2015–2017 - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Strategiplan 2015–2017
2015–2017
ÅPENT EFFEKTIVT NYTTIG
Strategisk fundament
Visjon
God kunnskap bidrar til gode helsetjenester
Verdier
Åpenhet Integritet Ydmykhet Glød Likeverd -
skal forstås som dialog, tilgjengelighet og gjennomsiktighet.
skal forstås som objektivitet, uavhengighet og redelighet.
skal forstås som lydhørhet, lojalitet og respekt.
skal forstås som begeistring, støtte og oppmuntring.
skal forstås som at enkeltmennesker og grupper opplever respekt, interesse og trygghet
uavhengig av kjønn, alder, etnisk opprinnelse, seksuell legning, livssyn, politiske oppfatninger
og sosial status.
Virksomhetsidé
Kunnskapssenteret
• fremskaffer, analyserer, formidler og støtter bruk av kunnskap
for å
• medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten,
• understøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten og
• bidra til virksomme og trygge tjenester som ivaretar brukernes behov.
Kunnskapssenteret støtter helsetjenesten gjennom sine aktiviteter, men har ingen myndighetsrolle.
Kunnskapssenteret skal være en åpen, effektiv og nyttig organisasjon i kontinuerlig utvikling i tråd med
målgruppenes behov.
Målgrupper
•
•
Alle som tar beslutninger i helsetjenesten og helseforvaltningen
Vitenskapelig ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjoner
Kunnskapssenteret vil styrke sin legitimitet hos målgruppene gjennom gode samarbeidsrelasjoner
og åpne prosesser.
Kunnskapssenteret arbeider for at pasienter og pårørende i større grad blir involvert i arbeidet med
senterets tjenester og produkter. Pasienter og publikum er i siste instans målgruppen for alt arbeid
i Kunnskapssenteret.
Kunnskapssenterets uavhengighet
Kunnskapssenterets uavhengighet sikres ved at senteret ikke kan instrueres i faglige spørsmål. I praksis
betyr dette at Kunnskapssenteret selv velger arbeidsformer og samarbeidspartnere og godkjenner de
ferdige produktene for offentliggjøring. Alle prosesser, tjenester og produkter skal være tilgjengelige på
senterets nettside.
Kunnskapssenteret har faste rutiner for å avdekke og håndtere mulige interessekonflikter.
2
Kjerneaktiviteter
Kjerneaktiviteter er en overordnet beskrivelse av Kunnskapssenterets oppgaver. I strategiperioden er
­videreføring av disse Kunnskapssenterets viktigste strategiske satsing.
Oppsummering av forskning
Utarbeide beslutningsgrunnlag om effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av tiltak ved
• å produsere systematiske oversikter, metodevurderinger og metodevarsler av høy kvalitet
• å formidle slike produkter
Støtte kunnskapsbasert praksis og politikkutforming ved
• å undervise i kunnskapshåndtering
• å bidra til faglige retningslinjer, prosedyrer og mini-metodevurderinger
Forskning og utvikling av metoder ved
• å være internasjonalt ledende innen metodeutvikling for oppsummering og formidling av forskning
• å kontinuerlig forbedre våre metoder og bygge kompetanse internt
Kvalitet og pasientsikkerhet
Måle og avdekke variasjon i praksis og resultater i helsetjenesten ved
• å gjennomføre, analysere og formidle nasjonale undersøkelser av brukeropplevd kvalitet
• å utvikle og validere måleinstrumenter for å måle brukeropplevd kvalitet
• å støtte helsetjenesten i lokale målinger og i bruk av målinger av brukeropplevd kvalitet
i forbedringsarbeid
• å beregne og videreutvikle nasjonale kvalitetsindikatorer
• å gjøre nasjonale og internasjonale sammenlignende helsetjenesteanalyser
Samle, systematisere og formidle kunnskap om effektive tiltak for å øke pasientsikkerheten ved
• å utvikle og drifte meldeordninger for uønskede hendelser
• å innhente brukernes erfaringer på områder med pasientsikkerhetsrisiko
• å kartlegge variasjon i resultater og klinisk praksis for å avdekke områder som kan indikere redusert
pasientsikkerhet
• å formidle kunnskap om tiltak for økt pasientsikkerhet
Bistå helsetjenesten med metoder og verktøy for kvalitetsforbedring, med spesiell vekt på
• brukerstemmen
• kommunehelsetjenesten
• helsefremmende aktiviteter
Formidling av kunnskap
Gjøre Kunnskapssenterets produkter og tjenester kjent, synlig, forståelig og tilgjengelig for målgruppene
ved blant annet
• å stimulere og bistå ansatte til aktiv formidling
• å drifte og videreutvikle digitale kommunikasjonskanaler
Ivareta Kunnskapssenterets omdømme ved å sikre kvalitet, relevans og integritet i arbeidet
3
Videreutvikle Helsebiblioteket ved
• å fremforhandle avtaler med leverandører av innhold
• å utforme en digital delingsplattform for samling og videreformidling av nyttig innhold
• å gjøre innholdet og tjenester mer tilgjengelig
Sekretariat for det nasjonale prioriteringsrådet
Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten er lagt til
Kunnskapssenteret. Rådets mandat er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Sekretariatets oppgaver er
• å sette rådet i stand til å oppfylle mandatet
• å bidra til offentlig oppmerksomhet om de sakene rådet arbeider med, og om prioriterings­
spørsmål generelt
Mål for kjerneaktivitetene
Kunnskapssenteret skal levere nyttige og relevante produkter av god kvalitet til avtalt tid og med god
ressursutnyttelse.
Kunnskapssenteret vil arbeide for en forenkling av godkjenningsprosessen for forskningsoversikter.
Kunnskapssenteret vil sørge for at senterets arbeid blir synlig og at nytten av arbeidet blir dokumentert.
Kunnskapssenteret har som ambisjon å unngå duplisering av systematiske oversikter og metodevurderinger som leveres av andre internasjonale forskningsvirksomheter.
Avtaler om levering på tid skal overholdes.
Kunnskapssenteret skal levere metodevurderinger til Nasjonalt system for innføring av nye metoder
i spesialisthelsetjenesten.
Omdømmeundersøkelser skal vise at Kunnskapssenteret er bedre kjent og oppfattes nyttig.
Kunnskapssenteret skal arbeide for å øke bruken av Helsebiblioteket.
4
Strategiske satsingsområder
Den strategiske hovedsatsingen er å videreføre arbeidet med kjerneaktivitetene. Men Kunnskaps­
senteret vil prioritere noen temaer fremfor andre når mulighetene for det foreligger. Fem satsings­
områder gir føringer for prioriteringer som Kunnskapssenteret vil følge når egne prosjekter iverksettes.
Satsingsområdene skal også vurderes og vektlegges i gjennomføringen av oppgaver som senteret får
gjennom styringsdialogen.
Kommunehelsetjenesten
Kunnskapssenteret vil bidra til et kunnskapsløft i kommunehelsetjenesten ved å måle kvalitet og
pasientsikkerhet, oppsummere kunnskap om effekt av tiltak og implementering og undervise i
kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring i denne delen av helsetjenesten.
For å oppnå dette vil Kunnskapssenteret øke ressursinnsatsen i arbeidet med kvalitetsforbedring i
kommunehelsetjenesten. Kunnskapssenteret vil også øke ressursinnsatsen for at samhandling mellom
primær- og spesialisthelsetjenesten og mellom ulike kommunale tjenester skal bli bedre.
Kunnskapssenteret vil bidra til åpenhet, og til at befolkningen har tillit til kvaliteten på helsetjenesten.
Kunnskapssenteret vil fremskaffe mer kunnskap om kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgs­
tjenestene ved undersøkelser om brukeropplevd kvalitet, utvikling og måling av kvalitetsindikatorer
og målinger av pasientsikkerhet.
Kunnskapssenteret vil bidra til å etablere et system for å lære av uønskede hendelser i kommunehelse­
tjenesten lokalt og nasjonalt.
Kunnskapssenteret vil bidra til å øke produksjonen av fagprosedyrer for kommunehelsetjenesten.
Kunnskapssenteret vil sikre kommunehelsetjenesten god tilgang til relevant informasjon via
www.helsebiblioteket.no.
Brukerperspektivet
Brukerorientering er både et mål og et middel i helsetjenesten og viktig for et demokratisk samfunn.
I helselovgivningen har dette blant annet kommet til uttrykk gjennom bestemmelser om rett til
informasjon, krav til informert samtykke ved behandling og rett til pasient- og brukermedvirkning.
Reell brukerorientering innebærer at helsetjenesten forstår og respekterer de verdier, preferanser og
behov som brukerne har, og at brukernes erfaringer fra helsetjenesten innhentes aktivt og brukes i
kvalitetsforbedring og utforming av helsetjenesten.
Kunnskapssenteret vil bidra til at norsk helsetjeneste og -forvaltning blir mer brukerorientert. Dette vil
Kunnskapssenteret gjøre ved å utarbeide og formidle forskningsoversikter om tiltak som gir økt brukerorientering, og tiltak som gir gode brukererfaringer.
Kunnskapssenteret vil videreutvikle metoder for å innhente brukernes erfaringer og opplevde
behandlings­resultater og gjennomføre flere nasjonale brukererfaringsundersøkelser, slik at de kan
benyttes til bedring av kvalitet og pasientsikkerhet.
Kunnskapssenteret vil arbeide for å etablere et nasjonalt system hvor pasienter kan melde uønskede
hendelser de har opplevd eller observert i helsetjenesten.
5
Kunnskapssenteret skal planmessig og systematisk involvere brukere og brukergrupper i ulike prosjekter
og aktiviteter. Pasienter og publikum er i siste instans målgruppen for alt arbeid i Kunnskapssenteret.
Likeverdige helsetjenester
Likeverdig tilgang til virksomme helsetjenester og forebyggende helsetiltak uavhengig av geografi,
diagnose, økonomi, etnisitet, kjønn eller sosioøkonomisk status, er nedfelt som et mål og en pasientrettighet i helselovgivningen. Kunnskapssenterets kvalitetsmålinger tyder på at det er variasjoner i tilgang
til helsetjenester, som ikke bare kan forklares ut fra forskjellig sykdomsforekomst eller pasientsammensetning.
Kunnskapssenteret vil bidra til å avdekke forskjeller i forbruksmønster, prioriteringer, kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten i Norge, og forskjeller mellom Norge og andre land. Kunnskapssenteret vil
bidra til økt forståelse av hvordan styring, finansiering og organisering av helsesystemer virker inn på
ulikhet i helse og helsetjenester. Herunder inngår senterets arbeid med The Campbell Collaboration.
I et globalt perspektiv er det dramatiske ulikheter i helsetilstand og tilgang til helsetjenester. Gjennom
sitt arbeid innen global helse vil Kunnskapssenteret bidra til å styrke helsesystemer i lav- og mellom­
inntektsland.
Kunnskapssenteret vil oppsummere og formidle kunnskap om hvordan kunnskapsbaserte tiltak kan
redusere uønsket og utilsiktet variasjon innen helse, velferd og sosiale tjenester og hvordan slike tiltak
kan implementeres.
Implementeringskunnskap
Implementeringsforskning er et forskningsfelt som har til hensikt å evaluere tiltak som kan øke bruken
av god kunnskap og dermed bidra til bedre kvalitet i helsetjenesten. Studier som kan bidra til økt
forståelse for helsepersonells atferd er også en del av dette forskningsfeltet.
Kunnskapssenteret vil bidra til at forvaltningen og helsetjenesten får mer kunnskap om hvilke prosesser
og implementeringsmetoder som er effektive.
Kunnskapssenteret vil bidra til økt kunnskap om hvordan effektive, trygge og kvalitetsforbedrende tiltak
kan implementeres i helsetjenesten ved å oppsummere og formidle forskning om effektive implementerings­
metoder.
Kunnskapssenteret vil prioritere oppsummering som identifiserer faktorer som fremmer implementering, og om hva som skal til for at forbedringstiltak gir varige resultater. Her inngår senterets arbeid med
å utvikle metoder for oppsummering av kvalitativ forskning.
Kunnskapssenteret vil systematisere den erfaringsbaserte kunnskapen slik at andre som gjennomfører
kvalitetsforbedringsprosjekter i Norge kan evaluere disse med valide metoder.
Samarbeid
Kunnskapssenteret vil arbeide for å sikre rasjonell arbeidsdeling og godt samarbeid med andre, og
på denne måten utnytte nasjonale ressurser best mulig. Samarbeidet må skje på en måte som sikrer
Kunnskapssenterets faglige uavhengighet, og det må ikke gå utover leveringsdyktighet, tempo og
fremdrift i arbeidet.
6
Kunnskapssenteret vil styrke bredden og kvaliteten på samarbeidet med fagmiljøer, profesjons­
foreninger og forskningsinstitusjoner for å sikre den faglige legitimiteten og bruken av senterets
tjenester og produkter.
Kunnskapssenteret vil utvikle et bedre og mer systematisk samarbeid med kvalitetsregistre og kompetanse- og utviklingssentra i ulike deler av helsetjenesten. Muligheten for å opprette og delta i faglige
nettverk til gjensidig nytte skal utredes. Tilsvarende oppmerksomhet vil bli rettet mot universiteter,
høgskoler og andre institusjoner.
Internasjonalt samarbeid er en viktig del av Kunnskapssenterets oppdrag. Som internasjonalt kontaktpunkt for mange deler av senterets arbeidsområder, har senteret oversikt over hvilke internasjonale
organisasjoner og institusjoner som kan være viktige ressurser for Norge på disse områdene. Interna­
sjonalt samarbeid i prosjektplanlegging og -formidling forhindrer unødvendig dobbeltarbeid på tvers av
landegrensene.
Kunnskapssenteret vil videreutvikle seg for å bli en helthetlig organisasjon ved å forbedre internt
samarbeid slik at ulik kompetanse nyttiggjøres bedre. Prosjekter som involverer medarbeidere i flere
seksjoner vil få høyere prioritet.
7
2015–2017