dem ønsker ikke å
stå frem i avisen, i frykt for represalier mot
dem selv eller mot familien. Etiopia er et
autoritært regime, og myndighetene begår
omfattende menneskerettighetsbrudd mot
egen befolkning. Ifølge organisasjoner som
Amnesty International og Human Rights
Watch, bruker regimet store ressurser på å
forfølge og fengsle kritikere, herunder både
opposisjonspolitikere, journalister og sivile
aktivister.
I juni opplevde etiopiske Yeshihareg
Bekele Zeleke (32) å bli angrepet under
et arrangement i regi av organisasjonen
Democratic Change in Ethiopia Support
Organisation Norway: «Vi avholdt et arrangement på Rica hotell et sted i Oslo, og
1
Den politiske tenkeren Hannah Arendt
anmeldte Pentagon-papirene seks måneder
etter rapporten kom ut i New York Review
of Books (Volum 17, nr. 8, 18. november
1971). Hennes tittel var «Lying in Politics:
Reflections on the Pentagon Papers».
Da denne kritikken er lite kjent og forSIDE
4 | OSLO PRIDE 2015
tjener mer oppmerksomhet og
nærlesing,
bringer vi i det følgende en rekke sitater fra
rapporten. Med sin imponerende grundighet og kreativitet tar Arendt opp sider man
ikke tidligere har sett, og som fortsatt er
plagsomt dagsaktuelle.
Idealister innenfor
matematikk og IT kjemper
for å forsvare prinsippene om
personvern og privatliv som
verdens etterretningstjenester
jobber for å avvikle.
Matematikken er på
idealistenes side – om vi bare
tar oss bryet med å bruke
den.
SPANIA
SIDE 11 | TURISTINDUSTRI
AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN
ANTIKORRUPSJON … fortsetter side 7
KONTROLL OG PERSONVERN
Det finnes en gruppe irakere
nesten ingen snakker om.
Her er sju av dem.
Hviterussere har liten tiltro til valget
som arrangeres i den 11. oktober. «Det
er bare et spill,» sier en ukrainsk menneskerettighetsaktivist på besøk i Oslo. Bare
måneder etter at den hviterussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Bialiatski
ble løslatt etter 1050 dager i fengsel,
reiste han til Tyskland og demonstrerte
for løslatelsen av politiske fanger i hjemlandet. HVITERUSSLAND side 2
Liten risiko. Torsdag 11. og fredag 12. juni
arrangeres Antikorrupsjonskonferansen
2015 i Oslo. Et årets hovedtemaer er
grunner til at det oppstår korrupsjon- og
bestikkelseskultur i virksomheter som i
utgangspunktet har forebyggende apparater for å hindre dette. Ifølge en undersøkelse som foretatt av Transparency
Fra taktisk til
strategisk overvåkning
IRAK
Vi har en hang til å forenkle Irak og landets
35 millioner innbyggere ved å splitte det
opp i et sjiamuslimsk sør, et sunnimuslimsk
sentrum og et kurdisk nord. Realiteten er
snarere at hver eneste by og hver eneste
flik av Irak er en blanding av ulike etniske
grupper og trossamfunn – eller av irakere
som ser på deres felles religion og deres
felles avstamning på forskjellige måter. På
én måte er det sant: Sjia omfatter majoriteten av befolkningen, rundt 60 prosent. Men
snarere enn å bestå av en majoritet og en
minoritet, består Irak av et lappeteppe av
minoriteter. Og der én gruppe dominerer,
oppdager man snart at det skyldes krig og
vold, at folk tvinges på flukt, at det ikke er
mulig å vende tilbake. Homogenitet er med
andre ord langt fra å være «naturlig» – den
er menneskeskapt. I Irak, og ikke bare i Irak,
er sameksistens den naturlige tilstanden.
Derfor er det én beslutning USA særlig
kritiseres for: Da de hadde kastet Saddam
Hussein, etablerte de et politisk system der
hver utnevnelse, hver posisjon og hver kontrakt nå er knyttet til sekterisk tilhørighet.
Som i Libanon. Eller Bosnia. I dagens Irak
må statsoverhodet være en kurder, statsministeren må være sjia, og lederen for
parlamentet må være sunni. Uavhengig av
andre forhold. Uavhengig av kvalifikasjoner,
og enda viktigere, uavhengig av valgresultatene. Uavhengig av folkets vilje. Systemet er
basert på vrangforestillingen om at sunnier
og sjiaer ikke kan fungere sammen, og endte
opp som en selvoppfyllende profeti, ifølge
mange irakere: Ordningen stadfestet ikke
allerede eksisterende skillelinjer, sier de,
snarere skapte den splittelser.
Det er mye fokus på etnisitet, religion og
på kollektive identiteter, men det er fortsatt
én gruppe irakere som går fullstendig upåaktet hen: irakerne du møter hver eneste
dag. Irakere med alle typer bakgrunner.
Alle aldre, alle klasser, alle deler av landet.
Mens sunnier og sjiaer slåss i gatene, har de
stengt seg inne i leilighetene sine og venter
på den dagen da alt dette vil være over.
SIDE 23 | FILM
Flyktninger og asylsøkere
i Norge utsettes for
spionasje fra fremmed
etteretningsvirksomhet.
I fjor fikk Oslopolitiet
åtte anmeldelser om
flyktningspionasje, alle ble
henlagt.
Pentagon-papirene, kommentert av Hannah Arendt
har lagt seg. En ny regjering – delvis latterlig, delvis skremmende – er på plass.
KOMMENTAR side 2
IRAK ... fortsetter side 8
«Endelig en avis man kan bre udover heile kjøkkenbordet! – æ vil abonnere!»
14 prosent bare for å holde følge. Det er
en umulighet. Det hører med til historien
at EU i 2010 uttalte at Hellas ville være ute
av krisen innen 2014. Stort lenger fra sannheten er det vanskelig å komme.
PERHENTIANØYENE TRUES AV
UTBYGGING
SIDE 18–19 | FILMSKAPER
FLYKTNINGSPIONASJE
KRISTUS BEGRÅTELSE (1480), ANDREA MANTEGNA. LISENSIERT UNDER OFFENTLIG EIENDOM GJENNOM WIKIMEDIA COMMONS.
Fra Twitter våren 2015:
Det greske folket må blø,
slik at europeiske politikere
slipper å ta ansvar. Det er
realiteten i det omvendte
Robin Hood-regimet
politikerne og sentralbankene
har iscenesatt.
oppofrelse, og opplevdes som et tyveri av
deres eiendeler – en reduksjon fra menneske til «trekkdyr» (derav uttrykket «beast of
burden»).
Historien forteller at Jeroboam lovet å
vurdere folkets ønske. Tilsynelatende diskuterte han saken med sine ministre, som ikke
uventet motsatte seg dette. Hvordan skulle
ministrene og byråkratene ellers beholde
sine privilegier? Enden på det hele var at
Jeroboam ga israelerne følgende beskjed:
«Mens min far la på dere et tungt åk, så
vil jeg tidoble dette åket. Som min far tuktet dere med pisker, vil jeg tukte dere med
skorpioner.»
I Hellas bruker EUs politiske maktelite litt
mer sofistikerte metoder for å ydmyke og
rane det greske folk.
UTFORDRINGENE
MED Å NÅ UT TIL
HVERANDRE
Spionasje
i Norge
myndigheter kan reise tiltale i Vimpelcomsaken allerede den 20. august – tre dager
etter at nåværende Telenor-sjef Jon Fredrik
Baksaas går av som sjef for selskapet. Fordi
Vimpelcom er børsnotert i USA, er selskapet underlagt amerikanske antikorrupsjonsregler. Brudd på denne lovgivningen
kan således avgjøres i en amerikansk domstol. Guro Slettemark, generalsekretær i
Transparency International Norge, mener
saken vil få konsekvenser for Telenor – også
utover de rent rettslige. «De rettslige konsekvenser vil etterforskning og behandling
saken i rettsapparatet vise. Når det er sagt,
er det ingen tvil om at Telenors omdømme
vil lide av denne saken,» sier Slettmark. «I
tillegg kan det få konsekvenser for deres
fremtidige virksomhet og mulighet til å
få kontrakter, fordi de identifiseres med
Vimpelcom så lenge de har eierinteresser i
selskapet,» sier Slettemark til Ny Tid.
Avsexifisering av miljøvern
Et forsvarsskrift til det greske folk
HELLAS
I november avslørte avisen Klassekampen
at det delvis Telenor-eide teleselskapet
Vimpelcom hadde gjort seg skyldig i bestikkelser ved å overføre mer enn 600 millioner
kroner til et stråselskap for Usbekistans
presidentdatter Gulnara Karimova, som
betaling for telelisenser i landet. Telenor
kontrollerer 43 prosent av selskapet, og
Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas
satt i Vimpelcoms styre fra 2010 til desember 2014.
Mandag ble det klart at amerikanske
SIDE 5 | ONDSKAP
SIDE 4 | KLIMA
Korrupsjon under lupen
Grådighet og liten risiko for
å bli oppdaget er de viktigste
årsakene til at folk lar seg
involvere i korrupsjon. Norge
trenger et bedre system
for varsling av korrupsjon,
mener arrangør av årets
Antikorrupsjonskonferanse.
UTØYA, CHARLESTON OG KNAUSGÅRDS INTELLEKTUELLE LATSKAP
NY TID – MÅNEDLIG INTERNASJONAL ORIENTERING
INTERNASJONAL ORIENTERING
HVER MÅNED
FILMEN FOREGÅR
IBLANT UTENFOR
SKJERMEN
Uke
n
våre s doku
m
lese
re: entarf
I Fo
ilm
fo
rgo
t, si r
de
14
ANTIKORRUPSJON
MÅNEDSAVISEN NY TID JULI 2015 | ÅRGANG 63 | NR. 24 | LØSSALG KR 59
KLIMAPROBLEMET
FLYTTES FRA
POLITIKKEN INN I
RETTSSALENE
| NR. 24 | JULI 2015
SIDE 9 | REISER
SIDE 12 | FILM
«Ny Tid klarer å ha andre vinkler på viktige saker,
samt ha en god multikulturell bredde blant de
som skriver.»
Kari Helene Partapuoli,
1
karakteriseres som undersøkende journalistikk som kunst. Dette kunne man kanskje
kalle et paradoks, og innvende at disse to
områdene er gjensidig utelukkende. Om
estetiske spørsmål ikke er bannlyst i den
undersøkende journalistikken – også den
har en tradisjon med et særegent formspråk
– bør de i hvert fall være underordnet etikken. Dette gjelder i særlig grad når temaet er så presserende som myndighetenes
systematiske overvåking, slik den er blitt
avslørt gjennom Edward Snowdens lekkasjer.
Trevor Paglen er viet en større retrospektiv presentasjon på kunstmuseet
Frankfurter Kunstverein i Frankfurt i sommer. Her vises flere av prosjektene hvor
han kaster lys over det som militæret, med
sin sedvanlige sans for treffende metaforer,
selv kaller «den svarte verden». Paglen kom
først på sporet av denne skyggeverdenen
da han som geografistudent på 1990-tallet oppdaget at det fortsatt finnes blanke
landområder på kartene – ikke fordi de
er uoppdagede som i den klassiske kartografiens terra incognita, men fordi de holdes
hemmelige for allmennheten. Paglen har
utgitt flere bøker og skrevet mange artikler
om den svarte verdens geografi (han var
også en av filmfotografene for Laura Poitras
Snowden-dokumentar Citizenfour), men det
er gjennom kunstutstillinger og kunstbøker
at arbeidet hans har hatt størst gjennomslagskraft.
topografi.
Forsvarsindustriens innhenting av data har vist seg
å være av et så uoverskuelig omfang, og er
for de fleste så uangripelig, at den alminnelige reaksjonen er en følelse av avmakt.
Denne avmakten går ofte over i en kynisk
likegyldighet. Det synes kanskje i overkant
optimistisk å tro at et kunstverk kan bøte på
denne resignasjonen. For hva er egentlig et
kunstverk i stand til?
Mens journalistikken kan formidle fakta,
kan bilder som Paglens fotografier anskueliggjøre det teknologiske apparatet som
gjør overvåkingen mulig. Ta for eksempel
et av fotografiene som vises i utstillingen i
Frankfurt: Her hviler et disig, magentafarget
ettermiddagslys over en utstrakt strandlinje
Overvåkingens
Ny Tid i Klassekampen
Det er denne måneden nøyaktig 40 år siden
Ny Tid ble etablert – som en fortsettelse
av avisen Orientering. Ny Tid skulle med
etableringen av Sosialistisk Valgforbund
(SV) i 1975 være partiets avis. Sosialistisk
Folkeparti (SF) var da en saga blott, i likhet
med Orientering som hadde virket i over
20 år. Interessant nok var det noen dramatiske år, også i Orientering, frem til SFs ungdomslag SUF sitt opprør på SFs landsmøte
i februar 1969. Da så nemlig Klassekampen
dagens lys, plutselig liggende i bunkevis
utenfor landsmøtet på Ingeniørenes hus.
Klassekampen fikk også etter hvert SUFlederen Sigurd Allern som redaktør.
Klassekampen oppsto som resultat av
kampen om Orienterings redaksjonelle
linje. En SF/SUF-fraksjon ønsket en mer
militant marxistisk-leninistisk og maoistisk
linje. Splittelsen der Klassekampen oppsto,
ble nå hva Orienterings Sigurd Evensmo
kalte en «befrielse fra kvinende bremser».
Men man kan absolutt ha sympati for de
revolusjonære tankene som lå bak utbryterne, og radikalt ta opp trekk fra revolusjonær kritikk slik makt og kontroll i dag
har antatt nye former. Men å være ensidig
revolusjonær som den gang, det var vel den
gang, slik en ML-avhopper siden beskrev
det på midten av 70-tallet: «Vi møtte virkeligheten etter hvert. Det var ingen sterk
revolusjonær bevegelse i arbeiderklassen.
Spontaniteten vår blomstra – og blomstra
av.» (Se Orientering – rebellenes avis av
Birgitte Kjos Fonn.)
Da vår avis ble etablert i 1953 var den
redaksjonelle linjen sterkt utenriksorientert, med en maktanalyserende og intellektuelt kommenterende holdning. Langt
senere ble linjen mer rettet mot grasrota
med innenriks og arbeider-stoff. Før og etter
overgangen for 40 år siden innførte også
redaktør Kjell Cordsen en tabloidisering, en
tidlig forløper for DU-journalistikken – «DU
rammes, DU betaler…» – som han siden tok
med seg til Dagbladet. I dag verdsetter Ny
Tid som månedsavis heller den gode internasjonale orienteringen fra 50-tallet. Via
samarbeidet med Klassekampen seksdobler nå Ny Tid dagens opplag. Med redaktør
Braanens langt mer omfavnende linje på
venstresiden er tiden inne. Vi vil således for
Klassekampens lesere kunne være et slags
uavhengig radikalt «utenriksbilag» med fokus
på verden fra Norge, og Norge i verden.
Truls Lie, ansvarlig redaktør. Se side 26
NATIONAL RECONNAISSANCE OFFICE, CHANTILLY, VIRGINIA, 2013
og de rundt 30 menneskene som nyter den
siste timen av en varm sommerdag. Selve
fotografiet gjør for så vidt lite for å underbygge påstanden om overvåking som dets
tittel NSA-Tapped Fiber Optic Cable Landing
Site, Mastic Beach, New York, United States
mer enn antyder. Fotografiet fungerer snarere som en stedliggjøring og konkretisering av internettets infrastrukturelle topografi: Her, under stranden på sørkysten av
Long Island i New York, anløper en av de
transatlantiske fiberoptiske kablene som
strekker seg mellom det amerikanske og
det europeiske kontinentet, og det er blant
annet ved dette punktet at det amerikanske National Security Agency angivelig har
drevet massiv datainnsamling. Da Edward
Snowdens lekkasjer ble offentliggjort, var
det særlig PRISM-programmets tilgang
til serverne til selskaper som Facebook
og Apple som fikk oppmerksomhet. Men
Snowden-filene viste at NSA også har et
annet program, det såkalte Upstream,
som filtrerer kommunikasjonen som løper
Hvis du er i 30-årsalderen her, er krig det
eneste du har erfart. Og alt ved verden
utenfor fremstår som grenseløst vakkert
og skjønt.
I oktober i fjor reiste Ali Saheb til Roma
for å delta i en konferanse. «Hva har du
sett?» spurte jeg ham. «Hva likte du best?»
Et sted i oppramsingen av severdigheter
som Colosseum og Vatikanet, sa han:
«Undergrunnsbanen.»
For han er fra Bagdad.
Der du helt plutselig ikke hører noenting
lenger. Du ser ikke noe.
Men det varer bare i seks–sju sekunder.
Så er plutselig alt som før. Ødelagte metallplater, elektriske kabler. Asfalten med hjulspor i, overstrødd med glass, splinter, rammer uten dører, uten vinduer. For i Bagdad,
blant bygninger som er blitt nesten svarte
av TNT etter 30 år med krig, der en bombe
plutselig kan eksplodere – der er det ingen
forskjell på «før» og «etter». Det er bare «nå»
som finnes. Nå ligger det slintrer av mennesker strødd omkring, remser av kjøtt.
Brennende biler.
Livet har denne helt eiendommelige måten
å komme i gang igjen på – eller kanskje snarere: aldri å stoppe. Klokken er 18:17 idet vi
kastes i bakken i Saadoun-gaten, der en stor
pilegrimsgruppe befinner seg. Fra høyttalerne fortsetter messingen av Koranen og blander seg med tonene fra ambulansesirener.
Og med skrikene fra en far. Alt blir raskt feid
opp. Til høyre for oss er salget av appelsinjuice allerede i gang igjen.
Raskt svinner også verdens oppmerksomhet. På nettet er det to–tre twittermeldinger.
Bombe i Bagdad, fire døde. Sju døde. Ni.
Endelige dødstall i Bagdad: 12 døde og
25 skadde.
Ti minutter, så er det hele over.
Alle kriger har sitt eget særpreg – som
skyttergravene i første verdenskrig og andre
verdenskrigs konsentrasjonsleirer. Napalmen
i Vietnam. Machetene i Rwanda, snikskytterne i Bosnia. Tønnebombene i Syria.
IRAK ... fortsetter side 3
BILLEDKUNST ... fortsetter side 14
Den nye fascismen
ØKONOMI
Det som skjer i Hellas,
og som står for tur i hele
eurosonen, er i realiteten en
avvikling av frie, selvstendige
nasjoner.
AV HANS E. OLAV
For å forstå hvorfor det greske folket først
nedstemte forslaget fra troikaen om en fortsatt finansiering av gresk gjeld, og deretter
foretok en fullstendig kapitulasjon, må vi se
nærmere på hvordan den økonomiske ubalansen mellom rike og fattige land i eurosonen håndteres av troikaen med Tyskland i
førersetet. Vi må se på de såkalte «Target
2»-lånene (T2) som troikaen og Tyskland
har gitt «i det skjulte» til Hellas og andre
svake økonomier. T2 er et oppgjørssystem
som benyttes gjennom bakveien – utenom
demokratiske prosesser – i den hensikt å
opprettholde eksportubalansen mellom de
rike og fattige landene i eurosonen. La oss
se nærmere på hvordan det foregår:
Lån. Tyske BMW selger en bil til en greker
via en gresk bilforhandler. Grekeren finansierer bilen i sin lokale bank, som betaler
BMW i Tyskland for bilen. På grunn av
kapitalflukt fra greske til utenlandske ban-
ØKONOMI ... fortsetter side 9
NY TID
INTERNASJONAL ORIENTERING HVER MÅNED
Priser og kontaktinformasjon
1/1 side
1/1 side
tabloid
Satsflate
520 x 366
Satsflate
366 x 243
20 000 NOK
Ny Tid er en kulturradikal politisk uavhengig månedsavis med ekstra fokus på fredsarbeid
og militærkonflikt, overvåkning, kontroll (finans/teknologi), miljøsaker, likestilling, humanitært
arbeid og flyktninger.
I tillegg til løssalg og egne abonnenter, er Ny Tid vedlagt Klassekampen hver måned.
Leserne er engasjerte i internasjonal politikk, sosiale rettigheter og miljøspørsmål.
Satsflate
520 x 180
7000 NOK
1/4 side
I midten av hver måned gir Ny Tid en internasjonal orientering om viktige hendelser og
internasjonale sammenhenger Norge er involvert i.
Leserne våre
1/3 side
1/2 side
Satsflate
243 x 366
16 000 NOK
Månedens
Ukens midtpunkt
midtpunkt
Satsflate
180 x 364
Satsflate
520 x 120
6000 NOK
Satsflate
260 x 180
Satsflate
130 x 366
• Sidebanner på nett: 2500 NOK per uke
Ny Tid har månedlig 15 000 oppslag på
vår nettside (Google statistics)
4 500 NOK
Leveringsfrist for annonser er normalt den 1. hver måned klokka 12.00
(med forbehold om offentlige fri-og helligdager.)
Annonsemateriell som PDF-filer sendes til [email protected]
Oppløsning minimum: 150 dpi
Farge: CMYK/RGB
Beregn minst 3 mm avstand fra skjærekant til tekst eller viktige detaljer.
Utgivelser høst 2015: 17. sept, 14. okt, 12. nov, 16. des.
Ta epost-kontakt med [email protected]
Sosial profil
•
100.000 månedlige lesere (Ny Tid er også vedlagt Klassekampen).
•
53% men og 47% kvinner.
•
71% har høgskole- eller universitetsutdannelse. 42% har studert i mer enn 4 år.
•
44% har mer enn 400.000 kr i årsinntekt.
Kulturinteresser
•
91% sier de er opptatt av film.
•
86% leser bøker en eller flere ganger i uken.
•
70% går på konsert månedlig eller oftere.
•
58% går på museum månedlig eller oftere.
•
43% går i teater eller opera månedlig eller oftere.
Miljøengasjement
•
82% betaler ekstra for miljøvennlige varer.
•
80% unngår å kjøpe produkter som er miljøskadelige.
•
82% mener norsk U-hjelp er viktig og skal opprettholdes.