Miljøoppfølgingsplanen (MOP)
Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) En del av InterCity- utbyggingen 03B 02B 01B 00A Revisjon Komplett detalj- og reguleringsplan Komplett detalj- og reguleringsplan Komplett detalj- og reguleringsplan Høringsforslag Revisjonen gjelder ODA ODA ODA ODA JMS JMS JMS JMS JMS JMS SMS SMS Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar - Eidsvoll stasjon - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Prosjekt: Parsell: Enterprise: 04.04.2016 16.02.2016 11.12.2015 25.09.2015 960301 00 UEH-02 63 Produsent Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dokument-/tegningsnummer: UEH-00-A-56151 Drifts dokument-/tegningsnummer: NA Revisjon: 03B Revisjon drift: NA Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 2 av 63 Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 3 av 63 Forord Jernbaneverket følger opp Nasjonal transportplan 2014 – 2023 med omfattende planlegging av jernbaneutbygging i InterCity-triangelet på Østlandet. Videre utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen i Eidsvoll kommune er et viktig element i denne satsingen. Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. MOP skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Plandokumentene for Eidsvoll gjelder strekningene mellom Venjar til Eidsvoll stasjon, og Eidsvoll stasjon til Langset. Foreliggende MOP er utarbeidet samlet for strekningen Venjar – Langset, og dekker derfor to reguleringsplaner for InterCity-utbyggingen i Eidsvoll. MOP omhandler primært anleggsfasen, men omfatter også forhold som kan ha betydning for driftsfasen. I henhold til Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i utbyggingsprosjekter skal det for alle reguleringsplaner utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) iht. NS 3466.Foreliggende dokument ivaretar dette kravet og er Jernbaneverkets plan for ivaretakelse av miljøhensyn i anleggsfasen. Aktuelle krav og tiltak gitt i følgende grunnlag er videreført i dette dokumentet: Kommunedelplanen for Dovrebanen Eidsvoll – Sørli Plan for ytre miljø vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Kommesrud – Kråkvål Retningslinjer for miljø i InterCity Konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter Risiko- og sårbarhetsanalysen inkludert miljørisikoanalysen Miljøbudsjett for Venjar – Langset MOP redegjør for miljømål og -krav nedfelt i lover og retningslinjer, og anviser konkrete tiltak for følgende tema innenfor ytre miljø: Naturmiljø Landskap og visuelt miljø Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett Massehåndtering, massetransport og deponier Støy og vibrasjoner Utslipp til luft, vann og grunn Avfallshåndtering Naturressurser Setninger og stabilitet Hydrologi og vassdrag Foreliggende MOP for parsell Venjar – Langset er utarbeidet som et vedlegg til reguleringsplanen, og skal på offentlig ettersyn vinteren 2016. Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no Oslo, 04.04.2016 Anne E. J. Braaten Prosjektsjef Venjar - Sørli, Jernbaneverket Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 4 av 63 Innhold 1 PROSJEKTBESKRIVELSE ............................................................................................................ 5 1.1 1.2 1.3 2 OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER ...................................................................................... 9 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 3 OVERORDNEDE MÅL FOR MILJØARBEIDET I JERNBANEVERKET ...................................................... 9 HOVEDMÅL OG STRATEGIER FOR MILJØARBEIDET I INTERCITY .................................................... 10 PRINSIPPER FOR MILJØARBEID I JERNBANEVERKET .................................................................... 10 MILJØRISIKOANALYSE............................................................................................................... 11 BAKGRUNN OG HENSIKT MED DENNE MILJØOPPFØLGINGSPLANEN (MOP).................................... 12 MILJØSTYRINGSDOKUMENTER .................................................................................................. 12 LOVKRAV OG RAMMEBETINGELSER............................................................................................ 13 STYRING AV ENTREPRENØRENES VIRKSOMHET .......................................................................... 14 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK ........................................................................ 16 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 4 PROSJEKTETS FORMÅL............................................................................................................... 5 DET FERDIGE ANLEGGET ............................................................................................................ 5 GENERELT OM ANLEGGSARBEIDENE............................................................................................ 6 NATURMILJØ ............................................................................................................................ 16 LANDSKAP OG VISUELT MILJØ ................................................................................................... 22 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ............................................................................................. 25 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV ...................................................................................................... 28 NATURRESSURSER .................................................................................................................. 31 MASSEHÅNDTERING, MASSETRANSPORT OG DEPONIER .............................................................. 36 STØY OG VIBRASJONER ............................................................................................................ 42 UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN........................................................................................... 46 AVFALLSHÅNDTERING .............................................................................................................. 51 MATERIALVALG, ENERGIBRUK OG MILJØBUDSJETT ..................................................................... 53 SETNINGER OG STABILITET ....................................................................................................... 56 HYDROLOGI OG VASSDRAG ....................................................................................................... 60 LOVER, FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OG ANDRE FØRINGER ........................ 62 Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 5 av 63 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Prosjektets formål Gjennom behandlingen av Meld.St.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen 2030. For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og deretter Lillehammer. 1.2 Det ferdige anlegget Gjennom behandlingen av Meld.St.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen 2030. For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og deretter Lillehammer. Det er bygd dobbeltspor sør i Eidsvoll kommune fram til Venjar, og det er dobbeltspor under utbygging fra Langset til Hedmark grense. 1.2.1 Venjar - Eidsvoll stasjon Figur 1: Oversikt parsellen Venjar – Eidsvoll stasjon Gardermobanen ble åpnet i 1998, og er dobbeltsporet fram til Venjar. Fra Venjar til Eidsvoll stasjon er det enkeltsporet strekning. Planen omfatter bygging av nytt spor ved siden av dagens bane fram til Eidsvoll stasjon. Dagens enkeltspor ble bygget midt i den regulerte traseen for dobbeltspor. Bygging av dobbeltspor etter gjeldende reguleringsplan fra 1995 lar seg derfor ikke gjennomføre med mindre eksisterende spor og konstruksjoner rives. Dermed kan ikke denne løsningen Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 6 av 63 gjennomføres uten betydelige stans i togtrafikken og store kostnader. Dette anses derfor som et uaktuelt alternativ. Det har under arbeidet med planprogrammet vært foretatt en vurdering av på hvilken side av eksisterende spor det nye sporet bør plasseres. Planprogrammet er vedtatt (fastsatt) av Eidsvoll kommunestyre og konkluderer med at utvidelsen til to spor skal skje på østsiden. Bakgrunnen for dette valget er i første rekke utfordringer ved innføringen mot Eidsvoll stasjon og hensynet til dagens løsmassetunnel. Utvidelsen på østsiden innebærer også at arealinngrep på tilliggende landbrukseiendommer blir mindre enn ved vestalternativet. 1.2.2 Eidsvoll stasjon– Langset Figur 2: Oversikt parsellen Eidsvoll stasjon - Langset Utbyggingen fra Eidsvoll stasjon og fram til Dorr omfatter etablering av et nytt spor og omlegging av eksisterende spor til ny utfylling på vestsiden av Vorma. Dobbeltsporet vil gå i en dyp skjæring over Kråkvålhalvøya. Ved Dytterud bygges en kulvert som i tillegg til lokalveiskryssing av banetraseen fungerer som viltkryssing. Ved Minnesundet bygges en ny ca. 800 m lang jernbanebru fram til Langset. Nedlagt jernbane forutsettes brukt til turveg kombinert med driftsveg for jernbanen. På strekninger der nedlagt banegrunn inngår i den nye banen, blir tilsvarende turveg/driftsveg bygd som ny veg. Turvegen kan først bli ferdigstilt når nytt dobbeltspor er satt i drift og eksisterende bane er nedlagt og frigitt. 1.3 Generelt om anleggsarbeidene For oversikt over arealbeslag se kapittel 3.5, og for masseberegninger se kapittel 3.6. 1.3.1 Venjar - Eidsvoll stasjon Parsellen Venjar – Eidsvoll stasjon sørside er ca. 4,3 km lang. Det skal bygges nytt spor på østsiden av eksisterende spor med senteravstand mellom sporene på ca. 11,5 meter. Det skal være drift på eksisterende spor i anleggsperioden med unntak av perioder med spesielle arbeidsoperasjoner som krever togfritt spor. Av konstruksjoner skal det bygges fire bruer og to betongkulverter for nytt spor samt en kryssende driftsundergang på strekningen. Anleggsatkomster: Byggingen skal gjennomføres med flere adkomster for å få tilgang til konstruksjonene samt gi en effektiv anleggsgjennomføring. Flere atkomster går via eksisterende driftsveg, og det skal bygges nye anleggsveier flere steder ved og langs eksisterende spor. Strekningen fra Venjar til sørenden av Nessa bru bygges med anleggsadkomst fra sør fra fylkesveg 506 Nygårdsvegen på østsiden av dagens bane. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 7 av 63 Strekningen fra nordenden av Nessa bru til sørenden av Kvisldalen bru bygges med anleggsadkomst via Dønnumvegen fra fylkesveg 506 Dønnumskia. Strekningen fra nordenden av Kvisldalen bru til søndre portal for kulverten forbi Eidsvoll prestegård bygges med atkomst fra fylkesveg 506 Dønnumskia via eksisterende driftsveg over jordene sør for Mork. Videre kan det også være aktuelt å bygge en anleggsveg fra Ålborgvegen mot bruene for bygging av fundamenter, landkar og søyler. Bygging av jernbanekulvert forbi Eidsvoll prestegård vil kreve atkomst fra flere steder. Fra sør bygges anleggsveg fra Ålborgvegen opp via eksisterende driftsatkomst. Fra nordsiden bygges anleggsveg fra Eidsvoll stasjon på østsiden av banen. Eksisterende driftsveg benyttes og utbedres for anleggstrafikken. Skjæringa som skal tas ut på vestsiden av eksisterende bane ved Eidsvollbakken 45 må ha atkomst via Eidsvollbakken. Camilla Colletts veg går tvers over byggegropa og vegen må legges om i takt med avgraving og spunting. Camilla Colletts veg vil i utgangspunktet ikke bli benyttet som anleggsatkomst, men for spesielle transporter som f.eks. inntransport av materialer og utstyr for spuntarbeidene vil vegen bli benyttet. Anleggstrafikk på offentlig vegnett: Anleggstrafikken til og fra E6 Bogsrudkrysset vil kjøre fylkesveg 181 Eidsvollvegen. Hovedparten av anleggstrafikken videre vil så kjøre fylkesveg 506 Dønnumskia til de forskjellige anleggsatkomstene som tar av fra denne. Noe trafikk vil også kjøre Eidsvollvegen videre ned til stasjonen for atkomst til øst og vestsiden av eksisterende bane inn på anleggsområdet. Rigg- og anleggsområder: Etablering og oppdeling av riggområder vil være avhengig av hvordan entreprisene langs traseen videre mot Langset blir organisert. Det er vist et større mulig riggområde ved Eidsvoll stasjon, hvor en hovedrigg kan etableres. Det er også vist et mulig riggområde øst for traseen ved Dønnumryggen. Videre er det god plass for etablering av en rigg innenfor anleggsområdet ved Mork bru. Det vil også bli etablert lokale rigger ved alle bruene og de store kulvertene. 1.3.2 Eidsvoll stasjon– Langset Parsellen Eidsvoll stasjon – Langset er ca. 8 km lang. Det skal være drift på eksisterende spor i anleggsperioden med unntak av spesielle arbeidsoperasjoner som krever sporbrudd. Som følge av prosjektet er det behov for fem nye bruer, fem underganger for driftsveg og gangatkomst samt vanngjennomløp for å sikre framføring av dobbeltspor, driftsveg / Vormtråkk og øvrige forbindelser på tvers av banen, øst-vest. Anleggsatkomster: Byggingen skal gjennomføres med flere adkomster for å få tilgang til konstruksjonene samt gi en effektiv anleggsgjennomføring. Flere atkomster går via eksisterende driftsveg, og det skal bygges nye anleggsveier flere steder ved og langs eksisterende spor. Strekningen fra Eidsvoll stasjon og opp til og med skjæringa ved Sætre bygges med atkomst fra Botshaugtangen i sør forbi Eidsvoll stasjon via etablert undergang under jernbanen nord for stasjonen. Ved Dokknes vil det bli bygget en permanent atkomstveg fra Doknesgutua ned ravina til et teknisk bygg på innsiden av eksisterende spor. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 8 av 63 Strekningen fra Sætre og over Kråkvål, inklusive brubygging ved Minnesundet, bygges med atkomst nordfra Minnesund. Anlegget nord for Minnesund fram til kobling med eksisterende spor ved Dorr inklusive nordre del av bru ved Minnesundet bygges med atkomst fra Langset. Anleggstrafikk på offentlig vegnett: For søndre del av strekningen vil anleggstrafikken til og fra E6 Bogsrudkrysset kjøre fv. 181 Eidsvollvegen. Dette omfatter steintransport inn til anlegget, samt alle materialer for bygging av konstruksjoner og jernbaneteknisk anlegg. Det blir ikke kjørt masse ut fra anlegget. Det vil også bli trafikk i begrenset omfang på fv. 501 Trondheimsvegen fram til Dokknesgutua for bygging av atkomstveg fra Dokknesgutua ned til driftsvegen/Vormtråkk samt teknisk bygg. For nordre del av strekningen vil anleggstrafikken til og fra E6 Minnesund kjøre fv. 177 Trondheimsvegen. Dette gjelder både anlegget fra Minnesund og sørover mot Sætre og anlegget ved Langset og Dorr. Tilsvarende som for søndre del omfatter transporten stein til anlegget, samt alle materialer for bygging av konstruksjoner og jernbaneteknisk anlegg. Det blir ikke kjørt masse ut fra anlegget, men noe løsmasse vil trolig bli transportert fra parsellen Venjar – Eidsvoll til området ved Kommisrud. Dette vil berøre fv. 181, som krysses, og Botshaugtangen. Steinmasser til fyllinger og veg/banefundament vil bli transportert inn i anleggsområdet via offentlig veg til Eidsvoll stasjon i sør og via atkomstveg forbi Minneverket i nord. Transport av løsmasser vil kun skje innenfor anleggsområdet og vil derfor i begrenset grad belaste offentlig vegnett. Rigg- og anleggsområder: For anleggsområdet mellom Eidsvoll og Sætre er det foreslått et riggområde like nord for parkeringsplassen for Eidsvoll stasjon. Dette kan eventuelt benyttes som hovedrigg eller boligrigg. Ved hver av konstruksjonene vil det i tillegg bli etablert lokale rigger. For anleggsområdet mellom Minnesund og Sætre kan det etableres en hovedrigg på området mellom Minnesund stasjon og det gamle grustaket. Alternativt område for hovedrigg kan være ved eksisterende riggområde på Langset. Ved hver av konstruksjonene vil det i tillegg bli etablert lokale rigger. For bygging av brua ved Minnesundet må det etableres riggområder på begge sider av Vorma. Ved søndre landkar på Kråkvålsiden må det etableres en rigg for bygging av brua. Bruoverbygningen vil bli bygget fra denne siden. Boligrigg kan etableres i områder avsatt til næringsvirksomhet i Minnesundområdet. På Dytterud vil det være et stort massedeponi i anleggsperioden som er høyere enn det nye permanente terrenget. Dette er masse som skal deponeres i eksisterende jernbanetrasé og støyvoll etter at jernbanen er lagt om til ny trasé. Ved det gamle grustaket på Minnesund vil det være et midlertidig masselager for stein til anlegget, evt. også permanent lagring av overskuddsmasser. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 9 av 63 2 OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER 2.1 Overordnede mål for miljøarbeidet i Jernbaneverket Jernbaneverket prioriterer arbeidet med miljø høyt, i tråd med nasjonale mål og regjeringens ambisjoner for statlige virksomheter. På overordnet nivå har Jernbaneverket følgende hovedmål for miljø: “Vi skal profesjonalisere vårt miljøarbeid og styrke og dokumentere jernbanens miljøfortrinn.” Jernbaneverkets føringer for arbeidet med ytre miljø i 2014 finnes i Nasjonal Transportplan 2014 – 20231, Jernbaneverkets handlingsprogram 2014 - 20232, og tildelingsbrev 20153 fra Samferdselsdepartementet. Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 har følgende hovedmål for miljø: "Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet." Til dette hovedmålet er det fastsatt etappemål4 med tilhørende konkrete indikatorer/resultatmål, og som skal fungere som styringsparametere. Etappemålene er som følger: Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket (Innst. 390 S (2011-2012), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy. Bidra til å redusere tapet av naturmangfold. Begrense inngrep i dyrket jord. Tiltakshierarkiet: Figur 2: Hierarki over tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter1. Modifisert fra Fischer (2012) 1 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-26-20122013/id722102/ 2 http://www.jernbaneverket.no/dokumenter/2014/Vedlegg-nyheter/Jernbaneverkets-Handlingsprogram-2014---20231/ 3 http://www.jernbaneverket.no/contentassets/afd98e14e4514906b7d9c9b83939fcfc/statsbudsjettet-2015---tildelingsbrev-til-jernbaneverket.pdf 4 http://miljorapport2014.jernbaneverket.no/malformiljoarbeid/etappemalntp/ Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 10 av 63 For å blant annet redusere tapet av naturmangfold og begrense inngrep i dyrket jord følger Jernbaneverket tiltakshierarkiet som vist i Figur 2. Negativ påvirkning på et naturområde skal ideelt sett unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå inngrep skal det foretas avbøtende og restaurerende tiltak. Dersom det imidlertid er umulig å unngå at verdifulle områder utsettes for negative konsekvenser kan krav om økologisk kompensering i slike tilfeller utløses. 2.2 Hovedmål og strategier for miljøarbeidet i InterCity Miljøstyringssystem for prosjektene i InterCity skal følge retningslinjer og krav beskrevet i Miljøstyring i Jernbaneverket, og skal bygges opp iht. ISO 14001. Planlegging, tilrettelegging og tilpasning av arbeidene i anleggs- og driftsfasen skal ha et langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte og allmennheten. Miljømål skal angis som hovedmål for InterCity og delmål for ulike miljøtema (se kapittel 3). Målene skal relateres til prosjektets vesentlige miljøaspekter. I tillegg skal prosjektet følge prosesser for og utarbeide detaljerte relevante miljøoppfølgingsplaner som er nødvendig for å gjennomføre arbeidene. InterCitys Miljømål: Hovedmål: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Ingen skade på ikke frigitte kulturminner. Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder. Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp. (CO 2-ekv/år). Alle prosjektene skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap. Effektmål: InterCity skal oppnå klimagevinst ved å ta markedsandeler fra andre transportformer med høyere utslipp. For å kunne følge med på utviklingen over tid og sikre bedre styring og kontroll, er det i kapittel 3 i denne miljøoppfølgingsplanen definert mål basert på InterCitys miljøpolitikk og prosjektenes vesentlige miljøaspekter. Jernbaneverket har utarbeidet retningslinjer for miljø i InterCity som er integrert i denne miljøoppfølgingsplanen. Retningslinjen detaljerer beskrivelsene i det overordnede styringssystemet og er tilpasset behovet til miljøstyring for InterCity-strekningene. 2.3 Prinsipper for miljøarbeid i Jernbaneverket Jernbaneverket etterlever lover, forskrifter og myndighetskrav og bidrar til å oppfylle regjeringens hovedmål for miljø for jernbanen. Jernbaneverket har et miljøstyringssystem bygd på Jernbaneverkets styringssystem og prinsippene i ISO 14001. Miljøstyringssystemet sikrer kontinuerlig forbedring av Jernbaneverkets miljøprestasjon på en systematisk måte. Jernbaneverket anvender «føre-var-prinsippet» og arbeider risikobasert for å minimere forurensning og annen negativ miljøpåvirkning. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 11 av 63 Jernbaneverket gjennomfører systematisk miljøopplæring slik at alle ansatte og leverandører har kunnskap om miljøkonsekvenser av deres aktivitet. Jernbaneverket samordner miljøtiltak og leder an i et aktivt miljøsamarbeid med leverandører og interessenter. Jernbaneverket vektlegger og integrerer miljøhensyn tidlig i planlegging, prosjekter og anskaffelser. Utbyggingsprosjekter gjennomføres med sterkt miljøfokus. Jernbaneverket fører en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med berørte, samfunn, myndigheter, øvrig Jernbaneverk og andre interessenter. Jernbaneverket innhenter og tar i bruk best tilgjengelig kunnskap, utstyr og teknikk og søker å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer. Jernbaneverket sørger for at miljø ivaretas i alle faser av prosjektet og skal være fast på agendaen i sentrale møter og alle tverrfaglige møter under prosjektering og bygging. I Jernbaneverket er miljøkompetanse tilstede når miljøtema diskuteres. Når beslutninger som angår miljø tas skal nødvendig miljøkompetanse involveres for å skaffe tilveie tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. 2.4 Miljørisikoanalyse I Miljøstyring i Jernbaneverket (STY 603046, rev 005) er det beskrevet at miljørisikovurdering skal gjennomføres for alle aktiviteter som kan gi negativ miljøpåvirkning, slik som forurensning av vann, grunn og luft eller påvirkning på naturmangfold eller naturressurser. Miljørisikovurderingen skal angi oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt og hvilke miljøkonsekvenser aktivitetene kan gi. Ved vurdering av miljørisiko skal det benyttes anerkjente metoder for risikovurdering, og det skal defineres miljørisikoakseptkriterier. Med anerkjente metoder for risikovurdering menes her standarder for risikostyring slik som ISO31000, Norsk Standard NS 5815:2006 og/eller 5814:2008. Miljørisikoakseptkriterier skal som et minimum tilsvare lovpålagt krav, og for øvrig følge Jernbaneverkets policy for bruk av ALARP-prinsippet som beskrevet i Sikkerhetshåndboken. Der det foreligger uakseptabel risiko, skal det utarbeides tilhørende planer med forebyggende tiltak og beredskap for å redusere risikoforholdene. Tiltakene gjennomføres uten unødig opphold. 2.4.1 Krav i Jernbaneverket Foruten krav gitt i Miljøstyring i Jernbaneverket, NS 5814 og NS 5815 er følgende styringsdokumenter førende for miljørisikovurdering i Jernbaneverket: STY 600533 - Sikkerhetshåndboken – instruks for risikovurdering (rev 003). STY 603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPBprosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000). STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003). CP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity strekningene (rev 00E). Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 12 av 63 2.4.2 Gjennomføring av miljørisikovurdering for prosjektet Iht. krav til miljørisikovurdering i Jernbaneverket skal det for prosjektet Venjar - Sørli gjennomføres en tidlig miljørisikovurdering. Den 17.06.15 ble det avholdt et ROS-seminar med fokus på fareidentifikasjon. Videre ble det den 17.11.15 avholdt en egen miljørisikoanalyse etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger og anbefalt praksis (Verktøy for risikovurdering ytre miljø) som et supplement til ROS-analysen. Det henvises til UEH-30-Q-56170 – ROS Analyse Espa-Sørli for utfyllende beskrivelse av deltakere, gjennomføring og resultat. Miljørisikovurderingen benyttes som grunnlag i denne miljøoppfølgingsplanen. En oppsummering av miljørisikoanalysen sammen med de aktuelle forebyggende tiltak for å redusere risikoforholdene er inkludert i de aktuelle miljøtema i kapittel 3. I tillegg kan prosjektets konsekvensutredning (KU) ses på som forenklet miljørisikoanalyse5, hvor konsekvenser for tiltaket og avbøtende tiltak er presentert. Prosjektets KU skal omfatte alle relevante tema innenfor ytre miljø. Denne miljøoppfølgingsplanen inkluderer da aktuelle tiltak fra konsekvensutredningen og miljørisikoanalysen. 2.5 Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. Det skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen angir de tiltak Jernbaneverket vil benytte for å gjennomføre prosjektet i henhold til de kvalitetskrav og hovedmål som er satt for miljøoppfølging. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer og Jernbaneverkets styringssystem ivaretas i bygge- og anleggsperioden. En miljøoppfølgingsplan skal også sikre at relevante vedtak og beslutninger fra tidligere planfaser ivaretas, og på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres i bygge- og anleggsperioden. Problemstillinger som blir identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen er fulgt opp med konkrete tiltak i MOP for å ivareta miljøhensyn. MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og kontrakt med entreprenør. 2.6 Miljøstyringsdokumenter 2.6.1 Miljøprogram for prosjektering Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjektering og regulering. Programmet skal håndtere den miljøpåvirkning og miljørisiko som tidligere utredninger, blant 5 Hanne Vatnem Olsen, Miljørisikoanalyse – Regelverk, teori og metoder, Masteroppgave, NTNU 2010 Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 13 av 63 annet konsekvensutredningen, har vist at følger utbyggingen og det ferdige anlegget, og på dette grunnlag anvise krav til og tiltak i prosjektering. Miljøprogrammet tar utgangspunkt i lover, forskrifter og retningslinjer, konsekvensutredningen og reguleringsplaner for prosjektet, Jernbaneverkets miljøhåndbok og miljørisikoanalyse for prosjektet. Det er utarbeidet en plan for ytre miljø vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Kommesrud – Kråkvål6, 15.06.2012 (som del av Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen). Denne er sammen med hovedplan, kommunedelplan7 og retningslinjer for miljø i InterCity benyttet som miljøprogram og grunnlag for miljøoppfølgingsplanen. Aktuelle krav og mål er videreført i miljøoppfølgingsplanen. 2.6.2 Miljøoppfølgingsplan for anleggsperioden (dette dokumentet) Se kapittel 2.5 - Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP). Det faglige underlaget for miljøoppfølgingsplanen finnes foruten ytre miljøplan kommunedelplan og retningslinjer for Miljø InterCity først og fremst i konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter, risiko- og sårbarhetsanalysen, miljørisikoanalysen og miljøbudsjett for InterCity-utbyggingen. 2.6.3 Miljøoppfølgingsplan for driftsfasen For driftsfasen for det nye dobbeltsporet vil det bli utarbeidet egen plan for å ivareta hensynet til det ytre miljøet. Aktuelle tema i denne planen vil være: Rutiner for vedlikehold av viltgjerder og sikkerhetsgjerder. Rutiner for vedlikehold av grøfter, stikkledninger og kulverter samt overvåking av massestabilitet. Rutiner for vegetasjonspleie langs banen, herunder vedlikehold av særskilte landskapstiltak, ivareta utsyn fra bane og turveg mm. Planen forutsettes utarbeidet av Jernbaneverket i samråd med berørte myndigheter og kommunen. 2.7 Lovkrav og rammebetingelser En liste over lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre føringer som er benyttet i miljøoppfølgingsplanen er vist i kapittel 4. Da de ulike miljøtema henviser til ulike lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre nasjonale føringer er henvisning til disse vist under hvert miljøtema. Det er hovedsakelig referert til hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen nasjonal føring som gir grunnlag for de ulike kvalitetskravene i hvert kapittel. Det er videre i tabellene med tiltak referert til hvilket kvalitetskrav som er førende for de ulike tiltakene. Henvisningene kan da benyttes til å finne hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen føring som ligger til grunn for de ulike tiltakene. De fleste tiltak oppført i miljøoppfølgingsplanen er tiltak som skal/må gjennomføres av Jernbaneverket eller entreprenør, basert på lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre 6 http://www.jernbaneverket.no/contentassets/b92d7d0ca2914905924d371c6232a2b0/plan-ytre-miljo-eidsvoll---kommesrud---krakval.pdf 7 http://www.e6-dovrebanen.no/_attachment/116189/binary/212208 Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 14 av 63 føringer. Noen tiltak er merket med bør, og det er ikke avklart om tiltaket må gjennomføres. Aktuelle tiltak vil gjennomgås og vurderes videre inn i prosjekteringsfasen for anlegget. Rammebetingelser skal vektlegges etter følgende prioritering: 1. Eksterne rammebetingelser til JBV a. Lover b. Forskrifter c. Nasjonale føringer 2. Eksterne rammebetingelser til prosjektet a. Fra Fylket b. Fra Kommunen 3. Jernbaneverkets rammebetingelser til prosjektet a. Styringsdokumenter 4. Prosjekteringsforutsetninger i prosjektet 2.8 Styring av entreprenørenes virksomhet Krav og retningslinjer: Krav og retningslinjer som er fastsatt i prosjektet og som omhandler hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Det vil bli etablert et kontrollsystem for ytre miljø for å sikre at kvalitetskrav og miljømål oppfylles. Miljøstyring: Alle entreprenører skal ha et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001 eller tilsvarende. Entreprenøren skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig med relevant kompetanse som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i beskrevne rutiner og prosedyrer. Alt personell som skal jobbe på anlegget skal bli gitt egen opplæring i miljø- og sikkerhetskultur. Entreprenørens miljøplan: Entreprenøren skal utarbeide en detaljert miljøplan for ytre miljø som skal synliggjøre hvordan man vil gjennomføre kontraktarbeidet slik at alle relevante lover og forskrifter samt at alle miljøkrav i kontrakten blir ivaretatt. Planen skal inneholde beskrivelser, prosedyrer, kontroll, rapporteringsrutiner og sjekklister for alle miljøindikatorer som er beskrevet i kontrakten som er nødvendig for å dekke øvrige myndighetskrav. Systematisk miljøarbeid i bedriften: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan bedriftens miljøarbeid er organisert og hvordan bedriften gjennomfører systematisk miljøarbeider i bedriften og i prosjekter. Dette innebærer at følgende skal dokumenteres: Miljøpolitikk i bedriften med forankring i ledelser og opplegg for forbedringer. Opplysninger om bedriftens påvirkning på miljø, miljømål, og tiltak for forbedringer. Rutiner for systematisk oppfølging av miljøarbeider, håndtering av avvik, korrigerende tiltak og kompetanseutvikling. Systematisk miljøarbeid i kontrakten: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan miljøarbeidet i prosjektet skal gjennomføres og organiseres. Det skal foreligge en organisasjonsplan som synliggjør Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 15 av 63 hvordan og hvem som har ansvar for de ulike miljøsaker. Følgende må beskrives og dokumenteres: Komplett organisasjonsplan for prosjektet med beskrivelse av ansvarsområder for miljøarbeidene. Bedriftens dokumentasjon på autorisasjoner. Beskrive hvordan bedriften sikrer og dokumenterer at alle forhold til lover, forskrifter, reguleringsplaner, tiltaksplaner følges opp. Beskrivelse av system som sikrer dokumentasjon av alle miljøoppfølgingskrav i kontrakten. Beskrive et system for kontroll og oppfølging av miljøarbeidet i kontrakten. Beskrive et system som sikrer at alle på anlegget er kjent med innholdet i planen. Beskrive og dokumentere et opplegg for alle typer rapporteringer som er nødvendig for å dekke kontrakts og myndighetskrav. Beskrive og dokumentere rutiner for å håndtere ulike uønskede hendelser. Beskrive og dokumentere tiltak og planer for å redusere miljøpåvirkninger. Beskrive et system som sikrer nødvendig informasjon til et miljøregnskap. Dokumentasjon med planer: Entreprenøren skal utarbeide planer for ytre miljø som skal sendes til Jernbaneverket og kommunen. Aktuelle planer er beskrevet i kapittel 3 under de aktuelle miljøtema. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 16 av 63 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK 3.1 Naturmiljø 3.1.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. I anleggsperioden skal det tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og rødlistearter (planter/dyr) registrert i området.8 2. Hindre påkjørsel av vilt.9, 10 3. Inngrep i vassdrag skal ikke medføre skade på økosystemene i vassdragene.11, 12 4. Sårbare områder, viktige naturtypelokaliteter og viktige økologiske funksjoner ved anleggsområdene skal sikres mot skade.13 5. Sikre kantvegetasjon og benytte stedegen vegetasjon langs vassdrag og ved revegetering av områder.14 6. Begrense inngrepene i Vorma av hensyn til vassdragsnaturen og fuglelivsfredningen15. 3.1.2 Rammer og regelverk Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven angir en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet, herunder framskaffe egnet dokumentasjon, legge økosystemtilnærminger til grunn og bruke miljøforsvarlige teknikker. I viltlovens formålsparagraf (§ 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, og etter § 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene. Vannforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. 3.1.3 Tilstand og problemstillinger (naturmiljø) Venjar – Eidsvoll: Samlet sett vurderes naturmiljøet på strekningen å ha stor verdi. Tiltaket vurderes å gi forringelse av viktige naturmiljøer og –kvaliteter med middels og stor verdi. 8 LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 9 LOV-1981-05-29-38 - Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 10 Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr (viltloven) 11 LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 12 FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 13 St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 14 Reguleringsbestemmelser for Eidsvoll stasjon – Langset 15 Plan for ytre miljø for jernbaneprosjektene vendespor Eidsvoll stasjon – Kommesrud og Dovrebanen Kommesrud – Kråkvål Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 17 av 63 Fuglefredning: Andelva, Nessa og Risa samt deler av Vorma er verneområder med stor verdi. Områdene er omfattet av en dyrelivsfredning (fuglefredning) hvor øvre del av Vorma samt nedre del av Andelva nevnes som de viktigste områdene. Disse er også viktige overvintringsområder for vannfugl som ender og svaner. Nessa nevnes ikke spesielt mht. overvintring, men alle delområdene inkludert kantsonene ved Andelva, Nessa, Risa og Vorma er også viktige hekkeområder. Omlegging av Nessavassdraget: For å sikre ny og gammel trase for flom og geoteknisk ustabilitet må bekk ved Nessa bru legges noe om. Selv om det er mest ørekyte i elva, er det også både abbor, gjedde og ørret som kan fiskes i vassdraget. Elva er svært viktig habitat for fugl, og deler av elvas nedre del er viktig for vilt. Bekkeomleggingen vurderes å kunne ha størst konsekvens lokalt på fugleog plantelivet. Ravinesystemer: Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen har på grunn av div. tidligere inngrep i hovedsak middels verdi, men det relativt store systemet knyttet til Nessa har stor verdi. I ravinen ved Bjørke vil nytt spor krysse en naturtypelokalitet (naturbeite) med middels verdi (C-lokalitet). Selv om ravinesystemene krysses på bru, så vil brufundamenter, anleggsveier osv. gi permanent og/eller midlertidig arealbeslag i ravineområdene. Noe restaurering/ revegetering er sannsynlig, men det er overveiende sannsynlig at naturmiljøet i ravinene blir forringet ved gjennomføring av tiltaket. Et par planlagte deponiområder er foreslått lagt til ravinesystemer av lokal verdi (C-områder) og vil forringe verdien av ravinene som naturtyper ytterligere. Eidsvoll prestegård: Deler av ravineområdet ved Andelva syd for Eidsvoll prestegård er fredet som naturreservat. I naturreservatet er det forbud mot et hvert tiltak som kan endre naturmiljøet, herunder fjerning av vegetasjon. Naturreservatet omfatter en naturtypelokalitet; rik blandingsskog ved Eidsvoll prestegård. Verneområdet ved Eidsvoll prestegård har tidligere vært direkte berørt, da deler av løsmassetunnelen raste sammen ved byggingen av Gardermobanen. Det vil antagelig være omtrent det samme arealet som vil ha stor risiko for inngrep/påvirkning ved gjennomføring av nytt spor. Dette arealet er nå revegetert med ung gråorskog. Dammen og deler av hagen ved prestegården er naturtypelokaliteter som kan bli betydelig påvirket. Her vil bl.a. dammen (med påvist ynglende småsalamander) ved prestegården gå tapt. Naturtypelokaliteten Eidsvoll kirke øst, som er rik edellauvskog med middels verdi, ligger på vestsiden av eksisterende spor. Denne naturtypelokaliteten antas å ikke bli direkte berørt av tiltaket, men i nedkant av lokaliteten ligger et mindre anleggsområde knyttet til tunnelen. Det er mulig at dette anleggsområdet kan bli brukt i større grad, som kan medføre økt slitasjepåvirkning av naturtypelokaliteten Eidsvoll kirke øst. Hjortevilt: Det i stor grad de typiske «kulturlandskapsartene», som rådyr og rødrev, som bruker områdene ved jernbanen mellom Venjar og Eidsvoll. Det videreføres en løsning med tosidig viltgjerde langs jernbanen. Det bør benyttes netting med en maskevidde som er tilstrekkelig Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 18 av 63 stor til at rev, grevling og annet småvilt kan krysse over jernbanen i plan. Det anbefales at eksisterende jernbanebruer og kulverter opprettholdes ved utbygging av dobbeltspor, med tilsvarende lengde og høyde over terreng som i dag. Rødlistearter: Det er ingen registrerte rødlistearter innenfor området, men mange av de store, gamle edellauvtrærne er potensielle voksesteder for rødlistede sopp som bl.a. finnes på slike trær på Eidsvoll kirkegård. NB! Småsalamander er tatt ut av den nye rødlista som kom høsten 2015. Eidsvoll - Langset: Verdien mht. naturmiljø på strekningen Eidsvoll – Langset vurderes til stor verdi. Planområdet omfatter hele eller deler av 14 naturtypelokaliteter hvorav 11 av disse tillegges stor verdi. Tilsvarende inngår deler av 4 viltområder som i større eller mindre grad faller innenfor influensområdet, samtlige med stor verdi. Fuglefredningsområde i Vorma blir berørt. Mudderbanker og pusleplanter: Mudderbankene er et resultat av sedimentering av organisk og minerogent materiale i områder med mindre strøm. Dette er igjen grunnlaget for plante- og dyrelivet, spesielt pusleplantesamfunn med rødlistede (NT) og regionalt sjeldne og uvanlige plantearter i strandsona og virvelløse dyr, som igjen er viktig næringsgrunnlag for vann- og våtmarksfugl. Artene som utgjør pusleplantesamfunnene er i hovedsak ettårige, og med ustabile forekomster. Det er derfor viktigst at det er egnet substrat for etablering av slike samfunn, dvs. arealer med lite strøm hvor det kan sedimenteres finkornet materiale og organisk driftmateriale. Betydelige arealer av slike mudderbanker vil bli nedbygd som følge av tiltaket, blant annet ved utløpet av Julsruddalsevja, ved Dokknes, og ved Bunes. Fuglefredning: Fuglelivet i Vorma, med strandkanter og evjer, mellom Minnesund og Svanfoss ble i 1935 fredet etter daværende lov om naturfredning «mot ødeleggelse eller skade av ethvert slags». Dette er en artsfredning som gir beskyttelse mot jakt, reirødeleggelse mm. Forskriften har ingen bestemmelse som forbyr terrenginngrep generelt, men tiltak i leveområdene må vurderes opp mot tiltakets innvirkning på fuglelivet16. Det formelle forholdet til artsfredningen må anses å være avklart i og med vedtaket om kommunedelplan for Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen i 2009. Utfyllinger i Vormas muddebanker og gruntvannsområder på Vormas vestside, spesielt ved utløpet av Julsruddalsevja, er spesielt negativt. Tiltaket omfatter utfylling og arealbeslag i fuglefrednings-området i Vorma, og innebærer en betydelig forstyrrelse av fuglelivet og reduksjon av viktige arealer for overvintrende vann- og våtmarksfugl, samt for fugl på trekk i dette området. Kantsonene ved Vorma er viktige hekkeområder. Mindre inngrep ved Bunes og Dorr og i nordskråningen av breelvterrassen ved Bjørknes er også negativt. Ravinesystemer: På strekningen vil banen krysse 6 ravinesystemer som er over grenseverdiene for raviner mht. kartlegging (lengde minst 500 m, Erikstad & Jansson 2014). Ravinedal er en rødlistet 16 Forholdet til fuglelivsfredningen er vurdert i brev av 16.03.2015 fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 19 av 63 naturtype, vurdert som sårbar. Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen er preget av div. tidligere inngrep, men flere er store, har sidegreiner og er relativt dype. Tre av ravine-systemene, Kommisrud, Dokknes og Julsruddalsevja tillegges stor verdi. De øvrige har middels verdi. Vurderingen av ravinesystemene er uavhengig av forekomst og verdisetting av naturtype-lokaliteter, verneområder osv. som ev. faller innenfor ravinene. Julsruddalsevja og Dokknes har i dag kryssing av banen på kulverter. Kommisrud -ravinen er påvirket av bakkeplanering og fylling i nedre del, i tillegg til at banen krysser på fylling med stikkrenne. Hjortevilt: Elg og annet hjortevilt krysser Vorma og jernbanen på strekningen mellom Eidsvoll stasjon og Langset. Det skal etableres tosidig viltgjerde langs jernbanen fram til ny jernbanebru ved Minnesund. Det legges samtidig til rette for viltpassasjer under jernbanen ved Doknesevja og Julsruddalsevja. Det vil også bli etablert en kombinert vilt- og vegkryssing over jernbanen ved Kråkvål og viltet vil kunne krysse under ny bru over Minnesund. På deler av strekningen skal det bygges en bankett/hylle i jernbanefyllinga nær vannflata ved normalvannstand i Vorma, som viltet kan benytte for å komme seg opp av elva etter å ha svømt over fra østsiden. Rødlistearter: Innenfor plan- og influensområdet er det registrert en rekke rødlistede arter, hvorav de alle fleste er fugl registrert på Vorma, spesielt ved Minnesund. Registreringene av fugl er også det viktigste grunnlaget for verneområdet og viltområdene som omfatter Vorma. Antall rødlistede karplanter i plan- og influensområdet er lavere, men enkeltarter som bl.a. firling (VU), myrstjerneblom (VU), nikkebrønsle (VU), elvebunke, alm (VU), og spesielt ask (VU) forekommer på flere lokaliteter i planområdet. 3.1.4 Miljørisikovurdering (naturmiljø) Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveger og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Det bør unngås fylling av masser i området med verdifulle naturkvaliteter. Anleggsarbeidene kan medføre forstyrrelser av vilt og fugl i tilgrensende dyrelivsfredningsområder. Særlig anleggsfasen kan være kritisk for vannfugl. Det gjelder spesielt forstyrrelser på vinterstid med mye is. Det bør derfor ikke forekomme motorferdsel i og ved Vorma utover det som er nødvendig. Andelva, Nessa, Risa og kantsonene ved Vorma er viktige hekkeområder. Anleggsarbeid her i hekkesesongen (ca. medio april – ultimo juni) bør unngås. Fjerning av kantvegetasjon vil også være en ulempe for dyrelivet. Det er identifisert risiko for flere sårbare områder; Fuglelivsfredning i Andelva, Nessa, Risa og Vorma. Konsekvens lokalt på fugle- og plantelivet ved omlegging av Nessavassdraget. Ravinesystem, spesielt ved Nessa, Kommisrud, Dokknes og Julsruddalsevja Verneområde inkludert naturtypelokalitet ved Eidsvoll prestegård. Edellauvskog ved Eidsvoll kirke. Direkte inngrep i dammen ved Eidsvoll prestegård med ynglende småsalamander. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 20 av 63 Mudderbanker og pusleplanter ved utløpet av Julsrudåa i Vorma, ved Bunes, og mudderbanker ved anleggsveg fra området ved Minnesund stasjon mot brufoten på sørsiden av Minnevika. De fyllingsnære elveområdene ved Vorma er ikke registrert som gyteområder for fisk, men nye buner og strømbrytere gir oppvekstområder for yngel. 3.1.5 Tiltak (naturmiljø) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1, 4 Det skal tas spesielt hensyn til rødlistede arter. 1, 3, Begrense 4 konsekvens på fugle- og planteliv ved omlegging av bekk ved Nessa bru. 1, 4 2 17 Oppfølging og ansvar Ved gjennomføring av tiltaket skal det tas hensyn til lokaliteter for rødlistede arter. Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Elvegrus ved bekken skal tas vare på ved anleggsstart. Elveløpet skal reetableres med elvegrus. Kantsonene skal revegeteres så fort som mulig etter inngrep. Bekkelukkingen vil i anleggsfasen utformes slik at det tilrettelegges for fiskevandring. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, skal følges. De tyngste arbeidene i vassdraget skal tilpasses klekking av yngel og gytesesong. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal tas Inngrep i naturområder, naturtypelokaliteter og raviner skal minimeres, spesielt hensyn blant annet ved Andelva, Nessa, Risa, Vorma (dyrelivsfredning), Eidsvoll til verdisatte prestegård naturreservat, ravinesystemer ved Kommisrud, Dokknes, naturtypeJulsruddalsevja og mudderbanker med puslpeplanter. lokaliteter. Nye viker og/eller buner skal lages på utvalgte steder langs fyllingen mot Vorma, for å skape bakevjer. Når dette skal gjøres avklares i byggeplanfasen Det er utført en trefaglig vurdering17 av 4 trær nærmest boligen på Eidsvoll prestegard. Den generelle tilstanden på de undersøkte trærne er under det som blir karakterisert som akseptabelt. «Akseptabelt» er ansett som et minimum for at trærne skal bidra positivt til et parkområde. Disse trærne kan derfor ikke sees på som spesielt verdifulle. Jernbaneverket må søke om dispensasjon etter naturmangfoldloven for anleggsarbeidene i Eidsvoll prestegårds naturreservat. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er forvaltningsmyndighet for reservatet. Dispensasjon må innvilges før anleggsarbeider starter. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Hindre Det skal bygges gjerde på begge sider av jernbanetraseen, enten som påkjørsel av sikringsgjerde, viltgjerde eller som støyskjerm. hjortevilt. Viltkryssinger skal etableres i henhold til teknisk plan og prinsipper som er vist i formingsveilederen. Med unntak av kryssingene i Vorma skal legges til rette for revegetering av arealene på hver side av viltkryssingene, slik at det sikres et sammenhengende, naturlig vegetasjonsbilde i fremtidig situasjon. Viltet bør sikres mulighet for kryssing over Vorma i anleggsfasen. Så langt det er mulig bør det til enhver tid sikres korridorer som ikke forstyrres av anleggsvirksomhet i tilknytning til Doknesevja, Julsruddalsevja og i området ved Dytterud/Kråkvål. Det må ikke plasseres alpingjerder, eller andre sammenhengende hindringer i tilknytning til anlegget, som gir barriereeffekt for viltet over lengre strekninger. AB Trepleie AS, 11.12.2015. Vurdering av fire trær ved prestegården i Eidsvoll. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 21 av 63 Det skal utformes bankett/hylle i jernbanefyllinga nær vannflata ved normalvannstand i Vorma, som viltet kan benytte for å komme seg opp av elva etter å ha svømt over fra østsiden. Banketten føres frem til nærmeste viltundergang. Det må ikke brukes for grov stein nederst i fyllinga slik at viltet får problemer med å ta seg opp av vannet. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Ved etablering av mindre stikkrenner og vannkulverter gjennom jernbanefyllinga skal det ved endende velges løsninger som gjør det mulig for småvilt å krysse gjennom. Det bør etableres en langsgående kant i kulverten som ikke står under vann ved normalvannstand. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir skal følges i byggeplanfasen. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Anleggsarbeidet skal ikke være til hinder for at berørte vannforekomster skal kunne oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforvaltningsforskriften. 3 Unngå at stikkrenner og kulverter blir et vandringshinder for småvilt. 3 God økologisk og kjemisk tilstand for berørte vannforekomster. Det skal tas Salamander i dammen ved Eidsvoll prestegård skal flyttes. spesielt hensyn Overvintringsplasser kartlegges til våren. Ny dam etableres så raskt som til arter av stor mulig nær eksisterende på prestegårdens areal, f.eks. ved skogkanten forvaltningssørøst for hovedbygningen. Vegetasjon i ny dam bør etableres med arter interesse. fra eksisterende dam før småsalamander overføres. Fagpersoner med spesialkompetanse må bistå ved planlegging og gjennomføring av tiltaket. Aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Beredskap for å Entreprenør skal ha beredskap for å undersøke områder for naturmiljø i undersøke anleggsperioden og evt. utarbeide oppfølgende undersøkelser der det er berørte nødvendig. områder for Det skal så langt som mulig unngås fylling av masser i området med naturmangfold. verdifulle naturkvaliteter. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utarbeide Det skal etableres et overvåkingsprogram for naturmiljø for anleggsfasen overvåkningsog driftsfasen. Program. Mulig påvirkning på fuglelivet i anleggsperioden skal overvåkes. Ved påvist forstyrrelse i periode som er sårbar for fuglelivet, skal anleggsvirksomheten så langt som mulig tilpasses slik at forstyrrelsen av fuglelivet i fuglefredningsområdet begrenses. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utføre Anleggsområdene og inngrep i naturreservatet skal i størst mulig grad revegetering av restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand så snart som mulig etter områder med inngrepet. inngrep. Øvrige arealer skal tilrettelegges for naturlig revegetering eller skal plantes til med skog etter avtale med grunneier. Frøbank i naturområder tas vare på og legges tilbake på områder der de har de samme vekstbetingelsene for å klare seg. Frøbank fra skogsområder skal legges tilbake på massedeponi i skogsområder. Beholde og reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke. Eksisterende kantvegetasjonen skal i størst mulig grad gis muligheter for å utvikles ytterligere. Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og revegeteres – i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må gjennomføres av personer med jordfaglig- og botaniker kompetanse. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 4 4 4 5 Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset 6 Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 22 av 63 Redusere Ved anleggsarbeid i og ved hekkeområder (Andelva, Nessa, Risa og øvre påvirkning på del av Vorma) skal eventuell avskoging utføres før fuglene bygger reir for dyrelivsfredning sesongen. ved Andelva, Anleggsfasen er spesielt kritisk for overvintrende vannfugl, spesielt ved Nessa, Risa og nærføring på Vormas vestside, ved Julsrudåas utløp og ved Minnevika. øvre del av Motorferdsel i og ved Vorma utover det som er nødvendig bør begrenses. Vorma. Selv om den mest gunstige anleggsperioden vil være i sommerhalvåret mellom juni og september (jf. Solvang 2007), vil det foregå anleggsarbeid også utenfor denne perioden. Se punkt om overvåkingsprogram. Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 3.2 Landskap og visuelt miljø 3.2.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Byggeplass og riggområder skal fremstå som ryddige og være minst mulig sjenerende for omgivelsene.18 2. Midlertidige inngrep skal begrenses i tid og areal til det som er fastsatt i reguleringsplanen, og gjøres så skånsomt som mulig.18 3.2.2 Rammer og regelverk Plan- og bygningsloven (§ 1-1) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i utforming av omgivelsene. Landskapskonvensjonen19 stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål å sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Jernbaneverkets formingsveileder for InterCity Dovrebanen, UEH-00-A-55102_02B Formingsveileder dobbeltspor Eidsvoll Hamar, skal følges. Formingsveilederen skal bidra til helhetlig utforming og optimal landskapstilpasning av jernbanen med tilhørende konstruksjoner og anlegg. Sideterrenget skal tilrettelegges for vegetasjonsetablering, innenfor rammene av sikkerhet langs banen og i tråd med beskrivelse i formingsveilederen. Et generelt krav, som gjelder for flere miljøtema, er at anleggsvirksomheten skal foregå innenfor de rammene som er gitt i reguleringsplanen, dvs. permanente jernbanearealer og midlertidige anleggsområder.20 3.2.3 Tilstand og problemstillinger Generelt vil anleggsvirksomheten påvirke det visuelle miljøet i større grad enn driftsfasen. Både midlertidige veier, maskiner/kjøretøy, brakker, tekniske installasjoner mv vil kunne oppleves negativt av omgivelsene. Anleggsområdene skal begrenses i utstrekning så mye som mulig, men samtidig ha en utstrekning som sikrer sikker anleggsdrift mtp. SHA hensyn (målkonflikt). 18 LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 19 Den europeiske landskapskonvensjonen (20.10.2000) 20 Reguleringsbestemmelser for Venjar - Eidsvoll stasjon og Eidsvoll stasjon – Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 23 av 63 Venjar – Eidsvoll: Parsellen går gjennom et ravinelandskap med dyrket mark, beitemark og skog i ravinene. Området har en åpen karakter i sør og er mer tilvokst med skog mot Eidsvoll. Landskapet skråner svakt mot Andelva i øst og er gjennomskåret av raviner øst-vest. I deler av planområdet er ravinene bakkeplanert og fulldyrket. Tiltaket følger dagens Gardermobane med utvidelse fra ett til to spor med nytt spor på østsiden av dagens. Terrenginngrep og konsekvenser for landskapet blir av den grunn beskjedne. For å kunne bygge nye bruer inntil et spor i drift, må sporavstanden være større enn om begge sporene var nybygget. Bredden på formasjonsplanet og dermed jernbanearealet blir derfor større. Banen følger terrenget ganske bra, men med en løsmasseskjæring ved Dønnum, en løsmassekulvert ved Eidsvoll prestegård og brukryssing av ravinene ved Nessa, Kvisldalen, Mork og Ålborgvegen. Over dyrket mark søkes fyllingsskråningene å minimaliseres ved oppfylling av overskuddsmasser utover dyrket mark og etablering av ny dyrket mark. Det kan også vurderes å flate ut skjæringene slik at de kan dyrkes. Overskuddsmasser som ikke kan benyttes i linja fylles i permanente massemottak i tilliggende raviner og forsenkninger og istandsettes som dyrket mark. På denne måten vil det på strekningen ikke bli noe vesentlig tap av dyrket mark. Ravinene vil opprettholdes under bruene med minimale inngrep ved bygging. Eksisterende vegetasjon søkes bevart i ravinene og spesielt i området ved Eidsvoll prestegård. Det forutsettes tilsåing av alt berørt areal og at naturlig revegetering sørger for ny trevegetasjon. Eidsvoll - Langset: Planområdet fra Eidsvoll stasjon til Langset går gjennom tre ulike landskapstyper; elvelandskapet langs Vorma fra Eidsvoll til Dytterud, jordbrukssletta ved Kråkvål og sundstedet mellom Mjøsa og Vorma ved Minnesund. Det nye dobbeltsporet bygges langs det eksisterende sporet på fylling ut i Vorma. Fyllingsfronten mot Vorma utføres som en plastret steinfylling under flomnivå. Den nye fyllinga blir svært dominerende i det store landskapsrommet, men oppleves ikke på nært hold. For å bryte opp den monotone steinfyllinga etableres små odder og bukter mellom ny bane og elva på enkelte partier. Dette gjelder spesielt hvor det er kulverter og bekkeutløp. Fra Eidsvoll stasjon til kulverten ved Kommisrud går driftsvegen / Vormtråkk mellom nytt spor og Vorma og her bygges lave terrengformer i driftsvegens kurver og disse kan beplantes for å bryte silhuetten. De vegetasjonskledte skråningene og ravinene vest for eksisterende bane vil bli minst mulig å bli berørt. Nord for Julsruddalsevja forlater det nye dobbeltsporet Vorma og skjærer seg inn i løsmasseskråningen ved Sætre. Dette blir en høy og bratt skjæring, men det er det også i dag som en naturlig ras-skråning mot elva. Her vil skråningen fra dagens bane og ned i Vorma bestå og vil således bryte opp skråningen så det ikke blir et sammenhengende nytt sår. Videre fra Sætre til Dytterud går det nye sporet parallelt med dagens spor på østsiden. Vest for ny bane, over dagens spor, etableres en sammenhengende 7 meter høy støyvoll. Støyvollen vil skjerme all bebyggelsen i Bunesgrenda mot jernbanestøy. Vest for vollen fylles ytterligere mot det stigende terrenget i vest slik at det kan etableres sammenhengende dyrkbar mark fram til toppen av støyvollen. Støyvollen og oppfyllingen bak blir et stort Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 24 av 63 permanent massedeponi som vil endre landskapets karakter fra litt småskala jordbrukslandskap med små raviner til et stort sammenhengende jorde. Oppfyllingen kan virke dramatisk, men vil forhåpentligvis gi et ryddig og funksjonelt område. Driftsveg / Vormtråkk vil her følge langs toppen av støyvollen med utsikt mot Vorma. Fra Dytterud til Minnesundet skjærer det nye dobbeltsporet gjennom jordbrukssletta på Kråkvål-halvøya. Det er en dyp skjæring på vel 15 m og med skråninger på 1:2,5 blir det et betydelig terrenginngrep (se snitt, figur 21). Ved gjenfylling av eksisterende bane og oppfylling vest for støyvollen vil dette på mange måter utvide den jordbrukssletta som går tapt, visuelt og bruksmessig. I sørenden av dagens jorde etableres en kulvert for ny bane som vil fungere som viltkryssing, atkomstveg til gårdene og turveg mot Dytterudevja. Dette vil gi en bedre arrondering av dyrket mark og en samling av kryssingsbehov. Den nye jernbanebrua ved Minnesundet vil føye seg inn i det historiske brumiljøet som en ny og moderne bru. Brua vil «trippe» over det grunne sundstedet med sine mange søyler og et beskjedent markert hovedspenn. Terrenginngrepene for brua blir minimale. Rundt nordre landkar og området ved Dorr / Langset blir det imidlertid endringer av terrenget for å innpasse ny bane, Vormtråkk / Mjøstråkk. Her bearbeides terrenget for å gi en god tilpasning mellom landkarene for de 4 ulike bruene og gi stedet en enhetlig form. 3.2.4 Miljørisikovurdering (landskap og visuelt miljø) Det er ikke funnet risiko som påvirker landskap og visuelt miljø i anleggsfasen, utover de inngrep som er forutsatt i reguleringsplan (midlertidig omdisponering av områder). Det forutsettes at grensene for anleggsområdene blir overholdt og at berørte områder blir satt i stand. 3.2.5 Tiltak (landskap og visuelt miljø) Krav Tiltak/krav 1 Holde orden i anleggsområdet. Oppfølging og ansvar Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 1 Anleggsområder tillates inngjerdet. Riggområdet skjermes der det er aktuelt med gjerde og/eller beplantning. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 1,2 2 Skjerme riggområder for innsyn, uønsket ferdsel på området og lysforurensing fra området til berørte naboer. Midlertidig anleggsområder, deponiområder og anleggsveier skal istandsettes og tilbakeføres til naturlig terreng/dagens bruk når anlegget er ferdig. Avgrense anleggsområdet i utstrekning og tid. Arealer benyttet til anleggs- og riggområder opparbeides og ferdigstillelse iht. gjeldende reguleringsplaner og formingsveileder, iht. grunnervervsavtaler eller iht. andre avtaler som Jernbaneverket har inngått. Massedeponier og anleggsområder istandsettes innen to år etter at ny jernbane er tatt i bruk. Eidsvoll prestegård skal bevares og historisk hageanlegg skal reetableres etter anleggsperioden i henhold til situasjonsplan utarbeidet i samråd med Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene og følges opp av Jernbaneverket. Riggområder merkes opp i kart og tegninger. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 25 av 63 3.3 Kulturminner og kulturmiljø 3.3.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Kulturminner som blir berørt av anleggsvirksomhet, skal sikres, undersøkes og dokumenteres i tråd med Kulturminneloven og Riksantikvarens vedtak.21 2. Inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, utover det som er avklart i reguleringsplanen, skal unngås.21, 22 3. Det skal ikke bli noe skade på ikke frigitte kulturminner.23 3.3.2 Rammer og regelverk Etter kulturminnelovens § 3 må ingen, uten at det er lovlig etter § 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Det er forutsatt at det gjennomføres nødvendige utgravinger av automatisk fredete kulturminner som blir berørt før anleggsarbeidene settes i gang eller tilpasset progresjonen i dette. Kulturminnelovens § 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser der utbygging forårsaker inngrep i automatisk fredete kulturminner. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge) er et landsdekkende register over eldre bygninger fra før 1900. Registeret bygger på en landsomfattende registrering av hus, som ble satt i gang i 1970-åra. Riksantikvaren er ansvarlig for kontrollregistreringer, som blir gjennomfør med intervall på fem år.24 Akershus fylkeskommune har gjennomført kulturminneloven § 9-registreringer i planområdet. 3.3.3 Tilstand og problemstillinger Venjar – Eidsvoll: I hovedsak er fornminnelokalitetene i plan- og influensområdet vurdert til middels verdi, med unntak av fornminnefelt og gravminner på Venjar og kulturmiljøet knyttet til Eidsvoll kirke og kirkested fra middelalderen. Disse er vurdert til å ha stor nasjonal kulturhistorisk verdi. Kulturhistoriske bygningsmiljø og enkeltbygninger innenfor plan- og influensområdet er i hovedsak vurdert til liten og middels verdi, med unntak av Eidsvoll prestegård som er vurdert til stor kulturhistorisk verdi. Eidsvoll prestegård ligger sørøst for eksisterende jernbane, der deler av prestegårdstunet og hageanlegget ligger innenfor planområdet. Den vedtaksfredete Prestegårdsbygningen med hageanlegg blir delvis direkte berørt av tiltak. På andre siden av jernbanesporet ved Eidsvoll prestegård ligger en lokalitet med automatisk fredete dyrkingsspor fra eldre jernalder. Planområdet strekker seg helt inn til det automatisk fredete Eidsvoll kirkested med tilhørende kirke og kirkegård fra middelalderen. I tillegg til den stående middelalderkirken viser undersøkelser og skriftlige kilder at det har stått en eldre kirke på kirkestedet. Tiltak griper 21 LOV-1978-06-09-50 - Lov om kulturminner (kulturminneloven) 22 St. meldnr. 26. Nasjonal Transportplan 2014-2023 23 ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene 24 http://www.riksantikvaren.no/Veiledning/SEFRAK Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 26 av 63 ikke direkte inn i dette kulturmiljøet med stor verdi, men tiltak vil få nærføring til kirkestedet. Vest for Eidsvoll kirke ligger det en automatisk fredet tradisjonslokalitet; Eidsivating. Nord i planområdet, sør for Eidsvoll stasjon, er det tun med SEFRAK registrerte bygninger på begge sider av jernbanen. På vestsiden ligger Austhus på Eidsvoll prestegårdsområde (Eidsvollbakken 45), og her består bygningsmiljøet av bolighus, stabbur og uthus fra 1800tallet og inn på 1900-tallet. Bolighuset som er fra første del av 1800-tallet er meldepliktig (jf. kulturminneloven § 25). Tunet med kulturhistorisk bygningsmiljø vil bli innløst og revet som følge av tiltaket. Pilegrimsleden går forbi tunet i Eidsvollbakken, og krysser her over planområdet til Eidsvoll Sundbro fra 1923. Øst for jernbanen ligger Prestebakken (Camilla Collets veg 34 og 36) med bolighus fra 1800-tallet og siste del av 1800-tallet. Dette har tidligere vært funksjonærboliger. Eiendommene ligger utenfor tiltaksområdet. Helt nord i planområdet, i området mellom jernbanesporene, ligger Posthustomta. Her står et kontorbygg (Eidsvollvegen 140) som opprinnelig har vært det gamle posthuset på Eidsvoll fra 1800-tallet (meldepliktig jf. kulturminneloven § 25). Det gamle posthuset ligger like utenfor planavgrensningen, og blir ikke direkte berørt av tiltak. Det samme gjelder det gamle godshuset på Eidsvoll stasjon, som også er meldepliktig. Eidsvoll - Langset: I hovedsak er fornminnelokalitetene i plan- og influensområdet vurdert til liten til middels verdi. Kulturhistoriske bygningsmiljø fra nyere tid og enkeltbygninger innenfor plan- og influensområdet er vurdert til liten og middels verdi i søndre del. De kulturhistoriske verdiene i nordre del av plan- og influensområdet, med Minnesund stasjon, Mjøssamlingene, sundstedet, brumiljø (jernbanebru og fredete vegbruer) er vurdert til stor regional og nasjonal verdi. På Botshaug sør for Kommisrud, og like vest for jernbanen ligger det et automatisk fredet kullfremstillingsanlegg. Lokaliteten består av en kullgrop fra middelalder. I dette området, like nordvest for kullgropen, ligger et automatisk fredet gravfelt bestående av tre gravhauger. Begge kulturminnelokalitetene blir direkte berørt av tiltak. Innenfor planområdet, både sør og nord for Kråkvålvegen, er det registrert automatisk fredete bosetning - og aktivitetsområder. Kulturminnelokalitetene i dette området blir direkte berørt av tiltak. Det er videre nyregistrert sju lokaliteter med kullmiler fra nyere tid. To av disse ligger innenfor planområdet og blir direkte berørt av tiltak. 3.3.4 Miljørisikovurdering (kulturminner og kulturmiljø) Det er i anleggsfasen potensial for funn av automatisk freda og nyere tids kulturminner. Det er viktig å ha en beredskap dersom hittil ukjente automatisk fredete kulturminner blir avdekket ved grave- og anleggsarbeider. I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt deponier og anleggsveger skape midlertidig beslaglagte områder. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs, og midlertidige tiltak vil gi samme konsekvenser for kulturminneverdier som det permanente tiltak vil gi. I tillegg til at tiltaket kommer svært nærme den bevaringsverdige Prestegårdsboligen vil tiltaket kunne føre til inngrep i prestegårdstunet og hageanlegget. Området for planlagt løsmassetunnel ved Eidsvoll kirke og Eidsvoll prestegård vil ha større negative konsekvenser Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 27 av 63 i anleggsfasen enn for det permanente tiltaket, og det må sikres at kulturminneverdiene her ikke blir påført skade i anleggsperioden. 3.3.5 Tiltak (kulturminner og kulturmiljø) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1 Automatisk fredete kulturminner som er frigitt skal utgraves av arkeolog. Oppfølging og ansvar Før iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminnene (ID nr. gitt i Reguleringsbestemmelsene for Venjar Eidsvoll stasjon og Eidsvoll stasjon - Langset). Det skal tas kontakt med Akershus fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av arkeologiske utgravinger kan fastsettes. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 1, 2 Kulturminner fra nyere Bygninger som må rives, og som har status som nyere tids tid kan sikres med kulturminner, bør enten flyttes eller dokumenteres grundig med justering av grensene bilder før rivning. Slike vurderinger må gjøres i samråd med for tiltak, og ved at en kulturminneforvaltningen i Akershus fylkeskommune. opprettholder historiske Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. veglinjer i kulturlandskapet. 1, 2, Inngrep i automatisk Registrerte automatisk fredete kulturminner, med sikringssone, 3 fredete kulturminner, skal være kartfestet og markert på tegninger før anleggsstart. inkludert sikringssone, Kulturminnene med sikringssone og meldepliktige bygninger som skal unngås. ligger nærme tiltaksområdet ved Venjar og på Dønnum skal sikres med midlertidige gjerder før anleggsstart for å unngå inngrep. Tiltaket får nærføring til Eidsvoll kirke og kirkested fra middelalderen og Eidsvoll prestegård. Det må sikres at tiltaket ikke påfører kulturminnene skade, for eksempel ved at masser raser ut ved planlagt løsmassetunnel. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 1, 2, Entreprenørene skal ha Entreprenør skal (ved funn eller tvil om funn) varsle 3 beredskap og følge Jernbaneverket og Akershus Fylkeskommune eller deres rutiner ved funn eller tvil representant dersom det i forbindelse med tiltak i marken om funn av oppdages automatiske fredete kulturminner som tidligere ikke er kulturminner. kjent. Arbeidet skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, og arkeologisk kompetanse tilkalles. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 2 Unngå å benytte Pilegrimsleden i de områdene den ligger i, eller nærme, Pilegrimsleden som planområdet skal ikke blir benyttet som anleggsvei. anleggsvei. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 3 Unngå skader på Riggområder, anleggsveier og deponiområder utformes og legges kulturminner. slik at de ikke forårsaker skader på kulturminner. Utforming detaljeres videre i byggeplanfasen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 28 av 63 3.4 Nærmiljø og friluftsliv 3.4.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Alle berørte skal gis informasjon om anleggsvirksomheten for å forebygge unødvendig usikkerhet.25 2. Anleggsaktiviteter skal ikke medføre vesentlige begrensninger i mulighetene til å drive friluftsliv og rekreasjon utenfor anleggsområdet.26 3. Befolkningen skal i størst mulig grad oppleve ro og trygghet i anleggsperioden.27, 28 4. Arealer og anlegg som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.29 3.4.2 Rammer og regelverk Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) sier at offentlige forvaltningsorganer, herunder Jernbaneverket, skal på et overordnet nivå ha miljøinformasjon som er relevant for sine egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. Friluftslovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Formålet med Forskrift om miljørettet helsevern er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Forskriften setter krav til at virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles, slik at kravene til miljøfaktorer som er nevnt i § 9 overholdes når det gjelder den belastning omgivelsene påføres. Støy og støv fra anleggsvirksomheten samt trafikk til og fra anlegget kan være en belastning for de berørtes helse og trivsel. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T1442) inneholder også bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Støy er ikke behandlet her, men nærmere omtalt i kapittel 3.7. Støv er omtalt i kapittel 3.8. Rikspolitiske retningslinjer om barn og planlegging slår fast at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet til lek og utfoldelse, skal fullverdige erstatningsarealer framskaffes. 3.4.3 Tilstand og problemstillinger Ny bane og anleggsvirksomheten kan påvirke friluftsområder og boligmiljøer med nærføring til bebyggelse, barriereeffekter og støy. Det vil bli anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne anleggsveger/driftsveger. I anleggsfasen skal det vurderes trafikksikkerhetstiltak for å sikre 25 LOV-2003-05-09-31 - Miljøinformasjonsloven 26 LOV-1957-06-28-16 - Lov om friluftslivet (friluftsloven) 27 FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern 28 T-1442/2012 - Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 29 T-2/2008 - Rikspolitiske retningslinjer om barn og planlegging Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 29 av 63 gående og syklende spesielt ved langsgående skoleveg, i kryssingspunkter og i stasjonsområdet. Anleggstrafikk og massetransport er nærmere beskrevet i kapittel 3.6. Venjar – Eidsvoll: Nytt spor blir liggende øst for dagens jernbane. Jernbanekorridoren blir betydelig bredere enn i dag, men det vil ikke kunne sies at barriereeffekten øker vesentlig fordi alle dagens tverrforbindelser opprettholdes. Driftsvegene som etableres som en del av tiltaket vil kunne benyttes som turveg. Tilgjengeligheten langs og på tvers av jernbanen opprettholdes som i dag. Som følge av at jernbanen utvides med et spor mot øst vil økt nærføring gi en negativ innvirkning på bebyggelsen på Nedre Dønnum og Prestegårdsboligen. Virkningene vil hovedsakelig knytte seg til potensial for økt støy og endringer i visuelle forhold. Terrengforskjeller medfører at den nye jernbanen ikke gir vesentlige endringer for tunet på Nedre Dønnum. For Prestegårdsboligen vil nærføringen hovedsakelig være knyttet til anleggsfasen fordi ferdig jernbane vil gå i tunnel. Det fysiske tiltakets arealbeslag vil ikke påvirke nærmiljøet og muligheten til å drive friluftsliv i særlig negativ grad fordi arealene som beslaglegges ikke framstår som attraktive og tilrettelagte i dag. Utbyggingen vil ikke medføre konsekvenser for Pilegrimsleden som går igjennom området. Kulturstien ved Prestegården vil også ligge intakt etter utbyggingen, men vil bli lagt om sammen med Camilla Collets veg i anleggsfasen. Eidsvoll - Langset: Planområdets funksjon som friluftsområde er primært knyttet til båtbruken på Vorma, samt noen båtfester. Det er noe fritidsfiske i Vorma, i hovedsak fra båt. Strandsonen er pga. jernbanen svært lite tilgjengelig for allmenn ferdsel fra land. Planforslaget vil ikke føre til vesentlige endringer for aktiviteten på Vorma. Nærmiljøinteressene er først og fremst ved Botshaugtangen og Holstangen, samt ved Sætrevegen. Disse områdene ligger utenfor planområdet, men vil bli berørt i anleggsfasen. Planforslaget legger til rette for en langsgående turveg (Vormtråkk) og forbindelsene på tvers av jernbanen, samt tilkoblinger til fra bakenforliggende områder ned mot Vormtråkk. Vormtråkk kobler seg til «Mjøstråkk» og øvrig gang- og sykkelvegsystem på Minnesundsiden av Minnevika. Videre legger planforslaget til rette for at området innenfor Dytterudevja åpnes for allmennheten gjennom kryssing over jernbanen i kombinert løsning for viltovergang/lokalveg. Sammenholdt med dagens situasjon vil planforslaget gi vesentlig bedre muligheter for aktivitet og friluftsliv langs Vorma. 3.4.4 Miljørisikovurdering (nærmiljø og friluftsliv) Generelt vil de viktigste tiltakene i anleggsfasen være trafikksikkerhet for gående og syklende, sikre berørte boligområder mot reelle farer og opplevde ulemper, samt opprettholde viktige ferdselsårer for gående/syklende. Det er en særskilt risiko ved mulig ferdsel i anleggsområdet, der det også er ordinær togdrift. Anleggsområdet forutsettes avstengt på en effektiv måte. Dette gjelder også anleggsområder i sjø. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 30 av 63 Forhold som påvirker nærmiljø og friluftsliv (støy, trafikksikkerhet, utslipp til luft, vann grunn osv.) er vurdert i tilknytning til hvert enkelt miljøtema. Nærmiljø og friluftsliv er derfor viktige forutsetninger for foreslåtte tiltak omtalt under de enkelte miljøtemaene. 3.4.5 Tiltak (nærmiljø og friluftsliv) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1, 3 Utarbeide rutiner for skriftlig og muntlig naboinformasjon for å forebygge utrygghet. 2 3 4 Oppfølging og ansvar Jernbaneverket skal utarbeide strategi og plan for naboinformasjon. Jernbaneverket skal opprette dialog med alle berørte parter/naboer og institusjoner i god tid før anleggsarbeidet starter opp. Skilter skal utformes i samsvar med kommunale skiltvedtekter. (Både midlertidig og permanent skilting). Entreprenører skal vise personer med spørsmål høflig og vennlig videre til byggeleder eller informasjonsansvarlig for prosjektet. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Opprettholde Generell tilgjengelighet med universell utforming, for fotgjengere og generell syklister, skal opprettholdes i anleggsperioden. tilgjengelighet i Atkomster til aktuelle gårdsbruk skal sikres og opprettholdes slik at anleggsfasen. det blir minst mulig konflikt med anleggstrafikken. Pilegrimsleden og Camilla Colletts vei (kulturstien) skal opprettholdes i anleggsperioden og må i praksis legges om i en periode. Sikkerhet for småbåttrafikken ved Minnevika må ivaretas ved utbygging av jernbanebrua. Båteiere må informeres om eventuelle restriksjoner, sikkerhetstiltak ol. i anleggsperioden. Endring av seilingsled skal markers. Atkomster til aktuelle gårdsbruk og bla bryggeanlegget i Dytterudevja skal sikres og opprettholdes slik at det blir minst mulig konflikt med anleggstrafikken. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utarbeide rutiner for Jernbaneverket skal loggføre og behandle klager, og følge opp å loggføre og eventuelle skader. Ved klagebehandling som omfatter forhold som behandle klager. påvirker helse, skal det sendes kopi til kommunen v/kommuneoverlegen jf. folkehelselovens krav om oversikt over forhold som påvirker folkehelsen. Dette gjelder også informasjon om skadeomfang. Jernbaneverket skal Jernbaneverket skal drøfte anleggsvirksomheten med berørte skoler holde løpende og barnehager, for å informere om virksomheten og vurdere tiltak kontakt med berørte som kan forebygge ulykker. parter. Aktuelle tiltak for trafikksikkerhet er omtalt under kapittel 3.6. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 31 av 63 3.5 Naturressurser 3.5.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Inngrep i naturressurser utover det som omdisponeres iht. godkjent reguleringsplan skal ikke forekomme.30 2. Matjord som inngår i arealer for permanent arealbeslag skal fortrinnsvis benyttes til forbedring av øvrige jordbruksarealer.31 3. Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder.31, 32, 33 4. Det skal gjøres tiltak som hindrer jordpakking som følge av masseforflytning. 34 5. Dyrka mark skal beskyttes mot spredning av ugras og plantesjukdommer.35 6. Matjord som ikke benyttes i anlegget, skal så langt mulig tilbakeføres den eiendommen den tas fra.35 7. Ved inngrep i dreneringsanlegg i dyrka mark skal det aktuelle anlegget etableres fortløpende etter inngrepet i anleggsperioden.34 8. Inngrep i private brønner skal i så stor grad som mulig unngås.35 3.5.2 Rammer og regelverk Plan- og bygningsloven (§ 3-1) har med sikring av jordressursene som et prioritert hensyn. Jord- og skoglovene har bestemmelser som stiller krav om tillatelse for å kunne omdisponere dyrket og dyrkbar mark, og produktiv skogsmark til andre formål. Krav gitt i lovene er ivaretas gjennom planbehandlingen. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften36) er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. 3.5.3 Tilstand og problemstillinger Venjar – Eidsvoll: Det er hovedsakelig jord- og skogressurser som blir berørt ved dette tiltaket. Jernbanekorridoren blir betydelig bredere enn i dag, men bortsett fra varig beslag av jord- og skogbruksarealer, vil ikke tilgangen til arealene på to sider av sporet endres da alle dagens tverrforbindelser opprettholdes. Løsmassene i området består hovedsakelig av tykke marine avsetninger med noe elv- og bekkeavsetninger. Dette gir grunnlag for god jordbruksjord med dyrking av korn. Det meste jordbruksarealet har god og svært god kvalitet. Arealet med god og mindre god kvalitet har stor erosjonsrisiko, sannsynligvis pga. stor helling/hellingslengde eller en høy andel silt. 30 LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 31 LOV 1995-05-12-23 - Lov om jord (Jordlova) 32 LOV 2005-05-27-31 - Lov om skogbruk (Skogbrukslova) 33 ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene 34 UEH-00-A-55301 - Detaljreguleringsplan for Venjar- Eidsvoll stasjon og UEH-00-A-55302 - Detaljreguleringsplan for Eidsvoll stasjon – Langset 35 Reguleringsbestemmelser for Eidsvoll stasjon – Langset 36 FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Reguleringsplan Venjar - Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 32 av 63 Berørt skogsareal er hovedsakelig i nordre del av planområdet, og består hovedsakelig av skog av høy bonitet. Tabell 1 viser arealbeslag ved utvidelse av jernbanen fra et til to spor med tilhørende verdivurdering for jordbruks- og skogareal. Arealet omfatter fotavtrykket inklusiv skråningsutslag. Det er i overkant av 50 dekar med fulldyrka jord med stor verdi som blir beslaglagt. I tillegg er det et mindre areal med innmarksbeite med liten verdi, ikke dyrkbart, som blir beslaglagt. Skogsarealet som blir beslaglagt har stort sett høy bonitet (løvskog og blandingsskog). En høy andel av denne skogen ligger imidlertid i ravineområder med vanlige eller vanskelige driftsforhold. Verdien settes derfor til middels. Tabell 1: Oversikt over arealbeslag østlig utvidelse til dobbeltspor - fotavtrykk med skråningsutslag. Alle verdier er rundet av til nærmeste dekar. Arealtype Fulldyrka jord, dyrkbar Innmarksbeite ikke dyrkbart Skog, løvskog og blandingsskog Skogbonitet - Areal, daa 56 Verdi Stor - 12 Liten Høy, men ligger hovedsakelig i ravineområder med vanlige til vanskelige driftsforhold. 144 Middels Merknad God til svært god jordkvalitet Verdien er nedskalert fra stor til middels da hovedandelen av skogen som blir beslaglagt ligger i ravineområder med stor helling. Verdien skal nedskaleres fra stor til middels hvis driftsforholdene karakteriseres å være «vanlige» eller dårligere (i flg. V712). I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt massemottak skape midlertidig beslaglagte områder (Tabell 2). Hovedandelen jordbruksjord som blir midlertidig beslaglagt er fulldyrka jord av god kvalitet. I tillegg beslaglegges midlertidig innmarksbeite, det meste ikke dyrkbart. Midlertidig beslaglagt skog består hovedsakelig av blandingsskog og løvskog med høy bonitet. Kun en liten andel av dette arealet er dyrkbartt. Tabell 2: Oversikt over midlertidig beslaglagte områder (rigg- og anleggsområder, samt midlertidige massemottak) Arealtype Fulldyrka jord, dyrkbar Innmarksbeite ikke dyrkbart Skog, løvskog og blandingskog Skogbonitet Høy, usikre driftsforhold Areal, daa 311 37 181 Eidsvoll - Langset: Det er hovedsakelig jord- og skogressurser som blir berørt ved dette tiltaket, og mest på den nordre delen, nord for Julsruddalsevja. Her blir hovedsakelig jordbruksressurser påvirket da ny jernbanetrasé vil krysse rett gjennom jordbruksarealet på Kråkvålhalvøya. Noe skogareal blir også påvirket sør i dette området. Jordbruksressursene er karakterisert å ha god kvalitet hvor den sørligste delen er svært stor – middels erosjonsutsatt, mens den nordligste delen hovedsakelig er lite erosjonsutsatt. Skogbruksressursene har i området sør for jordbruksarealene høy bonitet. Tabell 3 viser arealbeslag ved utvidelse av jernbanen fra et til to spor med tilhørende verdivurdering for jordbruks- og skogareal. Arealet omfatter fotavtrykket inklusiv skråningsutslag. Det er i overkant av 70 dekar med fulldyrka jord med stor verdi som blir beslaglagt. Dette er hovedsakelig jord som brukes til grønnsaksdyrking på Kråkvålhaløya. Skogsarealet som blir beslaglagt har stort sett høy bonitet (barskog, løvskog og Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 33 av 63 blandingsskog). En høy andel av denne skogen ligger imidlertid i ravineområder med vanlige eller vanskelige driftsforhold. Verdien settes derfor til middels. Tabell 3: Oversikt over arealbeslag ny jernbane - fotavtrykk med skråningsutslag. Alle verdier er rundet av til nærmeste dekar. Arealtype Fulldyrka jord Skog, barskog, løvskog og blandingsskog Impediment Skogbonitet Hovedsakelig høy, men stor andel i ravineområder med vanlige eller vanskelige driftsforhold. Ca 34 daa av totalt areal er kartlagt som dyrkbart.. Impediment Areal, daa 70 291 Verdi Stor Middels 38 Liten /ingen Merknad God til svært god jordkvalitet Verdien er nedskalert fra stor til middels da hovedandelen av skogen som blir beslaglagt ligger i ravineområder med stor helling. Verdien skal nedskaleres fra stor til middels hvis driftsforholdene karakteriseres å være «vanlige» eller dårligere (i flg. V712). I reguleringsplanen er det avsatt i alt 291 daa til permanent lagring av overskuddsmasser, som i sin helhet er løsmasser. Lagringsområdene er utformet slik at de egner seg for fulldyrking. Områdene er i dag dyrka mark (88 daa), skogsmark (179 daa) og annen fastmark (24 daa, herunder dagens jernbanegrunn ved Dytterud). Netto tilvekst av dyrka mark kan da bli inntil 200 daa, som er vesentlig mer enn det permanente beslaget av dyrka mark. I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt deponier skape midlertidig beslaglagte områder (Tabell 4). Hovedandelen jordbruksjord som blir midlertidig beslaglagt er fulldyrka jord av god kvalitet. Midlertidig beslaglagt skog består av barskog, blandingsskog og løvskog med høy bonitet. Tabell 4: Oversikt over midlertidig beslaglagte områder (rigg- og anleggsområder, samt midlertidige deponier) Arealtype Fulldyrka jord Barskog, løvskog og blandingsskog Annen fastmark Skogbonitet Vesentlig høy - Areal, daa 157 268 34 3.5.4 Miljørisikovurdering (naturressurser) Det er ikke registrert eller funnet private anlegg for brønner til vannforsyning i området. Det kan likevel være en risiko for å treffe brønner som ikke er oppdaget, selv om risikoen anses som lav. Ved eventuelle funn av brønner skal disse sikres og overvåkes i anleggsfasen. Det kan være en fare for at dyrket mark og andre kvalitetsmasser som skal tas vare på blir blandet med andre masser. Det er usikkerhet knyttet til vannhusholdningen på jordbruksarealet på to sider av skjæringen på Kråkvålhalvøya etter jernbaneutbyggingen. Det er foretatt grunnundersøkelse i området som viser ca. 10 m med sand over finere masser og som indikerer at grunnvannsnivået ligger dypt; på ca. 9 m. Det er sannsynlig at grunnvannet på to sider av jernbaneskjæringen vil senkes etter utbygging, men hvis grunnvannsnivået ligger like dypt på hele området, er det lite sannsynlig at grunnvannet har bidratt til vannhusholdningen til jordbruksvekstene i området. Dette bør undersøkes nærmere i neste fase av prosjektet. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 34 av 63 3.5.5 Tiltak (naturressurser) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1, 2, Matjord og 3, 6 vegetasjonsdekket som fjernes i anleggsfasen skal mellomlagres og skal så langt mulig tilbakeføres som markdekke på samme eiendom. 1, 3, Avklare tidspunkt for 4 gjennomføring av jord og masseforflytninger. 2, 3 Fylle opp enkelte lavereliggende jordbruksforsenkninger for bedring av jordkvaliteten/ avlingspotensialet og helning på området. Oppfølging og ansvar For å sikre at matjord og vegetasjonsdekket som mellomlagres blir beskyttet, og ikke blandet med annen masse eller blir benyttet til andre formål, skal tiltak som inngjerding av matjord vurderes. Dyrka mark skal beskyttes mot at stein trenger ned i jordsmonnet. Innenfor tiltaksområdet drives økologisk landbruk og produksjon av såfrø. Ved beslag av slike arealer må avdekking og midlertidig deponering av matjord som skal gjenbrukes sikres slik at kvaliteten på massene ikke forringes. Matjord som ikke benyttes i anlegget, skal så langt mulig tilbakeføres den eiendommen den tas fra. Detaljeres i planer for anleggsgjennomføring. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. For landbruksareal som skal istandsettes etter anleggsperioden kan gjennomføring av jord og masseforflytninger i perioder med mye nedbør skape jordpakking og redusert avling i etterfølgende år. Mest gunstig gjennomføring av de største masseforflytningene i disse områdene vil være i perioder med tørt vær om sommeren eller om vinteren på telen jord. Der det er aktuelt bør det vurderes stopp i anleggsgjennomføringen (jordflytting) ved stor nedbør. Dette gjelder spesielt i områder med mye finstoff – spesielt leirholdig jord. Sandholdig jord er noe mer robust i forhold til nedbør og jordpakking. Anleggsgjennomføringen detaljeres i byggeplanfasen og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Masseoverskuddet (løsmasser) på strekningen skal bidra til bedre arrondering av dyrket mark og ny dyrkbar mark. Utflating av fyllingsskråninger og noe oppfylling av raviner gjelder spesielt ved tilløpsfyllingen ved Nessa og Mork bru, samt Dønnumryggen. Det etableres et massemottak ved Nordheim i en ravine og hvor det oppfylte arealet kan dyrkes og bli et tilskudd til dyrkbart areal. Det er også regulert områder til permanent massemottak ved Kvisldalen, i nærheten av løsmassetunnelen og nordvest for løsmassetunnelen ved Eidsvoll prestegård. Overskuddsmasser som tas fra skjæringa ved Kråkvål skal benyttes til oppfylling av et område vest for banen med støyvoll og dyrkbart areal vest for denne. Oppfyllingen vil foregå på både eksisterende småskala jordbruks- og skogbrukslandskap, og bli et større sammenhengende dyrkingsområde med netto tilskudd av jordbruksareal. Eventuelle andre områder som skal fylles opp å bedre jordkvaliteten detaljeres i byggeplanfasen. Matjordlaget må tas av, sikres og lagres for seg før anleggsstart i aktuelle områder. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset 2 3 5 7 8 Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 35 av 63 For arealer som skal tilrettelegges for fulldyrking, jf. definisjon i forskrift om nydyrking § 3, skal det utarbeides en detaljert oppdyrkingsplan som godkjennes av kommunen. Se Reguleringsbestemmelsene for krav til innhold. Det er bare tillatt med tilførsel av lokale, naturlige overskuddsmasser fra bygging av ny jernbane på strekningen. Tilført jord skal være fri for planteskadegjørere og floghavre, og det skal sikres at både tilførte masser og plantemateriale ikke medfører spredning av skadelige fremmede arter. Faste anleggsveger for Det skal etterstrebes bruk av faste anleggsveger for forflytning av forflytning av masser, masser, og bruk av gode bærelag (pukk) i anleggsveger. og bruk av gode Anleggsvegene skal der det er aktuelt anlegges med filterduk bærelag (pukk) i mellom eksisterende masser og bærelag, slik at det er lett å anleggsveger. tilbakeføre arealet etter bruk. For jordbruksarealer skal matjorda tas av og mellomlagres før anleggsveger anlegges. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Forebygge spredning Det skal ikke blandes jord fra ulike driftsenheter gjennom av ugras/ massehåndtering i anleggsfasen. plantesjukdommer. Det et jorde ved Bjørke som i dag produserer såkorn. Jord fra andre jorder må ikke komme inn i dette området. Detaljeres i planer for anleggsgjennomføring. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Unngå vannproblemer Det må vurderes å plugge og legge om drenssystemet før for arealer oppstrøms anleggsstart, slik at anlegget ikke skaper vannproblemer for anlegget og sikre god arealer oppstrøms anlegget. drenering. Drenssystem som ødelegges av anlegget, etableres på nytt etter anleggsgjennomføring. Dette gjelder også åpne grøfter i skogsområder. Vanningsanlegget på Kråkvål/Bjørknes må reetableres så snart det er praktisk mulig. Tidspunkt for reetablering vurderes i neste fase av prosjektet. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Redusere påvirkning av Det er ikke registrert eller funnet private anlegg for brønner til private vannforsyning i området. Ved eventuelle funn av brønner skal drikkevannsbrønner og disse sikres og overvåkes i anleggsfasen. ha beredskap for Før anleggsstart skal det utarbeides en beredskapsplan for midlertidig midlertidig vannforsyning og for erstatning av brønner som kan bli vannforsyning. skadet som følge av jernbaneanlegget. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Krav til arealer som tilrettelegges for fulldyrking. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 36 av 63 3.6 Massehåndtering, massetransport og deponier 3.6.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Massetransport på offentlige og eventuelt private vegnett skal ikke medføre ulykker eller vesentlig ulemper for andre trafikanter eller omgivelsene.37 2. Anleggsvirksomhet og massehåndtering skal ikke medføre spredning av skadelige eller fremmede arter. 38, 39 3. Forurenset grunn skal håndteres iht. forurensningsforskriften kap. 2 (jf. kap. 3.8 om grunnforurensning).40, 41 4. Sikkerhet på skoleveier skal ivaretas.42 5. Midlertidig og permanent massedeponering skal skje på godkjente deponier og være til minst mulig ulempe for miljøet, og ikke medføre avrenning av forurensninger til nærliggende resipienter.43 6. Massene skal i størst mulig grad plasseres direkte der de skal brukes slik at behovet for midlertidige deponier reduseres.44 7. Overskuddsmasser som har tilfredsstillende kvalitet til bygningsmessig eller industriell bruk skal i størst mulig grad utnyttes i anlegget.44 3.6.2 Rammer og regelverk Vegtrafikkloven (§ 3) stiller krav til at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. Naturmangfoldlovens (§ 28) setter krav om at de som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette. Forskrift om innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer er utarbeidet i 2015 og trer i kraft 01.01.2016. Forskriften regulerer innførsel av organismer, omsetning og utsetting av fremmede organismer, samt utilsiktet spredning av fremmede organismer. Fremmede arter må håndteres særskilt i anleggsperioden. Forurensningsforskriften kapittel 2 beskriver opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Områder med forurenset grunn skal ikke medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene. I Statens Vegvesen Håndbok N301, Arbeid på og ved veg, står det at hvis barns skoleveg i vesentlig grad blir berørt av vegarbeid, bør skolen informeres om det forestående arbeidet. 37 LOV-1965-06-18-4 - Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 38 LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (2009-06-19) 39 FOR-2015-06-19-716 - Forskrift om fremmede organismer 40 FOR-2004-06-01-931- Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 41 STY-602964 - Håndtering av forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider 42 Håndbok N301 – Arbeid på og ved veg, Statens Vegvesen 43 STY-601325 – Håndtering av avfall 44 Bidrar til å redusere prosjektets klimagassutslipp i tråd med Retningslinjer for miljø IC strekninger. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 37 av 63 Ved større arbeider er det en fordel om skolens ledelse blir tatt med på råd når det gjelder tidspunkt for arbeidet og hvilke sikringstiltak som er nødvendig. Dette gjelder også for barnehager mv. Iht. Retningslinjer for miljø i InterCity skal miljøhensyn være grunnleggende for utbyggingen av InterCity. InterCity skal bygges med produkter og materialer med minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Ved å gjenbruke overskuddsmasser i prosjektet og ved å plassere masser direkte uten mellomlager reduseres transportbehov og behovet for eksterne masser. Dette vil redusere prosjektets totale miljøbelastning. 3.6.3 Tilstand og problemstillinger (massehåndtering, massetransport og deponier) Fremmede arter: Det forekommer noen fremmede skadelige arter (svartelistearter) spredt til «overalt» langs jernbaner, det gjelder bl.a. sandskrinneblom (PH = potensielt høy risiko) og vinterkarse (SE = svært høy risiko). I tillegg er det registrert noen få lokaliteter av hagelupin (SE) og kanadagullris (SE) innenfor planområdet. Det er ikke laget eget temakart for disse, da de etablerer seg raskt på nye steder. Det er sannsynlig at de kan dukke opp på nye steder før og underveis i anleggsperioden. Venjar – Eidsvoll: Anleggstrafikk og massetransport: Transport av løsmasser vil kun skje innenfor anleggsområdet og vil derfor i begrenset grad belaste offentlig vegnett. Kvalitetsmasser til fyllinger og oppbygging av bærelag og forsterkningslag til jernbanen samt driftsveger mm må transporteres inn utenfra. Det vil bli betydelig anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne anleggsveger/driftsveger. Offentlige veger som får anleggstrafikk er: Til og fra E6 Bogsrudkrysset og de forskjellige anleggsatkomstene via fv. 181 Eidsvollvegen og fylkesveg 506 Dønnumskia. Til og fra E6 Bogsrudkrysset og Eidsvoll stasjon via fv. 181 Eidsvollvegen. Økt trafikk med tungekjøretøy kan føre til redusert trafikksikkerhet for gående og syklende spesielt ved langsgående skoleveg, i kryssingspunkter og i stasjonsområdet. Massehåndtering og deponier: Det er stor dybde til fjell på strekningen Venjar – Eidsvoll stasjon. Alle skjæringsmasser i området er derfor løsmasser. For Gardermobanen er jordskjæringene prosjektert med helning 1:2.5, og fundamentet for jernbanen (frostsikringslag og forsterkningslag) har en tykkelse på 2.7 meter. På strekningen blir det derfor en betydelig mengde løsmasser som må flyttes til mottaksområder. I tillegg kommer midlertidige skjæringsmasser som må tas ut i forbindelse med bygging av løsmassetunnel. Disse flyttes tilbake etter at tunnelen er ferdig bygd. Det er derfor behov for både midlertidige og permanente massemottak på strekningen. Det er behov for betydelige mengder masser til frostsikringslag og forsterkningslag. Det er forholdsvis begrenset behov for fyllingsmasser; fyllingsmassene knytter seg til områdene på begge sider av jernbanebruene i prosjektet. Se Tabell 8. Reguleringsplan Venjar - Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 38 av 63 Tabell 5: Masseforvaltning Venjar - Eidsvollstasjon (Lengde inkluderer alle bruer og kulverter på strekningen) Gardermobanen: Drifteveger etc.: Totalt: Lengde: (m) 4 275 2 131 Skjæringsmasser: (m3) 509 000 35 000 544 000 Fyllingsbehov: (m 3) 24 000 20 000 44 000 Behov for bærelag/forsterkningslag: (m 3) 122 000 7 500 129 500 I tillegg blir det behov for en del masser til steinfylling ved foten av deponiene. Totalt er det beregnet at det går med ca. 70 000 m3 med stein til disse stabiliseringstiltakene. På strekningen er det et masseoverskudd på totalt 544 000 m3 med jordmasser. Det har vært et mål at overskuddsmasser ikke skal transporteres lenger enn nødvendig og helst langs linje for å hindre massetransport på offentlig veg. Derfor er det anlagt mottaksområder etter behovet innenfor naturlig avgrensede partier – mellom daler med bruer / kryssende offentlige veger innenfor planområdet. Det har også vært et mål at massemottakene kan bidra til bedre arrondering av dyrket mark og ny dyrkbar mark. Dette utføres ved utflating av fyllinger og oppfylling av raviner. I forbindelse med bygging av Dønnumryggen kulvert blir det behov for et mindre midlertidig massemottak. Massene legges midlertidig i nærheten før de fylles tilbake. Planlagt løsmassetunnel er om lag 300 meter lang. Den går gjennom et utfordrende område med kirkegården liggende tett inntil på vestsiden og Prestegården tett opptil på østsiden. Tunnelen planlegges utført ved spunting/utgraving og tilbakefylling. Det blir da et stort behov for midlertidig lagring av masser. Totalt behov for midlertidig lagring av masser er beregnet til ca. 200 000 m3. I planforslaget er det avsatt et område på ca. 28 da som kan ta imot inntil 237 000 m3, så en har her tatt høyde for en usikkerhet knyttet til størrelsen på masseoverskuddet. Forurenset grunn: Det er i databasen «Grunnforurensning» til Miljødirektoratet ikke tidligere registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Eidsvoll - Langset: Anleggstrafikk og massetransport: Transport av løsmasser vil kun skje innenfor anleggsområdet og vil derfor i begrenset grad belaste offentlig vegnett. Kvalitetsmasser til fyllinger og oppbygging av bærelag og forsterkningslag til jernbanen samt driftsveger mm må transporteres inn utenfra. Det vil bli betydelig anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne anleggsveger/driftsveger. Offentlige veger som får anleggstrafikk er: Til og fra E6 Bogsrudkrysset og Eidsvoll stasjon via fv. 181 Eidsvollvegen. Begrenset omfang på fv. 501 Trondheimsvegen fram til Dokknesgutua. Til og fra E6 Minnesund og anlegget fra Minnesund og sørover mot Sætre og anlegget ved Langset og Dorr, via fv. 177 Trondheimsvegen. Økt trafikk med tunge kjøretøy kan føre til redusert trafikksikkerhet for gående og syklende spesielt ved langsgående skoleveg, i kryssingspunkter og i stasjonsområdet. Massehåndtering og deponier: Alle skjæringsmasser i området er løsmasser. Fyllingsmasser for kjernefylling til bane og veg Reguleringsplan Venjar - Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 39 av 63 transporteres utenfra. Overskuddsmasser foreslås deponert permanent innenfor anleggsområdet, nærmest mulig uttaksområdene, primært til dyrking eller støyskjerming. Deponiene er dimensjonert ut fra beregnet masseoverskudd på aktuelle delstrekninger. Overskuddsmassene oppstår i hovedsak i skjæringene mellom Eidsvoll stasjon og Kommisrud og på nordsiden av Julsruddalsevja, der både ny bane, anleggsveg og midlertidig spor skal fram. Etter omlegging legges Vormtråkk i trasé for midlertidig spor. Den største skjæringen blir imidlertid for banetraseen over jordbruksarealene på Kråkvål. Her blir det tosidig skjæring, og skjæringsskråningene er prosjektert med helning 1:2.5. Totale skjæringsmasser er 1 062 000 m3. Behovet for fyllingsmasser knytter seg i hovedsak til utfylling i Vorma mellom Kommisrud og Dytterud. Skråningene mot Vorma plastres med steinmasser med egnet størrelse. På strekningen Minnesund – Langset er det noe skjæringsmasser fra landkaret og inn mot Dorr bru og overskuddsmasser i forbindelse med at sporet senkes mot Langset. Tabell 6: Masseforvaltning Eidsvoll stasjon – Langset (Lengde inkluderer alle bruer og kulverter på strekningen) Dovrebanen Driftsveger mm Totalt: Lengde: (m) 8 990 10 364 Skjæringsmasser: (m3) 929 000 132 500 1 061 500 Fyllingsbehov: (m 3) 286 000 21 000 307 000 Behov for bærelag/forsterkningslag: (m 3) 368 000 36 500 404 500 Behovet for steinmasser på hele strekningen er beregnet til vel 770.000 m3 (inkludert 60 000 m3 til stabiliseringstiltak). Av dette er allerede 150.000 m3 lagt ut fra sør og opp mot Dokknes. Gjenstående utfyllingsbehov med atkomst fra sør er beregnet til ca. 250.000 m3, mens ca. 370.000 m3 vil bli lagt ut med atkomst fra nord. En del av overskuddsmassene fra skjæringen nord for Julsruddalsevja, ved Sætre, benyttes til landskapsutforming mellom jernbanen og Vormtråkk. Massene deponeres mellom driftsveg og eksisterende spor og nytt spor sør for Julsruddalsevja som en voll som skjermer Vormtråkk og gir variasjon i landskapsbildet. Noe av masseoverskuddet benyttes også til oppfylling av restarealer mellom driftsveg og ny bane. Uttaket i skjæringen er imidlertid veldig stort, og mesteparten av løsmassene må fraktes nordover til deponering ved Dytterud. Det største masseuttaket blir den dype skjæringa ved Kråkvål. Overskuddsmassene herfra benyttes til oppfylling av en sammenhengende støyvoll fra Sætre til skjæringa ved Kråkvål og til arrondering av jordbruksarealer. Bak vollen blir det sammenhengende dyrbart areal fram til driftsvegen langs toppen av vollen. Oppfyllingen skjer både på skogsmark og på eksisterende dyrka mark, som heves. Deler av dette arealet er avsatt til massedeponi i kommunedelplanen. Ut over dette er det vedtatt reguleringsplan for rigg- og massedeponi ved Minnesund stasjon. I dette området er det planlagt mellomlagring av stein; området kan også evt. brukes til permanent lagring av løsmasser når anlegget sluttføres. Forurenset grunn: De deler av planområdet der det skal skje utfylling, er kartlagt for forurenset grunn. Det er ikke funnet spor av gammel forurensning. Tiltak innenfor eksisterende spor-/jernbanearealer berører nyere banegrunn, slik at det er liten sannsynlighet for å finne forurenset grunn. Jernbaneverket forutsettes å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser ved evt. større gravearbeider på stasjonsområdet ved Minnestund stasjon. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 40 av 63 3.6.4 Miljørisikovurdering (massehåndtering, massetransport og deponier) Anleggstrafikken, spesielt i kryssene med offentlig veg, representerer ulykkesrisiko, både for biltrafikk og for gang-/sykkeltrafikk. Anleggstrafikk er på deler av fv. 181, fv. 501, fv. 506, fv. 177, området ved Eidsvoll stasjon og ved Minneverket. Robuste planer for anleggsgjennomføring og etablerte rutiner for massetransport gjennom berørte område reduserer risikoen for uønskede hendelser. Det må også utarbeides gode løsninger for plassering av riggområder. Anlegning av veier, driftsareal og annet areal, samt håndtering og deponering av masser, og etablering av ny vegetasjon, kan føre til spredning av fremmede arter. Sandskrinneblom (PH) og vinterkarse (SE) er mest sannsynlig umulig å bli kvitt, og vil antagelig spre seg raskt også langs nye spor. Det vil være viktig at de ikke spres til nye områder utenfor planområdene. Ved eventuell håndtering av masser i området ved og rundt Minnesund stasjon skal grunnen undersøkes for forurensede masser og rutiner for behandling av slike masser følges. Områdene inngår ikke i reguleringsplanen. 3.6.5 Tiltak (massehåndtering, massetransport og deponier) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1 Fastsette ruter for massetransport. 1, 4 Egne sikringstiltak gjennomføres for eksempel ved inn og utkjøring fra anleggsog riggområdene til offentlig veg, over fortau, gang- og sykkelveger. Tiltak vurderes og gjennomføres i samarbeid med berørte myndigheter. 1, 4 Gjennomføre nødvendig vedlikehold av aktuelle veier for anleggstrafikk. Oppfølging og ansvar Rutiner for anleggstrafikk og massetransport må avklares i byggeplanfasen og planer for anleggsgjennomføring. Fastsatte transportruter for massetransport skal følges. Forutsetninger om transportruter og transportbegrensninger gitt av Statens vegvesen ved godkjenning av trafikkplaner skal etterfølges. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Alle sjåfører skal gis opplæring om nærmiljøet, spesielt med hensyn på myke trafikanter. Viktige områder er blant annet ved Camilla Colletts vei, Dønnumvegen, Eidsvoll stasjon og Sætrevegen. Anleggstrafikken skal presenteres for berørte skoler og barnehager, for å vurdere tiltak som kan forebygge ulykker. Behov for vakthold og samarbeid med politi og vegvesen om trafikksikkerhetstiltak, skal vurderes. Av hensyn til sikring og avvikling av gang- og sykkeltrafikk skal alle omlegginger av gang- og sykkelveier skje i samarbeid med Statens vegvesen og kommunen. Nødetatene må gjennom hele anleggsperioden holdes informert om trafikale endringer og gis mulighet til å gjennomføre befaringer i området. Ved endringer i tilgang til slokkevann i dagens hydranter skal brann- og redningstjenesten varsles. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Krav til vedlikehold (bl.a. skilting, oppmerking, dekke, rengjøring, vintervedlikehold) av midlertidige veier innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Der anleggstrafikk medfører unormalt høy slitasje på veier, skal det vurderes ekstra forsterkning av aktuelle veier ut over gitte krav til vedlikehold. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset 2 Kartlagte organismer og fremmede arter skal ikke spres videre til andre områder. 3 Tiltaksplan for håndtering av forurensede masser. 5 Avgrense utfyllingsområdet og deponi til gjeldende regulering. 5 Bekker skal ikke legges i rør under permanente massedeponier. 5, 6, Utarbeide plan for 7 massehåndtering og deponering. Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 41 av 63 Det bør foretas ny kartlegging av fremmede skadelige arter innenfor planområdet og ved planlagte anleggsområder kort tid før anleggsstart (pga. god spredningsevne og rask etablering), bla hagelupin (SE) og kanadagullris (SE). Masser (og gammel ballastpukk) infisert av fremmede skadelige arter må ikke transporteres ut av planområdet, så fremt de ikke kan deponeres på en slik måte at fremmede skadelige arter ikke gis anledning til spredning. Artene må i størst mulig grad bekjempes der de forekommer. Ved behov skal det utføres tiltak som vasking av materiell som har vært i kontakt med jord som kan inneholde frø fra svartelista arter. Dette må skje på steder hvor avløpsvannet renses. Vasking av materiell som har vært i kontakt med uønskede arter skjer før flytting til andre deler av området. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Dersom det i anleggsfasen støtes på masser som det er grunn til å tro at kan være forurenset, skal dette undersøkes iht. Forurensingsforskriftens kapittel 2” Opprydning i forurenset grunn ved bygge - og gravearbeider”. Dersom grunnen er forurenset skal det utarbeides en tiltaksplan iht. samme forskrift. Planen skal godkjennes av kommunen. Ved eventuell håndtering av masser fra Minnesund stasjon skal området kartlegges og plan for håndtering av forurensede masser bli utarbeidet. Jernbaneverkets rutiner for håndtering av forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider skal følges. Masser med moderat forurensningsnivå under eksisterende jernbane skal deponeres i det nye anlegget på en måte som forhindrer utlekking. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Masser skal ikke deponeres uten at det er i samsvar med gjeldende regulering og godkjenning av deponistedet. Utfyllingsområdet skal merkes opp og det skal kontrolleres at det ikke fylles opp utenfor avgrensningen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Bekker skal ikke legges i rør under permanente massedeponier, men reetableres om åpen bekk. Det skal sikres en buffersone på minimum 10 m fra bekkekant hvor vegetasjonen skal bevares og hvor det ikke tillates inngrep. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal utarbeides en plan for massehåndtering og -deponering i byggeplanfasen. Planen skal angi tiltak for å unngå spredning av fremmede arter og prosedyrer for håndtering av forurensede masser. Overskuddsmasser skal planlegges brukt lokalt, uten risiko for grunnbrudd eller annen ulempe. Midlertidige deponier legges primært til områder avsatt til permanente deponier. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 42 av 63 3.7 Støy og vibrasjoner 3.7.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Overvåke, forebygge og redusere støy fra anleggsvirksomheten.45, 46 2. Alle berørte skal i god tid være godt informert om planlagte spesielt støyende arbeider.47 3. Støyende arbeider om natten og i helger skal begrenses så langt det er mulig.47 4. Bygninger, anlegg og ledningsanlegg skal ikke påføres varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene.48 5. Grenseverdiene i retningslinje T-1442 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen.49 6. Det skal utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i anleggsfasen.50 3.7.2 Rammer og regelverk Luftbåren støy: Forskrift om miljørettet helsevern (§ 9) har bestemmelser knyttet til støy fra anleggsarbeidene. Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen er T-1442. Retningslinjene er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til planog bygningsloven. T-1442 skal sammen med tilhørende veileder M-128 legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny og støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen omfatter også bestemmelser om begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Retningslinjene legges til grunn som en forutsetning for tiltaket. Bygge- og anleggsvirksomhet skal ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 7. Eventuelle planlagte overskridelser skal avklares med kommunen og lokale helsemyndigheter, i tillegg skal befolkningen varsles minst 2 uker i forveien. For ferdig anlegg er grenseverdien for utendørs oppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruk 58 Lden, mens kravet for maksimalstøy utenfor soverom er 75 LAF. Dette legges til grunn ved vurdering av behovet for støytiltak. 45 FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern 46 ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene 47 T-1442:2012 - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 48 NS 8141-1, NS 8141-2, NS 8141-3 - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk 49 Reguleringsbestemmelser for Gardermobanen Venjar - Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Eidsvoll stasjon – Langset 50 UEH-00-A-55301 - Detaljreguleringsplan for Venjar- Eidsvoll stasjon og UEH-00-A-55302 - Detaljreguleringsplan for Eidsvoll stasjon – Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 43 av 63 For ferdig anlegg skal støynivåene innendørs tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ NS8175 klasse C, eventuelt klasse D der kost-nytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C. Tabell 7: Anbefalt støygrense for bygge- og anleggsvirksomhet med varighet mer enn 6 uker. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dB (frittfeltverdi) utenfor rom for støyfølsomt bruk. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Støykrav på dagtid Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) eller (LpAeq12h 07-19) søn-helligdag LpAeq16h 07-23) 60 dB Skole, barnehage 55 dB Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) 45 dB 55 dB i brukstid For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt, bør disse som hovedregel benyttes. I noen tilfeller kan det likevel være nødvendig å forholde seg til innendørs støygrenser. Tabell 8: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i dB, i rom for støyfølsom bruksformål. Støykrav på dagtid Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) eller Bygningstype (LpAeq12h 07-19) søn-helligdag LpAeq16h 07-23) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner 40 dB 35 dB Arbeidsplass med krav om lavt støynivå 45 dB i brukstid Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) 30 dB Tabell 9: Forklaring av ekvivalent lydnivå og eksempler på lydnivåer i dB. Ekvivalent lydnivå LpAeqT Det ekvivalente lydnivået LpAeqT er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel ½ time, 8 timer, 24 timer. Ekvivalentnivået uttrykker dermed den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. En dobling av lydenergien tilsvarer en økning i lydstyrken på 3 dB, vil en slik økning medføre at påvirkningstiden må halveres dersom ekvivalentnivået skal være det samme. For eksempel vil et lydnivå på 50 dB i 24 timer tilsvare 53 dB i 12 timer, som igjen tilsvarer 56 dB i 6 timer. Eksempler på lydnivåer, dB(A) 20 dB Blader som rasler i stille vær 30 dB Hvisking 40 dB Lav tale, ventilasjonsanlegg 50 dB Normal tale, vaskemaskin, oppvaskmaskin 60 dB Normal tale, oppstart av bil 75 dB På fortau i sterkt trafikkert gate 85 dB Grenseverdi for lydnivå i arbeidsmiljøloven (T=8 timer) 90 dB Pressluftbor (udempet) i 40 m avstand 110 dB Jetfly som tar av (100 m avstand) Strukturstøy: Maksimalt strukturstøynivå skal ikke overstige LAFmax = 32 dB i oppholdsrom i boliger, ref. NS 8175. Vibrasjoner: For vibrasjoner fra anleggstrafikk og driftsfasen settes grenseverdien til Vw,95 = 0,3-0,6 mm/s. Den laveste av de parvise grenseverdiene legges til grunn som en målsetting. Nivået for vibrasjoner skal tilfredsstille NS 8176 tabell B1 klasse C, eventuelt klasse D der kostnytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 44 av 63 3.7.3 Tilstand og problemstillinger (støy og vibrasjoner) For helårsboliger som får støy over fastsatte grenseverdier i en fremtidig situasjon med drift på det nye dobbeltsporet anbefales det støyreduserende tiltak utført i form av lokale tiltak. Omfanget av dette utredes i byggeplanen. Støytiltakene forutsettes gjennomført i forkant av endringer/tiltak som medfører økt støy, og i samråd med eierne. Alle eiendommene ligger utenfor planområdet. Det er utarbeidet et notat, Bygge- og anleggsstøy - UEH-00-A-56153, som beskriver aktuelle grenseverdier og gir en prosedyre for behandling av bygge‐ og anleggsstøy i prosjektet. Tiltak beskrevet i dette notatet er inkludert i tabell for tiltak under. Det er ikke utført beregninger av anleggsstøy, bestemmelser om driftstid og håndtering av avvikssituasjoner skal være tilstrekkelig. De høyeste støy- og vibrasjonsbelastninger i anleggsperioden skyldes følgende kilder og aktiviteter: Boring, sprenging og pigging i fjell. Lite aktuelt, da alle skjæringsmasser i området er løsmasser. Spunting og peling. Generell anleggsstøy, dvs. fra maskiner, håndtering av utstyr og masser mm. Dynamisk stabilisering av sporene. Håndtering av pukk og løfting av skinner og sviller. Det vil bli anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne anleggsveger/driftsveger. Anleggstrafikken vil føre til ulemper med støy og støv i nærmiljøet. Entreprenøren skal utarbeide støyprognoser for spesielt støyutsatte arbeider som forelegges Jernbaneverket. Støyprognosene videresendes til lokale helsemyndigheter som varsel om støyende arbeider. Det skal stilles krav i kontrakten med entreprenøren at de knytter til seg en egen støyekspertise for å sikre korrekte støyprognoser. Helsemyndighetene kan sette krav til pauser i arbeidet ved spesielt støyende aktiviteter, avhengig av typen arbeid som skal gjennomføres. Typisk kan dette gjelde spunting, peling og pigging/boring. Venjar – Eidsvoll: Eidsvoll Prestegård ligger i størrelsesorden 30 m øst for senter av ny kulvert. Det er målt vibrasjoner og strukturstøy fra eksisterende kulvert som trafikkeres av samme togtype og med lik hastighet som i fremtidig situasjon. Basert på målingene forventes det i driftsfasen ikke overskridelser av grenseverdien for vibrasjoner og strukturstøy. Med unntak av Eidsvoll Prestegård er det ingen boliger langs sporet hvor det forventes overskridelser av vibrasjoner og strukturstøy. Eidsvoll - Langset: Selve anleggsarbeidene langs Vorma, med transport og utlegging av stein, vil i liten grad berøre boliger, men det er forutsatt løpende orientering til berørte naboer og varsling ved evt. særlig støyende aktiviteter eller perioder. Det er ikke forventet overskridelse av grenseverdiene for vibrasjoner og strukturstøy på strekningen Eidsvoll stasjon – Langset. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 45 av 63 3.7.4 Miljørisikovurdering (støy og vibrasjoner) I gjennomføringsfasen vil anleggstrafikk medføre støy i nærområdet. Støybelastningen i anleggsperioden forutsettes håndtert med krav til driftstider og rutiner for varsling, for å forebygge urimelige ulemper for naboene. 3.7.5 Tiltak (støy og vibrasjoner) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1, 2, Fastsette rutiner ved 3 planlagte overskridelser av fastsatte grenseverdier for støy, strukturlyd og vibrasjoner, og dersom støyende arbeider må foregå om natten eller i helger. Oppfølging og ansvar Ved planlagte overskridelser av fastsatte grenseverdier for støy, strukturlyd og vibrasjoner, og dersom støyende arbeider må foregå om natten eller i helger, skal dette avklares med kommunen og lokale helsemyndigheter, i tillegg skal berørte beboere varsles. Søknad om dispensasjon må utformes og sendes til Eidsvoll kommune. Avbøtende tiltak vurderes i samarbeid med kommunen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 1, 4, Forebygge vibrasjoner og Dersom beregninger viser for liten margin til grenseverdien for 5 strukturstøy til Eidsvoll strukturstøy til Eidsvoll Prestegård i driftsfasen skal tiltak som Prestegård. ballastmatter på en 50 m strekning ved huset vurderes. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 1, 6 Der det er aktuelt skal Relevante støyskjermingstiltak av støyutsatte boliger og støyreduserende tiltak fritidsboliger skal gjennomføres der det er aktuelt. Gjelder både vurderes i samråd med faste og midlertidige tiltak. faglig ekspertise. Tiltak for støy, herunder støyskjerming langs ny jernbane som er markert på plankartet og beskrevet i planbeskrivelsen, skal ferdigstilles før ny bane tas i bruk. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 2, 6 Rutiner for å spre Rutiner for å spre informasjon til berørte naboer skal informasjon skal fastsettes. innarbeides i kontrakter med entreprenørene og gjennomføres i samarbeid med Jernbaneverket. Informasjon kan bli gitt i brev, personlig kommunikasjon, informasjonsmøter, lokalavis, SMS varsling, epost, på www.jbv.no og på prosjektets Facebooksider. 2, 6 Omgivelser, naboer og Omgivelser, naboer og myndigheter skal varsles om myndigheter skal varsles kommende arbeidsoperasjoner. Instruks for varsling og ved spesielt støyende oppfølging av støyende arbeider (STY-601322) skal følges. arbeider. Entreprenør må utarbeide støykalender, prognoser og planlegges arbeid for kommende 6 uker. Andre støyende aktiviteter som ikke kan forutsies må varsles spesielt. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 4 Begrense vibrasjoner og Det skal utføres tilstandsregistreringer på aktuelle bygninger, forebygge konstruksjoner og installasjoner og der det er aktuelt skal vibrasjonsskader. tålegrensen vurderes. Videre tiltak vurderes dersom behov. Aktuelle tiltak kan være å asfaltere anleggsveier nær bebyggelse. Ujevnheter i veien som følge av setninger eller hull i veidekket utbedres fortløpende. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 4 Overvåke vibrasjoner i Der det er aktuelt skal det settes opp rystelsesmålere for å anleggsfasen. overvåke vibrasjoner i anleggsfasen. Tiltak skal vurderes dersom målingene avdekker rystelser over vw,95= 0,6 med mm/s (klasse D). Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 46 av 63 Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset 6 Grenseverdiene i retningslinje T-1442 skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Krav til begrensninger og restriksjoner i arbeid, arbeidstid og støyverdier skal innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Krav til å utarbeide et handlingsprogram for behandling av støy i bygge‐ og anleggsfasen skal innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Handlingsprogrammet skal blant annet inneholde valg av arbeidsmetoder og driftstider, samråd med tilsynsmyndigheter, informasjon og avtale med naboer og krav til underleverandører. Alle henvendelser og klager vedrørende anleggsvirksomheten skal loggføres, behandles så raskt som mulig og følges opp Det skal gjennomføres ekstra lydmålinger ved klager. 6 6 Kontraktfeste begrensninger/ restriksjoner i støy og arbeidstid. Det skal utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i anleggsfasen. Henvendelser og klager skal behandles og følges opp. Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) 3.8 Utslipp til luft, vann og grunn 3.8.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Anleggsvirksomheten skal ikke medføre forurensning som kan være til skade eller ulempe for miljøet eller ha negative konsekvenser for helse51. 2. Håndtering av farlige stoffer, løsemidler, olje og lignende skal foregå på en forsvarlig måte for å hindre søl og spill. Dette gjelder også for lekkasjer fra anleggsmaskiner.52 3. Berørte vassdrag skal ikke ha forringet miljøtilstand etter at anlegget er ferdig53. 4. Støv fra anleggsvirksomheten skal begrenses.54 3.8.2 Rammer og regelverk Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. I henhold til § 7 må ingen gjøre eller sette i verk tiltak som kan medføre fare for forurensning, med mindre det er tillatt gjennom forskrifter til loven eller eget konsesjonsvedtak etter lovens § 11. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp videre i forurensningsforskriften. Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, og etter § 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene (NVE). Forskrift om miljørettet helsevern55 har bestemmelser knyttet til utslipp til luft, grunn og vann (§ 9). 51 LOV-1981-03-13-6 - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 52 FOR-2004-06-01-931 - Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) 53 St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019. 54 T-1520 - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (25.04.2012) 55 FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 47 av 63 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Drikkevannsforskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging gjelder primært for planlegging av formål som kan være følsomme for luftforurensning. Retningslinjen gir i tillegg anbefalinger om begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet. Anbefalingen er at timemiddelkonsentrasjon av PM10 maksimalt ikke bør overstige 200 µg/m3 på lokaliteter der folk bor eller oppholder seg. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for at representative målinger blir gjennomført ved behov. Jernbaneverkets Tekniske regelverk definerer krav til tiltak for ivaretakelse av miljøhensyn ved planlegging, bygging og drift av jernbaneanlegg, herunder også tiltak for begrensning av utslipp til luft, vann og grunn. 3.8.3 Tilstand og problemstillinger (utslipp til luft, vann og grunn) Planene inneholder ikke tiltak som krever fremføring av nytt vann- eller avløpsnett. Venjar – Eidsvoll: Ingen spesifikke problemstillinger utenom miljørisiko i anleggsgjennomføringen nevnt i kapittel 3.8.4. Eidsvoll - Langset: Bygging av jernbane langs Vorma vil medføre anleggsarbeider inntil og i selve Vorma vassdraget. Den sprengte steinen kan inneholde finstoffer og næringsholdige stoffer som vil føres ut i vannmassene. I Vorma er ut fra foreliggende dokumentasjon en transport av ca. 2,6 tonn ammonium pr døgn. Med det planlagte utfylllingstempoet pr dag og et maksimum forutsatt innhold av restnitrogen fra sprengstein, vil jernbanefyllingen bidra med inntil 10 kg ammonium pr døgn mens utfyllingen pågår. Dette tilsvarer et tillegg på 0,4 %. Sannsynligvis er bidraget enda mindre, da mye nitrogenrester vil bli omsatt før det når vann. Det er svært lite sannsynlig at en ekstra tilførsel av ammonium på 0,4 % vil øke konsentrasjonen av ammonium til et slikt nivå at det vil være til fare for fisk. Bidraget av partikler kan med de forutsatte sprengsteinmengdene være inntil 7 tonn/dag. Ved middelvannføring vil dette gi en konsentrasjon på 0,3 mg finstoff pr l. Grenseverdiene for skade på fisk er ned mot 270 mg/l. Partiklene i steinmassene som planlegges brukt stammer dessuten fra gneis og ikke fra skifrige bergarter som har skarpere partikler. De fyllingsnære elveområdene er ikke registrert som gyte- eller oppvekstområder for fisk. Det vil si at fisk heller ikke vil bli utsatt for høyere belastninger – punktbelastninger – under utfylling. Oppvirvling av elvesedimenter ved dumping og evt. masseutskifting er ikke beregnet mht. konsentrasjoner i vann. Dette vil i tilfelle være partikler som naturlig fins i vassdraget, og fortynningseffekten vil være stor. Det er dessuten forutsatt at gravemasser transporteres ut og deponeres tørt. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 48 av 63 Når det gjelder gyteområder, er det kartlagt mulige gyteområder for storørret ca. 20 km nedstrøms planområdet. Det er lite sannsynlig at finstoff fra sprengstein vil kunne påvirke disse negativt. Risikoen for skade på fisk og vannmiljø vurderes etter dette å være liten. Sannsynligheten for at Vormas økologiske tilstand blir endret fra god til middels som følge av tiltaket er også svært liten. 3.8.4 Miljørisikovurdering (utslipp til luft, vann og grunn) Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er også risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. at midlertidige anleggsveger må passere bekker og elver. Anleggsvirksomheten er kilde til mulig forurensning til blant annet Andelva, Nessa og Vorma. Det er en generell risiko for avrenning av nitrogen og ammonium fra tunnelmasser som benyttes i fyllinger. Det kan også være risiko for avrenning av vann med høy pHkonsentrasjon ved støp av betong i/ved vann og vassdrag. Risikoen for forurensning til vann og påvirkning på livet i vann er knyttet til akutte utslipp fra anleggsvirksomheten i forbindelse med håndtering av drivstoff mm, og til avrenning av partikler og nitrogenrester fra sprengstein og evt. gravearbeider. Det er beregnet at sprengmasser som fylles i Vorma ikke medfører økt konsentrasjon av ammonium eller partikler til et slikt nivå at det vil være skadelig for fisk. Ved transport av steinmasser i perioder med frost er det en risiko for at steinmasser tilsettes frostvæske/avisingsvæske for å hindre at massene fryses fast i hverandre og/eller kjøretøyet. Det er en generell risiko for at støv fra anleggs- og riggområder kan påvirke naboer, spesielt fra kjøretøy og knuseverk for stein hvis dette utføres i nærhet til bebyggelse. Det er risiko for at vann på anleggsplassene vil kunne inneholde forurensninger fra oljelekkasjer eller lignende fra anleggsmaskiner og utstyr. Det er en fare for at flom kan frakte med seg utstyr og materialer som ikke er sikret. 3.8.5 Tiltak (utslipp til luft, vann og grunn) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1 Utarbeide beredskapsplan for uhell som kan forårsake forurensing. 1 Det må ved behov utarbeides utslippssøknad. Oppfølging og ansvar Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplan som blant annet fastsetter rutiner for hva som skal gjøres dersom det skjer uhell som kan forårsake forurensing. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Miljøoppfølgingsplanen er i prinsippet tilstrekkelig som utslippssøknad. Ved behov skal det utarbeide utslippssøknad for aktuelle anleggs- og riggområder, og deponi. Eventuelle krav fra utslippssøknad skal inn i kontrakt med entreprenør. Eventuelle avvik i forhold til utslippstillatelser mm til luft, vann og grunn som kan tenkes å påvirke folkehelsen skal rapporteres til kommunen. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset 1 1 1, 2 1, 2 1, 3 1, 3 Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 49 av 63 Behov for mer detaljert risikovurdering vurderes fortløpende. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Plan for overvåkning Det skal utarbeides plan for overvåking/rapportering av utslipp iht. av anleggs- og retningslinjer gitt av Jernbaneverket og en eventuell utslippssøknad. riggområdene, og Plan for overvåkning må inneholde maksverdier for parametere ved massemottak. utslipp til vann. Relevante resipienter vil bli overvåket før, under og etter anleggsperioden. Planen skal inkludere eventuelle oppfølgende undersøkelser i anleggsperioden. Plan for overvåkning av anleggs- og riggområdene, og deponi detaljeres i samarbeid med Jernbaneverket i byggeplanfasen og krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utarbeide plan og Ved etablering av eventuelt verksted skal det utstyres med rutiner for drift av oljeutskiller. anleggsarbeidet og Spyleanlegg fra verksted, vaskeplass, tankplass og lignende skal ha anlegget. rensing etter gjeldende forskrifter. Det skal bruke avfettingsmidler som i minst mulig grad skader miljøet. Det gjøres egne risikovurderinger for å sikre nødvendig vern mot legionella. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utarbeide plan og Det skal utarbeides vedlikeholdsplaner for maskinparken og rutiner for beredskapsrutiner ved eventuelle uhell. maskinvedlikehold. For å redusere konsekvensen ved uhell, bør det benyttes miljøvennlig hydraulikkolje og smørefett på alle maskiner. Avklares i byggeplanfasen. Lagre av olje, drivstoff og kjemikalier skal sikres mot lekkasjer ved at det bygges inn en sikkerhet som tar hånd om 100% av lagervolumet ved søl/brudd/lekkasje. Entreprenøren skal etablere system og rutiner for å sikre at fylling og tapping av drivstoff og olje skjer på en sikker måte, slik at oljesøl ikke oppstår. På alle maskiner og fylle- og tappesteder skal det være tilstrekkelig lager med oljeabsorberende middel dersom uhell oppstår. Oljeholdige masser leveres på godkjent mottak. Unødig tomgangskjøring skal ikke forekomme. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Reduser risiko for å Det skal ikke plasseres utstyr, sement osv. innenfor flomutsatte spre utstyr og områder i flomperioder. materialer ved fare Mulighet til å utføre arbeid i/ved vannstrengen i perioder det er fare for flom. for flom skal vurderes. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Unngå avrenning av Sprengte steinmasser vil i varierende grad inneholde rester av vann fra fyllinger. nitrogen/ammonium (sprengstoffrester) og skarpkantede partikler. Mengden rester vil variere avhengig av om sprengte masser kommer fra dagbrudd eller tunnel. Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser benyttes skal være kartlagt før fylling. Det er beregnet at sprengmasser som fylles i Vorma ikke medfører økt konsentrasjon av ammonium eller partikler til et slikt nivå at det vil være skadelig for fisk. I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av fyllingene. Utføre miljørisikovurdering Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset 1, 3 Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 50 av 63 Unngå avrenning av Det er omfattende løsmasseskjæringer som skal deponeres lokalt i vann fra midlertidig raviner innenfor anleggsområdet. og faste Det skal sikres at minst mulig fremmedvann kommer inn i områder, massemottak. og det skal sikres at avrenning og utslipp fra midlertidige og permanente massemottak ikke når vassdrag. Deponering av løsmasser kan medføre avrenning av partikler og nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Avrenning av partikler kan også føre til eutrofiering pga. fosfor som er bundet til partiklene. Partikkeltilførsel gjelder også ved bekkekryssing av midlertidige anleggsveger eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. Bekker innenfor området er Nessa, Kvisledalen, Mork, Kommisrud, Dokknes, Julsrudalsevja, Dytterud. Begrensninger i tillatt arbeidsperiode langs vassdrag kan være et tiltak mot påvirkning på fisk, spesielt ved omlegging av Nessavassdraget. Plan for massemottak og kontroll av avrenning avklares i byggeplanfasen og planer for anleggsgjennomføring. I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av hvert enkelt deponi. 1, 3 1, 3 1 ,3 1, 4 1, 4 1, 4 4 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Vann fra anleggs- og riggområder (inkl. byggegrop) skal renses tilstrekkelig og behandles iht. tillatelser, og tilknyttes offentlig avløpsnett der dette er tilgjengelig. Ved påslipp til offentlig nett skal Eidsvoll kommunes krav til vann og avløp tilfredsstilles. System for vannbehandling må dimensjoneres for å tåle ekstraordinære hendelser, som utslipp fra anleggsdriften, oljesøl fra maskiner eller annet. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Vurder avrenning av Ved støp av betong i/ved vann og vassdrag skal fare for avrenning av vann med høy pH vann med høy pH-konsentrasjon vurderes. fra plasstøpt betong. Behov for tiltak vurderes der det er aktuelt. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Vurder tiltak ved Det skal utføres en miljørisikovurdering av eventuell transport av frostvæske/avisingsvæske som må tilsettes steinmasser/fyllmasser steinmasser/ som må transporteres i perioder med frost. fyllmasser ved frost. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Krav for Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører. anleggsmaskiner. Krav for tunge Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører. kjøretøy (tillatt totalvekt over 3500 kg). Jevnlige målinger av Krav om jevnlige målinger av svevestøv i boligstrøk i anleggsfasen svevestøv. innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal stilles krav til tiltak dersom timemiddelkonsentrasjonen av PM10 overstiger 200 μg/m³. Rense avløpsvann fra riggområder. Hindre tilsøling av veger og spredning av støv. Det skal stilles krav i kontrakter med entreprenører at tiltak som reduserer spredning av støv til berørte naboer skal gjennomføres. Aktuelle tiltak kan være hjulvask (sommer), bruk av tette lasteplan, tildekking av plan, støvbinding, fast dekke på anleggsveger, spyling/rengjøring av kjøretøy for de kjører ut på offentlig vei og rengjøring av offentlig veinett. Andre aktuelle tiltak kan være feiing, vanning av flater og bruk av for eksempel salt. Reguleringsplan Venjar - Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 51 av 63 Behov for tiltak og effekten av dette følges opp gjennom HMS befaringer og byggemøter. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 3.9 Avfallshåndtering 3.9.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Avfall skal håndteres som en ressurs og behandles forskriftsmessig56. 2. Utbyggingen skal føre til minimal mengde produsert avfall.57 3. Farlig avfall skal oppbevares og håndteres miljømessig forsvarlig i tråd med lokal risikovurdering, og skal leveres til godkjent avfallsmottak minst én gang per år. 57 4. For alle prosjekter skal andel kildesortering være minimum 80 vektprosent.57 3.9.2 Rammer og regelverk Utbygger er ansvarlig for alt avfall som produseres av anleggsvirksomheten i henhold til Forurensningslovens kap. 5. Regler om avfallshåndtering finnes også i forurensingslovens bestemmelser om forsøpling og deponering av avfall58, internkontrollforskriften59, forskrift om miljørettet helsevern (§ 9) og forskrift om skadedyrbekjempelse60. Avfallsforskriften sikrer at avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensninger eller skader mennesker eller dyr, eller fare for dette, og bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. En avfallsplan skal foreligge for prosjektet og må kunne vises frem ved tilsyn. Det skal utarbeides avfallsplan for alle bygge-, rehabiliterings- og rivetiltak omfattet av Byggteknisk forskrift (§ 9-6) i henhold til vedlagte maler «Sluttrapport med avfallsplan». Farlig avfall skal håndteres iht. Avfallsforskriften, kap. 11 Farlig avfall. Den europeiske avfallskatalog (EAK) identifiserer hvilke avfallsfraksjoner som betraktes som farlig avfall. Jernbaneverkets instruks for håndtering av avfall (STY-601325) skal sikre miljømessig forsvarlig håndtering av avfall som Jernbaneverket produserer i tråd med gjeldende regelverk. 3.9.3 Tilstand og problemstillinger (avfallshåndtering) Generelt omfatter avfallsproduksjonen materialer og stoffer fra bygninger og/eller konstruksjoner som skal rives/fjernes, materialavfall fra bygningsarbeidene og ordinært produksjonsavfall fra anlegget (emballasje, brukt/slitt utstyr mm), samt trær og hogstavfall. Det vil også bli avfall fra de jernbanetekniske arbeidene som sviller, skinner, kabler og kabelstumper. Behandling av forurensede masser er omtalt i kapittel 3.6. 56 FOR-2004-06-01-930 - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall 57 STY-601325 - Håndtering av avfall 58 LOV-1981-03-13-6 - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 59 FOR 1996-12-06-1127 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 60 FOR 2000-12-21-1406 - Forskrift om skadedyrbekjempelse Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 52 av 63 Eidsvoll - Langset: Eksisterende anleggsbru forbi Doknesevja er ikke utformet iht. gjeldende krav, og skal rives våren 2016. Det skal etableres en ny midlertidig bru over Doknesevja. Den nye midlertidige brua må legges lenger ut enn eksisterende, slik at den også kan benyttes i anleggsperioden. Fra Eidsvoll stasjon til Langset skal trase for eksisterende spor omgjøres til driftsvei/turvei (Vormtråkk) når trafikken er satt på nytt dobbeltspor. Der deler av dagens jernbanespor skal fjernes må omfang av evt. kreosotholdige jernbanesviller kartlegges og Jernbaneverkets prosedyrer for håndtering av dette følges. Videre må Jernbaneverkets retningslinjer for håndtering av gammel ballastpukk følges. Ved fjerning av vegetasjonen vil det bli hogstavfall. Det skal derfor vurderes om dette kan komposteres og benyttes ved istandsetting av det midlertidige anlegget. Oppmaling, deponering og eventuelt levering til biobrenselanlegg kan også vurderes. 3.9.4 Miljørisikovurdering (avfallshåndtering) Det er risiko for miljøskader ved feil behandling av farlig avfall og forsøpling ved feil behandling av vanlig avfall. 3.9.5 Tiltak (avfallshåndtering) Krav Tiltak/krav 1, 2, Entreprenører er ansvarlig for 4 alt avfall som oppstår som følge av anleggsarbeidene, og for avfall som bringes inn til anlegget. 1, 3 1 Oppfølging og ansvar Alt avfall skal behandles forskriftsmessig. Entreprenører pålegges å etablere en ordning med kildesortering og regelmessig søppeltømming slik at det ikke hoper seg opp avfall på anlegget. Entreprenør skal utarbeide avfallsplaner med krav til bl.a. rivings- og anleggsavfall samt plan for sortering for å sørge for en sorteringsgrad på minimum 80 %. Avfallsplan og sluttrapport oversendes Jernbaneverket. Det skal utarbeides miljøsaneringsrapporter for bygninger som skal rives. Slam fra renseanlegg skal til godkjent deponi. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Alt spesialavfall/farlig avfall skal Leverandører må kunne dokumentere forskriftsmessig lagres forskriftmessig og behandling av forurenset avfall. leveres til godkjent mottak. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Behandle riveavfall fra Riveavfall som oppstår ved riving av eksisterende eksisterende anleggsbru forbi anleggsbru forbi Doknesevja skal behandles Doknesevja forskriftsmessig. forskriftsmessig. Andel kildesortering av riveavfallet skal være på minimum 80 vektprosent. Terreng og elvebunn skal istandsettes etter krav gitt til bla. revegetering (se naturmiljø). Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 53 av 63 3.10 Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett 3.10.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Produkter med helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke brukes hvis det finne bedre alternativer for helse og miljø uten urimelig kostnad eller ulempe (substitusjonsvurdering).61 2. InterCity skal bygges med produkter og materialer med minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv.62 3. Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp (CO2-ekv/år).62 4. Miljøpåvirkning for de største bidragsyterne til klimagassutslipp skal dokumenteres med miljøvaredeklarasjoner (EPD).62 5. Alle InterCity prosjekt skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap.62 6. Innføre energiledelse for systematisk og kontinuerlig forbedring for å spare energi og bruke energien riktig.62 7. Redusere prosjektets energiforbruk til oppvarming som er basert på fossilt brensel.63 3.10.2 Rammer og regelverk Klima- og miljøkrav i planlegging: Plan og bygningsloven (§ 3-1) gir krav om at det i planer skal tas klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Ved bygging av nye anlegg skal det velges energieffektive løsninger. Lov om offentlige anskaffelser (§ 6) gir krav om at Jernbaneverket under planlegging av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighetsog virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging, iht. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Helse- og miljøfarlige stoffer: Produktkontrolloven har til formål å forebygge at produkter medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse og har regler om substitusjonsplikt for produkter med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som helseskade eller miljøforstyrrelse. Produkter med skadelige stoffer skal ikke brukes hvis brukeren kan finne bedre alternativer for helse og miljø uten urimelig kostnad eller ulempe. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) forbyr enkelte farlige stoffer og produkter, og et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller bruksområder. Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier angir i stofflisten ca. 3500 stoffer klassifisert og merket som helse- eller miljøskadelige. 61 LOV-1976-06-11-79 - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) 62 ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene 63 Jernbaneverkets Handlingsplan for energieffektivisering 2014 - 2017 Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 54 av 63 30 av de mest helse- og miljøfarlige stoffene er plassert på den norske prioritetslisten. Det er et politisk mål at stoffene på prioritetslisten skal begrenses kraftig i bruk eller forbys helt innen 2020. Det europeiske kjemikalieregelverket REACH har en kandidatliste med 80-90 stoffer med alvorlige langtidseffekter på helse og miljø. Kandidatlisten oppdateres jevnlig. Stoffene på kandidatlisten er kandidater for å komme på den europeiske godkjenningslisten for strengt regulerte stoffer i Europa. Den norske prioritetslisten fra Miljødirektoratet og den europeiske kandidatlisten REACH overlapper delvis og prosjektet må forholde seg til begge. Klimagass- og miljøbudsjett62: Jernbaneverkets verktøy for miljøbudsjett i tidlig fase (STY- 603204) skal anvendes for å gjøre anslag, basert på generiske data, av klimagassutslipp fra bygging av prosjekter i InterCity (STY-603203), bl.a. for å synliggjøre klimapåvirkningen av ulike trasealternativer. Ved utvikling av mer detaljerte miljøbudsjetter skal Jernbaneverkets veileder for miljøbudsjett følges UOS-00-A-90020. Iht. Retningslinjer for miljø i InterCity skal prosjektet bygges med produkter og materialer med minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Miljøbudsjettet med prosjektspesifikke data synliggjør mulighet og effekten av miljøvennlige valg av løsninger og materialer. Resultatet fra miljøbudsjettet benyttes som grunnlag for å stille miljøkrav til materialer og produkter i kontrakt med entreprenør. Dette vil redusere prosjektets totale miljøbelastning. Miljøinformasjon: Miljøinformasjonsloven (§ 8 og § 9) sier at forvaltningsorganer på et overordnet nivå skal ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til sine egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. Enhver virksomhet som omfattes av kapittel 3 eller 4, plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Jernbaneverket og prosjektkrav: Jernbaneverkets Tekniske regelverk definerer krav til tiltak for ivaretakelse av miljøhensyn ved planlegging, bygging og drift av jernbaneanlegg, herunder også tiltak for å begrense utslipp til luft, vann og grunn. Miljøregnskap64: InterCity prosjektene skal i byggefasen dokumentere sin bidrag til miljøpåvirkning gjennom miljøregnskap, i henhold til den til enhver tid gjeldende Produktkategoriregler for Jernbane (UN CPC 53212 Railways). 3.10.3 Tilstand og problemstillinger (materialvalg, energibruk og miljøbudsjett) Hensikten med Miljøbudsjettet er å kartlegge material- og energiforbruket for det planlagte prosjektet, for deretter å beregne potensielle miljøpåvirkninger, blant annet utslipp av klimagasser. Metoden for utregningene er i henhold til Jernbaneverkets veileder for miljøbudsjett (UOS-00-A-90020). Resultatene fra miljøbudsjettet brukes til å identifisere de elementer/materialer som bidrar relativt mest til totale utslipp. På denne måten er det mulig å finne frem til de miljøtiltak med størst reduksjonspotensial. Dette kan være gjennom mer 64 ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene Reguleringsplan Venjar - Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 55 av 63 miljøvennlige alternativer i design, produksjon eller materialtype (gir grunnlag for valg av produkt og løsninger) og direkte krav til entreprenør og innkjøpsprosessen. Miljøbudsjettet for prosjektet følger grunnkalkylen (kostnadsoverslag), og legges til som vedlegg til detaljplanen, UEH-00-A-56154 – Miljøbudsjett detaljplan Venjar - Langset. Tabell 10: Totale miljøpåvirkninger ved utbygging og drift/vedlikehold i 60 år av dobbeltspor Venjar‐Langset. Effektkategori Enhet Klimagasser CO2 ekv. Ozonnedbryting CFC‐11 ekv. Terrestrisk forsuring Eutrofiering, ferskvann Menneskelig toksisitet 1,4‐DB ekv. Fotokjemisk smog Partikkelutslipp kg Totalt for Venjar - Langset Pr lm dobbeltspor 139 000 tonn 10 479 kg 12,3 kg 0,92 g SO2 ekv. 717 tonn 54,1 kg P ekv. 88,3 tonn 6,66 kg 147 000 tonn 11082 kg NMVOC 681 tonn 51,3 kg PM10 ekv. 468 tonn 35,3 kg Sum lengde dobbeltspor km 13,3 km Resultatene for klimagassutslipp viser at betongstøp og armering har de største utslippsbidragene. Stålpeler og spunt, skinnestål, armerte betongelementer og elektro er andre store poster i klimagassbudsjettet. Potensielle tiltak er knyttet til materialreduksjon for ovennevnte materialer, materialsubstitusjon eller valg av materialer og/eller leverandører med dokumenterbar miljøprestasjon bedre enn generisk gjennomsnittsproduksjon. Transport av materialer til prosjektet og masseforflytting internt og eksternt i prosjektet er skilt ut som egen post i miljøbudsjettet og resultatene indikerer at effektiv logistikk som gir mindre transportarbeid kan gi en betydelig utslippsreduksjon. 3.10.4 Miljørisikovurdering (materialvalg, energibruk og miljøbudsjett) Det kan være en risiko for at prosjektet benytter produkter med innehold av helse- og miljøskadelige stoffer uten at det er gjennomført en substitusjonvurdering. Eksempel på målkonflikt for materialvalg kan blant annet være der konstruksjoner av plasstøpt betong har lavere klimagassutslipp enn prefabrikkerte elementer og hvor det også er risiko for avrenning av vann med høy pH-konsentrasjon ved støp av betong i/ved vann og vassdrag. 3.10.5 Tiltak (materialvalg, energibruk og miljøbudsjett) Krav Tiltak/krav 1 Helse- og miljøskadelige stoffer og produkter skal ikke benyttes under bygging og i det ferdige anlegget. 1, 2 Stoffkartotek og sikkerhetsdatablad skal for alle merkepliktige stoffer være tilgjengelig på alle riggområdene. Oppfølging og ansvar Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører. Oppdatert stoffkartotek og sikkerhetsdatablad for alle merkepliktige stoffer skal foreligge på riggområdene senest ved anleggsstart, og kopi skal sendes Jernbaneverket. Eidsvoll kommune skal holdes orientert om forhold som kan tenkes å påvirke folkehelsen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Reguleringsplan Venjar - Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset 2 2, 3 2, 4 5 6 6, 7 Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 56 av 63 Tremateriale med tropisk tømmer skal unngås benyttet under bygging og i det ferdige anlegget. Tiltak for å redusere prosjektets totale miljøpåvirkning. Øvrig trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, Levende Skog/ISO 14001-sertifisert skog, PEFCsertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Unngå bruk av fossilt brensel. Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører. Anbefalinger i miljøbudsjettet legges til grunn for beslutninger om materialvalg og løsninger i den videre planleggingen. I byggeplanfasen skal det jobbes videre med følgende: o Materialreduksjon av materialer med høy andel av totale utslipp. o Stille miljøkrav til materialer slik at det benyttes materialer som er bedre enn generisk gjennomsnittsproduksjon. o Materialsubstitusjon. o Utarbeide effektiv logistikk som gir totalt et mindre transportarbeid. Dette følges opp i byggeplan, innkjøp og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal leveres Entreprenør må dokumentere miljøpåvirkningene med EPD for miljødeklarasjoner produkter og materialer listet opp i miljøbudsjettet. For alle produkter (EPD) utarbeidet iht. der det kreves EPD, skal EPD overleveres Jernbaneverket minimum ISO 14025 eller 2 uker før produktet skal benyttes. Entreprenør må informere helst EN 15804. Jernbaneverket om alle endringer i bruk av produkter eller EPD skal være 3. leverandører, og oppdatere EPD‐ene senest to uker før man endrer parts sertifisert og produkt. signert. Det henvises til miljøbudsjettet for resultater og krav til materialer. UEH-00-A-56154 – Miljøbudsjett detaljplan Venjar - Langset Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utarbeide Det skal som grunnlag til miljøregnskap rapporteres bla på innkjøpte miljøregnskap. materialer og energi, iht. miljøregnskapsmal fra Jernbaneverket. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Unngå unødvendig Begrense belysning og oppvarming til det som er nødvendig for å energibruk på ivareta sikkerhet. riggområder. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 3.11 Setninger og stabilitet 3.11.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Bygninger og infrastruktur med tilstrekkelig fundamentering iht. byggtype65, skal ikke utsettes for setningsskader som ikke kan utbedres, som følge av endret grunnvannstand eller andre ytre påvirkninger fra anlegget.66 2. Anleggsarbeider skal ikke utløse ras, skred eller grunnbrudd.66 3. Gjennomføringer under jernbanen skal utformes med sikte på tilstrekkelig drenering samt å ivareta grunneiernes behov for vannforsyning fra Vorma.67 4. Alle bekkeløp og bekkegjennomføringer skal dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 200 års nedbørintensitet, med sikkerhetsmargin på 20 %67 65 Tilstrekkelig fundamentering vurderes i hvert tilfelle 66 LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 67 Reguleringsbestemmelser for Gardermobanen Venjar - Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Eidsvoll stasjon – Langset Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 57 av 63 3.11.2 Rammer og regelverk Plan og bygningslovens (§ 28-1) sier at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Setninger kan oppstå i dagsoner som følge av laster på terreng, vibrasjoner fra anleggstrafikk og evt. endringer i grunnvannstand. Setninger kan medføre skader på bygninger og infrastruktur. Skader som skyldes anleggsvirksomhet skal repareres eller erstattes av Jernbaneverket. 3.11.3 Tilstand og problemstillinger Der jernbanen bygges over mindre bekker og sig etableres det stikkrenner eller kulverter for å lede vannet gjennom jernbanefyllinga. Det etableres avskjærende grøfter ovenfor jernbanen der terrenget naturlig drenerer mot banen, og kryssende overvann søkes samlet i felles stikkrenne- eller kulvertkryssinger. Høye løsmasseskjæringer dreneres for å hindre geoteknisk ustabilitet. Venjar – Eidsvoll: Planområdet ligger i et område med marine avsetninger. Det er derfor et generelt behov for å sikre områdestabilitet og forebygge skredfare. Byggegropa for den nye løsmassetunnelen gjennom Eidsvollplatået skal etableres med spunt og innvendig avstivning. Spunten rammes ned i relativt homogen leire og vil dermed fungere som et avskjærende stengsel for vannførende lag. Dette reduserer risikoen innlekkasje av vann i byggegropa og påfølgende fare for senkning av grunnvannstanden. Byggemetoden vil sikre Eidsvoll prestegård mot skadelige setninger. Det er utarbeidet et måleprogram for overvåkning av setninger ved bygninger som potensielt kan være utsatt for setninger som følge av anleggsgjennomføringen. På denne måten kan tiltak iverksettes dersom man ser at setningene blir større enn forventet. For å stabilisere grunnforholdene ved løsmassetunnelen og forebygge risikoen for jordskred i skråningen mot Andelva må det gjennomføres sikringstiltak i form av murer og motfylling i reservatet. Det vil være behov for dispensasjon fra vernebestemmelsene for gjennomføring av permanente sikringstiltak. Eidsvoll - Langset: Området for jernbanetraseen langs vestsiden av Vorma ligger ikke innenfor et eksisterende fareområde i henhold til tidligere nasjonal skredkartlegging. Nærmeste registrerte område ligger ca. 1 km unna. Utførte grunnundersøkelser har heller ikke påvist kvikkleire eller jordarter med sprøbruddegenskaper på strekningen Eidsvoll stasjon og opp til Minnevika. Tiltaket vil medføre inngrep i eksisterende skjæringer og etablering av nye skjæringer. Nye skjæringer, og eksisterende skjæringer hvor det gjøres inngrep, etableres med en skråningshelning på 1:2,5. Generelt gir ny fylling i foten av terrassene langs Vorma en bedret totalstabilitet. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 58 av 63 Jordbruksressursene er karakterisert å ha god kvalitet hvor den sørligste delen er svært stor – middels erosjonsutsatt, mens den nordligste delen hovedsakelig er lite erosjonsutsatt. Det er planlagt en dyp skjæring gjennom jordbruksarealet. Grunnundersøkelser foretatt viser at de øverste ca. 10 m består av sand, før overgang til mer siltige og muligens leirholdige masser. Videre indikerer undersøkelser foretatt at grunnvannstanden i området ligger dypt; på ca. 9 meters dyp (målinger to steder). Skjæringa vil få en dybde på ca. 18 m ved fullt uttrauet profil (i anleggsperioden). Grunnvannstanden vil derfor senkes i traseområdet etter utbyggingen. I tillegg vil det sannsynligvis dannes en grunnvannstrakt mot skjæringen, noe som gjør at grunnvannsstanden synker noe i området på to sider av traseen. Hvis grunnvannsstanden ligger såpass dypt på hele området, er det lite trolig at grunnvannet har bidratt til vannhusholdningen for jordbruksvekstene i området. 3.11.4 Miljørisikovurdering (setninger og stabilitet) Dårlige grunnforhold og fare for overflateskred representerer en betydelig risiko i anleggsfasen. Dette gjelder særlig området rundt Nessa bru, løsmassekulverten ved Eidsvoll prestegård, noen områder i Julsruddalsevja, ved bruer, midlertidig anleggsveger, uttak av masser i skjæring og midlertidig massemottak. Det må gjennomføres beregninger av områdestabilitet og iverksettes nødvendige tiltak. Det må også prosjekteres tilstrekkelig med midlertidige stikkrenner for å sikre god vanngjennomstrømning i jernbanefyllinga. Den bevaringsverdige hovedbygningen på Eidsvoll prestegård som ligger kun ca. 20 meter fra byggegropa til løsmassetunnelen, er spesielt utsatt for setningsskader. Anleggsområdene må så langt mulig beskyttes mot erosjon som er sannsynlig ved store nedbørsmengder. Mange av dagens skråninger står med lav sikkerhetsfaktor, det vil iverksettes tiltak i form av utslaking og terrengavlastning for å bedre stabiliteten av skråninger som berøres av anlegget. Det er også i anleggsfasen for grunnarbeidene en risiko spesielt knyttet til forekomster av silt og sandlag som kan skape problemer dersom de fungerer som vannførende lag. Det er gjennomført overvåkning som tilsier at fyllingen i Vorma som er gjennomført ikke har medført økt erosjon. Overvåkningen opprettholdes. 3.11.5 Tiltak (setninger og stabilitet) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1 Gjennomføres bygningsbesiktigelse før anleggsstart. 1 Oppfølging og ansvar Det skal utføres tilstandsregistreringer, inkludert rystelses- og setningsmålinger, på aktuelle bygninger, konstruksjoner og installasjoner og der det er aktuelt skal tålegrensen vurderes. Videre tiltak vurderes dersom behov. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Overvåke poretrykk Det skal gjennomføres poretrykksovervåking, settes opp og grunnvannsstand rystelsesmålere og måle setninger for relevante installasjoner i hele ved relevante anleggsperioden. installasjoner. Berørte grunneiere orienteres. Eidsvoll prestegård skal overvåkes for setningsskader. Grunnvannsstand ved skjæringen gjennom jordmassene ved Kråkvålhalvøya skal overvåkes i anleggsfasen. Det skal i anleggsperioden være etablert en beredskap som kan benyttes dersom man oppdager poretrykksfall og setninger. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset 1 1 1, 2 2 2 3 4 Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 59 av 63 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utarbeide rutiner for rapportering av eventuelle skader på bygninger som skal sikre at det er enkelt for grunneiere å henvende seg til Jernbaneverket og at henvendelsene raskt og effektivt blir fulgt opp. Henvendelser mottas av byggeleder og nabokontakt. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utbedre Ved utsatte boliger vil Jernbaneverket vurdere om setningsskader har setningsskader som oppstått. Dette gjennomføres av ekspertise på området i samarbeid skyldes med Jernbaneverket. utbyggingen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Utføre beregninger På aktuelle områder, blant annet ved anleggsarbeidene knyttet til av stabilitet. dagens jernbanekulvert ved Eidsvoll prestegård, skjæringen gjennom jordmassene ved Kråkvålhalvøya, fyllinger og midlertidig/permanent deponering av løsmasser og anleggsveier må det gjennomføres grunnundersøkelser og beregninger av stabilitet. Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Beskytte Anleggsområdene må så langt mulig beskyttes mot erosjon som er anleggsområder mot sannsynlig ved store nedbørsmengder. erosjon. Nye skjæringer skal dekkes med et erosjonsbeskyttende lag for å hindre overflateerosjon. Lastbegrensninger innenfor anleggsområdet skal vurderes. Det skal utføres rask vegetasjonsetablering på det ferdige anlegget. Fyllinger ut i Vorma må erosjonssikres med plastring. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Sikre Både for nye skjæringer og eksisterende skjæringer det gjøres overflatestabiliteten i inngrep i, må det gjøres tiltak for å sikre overflatestabiliteten. skjæringer og Dette vil være tiltak som etablering av dype drensgrøfter, terrenggrøft fyllinger bak skjæringstopp, samt tiltak i selve overflaten for å etablere et vegetasjonsdekke så raskt som mulig. I eventuelle spesielt problematiske skjæringer kan det være nødvendig med steinplastring. Sikre tilstrekkelig Det er blant annet risiko for løsmasseskred særlig ved området rundt drenering i Nessa bru, løsmassekulverten ved Eidsvoll prestegård, og noen gjennomføringer, områder i Julsruddalsevja. Kontrollert vannføring oppstrøms og deponi og tilstrekkelig drenering i gjennomføringer skal sikres. skjæringer. Det må prosjekteres tilstrekkelig med midlertidige stikkrenner for å sikre god vanngjennomstrømning i jernbanefyllinger. Deponier for midlertidig og fast deponering av løsmasser skal bygges opp med av en stabil fyllingsfot med kvalitetsmasser og med et drenssystem slik at vannet fraktes ut av deponiet. Fyllingsfoten vil ivareta stabiliteten av deponiet, samt fungere som fangdam som hindrer at eventuelle oppbløtte masser av silt og finsand kan renne utover. I nye skjæringer skal det etableres systematiske drensgrøfter som håndterer overflatevann og ev. vann fra vannførende lag. Omlegging og lukking av bekker dokumenteres mot NVE. Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Redusere risiko for For driftsfasen skal alle bekkeløp og bekkegjennomføringer elveflom i dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 200 års nedbørintensitet, driftsfasen. med sikkerhetsmargin på 20 %. Prosedyre for behandling av skadehenvendelser skal utarbeides. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 60 av 63 3.12 Hydrologi og vassdrag 3.12.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Utbyggingen skal ikke påvirke vannføring eller strømningsforhold i hoved- eller sidevassdrag vesentlig.68,69 3.12.2 Rammer og regelverk Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Vannressursloven (§ 8) setter krav til at ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av loven, eller med konsesjon fra NVE. Konsesjonskravet kan fravikes når tiltaket er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. 3.12.3 Tilstand og problemstillinger Venjar – Eidsvoll: Bekk ved Nessa bru må omlegges noe. Formålet med tiltaket er å sikre jernbanebruene for flom og geoteknisk ustabilitet. Elveløpet må også flyttes på et strekk nedstrøms jernbanen der ny jernbanefylling kommer i konflikt med eksisterende elveløp. Arbeidene omfatter justering av elvetverrsnitt under bruene, plastring/erosjonssikring av elvetverrsnittet på begge sider av ravinedalen opp til 0,5 meter over 200 års flom nivå, og flytting og oppbygging av elveløp i bunn av ny jernbanefylling nedstrøms bruene. I anleggsfasen vil elva midlertidig legges i rør i området hvor det gjøres inngrep i elvestrengen. Plastringstiltak vil forbedre forholdene i elva med tanke på erosjon- og skredfare. Eidsvoll - Langset: Nedbørfeltene vest for Vorma drenerer betydelige vannmengder ut i ravinene og evjene. Det legges opp til å gi langt bedre drenering av dette vannet gjennom jernbanekonstruksjonen, enn det som har vært langs dagens bane. Dette fordrer både større dimensjoner på rør og kulverter, og at dreneringen blir lagt høyere slik at den fungerer når det er flom i Vorma. For å få til dette, må vannet «fanges» et stykke på innsida av jernbanen. Det er regulert for slike tiltak. I forbindelse med planlegging av utfylling ut i Vorma samt ny bru ved Minnesund er det utført hydrauliske beregninger70 ved utfyllingen og konsekvenser for strømningsmønster ved brustedet. Resultatene fra beregningene viser en minimal økning av vannhastigheter i Vorma som en konsekvens av fyllingen ved en 200-årsflom. Økningen samsvarer bra med 68 LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 69 FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) 70 UEH-00-A-55375 - Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 61 av 63 resultatene gitt fra tidligere beregninger71. Vannstanden vil ved en 200-årsflom også i minimal grad bli påvirket. Dette skyldes i stor grad det store strømningsarealet. Det konkluderes med at erosjonen på Vormas østre bredd vil fortsette, men den planlagte fyllingen vil ikke gi økt erosjon da den i hovedsak er styrt av andre prosesser72. Endring i vannlinje og vannhastighet som en konsekvens av ny jernbanebru er også ifølge beregningene minimale, noe som samsvarer med tidligere beregninger71. Falltapet forbi brua vil være tilnærmet neglisjerbart, noe som blant annet skyldes at elva er bred ved brustedet samt at vannhastighetene er lave. Det kan forventes en mindre økning av vannstand oppstrøms bruene. 3.12.4 Miljørisikovurdering (hydrologi og vassdrag) Omlegging og lukking av bekker kan påvirke vannmiljø, grunnvann, setninger, massestabilitet, og medføre spredning av forurensing. I tilknytning til den nye jernbanebrua ved Minnesundet er endring i lokale strømningsforhold usikre på grunn av manglende detaljeringsgrad på beregningene. Med foreliggende beregningsgrunnlag kan det ikke utelukkes at det kan forekomme lokale hastighetsendringer som kan gi økt erosjonsfare lokalt. Rundt søylefundamentene bør det sikres spesielt mot erosjon. 3.12.5 Tiltak (hydrologi og vassdrag) Krav Tiltak/krav 1 Brupilarene skal sikres mot lokal erosjon. 1 Redusere risiko for at omlegging av Nessavassdraget kan påvirke vannmiljø, grunnvann, setninger og massestabilitet. Oppfølging og ansvar Anleggsområdene ved brupilarene må så langt mulig beskyttes mot erosjon. Det er valgt løsninger som sikrer stabilitet i brufundamentene. Løsninger detaljeres videre i prosjekteringsfasen. Aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal utføres plastringstiltak ved omleggelse av Nessavasdraget, for å forbedre forholdene i elva med tanke på erosjon- og skredfare. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. 71 Multiconsult, 2007. Temarapport: Hydraulikk. Kommunedelplan med konsekvensutredning. 72 Sweco, 2013. Registrering av erosjon på Vormas østre bredd. Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 62 av 63 4 LOVER, FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OG ANDRE FØRINGER Liste over lover, forskrifter styringsdokumenter og andre føringer som benyttes i miljøoppfølgingsplanen. Listen er ikke uttømmende. Reguleringsbestemmelser for Gardermobanen Venjar – Eidsvoll UEH-00-A-55301 - Detaljreguleringsplan for Venjar- Eidsvoll stasjon Reguleringsbestemmelser for Dovrebanen Eidsvoll stasjon – Langset UEH-00-A-55302 - Detaljreguleringsplan for Eidsvoll stasjon - Langset UEH-00-A-55102 - Formingsveileder dobbeltspor Eidsvoll Hamar UEH-00-Q-56165 - ROS-analyse Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset UEH-00-A-55415 - Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar – Langset UEH-00-A-56153 - Venjar – Langset, Kleverud – Sørli. Bygge- og anleggsstøy UEH-00-A-55375 - Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru ICP-00-A-000030 - Teknisk designbasis for Intercity UEH-10-A-55345 - Geoteknisk fagrapport Eidsvoll – Langset UEH-10-A-55340 - Geoteknisk datarapport Venjar – Eidsvoll UEH-00-A-56152 - Forurenset grunn på strekningene Venjar – Langset og Kleverud Sørli. Håndtering av forurensede masser UEH-00-A-56154 – Miljøbudsjett detaljplan Venjar - Langset Lover LOV-1957-06-28-16 - Lov om friluftslivet (friluftsloven) LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (2009-06-19) LOV 1995-05-12-23 - Lov om jord (Jordlova) LOV-1976-06-11-79 - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) LOV-1978-06-09-50 - Lov om kulturminner (kulturminneloven) LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV-1981-03-13-6 - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) LOV-1965-06-18-4 - Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) LOV-1981-05-29-38 - Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) Forskrifter FOR-2004-06-01-931- Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) FOR-2015-06-19-716 - Forskrift om fremmede organismer FOR-2004-06-01-930 - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) FOR 2000-12-21 nr. 1406 - Forskrift om skadedyrbekjempelse FOR 1996-12-06 nr. 1127 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter Nasjonale føringer St. meldnr. 26. Nasjonal Transportplan 2014-2023 T-1442/2012 - Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1520 - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (25.04.2012) Utbygging Eidsvoll – Hamar Venjar - Langset Reguleringsplan Venjar - Langset Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP) Dok nr: Rev nr : Dato: Side: UEH-00-A-56151 03B 04.04.2016 63 av 63 T-2/08 - Om barn og planlegging Den europeiske landskapskonvensjonen (20.10.2000) Håndbok N301 – Arbeid på og ved veg, Statens Vegvesen Styringsdokumenter Jernbaneverket ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene STY-603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPBprosessen og større fornyelsesprosjekter STY-601325 – Håndtering av avfall STY-602964 - Håndtering av forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider STY-601322 - Instruks for varsling og oppfølging av støyende arbeider STY-603046 - Miljøstyring i Jernbaneverket STY-603448 - Sjekkliste ytre miljø Jernbaneverkets Handlingsplan for energieffektivisering 2014 - 2017
© Copyright 2024