NOR1039 15
Forberedelse/ Førebuing 30.05.2016 NOR1039–NOR1259 Norsk for hørselshemmede/høyrselshemma Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse Elever og privatister/Elevar og privatistar «Til mi inste grind» av Lina Lyng (2014), http://linalyng.blogspot.no/ Kjærlighet Kjærleik Bokmål/Nynorsk Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Én dag. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Oversettelsesprogrammer er heller ikke tillatt. Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler på eksamensdagen, er det viktig å kontrollere at kandidatene ikke kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Andre opplysninger Temaet for forberedelsesdelen er tekster om kjærlighet. I forberedelsestiden skal du lese forberedelsedelen, diskutere og reflektere over tekstene. Du kan samle mer informasjon på egen hånd. Skriv notater med gode ideer og tankekart, og noter sitater og kildehenvisninger. Ta med dette heftet og notatene dine på eksamensdagen. Oppgavene du får, har direkte tilknytning til en eller flere tekster i denne forberedelsedelen. På eksamensdagen blir du bedt om å svare på to oppgaver, en kortsvaroppgave (del A) og en langsvaroppgave (del B). Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver og du skal svare på én av dem. Selve tekstproduksjonen skal foregå på eksamensdagen. Dersom du bruker stoff fra andres tekster i din egen tekst, må du vise til kildene. Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Ein dag. Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel på eksamensdagen, er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Andre opplysningar Temaet for eksamensoppgåvene er tekstar om kjærleik. I førebuingstida skal du lese førebuingsdelen, diskutere og reflektere over tekstane. Du kan samle meir informasjon på eiga hand. Skriv notat med gode idear og tankekart, og noter sitat og kjeldereferansar. Ta med dette heftet og notata dine på eksamensdagen. Oppgåvene du får, har direkte tilknyting til ein eller fleire tekstar i denne førebuingsdelen. På eksamensdagen blir du beden om å svare på to oppgåver, ei kortsvaroppgåve (del A) og ei langsvaroppgåve (del B). Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver, og du skal svare på éi av dei. Sjølve tekstproduksjonen skal du gjere på eksamensdagen. Dersom du bruker stoff frå tekstar som andre har skrive i din eigen tekst, må du vise til kjeldene. NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 2 av 12 Til foråret Å, forår! Forår! Redd meg! Ingen har elsket deg ømmere enn jeg. Ditt første gress er meg mer verdt enn en smaragd. Jeg kaller dine anemoner årets pryd, skjønt jeg nok vet at rosene vil komme. Ofte slynget de fyrrige seg etter meg. Det var som å være elsket av prinsesser. Men jeg flyktet: Anemonen, forårets datter, hadde min tro. Å, vitn da, anemone, som jeg fyrrig har knelt for! Vitn, foraktede løvetann og leirfivel, at jeg har aktet dere mer enn gull, fordi dere er forårets barn! Vitn, svale, at jeg gjorde gjestebud for deg som for et hjemkommet fortapt barn, fordi du var forårets sendebud. Søk disse skyers herre og be at de ikke lenger må riste nåler ned i mitt bryst fra sine kalde blå åpninger. Vitn, gamle tre, som jeg har dyrket som en guddom, og hvis knopper jeg hvert forår har talt ivrigere enn perler! Vitn du, som jeg så ofte har omfavnet med en sønnesønnssønns ærbødighet for sin oldefar. Ah ja, hvor titt har jeg ikke ønsket å være en ung lønn av din udødelige rot og å blande min krone med din! Ja, gamle, vitn for meg! Du vil bli trodd. Du er jo ærverdig som en patriark! Be for meg, så skal jeg øse vin på dine røtter og lege dine arr med kyss. Din krone må alt være i sitt fagreste lysegrønt, dine blader alt suser der ute. Å, forår! Den gamle roper for meg, skjønt han er hes. Han rekker sine armer mot himlen, og anemonene, dine blåøyde barn, kneler og ber at du skal redde meg – meg, som elsker deg så ømt. Av Henrik Wergeland (1808–1845), trykt i Morgenbladet i 1845 da Wergeland var alvorlig syk foråret (dansk): våren, fyrrige: fulle av lidenskap, tro: gammelt ord; troskap, leirfivel: hestehov, patriark: stamfar NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 3 av 12 Sterk sult, plutselig kvalme Hodet hans rykker som hos en nervøs travhest, han står foran henne og vil avtale et nytt møte, hun sier at det ikke blir noe. Han blir stum, står med øyenbrynene hevet og rynket på samme tid, munnen halvåpen og hånda halvåpen og liksom stivnet i bevegelse. En gutt forsøker å snurre et skateboard under seg mens han er i lufta. Det går ikke, men han prøver igjen. På en snødekket slette står en gammel dame, hun roter i veska si, leter etter noe. Det var uventet, sier han, jeg synes det er synd, men hvis du ikke vil mer. Han har senket hånda og stukket den i lomma. Hun ser at den gamle damen tar opp et halvt brød, smuldrer det opp og kaster det utover, en flokk duer lander på den hvite flaten. Han sier, jeg har et ukeblad som er ditt, og en eske tamponger i skapet på badet. Bare behold det, sier hun. Hun ser fremdeles utover sletta og har hendene slapt hengende i jakkelommene. En kvinne med rød kåpe skrår en barnevogn over sletta, hun dulter barnet i panna og peker på duene. Og den grønne genseren din, sier han. Den må jeg få igjen, sier hun. Kvinnen har tatt ungen ut av barnevogna og sluppet den løs, den løper mot duene med armene løftet, de flakser forskremt til alle kanter, Alle disse menneskene betyr ingenting, tenker hun, og det er det eneste jeg føler nå, det eneste. En gammel mann med en svær skinnlue går forbi med en hund i bånd, den ser også gammel ut, hun ser det på pelsen og bevegelsene. Av Trude Marstein, 1998 Amtmannens døtre Å, disse ord ligger som summen av mine dunkle barnesorger! Lykkelige barn hvis deres største frykt har vært en bortkommet skolebok, og de ikke har kjent andre sorger enn tapet av sin dukke! Ved hvilken dunkel tilskikkelse ble mitt sinn så tidlig vekket til en betraktning av livets alvorlige sider, til en dyp sorg, en angst over det vi kaller vår bestemmelse? – Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige. I den forstand har jeg sett begge mine eldre søstre oppfylle sin bestemmelse. De tok sine menn med overlegg, frivillig, og dog ville de ikke under noen omstendighet selv ha valgt dem. Hvor levende står ikke disse scener ennå for meg; de gjorde et inntrykk på meg som aldri kan utslettes. Om begge mine svogere, som fulgte etter hverandre som lærere her i huset, har jeg den ubehageligste erindring. Da Marie ble forlovet med Broch, denne sære, stive, utålelige pedant, som hun så mange ganger selv hadde ledd av, var jeg ennå ganske liten, men jeg husker det godt ennå. Av Camilla Collett, 1854 dunkel: mørk, giftes: bli giftet bort, pedant: pirkete person NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 4 av 12 Melkekartong fra Tine Bildetekst på kartongen, til venstre i bildet: «Den som vokser opp på en melkegård, lærer fort at god innsats er det eneste som gir gode resultater. Det ser Eli Marit, Herman og Hanna i fjøset hjemme på Kvaal hver dag.» Bildetekst på kartongen, til høyre i bildet: «Hilde og Hallgeir – to stolte leverandører av kvalitetsmelk fra Kvaal gård i Reinli i SørAurdal.» NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 5 av 12 Mer krig enn kjærlighet NÅR VI SNAKKER om at ekteskapet er i krise, har vi kort hukommelse, skal vi tro den amerikanske historikeren Stephanie Coontz. Hun underviser i historie og såkalte «family studies» ved Evergreen State College i Olympia, Washington, og skrev i 2005 boka «I gode og onde dager», om ekteskapets historie. Der hevder hun at 1950-tallets idealekteskap – hvor far er ute og forsørger familien mens mor er hjemme og passer 2,3 barn – er enestående i historisk sammenheng og kulminasjonen av en utvikling som begynte på 1700-tallet. Da kom den radikalt nye ideen om at man burde gifte seg av kjærlighet, og at man selv burde få velge sin partner. Fram til 1700-tallet betraktet de fleste samfunn ekteskapet som et altfor viktig økonomisk og politisk institusjon til å bli overlatt til noe så flyktig som kjærligheten. Det handlet mer om å skaffe seg en god svigerfamilie og å øke familiens samlete arbeidsstyrke, enn om å finne seg en livsledsager og avle «kjærlighetsbarn». Opplysningstidas nye tanker om selvrealisering gjennom ekteskapet var virkelig en «seier for kjærligheten». Men det gjorde også selve institusjonen sårbar. PÅ ATTENHUNDRETALLET ble ekteskapet romantisert. Gjennom nittenhundretallet ble det seksualisert. Et godt ekteskap skulle være lykkelig, kjærlig og seksuelt tilfredsstillende. I 1950-åra besto for første gang et flertall av ekteskapene i Vest-Europa og USA av en fulltidshusmor som ble forsørget av en mannlig lønnsmottaker. Dessuten var det bred enighet om at alle burde gifte seg, helst i ung alder. Hundreåret før var fødselstallene fallende, nå ble det babyboom. Men det kjærlighetsbaserte ekteskapet viste seg å være ustabilt. Når følelsene ble avgjørende, vaklet hele institusjonen. Seksti- og søttiåra førte til oppbrudd og selvrealisering, og skilsmissetallene fortsatte å stige helt til vår tid. Ideen om livslang kjærlighet og fortrolighet var altså knapt formulert før man begynte å se på måter å løse opp forbindelsen på, dersom forventningene ikke ble innfridd. Av Hege Duckert, Magasinet/Dagbladet 19.06.2008. Utdrag av en lengre tekst. Du kan lese resten her: http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/06/19/538618.html NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 6 av 12 Få et realistisk syn på kjærligheten! Diamanter til frokost, kjærlighetsferier til Paris og en seng full av roseblader. Vi jenter vet å drømme oss bort når det kommer til kjærligheten. Men er det kanskje på tide med en reality check? Bare ta noen av de ferskeste TV-reklamene. Wasa knekkebrød viser en barsk mann med tredagersstubber overraske kjæresten med frokost og blomster på senga. George Clooney tar med sin utkårede til en paradisisk strand (der de senere finner en sjørøverskatt, for så å vinne i Lotto, snakk om jackpot!). … Og der sitter du i sofaen med bena på bordet og tenker: «Når skal noe sånt skje med meg?» Du kan ikke huske sist gang din bedre (?) halvdel overrasket med noe som helst. Hvor er alle de vidunderlige gestene som gir deg bakoversveis og får deg til å sukke henført? Åh! – Det skapes så mange falske bilder av kjærlighet, forhold og sex, og vi jenter forveksler dessverre lett disse med realiteten. Det betyr ikke at det ikke finnes fantastiske forhold der man har det godt i et langt liv, men du må kanskje revurdere forventningene dine litt, sier parterapeut Vibeke Risvig. Mange tror de må velge mellom å være en hardbarka realist eller en håpløs romantiker, men sannheten er den at det faktisk er mulig å kombinere. Både gode og dårlige dager Drømmer er alltid bra. De gir oss håp og drivkraft. Men som ofte ellers, har saken gjerne to sider. Du risikerer nemlig å bli ulykkelig fordi du sitter med urealistiske forventninger, noe som kan resultere i at du går glipp av flere gode sjanser underveis. – Livet er ikke som på film, der alt er perfekt – selv når det er vanskelig, sier parterapeut Vibeke Risvig. Å bli vartet opp hver eneste dag høres kanskje vidunderlig ut, men det er ikke alltid det lar seg gjøre i virkelighetens liv. Hverdagens stress og gjøremål byr nemlig på utfordringer de aller fleste filmer har utelatt. Du ser for eksempel aldri Askepott betale regninger, kombinere skole, jobb og venninner eller banne høyt når middagen svir seg. – Det ligger i oss, på et vis. Vi ønsker å bli tatt med av prinsen på hesten og leve lykkelig til våre dagers ende, sier Risvig. – Det er kjedelig, men lurt, å være litt realistisk. Det vil komme både gode og dårlige dager, og det er flere sider ved et forhold! Realistisk romantikk • Drøm gjerne, men ikke glem at det er drømmer, og at du kan bruke dem til å motivere deg. • Minn deg selv på at ingenting er «perfekt», verken kjæresten, livet eller du selv. • Øv deg på å takle utfordringer i forhold, stå i dem, i stedet for å stikke. Det kan resultere i at du lærer mye om deg selv og kan vokse som person. Av Vibeke Risvig, parterapeut http://www.mentorinstituttet.no/ Forkortet og tilrettelagt NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 7 av 12 Den store dagen Presten er komen til den siste delen av seremonien. Det er no dei skal svare ja, og Eva er glad dei snart skal ut og kysse i sollyset på trappa med dansande riskorn omkring seg, mens vinden leikar med sløret. Snart. Presten spør med milde augo. Dette er enkelt, seier augo, du skal berre seie ja slik vi øvde på. Det er ikkje farleg. Men Jostein svarar ikkje når spørsmålet er stilt. Han ser forskremd på presten. Nokon hostar. Eva kjenner eit trykk i brystet, og leitar etter Monica med blikket. Varmen i panna gjer henne svimmel. Monica ser henne ikkje, ho er oppteken med å følgje med Jostein, munnen opnar seg halvt og buketten med kvite orkidear som ligg i fanget hennar rører på seg. Til døden skil oss – det er lenge, seier Jostein omsider. Det er faktisk ... alt eg har. Han står der med altfor lange armar, og bøygd nakke. Det er så stille i kyrkjerommet at ein høyrer folk svelgje der bakover i radene. Eg kan ikkje svare ja slik utan vidare, seier Jostein, med for mykje luft i stemma. Han borar presten med blikket. Kan hende lever eg i 70 år til. Eller 50. Eller 10. Det spelar inga rolle. Det er uansett heile livet mitt det handlar om. Jostein betraktar skotuppane sine, og stilla ligg kvelande mellom benkeradene. NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 8 av 12 Du forstår vel alvoret i det du spør meg om? seier han med nakent ansikt og høge skuldrer. Presten står urørleg og formar tause ord med munnen over den svarte Bibelen, som ligg oppslegen mellom hendene. Men eg vil det, seier Jostein endeleg. Og letta slår som vengjeslag gjennom salmebøkene. Om du lovar at eg kan få ha på meg det eg vil, seier han og snur seg mot henne. Det er ein liten ting dette synes du kanskje, men du må ikkje kaste tskjortene mine dersom du meiner dei er utslitne utan å spørje først. Du må heller ikkje krevje på meg ei anna skjorte før vi skal ut. Fordi du meiner det ikkje heldt. Ikkje er bra nok. At eg ikkje er god nok. Han ser på presten att, som ser ned. Eg skal det, seier han og ser henne beint i augo, om eg framleis har råderett over pengane mine, som eg har tent på ærleg vis. Om eg får kjøpa så mykje sjokolade eller hotdog eg vil på Statoil, no når eg endeleg er vaksen og har pengar nok til dèt. Eg kan ikkje gifta meg med deg om du har tenkt å ta den fridomen frå meg. Og eg må få lov å kjøpa ny sykkel, sjølv om den er til ordinær pris, utan at du ramsar opp så mykje anna me heller burde kjøpe for pengane mine. Eg vil gjerne leva med deg til døden, seier han, om eg kan sjå fotball med kameratane mine laurdagsettermiddagane. For det betyr mykje for meg. Forstår du? Eg kan ikkje, seier han med kraft i stemma, pusse opp kvar laurdag, eller male hytta, eller fikse bilen, eller gjere unna helgevaskinga når du bestemmer at eg skal det. Eg må få møte kameratane mine og sjå fotball! Elles, seier han, er det nesten som livet ikkje er verdt å leve. Orda slår mot glasmosaikken på veggen i koret. Eg skal leva med deg herifrå og ut, seier Jostein tindrande klårt, om du aldri nokon gong ligg med meg fordi du synes at du bør. For det er gått fleire veker, så du meiner det er på høg tid. Det kremtar og hostar mellom radene, og sko blir skrapa mot golvet. Og for Guds skuld, seier han. Du må aldri gå i dagevis utan å seie noko, fordi du meiner at eg veit kvifor når eg ikkje gjer det! Det boblar av sorg mellom orda i ganen, og augeloka er tunge når ho ser på presten som for lengst har slutta smile. Nei, seier Eva stilt. Dei ser spørjande på henne, presten og Jostein, Monica og Fredrik. Eg går ikkje med på det, seier ho. Eg går ikkje med på det. Av Reidun Elise Foldøy, Vinduet, september 2007 http://arkiv.vinduet.no/tekst.asp?id=482 NOR1039-NOR1259 Førebuing/Forberedelse Side 9 av 12 #modernekjærlighet #modernekjærlighet er når du laster ned Tinder #modernekjærlighet er å bruke tre millisekunder pr. jente #modernekjærlighet er å touche skjermen for å se flere bilder #modernekjærlighet er å sveipe alle til høyre #modernekjærlighet er når noen sveiper deg til høyre #modernekjærlighet er når du bruker en cheesy pick up-line som du søkte opp på Google #modernekjærlighet er når hun faktisk svarer #modernekjærlighet er når dere blir enige om å møtes på byen neste helg #modernekjærlighet er å creepe henne på sosiale medier #modernekjærlighet er å bli litt forelsket av å stirre på en skjerm #modernekjærlighet er å bli kjent med en person du føler du kjenner #modernekjærlighet er når hun blir med deg hjem #modernekjærlighet er at hun fortsatt er der dagen derpå #modernekjærlighet er når dere sletter Tinder sammen #modernekjærlighet er å si til familien at dere møttes gjennom felles venner Av Gutt (19) Aftenposten Si ;D 22.08.2015 Illustrasjonsbilde: http://www.barnevakten.no/article/158 Førebuing/Forberedelse Side 10 av 12 Når jeg må felle et tre når jeg må felle et tre en bror en søster med tungt sinn snakker jeg med treet når jeg må gjøre dets liv kortere kan du tilgi meg trøster det meg selv når jeg dør hadde det rent ut vært en stor ære om jeg kunne bli til føde få noe noen av dere til å vokse gro Av Nils-Aslak Valkeapää. Fra Jorda, min mor, 2006 Førebuing/Forberedelse Side 11 av 12 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no
© Copyright 2024