Naturmiljø Eidsvoll–Langset
Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset Naturmiljø Eidsvoll – Langset En del av InterCity utbyggingen 01B 00B Revisjon Komplett detalj- og reguleringsplan Komplett detalj- og reguleringsplan Revisjonen gjelder Tittel: OW/TR OW/TR Utarb. av JMS JMS Kontr. av SMS SMS Godkj. av Antall sider Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset Naturmiljø Eidsvoll – Langset Prosjekt: Parsell: Enterprise: 04.04.2016 21.12.2015 Dato 960301 00 UEH-02 63 Produsent Aas-Jakobsen Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dokument-/tegningsnummer: UEH-10-A-56156 Drifts dokument-/tegningsnummer: NA Revisjon: 01B Revisjon drift: NA 3 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Eidsvoll stasjon- Langset Utgave: 2 Dato: 04.04.2016 4 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Filnavn: Arkiv ID Oppdrag: Oppdragsleder: Avdeling: Fag Utarbeidet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Eidsvoll - Langset 2/ 04.04.2016 IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Eidsvoll - Langset.docx Click here to enter text. 536944-01–Prosjekt IC Venjar-Sørli Prosjekt IC Venjar-Sørli Randi Birgitte Svånå Analyse og utredning Hamar Bane Oddmund Wold og Torstein Reistadbakk Nils Ener Lundsbakken www.asplanviak.no Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ................................................................................................................. 6 2 TILTAKET....................................................................................................................... 8 3 METODE OG DATAGRUNNLAG ..................................................................................10 3.1 Kriterier for verdi.....................................................................................................10 3.2 Plan- og influensområde ........................................................................................12 3.3 Avgrensning av ravinesystemene ...........................................................................13 3.4 Feltarbeid og annet datagrunnlag ...........................................................................13 3.5 Usikkerhet ..............................................................................................................15 4 MÅLSETTINGER ..........................................................................................................16 4.1 Planprogrammet.....................................................................................................16 4.2 Nasjonale mål ........................................................................................................16 4.3 Nasjonal transportplan 2018 -2029.........................................................................17 5 BESKRIVELSE OG VERDI ...........................................................................................19 5.1 Overordnet beskrivelse Eidsvoll - Langset..............................................................19 5.2 Tidligere undersøkelser ..........................................................................................20 5.3 Naturverdier Venjar – Langset................................................................................20 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET .................................................................................31 6.1 Tiltaket ...................................................................................................................31 6.2 Anleggsperioden ....................................................................................................31 6.3 Avbøtende tiltak .....................................................................................................32 6.4 Avbøtende tiltak i anleggsperioden.........................................................................34 7 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS §§ 8 - 12 ......................................36 Vedlegg. ...............................................................................................................................39 1) Naturtypelokaliteter. ...................................................................................................39 2) Raviner ......................................................................................................................57 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 6 1 INNLEDNING Innledningen er basert på planprogrammet (Jernbaneverket 2015a). Gjennom behandlingen av Meld.St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble det besluttet målrettet utbygging av IC (InterCity)-strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Gardermobanen og Dovrebanen i Eidsvoll er vesentlig i denne satsingen: Det er bygd dobbeltspor sør i kommunen fram til Venjar, og det er dobbeltspor under utbygging fra Langset til Hedmark grense og videre til Kleverud i Stange. Utbygging av Dovrebanen fra ett til to spor mellom Eidsvoll og Hamar/Lillehammer er en prioritert oppgave i utviklingen av transportsystemet i Mjøsdistriktet og for å utvikle intercitytriangelet rundt Oslo. Reguleringsplanen for Dovrebanen Eidsvoll – Langset er en oppfølging av kommunedelplanen av 2009. Som en del av det videre planarbeidet i forbindelse med IC-satsningen vil det bli utarbeidet en detaljplan (teknisk plan) for den aktuelle strekningen, og det er denne planen som er det tekniske underlaget for reguleringsplanen. Det vil bli lagt vekt på å få innarbeidet nye forutsetninger og hensyn. Ikke minst er arealbehov til anleggsgjennomføringen og midlertidige løsninger viktig å få vurdert og avklart. I sør strekker den relativt nylig vedtatte reguleringsplanen for stasjonsområdet med vendespor seg ca 500 m nordover fra stasjonsområdet (Vendespor Eidsvoll stasjon – Kommesrud, vedtatt februar 2013). Utvikling av sporsystemet på Eidsvoll stasjon var viktig for å legge til rette for forbedret togtilbud på Østlandet. Det kan være behov for å endre sporløsninger mm for å sikre tilpasning til dobbeltspor både på Gardermobanen og Dovrebanen, samt for å sikre tilstrekkelig kapasitet for framføring av godstog. Dette kan medføre behov for å omregulere stasjons- og vendesporområdet, som derfor foreslås tatt med som del av planområdet. Videre nordover er det en reguleringsplan for en kortere parsell av Dovrebanen, vedtatt februar 2010. Denne strekker seg til Dokknes, ca 3 km nordover langs Vorma. Hele dette området foreslås omregulert, da det er behov for mer areal til miljøtiltak ved fyllingsfronten mot Vorma og til erosjonssikring på innsiden av banen. Planområdet for reguleringsplanen ved Dorr bru, også vedtatt februar 2010, foreslås også omregulert, for å sikre en god sammenheng til bruene, dvs. ny og gammel jernbanebru. Det var utarbeidet konsekvensutredning til kommunedelplanen, som ble vedtatt i 2009. Forutsetningen for arbeidet med reguleringsplanen er den korridoren som er fastsatt i kommunedelplanen. Planarbeidet omfattes derved av unntaket fra utredningsplikt i forskriftens § 2, andre ledd. Denne temarapporten omhandler beskrivelse, verdisetting og konsekvenser av tiltaket for naturmangfold på den aktuelle strekningen (fig. 1). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 7 Figur 1. Vedtatte og foreslåtte reguleringsplaner. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 8 2 TILTAKET Kapittelet er basert på planprogrammet (Jernbaneverket 2015a). Innføring av Gardermobanen fra sør på Eidsvoll stasjon og et ev. nytt godsspor nordover fra stasjonsområdet kan utløse behov for omregulering av Eidsvoll stasjon, jf. kap.1. Utbyggingen videre mot Dokknes er langt på vei tilrettelagt med utfylling i henhold til gjeldende reguleringsplan. Det legges til grunn at denne delen av dobbeltsporet, supplert med godsspor på del av strekningen, fullføres som påbegynt, men med miljøtilpasninger på elvesida og erosjonstiltak på vestsida. Parallelt med dobbeltsporet etableres driftsveg/turveg, dels innvendig på nedlagt bane og dels utvendig mot Vorma. På strekningen Dokknes – Langset legges korridoren fra kommunedelplanen til grunn. Viktige problemstillinger, som også er fram-kommet gjennom tidligere reguleringsplanprosess, tilsier behov for å søke etter ytterligere tilpasninger til Vorma og evjene på strekningen Julsruddalsevja – Dytterudevja. Det gjelder særlig der planlagt utfylling ligger nær djupålen i Vorma. Figur 2. Jernbanetraséen og kommunedelplanens avgrensning. Illustrasjonen, figur 3, viser muligheten for å unngå utfylling over en strekning ved Sætre, dersom driftsveg for banen og Vormtråkk legges på innsida av ny bane (rød stipling) og ikke på utsida (markert med grønt). Her er det imidlertid flere hensyn å ivareta. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 9 Figur 3. Terrengsnitt ved Sætre. Flere deponiområder og fyllinger er planlagt innen planområdet, bl.a. et større deponiområde øst for Kråkvål (fig. 4). N Bjørknes Vorma Kråkvål Figur 4. Foreslåtte deponiområder vest for Kråkvål er angitt med lys grønn farge. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 10 3 METODE OG DATAGRUNNLAG Utredningen er gjennomført på bakgrunn av forslag til planprogram datert 18.03.2015 (Jernbaneverket 2015a). Metodisk bygger konsekvensutredningen delvis på Statens vegvesens (2014) håndbok V712, Konsekvensanalyser. 3.1 Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala, liten, middels eller stor. Verdivurderingen av naturmiljøet er basert på kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 - oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og på nye faktaark for et utvalg av naturtyper utarbeidet på grunnlag av nytt system for kartlegging av naturtyper (Naturtyper i Norge, NiN, 2015) i forbindelse med revidering av DN-håndbok 13. Revisjon av DN-håndbok 13 er foreløpig utsatt. Det er i noen tilfeller betydelige ulikheter mellom DN-håndbok 13 og de nye faktaarkene. Bl.a. er ikke raviner inkludert i DN-håndbok 13, slik at her legges nytt faktaark til grunn. De fleste naturtypelokalitetene i denne utredningen er i utgangspunktet kartlagt og verdisatt etter DN-håndbok 13. Der nye faktaark er benyttet som grunnlag for kartlegging og verdisetting er dette angitt i teksten, med referanse til forfatter(e) av faktaarkene. Etter revisjon av Naturbase (Miljødirektoratet 2015) er en del av de opprinnelige viltområdene fjernet, mens andre er erstattet av områder knyttet til forekomst av enkeltarter eller grupper av arter. Vi har likevel valgt å beholde noen av de opprinnelige kartlagte viltområdene i denne utredningen der de etter vår vurdering er tilstrekkelig dokumenterte. De nye viltområdene er benyttet der de «gamle» viltområdene er erstattet med tilsvarende områder knyttet til artene som opprinnelig var grunnlag for kartleggingen av disse områdene Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og Cverdi, se tabell 1 og 2. Vilt- og ferskvannslokaliteter verdisettes etter hhv. DN-håndbok 11 og 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2000, 2003). Koordinering mht. verdisetting av disse lokalitetene i forhold til DN-håndbok 13 er beskrevet i kap 6 DN-håndbok 13. DN-håndbok 13 fanger også opp en del av naturtypene i ferskvann. Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på HB V712 (Statens vegvesen 2014), og er gjengitt i Tabell 2. Verdisetting av ravinesystemene er basert på faktaark utarbeidet av Erikstad & Jansson (2014), se fig. 5. Ravinene må ha en lengde på mer enn 500 m (terskelverdi) for å kunne verdisettes som naturtype. Inngrep som bakkeplanering, vei/jernbanefyllinger, andre typer fyllinger, granplantefelt osv. vil ha betydning for verdisettingen. Tabell 1. Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok 13-2007 og HB V712 (Statens vegvesen 2014). Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok V712) Nasjonallokal verdiskala Svært viktig natur Viktig natur Lokalt viktig natur Ordinær øvrig natur Bebygde areal A – svært viktig B – viktig C – lokalt viktig Ingen verdisetting Ingen verdisetting Stor verdi Stor verdi Middels verdi Liten verdi Ingen relevans for fagtemaet Nasjonal verdi Regional verdi Høy lokal verdi - Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 11 Tabell 2. Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB V712 (Statens vegvesen 2014). Liten verdi Middels verdi Stor verdi Landskapsøkologiske sammenhenger Områder uten landskapsøkologisk betydning Vannmiljø/ Miljøtilstand Vannforekomster i tilstands-klasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delom-råder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Landskapsvernområder (nml. § 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Verneområder (nml §§ 35, 37, 38 og 39) Verneområder, nml. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Viltområder Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Artsforekomster Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR Asplan Viak AS 12 Figur 5. Verdisetting av raviner (etter Erikstad & Jansson 2014). Rødlistekategorier for arter referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Risikovurderinger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012» (Gederaas m.fl. 2012). 3.2 Plan- og influensområde For vegetasjon og mindre dyr vil influensområdet oftest være begrenset til arealer hvor det blir foretatt arealbeslag, eller til nærliggende arealer, men mht. fugl og vilt for øvrig vil influensområdet også inkludere områder som er påvirket av støy og diverse aktiviteter. For fugl og vilt kan i noen sammenhenger en sone på opptil 1 km defineres som influensområde. I denne rapporten er det ikke kartfestet influensområde mht. fugl/vilt, da det er vanskelig å vurdere hvilken virkning utbygging og økt aktivitet vil ha på fugl/vilt sammenlignet med påvirkning fra dagens jernbane og andre aktiviteter i eller nær tiltaksområdet. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 13 3.3 Avgrensning av ravinesystemene Planområdet krysser flere store ravinesystemer som strekker seg langt ut over planområdet, men som bør verdisettes. For raviner som naturtype (landskapsdel) er bl.a. lengde og dybde viktige kriterier (Erikstad & Jansson 2014). Avgrensning av ravinesystemene er utført vha. GIS-analyse basert på beregning av helningsgrad avledet fra terrengmodell (fig. 6). I leireområdene vil det normalt være en markert kant mot ravinene hvor helningen skifter fra mellom 0% og ca 10% (20%) helning til mer enn 30%. Ved å gi ulike helningsgrader i 10%intervaller ulike fargekoder vil ravinene normalt komme klart ut på et kart. Bakkeplanerte arealer vil forstyrre dette bildet noe. 3.4 Feltarbeid og annet datagrunnlag Utredningen bygger i hovedsak på følgende digitale kilder: Artskart. (Artsdatabanken 2015a. http://artskart.artsdatabanken.no/) Naturbase. (Miljødirektoratet 2015. http://kart.naturbase.no/) Naturtyper i Norge, NiN 1.0. (Artsdatabanken 2015b. http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/) Kilden ( Skog og landskap 2015. http://kilden.skogoglandskap.no/) I tillegg er det er søkt i relevante litteraturbaser og øvrig relevant litteratur er gjennomgått. Ravinesystemene er befart i felt, med hovedvekt på arealene innenfor plan- og influensområdene. I det øvrige plan- og influensområdet er tidligere registrerte naturtypelokaliteter vektlagt for ev. oppdatering, samt andre områder av antatt interesse mht. biologisk mangfold. I praksis er størstedelen av planområdet, med unntak av dyrket eller nedbygd mark, befart i felt. Feltarbeid er gjennomført av biolog Oddmund Wold, Asplan Viak 12., 15., 18. og 25. juni. 2015. Wold har tidligere gjennomført feltarbeid i mai - juni 2012 i samme området i forbindelse med supplerende registreringer for «Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen» for Statens vegvesen/Jernbaneverket (Wold 2012). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 14 Figur 6. Eksempel på avgrensning (blå linjer) av ravinesystemene beregnet ut fra en terrengmodell. Sørlige del av planområdet Eidsvoll – Langset, fra Eidsvoll stasjon i sør til Kommesrud. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 15 3.5 Usikkerhet Det er foretatt befaringer relativt tidlig i vegetasjonsperioden, noe som antagelig har ført til at noen plantearter som kommer senere på sommeren er oversett. Dette kan gjelde registrering av bl.a. fremmede skadelige arter (svartelistede arter, Gederaas m.fl. 2012). Det foreligger en del registreringer av slike arter samt av andre arter og naturforhold, slik at det vurderes at naturforholdene likevel er relativt godt kjent gjennom eksisterende kunnskap. Det er ikke kjente fiskebiologiske registreringer på denne strekningen. Dette gjør at vurderinger mht. fisk (gyte-, leve- og oppvekstområder, næringsdyr osv.) er basert på generell kunnskap om arter og biologi samt informasjon fra lokalkjente, og innebærer noen grad av usikkerhet. Ved beregning av ravinenes avgrensninger vil inngrep som bakkeplanering og fyllinger forstyrre bildet noe, og en skjønnsmessig avgrensning må gjøres i slike områder. Det er gitt en beskrivelse og verdisetting av ravinene som naturtyper (landskapsdel, Artsdatabanken 2015b). Befaringer er utført kun i de områder som ble ansett som relevante i forhold til ICoppdraget, og deler av ravinebeskrivelsene er gjort på grunnlag av annen tilgjengelig informasjon. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 16 4 MÅLSETTINGER 4.1 Planprogrammet Fra planprogrammet (Jernbaneverket 2015) ang. naturmiljø: Formål Videre utredning skal ivareta dokumentasjonskravene i naturmangfoldloven og vannforskriften, og gi grunnlag for nødvendige tilpasninger av tiltaket med sikte på å begrense negative konsekvenser for miljø og landskap. Problemstillinger Som redegjort for i kap 3.2.3 går en stor del av strekningen gjennom et område med fuglelivsfredning. Det er videre kartlagt flere naturtyper og viltområder med stor verdi. Overvåking utført i 2013 og 2014 i forbindelse med etablering av vendespor på Eidsvoll stasjon og utfylling nordover mot Dokknes, tilsier at konsekvensene for fuglelivet og vannkvaliteten i Vorma er begrenset. For pusleplantesamfunnene bekrefter overvåkingen tidligere vurderinger om at disse vil reetablere seg, så sant det fins egnete voksesteder; det vil si gruntvannsområder med rolig strøm. Det er endel kryssende hjortevilt på dagens jernbane, men ingen markerte, faste trekk. Med dobbeltspor, økt trafikk og høyere hastighet vil barriereeffekten og faren for viltpåkjørsler øke. Det er forutsatt viltgjerde langs Vorma, og da blir det særlig viktig å tilrettelegge for viltunderganger på prioriterte steder. Utfylling mot Vorma er og blir et relativt stort landskapsinngrep, som først og fremst oppleves fra båtbrukere og fra østsida av Vorma. Med den varierende vannstanden i Vorma er det begrenset hva en kan gjøre for å dempe den visuelle virkningen av steinfyllingen. Jordsmonn og beplantning vil f. eks være utsatt for erosjon. Terrengforming med tilrettelegging for vegetasjon vil medføre ekstra inngrep i elvestrengen, noe som ikke er ønskelig. Skjæringsområdene på innsida av banen vil over tid bli vegetasjonsdekt, men av sikkerhetshensyn for banen ikke tresatt. Videre arbeid Foreliggende dokumentasjon av naturtyper vil bli oppdatert og supplert i hht planforslaget. Plassering og utforming av kryssingspunkter for hjortevilt vil være en viktig planoppgave. 4.2 Nasjonale mål I henhold til håndbok V712 skal det vurderes om tiltaket strider mot nasjonale mål. Det er et overordnet mål i miljøpolitikken at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. 4.2.1 Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 17 planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de miljørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for konsekvensutredningen. Dette gjelder bl.a. kravene til kunnskapsgrunnlag, beskrivelse av påvirkninger, vurderinger av føre/var forhold og kompenserende tiltak. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens §§ 8-12 (kap.7). Et særskilt virkemiddel i Naturmangfoldloven er å gi truede naturtyper en særskilt lovmessig sikring ved at de får status som utvalgte naturtyper. Tilsvarende er det for bestemmelser om truede arter gjennom betegnelsen prioriterte arter. Formålet med forskriftene er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4. Tilsvarende gjelder for prioriterte arter. Loven sier at inngrep som påvirker naturmangfoldet skal så langt som mulig unngås, verdifulle naturområder, viktige økologiske funksjoner i landskapet, verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter skal som minimum ivaretas. Loven sier også at man alltid forsøker å unngå skader på naturen før det vurderes avbøtende tiltak, restaurering og kompensasjon. Prinsippet som skal følges og dokumenteres er beskrevet i figur 15 (Jernbaneverket 2015 c). 4.2.2 Verneområder vernet etter Naturmangfoldloven, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Plan- og influensområdet omfatter deler av verneområdet Vorma (dyrelivsfredning). Inngrep i verneområder vil normalt stride mot verneforskriftene, men i dette tilfellet er i utgangspunktet kun fuglelivet fredet, som angitt i Norsk Lovtidende 3. mai 1935:” I henhold til lov om naturfredning av 25. juli 1910, jfr. lov av 14. juli 1916, skal fuglelivet i et på framlagt kart nærmere angitt område langs Vorma med strandkanter og evjer på strekningen mellom Minnesund i Eidsvoll og Svanfossen i Nes være fredet mot ødeleggelse eller skade av ethvertslags. Innenfor dette området er det forbudt: 1. 2. 3. å drepe, skade eller forstyrre fuglene, å ødelegge eller røve reir og egg, å løse skudd.» Det er altså fuglelivet som er fredet, ikke miljøet de lever i. Fredningen av 1935 er en artsfredning som gir beskyttelse mot jakt og ødeleggelse av reir, og gir i utgangspunktet ingen beskyttelse av leveområdene, men inngrep i artenes yngle- og leveområder vil klart komme inn under begrepene «skade eller forstyrre». Det er utarbeidet et forslag til revisjon av denne gamle artsfredningen (Bye 1994), men foreslåtte tiltak er ikke gjennomført. I plan- og influensområdet er det ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. 4.3 Nasjonal transportplan 2018 -2029 I grunnlaget til NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018 – 2029, Kap 9.2 heter det: «Naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter og nasjonale mål for naturmangfold skal legges til grunn i planlegging, bygging og drift av samferdselsanlegg. Tiltak som forringer verneområder eller verdifulle naturområder skal unngås så langt som mulig, ved å velge løsninger som er mindre plasskrevende og mer tilpasset naturgitte forhold. Det skal også legges vekt på å ivareta områder som er viktige for å opprettholde økologiske sammen- Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 18 henger i naturen, slik det legges opp til gjennom omtalen av «grønn infrastruktur» i regjeringens handlingsplan for naturmangfold. Det er behov for utvikling av nye metoder og verktøy for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til naturmangfold. Tiltak som medfører skade skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes.» Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 19 5 BESKRIVELSE OG VERDI 5.1 Overordnet beskrivelse Eidsvoll - Langset Området ligger i sørboreal vegetasjonssone, i en overgangssone mellom oseanisk og kontinentalt klima (Sb-OC, Moen 1988). Sørboreal vegetasjonssone er preget av barskog med stort innslag av myr, spesielt høymyr og lauvskog med or og varmekjære treslag samt tørrengvegetasjon. Sona har et betydelig innslag av varmekjære arter. Berggrunnen i området er granodiorittisk til tonalittisk gneis. Som regel migmatittisk med slirer, linser eller små kropper av granitt og pegmatitt (NGU 2015). Figur 7. Løsmassene i planområdet er dominert av marin leire og fluviale avsetninger. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 20 På strekningen Eidsvoll - Dokknes går jernbanen gjennom et område med tykke marine og fluviale avsetninger (fig.7), noe som preger landskapet med bl.a. dannelse av flere store og dype raviner samt flere mindre ravinesystemer. Nord for Dokken – Dokknes er de marine avsetningene dekket av breelv-, bresjø- og innsjøavsetninger. Det er flere raviner i disse områdene. Her har bl.a. Julsrudåa gravd seg gjennom elve- og innsjøsedimenter og videre ned i de underliggende marine sedimentene. Julsrudåas ravinesystem fremstår derfor tydelig på kvartærgeologisk kart (fig. 7). Kartlagt ravinesystem, (kap. 5.3.4) og viltområdet (kap. 5.3.2) knyttet til dette ravinesystemet er benevnt Julsrudåa, mens ravinesystemet vanligvis benevnes Julsruddalsevja. Sør for Julsruddalsevja/Sætre er det et større felt med vindavsetninger. Landskapet er dominert av jordbruk, oppbrutt av ravinedaler med beitemark og lauv- og barskog. Området faller innenfor et av de viktigste korndistriktene i Norge. 5.2 Tidligere undersøkelser Det er foretatt en rekke kartlegginger av naturforhold i områdene mellom Gardermoen, Eidsvoll og Minnesund. Korsmo foretok i på begynnelsen av 1970-tallet kartlegginger i området i forbindelse med landsplan for edellauvskogsreservater i Norge (Korsmo 1973). De senere årene er det foretatt en rekke kartlegginger av spesielle naturtyper eller i utvalgte områder (e.g. Bratli, Larsen & Garder 2005, Olsen & Reiso 2005, Solvang 2007, Bratli & Blindheim 2008, Blindheim 2012, Larsen 2012, Nesje 2014.). Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av Lundsbakken (2015). Lundsbakkens notat omfatter også noen vurderinger av tiltak mht. rev, grevling og oter. 5.3 Naturverdier Venjar – Langset 5.3.1 Naturtypelokaliteter Det er foretatt befaringer i samtlige tidligere registrerte naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet på strekningen Venjar – Eidsvoll (tab. 3 og fig. 8 og 9). En ny naturtypelokalitet er beskrevet og avgrenset, mens det er foretatt mindre endringer og oppdateringer i beskrivelsene av noen tidligere kartlagte naturtypelokaliteter (se vedlegg). Lokaliteter og deler av lokaliteter som antas å bli berørt av tiltaket er prioritert. Det er ikke foretatt endringer i avgrensninger for tidligere kartlagte naturtypelokaliteter. Oppdaterte lokalitetsbeskrivelser er gitt i vedlegg. Flere naturtypelokaliteter på denne strekningen antas ikke å bli vesentlig påvirket av tiltaket og kun små arealer faller innenfor planområdet. Det gjelder lokalitetene BN00026579, BN00050617, BN00083055, og BN00050616. Av disse vil for øvrig ikke vei- og jernbanekantlokalitetene BN00026579 og BN00026580 (se tab. 3 og fig 8 og 9) i dag fylle kriteriene for å bli kartlagt som naturtypelokaliteter (se Larsen 2014). Disse lokalitetene er befart innenfor planområdet og i antatt influensområde. Dette omfatter kun små arealer av lokalitetene, og det er ikke gjort spesielle nye registreringer i disse områdene. Det er dermed bare lokalitetene merket 616, 617 og 055 av de nevnte lokalitetene som så vidt faller innenfor plan- og influensområdet, og som er aktuelle å vurdere her, men det er ikke grunnlag for oppdatering av beskrivelsene av disse lokalitetene i forbindelse med dette oppdraget. Lokalitetsbeskrivelsene som ligger i naturbase er av relativt ny dato (2008 – 2011). Alle lokalitetene er registrert som intakte. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 21 Tabell 3. Naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet. Navn Naturtypekategori Verdi1 Verdi V7122 Stor B Stor B Stor 675 4 Kråkvål 2 A Stor 578 5 Bunes B Stor (ny 2012) 6 6 Julsrudalen B Stor (ny 2012) 7 7 B Stor (ny 2012) 8 8 Sør for Sætre Kommesrud B Stor (ny 2015) 10 10 Minnevika A Stor BN00026579 579 - Dytterud C Middels BN00026580 580 - Dytterud Ø C Middels BN00050617 617 - Kommesrudevja C Middels BN00083055 055 - Doknes B Stor BN00050616 616 - Vormen Teglverk Mudderbanke E02 Rik sumpskog F06 Gråorheggeskog F05 Mudderbanke E02 Evjer, bukter og viker E12. Mudderbanke E02 Mudderbanke E02 Mudderbanke E02 Evjer, bukter og viker E12 Artsrik vegkant D03 Småbiotoper D11 Evjer, bukter og viker, utf. evje E1201 Rik edellauvskog, utf. gråor almeskog F0106 Viktig bekkedrag E06 A 3 Sør for Dorr 1 Sør for Dorr 2 Kråkvål 1 B Stor Nummer på kart Foreløpig internt nummer BN00026635 635 1 BN00026634 634 2 BN00026652 652 BN00026675 BN00026578 Naturbase ID 1Verdisetting i hht. DN-håndbok 13. i hht. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesens håndbok V712 som tilsier at A- og Bområder skal ha stor verdi og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder ”med biologisk mangfold som er representativt for distriktet”. 2Verdisetting Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 22 Figur 8. Naturtypelokaliteter (horisontal skravering) og viltområder (skrå skravering) på strekningen– Eidsvoll – Langset (delstrekning Eidsvoll - Dokken). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 23 9 Figur 9. Naturtypelokaliteter (horisontal skravering) og viltområder (skrå skravering) på strekningen– Eidsvoll – Langset (delstrekning Dokken - Langset). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 24 5.3.2 Viltområder Fire tidligere registrerte viltområder faller delvis innenfor planområdet (se fig. 8 og 9). Tabell 4.Registrerte viltområder på strekningen. Naturbase ID Nummer på kart Nummer hos Bratli m.fl. 2005 Navn Naturtype-kategori Verdi Verdi V712 Viltområde fugl Viltområde, beite- og rasteområde for vann- og våtmarksfugl vår /høst Viltområde, fugl Viltområde, fugl B A Stor Stor B B Stor Stor BA00055350 BA00055366 BA00055350 BA00055366 4 3 Minnesund Vorma, Eidsvoll Kråkvål BA00055300 BA00055312 BA00055300 BA00055312 67 26 Julsrudåa KommesrudSmestad Områdene er nå tatt ut av naturbase som generelle viltområder, men er i naturbase definert ut fra forekomst av arter med særlig stor forvaltningsmessig interesse. Disse lokalitetene er angitt i fig. 8 med fullstendig ID-nummer. Størstedelen av viltområde BA55350 Minnesund omfattes av verneområdet VV00000544 Vorma. Viltområdet er nå definert ut fra forekomst av arter av stor forvaltningsinteresse (bl.a. havelle NT, bergand VU, dvergdykker VU). Viltområde BA00055366 Vorma omfattes i sin helhet av verneområdet VV00000544 Vorma. Viltområde Vorma er nå definert ut fra registrering av arter av stor forvaltningsinteresse (bl.a. havelle NT, bergand VU og dverglo NT). Viltområde BA00055300 Julsruddalsevja er tatt ut av naturbase, men er tidligere registrert av Bratli m.fl. (2005). Lokaliteten ble verdisatt til viktig (B) på grunnlag av at det er leveområde for bever (reproduserende), og høy tetthet og diversitet av spurvefugl. Lokaliteten er også tilfeldig rasteplass og muligens hekkeplass for vannfugl (stokkand, kvinand, skogsnipe osv.). Lokaliteten har stort potensiale for spetter, blant annet dvergspett bør kunne finnes her (Bratli mfl. 2005). Det er derfor grunnlag for å inkludere lokaliteten i vurderingene her. Området er også vurdert av Solvang (2007), og er verdisatt som et svært viktig viltområde (A). Her er likevel verdisettingen viktig (B) brukt (jf. Bratli m.fl. 2005), siden denne verdisettingen tidligere har blitt benyttet i Naturbase. Området har klare verdier mht. fugl/vilt, og det er uklart hvorfor området er tatt ut av Naturbase. Viltområde BA00055312 Kommesrud-Smestad omfatter størstedelen av to ravinesystemer, ved hhv. Kommesrud og Dokknes. Lokaliteten er nå definert ut fra registrering av arter av stor forvaltningsinteresse (bl.a. musvåk, rosenfink VU, dvergspett, samt som beiteområde for rådyr). Viltområdene er ikke beskrevet ytterligere her, men det henvises til Bratli m.fl. (2005), Larsen (2012) og Nesje (2014). Det er ellers foretatt en egen utredning mht. hjortevilt/pattedyr på strekningen (Lundsbakken 2015). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 25 5.3.3 Verneområder Kun ett verneområde finnes innenfor plan- og influensområdet (tabell 5 og fig. 10). Med unntak av landskapsvernområder (middels verdi) gis alle verneområder stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712. Tabell 5. Verneområder i plan- og influensområdet. Naturbase ID Navn (også på kart) Vernekategori Verdi Verdi V712 VV00000544 Vorma Dyrelivsfredning - Stor Vorma verneområde er vernet som dyrelivsfredning i hovedsak av hensyn til fugl knyttet til vann og våtmarker. Området er viktig raste- og overvintringsområde, mens kantsonene kan også være viktig hekkeområde for mange arter. Figur 10. Verneområder. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 26 5.3.4 Raviner (geotoper, landskapsdel) På strekningen Eidsvoll-Langset går jernbanen gjennom områder dominert av marin leire, delvis dekket av fluviale og andre finkornede avsetninger. Her krysser Dovrebanen flere ravinesystemer, hvorav noen svært store systemer. Ravinedal er en rødlistet naturtype, vurdert som sårbar (VU, Lindegaard og Henriksen 2011). Tabell 6. Raviner i plan- og influensområdet. (Ravine 1 – 6 er kartlagt på strekningen Venjar – Eidsvoll). Naturbase ID Nummer på kart Foreløpig internt nummer (ny) 7 7 (ny) 8 8 (ny) (ny) 9 10 9 10 (ny) (ny) 11 12 11 12 Navn Naturtype -kategori Lengde (km) Dyp (m) Verdi Verdi V712 Kommmesrud sør Kommmesrud Dokknes Dokknes nordgarn Dokken Julsrudåa Ravine 0,7 20-35 C Middels Ravine ca1,7 25-40 B Stor Ravine Ravine ca 2,4 ca 0,5 40-50 20-25 B C Stor Middels Ravine Ravine ca 0,8 ca 3,8 25-30 40-50 C B Middels Stor Figur 11. Ravine ved Dokknes (nr. 9, se fig. 13). Foto: O. Wold 15.05. 2012. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 27 Figur 12. Verdisatte ravinesystemer på strekningen Eidsvoll - Langset, nummerert fra (6) 7 til 12, jf. Tabell 5. (Ravine nr 6, Holsevja er inkludert i naturmiljø-utredningen for strekningen Venjar – Eidsvoll, Wold 2015). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 28 Figur 13. Verdisatte ravinesystemer på strekningen Eidsvoll – Langset (delstrekning Dokken – Langset), nummerert fra (6) 7 til 12, jf. Tabell 5. Nr. 12 Julsrudåa med verdi B, viktig. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 29 Verdisetting av raviner er i hovedsak basert på lengde/dybde og i hvilken grad ravinene er intakte. For ravinene på strekningen Eidsvoll - Langset er bakkeplanering, veier og jernbanefyllinger viktige faktorer som reduserer ravinenes verdi. I tillegg kommer at flere av ravinene er under 2 km, og det kreves da at ravinene er relativt lite påvirket av inngrep for å oppnå verdi høyere enn lokalt viktig (C). Kort beskrivelse av de verdisatte ravinene er gitt i vedlegg. 5.3.5 Rødlistede arter Innenfor plan- og influensområdet på stekningen Eidsvoll - Langset er det registrert mange rødlistede arter, hvorav de alle fleste er fugl registrert på Vorma, spesielt ved Minnesund. Registreringene av fugl er også det viktigste grunnlaget for verneområdet og viltområdene som omfatter Vorma. Av registrerte rødlistede fuglearter innenfor truethetskategoriene (VU=sårbar, EN=sterkt truet og CR=kritisk truet) kan nevnes bergand (VU), vipe (EN), krykkje (EN), lomvi (CR), hettemåke (VU) og lappfiskand (VU). I kategorien nær truet (NT) er det registrert en rekke arter, bl.a. hønsehauk, tyrkerdue, fiskemåke, dverglo og toppdykker. For øvrig henvises til Larsen (2012) og Nesje (2014) mht. fuglelivet på strekningen. Ulv (CR) er registrert en gang (mai 2007) ved Dytterud, innenfor planområdet. Noen registreringer av rødlistede virvelløse dyr foreligger, bl.a. Proisotoma ripicola (VU, spretthaleart, ved Dorr, 2005), Brychius elevatus (NT, bille-art, i Vorma ved Dokknes, 2005) og Dolichocis laricinus (NT, bille, ved Eidsvoll stasjon, 1886). Figur 14. Myrstjerneblom (VU) fra Minnevika. Foto: O. Wold, 25.06.2015. Antall rødlistede karplanter i plan- og influensområdet er lavere, men enkeltarter som bl.a. firling (VU) opptrer i stort antall på flere lokaliteter. De største forekomstene er registrert i Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 30 Minnevika, i en nyregistrert naturtypelokalitet (Lok. 10, tabell 3 og fig. 8). På samme lokalitet ble det registrert myrstjerneblom (VU). Myrstjerneblom er også registrert på østsiden av Minnevika, sør for Dorr. Ellers kan nevnes en relativt stor forekomst av nikkebrønsle (VU) i evje ved Kommesrud og den rødlistede underarten elvebunke (D. cespitosa ssp. glauca) forekommer i evje ved Kråkvål (naturtypelokalitet BN00026675) og antagelig et par andre steder. Alm (VU), og spesielt ask (VU) forekommer for øvrig spredt i planområdet, oftest som unge individer. 5.3.6 Fremmede skadelige arter Relativt få fremmede arter er registrert innenfor planområdet, men i influensområdet opptrer flere fremmede skadelige arter i høyere kategorier (SE = svært høy risiko og HI = høy risiko). Hagelupin (SE) forekommer spredt langs veier i området. Rødhyll (HI) finnes spredt i skogtyper og kulturmark i hele området. Langs eksisterende jernbanespor er opptrer bl.a. sandskrinneblom (PH) og vinterkarse (SE) spredt og er lokalt vanlige arter. Lupin (SE) har noen få lokaliteter langs veier i området, og kanadagullris (SE) er registrert et par steder, bl.a i sørenden av naturtypelokaliteten BN00026580 Dytterud Ø, ved nåværende jernbane. 5.3.7 Oppsummerende verdivurdering av plan- og influensområdet på strekningen Eidsvoll - Langset. Planområdet omfatter hele eller deler av 14 naturtypelokaliteter (fig. 8 og 9), hvorav 11 av disse tillegges stor verdi (B- eller A-lokaliteter, dvs. stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712). Tilsvarende inngår deler av fire viltområder som i større eller mindre grad faller innenfor influensområdet, samtlige med stor verdi. Ett verneområde blir berørt VV00000544 Vorma (fuglefredningsområde). På strekningen Eidsvoll – Langset vil banen krysse seks ravinesystemer som er over grenseverdiene for raviner mht. kartlegging (Erikstad & Jansson 2014, se også fig. 12 og 13). Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen er preget av div. tidligere inngrep, men flere er store, har sidegreiner og er relativt dype, og tre av disse ravinesystemene, Kommmesrud, Dokknes og Julsrudåa tillegges stor verdi (A- eller B-områder, jf. Erikstad & Jansson 2014). De øvrige har middels verdi (C-områder, lokalt viktige). Vurderingen av ravinesystemene er uavhengig av forekomst og verdisetting av naturtypelokaliteter, verneområder osv. som ev. faller innenfor ravinene. På bakgrunn av dette vurderes verdien mht. naturmiljø på strekningen Eidsvoll - Langset til stor verdi. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 31 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET 6.1 Tiltaket Dovrebanen krysser flere verdisatte ravinesystemer på vestsiden av Vorma på denne strekningen. Banen krysser i dag på fyllinger kombinert med stikkrenner eller kulverter av ulik bredde. Tre raviner er verdisatt med stor verdi etter håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). To av disse, Julsrudåa og Dokknes har i dag kryssing av banen på kulverter. Kommesrudravinen er påvirket av bakkeplanering og fylling i nedre del, i tillegg til at banen krysser på fylling med stikkrenne. Ny bane blir liggende på utsiden av eksisterende, og planlegges i hovedsak på fylling, men med bredere broer over Julsrudåa og Dokknes-ravinen. Opprinnelig banetrasé vil bli benyttet til driftsveg/turveg over disse ravinene. For Dokknes-ravinen innebærer det antagelig ingen endring mht. kulverten under eksisterende bane, men for Julsrudåas ravine er det planer om en større, bredere åpning. Dette vil være gunstig for dynamikken i ravinen. Fyllinger på utsiden av eksisterende spor (i hht. eksisterende og vedtatte planer) har allerede gitt arealbeslag i betydelige arealer med mudderbanker som tidligere er vurdert som viktige for naturmangfoldet (se fig. 8 og 9), både som raste- og næringsområder for vannfugl, og som naturtypelokaliteter for spesielle plantearter og –samfunn (Solvang 2007, Wold 2012, Larsen 2012). Dette gjelder strekningen Eidsvoll stasjon – Kommesrud. Videre utfylling og utbygging vil sannsynligvis gi inngrep i to kartlagte naturtypelokaliteter (mudderbanker med «pusleplanter», bl.a. minst en rødlistet art) ved utløpet av Julsrudåa i Vorma, samt i minst en naturtypelokalitet ved Bunes, en mindre evje med stor verdi (B). Dette gir ytterligere forringelse av naturverdier på denne strekningen. Lokalitet 10 (fig 8) kan bli påvirket av anleggsvei, men plassering av denne er noe usikker. Utfyllinger i Vormas mudderbanker og gruntvannsområder på Vormas vestside, spesielt ved utløpet av Julsruddalsevja er negativt. Tiltaket omfatter utfylling og arealbeslag i fuglefredningsområdet i Vorma, og innebærer en betydelig forstyrelse av fuglelivet og reduksjon av viktige arealer for overvintrende vann- og våtmarksfugl samt for fugl på trekk i dette området. Mindre inngrep ved Bunes og Dorr og i nordskråningen av breelvterrassen ved Bjørknes er også negativt. Samlet utgjør dette en betydelig forringelse av naturverdiene i området. Planlagte deponiområder (fig 4) vil gi arealbeslag i flere kartlagte naturtypelokaliteter, bl.a. i lokalitet BN00026578 Bunes (Evjer, bukter og viker, stor verdi), noe som også gir forringelse av naturverdiene i denne lokaliteten. 6.2 Anleggsperioden 6.2.1 Elver og bekker Vorma på denne strekningen er omfattet av en dyrelivsfredning med hovedvekt på rastende og overvintrende vann- og våtmarksfugler. Det er ifølge beskrivelsen i Naturbase (Miljødirektoratet 2015) øvre del av Vorma som er viktigst i ornitologisk sammenheng. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 32 Tiltaket vil likevel kunne medføre forstyrrelser av vilt og fugl i anleggsfasen ved utbygging. Anleggsfasen er spesielt kritisk for overvintrende vannfugl, spesielt ved nærføring på Vormas vestside, ved Julsrudåas utløp og ved brubygging over Minnesund. Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver. Denne risikoen antas også å være noe høyere i leireområder enn i områder med f.eks. morene. 6.2.2 Midlertidige deponiområder og anleggsveier Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveier og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Ved denne utredningen var ikke lokalisering av slike områder avklart (pr 20.08.2015). 6.3 Avbøtende tiltak Ved gjennomføring av tiltaket bør det vektlegges at naturområder berøres i minst mulig grad, og at det spesielt tas hensyn til verneområder og verdisatte naturområder som naturtypelokaliteter og raviner. Et spesielt tilfelle mht. tiltak er mudderbankene med tilhørende plante- og dyreliv i Vorma. Mudderbankene er et resultat av sedimentering av organisk og minerogent materiale i områder med mindre strøm. Dette er igjen grunnlaget for plante- og dyrelivet, spesielt «pusleplanter» og virvelløse dyr, som igjen er viktig næringsgrunnlag for vann- og våtmarksfugl. Betydelige arealer av slike mudderbanker vil bli nedbygd som følge av tiltaket. Her vil økologisk kompensasjon (jf. Hårklau m.fl. 2013) være aktuelt, f.eks. ved etablering av buner, dvs. strømbrytere som senker strømhastigheten, og som kan gi sedimentering i grunne partier av Vorma. Ved etablering av slike buner er det viktig å utføre hydrauliske beregninger for å beregne strømhindrenes innvirkning på øvrige strømforhold og sedimentering/erosjon i elveløpet. Anleggsvei fra området ved Minnesund stasjon mot brufoten på sørsiden av Minnevika bør unngå naturtypelokalitet 10 (se fig. 8), f.eks. ved at en ev. anleggsvei her plasseres inn på land, over området for tidligere Minneverket. Ut fra hensynet til dynamikken i ravinen (og hensynet til viltet jf. Lundsbakken 2015) er det ønskelig med en bredere og noe dypere kulvert også under driftsveg/turveg ved Dokknesevja (ravinen). Tiltak er oppsummert i tabell 7, med utgangspunkt i tiltakshierarkiet i fig. 15 (Samferdselsdepartementet 2013, Rajvanshi 2012). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 33 Figur 15. Hierarkisk framstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter (Samferdselsdepartementet 2013, modifisert etter Rajvanshi 2012). Tabell 7. Naturtypelokaliteter og andre naturverdier i plan- og influensområdet. Påvirkning og tiltak. Naturtypelokaliteter Naturbase ID Nr. på Navn Naturtype-kategori Verdi Påvirkning, og tiltak etter kart KU tiltakshierarkiet BN00026635 635 Sør for Dorr Mudderbanke E02 Stor Kan delvis bli berørt av midlertidig 1 anleggsvei. Må restaureres etter anleggsperioden. Verdien kan gjenopprettes naturlig forutsatt at området tilbakeføres til opprinnelig terreng/gruntvannsområde. BN00026634 634 Sør for Dorr Rik sumpskog Stor Unngås sannsynligvis. 2 F06 BN00026652 652 Kråkvål 1 Gråor-heggeskog Stor Unngås. F05 BN00026675 675 Kråkvål 2 Mudderbanke E02 Stor Unngås. BN00026578 578 Bunes Evjer, bukter og Stor Øvre del av ravinen ødelegges av viker E12. fylling. Evja i nedre del bevares. Ingen reelle tiltak. (ny 2012) 6 Julsrudalen Mudderbanke E02 Stor Unngås sannsynligvis (ny 2012) 7 Sør for Mudderbanke E02 Stor Arealbeslag, hele lokaliteten. Noe Sætre avbøtende tiltak i form av buner, nye viker osv. på deler av strekningen. (ny 2012) 8 Kommesrud Mudderbanke E02 Stor Arealbeslag i større deler pga. fylling. Noe avbøtende tiltak i form av buner, nye viker osv. Antatt delvis reduserte skadevirkninger. (ny 2015) 10 Minnevika Evjer, bukter og Stor Anleggsvei legges nær lokaliteten, mot viker E12 land. Tiltak: anleggsveien legges utenom lokaliteten i den grad det er mulig. BN00026579 579 Dytterud Artsrik vegkant Middels Unngås D03 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 34 BN00026580 580 Dytterud Ø Småbiotoper D11 Middels BN00050617 617 Kommesrudevja Evjer, bukter og viker, utf. evje E1201 Middels Stor Verdi KU Stor Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet Påvirkes av fyllinger, anleggsveier osv. Midlertidige anleggsveier må fjernes. Tidspunkt for anleggsarbeid tilpasses spesielt trekkende og overvintrende vann-/våtmarksfugl. Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet Fylling i mindre del. Ingen tiltak. Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. Unngås. Påvirkes sannsynligvis ikke siden ny fylling kommer på østsiden av eksisterende spor. (Dokknesevja) BN00083055 055 Dokknes BN00050616 616 Vormen Teglverk Rik edellauv-skog, utf. gråor almeskog F0106 Viktig bekkedrag E06 Nr. på kart - Navn Naturtype-kategori Vorma Dyrelivsfredning Navn Naturtype-kategori (ny) Nr. på kart 7 Ravine (ny) 8 Kommmesrud sør Kommmesrud Verdi KU Middels Ravine Stor (ny) 9 Dokknes Ravine Stor (ny) 10 Dokknes nordgarn Ravine Middels (ny) 11 Dokken Ravine Middels (ny) 12 Julsrudåa Ravine Stor Verneområder Naturbase ID VV00000544 Raviner Naturbase ID 6.4 Stor Arealbeslag, hele lokaliteten. (Ville ikke blitt kartlagt som naturtypelokalitet etter nye faktaark basert på NiN.) Ny fylling ved utløpet. Påvirkes sannsynligvis i liten grad, siden fyllingen kommer på østsiden av eksisterende bane, og tiltaket antas ikke å påvirke vannstand osv. Ingen andre tiltak.. Unngås sannsynligvis, eller påvirkes kun i svært liten grad. Ingen spesielle tiltak. Unngås Avbøtende tiltak i anleggsperioden Rigg- og anleggsområder/-veier bør i størst mulig grad legges til områder som allerede er sterkt påvirket. Det bør tas hensyn til at noen arealer lettere kan restaureres eller revegeteres enn andre. F.eks. vil eldre og lite påvirket skog eller gamle, ugjødslede beitemarker ikke kunne reetableres innen oversiktlig tid, eller ev. ta lang tid å reetablere og utvikle til opprinnelig tilstand, mens f.eks. fulldyrket mark kan reetableres raskt hvis de øverste jordlagene i et område kan bevares på plass eller evt. kan lagres og tilbakeføres etter bruk av arealene. Selv om planområdet anses som relativt godt kjent mht. naturverdier, bør rigg- og deponiområder samt traseer for anleggsveier sjekkes spesielt mht. naturmangfold, hvis de legges i områder med mer eller mindre naturlig vegetasjon. Slike områder bør også om mulig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i størst mulig grad så snart som mulig etter inngrepet. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 35 Avrenning og utslipp kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk og det bør sikres at minst mulig utslipp når vassdraget. Det gjelder også partikkeltilførsel ved f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. Plan- og influensområdet omfatter deler av et fuglefredningsområder, hvor øvre del av Vorma nevnes som det viktigste området. Dette er også et viktig overvintringsområde for vannfugl som ender og svaner. Kantsonene ved Vorma er også viktige hekkeområder og anleggsarbeid her i hekkesesongen (ca. medio april – ultimo juni) bør unngås. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 36 7 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS §§ 8 - 12 De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: • Til § 8 om kunnskapsgrunnlaget: Eidsvoll kommune er tidligere godt kartlagt mht. naturmiljø (Bye 1994, Bratli m.fl. 2005, Bratli & Blindheim 2008, Blindheim, 2012). I tillegg er det tidligere foretatt registreringer i forbindelse med dette tiltaket (Solvang 2007, Wold 2012) samt ytterligere registreringer som er presentert i denne rapporten. Fuglelivet er svært godt dokumentert på strekningen (Larsen 2012). I tillegg er informasjon fra artskart (www.artsdatabanken.no), Naturbase (www.naturbase.no, http://kart.naturbase.no/) og andre relevante databaser benyttet. Det foreligger derfor nå god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging. • Til § 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet vurdert som godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. • Til § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Strandsonen i Vorma er allerede sterkt påvirket av tidligere anlegg av jernbane. Tiltaket medfører en økt tilleggsbelastning, spesielt i form av direkte arealbeslag i områder med mudderbanker langs Vorma. Her finnes pusleplantesamfunn med rødlistede og regionalt sjeldne og uvanlige plantearter i strandsona. Disse samfunnene består av arter som har stor frøproduksjon som er viktig næringsgrunnlag for mange dyrearter. Mudderbankene er også viktige rasteområder for våtmarksfugl. Artene som utgjør pusleplantesamfunnene er i hovedsak ettårige, og med ustabile forekomster. Det er derfor viktigst at det er egnet substrat for etablering av slike samfunn, dvs. arealer med lite strøm hvor det kan sedimenteres finkornet materiale og organisk driftmateriale. Som kompenserende tiltak kan det anlegges kunstige viker, buner eller andre tiltak som gir arealer beskyttet mot strøm og hvor slike ettårige arter kan reetableres gjennom frøtilførsel fra lokaliteter oppstrøms eller på østsiden av Vorma på denne strekningen (jf. naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 om forvaltningsmål for relevante arter, naturtyper). Tiltakshaver bør reetablere vegetasjonsdekke i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep, og hvor det har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke tidligere. Jernbanen utgjør i dag en barriere for landlevende dyr som har strandsona mot Vorma som en del av sitt naturlige leveområde, og for kontakt mellom populasjoner på øst- og vestsiden av Vorma. Barriereeffekten vil forsterkes ved en bredere fylling og viltgjerde. Kulvertene bør derfor gjøres bredere, med en kantsone på begge sider, slik at dyr kan passere ved vanlig sommervannstand. Flere kulverter med mulighet for passering kan også bidra til å kompensere for denne barriere-effekten. Hensynet til vilt på denne strekningen er grundigere behandlet av Lundsbakken (2015). • Til § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det vil si at eventuelle avbøtende tiltak som nevnt ovenfor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter § 11 begrense skader på naturmangfoldet. • Til § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, spesielt ved kryssing av evjer og bekker, for å unngå skadelig avrenning og partikkeltilførsel til vassdrag. Det bør også tas hensyn til at for eksempel kulverter blir tilstrekkelig brede til at hydrologiske forhold for evjer og bekker ikke endres vesentlig, og at kulvertene er egnet som viltunderganger. Anleggsveier, deponier osv. bør fortrinnsvis legges i områder uten spesielle verdier mht. naturmiljø. Miljøoppfølgings- Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 37 planen (Jernbaneverket 2015b) vil være et viktig verktøy i planfasen mht. mål og tiltak for å redusere skadevirkninger på naturmiljøet. Kilder Artsdatabanken 2015a. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Artsdatabanken 2015b. Naturtyper i Norge, NiN. http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/ Blindheim, T. (red.). 2012. Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2011. BioFokus-rapport 2012-12. ISBN 97882-8209-188-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Bratli, H. & Blindheim, H. 2008 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport. 150 s. Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/2005. 140 s. Erikstad, L & Jansson, U. 2014. [Lars Erikstad 2013. Revidert av Lars Erikstad og Ulrika Jansson 13. mai 2014 og Lars Erikstad 10juni 2014] Ravinedal. Faktaark for revidering av DN-Håndbok 13. 9s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. 214 s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. 193 s. Hårklau, S. E., Arnoldussen, A., Colman, J., Flydal, K. & Backer Lied, A. 2013. Kompensasjon av jordbruks - og naturområder: Litteraturstudie med anbefalinger og vurderinger av kostnader. Utredning, Multiconsult, Norsk institutt for skog og landskap, Naturrestaurering. 147 s. Jernbaneverket 2015a. Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Eidsvoll - Langset. Forslag til planprogram 24 s Jernbaneverket 2015b. Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH), Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll, Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar. Detaljreguleringsplaner for Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset. Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP). 38 s. Jernbaneverket 2015 c. Teknisk designbasis for InterCity. Jernbaneverket dokument ICP-00A-00030. 115 s. Korsmo, H. 1973. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge. Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Rapport utarbeidet på grunnlag av IBP-CT / Silva’s plantesosiologiske undersøkelser i edellauvskog. Botanisk institutt Ås – NLH. 111s + vedlegg. Larsen, B. H. 2012. Vannfugl i Vorma på strekningen Minnesund-Eidsvoll. Oppdatert sammenstilling av eksisterende kunnskap. Miljøfaglig utredning Notat. 9s. Larsen, B. H. 2014. Engpreget erstatningsbiotop. Nytt faktaark til revisjon av Håndbok 13 utarbeidet for Miljødirektoratet. 11. s. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 38 Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Lundsbakken, N.-E. 2015. Vilttiltak Dovrebanen Venjar – Langset. Asplan Viak-notat (upubl.). 13 s. Miljødirektoratet 2015. Naturbase. http://kart.naturbase.no/ Nesje, R. 2014. Miljøovervåking registrering av fugl ved VormaDelrapport okt. 2013–mai 2014 Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus. 5 s. NVE Atlas 2015. http://atlas.nve.no/SilverlightViewer/Viewer.html?Viewer=NVEAtlas&run%20 Workflow=StartupQuery&mapServiceId=54&layerName=Skredtype NGU 2015 http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Olsen, K. M. & Reiso, S. 2005 Viktige naturtyper og artsmangfold i ferskvann i Akershus. Siste sjanse-rapport 2005-5. 54 s. Skog og landskap 2015. Kilden. http://kilden.skogoglandskap.no/ Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s Statens vegvesen 2014. Konsekvensanayser. Håndbok V712. 223s. Wold, O. 2012. Supplerende registreringer av biologisk mangfold Eidsvoll – Minnesund. Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange. Asplan Viak notat. 41 s. Wold, O. 2015. IC Venjar - Sørli. Temarapport Naturmiljø Venjar – Eidsvoll. Asplan Viak rapport 58 s. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 39 VEDLEGG. 1) Naturtypelokaliteter. De fleste naturtypelokalitetene er sjekket mht. tilstand, avgrensning osv., og er oppdatert mht. beskrivelser og artsinventar (rødlistestatus osv.). Nye naturtypelokaliteter samt lokaliteter med oppdatert beskrivelse er tatt med her. Det gjelder lokaliteter beskrevet/oppdatert ved tidligere undersøkelser av Asplan Viak (Solvang 2007, Wold 2012), men som ikke er tatt inn i Naturbase. Øvrige lokaliteter (tab. 7) uten internt nummer er ikke oppdatert. Disse antas ikke å bli berørt, eller vil antagelig ikke fylle nye krav til naturtypelokaliteter, men faller innenfor ravineområdene som er beskrevet. Lokalitet Lokalitetsnr Naturbase Lokalitetsnr. temakart Naturtype Utforming Verdisetting Sør for Dorr 1 BN00026635 1 Mudderbanke Kortskuddstrand, rik utforming (O1b) Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Harald Bratli 02.07.2004 i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i Eidsvoll kommune (Bratli m.fl. 2005). Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar. Pusleplantesamfunn er best utviklet senere på sommeren, og optimalt tidspunkt for kartlegging vil være i lavvannsperioder i august. Befaringen i 2012 ble utført på et tidspunkt hvor mange av artene har kommet kort i utviklingen, og bare et fåtall arter kan identifiseres. Det er likevel mulig å registrere forekomster og avgjøre hvilke utforminger som er aktuelle. Mudderbanker med kortskuddstrand, rik utforming. Foto: O. Wold 07.05.2012. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 40 Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for jernbanebrua over Minnesund (fig. 1), i Eidsvoll kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b). Artsmangfold: Registrerte arter i 2012 er sylblad, nålesivaks, en vassoleie-art (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie), antagelig elvebunke (Deschampsia caespitosa jf. ssp. glauca) (VU = sårbar) og firling (VU). Tidligere er det registrert evjebrodd og evjesoleie, samt i overkant av mudderbankene er det registrert myrstjerneblom (VU = sårbar) (Bratli m.fl. 2005). Flere regionalt uvanlige/sjeldne arter, som rødlistede (NT) evjeblom-arter (Elatine spp.) kan vokse her. Arne Fjellberg har i 2005 registrert en spretthale-arter som er regnet som sårbar (VU) på lokaliteten (www.artsdatabanken.no). Pusleplantesamfunn med bl.a. sylblad, antatt elvebunke og vassoleie (Batrachium sp.). Foto: O. Wold 07.05.2012. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av tråkk og forsøpling, for øvrig vil reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen gi et unaturlig vannstandsregime som bl.a. gir iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter på disse arealene. Skjøtsel og hensyn: Unngå ytterligere inngrep på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere evjer og mudderbanker osv. langs Vorma med tilsvarende vegetasjon. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten i hovedsak har en mer eller mindre godt utviklet rik utforming som betraktes som en sterkt truet (EN) vegetasjonstype (Direktoratet for naturforvaltning 2007). I tillegg er det registrert 3 eller 4 sårbare (VU) rødlistede arter her. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 41 Litteratur: Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/2005. 140 s. Lokalitet Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr. temakart Naturtype Utforming Verdisetting Sør for Dorr 2 BN00026634 2 Rik sumpskog Viersump i låglandet, gråselje-høgstarr-utforming E2b. Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Harald Bratli 02.07.2004 i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i Eidsvoll kommune (Bratli m.fl. 2005). Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor for jernbane Eidsvoll – Hamar. Viersump, gråselje-høgstarr-utforming sør for Dorr. Foto: O. Wold 07.05.2012. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for jernbanebrua over Minnesund, i Eidsvoll kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b). Artsmangfold: Tre- og busksjiktet er dominert av gråselje med innslag av andre vierarter som istervier og lappvier. Feltsjiktet er dominert av flaskestarr, sennegras og vass- /skogrørkvein. Stolpestarr, myrhatt, myrmaure og bekkeblom ble registrert i 2012, tidligere er bl.a. myrstjerneblom (VU = sårbar) registrert (Bratli m.fl. 2005). Lokaliteten grenser til gråor-heggeskog/orekratt på flere kanter, og noe gråor-dominert skog/kratt er inkludert i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 42 Lokaliteten er noe påvirket av tråkk og forsøpling. En grusvei skiller denne lokaliteten fra lokaliteten «Sør for Dorr1» som ligger på sydsiden. Denne veien bidrar til at arealet innenfor er forsumpet. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere viktige naturtypelokaliteter knyttet til flommark langs Vorma. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få utvikle seg fritt uten inngrep. Verdisetting: Gråseljekratt har blitt regnet som sårbare (VU, Direktoratet for naturforvaltning 2007). Lokaliteten inneholder en rødlistet art som er sårbar, og ligger i tilknytning til en annen svært viktig naturtypelokalitet (A), men utgjør et såpass lite og noe påvirket areal at lokaliteten er vurdert som viktig (B). Litteratur: Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/2005. 140 s. Lokalitet Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr. temakart Naturtype Utforming Verdisetting Kråkvål 1 BN00026652 3 Gråor-heggeskog Flommarksskog og liskog/ravine. Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Rune Solvang i forbindelse med nytt dobbeltspor for jernbane Eidsvoll – Hamar (Solvang 2007). Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Kråkvål i Eidsvoll kommune, og ligger i hovedsak på en gammel innersvingsbanke, men går også delvis oppover i lisiden mot Kråkvål. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Gråor-heggeskog, utformingene flommarksskog og liskog/ravine-utforming. I tillegg er det små arealer med pusleplanter i kanten ut mot Vorma. Disse arealene er såpass små at det ikke er hensiktsmessig å kartlegge dem som egne lokaliteter. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gråor, med noe innslag av gran, litt bjørk og enkelte store osper. I busksjiktet inngår hegg, rogn, samt noen enkelte busker av alperips, leddved, lønn og alm (VU). Ved befaringen var våraspektet dominert av hvitveis. Skavgras dominerte lokalt. Ellers ble det registrert relativt mange arter, bl.a. blåveis, engsnelle, mjødurt, bringebær, broddtelg, skogstjerneblom, rød jonsokblom, sløke, gaukesyre, moskusurt, strutseving og firblad. Stor kransemose dominerte i bunnsjiktet. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 43 Hogstpåvirket gråor-heggeskog, liside-utforming med våraspekt av kvitveis. Foto: O. Wold 07.05.2012. Det er en del død ved som utgjør potensielle voksesteder for vedboende sopp, og andre organismer knyttet til slikt substrat. Registrerte pusleplanter i kanten ut mot Vorma var bl.a. sylblad, småvasshår, nålesivaks og en vassoleie-art (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie). Naturtypen er viktig som hekkeområde for spurvefugl. Ved befaringen i 2012 ble det registrert bokfink, dompap, løvsanger, bøksanger, spettmeis, rødstrupe, rødvingetrost, skogsnipe og måltrost. Tidligere er dvergspett registrert (Solvang 2007). Gråor-heggeskog med lokal dominans av skavgras. Foto: O. Wold 07.05.2012. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 44 Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en vei ned til et pumpehus ved evja sør i lokaliteten. Det er hogd under kraftlinjene gjennom området, og noe hogst er utført ellers i området. Det er en del død ved utenom det som skyldes hogsten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få utvikle seg fritt (med unntak av nødvendig hogst i forbindelse med kraftlinjene). Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er artsrik, har et visst kontinuitetspreg og har både flompåvirkede arealer(størstedelen) og liside-utforming, i tillegg små arealer med skavgras-utforming C3b (Fremstad 1997). Lokalitet Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr. temakart Naturtype Utforming Verdisetting Kråkvål 2 BN00026675 4 Mudderbanke E02 Rik utforming E0202 Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Rune Solvang 03.05.2005 (Solvang 2007) i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar. Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012 Lokalitet Kråkvål 2. Elvebunke(NT) dominerer i vika sentralt på bildet. I og utenfor vika opptrer pusleplantesamfunn; mudderbanker med kortskuddstrand, rik utforming med bl.a. firling(VU). Foto: O. Wold 07.05.2012 . Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 45 Pusleplantesamfunn er best utviklet senere på sommeren, og optimalt tidspunkt for kartlegging vil være i lavvannsperioder i august. Befaringen i 2012 ble utført på et tidspunkt hvor mange av artene har kommet kort i utviklingen, og bare et fåtall arter kan identifiseres. Det er likevel mulig å registrere forekomster og avgjøre hvilke utforminger som er aktuelle. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca 150 m sørøst for gården Kråkvål i Eidsvoll kommune. I nord utgjøres lokaliteten av en smal evje som strekker seg i underkant av 100m innover i gråorheggeskogen(lokalitet BN00026652 Kråkvål 1). Arealet med forekomster av pusleplanter strekker seg minst 50 m utover i elveløpet, men forekomstene blir mer spredt utover fra land, ut mot mer strømeksponerte områder. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b). Evja er omgitt av gråor-heggeskog og har stedvis et smalt belte av sumpvegetasjon mellom skogen og mudderbankene. Artsmangfold: I evja i nord dominerer vassklomose innerst, mens flotelvemose er vanligere i ytre deler av evja. Sylblad og antatt småvassoleie, vokste inne i evja, i vika lengre øst ble også elvebunke (Deschampsia caespitosa jf. ssp. glauca) (VU) og firling(VU) registrert. På overgangen mot gråor-heggeskogen finner vi sennegras, strandrør og vass-/skogrørkvein. Lokaliteten er besøkt tidlig i vegetasjonsperioden, Flere regionalt uvanlige/sjeldne arter, som evjeblom-arter (Elatine spp.) og evjebrodd kan vokse her, og sumpvegetasjonen omkring evja vil være potensielt voksested for myrstjerneblom (VU). Grønnstilk og skogsnipe ble observert på lokaliteten. Skogsnipe antas å hekke i nærheten, antagelig i den tilgrensende gråorheggeskogen. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket ut over reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen, som gir et unaturlig vannstandsregime som med bl.a. iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter på disse arealene. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 46 Driftmateriale langs Vorma i lokaliteten Kråkvål 2. Her spirer mange tilfeldige arter, men vi finner også pusleplanter som bl.a. sylblad, nålesivaks, firling og vassoleie (Batrachium sp.). Foto: O. Wold 07.05.2012. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten i hovedsak har en mer eller mindre godt utviklet rik utforming som har blitt betraktet som en sterkt truet (EN) vegetasjonstype (Direktoratet for naturforvaltning 2007). I tillegg er det registrert flere rødlistede arter her, hvorav 2 sårbare (VU). Lokaliteten antas å ha potensiale for flere rødlistede og/eller regionalt sjeldne eller uvanlige arter. Lokalitet Naturbase Lokalitetsnr. temakart Naturtype Utforming Verdisetting Bunes BN00026578 5 Evjer, bukter og viker Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Harald Bratlie i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i Eidsvoll kommune (Bratli m.fl. 2005), og beskrivelsen er delvis basert på denne kartleggingen. Lokaliteten er befart på nytt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca 200m øst for Bunes i Eidsvoll kommune, og utgjør nedre del av en mindre ravine med lisider og et flatere parti ved munningen ut mot Vorma. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 47 Munningen av evja ved Bunes. Det åpne partiet midt i bildet har artsrik fuktengvegetasjon med bl.a. rødlistearten myrstjerneblom(EN). I forgrunnen: en smal sone med pusleplantesamfunn. Foto: O. Wold 07.05.2012. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ved befaringen ble det ikke registrert arealer av betydning med pusleplantesamfunn i selve evja. Evja er omgitt av gråor-heggeskog og rik barskog, (småbregne- og) lågurttype. I øvre del av evja finnes artsrike fuktenger. På vestsiden av utløpet av evja er det et lite areal med strandeng.med sennegras, harerug, blåknapp og myrstjerneblom (VU = sårbar). Artsmangfold: Størstedelen av skogen i skråningene ned mot evja er dominert av gran, med noe gråor på østsiden. Granskogen er småbregne-/lågurtskog med arter som kvitveis, gaukesyre, moskusurt, snerprørkvein osv. samt innslag av vanlige hogstflateugras i de uthogde partiene. De gråor-dominerte partiene på østsiden er delvis dominert av skavgras. Fuktengene i øvre del av evja er dominert av mjødurt, med innslag av bekkekarse, maigull, bekkeblom, krypsoleie, myrmaure, stornesle, rød jonsokblom, og skogstjerneblom. På strandenga på vestsiden, ved munningen er det partier dominert av sennegras. Tidligere er det registrert harerug, blåknapp og myrstjerneblom (VU) (Bratli m.fl. 2005). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 48 Gråor-heggeskog med lokal dominans av skavgras. Foto: O. Wold 07.05.2012 . Venstre: I øvre del av evja er det hogd på østsiden. Høyre: Moskusurt i granskogen. Foto: O. Wold 07.05.2012. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 49 Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen på østsiden er delvis uthogd. Det er også noe tråkkslitasje osv på vestsiden, samt antagelig noe rydding av kratt ved fuktenga ved munningen av evja. På østsiden er det bygd en trapp ned til evja. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør få utvikle seg fritt, uten ytterligere inngrep. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er relativt rik, har små arealer med gråorheggeskog, skavgras-utforming C3b (Fremstad 1997), og har forekomst av en rødlisteart som er sterkt truet. Litteratur: Bratli, H., Larsen, B. H. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune. NIJOS rapport 13/2005. 140 s. Lokalitet Naturbase Lokalitetsnr. temakart Naturtype Utforming Verdisetting Julsruddalen (ny) 6 Mudderbanke E02 Rik utforming E0202 Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar. Pusleplantesamfunn er best utviklet senere på sommeren, og optimalt tidspunkt for kartlegging vil være i lavvannsperioder i august. Befaringen i 2012 ble utført på et tidspunkt hvor mange av artene har kommet kort i utviklingen, og bare et fåtall arter kan identifiseres. Det er likevel mulig å registrere forekomster og oftest avgjøre hvilke utforminger som er aktuelle. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca.200 m sørøst for gården Sætre i Eidsvoll kommune. Lokaliteten består av en vik i en større evje, ved utløpet av Julsrudåa. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand. Utformingen kan ikke bestemmes, pga. få arter og kort utvikling, men ut fra innhold av organisk og finkornet materiale er det sannsynligvis en rikere utforming enn vi finner på utsiden (østsiden) av jernbanfyllingen, mot Vorma (Lokalitet Sør for Sætre). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 50 Lokalitet Julsruddalen. Vik i evja med pusleplantesamfunn. Foto: O. Wold 07.05.2012. Artsmangfold: Sylblad, nålesivaks samt en vassoleie (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie) ble registrert. Lokaliteten kan ha potensiale for uvanlige/sjeldne arter, som evjeblom-arter (Elatine spp.), firling (VU) og evjebrodd. Lokaliteten bør undersøkes i august september ved lav vannstand. I kanten er det et belte av sennegras. Pusleplantesamfunn ved Julsrudevja. Foto: O. Wold 07.05.2012. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket ut over reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen, som gir et unaturlig vannstandsregime som med bl.a. iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter på disse arealene. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle, men for å opprettholde lokaliteten må den ikke utsettes for inngrep som igjenfylling el.l. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da det ikke er registrert spesielt krevende eller rødlistede arter her. Lokaliteten har et potensiale for slike arter, og lokaliteten bør kanskje verdisettes høyere etter nye undersøkelser på et mer gunstig tidspunkt. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 51 Lokalitet Naturbase Lokalitetsnr. temakart Naturtype Utforming Verdisetting Sør for Sætre (ny) 7 Mudderbanke E02 Rik utforming E0202 Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar. Pusleplantesamfunn er best utviklet senere på sommeren, og optimalt tidspunkt for kartlegging vil være i lavvannsperioder i august. Befaringen i 2012 ble utført på et tidspunkt hvor mange av artene har kommet kort i utviklingen, og bare et fåtall arter kan identifiseres. Det er likevel mulig å registrere forekomster og oftest avgjøre hvilke utforminger som er aktuelle. Lokalitet sør for Sætre. Mindre arealer med pusleplantesamfunn på litt strømeksponert banke med silt/sand. Foto: O. Wold. 07.05.2012. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca.300 m sørøst for gården Sætre i Eidsvoll kommune. Lokaliteten består av en banke med silt/sand og lite finkornet/organisk stoff, men noen pusleplanter er registrert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand. Utformingen kan ikke bestemmes, pga. få arter og kort utvikling. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 52 Artsmangfold: Sylblad, nålesivaks samt en vassoleie (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie) ble registrert. Lokaliteten kan ha potensiale for uvanlige/sjeldne arter, som evjeblom-arter (Elatine spp.), firling (VU) og evjebrodd, men utviklingen av slike pusleplantesamfunn her kan avhenge av vannstand, flom osv, og vil antagelig variere mye fra år til år siden lokaliteten er mer strømutsatt enn andre pusleplantelokaliteter ved Vorma. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket ut over reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen, som gir et unaturlig vannstandsregime som med bl.a. iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter på disse arealene. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. For å opprettholde lokaliteten bør den ikke utsettes for inngrep som gjenfylling el.l. Pusleplantesamfunn på banke sørøst for Sætre. Foto: O. Wold. 07.05.2012 Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da det ikke er registrert spesielt krevende eller rødlistede arter her, og lokaliteten har spredte forekomster av pusleplanter i et begrenset område. Lokaliteten kan ha et potensiale for slike arter, og verdisettingen er vurdert til ikke å være lavere enn viktig (B). Lokalitet Naturbase Lokalitetsnr. temakart Utforming Verdisetting Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Mudderbanke nord for Kommersrud (ny) 8 Mudderbanke E02 Rik utforming E0202 Svært viktig (A) Asplan Viak AS 53 Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Oddmund Wold 07.05.2012 i forbindelse med nytt dobbeltspor Eidsvoll – Hamar. Pusleplantesamfunn er best utviklet senere på sommeren, og optimalt tidspunkt for kartlegging vil være i lavvannsperioder i august. Befaringen i 2012 ble utført på et tidspunkt hvor mange av artene har kommet kort i utviklingen, og bare et fåtall arter kan identifiseres. Det er likevel mulig å registrere forekomster og oftest avgjøre hvilke utforminger som er aktuelle. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca.500 - 800 m nordøst for gården Kommesrud i Eidsvoll kommune. Lokaliteten består mudderbanker i en bredde på opptil 100m ved utløpet av en større ravine. Lokalitet Mudderbanke nord for Kommisrud. Pusleplanter opptrer spredt utover mudderbankene, og gir et grønnskjær på bankene. Foto: O. Wold 07.05.2012. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen Mudderbanke E02, kortskuddstrand, rik utforming (O1b). Artsmangfold: På bankene finner vi pusleplanter spredt over større områder, lokalt i tettere bestand, men størstedelen av arealene er dekket av spredte planter. Arter som er registrert her er sylblad, vassoleie (Batrachium sp., sannsynligvis småvassoleie), nålesivaks og firling (VU). Disse mudderbankene har potensial for flere uvanlige/sjeldne arter knyttet til slike plantesamfunn, som evjeblom-arter (Elatine spp.) og evjebrodd. Lokaliteten bør undersøkes i august september hvis lav vannstand. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 54 Spredte pusleplanter, her mest sylblad. Foto: O. Wold 07.05.2012. Pusleplantesamfunn på mudderbanker nord for Kommesrud. Foto: O. Wold 07.05.2012. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket ut over reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen, som gir et unaturlig vannstandsregime som med bl.a. iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter på disse arealene. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. For å opprettholde lokaliteten bør den ikke utsettes for inngrep som gjenfylling el.l. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da vi har et relativt stort areal med kortskuddstrand, rik utforming (O1b), og det er registrert en rødlistet art her. Lokaliteten har også et potensiale for flere slike arter. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 55 Lokalitet Naturbase Lokalitetsnr. temakart naturtype Utforming Verdisetting Minnevika (ny) 10 Evjer, bukter og viker E12 Rik utforming E0202 Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Oddmund Wold 25.06.2015 i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar - Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Minnevika, mudderbanker, elvesnelle- og starrsump og mindre areal med fukteng inngår. Foto: O. Wold, 25.06.2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av strandsonen i deler av Minnevika rett syd for Minnesund, utenfor det tidligere Minneverket og nord for gården Bjørknes. Lokaliteten omfatter mudderbanker som blottlegges ved lav vannstand, elvesnelle- og starrsump samt en forhøyet sone dominert av fukteng beliggende mellom mudderbankene og sumpområdet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er O1b kortskuddstrand, rik utforming (mudderbankene), O3 elvesnelle- starrsump med flere utforminger. Fukteng-pregete arealer kan klassifiseres til O3g gras-utforming. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 56 Artsmangfold: På mudderbankene opptrer vanlige «pusleplanter» som sylblad, evjesoleie, småvasshår, nålesivaks og småvassoleie. Noe mer krevende er bl.a. evjebrodd og firling (VU). Firling ble registrert i store mengder på mudderbankene. Av andre rødlistede arter ble myrstjerneblom (EN) og småslirekne (NT) funnet. Myrstjerneblom ble funnet flere steder i fukteng, ca 5 dellokaliteter. Vanlige arter ellers på mudderbankene var sylblad, nålesivaks, evjesoleie, småvasshår og småvassoleie. Starrsumpen er dominert av sennegras med innslag av flaskestarr og elvesnelle. Småslirekne (tidligere NT) er funnet i utkanten av starrsumpen. Ellers ble bl.a. stolpestarr, myrhatt og gulldusk registrert i starrsumpen. Fuktengpartiene var dominert av Skog-/vassrørkvein og strandrør med innslag av bl.a myrrapp, engreverumpe, mjødurt, vendelrot, sløke, mjølkerot, vashøymol, svartvier, gråselje og myrstjerneblom (VU). Lokaliteten har masseforekomster av firling (VU), og kan ha betydning for forekomster av denne arten lengre nedover i vassdraget gjennom spredning av frø herfra. Foto O. Wold 25.06.2015. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er påvirket av reguleringen av Mjøsa ved Svanfossen som gir et unaturlig vannstandsregime som bl.a. gir iserosjon, periodevis uttørking og som dermed hindrer etablering av større arter som starr- og grasarter utover på mudderbankene. En enkel brygge samt litt tråkkslitasje er registrert. Fremmede arter: Ingen registrerte. Skjøtsel og hensyn: Ytterligere tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 57 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere evjer og mudderbanker osv. langs Vorma med tilsvarende vegetasjon. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av en relativt rik naturtype som har blitt betraktet som truet, samt at her opptrer en relativt stor forekomst av en rødlistet art i kategorien sårbar (VU), samt forekomster av en annen sårbar art (VU). 2) Raviner Ravinedal er en rødlistet naturtype, vurdert som sårbar (VU, Lindegaard og Henriksen 2011). Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr. temakart Naturtype Verdisetting Kommmesrud sør (ny) 7 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Deler av lokaliteten er befart i felt av Wold 15.06.2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en mindre ravine beliggende sør for Kommesrud, rett sør for en større ravine. Ravinesystemet er på det lengste ca 0,7 km, med dybde omkring 20 – 35m. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter arealer med lauvskog, barskog og noe tidligere beitemark under gjengroing. Nordsiden av ravinen er dominert av relativt rik, stedvis eldre lauvskog (MISkartlegging. Miljødirektoratet 2015) innblandet bl.a. noe gran, mens sørsiden er dominert av barskog, mest gran. Ravinen inngår som en del av viltområde (BA00055312 Kommesrud – Smestad). Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av ravinesystemet er sannsynligvis tidligere benyttet som beitemark. Plantet barskog på sørsida. Ravinen krysses av jernbane ved utløpet i Vorma. Jernbanelinja går i hovedsak på fylling med et par stikkrenner, og vil til en viss grad hindre naturlige prosesser i ravina. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 58 Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Relativt stor dybde, men med lengde under 2 km, og noe inngrep pga. jernbanefylling, samt moderat påvirkning gir verdi som lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. nye tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Litteratur (naturtyper): Bratli, H. & Blindheim, H. 2008 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart Naturtype Verdisetting Kommesrud (Ny) 8 Ravine Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Deler av lokaliteten er befart i felt av Wold 15.06.2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en ravine med forgreininger beliggende rett sør for Kommesrud i Eidsvoll kommune. Ravinen er ca1,7 km på det lengste og er ca 25-40 m dyp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet er i hovedsak skogkledt, med dominans av barskog, i hovedsak grandominert. I øvre deler er det kartlagt en naturbeitemark (BN00050634 Sør-Smestad – Hol, se Miljødirektoratet 2015) med lokal verdi, mens i nedre deler, på grensa til planområdet er det kartlagt et område dominert av sumpvegetasjon, registrert som viktig bekkedrag (BN00050616 Vormen Teglverk). Ravinen inngår som en vesentlig del av viltområde (BA00055312 Kommesrud – Smestad). Bruk, tilstand og påvirkning: I nedre del av ravinen er det foretatt noe bakkeplanering i forbindelse med beitemark og oppdyrking, og sannsynligvis for å knytte arealer med dyrket mark på begge sider av ravinen sammen. Bekkedraget/sumpområdet i bunnen av ravinen er også delvis påvirket av fylling. I tillegg går Dovrebanen på fylling mot Vorma, slik at ravinesystemet er «isolert» fra Vorma og de øvrige ravinesystemene. Naturlige prosesser i ravinen er dermed i relativt stor grad hindret. Del av helhetlig landskap: Ravinen inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 59 Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Ravinen er en del påvirket i nedre deler av bakkeplanering og fyllinger, men lengde over 2 km og stor dybde gir (under noe tvil) verdi som viktig (B). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. ytterligere tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Litteratur (naturtyper): Bratli, H. & Blindheim, H. 2008 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr. temakart Naturtype Verdisetting Dokknes (ny) 9 Ravine Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Deler av lokaliteten er befart i felt av Wold 15.05.2012 og 15.06.2015. Dokknesravinen. Lauvskogen til høyre i bildet er naturtypen rik edellauvskog, med utforming gråor-almeskog, mens bunnen i evja er registrert som naturtype evjer, bukter og viker, utforming evje. Foto: O. Wold 15.05.2012. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 60 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av et sterkt forgreinet ravinesystem beliggende mellom Dokknes og Kommesrud. Ravinesystemet er på det lengste ca 2,4 km og ca 40-50 m dyp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinesystemet omfatter arealer med lauvskog og barskog i veksling, samt noe (tidligere) beitemark. Skogen er av varierende alder, stedvis noe eldre skog, men også plantefelt av yngre alder. I nedre deler er det kartlagt flere naturtypelokaliteter; rik edellauvskog, med utforming gråor-almeskog (BN00083055 Doknes), naturtypen evjer, bukter og viker, utforming evje (BN00050617 Kommesrudevja) samt en gråor-heggeskog (BN00050633 Nord for Smestad). Ravinen utgjør en vesentlig del av et større viltområde (BA00055312 Kommesrud – Smestad). På østsiden av jernbanen Ravinen munner ut i Vorma ved naturtypelokaliteten Kommesrud (internt nr. 8) som er en relativt stor mudderbanke i strandsona på vestsiden av Vorma. Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av ravinesystemet er tidligere benyttet som beitemark, mindre arealer beites antagelig fortsatt. Ravinen krysses av jernbane ved utløpet i Vorma. Jernbanelinja går i hovedsak på fylling med kulvert. Denne innsnevringen i bunnen av ravinen vil til en viss grad hindre naturlige erosjonsprosesser. Del av helhetlig landskap: Inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er noe påvirket av at jernbanen krysser i nedre del, men med relativt stor dybde, med lengde over 2 km, og som en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer gis ravinen verdi som viktig (B). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. nye tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Litteratur (naturtypene) Blindheim, T. (red.). 2012 Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2011. BioFokus-rapport 2012-12.. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Bratli, H. & Blindheim, H. 2008 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Oslo og Akershus. DN rapport. Litteratur Olsen, K. M. & Reiso, S. 2005 Viktige naturtyper og artsmangfold i ferskvann i Akershus. Siste sjanse-rapport 2005-5. 54 s. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 61 Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr. temakart Naturtype Verdisetting Dokknes nordgarn (ny) 10 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en mindre ravine beliggende rett nordøst for Doknes nordgarn i Eidsvoll kommune. Ravinen er ca 0,5 km på det lengste og er ca 20-25 m dyp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er ikke registrert spesielle naturverdier i ravinen ut over at selve ravinen så vidt kommer over terskelverdien på 500 m lengde, og kan kartlegges og verdisettes etter faktaark utarbeidet av Erikstad & Jansson (2014). Ravinen er i hovedsak skogkledt, med flere plantefelt med gran og en del yngre lauvskog. Partier med noe eldre gran- og lauvskog finnes. Bruk, tilstand og påvirkning: Ravinen bærer preg av tidligere beiting i øvre del. Sannsynligvis har partiene med yngre skog tidligere vært beitemark, antagelig har hele ravinen tidligere vært beitet (jf. Gammelt ØK-kart, Skog og landskap 2015). Ravinen avskjæres av Dovrebanens fylling i nedre del, mot Vorma. Det er en stikkrenne gjennom fyllingen.Naturlige prosesser i ravinen er dermed til en viss grad hindret. Del av helhetlig landskap: Ravinen inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Ravinen er relativt kort, så vidt over terskelverdien og den en del påvirket av jernbanefyllingen. I tillegg er det flere mindre plantefelt her, slik at verdien ikke kan settes høyere enn lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. ytterligere tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr. temakart Naturtype Verdisetting Dokken (ny) 11 Ravine Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 62 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en mindre ravine beliggende rett øst for Dokken negarn i Eidsvoll kommune. Ravinen er ca 0,7 km på det lengste og er ca 25 - 30 m dyp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er ikke registrert spesielle naturverdier i ravinen ut over selve ravinen. Ravinen er i hovedsak skogkledt, med skog av varierende alder. Bruk, tilstand og påvirkning: I øvre (vestre del) av ravinen er det et inngrep, antatt masseuttak. I nedre del er en hogstflate på nordsiden av bekken gjennom ravinen. Ravinen avskjæres av Dovrebanens fylling i nedre del, mot Vorma. Det er en stikkrenne gjennom fyllingen. Naturlige prosesser i ravinen er dermed til en viss grad hindret. Del av helhetlig landskap: Ravinen inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Ravinen er relativt kort og den en del påvirket av jernbanefyllingen. I tillegg er det utført fysiske inngrep og hogst her, slik at verdien ikke kan settes høyere enn lokalt viktig (C). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. ytterligere tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr. temakart Naturtype Verdisetting Verdisetting KU Julsrudåa (ny) 12 Ravine Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt gjennom GIS-analyse av terreng av Torstein Reistadbakk og Oddmund Wold i forbindelse med planarbeid i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gardermobanen Venjar-Eidsvoll (IC-nytt dobbeltspor). Nedre deler av lokaliteten er befart av O. Wold 15.05.2012 og 15.06.2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av et omfattende ravinesystem langs nedre deler av Julsrudåa i Eidsvoll kommune. Ravinen er ca 3,8 km på det lengste og er ca 25 - 30 m dyp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinen er i hovedsak skogkledt, med skog av varierende alder. Grandominert barskog dominerer, men det er betydelig innslag av yngre lauvskog i vestre del av ravinen, omkring E6-brua over ravinen og vestover. Det er registrert større områder med rik bakkevegetasjon samt flere partier med mye liggende død ved i deler av ravinen gjennom MIS-registreringer. Det er også registrert eldre lauvskog her (Skog og landskap 2015). Dette gjelder områder som blir vurdert å ligge utenfor influensområdet mht. IC-utredningene, men er en indikasjon på at ravinen bør sjekkes nærmere mht. naturtypelokaliteter. Ravinen er også i sin helhet Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS 63 tidligere kartlagt som et viktig viltområde (B-område, Bratli m.fl. 2005), og det samme området er vurdert som et svært viktig viltområde av Solvang (2007). Viltområdet er nå tatt ut av Naturbase (Miljødirektoratet 2015), men det er overveiende sannsynlig at det er betydelige verdier også mht. vilt knyttet til dette ravinesystemet. I nedre del er det registrert en mindre mudderbanke ( Julsruddalen, internt nr. 6) på nordsiden av evja, rett før utløpet samt at det er en mudderbanke (Sør for Sætre, internt nr. 7) rett sør for utløpet i strandsona ved Vorma. Ravine ved Julsrudåa. Barskog dominerer i større deler av ravinesystemet. Nedre del, nær jernbanen. Foto: O. Wold 15.05.2015. Bruk, tilstand og påvirkning: Ravinen bærer preg av noe hogstinngrep, plantefelt og annen aktivitet, men store deler av ravinesystemet er intakt uten større fysiske inngrep. Ut fra flybilder (Norge i bilder 2015, synes det som om deler av også denne ravinen tidligere er beitet. E6 krysser ravinen på bro i øvre del av ravinen, mens Fv. 501 Trondheimsveien krysser på fylling med stikkrenne. Ravinen avskjæres av Dovrebanens fylling i nedre del, mot Vorma, men med en kulvert på omkring 6 – 7 m bredde. Naturlige prosesser mht. erosjon og massetransport i ravinen er likevel til en viss grad hindret. Del av helhetlig landskap: Ravinen inngår i et større område med viktige ravineforekomster langs Andelva og Vorma. Verdivurdering: Ravinen er en del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Ravinen er relativt lang og dyp med mindre forgreininger. Ut fra lengde/størrelse og at ravinen i stor grad er intakt, er verdien ut fra kriterier definert av Erikstad & Jansson (2014) som viktig (B). Hensyn: Ravinesystemet bør ikke utsettes for ytterligere inngrep som endrer landskapet, og bør i størst mulig grad være urørt; dvs. ytterligere tekniske inngrep bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS
© Copyright 2024