1. No category

Om bo og tjenestetilbud for personer med demens.
Er smått alltid godt i demensomsorgen?
Om bo og tjenestetilbud for personer med demens.
SINTEF Byggforsk
SINTEF Teknolog og samfunn
Kompetansetjenester for aldring
og helse
Senter for Helsefremmende
forskning / Hist / NTNU
Seniorforsker Karin Høyland SINTEF/ NTNU
Solstrand Hotel og Bad 26. april 2016
1
2
Mål med prosjektet
• Prosjektet skal produsere en kunnskapsstatus.
• Lage en rapport som beskriver og drøfter ulike mulige fysiske og
organisatoriske modeller for fremtidens demensomsorg.
3
Tverrfaglig drøftingsdel:
• Ulike konsepter og løsninger
drøftes ut i fra konsekvenser for
driftsøkonomi, fysiske løsninger,
organisasjonsmodeller,
omsorgsfilosofi og opplevd
livskvalitet.
• Modellene drøftes med gruppe utviklingsorienterte kommuner samt et
nordisk forskernettverk som jobber med tilsvarende problemstillinger i
de Nordiske land.
Bygger på:
• Intervjuer med rådgivere og pleie omsorgssjefer i kommuner.
• Befaring og fortellinger fra ulike type tilbud, intervju med
enhetsledere.
• Flere tidligere evalueringsprosjekter SINTEF og andre relevante
forskningsrapporter. Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens
(REDIC), Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens
2014 (Aldring og helse).
4
5Eksempel
på studie fra Kunnskaps statusen.
Edwards, Christine Anne, McDonnel, Colin &
Merl, Helga (2012) An evaluation of a
therapeutic garden’s influence of the quality
of life of aged care residents with dementia.
Dementia 12(4) 494-510,
DOI:10.1177/1471301211435188
• Livskvalitet økte ca. 10%, depresjon skår avtok ca. 10%, men
utagerende atferd avtok med nesten 50%.
• Intervju med brukere, personalet og familie samt observasjoner,
viste positiv tilbakemeldinger: bruk av terapeutisk hage forbedret
livskvalitet og reduserte stress hos personalet og pårørende.
• Sammenfattende: kvalitative og kvantitative pre- post-studier
indikerer at skifte i omgivelser, slik som å bruke en terapeutisk hage,
kan forbedre dementes livskvalitet, så vel som livskvalitet hos deres
omsorgsgivere.
Gørill Haugan & Ruth Woods
5
4/26/2
016
6
«Homelike» - prinsipper
•
A home-like environment adds continuity and familiarity
to everyday life, encourages continued family
involvement and strengthens family and friendship ties.
It involves:
•
personal control and decision making
•
individualised care
•
meaningful relationships
•
smaller scale living arrangements
•
greater environmental texture
•
personalization of care
•
discrete medical support
(Brawley 2006; Calkins 2005)
6
4/26/2
016
Dementia-friendly design includes:
7
•
•
•
•
•
•
•
familiar domestic features to promote comfortable feelings and links
between people with dementia, staff, families and visitors
areas and features for individual use and personalisation so people
control, live in and are at home in their own space
flexible design features promoting continuation of personal
lifestyles, encouraging remembering and allowing for changes in
people’s needs and responses
spaces and rooms for small groups to promote a sense of an
‘extended family’
different settings and features for interest and to encourage
curiosity
discrete safety features to support freedom where risk is reduced to
a level acceptable to staff and families
different environmental cues to highlight the purpose of different
spaces and location of items
http://www.health.vic.gov.au/dementia/#friendly
7
4/26/2
Figur (G.Haugan).
De sentrale variablene i demensomsorg og
tentative sammenhengene mellom dem.
8
Intensjon
Tjeneste
organisering
Teknologi
Tjenestekultur
26.04.2016
Fysiske
omgivelser
9
Fysiske omgivelser påvirker vårt hverdagsliv
–om å forstå sammenhengen mellom fyfiske omgivelser og hverdag
- og ikke bli "STEDSBLIND"
10
Inngang til bogruppa før oppussing.
Foto fra Manglerudhjemmet
11
Inngang til bogruppen før og etter oppussing.
Foto fra Manglerudhjemmet
12
13
14
Walking back to Nursing Home
Going back
Walking
Talking to a boy
Talking about the boy
Avoiding a car
Talking about Ms. SD
Talking to mom&baby
Chatting
Seeing a local resident
Looking at flowers
Almost nursing home
15
IAPS 2006, Alexandria, Mari Kinukawa , Shinya Tsukamoto, Ken Miura, Mitsuo Takada
Hvem som møter hvem….
Foto: Norsk Form
16
Sanselige dimensjoner….
17
18
Kommuniserer
for hvem og hva gjør vi her…..
19
20
20
21
Gir konsekvenser for drift og
driftøkonomi…………………..
22
23
Variasjon og fleksibilitet
• Personer i omsorgsboliger kan få ”dagtilbud” i en
bogruppe i sykehjemmet. Beboer i omsorgsbolig spiser
enkelte eller flere måltider sammen med andre i en
bogruppe i sykehjemmet. En omsorgsboligbeboer kan
sove inne på en sykehjemsavdeling hvis beboer er blitt
akutt dårlig. Det etableres en ”Kriseplass” en natt eller
to.
• Alle disse typene tilbud bidrar til større fleksibilitet i hele
tjenestetilbudet. Det er en fordel at en enhetsleder har
ansvar for ”det hele"”
Enhetsleder
24
"Jeg bruker å dra på Bingo,
og drar på kafeen. Jeg er der
hele dagen. Jeg trives veldig
godt! … Det er bra at andre
kommer innom fra andre
steder. De kommer på
kafeen og blir med på
underholdningen. Jeg er på
kafeen for å treffe andre enn
de som bor her. "
Yngre seniorbeboer i omsorgsbolig, med MS.
25
Klyvesgate. Bokollektiv for personer med
demens. Porsgrunn kommune.
26
27
28
29
B
30
økt brukskvalitet:
1.Innsikt i ulike brukersgruppers ønsker og behov.
2. Hva skal omgivelsene støtte.
31
Innsikt i ulike brukergruppers ønsker og behov.
32
33
"Hadde vi kunnet vært i byen kunne vi sittet
å kikke på folk, på bussær og guri land der
kommer han gubben der igjen. Det er det
som er livet å følge med på det som skjer.
De fleste av oss er nysgjerrige."
(Ansatt Porsgrunn)
34
Innsikt……….
Orienterbarhet.
Jeg kan ikke huske, hvor jeg bor.
Det hele ser så likt ut. Jeg vet, det er i den
enden her et sted, men ugh.... det er
vanskelig å finne frem.
(Beboer)
35
De fysiske
omgivelsene må
betraktes som et viktig
strategiske virkemidler.
De er dyre å bygge og
vanskelige å endre.
36
Del 3.
11 FORTELLINGER SOM
VISER VEG FREMOVER
– Beskrivelse av bygg og
erfaringer med bruk og
innhold.
– Hvorfor er dette valgt?
Suksesshistoriene kan vise
viktige veger videre….!
37
Bråta bo- og aktivitetssenter, Nedre Eiker kommune
Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og
arbeider med overordnet filosofi om “livskvalitet og egen
mestring”.Senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og
hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller
senteret med liv og røre.
38
39
40
41
Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et
generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om
“livskvalitet og egen mestring”.Senteret er nærmeste nabo
til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen
på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv
og røre.
De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på
utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i
mange elever har valgt omsorgsyrker. har valgt
helsearbeideryrket.
42
43
Foto: Norsk Form
44
Foto: Norsk Form
Margit Fjellheim er 101 år gammel og bor i egen bolig på
Spinnerisletta i Solbergelva. To dager i uken kommer hun til
Bråta. Foto: Tore Fjeld
De fleste ansatte svarer at aktivitetstilbudet er et
svært viktig forebyggende tilbud for
hjemmeboende eldre.
45
45
,n,
"Jaktbua", holder kveldsåpen pub med skjenkebevilgning siste onsdag hver
måned for interesserte beboere, frivillige og innbyggere i voksen alder. Her er
det fokus på dans til levende musikk, servering ved bordene, pølser i pausen
og god stemning. I tillegg til ukentlige arrangementer i regi av “den Kulturelle
Spaserstokken”, har de i løpet av året egne aktiviteter; “hår og frisørdag”,
sommer- og julemarkeder, karneval med tryllekunstnere, barn og
bolleservering, 17.mai feiring, offisiell julegrantenning
46
De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på
utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i
mange elever har valgt omsorgsyrker. har valgt
Foto: Norsk Form
helsearbeideryrket.
47
Foto: Norsk Form
48
49
50
51
52
53
•
Pasientvarslingsanlegget har gitt
mulighet for å spare ressurser nattestid
som kan brukes til å bedre pasientenes
liv i andre tider av døgnet. I tillegg har
det redusert muligheten for at pasienter
går inn på rom hvor de ikke burde
være.
Uterom med ulik karakter og ulike funksjoner.
54
Valget av en modul støtter opp
livsstil
Legger vekt på beboernes felles
hukommelse.
55
56
57
Drøfting av DE HOGEWEYK
fra verkstedet i Arendal
HJEM OG HJEMLIGHET
• Alminnelig hverdagsliv, delta mestre.
• Bra utforming av bogruppe (bortsett fra soverom..)
• Beboergruppe med 6/7 personer.
• Personale i vanlige klær.
• Like folk sammen bidrar til å redusere konflikter. felles "livsstil" (?)
• Hjemliggjøring, tatt det helt ut! (Hjem ikke sykehus). Alt gjøres i
boligen.
• Bra med fast personale på liten gruppe. Få ansatte i hvert hus =
(kjente ansikter)
• Hjemlig stil, Hushold som hovedaktivitet og aktiviteter de kjenner
(isteden for noe de aldri har gjort før)
58
59
60
61
62
63
64
65
NEGATIVT eller ting man lurte på……?
FAGLIG OPPFØLGING
• Hvordan blir omsorg ved livets slutt ivaretatt?? (man må jo gå i fra)
Ett supplerende tilbud til denne gruppen eksempel …Phlege Oase?
• Alle er ikke så friske, må de flytte i denne fasen…?
• Mere areal "back stage" til personale.
• Oppfølging av medisinering?
• Smerte behandling ved livets slutt?
• Hvordan sikre faglighet?
• Lavere bemanning enn det vi er vant til.
• Utfordring å gå fra på natt?
66
67
8.4 Økernhjemmet. Et av fire prøveprosjekt i
Oslo kommune.
• Dette prosjektet er tatt med fordi det viser på en spennende
måte hvordan man kan utvikle nye tjenestetilbud i en
eksisterende bygning. Med inspirasjons fra det Nederlandske
De Hogeweyk har man i løpet av relativt kort tid fått til mange
spennende nye kvaliteter, kvaliteter som omhandler både
bygg, tjenester og ikke minst måter å jobbe på.
• Kilder: Presentasjon Arendalskonferansen 23.03.2015.
• Befaring 23.11.2015. Presentasjon/ intervju Kontaktperson
Enhetsleder Katrine Selnes
68
I de Hogeweyk har de et supermarked, vi har valgt å lage en kolonial; en butikk med et lite
kafémiljø utenfor, der det alltid står kaffe og kjeks fremme.
Vi har også kjøpt en softismaskin til kaféen, som er svært attraktiv. Butikken og kaféen
fungerer også som et slags turmål. Ansatte tar med seg en eller flere beboere dit og
handler det som trengs til det neste døgnet. De skriver handleliste i dialog med beboerne.
69
Restaurantkveld Foto med tillatelse fra Økernhjemmet.
Vi arrangerer også restaurantkvelder i dagsenterets lokaler annenhver uke, som er
svært populære. I utgangspunktet sa vi at vi hadde kapasitet til å ha 50 til bords, men
rekorden er faktisk 63 gjester. Det er ordentlig restaurantkvalitet på maten. Vi har en
meny med to forretter, to hovedretter og to desserter. Servitører tar opp bestilling fra
beboerne og øvrige gjester, som oftest er pårørende.
70
Fosslia bosenter, Stjørdal kommune
71
Foto: Tove Dubland
"Bøgdavarianten" av DE HOGEWEYK ??
72
45 personer bor ved Fosslia Bosenter pr. d.d.
4 av dem på Kløvern, som er en forsterket enhet /institusjon.
Resten i "bofellesskap" i ulike hus.
(Aspen 7 brukere, Vangen 7 brukere, Kløvern 4 brukere, Enga 3
brukere, Lyngen 8 brukere, Selja 8 brukere, Bjørkly 8 brukere)
Vi bruker også de små boenhetene som var planlagt for psykisk
utviklingshemmede. Boenhetene her er små og har ikke eget bad bare
vask på rommet, (men ingen klager på det).
73
Situasjonsplan Fossliåsen
”Man møter noen så fort man kommer ut av rommet sitt, og fordi man kan gå
i en rundgang så finner alle rommene sine.”
74
Personer som kommer til på dagtid….
Dagsenteret er i drift 4 dager på uke med inntil10 personer. Noen
har vedtak om 1 dag og noen 4 dager.
-"Jeg er ikke i tvil om at dagsenter utsetter behovet for plasser og
avlaster pårørende."
Mange ulike brukere alt i fra lett kognitiv svikt...til andre med
stort hjelpebehov ( egentlig "sykehjempasienter").
Faglighet:
Demensteamet er lokalisert her
oppe. Dette betyr at det er mye
kompetanse samlet, noe som er
inspirerende.
Vi i (teamet) gir i tillegg
hjemmebesøk, et tilbud til
fortiden ca 70 familier i Stjørdal
kommune.
Foto: Tove Dubland
75
Erfaringer:
• Sosialt liv for beboerne er bedre her enn på tidligere sykehjem. Fine
boforhold og flott hage. Lett å komme ut. Beboerne koser seg.
Hva oppleves positivt sammenlignet med andre steder informanten har
jobbet:
• litt mer hjemmet deres
• mer kontakt med pårørende – her er de på besøk hjemme hos
foreldrene sine – pårørende er lengre på besøk
• vi opplever å ha mer tid.
76
Tjenestefilosofi for senteret:
Smått som er godt – lite, oversiktlig og nært”
”Personer med demens har behov for spesialomsorg!”.
Ansatte er betalt for å være sammen med beboerne.
Beboerne skal aktiviseres.
Man må være fleksible i forhold til beboernes behov.
Vårt utgangspunkt var at mange demente i vanlige sykehjem blir ”dem” som
er i veien og som ikke følger regler og systemer. Dette gjør at de opplever
situasjonen ytterligere ydmykende. Her greier vi å gi dem en aksept på at de
får ”værra som dæm e” Det tror jeg faktisk de opplever og blir mer
fornøyd. De slipper å bli konfrontert med sine egne handicap hele tiden.
Det at man kan gå fritt ut og inn er en viktig kvalitet og foregår ikke bare på
sommerstid. Mange er ute hele året. Om det ikke blir så lange turene.
77
Drift / tall
Totalt 54,6 årsverk fordelt på 101 ansatte.
Administrasjon ligger inne i disse tallene ( 2,75 % stilling). Demensteamet (ca
1,75 % stilling) jobber også (som nevt ) for hele kommunen.
0,2 lege. En dag i uka oppå her. Da tar hun alt av tilsyn her oppe. Samtlige
velger å bruke legen her oppe, hun er flink og interessert i feltet. Viktig å ha lege
på området!! Veldig viktig for riktig medisinering. Alle velger henne som fastlege.
0,38 årverk til renhold.
Dagsenteret. 2,37 årsverk, (en sjåfør i halv stilling, inn grønn omsorg, hver
fredag som er oppe på en gård i nærheten, da er det med en herfra. + 2 yngre
som også er på Eikra (gården) to ganger i uka. En vikar ligger inne (trekke fra en
helstilling her) tre lærlingen i tillegg.
78
Det å oppleve og gi et bra tilbud oppleves som meningsfullt for
ansatte, noe som igjen bidrar til at det er et godt arbeidsmiljø og
at folk trives på jobb!!
Foto: Tove Dubland
79
To kulturskolelærere kommer hit
hver fredag og spiller opp til
dans/allsang.Det ble sånn
suksess!! Fantastisk, spesielt dans
har slått an ... Spennende og
rørende å bli budt opp til dans av
en kar som du vet ikke har språk
lenger, men han kan danse!
Meget godt samarbeid med
Demensforeningen her. De bygde
en "grill høtt" svartkjel inni den
høtta der...Artig tiltak!
80
81
"Beim Goldknapp" Botilbud,
Luxebourg.
82
83
84
85
86
87
88
Utvikling av demens ved Alzheimers sykdom – Berger-skalaen
(Tilpasset fra Engedal og Haugen 2004)
Klarer seg uten hjelp.
Glemsom og avbryter ofte
aktiviteter i dagliglivet
Kan utføre vanlige
aktiviteter, men blir ofte
forvirret
Kan klare seg i kjente
omgivelser og situasjoner, men
hukommelsesproblemer er
store. Er ofte initiativløs
Handlingssvikt og
språkvansker
Kan ikke kommunisere
verbalt på en meningsfull
måte
Motoriske funksjoner er
betydelig nedsatt og
pasienten må derfor ofte
sitte i en stol eller ligge til
sengs
Tabell 5 viser størrelsen på de enkelte kostnadsfaktorer gjennom
hele sykdomsforløpet. Vi ser at tallene fra tabell 4 gjenspeiles i tabell
5. Gjennom hele sykdomsforløpet er det opphold på institusjon som
utgjør den største kostnadsandelen med om lag 60 % av totalen,
mens kostnader til hjemmesykepleie utgjør 21 % og
sykehusinnleggelser 11 %. (Ref REDIC)
90
Unge seniorer
Seniorer
De eldste eldre
Sykehjem
Omsorgsbolig
Seniorboliger
Vanlig bolig
50
60
80
70
91
90
Unge seniorer
Seniorer
De eldste eldre
?
Vanlig bolig
?
Seniorboliger
Omsorgsboliger
Sykehjem
50
60
80
70
92
90
?
Svært mange med demens forteller om en økende opplevelse av å føle
seg utenfor. De føler at de på grunn av sin sykdom gradvis mister
tilhørigheten til folk rundt seg og til samfunnet. Utviklingen av demens har
gitt dem en følelse av å ikke lenger være normale.
93
94
95
96
97
98
99
Tverrfaglig drøfting
Hva er gode løsninger… for hvem..?
Ulike modeller for boliger og tjenester må møte både kvalitetskrav sett fra
beboerens/ brukerens perspektiv og i et samfunnsperspektiv hvor også
økonomi, effektivitet og et profesjonelt tjenestetilbud for ulike brukere er
inkludert. (Karin Høyland)
100
Kvaliteter sett fra et
samfunnsperspektiv:
• best mulig kvalitet for offentlige tjenester i
kroner fordelt på beboer.
• at frivillige deltar i omsorgen (pårørende,
andre)
• at man i større grad er selvhjulpen
• et hverdagsliv som forebygger sykdom og
hjelpebehov (sosial kontakt/ fysisk aktiv….)
• enklere hverdag for ansatte (mindre
belastning, opplevelse av mening)
101
• Omsorg 2020 i Meld. St. 26 (2014–2015)
understreker behov for nye løsninger som
skal sikre at brukerne får større innflytelse
over egen hverdag, økt valgfrihet og et
tilstrekkelig mangfold av tilbud med god
kvalitet.
• Demensplan 2020 utvider perspektivet fra å
ha fokus på helse- og omsorgstjenestene til
å ha fokus på hele samfunnet, man hevder
videre at et mer demensvennlig samfunn er
et godt samfunn for alle. Ideologien bygger
på mål om deltagelse og mestring.
• Kommunale utfordringer med nok ressurser
til tjenester.
102
Kvaliteter sett fra
Brukerperspektiv:
BEBOERPERSPEKTIVET
De fysiske løsningene skal så langt som mulig
støtte:
• person sentrert omsorg.
• opplevelse av hjem og hjemlighet,
• opplevelse av kontinuitet i livet,
• opplevelse av trygghet,
• opplevelse av trivsel, velvære og mening. (
enkelt å komme ut, dagslys, aktiviteter)
• (så langt som mulig) legge til rette for
bevegelsesfrihet.
• deltagelse i samfunnet.
103
ANSATTE PERSPEKTIVET
De fysiske løsningene skal så langt som mulig
støtte:
• Opplevelse av trygghet. Mulighet for å få
støtte i krisesituasjoner.
• Støtte til utvikle faglig tyngde og kunnskap.
• Ergonomiske omgivelser som letter arbeid
med pleie og hjelp
• Omgivelser som forenkler praktisk arbeid
renhold, matlaging etc...
• Løsninger som støtter ro og mulighet for å
bli kjent med beboerne
104
DRIFTØKONOMISK PERSPEKTIV
De fysiske løsningene skal så langt som mulig
støtte:
• Samspill organisatorisk på tvers av fysiske
enheter.
• Tjenester og ulike tilbud som utsetter
behov for institusjonsopphold (alternative
botilbud, tekniske hjelpemidler, dagtilbud,
støtte til pårørende,
hverdagshabilitering?)
• Optimalisere størrelsene på bogruppene
sett i lys av et driftsøkonomisk perspektiv,
dag, kveld og spesielt natt.
• Støtte frivillighet og "billig" arbeidskraft.
(Inkludert beboernes egne ressurser)
105
Ny teknologi
• Nøkkelkortsystemet
• Pasientvarslingssystemer
• Unngå at man beboere går feil inn til andre
• Vet hvem det er som evt. er ute å går.
•
Pasientvarslingsanlegget har gitt mulighet for å spare ressurser nattestid
som kan brukes til å bedre pasientenes liv i andre tider av døgnet. I tillegg
har det redusert muligheten for at pasienter går inn på rom hvor de ikke
burde være.
106
• Nedbemanningen 1. mai 2015 sparer 1,4 årsverk (kilde: intervju med
enhetsleder).
• Beregnet årsverkskostnad for natt er i budsjettet for Ladesletta HVS
2015 angitt å være kr 731 372,-. For 2015 gir reduksjonen en
besparelse på: 8/12 x 1,4 x kr 731 372,- = kr 682 614,-.
• Totalt besparelse i forhold til full bemanning (6 nattevakter) blir derfor
kr 1,4 x kr 731 372 + kr 682 614 = kr 1 706 535,- for 2015,
• og kr 2 047 842,- per år videre.
107
Tabellen viser størrelsen på de enkelte kostnadsfaktorer gjennom
hele sykdomsforløpet. Vi ser at tallene fra tabell 4 gjenspeiles i tabell
5. Gjennom hele sykdomsforløpet er det opphold på institusjon som
utgjør den største kostnadsandelen med om lag 60 % av totalen,
mens kostnader til hjemmesykepleie utgjør 21 % og
sykehusinnleggelser 11 %.
Tabell fra REDIC rapporten gjengitt med tillatelse fra forfatterne
Kilde:(Vossius, Selbæk et al. 2015)
108
Offentlig tilbud: Fra 4 timer tjenester pr dag (?) - til heldøgns
Pårørendes deltagelse fra 160 timer/mnd til 6,7 timer/mnd
109
Sykehjemsutsettende tilbud:
Utvikling av nye boligtilbud (mellomløsninger som omsorg +) –"Vi har
flere her som bor i omsorgsboligtilbudet og lever hele livet sitt her inne i
dette fellesskapet, det er klart at om de hadde bodd alene for seg selv
hadde det vært en helt annen hverdag. På denne måten vil jeg anta at det
er mulig å bo "hjemme" her lengre enn om man ikke hadde dette tilbudet.
Vi har mange her som har tidlige stadier av demens." Enhetsleder omsorg
+
Dagtilbud
-"Noen har vedtak om dagtilbud 1 dag og noen 4 dager i uken. Jeg er ikke i
tvil om at det utsetter flytting til institusjon og avlaster pårørende i denne
perioden. " Enhetsleder botilbud for personer med demens
---------------
110
Drøftingsdel 2
Hva er smått….
• Størrelse på den private
boligen ?
• Størrelsen på bogruppene?
• Størrelsen på hele anlegget,
samlingen av bogrupper evt.
med eller uten aktivitetstilbud?
111
Små private boenheter…??
Konklusjon
• Ja, smått anses som godt for private boenheter i
bofelleskap/institusjoner for personer med demens (ca 30 m2).
Ønske om å bo tett sammen med andre varierer, trolig også blant
personer med demens. Det er derfor grunn til å tro at man med fordel
kunne hatt større variasjon av størrelser på private boenheter.
112
Størrelsene på bogruppene…
Konklusjon:
• Ja, små grupper er godt for personer med demens i den fasen av
sykdommen hvor de trenger nærhet og støtte fra personale. Det
er mye evidensbasert kunnskap som bekrefter positivt effekt av små
grupper.
• Å stenge av små grupper er imidlertid ikke nok i seg selv, hvis det ikke
samtidig kobles mot andre kvaliteter som tilgang til uteområder,
hverdagsaktiviteter og hjemlig og kjent atmosfære i rommene.
• Sett ut i fra et driftsøkonomisk perspektiv viser casestudiene at to
personer på dag og kveld er driftseffektivt, dette tilsvarer grupper på
åtte. For forsterkede enheter og for personer som trenger ytterligere
skjerming bør man gå enda litt lengre ned i størrelse.
113
Små anlegg??
Konklusjon:
• Tja: smått kan være godt, men er ikke ubetinget en fordel. Hensyn
til drift på natt gjør at flere bogrupper bør ut i fra et driftsperspektiv
samlokaliseres.
• Grunnlaget for å kunne tilby spesielle aktivitetstilbud reduseres også
når antallet blir for få. Kundegrunnlag til denne typen tilbud kan
imidlertid også hentes fra seniorboliger, omsorgsboliger eller helt
ordinære borgere.
• Flere bogrupper samlet kan også bety økt bevegelsesfrihet og flere
muligheter for å oppsøke fler ulike steder og delta i ulike aktiviteter.
Hvor tilbudet er lokalisering, og hvordan botilbud evt. kan trekke veksler
på andre tilbud i et lokal samfunnet er etter vår mening en faktor som er
sterkt undervurdert og som det er lite kunnskap om.
114
Getto ??
115
«Men ellers er vi svært fornøyd med å ha et utvendig atrie
som er lukket. Det er en liten sansehage med høye diskre
gjerder. Det fungerer godt, men kunne med fordel vært
større, gjerne felles for flere grupper. Så kunne du oppleve å
gå ut 'på ordentlig' ikke bare i en slags luftegård» (ansatt
på Råde, plan til høyre).
116
117
118
B
Vi mener det trengs:
• tydeligere uttrykte mål på hva byggene skal støtte
• systematisk utvikling og utprøving av nye svar sett i lys av disse
målene
•
119
• Mer systematisk og tverrfaglig kunnskap etterprøving av effekten av
de ulike løsninger som bygges. Formidling av disse.
• Tiltak som stimulerer til innovasjon og nytenking sett i lys av de mål
man vil oppnå. (tjenester /bygg / teknologi) Gjerne øremerkede forsøk.
• Opplæringstilbud til byggekomiteer i tidlig fase av planlegging av nye
tilbud.
• Arbeidstilsyn, mattilsyn og husbanken har alle viktige perspektiver å
ivareta. Nytenkning krever at alle forsøker å se helheten og et vi
snakker om tilbud som både skal være en arbeidsplass, et botibud, et
sted som er attraktivt å besøke og kunne driftes så optimalt som
mulig.
120
121
Prinsipper for innovasjonsarbeid fra Tine fabrikker
Utprøving og forsøk av nye løsninger kan gi nyttig lærdom og vise veg videre…
122
Planprosessen
En prosess der mange aktører deltar.
Krever:
1. Felles brukerinnsikt og forståelse
Kunnskap og bevisst håndtering av
ulike brukerperspektiver
2. Felles språk som kan drøfte ulike
egenskapsområder.
3. Etablere felles intensjon og delmål.
Som skriftliggjøres og drøftes i ulike
stadier i prosessen.
123
Samspill mellom forskning og
innovasjon
erkjennelse
av et
problem
utvikling av
kunnskap
forskningsbasert
evaluering
forskningsbasert
evaluering
FORSKNING
INNOVASJON
utgangspunkt
for innovasjon
innsikt
forslag til
løsning
utvikling av
løsning
implementering
Illustrasjon: SINTEF
124
Teknologi for et bedre samfunn
Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon
Tidsperspektiv bygg innovasjon. 10 år?
125
Takk for oppmerksomheten!
[email protected]
126
126