Artikkel i fagbladet
– REPORTASJE – Hverdagsrehabilitering i Voss kommune – ERFARINGSKONFERANSE OG PRESENTASJON AV FORSKNINGSRESULTATER Resultatene fra et forskningsprosjekt i Voss kommune ble presentert på en konferanse i Bergen i begynnelsen av april. Konklusjonene fra prosjektet indikerer at hverdagsrehabilitering er en kostnadseffektiv tjeneste, og at brukernes preferanser får fullt fokus. Av Per Waardal F orskningsprosjektet, som er utført av Høgskolen i Bergen, har pågått i fire år, og de første resultatene er klare. Det er utført fem ulike delstudier: effekt for brukere, økonomisk effekt, brukernes erfaringer, pårørendes erfaringer og ansattes erfaringer. Det ble gjort opp status for hver av brukerne ved oppstart og etter tre og ni måneder. Brukerne er innbyggere i Voss kommune som har søkt om hjemmetjenester. ERGOTERAPEUTER SENTRALE I FORSKNINGEN Hanne Tuntland og Kari Hjelle er begge ergoterapeuter, førstelektorer ved Høgskolen i Bergen og tilknyttet Senter for omsorgsforskning Vest. De har stått for flere delstudier og sammenstillingen av disse. Vi har stilt et par spørsmål til hver av dem. – Hanne Tuntland, hva er det viktigste funnet du vil peke på i forskningen din? – Jeg har vært leder for de to kvantitative studiene, men andre medforfattere har også bidratt, blant dem ergoterapeut Ingvild Kjeken. I helseeffektstu- 10 Kari Hjelle i engasjerende innlegg om brukernes og pårørendes erfaringer. Deltagerne på konferansen fulgte nøye med. Sentrale medarbeidere i Voss kommune. Ergoterapeuten 2–2016 dien viser våre funn kort fortalt at hverdagsrehabilitering fører til at eldre opplever at de klarer seg bedre i daglige aktiviteter, og er mer tilfredse med dette enn de som får ordinær pleie og behandling. Videre viser resultatene at bedringen vedvarer i de ni månedene som vi har testet. Det vil si at bedringen holder seg over tid. Den økonomiske studien viser at hverdagsrehabilitering er en kostnadseffektiv tjeneste. – Hvilke anbefalinger kan du gi til andre kommuner som enten skal starte med eller videreutvikle hverdagsrehabilitering som tjeneste? – Selv om vi fortsatt ikke har sterk nok evidens til definitivt å slå fast at hverdagsrehabilitering er bedre enn tidligere tilbud, vil jeg i alle fall si at resultatene fra de fem delstudiene bidrar til å styrke argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering i Norge. – Kan kommunene spare penger ved i ta i bruk hverdagsrehabilitering? – Kostnadseffektivitetsstudien viser at hverdagsrehabilitering er mer effektivt enn standardtjenester når det gjelder utførelse og tilfredshet med daglige aktivite- – REPORTASJE – Hanne Tuntland lytter til sin kollegas innlegg. ter. Denne formen for rehabilitering er også noe rimeligere enn standardtjenester. Hverdagsrehabilitering er med andre ord bedre, og noe rimeligere. BRUKERNE OG DE PÅRØRENDE – Kari Hjelle, hva er de viktigste funnene ut fra brukernes og de pårørendes vurderinger ? – Brukerne er svært fornøyde med at de får sette egne aktivitetsmål. Det gir dem motivasjon og indre drivkraft til å trene og mestre hverdagsaktiviteter på egen hånd. En viktig ytre drivkraft er hjemmemiljøet, familie og venner samt hverdagsrehabiliteringsteamets støtte og oppmuntring. – Pårørende er fornøyde med familiemedlemmets framgang med hverdagsrehabilitering. De etterlyser likevel tettere dialog med hverdagsrehabiliteringsteamet for å gi og få informasjon. Da vil de lettere kunne støtte opp om treningen. Flere pårørende understreker at et oppfølgingsprogram er nødvendig for å vedlikeholde oppnådd funksjon. – Hvilke anbefalinger kan du gi til tjenestene om videre samarbeid med brukerne og pårørende ? – Det blir anbefalt et system og en kultur for å involvere pårørende i et likeverdig samarbeid med hverdagsrehabiliteringsteamet. Det bør tilbys individualiserte oppfølgingsprogram. STOR DELTAKELSE På konferansen var det 250 deltakere fra i alt 24 kommuner rundt om i landet. Den første dagen ble resultatene fra forskningen presentert, mens fokus den andre dagen var på hvordan Voss kommune har tilrettelagt for forskningen og senere anvendt kunnskapen til endringer i tjenestene. Det var både plenumsforedrag og rom for gruppevise diskusjoner for enkeltkommuner eller grupper av kommuner. Det var tydelig engasjement i gruppene – noe som forhåpentligvis vil komme til nytte i videre diskusjoner i de enkelte kommuner og organisasjoner i etterkant. KONSEKVENSER FOR TJENESTENE Siste deltaker i selve forskningsprosjektet ble innlemmet i 2014. Voss kommune har i etterkant av Ergoterapeuten 2–2016 prosjektet innført hverdagsrehabilitering som vanlig tjeneste. Forskningen har således satt spor etter seg. Forskningen har vært med på å fremheve brukernes preferanser i større grad enn tidligere. På Voss kommunes nettsider er det lagt ut beskrivelse om tjenesten og hvordan en kan få den, på samme måte som andre tjenester. SAMARBEIDSPROSJEKT Prosjektet er utført i samarbeid med Voss kommune, Senter for omsorgsforskning Vest, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, Extrastiftelsen, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Helse Bergen. Regionalt forskningsfond Vestlandet har gitt økonomisk støtte til gjennomføring av selve forskningen, mens Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland og Extrastiftelsen har gitt midler til kommunen for å få til gjennomføringen der. Sammendrag og presentasjoner fra konferansen finner du på https://www.bergen.kommune.no/ omkommunen/avdelinger/utviklingssenteret-for-sykehjem-og-hjemmetjenester/9640/article-135543 11
© Copyright 2024