– REPORTASJE –
Hverdagsrehabilitering
i Voss kommune
– ERFARINGSKONFERANSE OG PRESENTASJON
AV FORSKNINGSRESULTATER
Resultatene fra et forskningsprosjekt i Voss kommune ble presentert
på en konferanse i Bergen i begynnelsen av april. Konklusjonene fra
prosjektet indikerer at hverdagsrehabilitering er en kostnadseffektiv
tjeneste, og at brukernes preferanser får fullt fokus.
Av Per Waardal
F
orskningsprosjektet, som
er utført av Høgskolen
i Bergen, har pågått i
fire år, og de første resultatene
er klare. Det er utført fem ulike
delstudier: effekt for brukere,
økonomisk effekt, brukernes erfaringer, pårørendes erfaringer og
ansattes erfaringer. Det ble gjort
opp status for hver av brukerne
ved oppstart og etter tre og ni
måneder.
Brukerne er innbyggere i
Voss kommune som har søkt om
hjemmetjenester.
ERGOTERAPEUTER SENTRALE I
FORSKNINGEN
Hanne Tuntland og Kari Hjelle er
begge ergoterapeuter, førstelektorer ved Høgskolen i Bergen og
tilknyttet Senter for omsorgsforskning Vest. De har stått for flere
delstudier og sammenstillingen av
disse. Vi har stilt et par spørsmål
til hver av dem.
– Hanne Tuntland, hva er det
viktigste funnet du vil peke på i
forskningen din?
– Jeg har vært leder for de
to kvantitative studiene, men
andre medforfattere har også
bidratt, blant dem ergoterapeut
Ingvild Kjeken. I helseeffektstu-
10
Kari Hjelle i engasjerende innlegg om
brukernes og pårørendes erfaringer.
Deltagerne på konferansen fulgte nøye
med.
Sentrale medarbeidere i Voss kommune.
Ergoterapeuten 2–2016
dien viser våre funn kort fortalt
at hverdagsrehabilitering fører
til at eldre opplever at de klarer
seg bedre i daglige aktiviteter,
og er mer tilfredse med dette
enn de som får ordinær pleie og
behandling. Videre viser resultatene at bedringen vedvarer i de ni
månedene som vi har testet. Det
vil si at bedringen holder seg over
tid. Den økonomiske studien viser
at hverdagsrehabilitering er en
kostnadseffektiv tjeneste.
– Hvilke anbefalinger kan du
gi til andre kommuner som enten
skal starte med eller videreutvikle hverdagsrehabilitering som
tjeneste?
– Selv om vi fortsatt ikke har
sterk nok evidens til definitivt å
slå fast at hverdagsrehabilitering
er bedre enn tidligere tilbud, vil
jeg i alle fall si at resultatene fra
de fem delstudiene bidrar til å
styrke argumentene for innføring
av hverdagsrehabilitering i Norge.
– Kan kommunene spare
penger ved i ta i bruk hverdagsrehabilitering?
– Kostnadseffektivitetsstudien
viser at hverdagsrehabilitering er
mer effektivt enn standardtjenester når det gjelder utførelse og
tilfredshet med daglige aktivite-
– REPORTASJE –
Hanne Tuntland lytter til sin kollegas innlegg.
ter. Denne formen for rehabilitering er også noe rimeligere enn
standardtjenester. Hverdagsrehabilitering er med andre ord bedre,
og noe rimeligere.
BRUKERNE OG DE PÅRØRENDE
– Kari Hjelle, hva er de viktigste
funnene ut fra brukernes og de
pårørendes vurderinger ?
– Brukerne er svært fornøyde
med at de får sette egne aktivitetsmål. Det gir dem motivasjon
og indre drivkraft til å trene og
mestre hverdagsaktiviteter på
egen hånd. En viktig ytre drivkraft
er hjemmemiljøet, familie og
venner samt hverdagsrehabiliteringsteamets støtte og oppmuntring.
– Pårørende er fornøyde med
familiemedlemmets framgang
med hverdagsrehabilitering. De
etterlyser likevel tettere dialog
med hverdagsrehabiliteringsteamet for å gi og få informasjon.
Da vil de lettere kunne støtte opp
om treningen. Flere pårørende
understreker at et oppfølgingsprogram er nødvendig for å vedlikeholde oppnådd funksjon.
– Hvilke anbefalinger kan du gi
til tjenestene om videre samarbeid
med brukerne og pårørende ?
– Det blir anbefalt et system
og en kultur for å involvere pårørende i et likeverdig samarbeid
med hverdagsrehabiliteringsteamet. Det bør tilbys individualiserte oppfølgingsprogram.
STOR DELTAKELSE
På konferansen var det 250 deltakere fra i alt 24 kommuner rundt
om i landet. Den første dagen
ble resultatene fra forskningen
presentert, mens fokus den andre
dagen var på hvordan Voss kommune har tilrettelagt for forskningen og senere anvendt kunnskapen til endringer i tjenestene.
Det var både plenumsforedrag
og rom for gruppevise diskusjoner
for enkeltkommuner eller grupper
av kommuner. Det var tydelig engasjement i gruppene – noe som
forhåpentligvis vil komme til nytte
i videre diskusjoner i de enkelte
kommuner og organisasjoner i
etterkant.
KONSEKVENSER FOR
TJENESTENE
Siste deltaker i selve forskningsprosjektet ble innlemmet i 2014.
Voss kommune har i etterkant av
Ergoterapeuten 2–2016
prosjektet innført hverdagsrehabilitering som vanlig tjeneste.
Forskningen har således satt spor
etter seg. Forskningen har vært
med på å fremheve brukernes
preferanser i større grad enn tidligere. På Voss kommunes nettsider er det lagt ut beskrivelse om
tjenesten og hvordan en kan få
den, på samme måte som andre
tjenester.
SAMARBEIDSPROSJEKT
Prosjektet er utført i samarbeid med
Voss kommune, Senter for omsorgsforskning Vest, Utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, Extrastiftelsen, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Helse
Bergen. Regionalt forskningsfond
Vestlandet har gitt økonomisk støtte
til gjennomføring av selve forskningen,
mens Helsedirektoratet, Fylkesmannen
i Hordaland og Extrastiftelsen har gitt
midler til kommunen for å få til gjennomføringen der.
Sammendrag og presentasjoner fra
konferansen finner du på
https://www.bergen.kommune.no/
omkommunen/avdelinger/utviklingssenteret-for-sykehjem-og-hjemmetjenester/9640/article-135543
11