møteinnkalling - Bærum kommune
BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT MØTEINNKALLING Dato: 31.08.2016 FORMANNSKAPET Tirsdag 06.09.2016 kl. 15:00 Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte 06.09.2016 kl. 15:00 i Formannskapssalen. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon 917 45 011 eller epost: [email protected] Kl. 13.30 – 15:00: Befaring E16 Kjørbo – Vøyen Kl. 15:00: Ny kommunelov – NOU:4 v/Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune _________________________________________________________________________ SAKSLISTE Saksnummer 141/16 Sakstittel Godkjenning av protokoll 142/16 Eiksveien 110 - sykehjem - fritak fra krav om bebyggelsesplan (detaljplan) og dispensasjoner 143/16 Utbyggingsavtale for gml. Drammensvei 48A og 48B 144/16 Dønskiveien 39-47 - Bofellesskap for personer med demens - Forankring etter konseptfase 145/16 TV-aksjonen 2016: Røde Kors - søknad om økonomisk støtte 2 146/16 Valg av meddommere til Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett 147/16 Referatsaker Eventuelt Lisbeth Hammer Krog Ordfører Tone Halvorsen Formannskapssekretær 3 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: 30.08.2016 Saksbehandler: Saksansvarlig: Arkivkode: N - 125 Tone Halvorsen Tone Halvorsen Bilag nr: Arkivsak ID: 16/24441 J.post ID: 16/170906 Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 06.09.2016 141/16 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra formannskapets møte 30.08.2016 godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Protokoll - Formannskapet - 30.08.2016 3281425 4 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: 17.08.2016 Saksbehandler: Saksansvarlig: Arkivkode: GBR - 35/169, N 531 Byggesak team 4 Arthur Wøhni Bilag nr: Arkivsak ID: 15/149946 J.post ID: 16/149758 Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget 25.08.2016 140/16 Formannskapet 06.09.2016 142/16 Eiksveien 110 - sykehjem - fritak fra krav om bebyggelsesplan (detaljplan) og dispensasjoner Planutvalget 25.08.2016 Vedtak: 1. I medhold av § 7 i bestemmelser til reguleringsplan for EIKSVEIEN 110, planID 2008007, frafalles krav om bebyggelsesplan (detaljplan) på vilkår av at en mer detaljert fremstilling av fasadematerialer fremlegges bygningssjefen for godkjenning før tiltaket kan søkes igangsatt. 2. I medhold av plan- og bygningslovens kap. 19 gis dispensasjon fra planID 2008007 for overskridelse av byggegrense mot nord og fra bestemmelser i planens § 5 om grad av sammenbygging og om tilbaketrukket fasade for 1. etg og for takoppbygg (5.etg). Bygningssjefen fatter etterfølgende vedtak om rammetillatelse med eventuelle vilkår. I byggesaken skal det legges vekt på visuelle kvaliteter som f.eks variasjoner i fasader, materialer og farger. Dette skal legges frem for planutvalget til behandling. Saken oversendes Hovedutvalg for bistand og omsorg til informasjon. Mindretallsanke fra Ida Ohme Pedersen (Frp) Saken forelegges formannskapet til avgjørelse, jfr. reglementet for reglemeter for kommunestyret, formannskapet, utvalg, nevnder og råd. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av § 7 i bestemmelser til reguleringsplan for EIKSVEIEN 110, planID 2008007, frafalles krav om bebyggelsesplan (detaljplan) på vilkår av at en mer detaljert fremstilling av fasadematerialer fremlegges bygningssjefen for godkjenning før tiltaket kan søkes igangsatt. 5 2. I medhold av plan- og bygningslovens kap. 19 gis dispensasjon fra planID 2008007 for overskridelse av byggegrense mot nord og fra bestemmelser i planens § 5 om grad av sammenbygging og om tilbaketrukket fasade for 1. etg og for takoppbygg (5.etg). Bygningssjefen fatter etterfølgende vedtak om rammetillatelse med eventuelle vilkår. SAKEN I KORTE TREKK Reguleringsplan for EIKSVEIEN 110 § 7 – BEBYGGELSESPLAN lyder: Det er krav om bebyggelsesplan. Dersom tiltaket byggemeldes i samsvar med reguleringsplanens forutsetninger og intensjonen som vist på illustrasjonene kan krav om bebyggelsesplan frafalles (se dokument 530140, 530141 Tegn. 2, 365122, 303350) Byggesaken skal i så fall legges fram for politisk behandling. Petter Bogen arkitektkontor AS har på vegne av Eiksveien 110 ANS fremmet søknad om rammetillatelse for nytt sykehjemsbygg for 60 beboere og hvor Bærum kommune skal være leietaker. Bygget forholder seg til reguleringsplanens rammer for høyder og bruksareal, og fremstår å være utformet i samsvar med reguleringsplanens forutsetninger og intensjonen med hensyn til volumer som vist på illustrasjonene i planen. Rådmannen forutsetter at nærmere redegjørelse for materialvalg, farger og detaljering innsendes til vurdering i den videre saksbehandling. Det søkes om dispensasjon fra plan for følgende forhold: -Overskridelse av byggegrense mot Eiksveien fastsatt i plankart. -Sammenbygging av 1. etg med eksisterende bygg i strid med § 5 -Krav om at 1.etg skal være tilbaketrukket 1,5 meter fra overliggende etasje, jfr §5 -Krav om at takoppbygg (5.etg) skal være tilbaketrukket min. 3 meter fra kant hovedgesims, jfr § 5 Etter rådmannens vurdering kan de omsøkte dispensasjoner gis da de ikke vil sette hensynet bak bestemmelsene vesentlig til side og fordelen ved å gi dispensasjon anses klart større enn ulempene. Etter rådmannens vurdering kan det fritas fra kravet om bebyggelsesplan på vilkår av at en mer detaljert fremstilling av fasadematerialer fremlegges bygningssjefen for godkjenning før tiltaket tillates igangsatt. Vedlegg: Rammesøknad Situasjonsplan Utomhusplan Fasader og snitt Plan 1.etasje Plan 2.etasje Plan 3.etasje Plan 4.etasje Plan 5.etasje 303350_Perspektiver_illustrasjon fra reguleringsplan 3249192 3249193 3249194 3249195 3249196 3249197 3249198 3249199 3249200 3250138 6 530141_Illustrasjonsprosjekt 539572_Reguleringsplankart 588016_Reguleringsbestemmelser (L)(4142531) 365122_Illustrasjon i reguleringsplan 530140_Illustrasjon regulering plan 1 3250139 3250140 3254222 3250142 3250143 DEL 2 – MER OM SAKEN: Søkers redegjørelse for tiltaket Det søkes om oppføring av et nybygg i 4 etasjer til Solbakken bo- og behandlingssenter. Solbakken bo- og behandlingssenter består av 88 sykehjemsplasser. Nybygget tilsluttes eksisterende bygg i form av innglasset gangbro. Nybygget vil gi en økning på 60 sykehjemsplasser. Bruksarealet for bygget er oppgitt til 4209 kvm. Hovedgesims ligger på kote +144,0. Prosjektet vil være i samsvar med TEK´s krav om tilgjengelighet (jf. TEK § 12-2(1)), og med TEK`s krav til uteareal med krav om at heis skal ha universell utforming (jf.TEK §8.4-10). Allerede opparbeidede utearealer for Solbakken bo- og behandlingssenter vil kunne deles med nybyggets beboere. Det etableres en egen gangbro fra nybygget bort til utearealet for Solbakken bo- og behandlingssenter på utsiden av eksisterende betongmur. Nybygget tar opp i seg volumer, proporsjoner og materialer fra eksisterende sykehjem. Første etasje i nybygget er inntrukket i forhold til de 3 overliggende etasjer, som understøttes av søyler. På denne måten legges det til rette for tilstrekkelig arealer på bakkenivå for gangareal, for manøvrering av biler. Første etasje skal gjennomføres med stor grad av transparente flater. Den inntrukne 1. etasje ivaretar adkomst til eksisterende sykehjem og dagens parkeringskjeller. 2. til 4. etasje utformes likt med 20 beboerrom pr. etasje. Felles balkonger og stuer er plassert mot syd. Nybygget får samme horisontale inndeling i fasaden som eksisterende sykehjem. Midtpartiet på nybyggets sydfasade tenkes utført med murpuss (stokledning) og får dermed en tilnærmet todeling av fasaden som tilsvarer todelingen av eksisterende bygg. 1. etasjes inntrukne fasade tenkes kledd med en horisontal trepanel i form av spilekledning for å oppnå en lett og luftig karakter. Eiendommen har en atkomst til Eiksveien. Brannadkomst fra Nordveien. Det er15 parkeringsplasser på terreng hvorav 1 Hc plass. Garasje i kjeller i eksisterende sykehjem har 91 plasser. Dette gir en parkeringsdekning på til sammen 106 plasser. Nytt tilbygg får 60 sengerom og med en parkeringsnorm på 0,4 gir dette 24 nye parkeringsplasser. Tilbygget knyttes til det kommunale fjernvarme og vann-og avløpsnettet. Ivaretakelsen av avfallshåndtering for nybygget er plassert på samme sted og som en del av eksisterende bygg´s avfallshåndtering. Eventuelt plasseres avfallshåndteringen i nybygget´s kjeller, se tegning E2 (illustrerer begge løsninger). Nærmere detaljprosjektering vil avklare endelig plassering og løsning. Boder plasseres i underetasjen i eksisterende bygg. Detaljprosjekteringen vil avklare endelig plassering. Søkers redegjørelse for dispensasjonssøknader · · Reguleringsplanens byggegrense mot nord: Søker begrunner dispensasjonssøknaden med at den avtrappede byggelinjen mot Eiksveien var basert på en planløsning for omsorgsboliger. Sykehjem vil kreve en litt annen etasjeplan og dermed også en litt annen form for avtrapping. Overskridelsen av byggegrensen i nord synes å være minimal i forhold til byggegrensens intensjon og har ingen innvirkning i forhold til utsyn for bakenforliggende naboer i nord. Reguleringsplanen § 5 – Utforming: "Ny bygning skal fremstå som et frittstående volum, men kan tillates 7 sammenbygget med eksisterende bygning med en transparent gangforbindelse over 1.etasje." Det søkes dispensasjon fra gjeldende regulering med hensyn til også å gjelde gangforbindelse i 1.etasje. Reguleringsplanens nybygg var et selvstendig bygg, den gang tenkt som omsorgsboliger. Nå skal nybygget fungere som sykehjem, som et tilbygg til eksisterende sykehjem og derav behovet for horisontale forbindelser mellom nytt og eksisterende bygg også i 1.etasje. En slik forbindelse er viktig for å ivareta driften. Ny plassering av trapperom og heis, i forhold til reguleringsplanens illustrasjon ivaretar denne horisontale forbindelsen også mellom de øvrige etasjer. Forbindelsen i 1.etasje vil ha en transparent karakter. Med den tilbaketrukne forbindelsen vil nybygget fremdeles ha en karakter som et frittstående bygg. Ulempene dette medfører synes minimale. · Reguleringsplanens § 5 – Utforming: 1. etasje skal være tilbaketrukket med minimum 1,5 meter i forhold til overliggende etasje. BYA for 1.etasje skal maksimalt utgjøre 50% av overliggende etasje." BYA i 1.etasje utgjør nå 50% av overliggende etasje. Fasaden er trukket 1,5 meter med unntak av et mindre område rundt trapp og heis og det er dette forholdet det søkes dispensasjon om. Ulempene dette medfører får ingen i betydning for bakenforliggende naboer eller byggets karakter som et selvstendig bygg. · Reguleringsplanens § 5 – Utforming: «Takoppbygg skal være tilbaketrukket minimum 3,0 meter fra kant for hovedgesims. Ventilasjonsanlegget skal være innebygget." Takoppbygget er tilbaketrukket med min. 3,0 meter med unntak av trapperommet med heis i nordvest og det er denne plasseringen det nå søkes dispensasjon for. Ulempen med plassering synes minimal sett i forhold til reguleringsplanens plassering av takoppbygg jfr. bilag 530141. Reguleringsplanens takoppbygg er stiplet med grønn strek og vist på vedlegg E7.1. For bakenforliggende naboer vil den aktuelle plassering av takoppbygg gi bedre utsyn enn det som er illustrert i reguleringsplanen. Ventilasjonsoppbygget er forøvrig plassert i kjelleretasjen. Plangrunnlag Eiendommen er i kommuneplan for Bærum kommune 2010 – 2030 avsatt til offentlig tjenesteyting og omfattes av reguleringsplan for Eiksveien 110, Plan ID 2008007. Det tillates oppført nybygg i 4 etasjer for allmennyttig institusjon, boliger med service eller sykehjem. Maks gesimshøyde er satt til kote + 144,00. Takflaten kan nyttes som takterrasse, og takoppbygg tillates på inntil 20 % av takflaten. Nybygget kan ha maksimal bruksareal 4300 kvm, det skal være frittstående men kan være sammenbygget med eksisterende bygg med transparent gangforbindelse over 1. etasje. BYA for 1. etg skal maksimalt utgjøre 50 % av overliggende etasje. Planen setter krav om bebyggelsesplan, jfr § 7 i bestemmelsene; Dersom tiltaket byggemeldes i samsvar med reguleringsplanens forutsetninger og intensjon som vist på illustrasjonene kan krav om bebyggelsesplan frafalles. Byggesaken skal i så fall legges fram for politisk behandling. Byggetomta Byggetomta grenser mot trasé for Østeråsbanens forlengelse i sør og mot Eiksveien i nord. Del av eiendommen som søkes bebygget er utsatt for trafikkstøy fra Eiksveien. Det etableres ny atkomst til eiendommen fra Eiksveien i samsvar med gjeldende regulering. Nybygget kan tilknyttes offentlig VA-anlegg i Eiksveien. Nabovarsling/merknader Søker redegjør for at det har innkommet en klage på nabovarsel fra naboer Else Irene og Marius Bentzen- Lunder, gnr.35 bnr.138 til første søknadsutkast hvor bygget hadde fem hele etasjer. Deres hovedinnvending er at "Tilbygget vil med foreslåtte høyde fjerne hele vår flotte utsikt mot Oslofjorden fra hele vår tomt". 8 På bakgrunn av revidert søknad hvor 5. etasje er erstattet med mindre takoppbygg uttaler samme naboer: "Vi har følgende bemerkning da tilbygget vil være til vesentlig sjenanse grunnet : Plassert takoppbygg med disponibelt rom. Denne vil komme akkurat i siktlinjen for den beste utsikten mot Oslofjorden. Vi synes at det er trist at et underliggende disponibelt rom på taket skal ødelegge for den fine utsikten vår. Vi henstiller dette omplassert i bygningskroppen forøvrig". Søkers kommentar: Rommet er på ingen måte underliggende, men er et av de mest betydningsfulle rommene i tilbygget. Betegnelsen "disponibelt rom" er i denne sammenheng gjort utfra hva rommet endelig vil bli brukt til. Det er en mulighet for at rommet må benyttes som teknisk rom, slik som vist i reguleringsplanens illustrasjon, j.nr. 08/84720. Dette vil nærmere detaljprosjektering avklare. Det er selvfølgelig vårt håp om at arealet på taket kan brukes slik det illustrert i tegning E7, nemlig stue / oppholdsareal for beboerne. Teksten på innsendt tegning, endret søknad datert 07.04.16, er nå betegnet "oppholdsareal/teknisk rom". Vi håper at løsningen som innendørs oppholdsareal lar seg gjennomføre slik at alle de 60 beboerne kan få gleden av utsikten mot fjorden uavhengig av gitte værforhold og årstider. Rådmannen viser til at det omsøkte bygningsvolum er i samsvar med reguleringsplanen hva gjelder høyde-eksponering mot den aktuelle naboeiendom, og at ulemper ved tiltaket er vurdert i den planfaglige prosessen. Rådmannens vurdering Bygget er vist med samme proporsjoner og visuelle uttrykk som i illustrasjoner til reguleringsplanen. Tiltaket slik det fremstår vurderes å oppfylle krav til estetisk utforming i pbl § 29-2. I beskrivelse fra søker fremstår likevel materialvalget å ikke være endelig avklart, og rådmannen anbefaler at gis fritak for bebyggelsesplan på vilkår av at det innsendes en detaljert redegjøres for material- og fargevalg til godkjenning senest til søknad om igangsetting. Utomhus Det er oppgitt at reguleringsplanens krav til MUA på bakgrunn av beboerantallet vil være 3700 kvm, og som er oppfylt ved at MUA for tiltaket er 3785 kvm. Det er redegjort for at parkering er løst i henhold til krav i planen. Dispensasjoner Tiltaket er i strid med planens byggegrense mot nord, bestemmelse om grad av sammenbygging og bestemmelser om tilbaketrukket fasade i 1. etg og på tak. og kan ikke godkjennes med mindre det gis dispensasjon etter pbl § 19-2. Pbl § 19-2 stiller to vilkår som begge må være oppfylt: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon fra byggegrense 2. – 4. etasje: Hensynene bak planens byggegrense mot Eiksveien har vært å fastsette avgrensning for bebyggelse slik at sikt og åpenhet langs veien ivaretas. Det skal også være en intern kjørbar atkomst langs denne fasaden. Utvidelsen strekker seg over kjørbar gangvei langs byggets nordfasade, og under forutsetning av at denne veien er sikret tilstrekkelig høyde under 2. etasje vurderes hensynet bak byggegrensen ikke å 9 bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon. Fordelsvilkåret referer i utgangspunktet ikke til fordeler for tiltakshaver, men fordeler for tomta og området. Søker opplyser at byggegrensen opprinnelig er fastsatt med tanke på omsorgsboliger. Det vil være samfunnsnyttig fordel at bygget kan gis en god planløsning også som sykehjem. Ulempe til være at bygget på det angjeldende sted kommer noe nærmere Eiksveien, og kan oppleves mer nedbyggende langs denne veien. Overskridelsen kommer likevel ikke nærmere vei enn tilfellet er for byggegrensen i området ved innkjøring til planområdet. Det er god avstand til Østerås kirke som ligger på en høyde på motsatt side av Eiksveien. Rådmannen anser med bakgrunn i denne vurderingen at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon for sammenbygging i 1. etasje Hensynet bak bestemmelsen har vært å etablere et tydelig selvstendig bygg som kan tilrettelegges for omsorgsboliger og å skape mulighet for ferdsel på terreng mellom byggene. Det vil fortsatt være mulig å passere mellom bygningsvolumene gjennom det sammenbyggete volumet. Med den valgte bruken som sykehjem, som for resten av bygningene på eiendommen, anses ikke hensynet bak bestemmelsen å bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon for en mindre sammenbygging også i 1. etasje. Fordelsvilkåret referer i utgangspunktet ikke til fordeler for tiltakshaver, men fordeler for tomta og området. Bortfall av den regulerte gjennomgangsmulighet på terreng mellom byggene vurderes ikke å være en ulempe for området, og forutsettes å ikke være en ulempe for driften av dagens eller kommende sykehjemsarealer. Det vil være samfunnsnyttig fordel at bygget får en utforming som er mest mulig hensiktsmessig for sykehjem. Rådmannen anser med bakgrunn i denne vurderingen at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon fra bestemmelse om 1,5 m tilbaketrukket 1. etg Hensikten med bestemmelse om tilbaketrukket 1. etg har vært å sikre størst mulig areal på terreng og å etablere tydelig og hensiktsmessig skille mellom sykehjem om omsorgsboliger. Ettersom bruken nå blir sykehjem for begge bygg anses ikke bestemmelsen i planen å bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon. En mindre del av arealet i 1. etg er ikke tilbaketrukket med 1,5 meter for heis og trapp mot nordvest. Dette er interne arealer som er tilknyttet bruken av bygget, overskridelsen vil være lite synlig for omgivelsene. Rådmannen anser med bakgrunn i denne vurderingen at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon fra bestemmelse om min. 3,0 m tilbaketrukket takoppbygg Bestemmelsen om at volum skal være tilbaketrukket fra hovedvolum med minimum tre meter har som hovedhensikt å nedtone byggets høyde. Området det søkes dispensasjon for er trapperommet med heis i nordvest som er trukket mot fasadeliv i retning det eksisterende bygget. Denne del av bygget vil være minst synlig fra terreng og hensikten med bestemmelsen anses derfor ikke å bli vesentlig tilsidesatt som følge av at det gis dispensasjon. Fordelsvilkåret referer i utgangspunktet ikke til fordeler for tiltakshaver, men fordeler for tomta og området. Kun fra et begrenset område på terreng vil takoppbygg kunne bidra til at bygget fremstår med en ekstra etasje. Det kan derimot være en fordel for bakenforliggende naboer at takoppbygget er trukket mot denne indre fasaden. Rådmannen anser med bakgrunn i denne vurderingen at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. 10 Behandlingen i møtet 25.08.2016 Planutvalget Odd Willy Lørstad (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: I byggesaken skal det legges vekt på visuelle kvaliteter som f.eks variasjoner i fasader, materialer og farger. Dette skal legges frem for planutvalget til behandling. Votering: Rådmannens forslag ble vedtatt med 4 mot 1 (Frp) stemmer. Lørstads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. PLAN-140/16: Vedtak: 1. I medhold av § 7 i bestemmelser til reguleringsplan for EIKSVEIEN 110, planID 2008007, frafalles krav om bebyggelsesplan (detaljplan) på vilkår av at en mer detaljert fremstilling av fasadematerialer fremlegges bygningssjefen for godkjenning før tiltaket kan søkes igangsatt. 2. I medhold av plan- og bygningslovens kap. 19 gis dispensasjon fra planID 2008007 for overskridelse av byggegrense mot nord og fra bestemmelser i planens § 5 om grad av sammenbygging og om tilbaketrukket fasade for 1. etg og for takoppbygg (5.etg). Bygningssjefen fatter etterfølgende vedtak om rammetillatelse med eventuelle vilkår. I byggesaken skal det legges vekt på visuelle kvaliteter som f.eks variasjoner i fasader, materialer og farger. Dette skal legges frem for planutvalget til behandling. Saken oversendes Hovedutvalg for bistand og omsorg til informasjon. Mindretallsanke fra Ida Ohme Pedersen (Frp) Saken forelegges formannskapet til avgjørelse, jfr. reglementet for reglemeter for kommunestyret, formannskapet, utvalg, nevnder og råd. 11 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: 30.08.2016 Saksbehandler: Saksansvarlig: Arkivkode: Johan Steffensen Arthur Wøhni Bilag nr: Arkivsak ID: 15/152327 J.post ID: 16/169394 Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 06.09.2016 143/16 Utbyggingsavtale for gml. Drammensvei 48A og 48B Rådmannens forslag til vedtak: Utbyggingsavtalen for Gamle Drammensvei 48A og 48B GNR 14 BNR 30 og GNR14 BNR357 godkjennes. SAKEN I KORTE TREKK Reguleringsplanen for Gamle Drammensvei 48A og 48B ble vedtatt av Bærum kommunestyre 27.04.2016. Iht plan og bygningsloven § 17-4 siste ledd skal også utbyggingsavtalen vedtas av kommunestyret. Se del 2 av saken for nærmere beskrivelse. Utbyggingsavtalens formål er å regulere hvem som skal besørge og bekoster gjennomføring av offentlig tilgjengelige arealer og teknisk infrastruktur knyttet til vedtatt prosjekt. Omfang – realytelser Utbygger skal oppfylle eller bidra til å oppfylle rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene § 7 og § 9 ved å prosjektere og opparbeide følgende definerte tiltak: Fortau langs Gml Drammensvei – mot eiendommen (oV1 og oV2) i henhold til krav fra Statens Vegvesen. Fortauet er en del av fylkesveinettet. II. Torg inne på eiendommen, som skal vbære offentlig tilgjengelig. I. Fortau: Utbygger skal for egen regning og risiko prosjektere og opparbeide fortau langs Gamle Drammensvei (oV1 og oV2) i samsvar med krav og prosedyrer fra Statens Vegvesen. Etter opparbeidelse skal regulert fortausareal overdras vederlagsfritt til Statens Vegvesen dersom sistnevnte krever det. Utbygger skal selv avklare overtakelse av fortau med Statens Vegvesen. Drift og vedlikehold av fortauet besørges av utbygger inntil overtakelse har funnet sted. Byggeplan for fortauet skal være godkjent av Statens Vegvesen før det gis igangsettingstillatelse for 12 bygget. Torget: Utbygger skal opparbeide torget slik at det fungerer som et allment tilgjengelig, attraktivt torg og møteplass. Det skal benyttes løsninger og materialer med høy kvalitet, iht nærmere krav som Bærum kommune fastsetter. Tiltaket omfatter blant annet mur mellom torget og fortauet, nytt dekke, benker, beplantning og gatevarme. Utbygger skal til enhver tid vedlikeholde torget med tilhørende anlegg og utstyr slik at det holder høy standard og fremstår som ryddig og attraktivt. Omfang – Kontantbidrag I tillegg til realytelsene skal utbygger innbetale til Bærum kommune et kontantbidrag som skal bidra til å sikre opparbeidelsen av felles infrastrukturtiltak (oppgradering av vei, vann og avløp) som Bærum kommune er ansvarlig for. Kontantbidraget tilsvarer de beregnede kostnadene ved den oppgradering av det kommunale vannog avløpsanlegget i Gamle Ringeriksvei langs Eiendommen som utbyggingen gjør nødvendig. Partene har vurdert det som mest hensiktsmessig å vente med å foreta denne oppgraderingen til det likevel skal graves i veien på et senere tidspunkt. I mellomtiden bekoster og etablerer utbygger provisoriske løsninger for vann- og avløp herunder brannvannsforsyning og overvannshåndtering i samsvar med krav fra Bærum kommunes vann-og avløpsmyndighet. Provisoriske anlegg holdes utenfor utbyggingsavtalen. Kontantbidraget utgjør kr. 1 500 000,- (enmillionfemhundretusen). Eventuelle senere kostnadsberegninger endrer ikke Kontantbidraget. Kontantbidraget skal ikke reguleres. Økonomisk belastning for utbygger Det er ikke gjennomført en «Veiledende plan for offentlig rom» på Stabekk, som normalt er grunnlaget for beregning av den økonomiske belastningen (kr/m2 BRA) for et utbyggingsområde. I dette tilfelle er det derfor benyttet referansepriser for tilsvarende utbyggingsprosjekt (ref pågående forhandlinger for Sandvika Øst og Bekkestua Nord). Summen av kostnadene for realytelser og kontantbidrag ligger her innenfor beregnede kostnader (kr/m2 BRA) for disse referanseprosjektene. Utbygger skal stille sikkerhet overfor Bærum kommune og Statens vegvesen i form av bankgaranti for riktig oppfyllelse av sine forpliktelser. Bankgaranti skal fremlegges før byggeplanene godkjennes. Vedlegg: Utbyggingsavtale for Gamle Drammensvei 48 (L)(3782655) 2811429 DEL 2 – MER OM SAKEN: Utdrag Plan og bygningsloven Kap 17 i Plan&bygningsloven definerer Utbyggingsavtaler: 3281020 3281221 13 «Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Avtalen beskriver at utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Generelt gjelder at slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen.» Gjeldende rekkefølgebestemmelser og vilkår for tiltak (pbl § 12-7 nr 10): § 9 Vilkår for tiltak § 9.1 Før det kan gis rammetillatelse må Gamle Drammensvei og Gamle Ringeriksvei langsmed planområdet være sikret ombygd med fortau og tilrettelegging for syklister. § 10 Rekkefølgebestemmelser § 10.1 Før boligene tas i bruk skal tilhørende uteoppholdsareal være ferdigstilt. § 10.2 Før bygg A tas i bruk skal torg, felt T, være ferdigstilt 14 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: 30.08.2016 Saksbehandler: Saksansvarlig: Arkivkode: Bilag nr: Jørn Forbord Kristine Hjellup Horne Arkivsak ID: 16/23080 J.post ID: 16/162946 Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 06.09.2016 144/16 Dønskiveien 39-47 - Bofellesskap for personer med demens - Forankring etter konseptfase Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse om konseptet for Dønskiveien 39-47 Bofellesskap for personer med demens tas til orientering. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fullføre planleggingsfase med anskaffelse iht. anbefalt gjennomføringsmodell, samspill. 3. Det legges frem egen sak etter gjennomført planlegging/anskaffelse for fastsettelse av kostnadsramme og fremdrift. 4. Prosjektet vil ha driftsmodell som bo- og behandlingssenter, og det er planlagt 158 beboerplasser totalt. 5. Det legges frem egne saker til BIOM om tjenestekonsept ved oppstart, og ny sak med erfaringer etter 1 års drift. SAKEN I KORTE TREKK Formål og bakgrunn Kommunestyret vedtok Investeringsreglement Bærum kommune i sak 021/16, 16.3.2016. Dette reglementet gir føringer for prosjektets faser og beslutningspunkter. For prosjekter som allerede er igangsatt vil rådmannen i en overgangsfase legge frem saker best mulig tilpasset de nye beslutningspunktene. Denne saken legges frem for å forankre konseptet med ambisjonsnivå og kvaliteter, med tilhørende beskrivelse av gjennomføringsmodell, kostnadsanslag og stipulert fremdrift. Kommunen kjøpte tomten 12.4.2010 fra Smart Leiligheter Bærum AS for kr. 55 mill. med mål om å bygge omsorgsboliger. I 2013 ble rådmannen bedt om å vurdere innføring av demenskonsept etter 15 modell av landsbymodellen De Hogewyek i Nederland Størrelse, innhold, omfang og driftsform har vært utviklet- også i tett dialog Husbanken. Konseptet som nå presenteres, er utviklet i samråd med Husbanken. Redegjørelse Med befolkningsveksten og økt levealder vil antall personer med demens vokse i årene fremover. Målsettingen for dette prosjektet er å etablere et bygningskompleks hvor beboerne skal få en best mulig livskvalitet. Ved å tilrettelegge bygninger og uterom vil vi gi beboerne mulighet for økt aktivitet og mestring. Prosjektet skal underbygge utvikling av gode og bærekraftige tjenester som stabiliserer sykdomsutviklingen og gir beboerne en verdig tilværelse. Dette er et pilotprosjekt, hvor anlegget skal gi svar på om dette er måten vi skal bygge på i fremtiden for å oppnå bedre og mer effektiv drift av omsorgstjenestene, og samtidig ta høyde for den veksten som kommer innen demensomsorgen. Det planlegges etablering av et nytt bo- og behandlingssenter for personer med demens med 158 plasser etter modell fra De Hogeweyk demenslandsby i Nederland på kommunens tomt i Dønskiveien 39-47. Anlegget skal tilpasses forholdene i Bærum. Anlegget vil ha et bruttoareal på ca.16 000 m2 med gode uteområder for brukergruppen. Det legges opp til to ulike «omsorgsnivåer» i prosjektet. 136 boenheter i bofellesskap, og 22 forsterkede demensplasser. Dette som svar på utfordring om kapasitet og tomteutnyttelse i orienteringssak til BIOM i mars 2015. Demens er en sykdom som utvikler seg individuelt med symptomer som tiltar. Mange får i tillegg andre komplekse somatiske sykdommer. Beboerne i bofellesskapet skal leve et alminnelig liv med en hjemlighet de er vant til fra tidligere, i bogrupper med 8 beboere. De 22 forsterkede demensplassene skal ivareta beboerne når de ikke lenger har utbytte av bofellesskapet. Det planlegges samarbeid og synergi med lokalmiljøet, det være seg andre bo- og behandlingssentrene, barnehager, barneskoler, videregående skoler, næringsliv, publikum og frivillighet. Bofellesskapet er et nytt konsept og vil gi Bærum kommunes innbyggere et tilbud som ikke finnes noe annet sted. Ulike driftskonsepter og fysiske løsninger, herunder antall boenheter, har vært vurdert, også i dialog med Husbanken. Konseptet krever store aktivitetsarealer for å tilby beboerne mest mulig «normal» hverdag, noe som bidrar til økt areal per beboer. Pleie og Omsorg gjennomførte våren 2016 en kartlegging av fordeler og ulemper knyttet til å definere prosjektet som bo- og behandlingssenter kontra omsorgsboliger. Det er flere forhold som taler for at et bo- og behandlingssenter kan være den beste løsningen for bofellesskapet: 1. Fleksibilitet i tilpasning av beboergruppene 2. Bedre kontinuitet og legebehandling 3. Raskere tildeling Vurdering av de totale kostnadene viser at det er en svært liten differanse mellom bo- og behandlingssenter og omsorgsboliger. Kostnadsbildet inkluderer finansutgifter-/inntekter, driftsutgifter-/inntekter, husleie, bostøtte og FDV. En helhetlig vurdering der også driftsperspektivet vektlegges gjør at rådmannen anbefaler å definere prosjektet som et bo- og behandlingssenter. 16 I langsiktig investeringsplan er det for «bofellesskap for personer med demens» tatt utgangspunkt i kostnad tilsvarende som for etablering av sykehjemsplasser med antatt totalkostnad på 603 mill., inkludert tomtekostnad. I konseptfasen er kalkyler og risikoanalyse gjennomført, og det anslås behov for kr. 697 mill. I forslag til Handlingsprogram 2017-2020 er det derfor lagt inn forslag om å øke reservert ramme til kr. 697 mill. Det er usikkerheter knyttet til kostnadene, og kostnadsramme vil i tråd med investeringsreglementet fastsettes etter at planleggings/anskaffelse er gjennomført. Tilskudd fra Husbanken er en forutsetning for gjennomføring av prosjektet. Det har vært tett dialog og involvering med Husbanken som er positive til nåværende løsning. Usikkerheten knyttet til finansiering er imidlertid ikke utelukket før Husbanken har gitt tilsagn om tilskudd etter innsendt søknad. Prosjektet vil gjennomføres i samspillsmodell basert på samspill med totalentreprenør. Modellen legger til rette for at man utarbeider et best mulig prosjekt i samarbeid (entreprenør/rådgiver/bruker/byggherre) i en forprosjektfase for så å låse løsning og kostnader før man igangsetter bygging. Avtaleverket vil legge til rette for en mulig «exit» etter gjennomført forprosjekt dersom kostnadene i prosjektet blir for høye eller dersom finansiering bortfaller. Anskaffelsen gjennomføres som konkurranse med forhandling. Usikkerheten i prosjektet er primært knyttet til at det skal bygges et pilotkonsept som ikke finnes i Norge pr. i dag. Bygningsmessig er dette anlegget ikke spesielt utfordrende. Det er imidlertid utfordrende å finne en organisatorisk form som passer til den nye driftsformen som pleie og omsorg ser for seg. I tillegg til dette er det en viss utfordring å få implementert velferdsteknologi med byggets andre tekniske installasjoner (samspill bygningsteknisk, automatikk og velferdsteknologi). Rådmannen mener at denne risikoen er minimert med den anbefalte gjennomføringsmodellen. Ut over dette er usikkerheten ikke større enn for andre byggeprosjekter som gjennomføres. Det er knyttet usikkerhet til delfinansieringen med tilskudd fra Husbanken, og responsen fra markedet. Anlegget kan tidligst stå ferdig tidligst til sommeren 2020. Fremdriften forutsetter at tiltaket kan gjennomføres innenfor gjeldende regulering. Skisse til fremdrift følger under. Planleggingsfase/anskaffelse: · Prekvalifisering – august og september 2016 · Konkurranseperiode, evaluering og forhandlinger – oktober 2016-juni 2017 · Politisk sak etter planlegging/anskaffelse for fastsettelse av rammer – Sommer 2017 · Fase 1 av samspillskontrakten: Samspillsfase og forprosjekt – august 2017 til april 2018 · Fase 2 av samspillskontrakten: Detaljprosjektering og bygging – mai 2018 til sommer 2020 · Tidligste innflytting: Sommer/ høst 2020. Vedlegg: Vedlegg 1 - BIOM sak 50-2013 Vedlegg 2 - Notat av 20-11-2014 Sak om bofelleskap for personer med demens (landsbykonsept) 3281056 3281057 17 DEL 2 – MER OM SAKEN: Bakgrunn Behovsplan for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger 2014-2033 skal sikre riktig dimensjonert kapasitet og gode løsninger på den sosiale infrastrukturen i kommunen. Den største omsorgsutfordringen vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli mer enn fordoblet i løpet av 25 år. Figur 1, Framskrivning antall personer med demens Prognose for befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, Bærum 2015–2030 (Kompas, 2015) The global prevalence of dementia, Prince, Bryce, Albanese, Wimo, Ribeiro, Ferri, Alzheimer’s & Dementia, 2013 Kilder: Det forventes at det offentlige må dekke hele det forventede omsorgsbehovet, noe som forutsetter en lokalt forankret omsorgstjeneste i et samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. Undersøkelser peker på at daglig stimulans og aktivitet, med sosialt og kulturelt innhold er de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. For denne brukergruppen er stimulans og aktivitet viktig for å kunne utnytte og beholde egne ressurser med sikte på økt selvhjulpenhet og opplevelse av mestring. Pilotprosjektet planlegges for å møte disse utfordringene. Dette er et nytt konsept, med ny fysisk utforming og driftsmodell. Anleggets bygningsmasse, teknologi og driftsmodell skal bidra til hjemlige kjente omgivelser som stimulerer til mestring og inngir trygghet. Beboerne skal kunne bevege seg fritt innenfor anlegget samtidig som tjenesten kan oppnå en mer effektiv drift. I tillegg til omtale i handlingsprogrammene har hovedutvalg for bistand og omsorg behandlet eller blitt orientert om prosjektet ved flere anledninger: · BIOM 12.03.2013: Under eventuelt: Utvalgsleder Siw Wikan (H) fikk enstemmig tilslutning 18 til å be rådmannen vurdere muligheten for innføring av konseptet ”landsby”, ref. De Hogeweyk, innenfor sykehjem og bolig med service, samt å vurdere om bygging av vedtatte sykehjem i HP 2012-2016 for demente kan bygges basert på denne modellen. · BIOM 20.08.2013: BIOM sak 50/13 Bofellesskap for personer med demens bygd i landsbykonsept - en mulighet i Bærum? (vedlegg 1) · BIOM 09.12.2014: Notat fra rådmannen datert 20.11.2014 (journalpostID: 14/223985) Sak om bofelleskap for personer med demens (landsbykonsept) (vedlegg 2) · BIOM 10.03.2015: Muntlig orientering om prosjekt demenslandsby v/prosjektleder Trude Schei og arkitekt Ingeborg Åre. · BIOM 02.03.2016: Muntlig orientering: møtet startet med en orientering om demenslandsbyen – Dønskiveien 39-47. Kommunalsjef Morten Svarverud og eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne ga en gjennomgang av byggeprogrammet/prosjektet – omsorgsboliger for personer med demens Prosjektet ligger inne i Rådmannens langsiktige finansieringsplan for investeringsprosjekter med 603 mill., inkludert tomtekostnad på kr. 56 mill. I forslag til Handlingsprogram 2017-2020 er det lagt inn en økning fra kr. 603 mill. til kr. 697 mill. grunnet oppdatert kalkyle og risikovurdering. Bo- og behandlingssenter kontra omsorgsboliger Pleie og Omsorg gjennomførte våren 2016 en kartlegging av fordeler og ulemper knyttet til å definere demenslandsbyen som bo- og behandlingssenter kontra omsorgsboliger. Kartleggingen hadde som mål å synliggjøre forskjellene for kommunen med hensyn til drift, med tanke på praktiske fordeler og ulemper for bruker/pårørende, samt forskjeller i «administrative»/faglige oppgaver de forskjellige formålene krever. Kartleggingen viser at det i hovedsak er følgende områder som peker mot at et bo- og behandlingssenter kan være den beste løsningen for prosjektet: 1. Fleksibilitet i tilpasning av beboergruppene Den største fordelen med et bo- og behandlingssenter er muligheten til enklere og raskere å kunne tilpasse beboergruppene dersom endret behov/adferd skulle oppstå. 2. Bedre kontinuitet og behandling Kommuneoverlege og faggruppen mener at tilsynslege på huset gir bedre kontinuitet i behandling og legemiddelgjennomgang, det er mindre ressurskrevende for ansatte og forholde seg til en lege kontra flere fastleger. Et annet moment er mulighet for felles oppbevaring av utstyr som blant annet hjelpemidler, inkontinensutstyr og lignende som frigir plass på beboernes private rom og gir enklere administrasjon, koordinering og levering. 3. Raskere tildeling Kartleggingen viser at et bo- og behandlingssenter har enklere prosess knyttet til tildeling av plass og kortere tid mellom ut- og innflytting. Det at rommene er møblert med seng er fordelaktig med tanke på arbeidsforhold for ansatte, logistikk for inn og utflytting, samt slitasje på bygg. 19 Kartleggingen belyste også det økonomiske aspektet. Hvis hele prosjektet defineres som bo- og behandlingssenter utgår husleie som finansiering. Beregninger viser at husleieinntekt uansett ikke vil dekke finansutgiftene i sin helhet. Ved å bygge prosjektet som bo- og behandlingssenter vil det være følgende økonomiske konsekvenser: · Høyere tilskudd per plass (1,925 mill. for bo- og behandlingssenter kontra 1,575 mill. for omsorgsboliger) · Får vederlagsinntekter (som kommunen ikke får ved å bygge som omsorgsboliger) · Kan ikke kreve husleie (som omsorgsboliger) · Må dekke en større andel av finansutgiftene De totale kostnadene viser at det er en svært liten differanse mellom bo- og behandlingssenter og omsorgsboliger. Kostnadsbildet inkluderer finansutgifter-/inntekter, driftsutgifter-/inntekter, husleie, bostøtte og FDV. En helhetlig vurdering der også driftsperspektivet vektlegges gjør at rådmannen anbefaler å definere prosjektet som et bo- og behandlingssenter. Prosjektets mål og ambisjon Konseptet Bærum kommune ønsker å utvikle et nytt og bedre tilpasset tilbud til personer med demens som har behov for døgnkontinuerlig tilrettelegging og omsorg. Kommunenes bo- og behandlingssenter og omsorgsboliger er i dag ikke godt nok tilrettelagt for personer med demens. For å sikre og gi beboerne et trygt tilbud må tjenesten enkelte steder holde dører låst, med få muligheter for beboerne til å vandre og holde seg i aktivitet. Mange beboere med demens som i dag bor på institusjon vil kunne få en mer helsebringende og verdig tilværelse i et mer tilrettelagt bomiljø, samtidig som dette vil gi redusert bemanningsbehov og dermed reduserte kostnader. Det nye anlegget som bygges skal være tilrettelagt for personer med demens. I anlegget skal de leve et så alminnelig liv som mulig, med en hjemlighet de er vant til fra tidligere samtidig som de får nødvendig omsorg. Det etableres fellesfunksjoner med et bredt tilbud til beboerne samt gode uteområder for aktivitet. Det er forventet at prosjektet skal gi et bedre omsorgstilbud som forsinker sykdomsutviklingen til beboerne. Det er også et mål at prosjektet vil bidra til at de pårørende opplever et velfungerende kommunalt omsorgstilbud. Dette er et suksesskriterium for at kommunen skal kunne trekke veksler på de ressursene som pårørende representerer i forhold til å skape aktivitet i bofellesskapet. I tillegg til bofellesskapet etableres det 22 plasser utformet som et tradisjonelt sykehjem. Sykehjemmet vil ivareta beboere som ikke lenger har utbytte av bofelleskap og aktiviteter. Det planlegges samarbeid og synergi med lokalmiljøet, det være seg andre bo- og behandlingssentrene, barnehager, barneskoler, videregående skoler, næringsliv, publikum og frivillighet. Dette er et pilotprosjekt, anlegget skal gi svar på om det er denne måten kommunen skal bygge på i fremtiden for å oppnå effektivisering av omsorgstjenestene for å ta høyde for den store vekst som kommer i demensomsorgen. Pleie og omsorg har estimert effektivitetsgevinsten ved et slikt konsept til ca. 20 % på driftskostnader. Foreløpig er dette beregnet til 18,7 mill. kroner årlig. 20 Prosjektplan Regulering Planområdet Dønskiveien 39-47 ble detaljregulert i februar 2013. Reguleringsformålet er offentlig institusjon. I forbindelse med detaljreguleringen ble det utviklet et skisseprosjekt for ca.110 omsorgsboliger med service som blokkbebyggelse. Høsten 2014 startet studier for en tilpasning etter nederlandsk modell fra De Hogeweyk med karrèbebyggelse. Endret volum og kapasitet innenfor reguleringsbestemmelsene ble utprøvd. Regulering har blitt forespurt underveis. Prosjektets omfang slik det foreligger nå utnytter det mulighetsrom som er gitt i reguleringen. Med sin desentraliserte utforming utnyttes byggegrense maksimalt. Bofellesskapet planlegges i to etasjer, felleshuset i en etasje og det tradisjonelle sykehjemmet som en tredje etasje innenfor maks gesimshøyde i reguleringen. Beskrivelse av prosjektet Oppbyggingen av anlegget og enhetene er planlagt med inspirasjon fra nederlandske De Hogeweyk. Prosjektet har latt seg inspirere av deres visjon: «Pleie og omsorg i normale omgivelser slik at personer med demens kan få leve sine liv slik de er vant til». Anlegget skal ha minst mulig institusjonspreg og gjenspeile hverdagslivet i sin alminnelighet. I anlegget skal livet kunne leves mest mulig normalt med gjøremål og aktiviteter som beboerne har vært vant til før de ble syke. Det er en forutsetning for å bli tildelt plass at beboer kan nyttiggjøre seg av tilbud og aktiviteter. Yngre personer med demens blir samlet i eget bofellesskap. Oversiktsplan utomhus Illustrasjon VSO Consulting 21 Hjemmene samles i bofellesskap Hvert bofellesskap defineres som et hjem med plass til 8 beboere. Hver beboer har sitt eget rom med bad. Beboerne har felles stue og kjøkken, gang, gjestetoalett og vaskerom. Fellesarealene i bofellesskapet skal være innredet slik at det avspeiles en form for «hjemlighet» som beboergruppen er vant til fra tidligere. Hvert hjem har sine egne rutiner, rytme og hverdagslige gjøremål. Beboerne deltar selv i hverdagslige aktiviteter tilknyttet hjemmet slik som matlaging, klesvask og annet husarbeid. Hver beboer bidrar ut fra eget funksjonsnivå. Det er et av suksesskriteriene at beboergruppene blir satt sammen av beboere som fungerer godt sammen. Tilgang til fellesområder og aktivitetsrom Fellesområder og aktivitetsrom er de arealene som skiller demenslandsbyen fra tradisjonelle sykehjem, da det er disse arealene som muliggjør aktiviteter, sosiale og kulturelle opplevelser. Innenfor anleggets trygge og kjente rammer gis beboerne mulighet til å handle, trene, gå til frisør og velværeterapeut samt å delta på ulike aktiviteter. Beboerne tilbys ulike former for aktiviteter inne på huset, i hageområdet og eksternt. Kafe og Grendehuset er sosiale møteplasser både for beboere, pårørende og eksterne. Anlegget er utformet med fleksible flerbruksrom til bruk for ulike aktiviteter. Dette krever investering i arealer, men er nødvendig for konseptet. Hage og uteområder Hage og uterom gir rike muligheter for fri bevegelse i avgrensede trygge omgivelser. Hagen er trappefri og har helårs vandreruter. Hagen har også områder for ro og hvile. Uterommene har stor variasjon i utforming med holdepunkter som gjør det lettere for beboerne å orientere seg. Målet er at hage og uterom skal fremme aktivitet og gi beboerne lyst til å være ute. Aktiviteter, kurs og klubber Aktivitet og kultur er essensielt for å skape innhold i hverdagen til beboerne. Det tilbys kostnadsfrie aktiviteter i kommunal regi som «Den kulturelle spaserstokken» for å fremme samspillet mellom kultur og omsorg på kommunens tjenestesteder. Det skal også tilbys ulike former for klubber som utformes utfra interesseområdene hos beboerne. Dette er planlagt i samarbeid med eksterne foreninger der beboer selv dekker kostandene for aktivitetene de velger å delta i. Frivillighet og familieomsorg Frivillighet vil være en viktigste faktor for å få til et levende tilbud til beboerne. I tråd med mål i Mestrings og omsorgsmeldingen 2013-2023 legges det opp til et samarbeide med frivillige. Det legges opp til innovative samarbeids former med andre kommunale enheter i nærområdet og med lokale frivillige organisasjoner, enkelt personer og private aktører Pårørende og familie er en viktig ressurs for alle som blir syke. For å sikre at denne omsorgen også fortsetter når beboerne ikke lenger bor hjemme ønsker å utvikle nye og inkluderende arenaer der pårørende og familie kan bidra. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er en vesentlig faktor for at tjenesten skal kunne ta i bruk anlegget slik det er planlagt, og for at tjenesten skal kunne hente ut den planlagte gevinst i både bedre og tryggere omsorg og en mer effektiv drift. Velferdsteknologi er et viktig strategisk satsningsområde for Bærum kommune og Pleie og omsorg spesielt. Hovedmålsetning for velferdsteknologi er: 22 · · · Å forebygge funksjonsnedsettelse og skade Å tilrettelegge for økt mestring for brukere/medarbeidere Å effektivisere pleie- og omsorgstjenesten Byggkvalitet Prosjektets omfang defineres av plangrensen i reguleringen. Bygningsmassen danner den ytre grensen for beboerne, beboerne kan vandre fritt i gode uterom av forskjellig karakter. Anlegget varierer fra 1-3 etasjer, for det meste i 2 etasjer. Anleggets interiører og fasader planlegges i materialer som er tilpasset funksjonene og som har god holdbarhet. Fasader planlegges vesentlig i tegl som har langt livsløp og lavt vedlikeholdsbehov. Areal På skisseprosjektnivå er anlegget planlagt med ca.16 000 m2. Programarealet har følgende sammensetning: Arealdel Bofellesskap med 136 plasser Sykehjem med 22 plasser Administrasjon Fellesareal Helsetilbud Aktivitetstilbud Andre brukere (dagsenter) Service/driftsareal Parkering i kjeller Tekniske rom Uteboder kvadratmeter 9 075 1 053 536 509 240 621 57 550 1 200 1 288 90 Sammenlignet med andre tradisjonelle bo- og behandlingssentre er arealbruken tilnærmet lik, unntatt areal avsatt til aktivitetstilbud. Det er i programmeringsfasen lagt vekt på sambruk av rom ved utarbeidelsen av arealbehov og effektiv planløsning. Belegningsplan for døgnet/uken er tatt med i vurderingene for plassbehov. Rom utrustes slik at disse kan benyttes til ulik aktivitet. Eksempelvis skal aktivitetsrom (klubber) fungere som møterom for de ansatte og kontorarbeidsplasser arrangeres slik at de kan brukes til flere skift. Større møterom får flytarbeidsplasser for fleksibelt bruk. Kapasitet «Bofellesskap for personer med demens» er dimensjonert for totalt 136 plasser i bofellesskap fordelt på 17 bofellesskap med 8 beboere i hver gruppe. Sykehjemmet er dimensjonert for totalt 22 plasser fordelt på 2 avdelinger. Dagsenter for brukere som bor utenfor anlegget vil ha kapasitet til 10-12 brukere. De vil daglig benytte aktivitetene i anlegget med base i en tilrettelagt del av kafeen. Felleshus/aktivitetsrom Kafé med kjøkken er dimensjonert for 50 personer samtidig, samt 12 dagsenterbrukere. Grendehus er dimensjonert for 70 personer i middagsoppsett (for utleie). Grendehuset kan utvides til å omfatte vrimleareal i vestibyleområde utenfor med en belastning på 50 personer samt utvides 23 til å omfatte tilliggende matklubb med kjøkken (15p), totalt 135 personer. Miljø Prosjektet følger kommunens krav om at anlegget skal være energieffektivt og ligge i forkant av tekniske forskrifter. Prosjektet skal leveres med passivhusstandard med krav som stilles i NS3701. En av boligene skal som opsjon planlegges som plusshus. Det er gjort en vurdering om man skal BREEAM-sertifisere bygget. Per i dag finnes det ikke BREEAM manual tilpasset denne type bygg. Dette betyr at det vil bli omfattende med en sertifisering av bygget da manual må etableres. Dette vurderes ikke som hensiktsmessig da prosjektet fra før av er komplekst, samt at konseptet for bygget er nytt. Det stilles generelt krav til bruk av type materialer. Det vil bli stilt krav til entreprenør om at miljødokumentasjon og klimagassregnskap skal utarbeides. Gjennomføringsmodell og anskaffelse Prosjektet er komplekst og konseptet er nytt. Det er viktig for kommunen å ha en gjennomføringsmodell som: · · · · · · Sikrer god dialog og mulighet til påvirkning for å sikre de beste løsningene i samarbeid med leverandørmarkedet Gir mulighet til å utvikle prosjektet videre i samarbeid med en gruppe bestående av arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør, bruker (Pleie og omsorg) og byggherreorganisasjonen. Avdekker risiko og sikrer riktig fremdrift og kostnader tidlig. Sikrer klare ansvarsforhold som det er mulig å styre etter Sikrer grundig tverrfaglig prosjektering. Har mulighet til å implementere velferdsteknologi som underbygger de driftsgevinstene som skal oppnås. På bakgrunn av ovennevnte er det gjort en vurdering av følgende modeller: OPS En OPS avtale er en langsiktig avtale, gjerne på 25-30 år. En av forutsetningene for et vellykket OPSprosjekt er at leveransekrav både til bygg og leveranser i byggets levetid kan beskrives tydelig i konkurransefasen. I dette pilotprosjektet skal det tenkes nytt omkring tjeneste‐ og aktivitetstilbud, prosjektet vil videreutvikles og konkretiseres gjennomsamarbeid med avtalepart. Det vil derfor være vanskelig å beskrive tydelige funksjons‐ og leveransekrav, noe som er nødvendig som ramme for et fullt OPS‐prosjekt hvor leverandøren av bygningsmassen også har ansvar for driften. Totalentreprise I en totalentreprise beskriver kommunen funksjoner, mens totalentreprenøren har ansvar for å finne løsninger og produkter som tilfredsstiller funksjonene. Kommunen i liten grad muligheten til dialog etter at løsning er besluttet av totalentreprenøren, og endring av løsninger er kostbart. For dette bygget som er et nytt konsept, hvor dialog mellom deltagerne i prosjektet er viktig for å få en god kostnadseffektiv løsning, anses totalentreprise som hensiktsmessig kun i kombinasjon med en samspillsfase der forprosjekt er utviklet i fellesskap. Utførelsesentreprise 24 Utførelsesentreprise innebærer at kommunen mister muligheten til å ha en god dialog med utførelsesleddet før entreprisekontrakten inngås og prisen fastsettes, hvilket er uheldig. Det vil blant annet innebære at det blir vanskelig å få implementert de nyeste løsningene i prosjektet da detaljeringprosjektering gjennomføres i god tid før utførelse. Samspillkontrakt I en samspillkontrakt vil kommunen inngå kontrakt med en entreprenør som har med en prosjekteringsgruppe basert på et relativt overordnet løsningsforslag. Kontraktens fase 1 gjennomføres etter medgått tid og har som formål å gjennomarbeide prosjektet for å finne effektive og gode løsninger for å oppfylle kommunens behov. I denne fasen defineres prosjektet videre frem til et relativt detaljert forprosjekt. Ved utløpet av fase 1 fastlegges og avtales den endelig kontraktssummen og ferdigstillelsesdatoen. Forutsatt at partene blir enige om pris og fremdrift på det ajourførte og detaljerte prosjektet, videreføres kontrakten i fase 2. Dersom partene ikke skulle bli enige, vil byggherren i henhold til kontrakt-bestemmelsene kunne avslutte samarbeidet mot å betale for utført arbeid i fase 1. Byggherren kan i så fall benytte prosjektmaterialet i en ny konkurranse. En slik «avhoppsklausul» skal sikre at byggherren har et «ris bak speilet» i forhandlingene om endelig pris og fremdrift. Fase 2 omfatter inngåelse av totalentreprise med entreprenøren, basert på prosjektet som er utviklet i fellesskap, med betingelser som ble fastsatt ved kontrahering Som det fremgår av ovenstående er det flere fordeler ved å benytte en samspillkontrakt framfor de tradisjonelle kontraktmodeller, særlig i dette pilotprosjektet. Det har vært avholdt dialogmøte, samt en-til-en møter med interesserte i entreprenørbransjen for å avklare/avstemme hvilken gjennomføringsmodell som er mest hensiktsmessig. Det legges opp til en gjennomføringsmodell med samspill i fase 1 fram til et forprosjekt, og en fase 2 hvor prosjektet kjøres som en ren totalentreprisekontrakt. Denne modellen er tidligere benyttet både av Undervisningsbygg og av Statsbygg. Modellen legger til rette for at man utarbeider et best mulig prosjekt i samarbeid (entreprenør/rådgiver/bruker/byggherre) i en forprosjektfase for så å låse løsning og kostnader før man igangsetter bygging. Avtaleverket vil legge til rette for en mulig «exit» etter gjennomført forprosjekt dersom kostnadene i prosjektet blir for høye eller dersom finansiering bortfaller. Rådmannen vurderer samspill som mest hensiktsmessig gjennomføringsmodell for dette prosjektet. Dette er i tråd med vedtak i formannskapssak «OPS som gjennomføringsmodell - mulighetsrom, konsekvenser og anbefalinger om bruk», hvor det ble vedtatt at det skulle startes minst 1 samspillsprosjekt i neste 4-årsperiode. Mulig opsjon – Vaskeri Bærum Arbeidssenter og NAV ønsker tilrettelagte arbeidsplasser, og arbeidsplasser i vaskeri er egnet. Prosjektet har derfor sett på muligheten for å legge et vaskeri i anleggets kjeller. Da kjellerlokaler ikke har tilstrekkelig med dagslys i forhold til det som kreves for faste arbeidsplasser, kan ikke dette realiseres. Foreløpig vurdering av totalkostnad og risiko i prosjektet I langsiktig investeringsplan er det for «bofellesskap for personer med demens» tatt utgangspunkt i 25 kostnad tilsvarende som for etablering av sykehjemsplasser med antatt totalkostnad på 603 mill., inkludert tomtekostnad. I forslag til Handlingsprogram 2017-2020 er det lagt inn en økning til 697 mill. grunnet oppdatert kalkyle og risikovurdering. Usikkerhet og risiko Usikkerheten i prosjektet er primært knyttet til at det skal bygges et anlegg som ikke finnes i Norge pr. i dag. Bygningsmessig er dette anlegget ikke spesielt utfordrende. Det er imidlertid utfordrende å finne en organisatorisk form som passer til den nye driftsformen som pleie og omsorg ser for seg. I tillegg til dette er det en viss utfordring å få implementert velferdsteknologi med byggets andre tekniske installasjoner (samspill bygningsteknisk, automatikk og velferdsteknologi). Rådmannen mener at denne risikoen er minimert med den anbefalte gjennomføringsmodellen. Ut over dette er usikkerheten ikke større enn for andre byggeprosjekter som gjennomføres. Det er knyttet usikkerhet til delfinansieringen med tilskudd fra Husbanken, se punkt under. Finansiering Det er en forutsetning at prosjektet delfinansieres ved hjelp av Husbankens investeringstilskudd. Da dette er et pilotprosjekt har de vært behov for tett dialog med Husbanken. Forhåndssøknad ble sendt Husbanken i mars 2015. I etterkant har det vært gjennomført avklaringsmøter med Husbanken med tilhørende tilpasninger for å få godkjent prosjektet for søknad om tilskudd. Husbanken er positiv til planløsning og konsept slik det foreligger per i dag. Prosjektet er et pilotprosjekt med et nytt trinn i omsorgstrappen, noe som faller utenfor dagens retningslinjer som Husbanken forvalter. Det er knyttet usikkerhet til om prosjektet får tilskudd og hvor stort tilskuddet vil bli. Maksimalt tilskudd til investering vil være 304 mill. basert på en tilskuddssats på 1 925 000 kroner per enhet. Kommunens største usikkerhet knyttet til investeringstilskudd kommer som en følge av at dagens regjering legger opp til å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser fra 2019, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totalet antallet plasser i en kommune. Det er kommunisert at regjeringen vil komme tilbake til saken i forslag til statsbudsjett for 2017. Endringen innebærer at det fra 2019 utelukkende gis investeringstilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke. Kommuner som mottar tilskudd skal ikke kunne avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Driftsmessige konsekvenser av investeringen Kommunen har ingen sammenlignbare anlegg på samme nivå i omsorgstrappen som dette anlegget, tilbudet til denne brukergruppen er i dag tradisjonelle institusjonsplasser. Erfaring fra våre institusjoner viser at vanskelig adferd ofte oppstår når beboeren blir hindret fra å være i fysisk aktivitet og ikke får muligheten til å bruke kroppen ved for eksempel vandring. Ved å legge til rette for at beboeren kan vandre rundt i anlegget begrenses utfordrende og urolig atferd. Det forventes at dette anlegget som tilbyr både fri ferdsel og aktiviteter vil medføre at beboerne er roligere, noe som igjen vil gjenspeiles i redusert bemanning og forutsigbar drift i forhold til erfaringer på eksisterende institusjonsløsninger. Dette anlegget vil gi beboerne/brukerne mulighet til å motta effektive tjenester på et lavere nivå i omsorgstrappen enn en tradisjonell institusjon og samtidig oppnås besparelser for kommunen. Dette er en ny måte å yte tjenester til denne brukergruppen på. Tjenestene og behovene er ulike fra 26 person til person og vil variere ut fra hvor i sykdomsforløpet den enkelte befinner seg. Besparelser er av den grunn vanskelig å tallfeste, men foreløpige beregninger viser at drift av demenslandsby vil koste omkring 20 prosent mindre enn ordinære institusjonsplasser. Dette tilsvarer 18,7 mill. per år og denne effekten vil kunne tas ut når bofellesskapet er ferdigstilt og i drift. På tjenestesiden jobbes det med å utvikle en driftseffektiv organisasjon med riktig kompetanse tilgjengelig, samt å definere omsorgskulturen for driften. I dette arbeidet er et av målene å skape et omsorgstilbud hvor tjenestene som ytes har fokus på å ivareta det friske på lik linje med å gi omsorg og pleie der det er behov. Demens er en sykdom som utvikler seg individuelt med symptomer som tiltar. Mange får i tillegg andre komplekse somatiske sykdommer. De 22 plassene som blir tilrettelagt for beboere med mer somatiske utordringer vil ivareta et helhetlig tilbud til beboerne gjennom hele sykdomsforløpet. Kostnader til Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget. Det finnes per i dag ingen erfaringstall i forhold til kostnader for FDVU for denne type bygg. I foreløpig anslag for sykehjem fra Holte-nøkkelen legges kr. 865,86 pr. m2 til grunn, og FDVkostnadene vil beregnes særskilt i forprosjektfasen. Dette vil også være et viktig erfaringstall å identifisere slik at dette kan benyttes dersom denne type bygg skal bygges mer i fremtiden. Med erfaring fra tidligere prosjekter i forhold til utfordringer med feil/mangler i bygninger og driftog vedlikehold av bygg og tekniske anlegg vil rådmannen innhente pris på å sette bort drift og vedlikehold de første 5 år tas med som en opsjon i konkurransen. Dette vil kunne bidra til både å få erfaringstall for videre bruk, og gi insentiver til å rette opp feil og mangler og få velfungerende bygg. Skisse til fremdrift: Det er i hovedsak ytre faktorer som kan påvirke planlagt fremdrift. Fremdrift for aktiviteter som prosjektering og bygging er planlagt med normert tid, vurdert i forhold til sammenlignbare prosjekter, og i forhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på bygg- og anleggsplasser. Det forutsettes at prosjektet kan gjennomføres innenfor gjeldende regulering. Eventuelt krav om endring av regulering vil forsinke prosjektet. Byggeprosjektet: · · · · · · · · Prekvalifisering – august og september 2016 Politisk sak I – september 2016 Konkurransegrunnlag – oktober til desember 2016 Evaluering og forhandlinger – januar til juni 2017 Politisk sak II – fastsettelse av rammer – juni til august 2017 Samspillsfase – august 2017 til april 2018 Detaljprosjektering og bygging – mai 2018 til mai 2020 Utomhus sommer 2020 Historikk i prosjektutviklingen: · · Kommunen kjøpte tomten 12.4.2010 fra Smart Leiligheter Bærum AS for 55 mill. Det ble vedtatt å regulere tomten til ca. 100 boliger med service i 2010 og det ble satt av 27 · · · · · 313 mill. til formålet i HP i 2010. Detaljregulering med bestemmelser for ca. 110 boliger med service ble godkjent i februar 2013. I sektorutvalg for bistand og omsorgs møte 12. mars 2013 ble rådmannen bedt om å «…vurdere muligheten for innføring av konseptet ”landsby”, ref. De Hogeweyk, innenfor sykehjem og bolig med service, samt å vurdere om bygging av vedtatte sykehjem i HP 2012-2016 for demente kan bygges basert på denne modellen.» Eldrerådet tok 15.8.2013 prosjektet til orientering og vedtok å støtte prosjektet. BIOM vedtok 20.8.2013 å utrede muligheten for å etablere et bofellesskap for personer med demens i landsbykonsept ved Lommedalen bolig med service. I Handlingsprogram 2015-2018 kom man frem til at Lommedalen bolig med service var lite egnet til formålet og at rådmannen foreslår å iverksette landsbykonseptet i den nye planlagte Dønski bolig med service. I Handlingsprogram 2016-2019 blir tiltaket fremhevet under «viktige satsinger i perioden», og at det planlegges med 156 plasser (senere økt til 158) til 603 mill., inkludert tomtekostnaden. 28 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: 30.08.2016 Saksbehandler: Saksansvarlig: Arkivkode: Stig Olai Kapskarmo Stig Olai Kapskarmo Bilag nr: Arkivsak ID: 16/24267 J.post ID: 16/170131 Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 06.09.2016 145/16 TV-aksjonen 2016: Røde Kors - søknad om økonomisk støtte Forslag til vedtak: Bærum kommune bevilger kr. 2 per innbygger til årets TV-aksjon. Beløpet dekkes over formannskapets disposisjonskonto. SAKEN I KORTE TREKK TV-aksjonen 2016 går til Røde Kors. Midlene som samles inn skal gå til Røde Kors sitt arbeid i ni land: Syria, Libanon, Sør-Sudan, Afghanistan, Myanmar, Somalia, El Salvador, Guatemala og Honduras, samt til å hjelpe flyktninger som har kommet til Norge. MER OM SAKEN TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon og har blitt arrangert hver høst en søndag i oktober siden 1974. I år går TV-aksjonen av stabelen 23. oktober. Aksjonen har utviklet seg til å bli et felles møtepunkt for dugnad og frivillighet i Norge. TV-aksjonen er antageligvis den innsamlingsaksjon i Verden hvor det samles inn mest penger. I Bærum har man med stort hell innført en skolemodell for innsamlingsaksjonen og bøssebæringen. Alle som vokser opp i Bærum vil en eller flere ganger i løpet av oppveksten gå fra dør til dør for å samle inn penger til TV-aksjonen. Barna i Bærum samler inn 2 – 3,5 millioner kroner på innsamlingsdagen. I tillegg til bøssebæringen arrangerer Bærum kommune ringepanel med deltagere fra lokalt næringsliv. Dette er et nokså nytt konsept som stadig er i utvikling. Mellom 500.000 og 1 million har blitt samlet inn av ringepanelet de siste tre årene. Vedlegg: tva_brosjyre_2016_lowres 3280353 30 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: 30.06.2016 Saksbehandler: Saksansvarlig: Arkivkode: Randi Lie Randi Lie Bilag nr: Arkivsak ID: 16/19884 J.post ID: 16/140815 Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 06.09.2016 146/16 Kommunestyret Valg av meddommere til Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett Forslag til vedtak: Kommunestyret innbys til å foreta valg av meddommere til Asker og Bærum tingrett og meddommere til Borgarting lagmannsrett. SAKEN I KORTE TREKK For Borgarting lagmannsrett skal det oppnevnes 241 kvinner og 241 menn. For Asker og Bærum tingrett skal det oppnevnes 167 kvinner og 167 menn. Aktuelle kandidater må fylle en rekke formelle regler etter domstolloven. De skal i hovedsak være vanlige innbyggere som har stemmerett ved kommunestyrevalg. Det er viktig med gode norskkunnskaper og det er også et krav at de oppnevnte ved valgperiodens start er over 21 år og under 70 år, dette jfr. domstollovens § 70. Personer som innehar enkelte stillinger bl.a. ved domstolene og i politiet kan ikke velges. Det er foretatt vandelskontroll av alle foreslåtte kandidater til både tingretten og lagmannsretten. Forslaget til kandidater har vært lagt ut til offentlig ettersyn i over to uker, jfr. domstolloven § 68. Vi har ikke mottatt noen innvendinger eller mottatt søknader om fritak. Redegjørelse Som det kommer frem av listene har vi ikke klart å oppnevne tilstrekkelig med kandidater til domstolene, men vi har fått inn noen nye kandidater som vi ikke har fått vandelskontroll på. Dette er fortsatt ikke tilstrekkelig til at vi i denne omgang fyller kravet til domstolene om antall kandidater, slik at vi må komme tilbake med suppleringsvalg så snart vi får flere på plass og vandelskontrollene er utført. 31 Prosess/medvirkning internt og eksternt Politisk sekretariat har i prosessen med å skaffe kandidater benyttet seg av omtale i pressen, oppslag i media, annonsering i lokalpressen samt Bærumsavisen og Aftenposten, samt via kommunens internettsider for å komme i kontakt med personer i kommunen som er interessert i å ta på seg slikt samfunnsoppdrag. Vi har i tillegg også kontaktet alle vellene i Bærum om hjelp til denne oppnevningen. Vedlegg: Ferdig utfylt skjema lagmannsretten pr. 18-04-16 (ajour) Ferdig utfylt skjema tingretten Bærum pr 19-04-16 Suppleringslisten lagrette - ajour 21-04-16 3279031 3279032 3279033 32 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: 30.08.2016 Saksbehandler: Saksansvarlig: Arkivkode: N - 125 Tone Halvorsen Tone Halvorsen Bilag nr: Arkivsak ID: 16/24441 J.post ID: 16/170907 Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 06.09.2016 147/16 Referatsaker Forslag til vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger. Refererte dokumenter til orientering: Dokumentnummer Tittel 1. Båtforbindelsen mellom Fornebu og Aker brygge (B12) 2. Båtforbindelsen mellom Fornebu og Aker brygge (B12) - svar
© Copyright 2024