D0 - D2-9 Vedleggsbok 2016-06-03
Statens vegvesen Region vest Prosjektnavn: Mindre vegtiltak 2016 Kvam, Fusa og Tysnes Delprosjekt: Eidesvågen, Venjaneset, Gjerstad og Holmalia A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A0 - 1 2016-05-30 Konkurransegrunnlag VEDLEGG Prosjekt: Mindre vegtiltak 2016 Fusa og Tysnes. Delprosjekt: Venjaneset, Gjerstad og Holmalia Tilbudsnummer: 16/74120 Statens vegvesen Region vest Prosjektnavn: Mindre vegtiltak 2016 Kvam, Fusa og Tysnes Delprosjekt: Eidesvågen, Venjaneset, Gjerstad og Holmalia A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A0 - 2 2016-05-30 Innholdsliste 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. D2-2 D2-3 D2-4 D2-5 D2-6 D2-7 D2-8 D2-9 SHA- plan. (17 sider samt vedlegg) Ytre miljø plan Dataleveranse til kart og NVDB. Veiledning til krav om leveranse av data. Kontrollplan for entreprenør. Holmalia. Geologisk rapport for konkurransegr. Eidesvågen – geoteknisk rapport. Ren-blad 9003 og 9008. 17 sider. 11 sider. 9 sider. 19 sider. 1 sider. 6 sider. Vedlegg 1 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen Statens vegvesen Region <xxx> Prosjekt/kontraktnr: PROFnr: Arkivref.: MELDING OM AVVIK FRA SHA-PLANEN Løpenummer: Dok. dato: Dok.ansv.: Rev. dato: Prosjekt: Kontrakt: Entreprenør: Byggherre: Avviket gjelder: Beskrivelse av avvik: (fylles ut av byggherren eller entreprenøren) Konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: Levert av byggherre/entreprenør Akseptert av entreprenør/byggherre Dato Dato Signatur Signatur Informasjon om bruk av skjemaet: 1. Skjemaet skal benyttes til å melde avvik fra SHA-planen som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. byggherreforskriftens § 8, bokstav d. 2. Et avvik skal meldes av den som først blir oppmerksom på det - enten entreprenør eller byggherre. 3. Begge parter har ansvar for å melde avvik. 4. Byggherren skal behandle avviket og innarbeide det i SHA-planen. 5. Byggherren beholder originaldokumentet, kopi kan beholdes av entreprenøren. Vedlegg 2 Lover, forskrifter og Statens vegvesens håndbøker Lover og forskrifter er rammebetingelser som enhver arbeidsgiver må forholde seg til. Det er enhver arbeidsgivers plikt å sette seg inn i aktuelle lover og forskrifter, drive opplæring og etterleve bestemmelsene i praksis. Denne oversikten er veiledende og det/den enkelte prosjekt/kontrakt må selv vurdere hvilke lover og forskrifter som gjelder for den aktuelle SHA-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover og forskrifter BEST.NR. *) Allmenngjøringsloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema Forskrift om maskiner Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 369 e 522 544 589 591 592 599 701 702 703 704 705 706 Veiledning om førstehjelpsutstyr Sett inn eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover *) Best. nr. gjelder Arbeidstilsynets publikasjoner Opplistingen er ikke uttømmende. I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for ulike typer arbeid. Det henvises også til www.lovdata.no, www.regelhjelp.no eller www.arbeidstilsynet.no. Vedlegg 3 Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider Vedlegg 4 Arbeidstidsordninger For byggherre: Se veileder til SHA-plan Vedlegg 5 Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Statens vegvesen ETATSPROSEDYRE DOKUMENT NR KVALITETSSYSTEM SIDE AV UTGAVE 1 1 4 BYGGHERRENS OPPFØLGING AV K4- OG K5-HENDELSER K4: Arbeidsulykke med mulig varig mén; K5: Dødsulykke Klargjøre byggherrens oppfølging av K4- og K5-hendelser. Alle kontrakter der Statens vegvesen er byggherre. Ulykke med konsekvens K4 og K5, i tillegg uønskede hendelser med potensiale for K4 og K5 som rammer ansatte hos entreprenører, innleide oppdragstakere, 3.person (naboer, trafikanter/tilfeldig forbipasserende), materiell og ytre miljø. Referanser: Rundskriv 2013/01 som stiller krav til varsling i henhold til denne prosedyrens omfang til Vegdirektoratet med en faktabeskrivelse av hendelsen innen 48 timer (48-timers rapport). Formål: Omfang: Gjennomføring: Ansvarlig: Referanser/Henvisning Resultatdokumentasjon Aktivitet: Referat med vedlegg og byggherres 48timers rapport 1. Uønsket hendelse K5: • Dødsulykke • Materiell skade >5 mill. kr. • Katastrofal miljøskade Regionvegsjef Regionvegsjef kaller inn til møte mellom entreprenør og byggherre innen 48 timer (to virkedager) etter at hendelsen har skjedd. Se pkt. 5 for agenda. Vegdirektør Vegdirektøren kaller inn til møte mellom entreprenør og byggherre innen et halvt år for gjennomgang av hendelsen samt status i saken. Se pkt. 5 for agenda. Innen 48 timer etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda. Referat med vedlegg og byggherres 48timers rapport 2. Uønsket hendelse med potensiale K5: • Potensiell dødsulykke • Potensiell materiell skade >5 mill. kr. • Potensiell katastrofal miljøskade Avdelingsleder Avdelingsleder er ansvarlig for innkalling innen 10 virkedager etter at hendelsen har skjedd. Se pkt. 5 for agenda. Innen 10 virkedager etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda. Referat med vedlegg og byggherres 48timers rapport 3. Uønsket hendelse K4: • • • Prosjektleder Alvorlig personskade med mulig varig men Materiell skade > 1 mill. kr. Meget kritisk miljøskade Prosjektleder kaller inn til møte innen 10 virkedager etter at hendelsen har skjedd. Se pkt. 5 for agenda. UTGIVELSE OG GODKJENNING 4 3 2 1 2015-12-03 2013-09-13 2012-03-14 2011-05-05 Endringer etter høring av prosedyren Oppdateringer og presiseringer i henhold til rundskriv 2013/01 Presisering av prosedyrens omfang Enhetlig oppfølging av alvorlige uønskede hendelser BJOWAN JANLIE JANLIE JANLIE BETSAN EIRIKO EIRIKO EIRIKO Utgave nr.: Utarb. Dato: Grunn for utgivelse/revidering: Utarbeidet av: Godkjent: Statens vegvesen Region midt PROSEDYRE DOKUMENT NR SIDE AV UTGAVE 2 2 4 forts: Innen 10 virkedager etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda. 4. Hendelse med potensiale K4: • • • Byggeleder Potensiell alvorlig personskade med mulig varig men Potensiell materiell skade > 1 mill. kr. Potensiell meget kritisk miljøskade Referat med vedlegg og byggherres 48timers rapport Byggeleder kaller inn til møte innen 10 virkedager etter at hendelsen har skjedd. Se pkt. 5 for agenda Innen 10 virkedager etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda. 5. Møteagenda (og innhold i rapport etter hendelsen): 5.1. Hva skjedde? Vurdering av tapspotensiale 5.2. Årsaker (direkte og bakenforliggende) 5.3. Hvilke forberedende tiltak var iverksatt: – Risikovurdering – Prosedyre – Sikker Jobb Analyse? 5.4. Hvilke læring har hendelsen gitt? 5.5. Hvilke forebyggende tiltak blir iverksatt? 5.6. Kunne prosjekterende ha gjort noe annerledes? 5.7. Kunne byggherren ha gjort noe annerledes? 5.8. Videre oppfølging fra byggherre 6. Generelt • Alle hendelser, som medfører 48-timersrapport, skal sendes til Regional HMS-rådgiver. Dette for kvalitetssikring av innhold og vurdering av hendelsen opp mot klassifisering. Regional HMS-rådgiver sender rapporter og referat til [email protected] etter at kvalitetssikring er gjennomført. • Alle hendelser skal legges inn i Synergi. Referater og rapporter legges inn som vedlegg. Tiltakene skal legges inn i Synergi for oppfølging • Byggherre og entreprenører stiller med tilsvarende ledernivå i møtene. • Regional HMS-rådgiver skal informeres i henhold til varslingsplan. • Regional HMS-rådgiver bistår Regionvegsjef med hensyn til innkalling på regionsnivå, samt være referent ved behov. Ved behov gir regional HMSrådgiver bistand i forhold til denne prosedyren med hensyn til oppfølging. Dette gjelder andre hendelser hvor Regionvegsjef ikke er involvert. • HMS fagleder ressurs i Vegdirektoratet bistår Vegdirektøren på etatsnivå angående innkalling og referatskriving. Referat med vedlegg og byggherres 48timers rapport Statens vegvesen VEDLEGG ETATSPROSEDYRE DOKUMENT NR KVALITETSSYSTEM SIDE AV UTGAVE 1 1 1 STANS AV FARLIG ARBEID Formål: Omfang: Referanser: Definisjon: Sikre korrekt framgangsmåte ved stans av farlig arbeid. All stans av farlig arbeid. Gjelder overfor entreprenører/utførende i kontraktsforhold med Statens vegvesen som byggherre. Byggherreforskriften §§ 6 og 8 c) Risikoforhold og Byggherrens sanksjonsrett iht. kontrakten C2, kap. 29.5. Med farlig arbeid menes, arbeidsaktivitet som umiddelbart eller ved fortsettelse kan medføre fare for liv og helse, og/eller betydelig skade på materiell eller miljø. Gjennomføring: Ansvarlig: Referanser/Henvisning Resultatdokumentasjon Aktivitet: Egen representant 1. Motta beskjed om/oppdage farlig arbeid/kreve midlertidig stans: som først blir 1.1. Straks varsle byggeleder/HMS-koordinator eller prosjektleder. klar over 1.2. Dersom byggeledelsen ikke nås straks, varsles Vegtrafikksentralen forholdet (175). Dersom situasjonen tilsier det, kreves stans i det pågående arbeidet. Egen 2. Vurdere situasjonen og stanse arbeidet: byggeleder 2.1. Foreta en rask vurdering av situasjonen. (og/eller 2.2. Dersom situasjonen krever det; pålegg umiddelbar stans av arbeidet, HMSvarsle entreprenørens stedlige ledelse og hovedbedrift iht. koordinator) AML. eller 2.3. Føre dagbok eller dokumenter situasjonen på tilhørende skjema, evt. prosjektleder suppler med skisse og/eller foto. Egen byggeleder 3. Oppfølging av pålagt stans: 3.1. Når entreprenøren har gjennomført nødvendige tiltak, bl.a. risikovurdering, skal beskjed gis om at arbeidet kan fortsette. 3.2. Føre logg på eget skjema, se side 2. 3.3. Ta opp stansen på første byggemøte. Etterlys entreprenørens dokumentasjon, både planer og rapporter, og etterspør hvorfor entreprenøren (ledelse/verneombud) selv ikke har stoppet arbeidet. 3.4. Vurder om det skal gjennomføres revisjon hos entreprenøren. Intern oppfølging av hendelsen: • Vurder om svikt i planlegging, prosjektering, kontraktsmessige forhold eller oppfølging kan ha vært en medvirkende årsak til hendelsen. • Gjennomfør eventuelle korrigerende tiltak. UTGIVELSE OG GODKJENNING 2 1 2015-06-10 2011-05-05 Oppdatert ift klargjøring til at HMS-koordinator kan stanse farlig arbeid Enhetlig opplegg for stans av farlig arbeid i entreprisevirksomheten BJOWAN JANLIE BETSAN EIRIKO Utgave nr.: Utarb. Dato: Grunn for utgivelse/revidering: Utarbeidet av: Godkjent: Vedlegg 8 Varslingsplan Tallene 1-5 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen. Det kan være nødvendig å gjøre prosjektspesifikke justeringer. Disse skal eventuelt komme inn som tillegg i varslingsplanen. Ingen bokser skal fjernes. Varslingsplan må henges opp på naturlige plasser, som HMS-tavler og prosjektkontor. Byggherre skal følge «Prosedyre for oppfølging av K4-K5 hendelser». Se lenke: http://intranett.vegvesen.no/Etat/Veg/Byggherre/HMS/Styrende+dokumenter VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks- og fylkesveg 1 Vedkommende som Brann: Politi: Ambulanse: først får kjennskap til hendelse 110 112 113 VTS - Entreprenør 2 4 Entreprenørens representant: <navn – tlf> Vegtrafikksentralen 175 Arbeidstilsynet: Tlf : 73 19 97 00 E. kl 15.30. Ring [ se veileder til SHA-plan, vedlegg 8) Direktoratet for Sikkerhet og beredskap: 3 Tlf:334 125 00 (S.bord)/ 482 12 000 (v/sprengningsulykker) <navn – tlf> Byggherre (Byggeleder) <navn – tlf> alternativt (HMS-rådgiver) Og/evt Regional HMS- <navn –tlf> Eller vaktnummer rådgiver Fylkesmannens miljøvernavdeling <tlf> Egen organisasjon <navn – tlf> 5 <navn – tlf> <navn – tlf> (Prosjektleder) <navn – tlf> (Prosjekteier) (<navn> Fylkeskommune) (<navn> Avdelingsdirektør for Heltrukket rød linje: Heltrukket blå linje: Grovstiplet blå linje: Leder VT-avd/Vd <navn - tlf> Leder BH- seksjon/Vd <navn - tlf> <navn – tlf> vegavdeling) <navn - tlf> <navn – tlf> Vegdirektør (Regionvegsjef) Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen Vedlegg 9 Definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK 10.000 HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til 10 000 kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. Vedlegg 10 Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet med prosjektet. Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren. Byggherre kan be om kopi eller innsyn: • HMS-erklæring ved underentrepriser • Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. • Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid • Sprengningsplan • Dokumentasjon på gjennomgått SJA • Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått • Oppdatert forhåndsmelding • Oversiktslister • Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter • Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling • Referat fra vernerunder • Avfallsplan • Deklarasjon for farlig avfall • Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er) • HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten • Opplæring og kompetanse • Overtidslister • Sykefraværsoversikter • Skiftplaner og arbeidstidsavtaler • Sertifikater og kontrollbøker • Journal over spesielle hendelser • Meldinger om avvik fra SHA-plan For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert på følgende sted: YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr: Mindre vegtiltak 2016, Kvam, Fusa og Tysnes 2016/74120 Versjon 2012-12-17 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Mindre vegtiltak 2016, Kvam, Fusa og Tysnes, 2016/74120 Utarbeidet av: Leif Arne Aas Dato: 2016-05-20 Godkjent av: Arnljot Jordal Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Gunhild Beate Nes Vangsnes Seksjonsleder Nord-, Midt- og Sunnhordland. Statens vegvesen Prosjektleder Statens vegvesen Byggeleder Statens vegvesen Staren AS Arnljot Jordal Leif Arne Aas Entreprenør Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan .................................................................2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan ...................................................................2 Innholdsfortegnelse ......................................................................................................3 1 Prosjektet/kontrakten ............................................................................................4 1.1 1.2 1.3 1.4 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten .............................................................. 4 Prosjektets/kontraktens miljømål ................................................................... 4 Forankring av YM-plan.................................................................................. 4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø ....................................................... 4 2 Organisering............................................................................................................5 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 Byggherre ....................................................................................................... 5 Prosjekterende ................................................................................................ 5 Entrepriser ..................................................................................................... 5 Samarbeidspartnere ....................................................................................... 6 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen .............................................. 6 3 Miljøfaglige kvalitetskrav ......................................................................................7 4 Risikovurdering ......................................................................................................7 5 Tiltak ........................................................................................................................7 5.0 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag ..................................................... 7 Permanente løsninger og tiltak ...................................................................... 7 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen ............................................. 7 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet ................................................. 7 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav ............................................ 8 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførenes prosedyrer ................................ 8 Overlevering ................................................................................................... 8 6 Tids- og framdriftsplan ..........................................................................................8 7 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet ...................................................8 7.1 7.2 Hendelsesberedskap ....................................................................................... 8 Varslingsplan ................................................................................................. 8 8 Avviksbehandling .................................................................................................10 9 Dokumentasjon .....................................................................................................10 10 Begreper/definisjoner ...........................................................................................11 1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Kort informasjon om kontrakten: Delprosjekt Eidesvågen: Etablere 2 busslommer og fortau imellom på Fv. 49. Delprosjekt Venjaneset: Etablere 1 busslomme og oppgradere fortau langs busslomme. Delprosjekt Gjerstad: Etablere 2 stk. opphøyde gangfelt med intensivbelysning og iverksette ny skiltplan. Delprosjekt Holmalia: Utvide nederste sving i Holmalia med nedsprengning av 10 – 12 meter høy fjellskjæring, total lengde på anleggsarbeidene ca. 90 meter. 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støy, støv, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. 1.3 Forankring av YM-plan Hjemmel for YM plan finnes i internkontrollforskriften «Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter». YM planen tilfredsstiller krav i NS 3466. 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø Ikke relevant for dette prosjektet. 2 ORGANISERING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: 2.2 Gunhild Beate Nes Vangsnes Arnljot Jordal Leif Arne Aas Richard Gangstøe Leif Arne Aas Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Ressursavdelingen Region vest Byggeplan Roy Jakobsen Oppdrag Kontaktperson Entreprise Kontaktperson Eksterne ressurser Firma 2.3 Entrepriser Firma 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Tysnes Kraftlag / evt. andre kraftlag 2.5 Samarbeidsforhold Omlegging / tilkobling av veilys Kontaktperson Tysnes Kraftlag. Ketil Støle. Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Gunhild Vangsnes Prosjektleder Arnljot Jordal Prosjektleder HMS-koordinator Leif Arne Aas Verneombud Anleggsleder Byggeleder Leif Arne Aas Ev. sideentreprenører Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV Det er et mål å unngå at personer sjeneres unødvendig av støy, vibrasjoner eller luftforurensing. Dette gjelder i forhold til naboer, arbeidstagere på prosjektet og trafikanter. Videre er det et mål å unngå utslipp og forurensing til jord og vann. Alt avfall skal leveres godkjent mottak. 4 RISIKOVURDERING For delprosjekt Holmalia er der betydelige sprengningsarbeider – se byggherrens risikovurdering. Forøvrige vurderes delprosjekt Holmalia og øvrige delprosjekts risiko ifm. støy, vibrasjoner og luftforurensing, til å være lav. Risiko for utslipp til jord og vann er vurdert til å være lav. 5 TILTAK 5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag 5.1 Permanente løsninger og tiltak 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen 5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Luftforurensing: Borerigg skal være utstyrt med støvsuger for å eliminere problemet med utslipp av støv ved boring. Maskiner skal bruke diesel med lavt svovelinnhold. Støy: Arbeidstakere skal bruke hørselvern ved behov. Arbeidstid på anlegget skal være innenfor tidsrom som er regulert i kommunevedtektene / tillatelse fra kommunelegen. Forurensing av vann / jord: Alle tanker som er i bruk på anlegget skal være ADR godkjente. Dette kontrolleres på hver vernerunde. Tanker skal være avlåst utenom arbeidstiden. Brannvesen skal være informert om hvor diesel er lagret og kvantum. Brannvesenet i kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling varsles hvis uhell oppstår. Reparasjoner på maskiner med fare for forurensing, skal bare utføres på spesielt sted tilrettelagt og godkjent for dette. Likeså skifte av olje etc. (unntatt ved oppsuging av oljen av servispersonell). Alle maskiner og anleggsrigg skal være utstyrt med oljeoppsamlende middel, bark el. lign. Fylling av drivstoff skal skje med system som fjerner fare for utslipp. Alt avfall skal kildesorteres og leveres til godkjent mottak. Entreprenøren skal kunne vise til avtale med avfallslevering. All asfalt /oljemasser som rives på anlegget, skal leveres til godkjent mottak med veiesedler som dokumentasjon eller annen bruk, godkjent av byggherren. Dokumentasjon skal kunne fremvises. Det skal på anlegget være et stoffkartotek med teknisk datablad på alle kjemiske / relevante stoffer som benyttes på anlegget. Alle kjemiske stoffer skal oppbevares avlåst i godkjent container el. lign. Det skal være etablert barriere, oppsamlingsvolum i container tilsvarende det 1,3 x maks volum flytende stoffer som oppbevares containeren. Anleggsområde / riggområde skal holdes rent og ryddig med tanke på avfall / søppel. 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontrolleres på vernerunder. 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførenes prosedyrer Inngår som en del av entreprenørens kontrollplan. 5.6 Overlevering Inngår i prosjektets overleveringsdokumenter. 6 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN Prosjektet er planlagt med oppstart august 2016 og ferdigstillelse november 2016. 7 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET 7.1 Hendelsesberedskap Viser til prosjektets varslingsplan. 7.2 Varslingsplan VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks- og fylkesveg 1 Vedkommende som først får kjennskap til hendelsen Entreprenør Brann: Politi: Ambulanse: 110 112 113 Arbeidstilsynet Tlf : 815 48 222 e.arb.tid: <tlf> 2 4 Entreprenørens representant: Direktoratet for Sikkerhet og beredskap (v/spregningsulykker) Tlf: 33 41 25 00 Fylkesmannens miljøvernavdeling 3 <tlf> Egen organisasjon Byggherre Leif Arne Aas tlf.: 9223 6045 Ove Wilkensen Tlf.: 952 59 704 (Byggeleder) Tlf.: 02030 (HMS-rådgiver) (Vegtrafikksentralen -VTS) 5 Arnljot Jordal tlf.: 976 75 235 (Prosjektleder) Erlend Iversen tlf.: 404 65 632 Gunhild Vangsnes tlf.: 950 88 609 (Hordaland Fylkeskommune) (Prosjekteier) Lars Erik Hauer Tlf : 909 24 844 Dir. veg og transp.avd. Vd Eirik Øvstedal Tlf: 480 34 104 Avd.dir byggherre - Vd <navn – tlf> (Hordaland Fylkeskommune) Helge Eidsnes tlf.: 958 94 100 (Regionvegsjef) Heltrukket rød linje: Heltrukket blå linje: Grovstiplet blå linje: Terje Moe Gustavsen Tlf: 995 41 961 Vegdirektør Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjone 8 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Midlertidig tiltak: Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak: Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) 9 DOKUMENTASJON Alle tiltak som settes i verk og som er knyttet til ytre miljøforhold, skal dokumenteres og arkiveres. 10 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Miljø Miljøaspekt Miljøegenskap Miljømål Definisjon Omgivelsene for en organisasjons virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Den av en organisasjons aktiviteter eller produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå Referanse NS-EN ISO 14001:2004 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. Miljøoppfølgingsplan Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser NS 3644:2009 MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Miljøpolitikk Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen NS-EN ISO 14001:2004 MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Miljøprogram Miljøpåvirkning Miljøtema Prosjekt Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggseller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter Tema som underinndeler begrepet miljø Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS 3644:2009 MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. Risiko Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. NS 5815 MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Risikoanalyse Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. NS 5814 Risikoevaluering Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. NS 5815 MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Ytre miljøplan (YM-plan) Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. Svv håndbok R760 Vedlegg til A1 dokumentliste side A1-1 Dataleveranse til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Objektliste versjon 3.5 Produsert 08.03.2016 Felles for alle regioner i Statens vegvesen NVDB versjon 2.05-743 •Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB Datasett FKB-Vann FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti 4.5 FKB-TraktorvegSti 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 + NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Dataavgrensning VegSenterlinje Veglenke(Traktorveg) Veglenke(Sti) Veg Kjørebanekant Vegdekkekant Vegskulderkant Traktorvegkant Trafikkøykant Egenskapsskjema Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB Trafikkøy_49 Område som er begrenset av kjørefelt på alle sider og som normalt ikke skal benyttes av kjøretøy. Trafikkøy kan være en forhøyning avgrenset med kantstein, eller malt på vegen Trafikkdeler_172 Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1) Trafikklomme_47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Der kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. NVDB BreddeutvidelseKryss_450 NVDB Snuplass_40 Fortau_48 Breddeutvidelse på høyre side av vegen (sett i kjøreretning) i T-kryss for at trafikken skal kunne passere kjøretøy som venter på å få svinge til venstre. Benevnes også "passeringslomme". Plass som er beregnet for snuing av kjøretøy (3) Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger f. høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein (1) Gangfelt_174 NVDB FKB-Veg 4.5 NVDB Trafikkøy FKB-Veg 4.5 + NVDB Fortauskant FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 + NVDB FortauskantYtre GangfeltAvgrensning TaktileIndikatorer_859 NVDB FKB-Veg 4.5 FKB-Vegnett FKB-Vegnett FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 NVDB FKB-Høydekurve FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Veg 4.5 FKB-Vegnett x x x x x x x x Oppmerket felt for fotgjengere (1) Taktile indikatorer er standardiserte elementer som er lagt ned i gategrunn for å bidra til vegfinning for blinde og svaksynte. Kan bestå av retnings-, varsels- eller oppmerksomhetsindikator. For mer utfyllende informasjon, se HB V129 (278). GangSykkelveg GangSykkelVegSenterlinje SykkelvegSenterlinje GangSykkelvegkant Gangvegkant NVDB x x x x x x x x x x x x x x x x x Kantstein_9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc.(1) NedsenkaKantstein_10 Nedsenka kantstein er en del av kantsteinen som er senket. F.eks i forbindelse med avkjørsler og gangfelt TerrenglinjeVeg AnnetVegarealAvgrensning VegkantAvkjørsel VegkantAnnetVegareal VegkantFiktiv Planovergang x x x x x x x 1 av 9 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Datasett FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB FKB-Vegnett FKB-BygnAnlegg FKB-Vegnett FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg FKB-Veg 4.5, FKBTraktorvegSti 4.5 + NVDB VegUnderBane KaiBrygge Ferjekai KaiBryggeKant FiktivAvgrensningForAnlegg Bru Bruavgrensning BeskrivendeHjelpelinjeAnlegg Vegsperring FKB-Veg 4.5 + NVDB Vegrekkverk Egenskapsskjema Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB x x x x x x x x x Vegbom_23 Rekkverk_5 NVDB Rekkverksende_14 NVDB Støtpute_542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. x VegoppmerkingLangsgåend_99 Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. (050). Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer. x NVDB VegoppmerkingTverrgåen_519 Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking. x NVDB VegoppmerkingForsterke_836 Vegoppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet x NVDB Sykkelparkering_451 x Parkeringsområde_43 NVDB Ferjeoppstillingsplass_41 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy. (1) Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde. Områder som ligger fysisk adskilt, men i tilknytning til samme ferjeleie skal registreres som egne forekomster. NVDB Kontroll_Veieplass_44 x NVDB Bomstasjon_45 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. Fartsdemper_103 FKB-Veg 4.5 + NVDB FKB-Veg 4.5 + NVDB FKB-Veg 4.5 NVDB VegoppmerkingLangsgående ParkeringsområdeAvgrensning Fysisk hinder for å kunne stenge en veg. F.eks i forbindelse med rasfare, tunnel, høgfjell etc. En anordning som skal hindre at kjøretøy forlater vegen (Håndbok N101 (231)) en spesiell konstruksjon i begynnelsen eller slutten på et rekkverk. Det må være utformet og montert slik at faren for alvorlig personskade ved påkjøresel blir minst mulig (Håndbok N101 (231)) FartsdemperAvgrensning x x x x x x x Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. 2 av 9 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema Ferist_22 Skiltportal_24 Skiltpunkt_95 NVDB Skiltplate_96 VariabeltSkilt_97 NVDB SanntidsinformasjonKol_885 NVDB Trafikkspeil_342 NVDB Referansestolpe_98 Signalanlegg_89 NVDB Signalpunkt_90 NVDB Signalhode_91 Belysningspunkt_87 NVDB Lysmast_181 NVDB Lysarmatur_88 Kabel_92 KabelbruStige_183 Trekkekum_853 NVDB TrekkerørKanal_852 NVDB Datasett FKB-Veg 4.5 + NVDB FeristAvgrensning FKB-Veg 4.5 + NVDB Skiltportal Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB Konstruksjon med rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer krøtter i å komme over. (jfr bokmålsordboka) Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc over kjørefeltene Skiltpunkt er en sammensetning av skiltplater, stolper og stolpefundament mm. Plate med skiltmotiv. x Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt. Elektronisk skjerm som viser sanntidsinformajson knyttet til kollektivtrafikk.Kan f.eks være informasjon om avgangstider, forsinkelser, mm. Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. x Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i 500-1000 meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. System for regulering og varsling av trafikk. Det er sammensatt av flere signalpunkt med tilhørende signalhoder og blir styrt av et styreapparat. Merknad: Rødblinkanlegg er som regel egne signalanlegg på hvert sted, dvs rødblink i en ende av en tunnel er et annet saignalanlegg enn rødblink i andre enden av tunnelen. Motsatt kan signalpunkt ved et gangfelt høre sammen i samme signalanlegg som signalpunkt for et kryss like ved. x Signalhoder inkludert stolpe etc. lokalisert til et punkt. Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal En eller flere lysarmatur på lysmast, etc lokalisert i et punkt Mast i forbindelse med veg/gatebelysning Lyskilde med innfatning x Elektrisk eller optisk leder x x Anordning for framføring av kabler, f.eks. i tunnel. Kum for trekking og/eller sammenkobling av kabler Rør eller kanal for trekking av kabel Kabelgrøft_843 Lukka grøft med kabler og trekkerør x NVDB Tennpunkt_481 x ElektriskAnlegg_461 Utstyr for tenning av belysning NVDB Matepunkt med måler for lavspentnett som forsyner vegvesenets installasjoner med strøm. x NVDB Fordelingstavle_819 Tavle/skap/koblingsboks/punkt hvor strøm fordeles til teknisk utstyr. Benyttes bl.a. i forbindelse med tunnelutstyr x FKB-Veg + NVDB NVDB FKB-Veg 4.5 + NVDB FKB-Ledning 4.5 + NVDB Trafikksignalpunkt EL_Belysningspunkt NVDB FKB-Ledning 4.5 + NVDB NVDB FKB-Ledning 4.5 Kum_45 x x x x x x x x x x x x Kanal x 3 av 9 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema Styreapparat_456 NVDB KantstolperRefleks_20 NVDB LukketRørgrøft_78 GrøftÅpen_80 Rørledning_77 Datasett FKB-Ledning 4.5 NVDB FKB-Veg 4.5 + NVDB Skap VeggrøftÅpen NVDB FKB-BygnAnlegg + NVDB Stikkrenne StikkrenneKulvert_79 FKB-BygnAnlegg Kulvert Kum Sluk StikkrenneKulvert_79 Kum_83 Kum_83 NVDB Vegdekke_241 NVDB Bærelag_226 NVDB Avrettingslag_791 NVDB Forsterkningslag_227 NVDB Frostsikringslag_229 FKB-LedningVa + NVDB FKB-LedningVa Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB Apparatur i tilknytning til teknisk utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak. I noen tilfeller brukes det også ifm midtdelere. Trase med nedgravd(e) rørledning(er) eller pukkstreng. Benyttes i første rekke i forbindelse med drenering av veger, men kan også inneholde andre typer rørledninger. Merknad: Grøft med kun kabler og trekkerør er definert som egen vegobjekttype Kabelgrøft x x x x Forsenkning i terrenget for å lede bort vann. Del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Merknad: Breddemåling skal refereres til topp grøft. Rør som fører væske eller gass (uoff). x Rør for vanngjennomløp på tvers av vegen (evnt. på tvers av tilgrensende avkjørsel) med maks lysåpning 2,5 meter. Stikkrenne/kulvert har åpent innløp og/eller utløp. Stikkrenne/kulvert kan ha inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. Merknad: Inntil videre registrere stikkrenner med bruksområde biologisk mangfold eller landbruk som vanlig stikkrenne. Dette blir endret på i senere versjon av Datakatalogen. x x x Dreneringskonstruksjon x x Den øverste del av overbygningen, består vanligvis av et bindlag og et slitelag. (1) Det øverste lag i vegfundamentet. Deles ofte i nedre og øvre (1). Avrettingslag i overbygning x Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes (2) x Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning x x x 4 av 9 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema NVDB Fiberduk_59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre (2). x NVDB Armeringsnett_609 x NVDB Undergrunn_303 Fylling_137 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. Angir hvilken undergrunn vegen hviler på Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling. PlastringErosjonssikri_144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. x Skjæring_57 Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring. x NVDB Bergsikring_72 x NVDB Sikringsbolt_73 Område/felt i tunnel eller fjellskjæring i dagen som er sikra med nett, bolter etc. Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel Støttemur_62 Støttemur_62 x Voll_234 Opphøyd terrengformasjon f.eks. anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy eller skredmasser. Kan være sammensatt av flere lag x x Skjerm_3 x NVDB Snøskjerm_848 NVDB Fanggjerde_845 En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks støyutbredelse Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø Gjerde som settes opp for å fange opp steinsprang eller mindre skred NVDB SkredsikringBremsekjeg_846 x NVDB SkredsikringForbygning_850 NVDB Skredutløsningstiltak_851 Kjegler som settes opp i rader for å bremse snøskred og for å redusere utløpsdistansen Installasjoner i løsneområde som hindrer skred i å løsne Installasjoner for kunstig utløsning som står i løsneområdene for skred NVDB SkredVarslingOvervåkni_849 x NVDB Skredmagasin_625 Område som blir overvåket med hensyn på skred Magasin for å fange opp skredmasser Datasett FKB-Høydekurve + NVDB FyllingKant NVDB FKB-Høydekurve + NVDB SkjæringKant FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg + NVDB MurFrittstående MurLoddrett FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg + NVDB SkråForstøtningsmur SkråForstøtningsmurAvgrensning Voll FKB-BygnAnlegg + NVDB Skjerm Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. S. brukes også som sikringstiltak. x x x x x x x x x 5 av 9 x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Datasett FKB-BygnAnlegg + NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema Gjerde_7 Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr x Gjerdeport_855 Passasje i gjerder eller skjermer x Bygning_65 Bygning i tilknytning til vegen x x AnnetGjerde NVDB FKB-Høydekurve NVDB Terrenglinje FKB-Bygning FKB-Bygning FKB-Bygning FKB-Bygning FKB-Bygning NVDB Bygning Fasadeliv Takkant Takoverbygg TakoverbyggKant FKB-Bygning FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg + NVDB TrappBygg FrittståendeTrapp FrittståendeTrappKant FKB-Vann FKB-Vann FKB-Vann FKB-Vann FKB-Vann FKB-Vann FKB-Vann FKB-Arealbruk FKB-Ledning 4.5 + NVDB ElvBekk ElvBekkKant Innsjøkant KanalGrøft KanalGrøftKant Kystkontur KystkonturTekniskeAnlegg Fyllplass Mast Masteomriss EL_Nettstasjon Nettverkstasjonomriss NettstasjonAdkomst FKB-Ledning 4.5 FKB-Ledning 4.5 FKB-Ledning 4.5 FKB-Ledning 4.5 NVDB Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB x x x Leskur_25 Trapp_875 StolpeGenerell_11 Rasteplass_39 NVDB Grasdekker_15 NVDB Blomsterbeplantning_274 NVDB Busker_511 Trær_199 NVDB x x Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. x x x Frittstående trapp i tilknytning til gangveg/gangareal x x x x x x x x x typiske data for en stolpe Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile. (Ordbok for vegog Trafikkteknikk). Grønne områder som i håndbok R610 (111) benvenes som "grasplen" eller "grasbakke". Disse områdene er parklike og inngår ikke som en del av kantklipp. x x x x x x Blomsterbeplantinger skal fremvise blomsterprakt, form, farge og duft. Det menes her planter som kommer i kategorien stauder, utplantingsplanter, løk, roser og klatreplanter. Det menes her flerårige planter med forvedet overjordsstamme som grener seg fra grunnen, og ikke har tydelig stamme med krone. Busker er normalt lavere enn 5 meter. Omfatter et stort antall slekter, arter og kultivarer/sorter. x Trær er flerårige vedaktige planter som har definert stamme og krone. x Utemøbler_28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. x NVDB Lekeapparat_26 x NVDB StativForTuristinfo_623 Utstyr satt opp på f.eks. rasteplasser brukt til lek mm Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer NVDB Renovasjon_27 Utstyr for søppelhåndtering x FKB-Naturinfo + NVDB InnmåltTre 6 av 9 x x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema NVDB Toalettanlegg_243 NVDB Høydebegrensning_591 NVDB Skredoverbygg_66 NVDB Tunnel_581 NVDB Tunnelløp_67 NVDB TunnelløpUtenTrafikk_447 Datasett Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere klosett/toalettskåler/pissoarer. Strekning i vegnettet hvor kjøretøy kan komme i konflikt med overliggende hinder Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt. tettet med lettere materiale. Se også utgått Håndbok 100 x Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større lokk. Består av ett eller flere tunnelløp. Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Har normalt inngang og utgang i dagen. I spesielle tilfeller, f.eks når forgreninger eller kryss, kan det være utgang mot annet tunnelløp eller inngang fra annet tunnelløp. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning. x Et tunnelløp hvor det ikke er åpent for ordinær trafikk. x Tunnelportal_69 NVDB Tunnelport_854 Byggverk som benyttes i endene av fjelltunnelene for å beskytte tunnelåpning mot rennende vann og fallende snø, is stein og jord. (HB V440 (129)) Port som kan avstenge et tunnelløp NVDB Vann_OgFrostsikring_70 NVDB Membran_145 NVDB Betongutstøping_71 NVDB SidearealTunnel_503 NVDB Nødutgang_801 NVDB Fjellrom_147 NVDB PortDør_13 NVDB Inspeksjonsluke_803 NVDB Ventilasjonsanlegg_278 NVDB VifteVentilator_212 NVDB Værstasjon_153 NVDB Temperaturmåler_463 NVDB Lysmåler_459 NVDB Kondensmåler_460 NVDB Vindmåler_165 NVDB KameraOvervåkning_163 FKB-BygnAnlegg NVDB Tunnelportal x x x x x x Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. Tett duk f.eks brukt i forbindelse med vanntetting i tunnel. Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing Område fra ytre skulder (kantstein) til tunnelvegg. Kan også benevnes opphøyd bankett. utgang som kan nyttes i nødstilfelle. x Utsprengt del av tunnel som er avgrenset fra selve tunnelløpet med vegg/dør. Åpning til/fra et rom/område. Kan åpnes og lukkes med dør eller port. x Åpning i tunnelhvelv hvor en kan komme bak tunnelhvelvet. Benyttes i forbindelse med inspeksjon av geologiske forhold. Anlegg for å ventilere f.eks tunneler x Vifte for å ventilere tunneler x Målestasjon som har instrument for å måle værdata som temperatur, luftfuktighet, med mer Utstyr for å måle temperatur (uoff) x Utstyr for å måle lys (uoff) x Utstyr for å registrere kondens/fuktighet Måleinstrument for å måle vindstyrke og vindretning Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning x x x x x x 7 av 9 x x x x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema NVDB Antenne_470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. x NVDB SkapTeknisk_502 x NVDB Radioanlegg_472 NVDB Mobiltelefonsamband_471 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) System for innhenting og videreformidling av mobiltelefonsignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødtelefon_180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. x NVDB Telefonsentral_473 x NVDB Nødutgangsskilt_479 NVDB Evakueringslysstreknin_860 System for innhenting og videreformidling av telesignal feks i tunnel (uoff) Skilt med informasjon om nødutgang (uoff) En rekke med lys satt opp i den hensikt å lede trafikkanter ut av en tunnel i en nødsituasjon. Evakueringslysene skal normalt være festet på tunnelvegg i bestemt høyde over veg og med fast innbyrdes avstand Det forutsettes at de enkelt evakueringslysene som inngår hovedsakelig er av samme type. Det opprettes en forekomst for hver side av vegen. NVDB LedelysstrekningOptisk_861 En rekke med lys satt opp i den hensikt å gi optisk ledning for de kjørende. Må ikke forveksles med evakueringslys i tunnel, men kan like fullt ha funksjon i forbindelse med evakuering av røyklagt tunnel. x NVDB Brannvarslingsanlegg_475 x NVDB Brannslokkingsanlegg_474 System for automatisk varsling av brann. System for automatisk brannslokking. Vanligvis sprinkleranlegg NVDB Branndetektor_478 Utstyr til å registrere tilløp til brann x NVDB Brannslokningsapparat_213 Apparat for å slokke brann x Hydrant_209 Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder x NVDB Nødstasjon_500 Sted hvor det er plassert utstyr til bruk i nødsituasjoner, f.eks. brannslokker, nødtelefon etc. Utstyr som er plassert utenfor kiosk, men nærmere kiosken enn 20 m skal registreres som en og samme nødstasjon x NVDB Trafikkregistreringsst_482 x NVDB Detektor_167 NVDB ElektrostatiskRenseslø_453 Angir punkt for registrering av trafikkdata En enhet som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivert av en trafikant Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) NVDB Gassmåler_215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel x Datasett FKB-LedningVa + NVDB Hydrant Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB 8 av 9 x x x x x x x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema NVDB Siktmåler_214 NVDB MåleutstyrSvevestøv_164 NVDB Høydemåler_462 NVDB Høydevarsler_610 NVDB Fotocelle_458 NVDB Datasett Leveres om aktuelt Forklaring til NVDB Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel Måleutstyr for å måle svevestøvinnhold i luft Utstyr for å måle høyde (uoff) x Utstyr som henger over kjørebanen for å varsle om største tillatte høyde. Kjøretøy som er høyere enn denne høyden vil dunke oppi denne innretningen. x Utstyr for å registrere bevegelse (uoff) x Trafo_466 x NVDB Nødstrømsaggregat_467 NVDB UPS_468 NVDB Pumpestasjon_210 NVDB NVDB Pumpe_85 Vannstandsmåler_464 Transformerer vekselstrøm fra et spenningsnivå til et annet Aggregat for å produsere elektrisk strøm Reservestrømskilde bla i forbindelse med tunneler Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens/overvann. Innretning for å pumpe vann. x NVDB BassengMagasin_208 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) Innretning for opplagring av vann. Eksempelvis i tilknytning til tunneler. 9 av 9 x x x x x x x Versjon 3.5 Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................................ 2 2 Ansvar og roller ............................................................................................................................... 3 3 2.1 Statens vegvesens ansvar ........................................................................................................ 3 2.2 Entreprenørs ansvar ................................................................................................................ 3 Generelle krav til utførelse .............................................................................................................. 4 3.1 4 5 6 Koordinatsystem og høydereferanse ...................................................................................... 4 Krav til FKB-kart ............................................................................................................................... 5 4.1 SOSI-hode ................................................................................................................................ 5 4.2 Objektnivå ............................................................................................................................... 6 4.2.1 Objekttype ....................................................................................................................... 6 4.2.2 Datafangstdato ................................................................................................................ 8 4.2.3 Registreringsversjon ........................................................................................................ 8 4.2.4 Kvalitet............................................................................................................................. 8 4.2.5 Medium ......................................................................................................................... 10 4.3 Flatedanning av objekt .......................................................................................................... 11 4.4 Filstruktur og format ............................................................................................................. 12 4.5 SOSI-Kontroll ......................................................................................................................... 13 Krav til NVDB ................................................................................................................................. 14 5.1 SOSI-hode .............................................................................................................................. 14 5.2 Objektnivå ............................................................................................................................. 14 5.2.1 Objekttype ..................................................................................................................... 15 5.2.2 Datafangstdato .............................................................................................................. 16 5.2.3 ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse ................................................................ 16 5.2.4 Kvalitet........................................................................................................................... 17 5.2.5 NVDB egenskaper .......................................................................................................... 17 5.2.6 Geometrityper ............................................................................................................... 19 5.3 Filstruktur og format ............................................................................................................. 19 5.4 SOSI-NVDB-kontroll ............................................................................................................... 21 Komplett leveranse ....................................................................................................................... 22 VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema ............................................................. 23 Geometri ........................................................................................................................................... 23 Egenskaper ........................................................................................................................................ 23 Kobling mellom geometri og egenskaper ......................................................................................... 23 1 Innledning ”Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til FKB1-kart og NVDB2 fra bygge- og driftskontrakter” stiller krav til innhold, kvalitet og format på dokumentasjonen som skal leveres i henhold til Objektlista. Entreprenøren skal dokumentere alle utførte prosesser(nye, endrede og fjernede objekter). Ved avslutning av anleggsfasen skal dokumentasjonen representere en digital versjon av anlegget. Endringer som oppstår som følge av driftskontraktene, rapporteres fortløpende eller i henhold til avtale slik at alle data er oppdatert i NVDB når driftsavtalen avsluttes. Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Norge digitalt (ND) er mottakere av data. Historikk: Versjon 3.5 Dato Utført av 09.03.2016 Guri Markhus 1 Felles KartdataBase (FKB) 2 Nasjonal VegDataBank (NVDB) Statens vegvesen Beskrivelse av endring i veilederen Opprett historikktabell Endret teksten i innledningen til kap. 5 Lagt til kap 5.2.6 Geometrityper Oppdatert linker side 2 2 Ansvar og roller Ansvarsfordeling mellom vegvesen og entreprenør. Figur 1. Ansvarsfordeling 2.1 Statens vegvesens ansvar Beskrive krav til dokumentasjon og leveranse av data som skal rapporteres til FKB-kart og NVDB Gjøre alle relevante dokumenter tilgjengelig på digital form Levere uttrekk fra FKB-originaldatabase og NVDB som grunnlag for rapportering av endrede og fjernede objekter Kalle inn entreprenør ved landmåler/stikker til avklaringsmøte vedrørende bestillingen Kontrollere og godkjenne digitale leveranser fra entreprenør Oppdatere FKB-kart og NVDB 2.2 Entreprenørs ansvar 3 Levere innmålinger og annen dokumentasjon av “som bygget” i henhold til krav gitt i kontrakten Levere digitale data for endrede og slettede objekter som følge av bygge- eller driftskontrakten Levere leveranseprotokoll med eventuelle avviksmeldinger når det oppstår endringer fra innhold i kontrakten. Leveranseprotokoll gjøres tilgjengelig på e-rom/prosjekthotell, eller minnepinne. Dokumentere og levere egenkontroll av levert materiale ved bruk av SOSI-kontroll. Alle innmålingsarbeider og produksjon av SOSI-filer skal være i henhold til gjeldende geodatastandarder3. Eventuelle påviste feil/avvik ved kontrollen skal kommenteres. Entreprenør er ansvarlig for å ha systemer til produksjon av FKB/NVDB datasett. Se spesielt Kart- og geodata, SOSI-standarden og Produktspesifikasjon Felles KartdataBase Statens vegvesen side 3 3 Generelle krav til utførelse Krav til utførelse gjelder hvordan den digitale dokumentasjonen er bygd opp og organisert, for eksempel navngiving av filer, koding av objekter og utførelse av innmåling. Andre håndbøker fra Statens vegvesen stiller krav til den faglige utførelsen ved prosjektering og bygging. Krav til utførelse medfører krav til kompetanse hos entreprenør innenfor områdene SOSI4 og FKBproduktspesifikasjon. Det medfører også krav til programvare med funksjonalitet innenfor produksjon og bearbeiding av geografiske data. Kompetanse i bruk av SOSI-kontroll er også en forutsetning. Det skal leveres geometri for alle objekttyper i ”Objektliste for ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter”, heretter kalt ”Objektlista”. Utvalget i Objektlista er veiledende og entreprenør skal dokumentere ny situasjon for FKB-kart og NVDB iht gjeldende FKB produktspesifikasjon og NVDB Datakatalog. Eventuelle tillegg eller avvik fra Objektlista skal kommenteres i leveranseprotokollen. Figur 2. Objektlista 3.1 Koordinatsystem og høydereferanse For byggekontrakter leveres data i det koordinatsystem og i den høydereferansen som er benyttet på det enkelte anlegg dersom ikke annet er avtalt. 4 SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er et dataformat som er en Norsk Standard utviklet av Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata Statens vegvesen side 4 For driftskontrakter leveres data i EUREF89, aktuell UTM-sone og aktuell høydereferanse (NN1954 eller NN2000) dersom ikke annet er avtalt. Med aktuell menes kommunenes offisielle referansesystemer. 4 Krav til FKB-kart Full oversikt over de ulike FKB-datasettene og tilhørende produktspesifikasjoner finnes her: http://sosi.geonorge.no/Produktspesifikasjoner/FKB/ . Produktspesifikasjonens Generell del inneholder nyttig informasjon som beskriver hovedprinsipper og generelle egenskaper og anbefales lest. Det benyttes ikke lenger temakoder i SOSI. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til SOSI-standard FKB-B produktspesifikasjon versjon som angitt i Objektlista. Aktuelle objekttyper for prosjektet er spesifisert i Objektlista. Følgende avvik gjelder for objekttyper i FKB-standarden: Objekttype SkjæringKant FyllingKant Tunneler Avvik Skal registreres med objekttype SkjæringKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve Skal registreres med objekttype FyllingKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve FKB-leveransen skal også omfatte objekter i tunnel. Husk å beskrive ..MEDIUM U 4.1 SOSI-hode I en standard leveransefil er det noen egenskaper som skal være i SOSI fil-hode. Dette er egenskapene gjengitt i eksempelet under: .HODE 0: ..TEGNSETT ISO8859-1 ..TRANSPAR ...KOORDSYS 22 ...ORIGO-NØ 0 0 ...ENHET 0.01 …VERT-DATUM NN54 ..OMRÅDE ...MIN-NØ 7021164 183882 ...MAX-NØ 7021842 191683 ..SOSI-VERSJON 4.5 ..SOSI-NIVÅ 4 ..OBJEKTKATALOG FKB-Veg 4.5 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres Andre egenskaper som kan ligge i SOSI fil-hode er: ..PRODUSENT (Firmanavn) Statens vegvesen side 5 Koordinatsystem kan angis slik: DEF ..KOORDSYS H2 22 23 25 205 220 UTM sone 32 basert på EUREF89 UTM sone 33 basert på EUREF89 UTM sone 35 basert på EUREF89 NTM5 sone5 basert på EUREF89 NTM sone 20 basert på EUREF89 Tabell 1. Koder for Koordinatsystem (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) 4.2 Objektnivå Beskrivelse av egenskapersom skal ligge på objektnivå (eksempel Vegrekkverk): .KURVE 41: ..OBJTYPE Vegrekkverk ..DATAFANGSTDATO 20150505 ..REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.5 ..KVALITET 96 5 0 96 5 ..HREF TOP (påkrevd på enkelte objekttyper) ..MEDIUM L (betinget egenskap; benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten) ..NØH 1926756 3639108 23302 1926742 3638683 23337 1927000 3638436 23362 4.2.1 Objekttype Navn på objekttype, unikt innen SOSI objektkatalog. Figur 3. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) 5 NTM står for Norsk Transversal Mercator, datum gjerne benyttet i byggeprosjekter Statens vegvesen side 6 Statens vegvesen Terrenglinje SkråForstøtningsmurAvgrensning ParkeringsområdeAvgrensning MurLoddrett InnmåltTre Mast Skjerm EL_Belysningspunkt Vegrekkverk Trafikkøykant Voll Fasadeliv (HREF FOT) Figur 4. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Figur 5. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) side 7 4.2.2 Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel: ..DATAFANGSTDATO 20150515 4.2.3 Registreringsversjon Angir hvilken versjon av registreringsinstruksen som ble benyttet ved datafangst. Eksempel: ..REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.5 4.2.4 Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Kvalitet egenskapen er i FKB-kart påkrevd på alle dataobjekter med unntak av fiktive linjer og flateobjekter. Angis med målemetode, nøyaktighet, synbarhet, målemetode for høyde og nøyaktighet for høyde. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik: ..KVALITET <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel: ..KVALITET 11 5 0 11 5 4.2.4.1 Målemetode Metode for måling i grunnriss (x, y) og høyde (z). Det stilles ikke krav til hvilken målemetode som benyttes, men nøyaktigheten. Der plandata benyttes som leveranse skal kontroller ha vist at nøyaktighet tilfredsstilles. SOSI-navn syntaksdefinisjon .DEF ..MÅLEMETODE H2 Kodenavn Målt i terrenget Terrengmålt Totalstasjon Annet Tatt fra plan GPS/Treghet. Tilpasset standarden Satellittbasert posisjonsbestemmelse GPS Fasemåling, statisk måling GPS Fasemåling, andre metoder Kombinasjon av GPS/Treghet GPS Fasemåling RTK GPS Fasemåling, float-løsning Definisjon/Forklaring Kode 10 11 18 Tidligere GPS, differensiell Utenom RTK. Tidligere GPSAbsolutt, fase Realtids kinematisk måling. Tidligere GPS kinematisk (Real time kinematic) 93 94 95 96 97 Tabell 2. Koder målemetode (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 8 4.2.4.2 Nøyaktighet Krav til nøyaktighet på data skal generelt være i samsvar med FKB-spesifikasjonen. Følgende krav er aktuelle: FKB-STANDARD FKB-A FKB-B Nøyaktighetsklasse Klasse 1 0.15 m Grunnriss Høyde Grunnriss Høyde 0.15 m 0.20 m 0.20 m Tabell 3. Tabellen viser krav til nøyaktighet etter klasse (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Kravet til innmåling følger av FKB-standarden for overleverte grunnlagsdata. Det er et krav at punktfordelingen i en KURVE skal være slik at det rette linjeforløp mellom punktene ikke skal avvike fra det virkelige linjeforløpet, både i grunnriss og høyde (pilhøyde i grunnriss og høyde), med mer enn toleransen for stedfestingsnøyaktighet for den aktuelle objekttype. For byggekontrakter benyttes håndbok 018 og 025. Krav til toleranser angitt i disse håndbøkene anses å ligge innenfor kravene til nøyaktighet for FKB-A. Når produktspesifikasjoner til NVDB foreligger, vil det være naturlig at krav til nøyaktighet for data til NVDB følger disse spesifikasjonene. Nøyaktighet oppgis i cm. 4.2.4.3 Synbarhet Synbarhet angir hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen. Ved nyanlegg er kun kode 0 aktuell. Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 0 Tabell 4. Kode for synbarhet (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 9 4.2.4.4 HREF HREF er påkrevd for enkelte objekttyper. Følgende avvik gjelder for FKB-standarden: Objekttype Vegrekkverk El_Belysningspunkt InnmåltTre Mast Avvik Kun høydereferanse topp tillates. Husk å beskrive ..HREF TOP i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive ..HREF i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive ..HREF i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive ..HREF i SOSI-fil 4.2.5 Medium Medium er påkrevd for enkelte objekttyper. Objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten. MEDIUM benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten. For eksempel på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc. SOSI-navn syntaksdefinisjon .DEF ..MEDIUM T1 Kodenavn I Bygning/Bygningsmessig anlegg I Luft På Terrenget/På bakkenivå Under terrenget Definisjon/Forklaring default Kode B L T U Tabell 5. Koder for medium (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Figur 6. Eksempel på registrering av trafikkøy som delvis ligger på bru. Her er det benyttet VegkantFiktiv (grønn stiplet) for å avgrense delen av trafikkøya som ligger oppe på brua (MEDIUM L). Bilde er hentet fra FKB Produktspesifikasjon. Eksempel: ..MEDIUM L Statens vegvesen side 10 4.3 Flatedanning av objekt Følgende objekttyper skal flatedannes (SOSI-nivå 4): Bru FrittståendeTrapp GangSykkelveg KaiBrygge SkråForstøtningsmur Takoverbygg Trafikkøy Veg Bygning I endene for Veg og GangSykkelveg benyttes VegkantFiktiv som avgrensning. For KaiBrygge benyttes FiktivAvgrensningForAnlegg for å danne flate. Ellers omfatter Objektlista øvrige tillatte avgrensningslinjer som beskrevet i FKB-produktspesifikasjon for disse objekttypene. Figur 7. Eksempler på aktuelle objekttyper (Kilde: FKB Produktspesifikasjon). Statens vegvesen side 11 4.4 Filstruktur og format Standard objektliste omfatter følgende datasett: FKB-Arealbruk FKB-BygnAnlegg FKB-Bygning FKB-GenerelleTyper FKB-Ledning FKB-LedningVA FKB-Naturinfo FKB-Høydekurve FKB-Vann FKB-Veg FKB-TraktorvegSti FKB-Vegnett Leveransen skal bygges opp datasettvis i samsvar med inndelingen i FKB. Hvert datasett har i henhold til produktspesifikasjonene et sett med lovlige objekttyper. Disse objekttypene samsvarer med objekttypene i kolonne ”Objekttype” i Objektlista. Data skal leveres på SOSI-format på den versjon Objektlista spesifiserer. Følgende navneregime skal benyttes (her med Fylkesveg 489 som eksempel): FV489_FKB-Veg FV489_FKB-Høydekurve FV489_FKB-BygnAnlegg Slettede og endrede data leveres på egne filer og Følgende navneregime skal benyttes : FV489_FKB-Veg_Endret Følgende merking av endringsdata data skal benyttes: ..ENDRINGSFLAGG …ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper) …ENDRET_TID (ååååmmdd) Statens vegvesen side 12 4.5 SOSI-Kontroll Program for å kjøre Sosi-kontroll på FKB-data kan lastes ned på Kartverkets sider: http://kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/Programmer-og-verktoy/ Figur 8. SOSI-kontroll/Sosi-vis Statens vegvesen side 13 5 Krav til NVDB Ved leveranse av data til NVDB skal det primært benyttes gjeldende versjon av Objektlista. Entreprenør/leverandør kan kreve at Objektliste som var gjeldende ved kontraktsinngåelse skal benyttes, entreprenør/leverandør skal i så fall legge fram dokumentasjon på at bruk av gjeldende versjon vil medføre merkostnader. Leveransen gjelder kun objekter knyttet til Europa-, Riks- og Fylkesveger (både bilveg og Gang- og Sykkelveg) http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank/Objektliste Ulike fagsystemer har egne objektkataloger som er tilpasset NVDB-datakatalog og SOSI-formatet. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til spesifikasjoner i Objektlistas egenskapsskjema. 5.1 SOSI-hode Ved leveranse til NVDB benyttes spesiell informasjon i hodet for å beskrive NVDB Datakatalogversjon (opplyst i Objektlista) og SOSI-NVDB format. Følgende opplysninger skal inngå i hodet: .HODE 0: ..TEGNSETT ISO8859-10 ..TRANSPAR ...KOORDSYS 22 ...ORIGO-NØ 0 0 ...ENHET 0.01 …VERT-DATUM NN2000 ..OMRÅDE ...MIN-NØ 7021164 183882 ...MAX-NØ 7021842 191683 ..SOSINVDB-FORMAT-VERSJON 1.0 ..DATAKATALOGVERSJON 2.05 ..SOSI_VERSJON 8.1 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres 5.2 Objektnivå Til forskjell fra FKB-kart leveranseform skal egenskaper angis med egenskapsverdier i henhold til datakatalogen som vist i eksemplet nedenfor for objekttype kum: .PUNKT 1: ..OBJTYPE Kum_83 ..DATAFANGSTDATO 20150515 ..ID 83.001 (benyttes kun i alternativ leveranseform) ..KVALITET 96 10 0 96 10 ..Type_1141 4146 ..Bruksområde_1269 2936 ..Materialtype_1411 2272 ..LokkRistType_2290 4151 ..Diameter_1727 1.20 ..Dybde_1586 2.00 ..Byggeår_7065 2015 ..DybdeTilUtløp_2079 1.25 ..AvstandFraVegkant_2388 2.1 ..NØH Statens vegvesen Eksemplet viser en kum som har objekttypenummer 83 i NVDB. AvstandFraVegkant har egenskapstypenummer 2388 og Bruksområde egenskapstypenummer 1269. Verdien 2939 for Bruksområde angir at dette Drenering. side 14 Statens vegvesen TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Leskur_25 Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 Fortau_48 Kantstein_9 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Signalanlegg_89 Signalpunkt_90 Signalhode_91 Nedsenka Kantstein_10 VegoppmerkingLangsgåend_99 Kum_83 VegoppmerkingLangsgåend_99 Fartsdemper_103 VegoppmerkingLangsgåend_99 Trafikklomme_47 Fortau_48 Kantstein_9 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Grasdekker_15 Blomsterplantinger_274 GrøftÅpen_80 Senter linje 5.2.1 Objekttype Navn på objekttype, unikt innen NVDB Datakatalog. Eksempel: ..OBJTYPE Kum_83 Gang- og sykkelveg Figur 9 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) side 15 Statens vegvesen TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Rørledning_77 LukketRørgrøft_78 StikkrenneKulvert_79 Vegdekke_241 Bærelag_226 Avrettingslag_791 Forsterkningslag_229 Sykkelfelt Figur 10 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) 5.2.2 Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel: ..DATAFANGSTDATO 20150515 5.2.3 ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Eksempel: ..ID 83.001 For beskrivelse av alternativ leveranseform, se vedlegg 1. side 16 Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Leskur_25 Fortau_48 Kantstein_9 NedsenkaKantstein_10 VegoppmerkingLangsgåend_99 Kum_83 VegoppmerkingLangsgående_99 VegoppmerkingLangsgåend_99 VegskulderVegkant_269 Trafikkdeler_172 Rekkverk_5 VegskulderVegkant_269 VegoppmerkingLangsgåend_99 VegoppmerkingLangsgående_99 VegoppmerkingLangsgåend_99 VegskulderVegkant_269 Rekkverk_5 Rekkverksende_176 Støtpute_542 5.2.4 Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik: ..KVALITET <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel: ..KVALITET 11 5 0 11 5 Kvalitetsegenskapene og krav til nøyaktighet er beskrevet i kapittel 4.2.4. 5.2.5 NVDB egenskaper Objektene skal beskrives med påkrevde egenskaper og betingede egenskaper der betingelsen er oppfylt. Hvilke egenskaper som er påkrevd og betinget til objektene er tilgjengelige på: http://tfprod1.sintef.no/datakatalog/ versjon merket som Objektliste. Egenskapene kan også hentes fra Objektlista (egenskapsskjemaene). Eksempel: Figur 11. Påkrevde egenskaper til objekttypen Kum vist i NVDB Datakatalogen (oransje er påkrevd, gul er betinget) Statens vegvesen side 17 Belysning veg/gate Belysning område/plass Bruksområde (B) Belysning vegkryss (Påkrevd hvis forskjellig fra Belysningsstrekning) Belysning gangfelt Belysning tunnel .... Belysningspunkt_87 Lysmast Mindre stolpe Plassering (P) Henger i tak/kabelstige Festet på vegg/bygning På portal Henger i vaier Antall armaturer i Belysningpkt (P) Lysarmatur_88 1, 2, 3, 4 eller 5 Antall lyskilder per armatur (P) 1,2, 3 eller 4 Effekt(P) 5-600 Total mastelengde (P) Type (P) Tremast Stålmast, rett Gittermast ... Utligger (B) (Påkrevd hvis Ja) Ja, Nei Lysmast_181 Ettergivende mast (B) (Påkrevd hvis Ja) Bardun/strever (B) (Påkrevd hvis Ja) Byggeår Ja, Nei Ja, Nei ÅÅÅÅ (F.eks 2016) Figur 12 Eksempel på NVDB-objekter med påkrevde(P)og betingede(B) egenskaper (dette er en prinsippskisse) Statens vegvesen side 18 5.2.6 Geometrityper I NVDB blir det benyttet tre ulike typer geometrier. Geometri, punkt er et enkelt punkt med en koordinat. Geometri, linje er en rekke med punkter som til sammen danner en kurve. Geometri, flate er en rekke med punkter som til sammen danner en lukka avgrensningskurve. Det vil si at første og siste koordinat i kurven er identiske. Hvilken type geometri som skal benyttes for de ulike objekta bestemmes av datakatalogen/objektlista. Figur 13 Eksempel på objekter med geometritypene punkt, linje og flateavgransning. 5.3 Filstruktur og format Det leveres ett NVDB-datasett (SOSI-fil) per objekttype. Endrede og slettede data kan bl.a. dokumenteres slik som er vist nedenfor. Hvilken metode som benyttes skal avklares i forkant av leveransen. 1. Bruke manuskart på SOSI-format der data som skal endres eller slettes merkes på følgende måte: ..ENDRINGSFLAGG …ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper) …ENDRET_TID (ååååmmdd) I tillegg merkes objeltene med; ..NVDB_ID (Objektets ID i NVDB) Statens vegvesen side 19 2. Egenskapstabellene i Objektlisten kan benyttes. Endrede eller slettede objekter merkes med valgene «Endret» og «Fjernet» under «Status» i tabellen (se figur nedenfor). Det må legges på ID-nummer på objekter som ligger inne i NVDB. Figur 14 Uttrekk fra egenskapstabellen i Objektlista 3. Levere skisser (pdf-filer) på et manuskart med avmerking av de objektene som skal slettes/endres. Statens vegvesen side 20 5.4 SOSI-NVDB-kontroll For å kontrollere innholdet i NVDB-data kan det kjøres SOSI-NVDB-kontroll fra Datakatalogen Figur 15 Kontroll av SOSI-NVDB-filer Resultat av kontrollen kan enten komme i form av rapport i regneark eller rapport i SOSI-filer. Merk at betingelser ikke blir kontrollert. Før kontrollen startes kan det velges om rapporten skal inneholde advarseler når betingede egenskaper mangler. Statens vegvesen side 21 6 Komplett leveranse Komplett leveranse skal bestå av følgende: Leveranseprotokoll Resultatfiler fra SOSI-kontroll på FKB-data. FKB-datasett levert samlet i en katalog kalt FKB eller i anvist katalogstruktur på e-rom FKB-datasett med endrede og slettede data NVDB-datasett levert samlet i en katalog kalt NVDB eller i anvist katalogstruktur på e-rom. Format i samsvar med avtale Dokumentasjon av endrede og slettede NVDB-data. Format i samsvar med avtale Statens vegvesen side 22 VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema Geometri Fila NVDB.SOS skal inneholde geometri for samtlige objekttyper i Objektlista som tilhører datasettet NVDB. Dette omfatter også objekttyper der datasettet er en kombinasjon av et NVDB- og et FKBdatasett. Objekttypenavn skal være som angitt i Objektlista. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve eller punkt) skal leveres i henhold til beskrivelse av egengeometri i Objektlistas NVDB egenskapsskjema. Beskrivelsen i egenskapsskjemaet beskriver også krav til stedfesting (grunnriss- og høydereferanse). Data skal leveres på SOSI-format med følgende påkrevde egenskaper for NVDB.SOS: ..OBJTYPE Kum_83* ..DATAFANGSTDATO 20140815 ..ID 83.20 ..Kvalitet 96 5 0 96 5 ..NØH** *Objekttypenavn endres til NVDB sin objekttype der geometri kopieres fra FKB **Høydereferanse kreves kun for enkelte objekttyper, jfr. beskrivelse i egenskapsskjema. Egenskaper Alle egenskaper gjengitt i Objektlistas egenskapsskjema er påkrevde og skal fylles ut. Kobling mellom geometri og egenskaper Egenskapen ..ID skal være unik for alle geometriske objekter i NVDB.SOS. ..ID er koblingsnøkkel mellom NVDB egenskapsskjema og geometri fra NVDB.SOS. Disse to kildene utgjør til sammen Statens vegvesens grunnlag for automatisk oppdatering av NVDB. Egenskapsverdiene for ..ID bygges opp slik: Det skal være et 1 til 1 forhold mellom geometriobjekt og objekt i egenskapsskjema. ..ID bygges opp som en kombinasjon av objekttypens datakatalogverdi og et løpenummer med punktum mellom. Man finner datakatalogverdien i egenskapsskjemaets celle C2 og som navn på skjemaets arkfane. Som eksempel vil Belysningspunkt som har tre ulike objekter kunne representeres med ..ID 87.01, 87.02 og 87.03. Denne verdien må da finnes både i NVDB.SOS på riktig objekt og i kolonne A i egenskapsskjemaet. Se for øvrig figuren på neste side. Statens vegvesen side 23 Figur 16. Bruk av ..ID Statens vegvesen side 24 Statens vegvesen Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen Statens Vegvesen Side 1 av 19 Statens vegvesen Holmalia, Fv 49, vurdering av vegskjæringer Geologisk rapport for konkurransegrunnlag Sveis: 2012054484-003 Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 2 av 19 Til: Leif Arne Aas, Statens vegvesen, Region vest Dato: 24.10.2013 Kopi til: Harald Hauso, Statens vegvesen, Region vest Prosjekt: Fv 49, vurdering av skjæringer Holmalia Nr: 97295020 Notat vedr.: Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Nr: 1 Fra: Roger S. Andersen Telefon: 92098640 E-post: [email protected] Sammendrag Utvidelse av Fv49, ved Holmalia i Tysnes kommune kommer for en stor del til å basere seg på strossing og utvidelse av eksisterende skjæringer. Totalt blir det lengre og høyere skjæringer enn det er i dag. Ifølge plankartene blir de på det aller høyeste opptil 13,5 m. Prosjektet ligger derfor i grenselandet mellom geoteknisk kategori 2 og 3. Deler av skjæringene er over 10 meter høye, disse hører til geoteknisk kategori 3. I naturlige skrenter/skjæringer og like over disse kan det være sprekkeavgrensede blokk. Med tanke på sikkerheten under sprengning skal det derfor gjennomføres rensk og sikring før sprengning. Berggrunnen i området består av sausurittgabbro. Berget er i hovedsak av god kvalitet, det har noen utpregede sprekkeplan som kommer igjen langs deler av strekningen. Her skal man spesielt merke seg et nær veiparallelt sprekkesett med bratt helning ut mot veien. Det forekommer flere steder sprekkeplan med moderat helning ut mot veien. Det er en sikringsmessig fordel om skjæringene, i den grad det er mulig, kan legges parallelt med de bratte flakene som heller ut mot veien. Dette vil kunne medføre lokalt høyere skjæringer, men gjerne med mindre sikringsbehov. Eventuelle tilpasninger av skjæringenes utforming til bergets oppsprekking bestemmes på stedet i samråd mellom byggherre og entreprenør. Kutter man foten av store bergflak må det tilsvarende sikres tyngre, med forbolter og langs nedkanten av flakene. Antydede sikringsmengder er tenkt med utgangspunkt i behov for lange forbolter langs store deler av skjæringen. Boltebehovet kan endre seg avhengig av endelig utforming på skjæringene. Før arbeidene settes i gang skal det settes opp krav til maksimale rystelser mht bygninger, konstruksjoner og tekniske installasjoner. SWECO Norge AS Bergen, 24.10.2013 Saksbehandler Kontrollert Roger S. Andersen Geolog Espen Eidsvåg Geolog Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Side 3 av 19 Statens Vegvesen Side 4 av 19 INNHOLD: 1. INNLEDNING ................................................................................................................ 5 2. GRUNNLAG ................................................................................................................... 5 3. UTFØRTE UNDERSØKELSER .................................................................................. 5 4. GENERELL OMRÅDEBESKRIVELSE ..................................................................... 5 4.1. Bergarter ................................................................................................................. 6 4.2. Svakhetssoner ......................................................................................................... 7 5. FELTOBSERVASJONER ............................................................................................. 7 5.1. Løsmasser ................................................................................................................ 7 5.2. Berg .......................................................................................................................... 7 5.2.1. Q-verdier .................................................................................................... 7 6. TOLKNINGER OG ANBEFALINGER ...................................................................... 8 6.1. Generell skredsikring i skjæringer før start på arbeidene ................................. 8 6.1.1. Område fra pel 0-160 – forbolting og sprengning .................................. 8 6.1.2. Område fra pel 200-270 – forbolting og sprengning ............................ 10 Område fra pel 320–410 forbolting og sprengning .......................................... 13 6.1.3. Skjæringer – sikring etter sprengning................................................... 15 6.1.4. Stabilisering av mindre løsmasseparti ................................................... 15 6.1.5. Rystelser i forbindelse med sprengning................................................. 16 6.1.6. Utforming av veggrøfter ......................................................................... 16 6.2. Vurdering av sikringsomfang ............................................................................. 16 7. OPPSUMMERING ....................................................................................................... 16 7.1. 7.2. 7.3. 7.4. 7.5. 7.6. Skjæringer – forbolting og sprengning .............................................................. 16 Skjæringer – sikring etter sprengning ............................................................... 17 Rystelser i forbindelse med sprengning ............................................................. 17 Geologisk kompetanse på anlegget ..................................................................... 17 Arbeidssikkerhet .................................................................................................. 18 Sprengningsarbeid ............................................................................................... 18 VEDLEGG 1: Sprekkemålinger Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 5 av 19 1. INNLEDNING Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Statens vegvesen Region vest, ved Harald Hauso/Leif Arne Aas, å utarbeide geologisk rapport med sikringsmengder i forbindelse med utvidelse av deler av Fv. 49 på Tysnes ca. 4 km sør for Uggdal ved Holmlia. Rapporten konsentrerer seg hovedsakelig om 3 skjæringer som skal sprenges ut. Oppsprekking av berggrunnen skal vurderes for å anslå boltebehov i skjæringen, med hensyn til forbolting før sprengning, sikring av skjæring etter sprengning og permanent sikring av skjæringene som blir dannet. Det blir også vurdert fare for utglidninger fra eksisterende skjæringer/terreng med hensyn til HMS. 2. GRUNNLAG Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale: Arealis kartdatabase, NGU: www.ngu.no Plankart (28. juni. 2013, se vedlegg 1) og tverrprofiler (se vedlegg 2) fra Terje Vikestrand i Plan Vest Svv handbok 015 feltundersøkelser, 018 vegbygging og 021 vegtunneler, håndbok 151 styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter Svv NA-rundskriv 2009/11 Svv NA-rundskriv 2013/04 3. UTFØRTE UNDERSØKELSER Det ble utført en befaring den 8. august 2013. Tilstede på befaringen var geologene Espen Eidsvåg og Roger Sørstø Andersen fra Sweco Norge AS. 4. GENERELL OMRÅDEBESKRIVELSE Figur 1 viser et oversiktskart over den undersøkte veistrekningen, som strekker seg fra innerst i Søreidsvågen og ca. 600 meter sørover langs Fv 49 til Holmalia, se oversiktskart i figur 1. Feltundersøkelsene er delt inn i 3 områder, pel 0-160, pel 200-270 og fra pel 320-410. I skrentene i dalsidene er det stedvis noe løsmasser i form av ur og morene og en god del vegetasjon i form av mose, busker og trær. Beskrivelsen av berget i denne rapporten er i stor grad basert på det som går an å lese ut av de eksisterende skjæringene. Endelige detaljerte beskrivelser av sikring må utføres etter sprenging. Langs den aktuelle veistrekningen er det skjæringer på opptil ca. 13,5 meters høyde, stedvis med bratt terreng over. I berget er det registrert sprekker og stikk som kan gi ustabile forhold. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 6 av 19 N Figur 1: Oversiktskart for aktuelt område (www.finn.no), den aktuelle veistrekningen er markert med den røde stiplede sirkelen. 4.1. Bergarter Berggrunnskart er vist i figur 2. Berggrunnen i området hører til Sunnhordlandssuiten, som er dyp og gangbergarter fra mellomordovicisk til silursk tid. Berggrunnen i området består i hovedsak av saussurittgabbro. Ifølge berggrunnskartet er denne bergarten representert langs den aktuelle veistrekningen. N Figur 2: Berggrunnskart for den aktuelle veistrekningen som er stiplet med rød sirkel (www.ngu.no). Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen 4.2. Side 7 av 19 Svakhetssoner Det ser ikke ut til at noen større svakhetssoner vil berøre dette anlegget. 5. FELTOBSERVASJONER 5.1. Grimevatnet Løsmasser Det er generelt lite løsmasser, men lokalt kan det være parti med mer løsmasser. Det er en god del vegetasjon i terrenget over skjæringen. Ved pel 370-380 er det en ca. 2 meter høy gråsteinsmur som støtter opp løsmasser. I følge tegningene vil utvidelsen kunne komme noe i konflikt med denne. 5.2. Berg Berget i dette området består av sausurittgabbro. Berget i området har moderat oppsprekking. Oppsprekking langs foliasjonen er lite utviklet, men det forekommer sprekker i denne. Det er også flere andre sprekkesett til stede og langs noen av dem kan det gli ut fjellkiler under sprengning. Profiltegningene viser at de høyeste skjæringene kan bli opptil ca. 13,5 meter høy. Kalandsvatnet 5.2.1. Q-verdier Dette er en metode som er bruk til å klassifisere bergmassen i tunnel, men det vil også gi en god pekepinn på bergkvaliteten i vegskjæringer. Det ble foretatt målinger av Q-verdier ved to representative lokaliteter i vegskjæringen, ved området fra pel 100-120 og område fra pel 220-240. Bergmassen klassifiseres etter bergmasseklassene i Q-systemet. Q-systemets parametre består av: - RQD oppsprekkingstall Jn Sprekkesett-tall (antall sprekkesett) Jr Sprekkflatens ruhet Ja Tall for sprekkefylling eller forvitring Jw Sprekkevannets lekkasjemengde og trykk SRF Bergspenningsfaktor Disse seks parametrene er gitt tallverdier etter sin betydning for stabiliteten og satt inn i en formel: Avhengig av beregnet Q-verdi kan bergmassen deles inn i ulike bergklasser. Bergklassene tilsvares av ulike sikringsklasser med sikringsbehov beskrevet i håndbok 021 (Statens vegvesen) Vegtuneller tabell 7.1. Bergmassens oppsprekkingsgrad og minimale skjærfasthet tilsier en bergmasse av middels kvalitet. Dette er representativt for skjæringene i hele området. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 8 av 19 Tabell 1 RQD 90 75 Jn 12 12 Jr 3 3 Ja 1 1 Jw 1 1 SRF 2.5 2.5 Q-verdi 9 7.5 6. TOLKNINGER OG ANBEFALINGER 6.1. Generell skredsikring i skjæringer før start på arbeidene Før arbeidene starter opp gås skråningen over av renskelag, som tar ned løst materiale og en del trær i øvre delen av skjæringene, som ellers kan utgjøre rasfare under sprengningsarbeidene. Sprekkesystemer avgrenser kiler og flak som stedvis kan nå veien. Etter rensk og før sprengningsarbeidene starter må geolog gå over skjæringen der den er 10 meter eller høyere, dette for å bestemme og prosjektere behovet for forbolting i skjæringen. Forbolting utføres i henhold til konkurransegrunnlagets prosess 23.24. Forboltene settes i en rast 0,5 - 1 m innenfor teoretisk skjæringstopp, og med c/c-avstand 0,5 - 1,5 m avhengig av bergets oppsprekking. Boltene skal rekke minimum 1 m ned i inntakt berg under mulige glideplan. 6.1.1. Område fra pel 0-160 – forbolting og sprengning Profiltegningene viser at skjæringene kan bli opp til ca. 13,5 meter høy ved pel 100, det skal i følge tegningene sprenges ut i to paller. Øverst en 6 meter palle og deretter sprenges resten av skjæringen. Utsnitt fra planklart av området er vist i figur 5. Berget har flere sprekkesystemer og det er stor sannsynlighet for at det kan dannes kiler og flak ved utsprengning av skjæringen. Figur 3 viser typiske sprekkesystemer i området. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 9 av 19 Figur 3: Typiske sprekkesystemer i området. Sprekkerosen og konturplottet i figur 4 viser retningen og helningen på de mest utpregete sprekkene. Rosediagram og konturplott til bruddmålinger, N=10. Plottene viser at det forekommer flere sprekkeretninger, både steile og mer moderate sprekkesett. De mest markerte sprekkene er representert av den lengste armen til roseplottet og polene lengst til høyre i konturplottet, dvs. sørsørøstlig strøkretning og 60-80º fall mot sørvest. Sprekkesystemet som er merket med rød sirkel har NØ-SV strøk og bratt fall 75-90º mot NV. Det er også flere andre sprekkesystem med forskjellige orienteringer og moderat til bratt fall til stede. Sprekkesettene danner kiler og flak som kan føre til ustabile parti ved sprengning. Den høyeste delen av skjæringen, ca. fra pel nr. 85-115 skal sprenges ut i to paller,. Forbolting er aktuelt langs store deler av skjæringen i dette området. Her skal det også sprenges med utvidede krav til kontur. Det vises til prosess 22.21 og 22.22 i konkurransegrunnlaget. Detaljer bestemmes i samråd mellom byggherre og entreprenør. I de høyeste delene av skjæringen fra pel 85-155 og fra pel 15-35 skal det forboltes med cc=0,70. Der hvor det under arbeidene oppdages sprekker med moderat til bratt helling utover i skjæringen, må det straks tilkalles geolog for vurdering av sikringsbehovet. Berget har ugunstige sprekkeretninger med hensyn til fallretning som er delvis mot veien. Den øvre pallen forboltes. Etter utsprenging skal det utføres rensk deretter skal pallen permanentsikres før det gås videre til neste palle. Det vil da kunne være aktuelt med kompletterende bolting i foten av det eventuelt avgrensede partiet etter sprenging. Tilslutt permanentsikres denne pallen også. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 10 av 19 Figur 4: Sprekkerose og konturplott for berget ved pel 0-130. 60-80º 90º Figur 5: Kart fra pel 0-130, de viktigste sprekkesettene er vist på figuren. 6.1.2. Område fra pel 200-270 – forbolting og sprengning Profiltegningene viser at skjæringene her kan bli opp til ca. 10 meter høy ved pel 220. Det skal i sprenges ut i to paller fra pel 215-pel 245. Berget har flere sprekkesystemer og det er sannsynlighet for at det kan dannes kiler og flak ved utsprengning av denne skjæringen også. Det er en enebolig med hage like over hvor det skal utføres sprengningsarbeider og vegutvidelse. Utsnitt av plankart fra området er vist i figur 7. Sprekkerosen og konturplottett i figur 6 viser retningen og helningen på de mest utpregete sprekkene. Rosediagram og konturplott til bruddmålinger, N=10. Plottene viser at det forekommer flere sprekkeretninger, både steile og mer moderat sprekkesett. De mest markerte sprekkene er merket med gul sirkel, og har NNV-SSØ strøkretning og faller 50-70º mot SSV. Det er også ett dominerende sprekkesett merket med rød sirkel med NV-SØ strøk som faller ca. 70-90º mot NØ. Det er og andre sprekkesystem med forskjellige orienteringer og moderat Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 11 av 19 til bratt fall til stede. Sprekkesettene danner kiler og flak som kan føre til ustabile parti ved sprengning. Hagen til eiendommen over ligger ut mot kanten til den planlagte veiutvidelsen, se foto i figur 8. Forbolting er aktuelt langs deler av skjæringen i dette område, 6 meter lange Ø=32, cc=0,70 for dette området. Her skal det også sprenges med utvidede krav til kontur. Det vises til prosess 22.21 og 22.22 i konkurransegrunnlaget. Detaljer bestemmes i samråd mellom byggherre og entreprenør.. Stabiliteten må spesielt ivaretas i de høyeste delene av skjæringen. Der hvor det under arbeidene oppdages sprekker med moderat til bratt helling (over 40º) utover i skjæringen, må det straks tilkalles geolog for vurdering av sikringsbehovet. Berget har ugunstige sprekkeretninger med hensyn til fallretning som er delvis mot veien. Det skal i de høyeste partiene forboltes fra pel 215-pel 245, forbolting er indikert med rød stiplet linje i figur 7. Etter utsprenging skal det utføres rensk, deretter skal skjæringen permanentsikres samt kompletterende bolting i foten av eventuelt avgrensede partier etter sprenging. Figur 6:Sprekkerose og konturdiagram. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 12 av 19 50º 70-90º Figur 7: Vegutvidelse fra ca. pel 200-270. Figur 8: Fotoet tatt ved ca. pel 250, mur og hagen til eiendommen sees i høyre billedkant oppe. Rød pil viser bratt fall på sprekkeplan mot vegen Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 13 av 19 Område fra pel 320–410 forbolting og sprengning Profiltegningene viser at skjæringene her kan bli opp til ca. 6 meter høy ved pel 340. Det skal i følge tegningene sprenges ut i en palle. Berget har flere sprekkesystemer med helning mot vegen, og det er sannsynlighet for at det kan dannes kiler og flak ved utsprengning av denne skjæringen også. Også her er det en enebolig med hage like over hvor det skal utføres sprengningsarbeider og vegutvidelse. Utsnitt av plankart er vist i figur 10. Sprekkerosen og konturplottet i figur 9 viser retningen og helningen på de mest utpregete sprekkene. Rosediagram og konturplott til bruddmålinger, N=11. Plottene viser at det forekommer flere sprekkeretninger, noen tilnærmet steile og andre mer moderate sprekkesett. De mest markerte sprekkene er representert av den lengste armen til roseplottet og polene merket med gul sirkel i konturplottet, dvs. NV-SØ strøkretning og 70-90º fall mot sørvest. Det er også ett dominerende sprekkesett med NØ-SV strøk som faller ca. 50-75º mot SØ, Ett system har strøk Ø-V og sørlig fall med ca 30º(merket med grønn sirkel). Det er og andre lokale sprekkesystem med forskjellige orienteringer og moderat til bratt fall til stede. Sprekkesettene danner kiler og flak som kan føre til ustabile parti ved sprengning. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 14 av 19 Figur 9: Sprekkerose og konturdiagram. 70-90º 50-70º 30-40º Figur 10: Utsnitt av plankart. Profilet viser her at det skal sprenges med tilnærmet vertikalt fall 10:1. Dette innebærer at berget som har sprekkeplan som heller mot veien potensielt kan få utglidninger av flak og kiler mot veien. Det må fortløpende underveis i prosjektet vurderes om det skal forboltes for å hindre at det kommer ut mer masser en det skal. Figur 11 viser skjæringen fra ca. Pel 350400. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 15 av 19 Figur 11:Skjæring ved pel ca. 350-400. Sprekkeplan med helning mot veien er typiske i dette området. 6.1.3. Skjæringer – sikring etter sprengning Etter etablering av paller/skjæringer skal det renskes og boltes for permanent sikring. Permanentsikringen består i utgangspunktet av rensk av løse partier samt bolting av blokker som har en stabiliserende funksjon. Det skal i utgangspunktet brukes innstøpte bolter som får lang nok herdingstid før ev. videre sprengningsarbeider i nærheten, men hvis det oppdages gjennomgående sprekker med moderat til steil helling utover mot skjæringen må det vurderes å sikre med polyesterforankrede bolter som har umiddelbar virkning. Sikring vurderes underveis av geolog. Sikringsarbeidene må alltid utføres fra trygg standplass. Lokalt må det vurderes å bruke isnett i skjæringene. Det kan sikres mot is på to måter. Den ene muligheten er å sette opp isnett langs utsatte deler av skjæringen. Isnett skal monteres på utstikkende bolter, slik at nettet danner et skall et lite stykke utenpå fjellet. Mengdebehov ut ifra dagens situasjon er vanskelig å anslå, dette vil en kunne vurdere etter en vinter.Det bør regnes med at i ca. 5 % av skjæringene vil ha behov for isnett. Hvis det skal settes opp nett skal dette detaljprosjekteres i løpet av den første vinteren etter utsprenging, slik at plassering og mengder kan bestemmes på grunnlag av faktisk isdannelse i skjæringene. Alternativt kan det bli aktuelt å sprenge ut enkelte nisjer i skjæringen, slik at sigevannet blir samlet opp i noen få punkt. Dette vil kunne redusere behovet for isnett betraktelig. 6.1.4. Stabilisering av mindre løsmasseparti Det er ikke registrert store parti med løsmasser i området, men enkelte steder over skjæringene eller langs veikanten kan det være mindre lommer med løst materiale som trenger å sikres mot erosjon. Disse sikringene kan bestå av f.eks. sognemurer eller mindre betongmurer. Endelig dimensjonering må følge prosjektet. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 16 av 19 6.1.5. Rystelser i forbindelse med sprengning Under sprenging går en del av energien med til å sette omgivelsene i bevegelse. Dette kan skade bygninger, installasjoner og andre konstruksjoner i nærheten. I område ved pel 250 og pel 350 vil prosjektet innebære sprengning nær eksisterende boligbygg på oversiden av skjæringen. Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner, VA-anlegg, kabler eller andre installasjoner. I forkant av sprengningsarbeidene skal byggherren utføre tilstandsundersøkelse av bygg og installasjoner, og det skal defineres grenseverdier i henhold til gjeldende standard NS 8141. En foreløpig, generell grenseverdi er satt til v=30 mm/s. Entreprenøren skal foreta vibrasjonsmålinger på nærliggende bebyggelse for å dokumentere at grenseverdiene overholdes. Det vises til prosesser for dette i konkurransegrunnlaget. 6.1.6. Utforming av veggrøfter Det naturlige terrenget og de utsprengte skjæringene tilsier at det vil kunne komme noe nedfall også i fremtiden. Det er derfor sikringsmessig ønskelig med utforming av veggrøften tettere opp imot skissen i figur 225.4 i statens vegvesens handbok 018. Denne typen grøft vil bedre kunne fange opp nedfall før det spretter ut i veien. Det kan ellers bli aktuelt med steinsprangnett i deler av skjæringene. 6.2. Vurdering av sikringsomfang Det estimeres at det går 1 bolt pr 2,5 m2 skjæring. Dette er sannsynligvis konservativt, men med tanke på at det kan bli en del bergflak med helning ut mot veien og som blir kuttet i foten kan det likevel brukes som et øvre mengdeanslag. Avhengig av sprengningsarbeider og endelig utforming av skjæringene kan behovet bli en god del mindre. Totalt kan det påregnes behov for steinsprangnett for å sikre både mot is og blokknedfall langs ca. 20 m av skjæringene. Antatt en gjennomsnittlig skjæringshøyde på 4,5 m fra 1 m høyde og oppover gir dette et areal på knappe 100 m2. Nisjer for oppsamling av vann vil kunne minke dette behovet for nett betraktelig. Endelig mengdebehov fastsettes i løpet av den første vinteren etter utsprengning. Det presiseres at vi kjenner ikke til forholdene vinterstid med isdannelse. Det forventes ikke mye løsmasser, men av og til kan det være lommer med noe mer løst materiale. Det vil derfor også være behov for mindre murkonstruksjoner (støpte eller sognemurer) for å hindre erosjon av løsmasser på toppen av skjæringer. Dette kan f. eks være aktuelt i området rundt profil 370-380. 7. OPPSUMMERING 7.1. Skjæringer – forbolting og sprengning I område langs veien er det observert middels til nokså bratte sprekkesett med helling utover mot veien. De kan være hyppig forekommende. Der hvor det er mulig anbefales det å legge Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Side 17 av 19 skjæringene langs orienteringen til disse planene. Brattere skjæringer vil kunne sprenge foten av større flak/fjellparti langs disse sprekkene. Noen parti, spesielt langs de høyeste skjæringene, kan være aktuelle å forbolte, dette er spesielt aktuelt ved den røde stiplete linjen i figur 7. Det må kontinuerlig være fokus på sprekkeplan med moderat til bratt helling utover mot skjæringen og dannelse av kiler. Hvis det oppdages slike strukturer må stabilitet og ev. sikring straks vurderes. 7.2. Skjæringer – sikring etter sprengning De planlagte grøftene vil generelt gi en bedre beskyttelse mot steinsprang og isnedfall enn tilfellet er langs dagens vei, men det anbefales bruk av et grøfteprofil som bedre fanger opp steinsprang. Høyere skjæringer og større krav til veistandard ved nyanlegg tilsier uansett at det skal sikres også mot is i skjæringene. Endelig dimensjonering av issikring skal utføres i løpet av første vinter etter utsprengning. Med utgangspunkt i estimat fra dagens situasjon kan det i utgangspunktet regnes med steinsprangnett til sikring av blokknedfall og is langs ca. 5 % skjæringene i området. Utsprengning av nisjer for oppsamling av vann fra skjæringene vil kunne minke behovet for sikring av isnedfall. 7.3. Rystelser i forbindelse med sprengning Prosjektet vil medføre sprengning i områder med boliger og tekniske installasjoner. Det er satt en foreløpig og generell vibrasjonsgrense for byggverk og tekniske installasjoner på 30 mm/s. 7.4. Geologisk kompetanse på anlegget Det skal være geolog/bergkyndig person tilstede eller tilgjengelig på kort varsel under utsprengning av de høyere delene av skjæringene, for endelig dimensjonering av sikringsmengder. Dette gjelder spesielt der hvor en blir nødt å kutte foten av bergflak med bratt helning mot veien eller der hvor sprekkeplanene danner kileformede bergparti. Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen 7.5. Side 18 av 19 Arbeidssikkerhet I henhold til Byggherreforskriften skal Statens vegvesen utarbeide byggherrens SHA-plan for dette prosjektet. Den inngår som en del av konkurransegrunnlaget. Entreprenøren skal med bakgrunn i denne utarbeide en HMS-plan, og det skal utarbeides sikker jobb-analyser for risikofylte arbeidsoperasjoner. Før utsprengning av skjæringene skal det bratte og nokså uoversiktlige terrenget i overkant av skjæringene gås over med rensk. Her er det aktuelt med momenter som spettrensk, felling av enkelte trær, spesielt rett i overkant av skjæringene samt bolting av enkelte blokker. Dette er fremst tenkt som en arbeidssikring, siden det skal sprenges i skjæringene slik at terrenget blir utsatt for rystelser. Alt sikringsarbeid må utføres fra sikker standplass, enten ovenfra eller fra rigg. 7.6. Sprengningsarbeid All sprenging skal utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter og veiledninger. Det vises i den forbindelse til NA-rundskriv 2013/04. som omhandler tiltak for å unngå sprengningsulykker. Her vises det også til de krav som stilles til entreprenørens planlegging og dokumentasjon. Sprengningsplan og salveplaner skal legges fram for byggherrens eventuelle kommentarer i god tid før sprenging. Vedlegg: Vedlegg 1: Sprekkemålinger: Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag Statens Vegvesen Skjæring ved pel 0-160 Fall Fallretning 71 245 70 246 72 244 71 61 65 248 65 155 85 314 84 315 86 316 3 120 Side 19 av 19 Skjæring ved 220-230 Fall Fallretning 55 190 85 60 70 138 90 90 90 140 83 63 51 210 53 211 50 212 90 122 Skjæring ved Pel 340 Fall Fallretning 25 360 20 45 80 220 81 221 82 222 35 180 45 180 71 156 70 155 69 154 45 150 Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag D2 – 8 Eidesvågen – Geoteknisk rapport Geoteknisk rapport for Eidesvågen vil bli ettersendt i tilbudsfasen. NR 9000 VER 3.3 10 / 2015 Kabel - Montasje Beskrivelse: Kabel skal håndteres på en riktig måte ved oppbevaring, transport, utdraging, forlegging og montasje. Innhold 1 Formål ............................................................................................................................ 2 2 Generelt ......................................................................................................................... 2 3 Arbeidsplanlegging ......................................................................................................... 2 4 HMS planlegging ............................................................................................................ 3 5 Behandling av kabler ...................................................................................................... 3 6 Forlegning av kabel ........................................................................................................ 4 7 Stikkledning til boliger ..................................................................................................... 9 8 Avstander ved fellesføring og kryssing ........................................................................... 9 9 Grøfteoppbygging..........................................................................................................12 10 Pløying av kabel ............................................................................................................13 11 Materiell ........................................................................................................................13 12 Jording ..........................................................................................................................13 13 Driftsmerking .................................................................................................................13 14 Dokumentasjon .............................................................................................................14 15 Arbeidsavslutning, samsvarserklæring og sluttkontroll ..................................................14 16 Referanser ....................................................................................................................15 16.1 Referanser til RENblader........................................................................................15 © 2015 REN AS RENblad 9000 Versjon: 3.3 1 Side 2 av 15 Formål Dette bladet tar for seg generelle retningslinjer for hvordan kabel skal håndteres ved oppbevaring, transport, utdragning, forlegning og montasje. 2 Generelt Alle kabelføringer skal være prosjektert på forhånd. Og følgende skal foreligge fra prosjektering: • Kartutsnitt med inntegnede grøfter. • Antall og dimensjon på kabler rør og jordtråd. • Rekkefølge og avstander mellom kabler og annen infrastruktur. • Krav til masse i ledningssonen. • Krav til masser igjenfyllingssonen. • Krav til driftsmerking • Type kabelbroer og festemateriell. • Bruk av kabelbeskyttelse og kabelmarkering • Krav til overdekning • Avklaringer mot offentlige og private • Valg av transportvei og adkomst for maskiner og materiell. • Eventuell riggplass og materiell depot. • Det skal foreligge en SHA plan. RENblad 1100 - IK - Veiledning SHA plan. Fra prosjekterende. 3 Arbeidsplanlegging Grad av arbeidsplanlegging er avhengig av hvor mye som er utført i plan og prosjekteringsprosessen, kompleksitet og størrelse på arbeid. Følgende skal utføres: • Krav til utførelse fra veieier skal følges. o Det skal søkes arbeids/gravetillatelse hos vegmyndigheten (Prosedyrer kan variere rundt om i landet). o Ved riks og fylkesvei skal en følge krav som er angitt i håndbok N 031 Arbeid på og ved veg. o Alle arbeidstakere som utfører arbeid på riks- og fylkesvei skal ha nødvendig opplæring i arbeidsvarsling. RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 o 4 Side 3 av 15 Krav til utførelse for kommunale veier må sjekkes hos den enkelte kommune. HMS planlegging Om nødvendig skal det utføres en SJA. Se RENblad1252 IK - Sikker - jobb - analyse. 5 Behandling av kabler Kabler skal behandles med forsiktighet. Skade på kabelens kappe kan etter kort tid føre til feil på kabelen noe som igjen kan gi store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser Løfting, transport og lagring Ved løfting av trommel skal oppheng henge parallelt med vangene slik at disse ikke blir presset innover. Figur 1 Ved løfting med truck må gaflene gå vinkelrett på vangene, og være lange nok til å dekke disse. Figur 2 Tromler må løftes ned, ikke slippes. Figur 3 Trommelen skal trilles i den retning som er vist med pil på vangene. (Mot retning for utdragning.) Figur 4 Ved langtids lagring skal kabel oppbevares ved jevn, lav fuktighet, og ikke utsettes for store temperatursvingninger. Figur 5 RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 4 av 15 Tromler skal lagres og transporteres stående, og låses mot trilling. Figur 6 Ved stabling i høyden stables de vange på vange. NB! Trommelen må være designet for dette. Figur 7 Ved plassering av kabel ute på anlegg skal denne sikkerest mot skade. Underlaget skal være så jevnt og stabilt at kabelen ikke blir skadet. Figur 8 6 Forlegning av kabel Utdragning a. Sjekk trommel for skarpe kanter eller spiker som kan skade kabel. b. Det skal benyttes trekktrinse/kabelrulle som kabelen hviler på ved utdragning. c. Kabel skal ikke skrape mot skarpe steiner eller kanter ved utdragningen. d. Unngå å vri kabel ved utkjøring. e. Kabler skal rulles ut fra stående trommel. Trommel skal ikke henge i svivel. Løfteåk kan brukes. Figur 9 RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 5 av 15 Lav temperatur Kablene må behandles meget forsiktig ved lave temperaturer. Anbefalt minimumstemperatur ved utdragning, forlegning og montasje: • PVC, PEX isolert kabel med PVC ytre kappe a) Normal forlegning ≥ 0oC b) Forsiktig forlegning: 0 oC til -10 oC Forsiktig med slag og bøyning • PEX isolert med PE mantel a) Normal forlegning ≥ -10oC b) Forsiktig forlegning: -10 oC til -20 oC Forsiktig med slag og bøyning • Figur 10 Papirisolert kabel a) Laveste temperatur er +5 oC Ved lave temperaturer skal kabel først oppbevares i temperert rom i minst 1 døgn. Oppvarming av kabelen med gasslampe eller tilsvarende skal ikke utføres. Dette er lite effektivt og kabelens kappe kan bli ødelagt. Trekkekrefter Verdi for maksimal trekkraft skal oppgis av kabelleverandør. (Datablad) Dersom en ikke har verdier fra leverandør, kan følgende retningsgivende formler brukes. Gjelder både ved festing i leder og ved strømpe rundt kabel. • Kabel med aluminiumsleder: 30 x A (N) • Kabel med kobberleder: 50 x A (N) (NB! 1 kg er tilnærmet 10 N) A = kabelens totale ledertverrsnitt i kvadratmillimeter. Eksempel: For utdragning av en 240Al kabel kan man tillate 30x240=7200N pr. leder. Dvs. for treleder 7200*3 N = 21600 N eller ca. 2160 kg. Utdragning skal skje med jevn hastighet for å unngå unødvendig rykk i kabelen. Utførende skal kunne dokumentere trekkekreftene som er brukt på kabelen. For mer informasjon om trekking av kabel i rør se: RENblad 9121 og RENblad 9131. RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 6 av 15 Enlederkabler Enlederkabler skal ligge i tett trekant om ikke annet er spesifisert. For å unngå lokal oppvarming skal fasene i en enlederkabel holdes samlet og passere i samme hull gjennom magnetisk materiale. (Materiale man kan feste en magnet på.) Eksempel: • Fasene skal passere gjennom samme stålrør. • Fasene skal passere gjennom samme hull i betongvegger. (pga. Armering) • Fasene skal passere mellom samme trinn i kabelstiger av magnetisk materiale. Eventuelt kappe trinn der dette ikke er mulig. Figur 11 Åpen forlegning Kabelbroer og festemateriell for en-leder kabler i åpen forlegning skal være slik at de kan motstå kortslutningskrefter som kan oppstå på stedet. Dimensjon og type for kabelbro og festemateriell skal spesifiseres fra prosjektering. Kabelbroer skal være av ikke magnetisk materiale og de skal være behandlet mot korrosjon. Figur 12 Bøying av kabler Under hele forlegningsarbeidet skal kabel ikke blir for hardt bøyd. Verdier for minimum bøyeradius skal oppgis av kabelleverandør. (Datablad) Ved bøying av kabel vil materialet i kabelen stukes på innersiden og strekkes på yttersiden. For at trykk og strekkpåkjenningene i materialet ikke skal bli for store, må minste tillatte bøyeradius stå i forhold til både kabeldiameteren og materialene som er benyttet i kabelen. Eksempel på minimum bøyeradius for kabler ved 0° C. Kraftkabel Utdragning Montering 1 - 24kV (en gangs bøyning) Plastisolert: Enleder 15xD* 10xD* Treleder 12xD* 8xD* Papirisolert 20xD 15xD* Ekom 10XD* 10XD* Der D er kabelens yterdiameter i mm. RENblad 9000 - Kabel - Montasje Figur 13 RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 7 av 15 Sikring av kabelender Alle kappede kabelender som ikke skal håndteres umiddelbart må kortsluttes,eventuelt jordes og merkes. Enden skal i tillegg forsegles slik at vann ikke kan trenge inn i kabelen. Kabler med berøringssikker endeavslutning skal jordes ved hjelp av et eget jordingsapparat av godkjent type. Kabler hvor kabelsko er tilgjengelig, skal kortsluttes og jordes ved hjelp av felles bolt gjennom kabelskoene. Figur 14 Kryssing av eksisterende kabler Ved kryssing av eksisterende kabler, og da spesielt papirkabler, må dette gjøres med varsomhet. Hvis kablene skal flyttes eller det eventuelt skal arbeides i underkant av kabel slik at grøftefundamentet tas bort skal kablene støttes opp slik at det ikke oppstår glidninger i isolasjonsmaterialet. Se RENblad 9120 Figur 15 Beskyttelse av anlegg under utførelse For beskyttelse av anlegg under utførelse, se RENblad 9120. Branntetting Når kabler krysser mellom brannsoner i bygninger skal gjennomføringene umiddelbart branntettes etter beskrivelse fra prosjektering. Figur 16 Skjøt og endeavslutning Ved planlagte skjøter og endeavslutninger legges kabel i en liten bøy slik at en sikrer seg at det er tilstrekkelig kabel til montasjen. HS Kabler bør legges i en liten sving inn mot nettstasjoner for å ha tilgjengelig kabel til å bytte endeavslutning. For montasje av skjøter og endeavslutninger. Se RENblad 9108 for HS kabel og 9112 for LS RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 8 av 15 Vannføring Alle kabel og rørender skal tettes slik at de ikke kan transportere vann. Flerleder kabel skal ha kabelskritt som tetting. Figur 17 Grøftesegment/Delprosjekt For at ikke masser skal blande seg og for å sikre et tilstrekkelig fundament for rør og kabler skal midlertidige avslutninger sikres ved tilstrekkelig avstand. Rør skal tettes med lokk tilpasset rørdimensjon. Figur 18 Kabelmarkering/Kabelbeskyttelse Det skal legges kabelmarkering eller kabelbeskyttelse i alle grøfter også i egne grøfter for blank jordtråd. Kabelmarkering Med kabelmarkering menes anretning i et lag over kablene som har som funksjon å varsle om kabelgrøft. Det skal benyttes plastnett og ikke plastbånd. Det skal maksimum være 30 cm fra ytterkant kabelmarkering til ytterste kabel. Ved bredere grøfter skal det brukes to eller flere nett. Maksimal avstand mellom markeringene skal være 50 cm. RENblad 9000 - Kabel - Montasje Figur 19 RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 9 av 15 Kabelbeskyttelse Med kabelbeskyttelse menes anretning liggende over kablene som skal beskytte mot fysiske påkjenninger eller evt. rør rundt selve kabelen. Det skal ligge kabelbeskyttelse over alle kabler der det kreves kabelbeskyttelse. Det skal brukes dekkplater eller kabelrør i henhold til norske eller internasjonale normer. Standarder som kan anvendes er: • Pr NS2967 Kabelrør av plast med glatt rørvegg. • NEK EN 50520 Kabeldekkplater Der det ligger kabelbeskyttelse over kablene trenger man ikke legge merkebånd. Kabelbeskyttelsen er her definert som tilstrekkelig kabelmarkering etter forskriftene. 7 Figur 20 Stikkledning til boliger Ved stikkledning til boliger < 80 A henvises det til RENblad 4100. 8 Avstander ved fellesføring og kryssing For avstand mellom rør, se RENblad 9010. Kryssing Kryssing skal skje så vinkelrett som mulig. Kraftkabler krysser normalt over gassrør, fjernvarme og VA ledninger. HS kabel krysser normalt under LS kabel og kraftkabler krysser normalt under ekomkabler (telekabel, kabel TV, fiberkabler osv) med dekkplater mellom. Avstander skal spesifiseres ved prosjektering. Normalt benyttes følgende minimumsavstander: Kraftkabler til kraftkabler Fellesføring HS medspenning over 24 kV til andre kraftkabler Kryssing 300 mm 300 mm HS 12/24 kV til HS 12/24 kV 70 mm 70 mm HS 12/24 kV til LS kabel 70 mm 70 mm 70 mm 70 mm LS kabel til LS kabel LS kabler kan ligge uten avstand mellom dersom man har RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 10 av 15 tatt hensyn til dette ved prosjektering av Ith. Kraftkabler til ekomkabler Fellesføring Kryssing Kraftkabler LS til ekomkabler Kabelbeskyttelse på en av kablene ved fellesføring. 100 mm 100 mm 100 mm 100 mm 300 mm 300 mm Begge kabelsettene skal ha beskyttelse minimum 500 mm til hver side ved kryssing. Kraftkabel HS til ikke metallisk ledende ekomkabel Kabelbeskyttelse på en av kablene ved fellesføring. Begge kabelsettene skal ha beskyttelse minimum 500 mm til hver side ved kryssing. Kraftkabel 12/24 kV i tett trekant til metallisk ledende ekomkabel Kraftkabel 12/24kV i flat forlegning til metallisk ledende ekomkabel a = avstanden mellom fasene i høyspenningskabelen. b = avstanden til ekomkabel Kraftkabel >24 kV til metallisk ledende ekomkabel Tillates ikke fellesført i grøft med høyspenningskabler med driftsspenning høyere enn 24 kV uten at det utføres spesielle beregninger. Blank jordtråd til ekomkabel Fellesføring Kryssing Ikke mekanisk beskyttet Ekomkabel til jordtråd for kabel med spenning ≤ 24 kV. 300 mm 300 mm Mekanisk beskyttet Ekomkabel til jordtråd for kabel med spenning ≤ 24 kV. 100 mm 100 mm For kraftkabler med spenning > 24 kV til metallisk ledende ekomkabel skal avstanden prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Se NEK 700 RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 11 av 15 Kraftkabler til gass Fellesføring Gass til LS kraftkabel og ekomkabler Kryssing 300 mm 300 mm 500mm 500mm Avstanden kan reduseres til 100 mm for gassrørledning lagt i heltrukket beskyttelsesrør eller rørledning beskyttet med varmeisolerende materiale. Gass til kraftkabel > 1 kV Avstanden kan reduseres til 100 mm for gassrørledning lagt i heltrukket beskyttelsesrør eller rørledning beskyttet med varmeisolerende materiale. Kraftkabler/ekomkabler til VA/fjernvarme På samme nivå Fellesføring Kryssing 500 mm 200 mm 450+A 200 mm For fjernvarme kan avstanden reduseres til 50 mm over korte strekninger på inntil 2 m der det ikke er skjøter retningsendringer på fjernvarmerøret. Dette må avtales med lednigseier. På ulike nivå der det er mye plass. Ved fellesføring: Kablene skal ligge utenfor en grøftevinkel på 450+A Se tegning • En av anleggene eksisterer fra før eller har usikker beliggenhet. 450+500 mm • Når anleggene bygges samtidig eller anleggene har sikker beliggenhet. 450+200 mm Figur 21 RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 12 av 15 På ulike nivå der det er lite plass. Planlegger med bruk av grøfteavstivning. Horisontal avstand: 200 mm 1000 mm Figur 22 9 Grøfteoppbygging Begreper med hensyn til grøftebetegnelser er som følger: Se Figur 23. Figur 23 - RT9008 Grøftebunn: Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter samt at den skal være fri for is/snø. For å fjerne skarpe kanter fra fjell, store steiner eller sprengte masser skal disse komprimeres. Ledningssone Denne sonen består av fundament, sidefylling og beskyttelseslag. For kraftkabler skal det brukes «Fint tilslag 0/4 GF85 GTF20 f7 i samsvar med NS-EN 13242» Se RENblad 9200 vedlegg 2 krav til masser i ledningssonen. Massene skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett. RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 13 av 15 Geotekstil (fiberduk) skal brukes når det er fare for massetransport ut av eller inn i ledningssonen. Stort grunnvannsig og/eller grove omkringliggende masser. Fundament: Område mellom grøftebunn og nedre kant på kabel. Det skal opparbeides et fundament med dybde minimum 10 cm. Beskyttelseslag: Område mellom øvre kant på kabel og gjenfyllingssone. Beskyttelseslaget for kabler skal være minimum 15 cm. Gjenfylling: Område mellom beskyttelseslag og bakkenivå Stedlig masse skal fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade kabelen/rør skal fjernes. Massene som anvendes skal ha en største nominel kornstørrelse på 64 mm. Komprimerbare masser skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse normal. Masser i gjenfyllingssonen skal være i hennhold til krav fra veieier/grunneier 10 Pløying av kabel Kabel skal bare pløyes på oppdragsgivers spesifikasjon. Kabelpløying skal bare gjøres i masser der kabelen ikke kan bli skadet. Ved kablepløying gjelder samme krav til overdekning, kabelmarkering, kabelbeskyttelse og avstand mellom kabler som ved graving av grøft. 11 Materiell Det skal anvendes kabler og utstyr i henhold til norske og internasjonale normer. 12 Jording I utgangspunktet skal alle grøfter ha blank 50 CU direkte forlagt i grøft. Dette skal spesifiseres fra prosjektering. 13 Driftsmerking Hva kablene skal merkes med og merkemetode oppgis fra prosjekterende. RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 14 av 15 Driftsmerking av kabel skal utføres i henhold til RENblad 8032 Håndbok for driftsmerking og anleggsmerking. 14 Dokumentasjon Avvik fra det som er prosjektert skal dokumenteres. I tillegg skal følgende legges inn som dokumentasjonen. For kabler: - Produsent av kabelen. - Dato for når arbeid ble utført. - Endepunkt for kabel hvis dette ikke går klart frem av kartet. - Fjerning av gamle kabler For skjøter: - Produsent av skjøten. - Typebetegnelse for skjøten - Dato for når kabelen ble skjøtt - Bilde av ferdig skjøt Innmåling av kabel og skjøt skal følge RENblad 8042 Distribusjonsnett - innmåling av anlegg. 15 Arbeidsavslutning, samsvarserklæring og sluttkontroll Sjekk at utført arbeid er gjort i henhold til prosjekterendes arbeidsbeskrivelse. - Sjekk at inngåtte avtaler med grunneier er fulgt opp. - Utfør sluttkontroll etter REN skjema RS 1214 skjema sluttkontroll. - Samsvarserklæring utføres i henhold til RENblad 8001. - En helhetsvurdering av anlegget. Er det i tråd med forskrifter, normer og fagmessig utførelse. - Berørte eksisterende anlegg skal som minimum ha samme sikkerhetsnivå, kvalitet og levetid som før prosjektet. RENblad 9000 - Kabel - Montasje RENblad 9000 Versjon: 3.3 Side 15 av 15 - Anleggsområdet skal være ryddet slik at det er i minst like god stand som før arbeidet startet. Dette gjelder rengjøring og eventuell jevning og planering, tilsåing, oppsetting av gjerder/murverk, asfaltering, mv. - Demontert materiell skal leveres inn til godkjent mottak. - Levering av næringselektroavfall. Godkjente innleveringssteder: www.renas.no - Levering av farlig avfall. Godkjente innleveringssteder: SFT - Innsamling og behandling av farlig avfall. 16 Referanser 1) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg FEF 06 2) NEN 62.75 Norske normer for kraftkabler. 3) IEC 60287 serien. Electric cables. 4) NEK 440 Stasjonsanlegg over 1 kV 5) NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner 6) Temaveiledning om gassanlegg fra DSB 16.1 Referanser til RENblader 1. 8000 Forprosjektering 2. 9200 Kabelnett - prosjektering 3. 9008 Kabelnett - Grunne kabelgrøfter 4. 9010 Kabelnett - Kabelrør utførelse 5. 9012 Kabelnett - Ekstra beskyttelse av viktige og utsatte kabler 6. 4100 LN Nett - Kundetilknytning - boliginstallasjon - Utførelse RENblad 9000 - Kabel - Montasje Kabelnett - Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde NR 9003 – VER 1.3 / 2012 Kabelnett Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde NR 9003 – VER 1.3 / 2012 Side 1 av 2 Kabelnett - Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde Gjenfyllingssone Kabelbeskyttelse på kabeleiers spesifikasjon Ledningssone Kabel- telekomTV signal Kabelbeskyttelse HS/LS Jord ledning 0,40 m Overdekning 0,15 m 0,10 m Nedre fundament 0,07 m 0,07 m 0,10 m RT9012 Definisjon Veiområde gjelder veibane, gang og sykkelveger og eventuelle fotgjengerfelt. Tettbygd strøk er definert i REN blad 9000 Grøftebunn Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter samt at den skal være fri for is/snø. For å fjerne skarpe kanter fra fjell, store steiner eller sprengte masser skal disse komprimeres og det skal foretaes tiltak slik at ikke massene i ledningssonen forsvinner ut i grunnen. Se for øvrig under ledningssone om geotekstil (fiberduk). Nedre fundament Det skal opparbeides et fundament med dybde 10 cm. Det skal brukes masse med handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene skal komprimeres i henhold til tabell 4 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett. Ledningssonen Det skal brukes masse med handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene skal komprimeres i henhold til tabell 4 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett. Geotekstil (fiberduk) skal brukes når det er fare for massetransport ut av eller inn i ledningssonen. Gjenfylling Stedlig masse skal fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade kabelen skal fjernes. Massene som anvendes skal ha en største nominel kornstørrelse på 64 mm. Komprimerbare masser skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458 , massegruppe B og passeringsklasse normal. Kabelmarkering Kabelbeskyttelsen er definert som tilstrekkelig kabelmarkering. Kabelbeskyttelse Kabelbeskyttelse skal brukes og plasseres som vist på figur RT9012. Kabelskille Det skal brukes mekanisk skille mellom el-kabel og telekabel der man ikke helt sikket har tilstrekelig avstand mellom kablene. (Se REN blad 9000) Avstander Figur RT9012 viser eksempel på avstand mellom ulike ledninger. Der annet ikke er spesifisert skal disse anvendes. For fullstendig informasjon om plassering og avstand mellom kabler ved nærføring kryssing - se REN blad 9000. NR 9003 – VER 1.3 / 2012 Side 2 av 2 NR 9008 VER 1.3PUBLISERT 01 / 2015 Kabel 0,23kv-24kVGrunn kabelgrøft Beskrivelse: Kabelnett - Grunne kabelgrøfter Innhold 1 Formål ............................................................................................................................ 2 2 Grunnleggende krav fra netteier ..................................................................................... 2 3 Ulike metoder ................................................................................................................. 2 4 Risikovurdering............................................................................................................... 2 5 Dimensjonering. ............................................................................................................. 3 6 Kabel beskyttelse ........................................................................................................... 3 7 Sterke plastrør ................................................................................................................ 3 8 Sterke stålrør.................................................................................................................. 3 9 Betongkanal med lokk .................................................................................................... 3 10 Jording ........................................................................................................................... 4 11 Merking .......................................................................................................................... 4 12 Kabelmarkering .............................................................................................................. 4 13 Referanser: .................................................................................................................... 4 RENblad 9008 Versjon: 1.3-PUBLISERT 1 Side 2 av 4 Formål Det skal sikres at grunn kabelforlegning utføres på en korrekt måte. Grunne kabelgrøfter er forlegning med jordoverdekning mindre enn 0,4 meter. Dette gjelder både HS og LS kabler, og omfatter også forlegning uten overdekning. §4-4 og § 5-3 FEF 2006: Forlegningsmåte: Fra FEF:” I spesielle tilfeller kan kabler lagt på fjell og lignende ha mindre jordoverdekning enn 0,4 m. Da skal kabler beskyttes med sterke halvrør eller tilsvarende. Kabler kan også legges i kabelkanal med lokk og lignende uten jordoverdekning.” 2 Grunnleggende krav fra netteier Forlegning av kabel i grunn kabelgrøft skal være avtalt og godkjent av netteier. 3 Ulike metoder Det eksisterer ulike metoder for kabelforlegning i grunne grøfter. Dette bladet beskriver følgende metoder: Krav til overdekning LS kabel HS kabel Sterke plastrør 0m Sterke stålrør. Hel eller halvrør. Betongkanal med lokk Plasstøpt betongkanal. 0m Ikke akseptert 0m 0m 0m 0m 0m Tabell 1 Krav til overdekning LS og HS kabler 4 Risikovurdering. Det er bare er i spesielle tilfeller man kan benytte grunne kabelgrøfter, og valg må være basert på en risikovurdering. Kriterier for dette kan være: • Vurdering i forhold til estetikk • Lite ferdsel i området • Lite ulempe med kabel opp i dagen. • Fjell opp i dagen. Sprengning vil føre til store inngrep i naturen • Mange konstruksjoner i bakken, komplisert å komme fram. • Styrke på beskyttelse må vurderes blant annet med hensyn på: o Trafikklast o Fare for påkjørsel o Fare for at noen vil prøve å skade anlegget. RENblad 9008 - Kabel 0,23kv-24kV- Grunn kabelgrøft RENblad 9008 Versjon: 1.3-PUBLISERT 5 o Skade fra anleggsmaskiner/landbruksmaskiner. o Klimapåkjenninger. (Is, snø, sol, flom, ras osv) Side 3 av 4 Dimensjonering. Når man fører kabel helt oppe i dagen og i tillegg legger dem inne i sterke/isolerende konstruksjoner og eventuelt flere kabler sammen, vil man få betydelige reduksjonsfaktorer på strømføringsevnen. Se RENblad 9115 og 9118. 6 Kabel beskyttelse Kabler skal ha beskyttelse til minimum 1,5 m over bakken. Det skal i tillegg etableres klatrefri sone på 2,5 m. Eksempel på slike føringer kan være: Kabel som føres opp i en stolpe, veiskjæringer i fjell, bratte berg osv. Ekstra beskyttelse må ses i sammenheng med en risikovurdering. 1,5 m Figur 1 RT9027 Viser kabelføring langs bakken og opp i mast 7 Sterke plastrør PE 80 (PE 50) eller PE 100 trykkrør, rørklasse SDR 11 (SN 64), i henhold til NS-EN 12 201 eller prNS 2967. Rørene skal tåle UV stråling uten at styrken forringes. Det skal sørges for at det er plass til at røret kan utvide seg ved høye temperaturer/sollys. Se for øvrig punkt om risikovurdering. 8 Sterke stålrør Alle faser skal holdes samlet i ett og samme stålrør. 9 Betongkanal med lokk Lokket skal ikke enkelt kunne fjernes uten bruk av verktøy. RENblad 9008 - Kabel 0,23kv-24kV- Grunn kabelgrøft RENblad 9008 Versjon: 1.3-PUBLISERT 10 Side 4 av 4 Jording Der det er praktisk mulig skal jording ligge utenfor rør, kanal eller konstruksjon. Der man ikke bruker dobbeltisolert kabel eller at det er fare for berøring av deler med potensialforskjell skal alle metalliske kabelbeskyttelser jordes. NB! For rene lavspenningssystem med bruk av TFXP kabel trenger en ikke å utføre jording av rør. 11 Merking Hvor rør eller kanal går helt oppe i dagen skal traseen være varig og tydelig merket. Dette skal gjøres med et advarselskilt for minimum hver 10. m eller så ofte som det er nødvendig for å gi en tilstrekkelig advarsel. Noen typer rør kan bestilles med advarselskilt integrert i røret. 12 Kabelmarkering Der rør eller kanal har overdekning skal det benyttes kabelmarkering over traseen. For utførelse av fundament/grøftebunn, igjenfylling, merking, avstander, kabelmarkering, skille og avstander henvises det til RENblad 9000. 13 Referanser: • FEF - 2006 RENblad 9008 - Kabel 0,23kv-24kV- Grunn kabelgrøft
© Copyright 2024