Landskonferanse Friluftsliv - Friluftsrådenes Landsforbund
pe kt ak ul æ r de re nd noe ra n, er reisemål fo på kus erer også il rm t so m er n æ jø for .V i fo n er en møteplass for a lle so eranse m ar Konf beid er m en av ,m ng sti ma e o t p d u tf ter ove ordr ingerhog mulighe r e t e rmiljø r tu na e sial i so oss...... ier gir med s hv ilk e ed fri lu ftsliv. F riluftsliv i næ Landskonferanse Friluftsliv - 2016 - Program Sammendrag konferanseinnlegg Deltakerliste Stavanger | Clarion Hotel Energy | 6. - 8. juni 2016 Konferansen arrangerers av: I samarbeid med: FNF Rogaland, Stavanger Turistforening, Stavanger kommune, Jæren Friluftsråd og Rogaland Idrettskrets. Landskonferanse Friluftsliv 2016 PROGRAM Mandag 6. juni 10:00 Registrering med kaffe/ te og frukt 11:00 Velkommen til Rogaland og Stavanger. Solveig Ege Tengesdal, fylkesordfører, Rogaland fylkeskommune og Bjørg Tysdal Moe, varaordfører, Stavanger kommune Møteleder Lasse Heimdal, Norsk Friluftsliv 11:10 Resultater og erfaringer fra Friluftslivets år 2015. Tonje Refseth, prosjektleder, Norsk Friluftsliv 11:30 Presentasjon av Stortingsmelding om friluftsliv. Lars Andreas Lunde, statssekretær, Klima- og miljødepartementet Kommentarer til stortingsmeldingen ved Åsmund Aukrust (Arbeiderpartiet) og Morten Dåsnes(Friluftsrådenes Landsforbund). Spørsmål og kommentarer fra salen. 12:30 Lunsj og utstillingsbesøk Møteleder Helene Bugge, BAD PARK OG IDRETT 14:00 Kåseri v/Leif Arild Steen 14:15 Mennesket i naturen og naturen i mennesket - Hva gjør natur med oss? Dag O. Hessen, professor, Universitetet i Oslo 14:45 Pause 15:00 Erfaringer og resultater fra nærmiljøsatsingen. Ellen Hambro, direktør, Miljødirektoratet 15:30 Helhetlig samarbeid om friluftsliv i nærmiljøet: 52 hverdagsturer. Torgeir Esig Sørensen, park- og veisjef og Aina Hovden Lunde, natur- og friluftsrådgiver, Stavanger kommune og Ann Kristin Kro, folkehelse, Stavanger Turistforening 16:00 Informasjon om befaringene. Lokal arbeidsgruppe 16:30 Avslutning 17:00 Befaringer i nærmiljøet: Se påmelding i deltakerliste bakerst i dette heftet a. b. c. d. e. 52 hverdagsturer – Eiganesturen På sykkel: Ny turvei langs Hafrsfjord På sykkel: Stokkavatnet – samarbeid mellom kommunen og det frivillige Innføring i geocaching Mangfoldig friluftsliv langs Mosvatnet 19:30 Middag på hotellet Landskonferanse Friluftsliv 2016 PROGRAM Tirsdag 7. juni 0700 Morgentur rundt Mosvatnet med fugleguiding ved Øyvind Gjerde, NOF. Maks 30 personer. Påmelding på liste i resepsjonen innen mandag kl. 2000 09:00 Parallelle sesjoner. Se påmelding i deltakerliste bak A. Friluftsliv – vern og bruk? Møteleder Hans Erik Lerkelund, Norsk Friluftsliv Hvor mye påvirker friluftslivsaktiviteten naturgrunnlaget? Hvor mye aktivitet tåler naturen? Er det konfliktforhold mellom verneinteresser og friluftsliv/ naturopplevelse eller er det mulig å finne løsninger? Vi får presentert forskningsresultater, metodikk i sårbarhetsanalyse, begrepet «samlede effekter» og får gode eksempler på samhandling og gir rom for debatt. 0900 Metodikk sårbarhetsanalyse. Dagmar Hagen, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning 0930 Samlede effekter av ferdselsrelaterte forstyrrelser på fugl og dyr. Arne Follestad, forsker II, Norsk institutt for naturforskning 1000 Pause 1015 Sherpastier – hindre erosjon og en attraksjon i seg selv? Preben Falck, daglig leder, Stavanger Turistforening 1030 Disposisjonsplan for Sørmarka friområde. Hilde Blokkum, landskapsarkitekt, Stavanger kommune 1045 Kyststi langs Jærkysten? Henry Tendenes, styreleder, Jæren friluftsråd 1100 Strenge verneregler og sterke ønsker om bruk. Sigurd A. Svalestad, overingeniør, Fylkesmannen i Vestfold 1115 Pause – Debatt – Informasjon om befaringer – avslutning 1215 Landskonferanse Friluftsliv 2016 B. Kysten som nærfriluftsområde Møteleder Otto Okstad, Miljødirektoratet Vår lange kyst er nærmiljø for mange. Hvilke muligheter byr den på? Hvilket potensiale har den? Hvilke utfordringer ser vi? Hvordan kan vi samhandle for å legge til rette for økt bruk av kysten som nærfriluftsområde? Vi presenterer muligheter, begrensinger og eksempler på samhandling og tar en debatt om kysten som nærfriluftsområde. 0900 Fritidsfiske i Oslofjorden. Thrond Haugen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0930 Ryfylkesbassenget – et hav av muligheter, og noen utfordringer. Hans Olav Sandvoll, daglig leder, Ryfylkes Friluftsråd 1000 Pause 1015 Kystleden – friluftslivsaktivitet og opplevelser langs kysten. Per Hillesund, daglig leder, Forbundet Kysten 1035 Visjoner for kyststien i Rogaland. Eli Viten, Rogaland fylkeskommune 1055 Dugnad på Jærstrendene. Øystein Dahle, daglig leder, Jæren Friluftsråd 1115 Pause – Debatt – Informasjon om befaringer – avslutning 1215 C. Friluftslivområder – identifisere, ivareta og utvikle Møteleder Nils-Yngve Berg, Miljødirektoratet ”Det som ikke er dokumentert, eksisterer ikke politisk!” (Paul F. J. Eagles (IUCN)). Friluftsliv har tradisjonelt stått svakt og udokumentert i arealsaker. Det pågår en kommunal «dugnad» gjennom friluftslivskartleggingen for å dokumentere friluftslivsverdiene som finnes i kommunene. Hvordan kan denne kunnskapen brukes til å identifisere, utvikle og ivareta friluftslivet, både i forvaltningen og i det frivillige? Vi får en presentasjon om friluftslivskartleggingen, om arbeidet og den nye organiseringen av Forum for natur og friluftsliv (FNF), og vi får høre eksempler på hvordan det arbeides i kommuner og av frivillige organisasjoner i arealsaker som påvirker friluftslivet. 0900 FNF – mobilisering sammen, samarbeid for ivaretakelse av natur- og friluftslivsinteressene. Ragnhild M Angard, daglig leder, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Emily L. Halvorsen, koordinator, FNF Rogaland 0930 Temakart over kartlagte og verdsatte friluftslivsområder tar form – status i arbeidet. Gudrun Hagen, prosjektkoordinator, Miljødirektoratet Landskonferanse Friluftsliv 2016 1000 Pause 1015 Etterbruk av friluftslivskartlegging i Rana. Hilde Sofie Hansen, miljøvernsjef, Rana kommune 1030 Etterbruk av friluftslivskartlegging i Orkdal. Ingvill Kanestrøm, rådgiver, Orkdal kommune 1045 Klima vs friluftsliv? Om friluftsliv og natur i klimadebatten. Oddvin Lund, fagsjef/ politisk rådgiver, Den Norske Turistforening 1100 Til fots og på hjul, plass til alle i Marka? Tom Fremstad, generalsekretær, Oslo og Omland Friluftsråd 1115 Pause – Debatt – Informasjon om befaringer – avslutning 1215 D. Friluftsliv i et folkehelseperspektiv? Møteleder Marianne Sanderud, Friluftsrådenes Landsforbund Alt friluftsliv er ikke folkehelse. Hvis det bare blir mer friluftsliv for de som allerede er nok fysisk aktive, så er våre tiltak med på å øke forskjellene her til lands. Hvem er underrepresentert i friluftslivet, og hvordan inkluderer vi disse i vårt arbeid? Vi problematiserer, viser gode eksempler og gir rom for debatt i plenum. 0900 Friluftslivets «fortapte sønn» - kjennetegn ved grupper som deltar lite i friluftslivsaktiviteter. Alf Odden, verneområdeforvaltar, Fylkesmannen i Rogaland 0930 Spillemidler. Virkemiddel friluftsliv i nærmiljøet? Erfaringer fra forskningsrådsprosjektet NÆRTUR. Kine Halvorsen Thorén, professor landskapsarkitektur, Institutt for landskapsplan- legging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1000 Pause 1015 Stikk UT- redda livet mitt! Ola Fremo, daglig leder, Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal 1035 FlerkulTUR i Drammen, et bidrag til inkludering og bedre folkehelse. Havva Cukurkaya, prosjektleder, DNT Drammen og Omegn 1055 Friskere liv med friluftsliv - erfaringer fra samarbeid mellom folkehelse og friluftsliv i Midt-Troms. Espen Prestbakmo, daglig leder, Midt-Troms Friluftsråd 1115 Pause – Debatt – Informasjon om befaringer – avslutning 1215 Landskonferanse Friluftsliv 2016 E. Friluftsliv – fra park til villmark Møteleder Siri Meland, Norsk Friluftsliv «Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers» (ett av fire nasjonale mål for friluftsliv i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, 2013). Hvordan utfyller de ulike aktørene i friluftslivet hverandre? Finnes det tilbud om friluftsliv fra park til villmark som er helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig? Vi utfordrer ulike aktører til å komme med en status, så får vi debattere til slutt om vi kan bli bedre og utfylle hverandre mer! 0900 Nærmiljøanlegg - hva er det? Ole Fredriksen, avdelingsdirektør, Kulturdepartementet 0930 Om stien, friluftslivet og Turskiltprosjektet. Odd Inge Vistad, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning 1000 Pause 1015 Friluftsport Åletjern – inngangen til marka. Bjørnar Løkstad, daglig leder, Grenland Friluftsråd 1030 Nordic Green Space Award – kvalitet på parker og friluftsområder. Maria Fall, daglig leder, Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS) 1045 Fra park til villmark med DNT. Nils Øveraas, generalsekretær, Den Norske Turistforening 1100 Statskog - litt park og mye villmark! Nils Aal, fagsjef friluftsliv, Statskog 1115 Pause – Debatt – informasjon om befaringer – avslutning 1215 F. Friluftsliv for barn og unge Møteleder Lise-Berith Lian, Buskerud Fylkeskommune/Friluftsrådenes Landsforbund Barn og unge har «alltid» vært en av hovedmålgruppene for friluftslivsarbeidet. Barn og unges hverdag består av barnehage/ skole og fritid. Hvilken plass bør friluftsliv og uteaktivitet ha i barnehage og skole? Hva får vi igjen for det? Hvordan når vi barn og unge på fritida? Vi får presentert forskningsresultater og strukturert satsing i skolen og gode eksempler på friluftstiltak for barn og unge. Til slutt blir det en debatt om vi oppnår det vi håper på med slike satsinger. 0900 Fysisk aktivitet blant ungdom - hvordan står det til, hva er gode tiltak? Kolbjørn Rafoss, Førsteamanuensis, Idrettshøgskolen, UiT 0930 Læring i friluft – læringsmetoder i uteaktivitet. Astrid Berger Høj, konsulent, Friluftsrådenes Landsforbund 1000 Pause 1015 Barnehage: Med småtroll i nærmarka. Kari Vold Jensen, utviklingsleder, Private Barnehagers Landsforbund Landskonferanse Friluftsliv 2016 1030 Skole: Den naturlige skolesekken. Janne Teigen Braseth, seniorrådgiver, Miljødirektoratet 1045 Ferie: Friluftsskolen. Morten Dåsnes, daglig leder, Friluftsrådenes Landsforbund 1100 Fritid: Høyt og lavt med Barnas Turlag. Kristin Oftedal, fagsjef Barnas Turlag, Den Norske Turistforening 1115 Pause – Debatt – Informasjon om befaringer – avslutning 1215 12:15Lunsjutdeling Det blir utdelt termos med kaffe/te og mat til å ha med på befaringene. 13:00 Avreise med busser til befaringer. Se påmelding i deltakerliste bakerst i dette heftet 1. Jærkysten – friluftsliv og verneinteresser Vi skal på turen til Jæren, få oppleve det vakre landbruks- kultur- og naturlandskapet. Første stopp er Orre. Her skal vi få se hvordan vi har tilrettelagt for friluftsliv midt i verneområdet. Her skal vi gå inn i Friluftshuset på Orre, som er en arkitektonisk perle, og se kafeen, kunstutstillingen og ny moderne utstilling om Jæren våtmarksenter og Jærstrendene landskapsvernområde. Utenfor huset får du se vår arkitekttegnete parkeringsplass og friluftstoalett. Vi går en kort tur, på den nye tilrettelagte tresvillestien, fram til norges lengste sandstrand, Orresanden. Etter en halv times opplevelser på Orre fortsetter turen nordover til vakre Vigdelstranden. Vi skal følge kyststien i landskapsvernområdet fra Vigdel til Ølberg i Sola kommune. Et unikt område i vernet og sårbar natur. Turen vi skal gå er kort (30 min) men det er i relativt ulendt terreng. Stien er lagt slik at den naturlig leder der vi ønsker folk skal gå. På turen vil vi få se gode eksempler på broer, klopper, skilting, merking, hundeporter og gjerdeklyvere. 2. Friluftsliv og kulturvern – Tungenes fyr, Fjøløy Fort og Utstein kloster Turen går fra hotellet til Tungenes i Randaberg med en kort presentasjon av planene for et nytt maritimt vitensenter i et svært populært friluftslivsområde/kulturlandskap. Turen går videre til Rennesøy kommune via Rennfast, med to gode eksempler på at kulturhistorie generer friluftsliv. Utstein kloster som er Norges eneste bevarte middelalderkloster fra 1200-tallet. Harald Hårfagres hadde også sin kongsgård her etter slaget i Hafrsfjord i 872. Videre går turen til Fjøløy fort som ble sikret som offentlig friluftslivsområde i 2010. Et stort arbeid har pågått for å gjøre området universelt tilgjengelig og for å sikre den militære historien. Kystfortet ble etablert av tyskerne i 1942 og overtatt av det norske forsvaret etter krigen. Landskonferanse Friluftsliv 2016 C. Topptur til Dalsnuten – gradert tilrettelegging i populært friluftsområde Topptur til Dalsnuten, 10 min fra Sandnes sentrum. Buss til Gramstad der turen starter. Vi følger turvei og sti opp til toppen med utsikt over Stavanger, Sandnes og langt til havs. Turen opp tar ca. 30 min, men vi går en rundtur og beregner god tid med flere stopp underveis. Innenfor et begrenset turområde er det ulike former for tilrettelegging av turveier, skilting, turstier og steinsatte stier lagt av Sherpaer i 2015. Etter turen er det samling ved huset til Stavanger Turistforening, med servering av kaffe, kort orientering et godt samarbeid med Sandnes kommune, bygging av låve tilrettelagt for mange brukergrupper, organisering av frivillige og ikke minst å ta vare på og utvikle et så flott friluftsområde som bare delvis er sikret. D. Båtliv for alle – Tilrettelegging og drift Tilgang til skjærgården for “så mange som mulig”. Universell tilgjengelighet, transporttilbud og hjelpemidler er noen stikkord. Dette blir en befaring med spesielt fokus på den tette sammenhengen mellom kompetant tilrettelegging og økt friluftsliv. Det vil selvfølgelig også bli gitt en grundig innføring i Ryfylke Friluftsråd sine driftsrutiner, bl.a. med strandrydding, kildesortering i miljøstasjoner og andre driftsrelaterte oppgaver. Lindøy, Litle Teistholmen og Jørpelandsholmen er gode eksempler i 3 ulike kommuner. E. Friluftsliv for barn og unge – Lundsvågen Naturskole, Ulsnes barnehage og Langøy friområde Busstur over bybruen til en av våre byøyer, Hundvåg. Her skal vi videre til Lundsvågen for å møte Lundsvågen Naturskole og Ulsnes Barnehage. Det blir først en kort innendørs presentasjon før vi beveger oss over til en annen byøy, Langøy, som brukes som base for friluftsskolen og barnehagen. Her vil Ryfylke Friluftsråd presentere fremtidige planer for området. F. Universelt tilgjengelige flerbruksanlegg for idrett, friluftsliv og litt til Transport: Vandring til DNB Arena og området for Gamlingen. Buss videre til Sørmarka Arena og Tasta Skatepark med retur til hotellet. Regionen har i løpet av de siste 10 årene hatt en enorm tilvekst av store, universelt tilgjengelige idrettsanlegg som også har stor verdi for mosjonstrening, friluftsliv og folkehelse. I løpet av befaringen vil det bli presentert 4 ganske unike suksesshistorier i norsk anleggsutvikling bl.a.med fokus på universell tilgjengelighet. Anlegg som på tross av sine dimensjoner, også bidrar til mer aktivitet i friluft, kanskje bortsett fra DNB Arena :-). DNB Arena: Ishall med forbilledlig universell utforming, publikumskomfort og svært god energiøkonomi. Ryfast/Nye Gamlingen: Flytting av utendørs svømmeanlegg med delfinansiering av Statens Vegvesen. Sørmarka Arena/Folkehallene AS: Et interkommunalt samarbeid om 3 store folkehaller på Nord-Jæren. Med milde vintre på Vestlandet redder ishallene barnas skøyteferdigheter. Tasta Skatepark: Dette kommer til å bli en skatepark i verdensklasse, like spennende for nybegynnere på 8 år som for profesjonelle utøvere. Anlegget er planlagt ferdig til 1.juniBeliggende i et større idrettspark/rekreasjonsområde. 1630 Retur til hotellet Landskonferanse Friluftsliv 2016 Befaring og middag 1730 Buss til Vågen for båtbefaring i Ryfylkebassenget med konferansemiddag 1800 Båtene går! (Drikke kan kjøpes ombord, men bare med kontanter) 2000 Middag 2230 Retur med båtene 2350 Buss fra båt til hotellet Middagsbefaringen går med hurtigbåter ut i Ryfylkebassenget til Sjernarøy i Finnøy kommune. Menyen blir sjørelatert med fisk og skalldyr. http://www.rodne.no/firmaturer/sjernaroy-maritim/ PROGRAM Onsdag 8. juni Møteleder Terje Qvam, Miljødirektoratet 09:00 Friluftsliv - nært og spektakulært i sosiale medier. En liten smakebit 09:10 Sosiale mediers makt - forvaltningens hodepine eller en gavepakke? Elisabeth Wesenlund Hauge, næringsrådgjevar, Odda kommune 09:50 10:30 Hva er det med natur og sosiale medier? Om kraften i sosiale medier – hvorfor tar det av? Hva trigger? Eirik Solheim, teknologirådgiver, NRK Pause 11:00 Opplevelsesturisme og sikkerhet ved naturbaserte aktiviteter. Haaken Christensen, seniorrådgiver, Innovasjon Norge 11:45 Paneldebatt 12:25 Norsk friluftslivskultur - formidling og bevaring. Anne-Mari Planke, fagsjef friluftsliv, Den Norske Turistforening 12:55 Avslutning 13:00 Lunsj (kl 1400 Årsmøtet i Friluftsrådenes Landsforbund) Landskonferanse Friluftsliv 2016 SAMMENDRAG KONFERANSEINNLEGG Resultater og erfaringer fra Friluftslivets år 2015 Tonje Refseth, Prosjektleder, Norsk Friluftsliv. Starten av Friluftslivets år 2015 (FÅ15) ble markert med et hovedarrangement i Tøyenparken i Oslo sammen med rundt 200 lokale arrangementer den 13.januar 2015. Dette bidro til et enormt engasjement i hele landet og ble det tiltaket, sammen med #nattinaturen som gav mest omtale gjennom hele året. I en undersøkelse gjennomført av IPSOS i januar 2016 oppgir også 400.000 nordmenn at de har hørt om åpningen av FÅ15, og 50.000 sier de har deltatt. #nattinaturen ble gjennomført både i januar og i september ifbm Friluftslivets uke. I januar fikk man med seg 213 av Norges 428 ordførere, og i september mobiliserte man hele 1200 lokalpolitikere, begge gangene selvfølgelig sammen med mange andre privatpersoner. 1 million hørte om #nattinaturen, og 90.000 sier at enten de eller barna sov ute i løpet av året (IPSOS 2016). Og totalt brukt rundt 9.000 emneknaggen #nattinaturen. Aktivitetskampanjen på våren og allemannsretten kampanjen på høsten gav et enormt engasjement i sosiale medier, og bidro til at flere prøvde nye aktiviteter og bevisstgjorde de om allemannsretten. IPSOS undersøkelsen fra januar 2016 viser at kunnskapen om allemannsretten har falt fra februar 2015, men økt hos de som kjenner til FÅ15. Kampanjeundersøkelsen viser at det er blant de unge under 30 år bevisstheten om allemannsretten har økt mest. 31 prosjekter fikk midler ifbm FÅ15 som bidro til å skape aktivitet og oppmerksomhet i hele landet. I tillegg bidro slik som kåringen av «årets frilufts kommune» og kåringen av «kommunenes fineste friluftsområde» til et fint engasjement. Sammen med ulike arrangement og organiserte turer av lokale lag og foreninger rundt om i hele landet bidro dette til at cirka 1 million nordmenn kom seg oftere ut på tur i 2015 (IPSOS oktober 2015). Friluftslivets år 2015 skulle bidra til å øke oppmerksomheten om friluftsliv, og bidra til varig økt deltakelse i friluftslivet i alle deler av befolkningen. Sistnevnte kan man ikke svare for nå, men når det gjelder oppmerksomhet er det ingen tvil om at FÅ15 har bidratt til å gi dette et løft. 6 av 10 kjenner til FÅ15, omtalen av friluftsliv har økt med 61 prosent fra 2014 til 2015 og det har vært et enormt engasjement i sosiale medier hvor nesten 100.000 har delt sine friluftslivets opplevelser med emneknaggen #FÅ15. Når det gjelder aktivitet vet vi så langt at nær en million har vært oftere ute i 2015, og at en av fire barnefamilier har vært mer på tur med barna sine. Også kjennskapen og bruken av friluftsmulighetene i nærmiljøet har økt betraktelig i 2015. Suksesskriteriene har vært samarbeid, samarbeid, samarbeid! Sammen er vi sterke! Og gjennom den brede mobilisering og medvirkningen på nasjonalt-, regionalt- og lokalt plan har det oppstått et utallige aktiviteter, arrangementer og organiserte turer som igjen har bidratt til å øke oppmerksomheten, både om FÅ15 og friluftslivet generelt. Det har vært mye fokus på kommunikasjon og spesielt sosiale medier som har bidratt til et enormt engasjement og synliggjøring. Sist, men ikke minst, enkle konsepter slik som #nattinaturen er ofte det beste. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Lars Andreas Lunde, statssekretær, Klima- 0g miljødepartementet Regjeringen fremmet 11. mars en ny stortingsmelding om friluftsliv. Regjeringen vil gjennom meldingen ivareta friluftsliv som en levende del av norsk kulturarv, og styrke friluftsliv i folkehelsearbeidet. Målet er at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. Regjeringen vil derfor at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres. Meldingen understreker derfor viktigheten av å ivareta og videreutvikle grønnstrukturer i byer og tettsteder. Erfaring og forskning viser at folk er vesentlig mer aktive dersom det ligger attraktive grøntarealer innen ca 500 meter fra der de bor. Barn, unge og personer med innvandrerbakgrunn er prioritert i friluftslivsarbeidet. De frivillige organisasjonene er svært viktige for å lære barn og unge friluftsliv, og for å gi dem gode naturopplevelser. Barnehager og skoler er også viktige i dette arbeidet. Av og til oppstår konflikter mellom friluftslivsutøvere. Regjeringen vil derfor prioritere opplæring og informasjon om allemannsretten og ferdselskultur innenfor friluftslivet. Regjeringen ønsker derimot ikke å innføre regelverk som begrenser ferdselsretten. Det foreslås endringer i friluftsloven for å i større grad åpne for nye friluftsformer. Endringene vil innebære at det blir en generell adgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark. I tillegg foreslås å fjerne restriksjoner på blant annet sykling i nasjonalparkene og i landskapsvernområdene. Dette innebærer blant annet at sykling i utgangspunktet vil kunne utøves utenfor veg og sti overalt i utmark. At befolkningen har god tilgang til strandsonen er viktig. Regjeringen vil derfor utarbeide en veiledning om helhetlig planlegging i sjøområdene, og vil oppfordre kommunene til å kartlegge tilgjengeligheten og fjerne ulovlige stengsler i strandsonen. Friluftslivets år 2015 var en suksess, og bidro til økt aktivitet i befolkningen. Regjeringen vil derfor at det gjennomføres et nytt friluftslivets år i 2025. Interessen for friluftsliv er en viktig forutsetning for mange turistbedrifter. Samtidig bidrar naturbasert reiseliv mange steder til et bedret friluftslivstilbud. Regjeringen vil bedre tilretteleggingen for friluftsliv i nasjonalparkene, og vil at hver nasjonalpark skal ha utarbeidet besøksstrategier innen 2020. Regjeringen vil at friluftslivets interesser skal ivaretas bedre i de bynære og sentrale fjellområdene. Disse fjellområdene har et stort utbyggingspress, særlig i form av hyttebygging. For at det i fremtiden fortsatt skal være større attraktive områder for friluftsliv i de bynære fjellområdene, er det viktig at områdene forvaltes langsiktig av kommunene. Regjeringen vil oppfordre fylkeskommuner til å utarbeide regionale planer, som sikrer større naturområder for friluftsliv i fjellområdene. Regjeringen vil også bedre veiledningen om helhetlig planlegging i fjellområdene, og vurdere å utarbeide en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Mennesket i naturen og naturen i mennesket; hva gjør natur med oss? Dag O. Hessen, professor, Universitetet i Oslo Mennesket har i løpet av ytterst få generasjoner, ofte fra en generasjon til neste, gått fra en fysisk aktiv tilværelse i grønne omgivelser til en liv foran ulike skjermer i grå omgivelser. En stor og stadig økende del av verdens befolkning har i dag aldri sett stjernehimmelen, aldri vært utenfor byen. Tilsynelatende går det greit, vi tilpasser oss det meste. Det er også slik at det man ikke kjenner til kan man heller ikke savne. Det betyr imidlertid ikke at det ikke ville beriket livet dersom muligheten for denne opplevelsen var til stede. Det grønne, enten det er selveste villmarka eller hageflekken, har stor betydning for oss, og større enn vi egentlig aner. Og hvorfor er de så viktige? Og hva vet vi egentlig sikkert om dette? Ganske mye faktisk. En ting er natur som arena for fysisk aktivitet. Det behøver ikke sies mye om dette fordi det er så åpenbart. Parkene og de bynære markene myldrer av mennesker som oppsøker den fysiske utfordringen som hverdagen ikke lenger byr på. Og vi blir glade av de, ikke bare i øyeblikkets endorfinrus, men lenge etterpå. Men den psykiske effekten, betydningen for den mentale folkehelsen, er mindre påaktet. Noe av grunnen til dette er en ensidig fokus på arealets økonomiske verdi, og en oppfatning om at det grønne representerer en arealmessig salderingspost, en slags arealkrevende luksus som er hyggelig, men uten noen substansiell verdi. Det er en fatal feilslutning. Stadig flere faglige studier viser at natur er en gedigen lykkepille, gratis og fri for bivirkninger, og som bidrar bedre folkehelse og livskvalitet både fysisk og psykisk. Natur gir en berikelse av livet som alle bør få anledning til å oppleve. Og, et viktig poeng til slutt: den som har fått denne dype naturgleden får også et tilsvarende ønske om å bevare den slik at også de som kommer etter oss skal få tilgang til den samme kilden til glede og sjelefred. Erfaringer og resultater fra nærmiljøsatsingen Ellen Hambro, Miljødirektoratet I 2011 startet Miljødirektoratet en nærmiljøsatsing innenfor fagområdet friluftsliv, med målsetting om å bidra til mer fysisk aktivitet og naturopplevelse i byer og tettsteder. Satsingen ble innledet med en prosjektfase som ble avsluttet i 2015, men satsingen fortsetter i direktoratets ordinære virksomhet. Et av de viktigste delmålene var å innhente erfaringer med lokalt arbeid i tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet, med sikte på å øke direktoratets kompetanse på området og å formidle erfaringene til landets kommuner og andre aktører som arbeider for å fremme friluftsliv i befolkningen. Erfaringene er innhentet på flere måter, bl.a. gjennom samarbeid med 7 lokale pilotprosjekter. I sitt innlegg vil Ellen Hambro presentere de viktigste erfaringene som er gjort så langt i satsingen. Den kanskje viktigste erfaringen som er gjort i satsingen så langt, er bevisstgjøringen om alle de positive effektene som tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet har for samfunnet og enkeltmennesket. Dette dreier seg om effekter som naturopplevelse, sosiale møteplasser, utjevning av sosiale forskjeller, økt trivsel og livskvalitet, bedret helse psykisk og fysisk, infrastruktur for alternativ transport, redusert behov for bilbruk, ivaretakelse av naturmangfold og drenering av flom og overvann. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Helhetlig samarbeid om friluftsliv i nærmiljøet: 52 hverdagsturer Torgeir Esig Sørensen, Stavanger kommune, park- og veisjef, [email protected] Aina Hovden Lunde, Stavanger kommune, natur- og friluftsrådgiver, [email protected] Ann Kristin Kro, Stavanger Turistforening, fjellsport og folkehelse, [email protected] Slik ble det hverdagsturer Stavanger er en av landets minste kommuner i utstrekning og Norges tettest befolkede by. Men de 52 hverdagsturene byr på over 40 mil på T-merkede turløyper. Der er det ingen som slår oss. Hvordan har det gått til? 52 hverdagsturer er fruktene av et 50 år langt arbeid for å sikre at innbyggerne i Stavanger har nær og lett atkomst til grønne områder, fysisk aktivitet og nær-naturen-opplevelser. I dag og i all overskuelig framtid. Her er noen viktige hendelser på veien etter at Stavanger kommunes første generalplan ble vedtatt i 1965: Turvei rundt Store Stokkavatnet ble etablert i slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet, etter mange år med hard kamp. Tallet på folk som tok turen rundt vannet økte fra 50 til opp mot 3000 på en fin søndag. Turveien rundt Store Stokkavatnet ble «alle turveiers mor». På 1980-tallet fulgte en intens utbyggingsperiode for turveier i Stavangers smale, kommunalt eide, grønne korridorer. På begynnelsen av 90-tallet fulgte disse tre hendelsene i rask rekkefølge: 1. Miljøplan for Stavanger fastslo at alle innbyggere skulle ha tilgang til det grønne turveinettet innenfor 500 meter hjemmefra. 2. Grønn plan for Stavanger viste for første gang potensialet i å binde friområder sammen i en sammenhengende grøntstruktur, finmasket og urban. 3. Stavanger fikk, sammen med Sola og Randaberg, tildelt landets første «Friluftspakke»; seks millioner kroner over tre år, forutsatt at kommunen stilte med samme beløp. Å sikre friområder ble satt på dagsorden for alvor og en rekke vanskelige saker om å gjøre private arealer om til friområder for fellesskapet ble løst. Etter mange år med fokus på at Stavanger var den bykommunen i landet med aller minst friareal per innbygger, gikk vi tidlig på 1990-tallet over til å innse at Stavanger hadde «muligens verdens beste urbane grøntstruktur, når bare kommuneplanen ble gjennomført». Rundt årtusenskiftet kom turveien ved Karistø. Kommuneplan og reguleringsplan fastslo at det skulle gå turvei langs strandsonen i et villaområde ned mot Hafrsfjord. Da turveien skulle realiseres gjennom et femtitalls eiendommer med egen strandlinje, havnet 55 advokatstøttede protester på ordførerens bord. Så, noen få uker senere: 1100 underskrifter for turvei. Den ble bygget. Kommunen flyttet på naust, bygde nye, flotte murer og gjerder og rehabiliterte kaier og brygger. Aldri før hadde det vært investert så mye for å få fram en turvei. I 2001 ble Friområdeprosjektet etablert. Målet var ganske enkelt å sikre de vedtatte friområdene og bygge de planlagte turveiene. Det grønne Stavanger skulle bli tilgjengelig for alle, i dag og i framtiden. En enstemmig politisk bestilling førte til at det ble satt av betydelige ressurser. Staten bidro med tilskudd. Gjennom Landskonferanse Friluftsliv 2016 prosjektet er nye, store friområder sikret og mange mil med turveier blitt til. I 2006 var tilretteleggingen av turveier og grønne sammenhenger kommet så langt at kommunen fant grunn til å prøve å gjøre folk oppmerksomme på hvilke opplevelser som lå og ventet like rundt hjørnet. Det første friluftskartet for hele kommunen ble til. Men folk flest fortsatte å gå de turene de var vant til å gå. I 2009 ble Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse vedtatt av bystyret. Målene for naturforvaltning, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse ble knyttet sammen. Og i 2009 hadde vi innsett at dersom folk flest skulle inspireres til å bruke de urbane mulighetene for naturopplevelse og mosjon i hverdagen, måtte vi lage bedre kart, gjøre lokale rundturer mulig og vise veien i terrenget. Og etter prøvegåing av et trettitalls rundturer satt plutselig både idéen og navnet: 52 hverdagsturer. Vi informerte Forum for Natur og Friluftsliv i Stavanger om prosjektet. Stavanger Turistforening (STF) ville straks bli med på å realisere de 52 turløypene. 1. januar 2012 gikk ordføreren Eiganesturen, og gjennom hele året lanserte vi en ny hverdagstur hver uke. Med støtte fra kommunen engasjerte turistforeningen frivillige turfaddere og sørget for merking av turene. I dag ligger de 52 hverdagsturene der, spredt ut over hele Stavanger, og alle kan bruke dem som de selv ønsker. I 2013 begynte STF med hverdagsturer med turleder hver uke. Hver uke går mellom 50 – 100 personer hverdagstur med turleder. Andre har startet felles trilleturer med barnevogn. Stavanger helsehus bruker 52 hverdagsturer i noen av sine tilbud, samt Johannes læringssenter har hverdagstur på timeplanen hver onsdag i samarbeid med STF. I 2015 var det 57 700 klikk på 52 hverdagsturer på nettsiden til Stavanger kommune. Konseptet har spredd seg til flere nabokommuner, til Sandefjord og flere kommuner har meldt sin interesse. Bokstavelig talt har prosjektet har fått bein å gå på. Nettadresser: www.stavanger.kommune.no/52 www.stf.no/nrturer/ http://tur.aftenbladet.no/turer/tur/52-hverdagsturer/ Landskonferanse Friluftsliv 2016 A. Friluftsliv – vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse. Dagmar Hagen, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning Det er et nasjonalt mål å utvikle besøksstrategier og få til næringsutvikling i og rundt norske verneområder. Ferdsel omfatter på den ene siden ønsket menneskelig aktivitet som friluftsliv og næring, men samtidig kan ferdsel medføre slitasje på vegetasjon eller forstyrrelse av dyrelivet og dermed uønska effekter på biologisk mangfold. God forvaltning av verneområder innebærer å balansere ulike interesser, der man lokalt er i stand til å identifisere hvordan ferdsel og arealbruk kan kombineres med ambisiøse verneformål. Et bidrag til kunnskapsbasert forvaltning ved økt ferdsel er vurdering av sårbarhet for vegetasjon og dyreliv i hele eller deler av verneområdene. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har utviklet en metodikk for systematisk sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter for cruisetrafikk på Svalbard og har også testet den ut i Antarktis. På oppdrag for Miljødirektoratet er NINA nå i gang med å videreutvikle metodikken og lage manualer for systematisk sårbarhetsvurdering av vegetasjon og dyreliv i alle typer norske verneområder. Sårbarhetsvurderingen tar utgangpunkt i et antall klart definerte sensitive enheter. Sensitivitet hos vegetasjon er knyttet til slitestyrke og evne til gjenvekst (og gjerne en kombinasjon av disse). Sensitivitet hos dyreliv knyttes til funksjonsområder (yngleområder, trekkveier ol.) og forekomst av arter (som klassifiseres i forhold til sensitivitet). Vurderingen gjennomføres i flere trinn (se figuren): Sensitive arealer/enheter registreres innenfor lokaliteten. Ferdselen i lokaliteten dokumenteres og beskrives så godt som mulig, basert på ferdselsdata, lokalkunnskap eller andre kilder. Sårbarhetsnivået beregnes ved å vekte de sensitive arealene/ enhetene ut fra hvor de er plassert i forhold til ferdselen og hvor stor andel av lokaliteten de dekker. Vektinga kan gjøres i forhold til dagens ferdsel, forventa framtidig ferdsel eller ved bruk av ulike typer tilretteleggingstiltak. Systematiske registreringer av sensitive arealer sammenholdt med faktisk ferdsel gir en etterprøvbar vurdering av lokaliteters relative sårbarhet i forhold til hverandre. Metoden kan i noen grad også konkretisere nytten av avbøtende tiltak for å redusere konflikter mellom ferdsel og sårbar natur. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Samlede effekter av ferdselsrelaterte forstyrrelser for fugl og dyr. Arne Follestad, forsker, Norsk institutt for naturforskning I 2012 signaliserte Miljødirektoratet at de ønsker mer turister og rekreasjon i våtmarkene: «Våtmar-kene er viktige områder i naturen, som også er spennende arenaer for turisme og rekreasjon. Det er ønskelig at enda flere bruker våtmarkene til naturopplevelser, … ». Det kommer også til uttrykk i den nye Friluftsmeldingen (St. meld 18 2015-2016). Der dette skal gjelde for verneområder, er det vesentlig at økt aktivitet, inkludert nye aktivitetsformer, i liten grad skjer på bekostning av verneverdiene. For Jærstrendene landskapsvernområde med fuglefredningsområder har vi vurdert effekter av for-styrrelser på først og fremst fugler. Ferdsel og andre menneskelige aktiviteter kan forstyrre fugler under næringssøk, hekking, fjærfelling, hvile og overnatting. Dette kan hindre dem i å ta i bruk områder som ellers synes gunstige. Studier har vist at ulike arter og ulike individer (innen en art) har forskjellig toleranse overfor forstyrrelser. I tillegg varierer ofte responsen med kilde til forstyrrelse, samt en rekke faktorer som f.eks. værforhold, tid på året, kjønn, alder, osv. Ferdsel på Jærstrendene og mulige samlede effekter på fuglelivet kan omfatte flere forhold: - Ulike effekter av en enkelt aktivitet, gitt aktivitetsnivå, ut fra hvor mange som utøver den, og aktivi-tetens forekomst i tid og rom (hva er forskjellen i graden av forstyrrelse mellom en, ti, hundre eller tusen personer som går på tur langs stranda, en kiter vs. flere kitere, osv.). Effektene kan variere mye om folk går på tur med hund, om de holder den i bånd eller lar den springe fritt, om det er en stor eller liten hund, og om den bjeffer eller ikke. Se dette illustrert i figuren vist under. - Ulike effekter av om fuglene forstyrres av flere ulike aktiviteter på samme tid eller etter hverandre, som når vadefugler i strandkanten blir forstyrret av folk som går på tur på stranda og av aktiviteter på sjøen (båter, brettaktiviteter m.m.) Figur: Typer av forstyrrelser på vannfugler og vadere med sannsynlig respons på tvers av en gradient av økende alvorlighetsgrad (fra Hockin et al. 1992). Jærstrendene er et populært friluftsområde og et viktig funksjonsområde for fugl. Miljødirektoratet har ønsket å avdekke i hvor stor grad områdets funksjon for fugleliv blir påvirket av flere menneske-lige aktiviteter. Det er imidlertid vanskelig å vurdere samlede effekter av flere former for ferdsel og annen menneskelig aktivitet, bl.a. fordi vi vet for lite om volumet av ferdselen på ulike steder både gjennom døgnet og gjennom året, særlig i fuglefredningsområdene, og hvilke bestander som bruker Jærstrendene utenom trekktidene (kanskje med et unntak for vadere) og midtvinterperioden. Negative effekter av ferdsel kan delvis reduseres ved relativt enkle grep fra myndighetenes side. Aktuelle tiltak kan være informasjon til besøkende, skjerming av de viktigste lokalitetene for fugl, kanalisering av ferdsel og noen tidsmessige reguleringer av ferdselen. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Sherpastier – hindre erosjon og en attraksjon i seg selv? Preben Falck, daglig leder Stavanger turistforening Preben Falck er daglig leder i Stavanger turistforening (STF). Dette er den 3. største medlemsforeningen i STF målt i antall medlemmer, og den nest største målt i omsetning. STF har drevet et omfattende tilretteleggingsarbeid for friluftsliv og reiseliv i regionen siden 1887. Både Preikestolen, Kjerag og Flørlitrappene er attraksjoner som STF har arbeidet med å tilrettelegge i en årrekke. Sherpastier – steinsatte stier opparbeidet av Sherpaer fra Nepal har blitt en svært populær måte å tilrettelegge stier i terrenget i populære friluftsområder i Norge. I Rogaland er nær hele stien til Preikestolen betydelig oppgradert i regi av Stiftelsen Preikestolen de senere år. Også stien til Kjerag er under utbedring ved hjelp av Sherpaene, og til Dalsnuten er det laget enkelte trapper i utsatte partier. Innlegget vil fokusere på erfaringene med disse stiene, og hvordan slik steinsetting kan være et godt alternativ til tyngre tilrettelegging. Ved god steinsetting bedres fremkommeligheten. Minst like viktig er at trafikken kanaliseres, og terrenget rundt stiene spares for betydelig erosjon. Med den massive trafikken som vi nå ser til Preikestolen og Kjerag fører det svært stor slitasje på terrenget, og uten tiltak for kanalisering blir det stor skade på sårbart terreng. Tung tilrettelegging reiser enkelte spørsmål om hvor høy grad av tilrettelegging som bør tillates, spesielt i verneområder og ellers urørte fjellområder. Bygging av sherpastier er også kostbart, og etablerte støtteordninger dekker ikke kostnadene, til tross for at slike tiltak kommer brede reiselivs- og næringsinteresser til gode. Stavanger Turistforening, Pb 239 Sentrum, 4001 Stavanger Telefon 51 84 02 00 Bankkonto 3201.05.11983 Org. nr. 946 846 856 www.stf.no E-post: [email protected] Landskonferanse Friluftsliv 2016 Disposisjonsplan for Sørmarka friområde V/Hilde Blokkum, Park og vei/Bymiljø og utbygging/Stavanger kommune Sørmarka er et svært viktig område for Stavangers befolkning, både for aktivitet og opplevelse. Opparbeidelse av et omfattende turveinett har gjort området lett tilgjengelig. Selv om området i stort grad består av plantet skog, oppleves det som et naturområde. Disposisjonsplanen redegjør for dagens situasjon og bruk av Sørmarka, og viser hvordan en kan sikre og utvikle Sørmarka som et frilufts- og rekreasjonsområde for byens nåværende og fremtidige innbyggere, samtidig som en tar vare på de kvalitetene som området har. Det er gjennomført en registrering- og analyse av dagens kvaliteter og utfordringer som danner grunnlag for disposisjonsplanen. I denne sammenhengen har det også vært kontakt med brukere, interessegrupper og andre berørte parter for å få innspill. Kartlegging av naturmangfoldet viser at det forekommer både sjeldne og rødlista arter, men at det ikke finnes områder som skiller seg ut som særlig verdifulle. De nye elementene planen viser omfatter blant annet et forslag om en mindre utvidelse av Sørmarka i sørvest. Dette er gjort med bakgrunn i evaluering av naturmangfoldet i området. Videre foreslås det etablering av noen nye turveier, utvidelse av parkeringskapasitet, og tilrettelegging for økt aktivitet og lek. Det foreslås også en grønn overgang sør for tunnelen, over motorveien, slik at en bedre binder sammen friområdet i sør. Ved skjøtsel må en både legge til rette for å ta vare på naturmangfoldet, og å utvide det gjennom å innføre en mer variert vegetasjon, særlig gjennom et treslagskifte fra sitkagranskog til en variert løvskog. Granskogen er svært utsatt for vindfall i dag, og en utskifting vil gjøre skogen tryggere. Det er også vurdert hvordan Sørmarka kan sikres som frilufts- og rekreasjonsområde i et langsiktig perspektiv. Det foreslås at det i første omgang må opprettes en grønn grense rundt Sørmarka som sikrer området mot utbyggingsinteresser utover kommuneplanens tidsperspektiv. Denne må forankres både i kommuneplan og regionalplan. For å sikre Sørmarka på lang sikt, foreslås det at kommunen tar initiativ til å få opprettet Sørmarka som en urban nasjonalpark. Dette har en gode eksempler på fra utlandet, men i Norge vil det kreve lovendring eller en ny lov, og dette krever tid. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Sti langs Jærkysten – er det mulig? Henry Tendenes, styreleder Jæren Friluftsråd Sti gjennom et landskapsvernområde med fugle- og plantefredningsområder, kulturminner, dyrka mark i Norges spiskammers der også dyr er på beite. Er det mulig? • Jærstrendene Landskapsvern-område ble opprettet i 1977. Området strekker seg fra Tungenes i nord til Sirevåg i sør – en strekning på mer enn 70 km der vi også har 8 fugle- og 10 plantefredningsområder. • Et av de viktigste kriteriene bak vernet var områdets store verdi for friluftslivet. • Jærstrendene har mange funksjoner som friluftslivsområde og er i bruk absolutt hele året Dette er et av de viktigste turområdene for den folkerike Jæren-regionen. • Kyststien gir en helt spesiell naturopplevelse ved nærhet til hav og strand. Kystkulturen er felles arv , gjennom varierte kulturlandskap og kulturminner Derfor vil både Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Jæren friluftsråd arbeide for kyststien langs hele Jærkysten. Kommer vi i mål? Det er ulike meninger om økt ferdsel er en positiv eller negativ effekt av vernet • Et strengt naturvernsyn oppfatter ferdsel som forstyrrende for vernet og ødeleggende for de landskapsverdiene som ble vernet. • Andre mener at økt bruk er bra for naturforståelsen og folkehelsen, pluss at det meste kan løses ved kanalisering av ferdsel og aktiv tilrettelegging. • Alle er enige i at kystlandskapet har ulik tålegrense for slitasje. Blanke berg tåler «alt». I dynelandskap og på vegetasjonsdekte arealer fører høy bruk ofte til erosjon og reduserte landskapsverdier. • kystlandskapet krever gjennomtenkt kanalisering av ferdsel og at kyststien er en viktig del av løsningen. Den nye stortingsmeldingen om friluftsliv gir føringer og nye signaler. Det legges til rette for økt tilgjengelighet med ferdselsårer i kulturlandskapet. Begrep som lengre sammenhengende ferdselsårer brukes. Kystled og kystsier er viktige, mange ligger i pressområder, der det er press fra mange hold. Er det mulig å imøtekomme alle krav, både fra vernemyndigheter og brukere? En av sesjonene på årets friluftskonferanse stiller spørsmålene, der det kanskje også er mulig å få et svar. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Strenge verneregler og sterke ønsker om bruk. Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vestfold Erfaringer fra Mølen Fuglefredningsområde i Larvik –med to høyt verdsatte områder for bølge- og vindsport, i tilgrensende områder to store campingplasser, Norges første kyststi, landskjente gravhauger, geoparksite, og flott utsikt til naturkreftene i pålandsvind og noen hundre hytter. Verneformålet;-verne et rikt fugleliv og bevare trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt for overvintrende dykkender. Fuglelivet er fredet mot enhver form for unødige forstyrrelser. Bestemmelsene er ikke til hinder for: bruk av eksisterende fiskerett, strandrett og båtrett i samme utstrekning som tidligere, dog slik at det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl. «-rett» betyr særlig rettighet som for faststående kilenot eller båtplass. Miljødirektoratet; «…enhver påvirkning som medfører at dyr endrer adferd …anses…som forbudt dersom den fremstår som «unødig». Uttalelsene til forvaltningsplan viser at brukerne 1. ikke ser at egen aktivitet kan forstyrre fugl. 2. Ikke kjenner vernereglene 3. føler seg krenket 4. Viser til at danske regler fra kiteforbundet løser konfliktene Punkt 3 i de danske reglene er: «Tjek, om der er lokale regler,» Konklusjon Behovet for informasjon er stort. Landskonferanse Friluftsliv 2016 B. Kysten som nærfriluftsområde Fritidsfiske i indre Oslofjord: verdier, motivasjoner og høstingsuttak Thrond O. Haugen, Professor, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet – Institutt for Naturforvaltning Indre Oslofjord (Drøbak og innover) omkranses av Norges mest tettbefolkede områder der mer enn 1.2 millioner mennesker (Stor-Oslo) antas som potensielle dagsturbrukere. Denne delen av Oslofjorden utgjør et viktig rekreasjonsområde der fritidsfiske er én av mange bruksområder. Det har over de senere år pågått en diskusjon over hvorvidt denne delen av fjorden bør avsettes til utelukkende fritidsfiske med stang og snøre eller om det også er rom for yrkesfiske. Fordi det generelt mangler kunnskap om dels betydningen av fritidsfiske i form av kroner og øre og hvor mye fisk disse fanger, samt hvem fritidsfiskerne utgjør og hva som motiverer dem, har NMBU-INA gjennomført fire ulike spørreundersøkelser i perioden 2011-2014 der disse forholdene kartlegges. Resultater fra disse undersøkelsene legges fram på Landskonferanse friluftsliv i Stavanger. Ett av hovedfunnene fra oppsøkende feltintervjuer var at fritidsfiskere fra i alt 54 nasjoner var representert. Den viktigste gruppa etter norskfødte, som utgjorde 32% av fiskerne, var fiskere med polsk bakgrunn (16%). Uavhengig av nasjonsbakgrunn svarte de fleste fiskerne at hovedmotivasjonen deres for å fiske i indre Oslofjord er naturopplevelsen. Nest viktigst var det sosiale. Fangst sjelden oppgitt som viktig motivasjonsfaktor, men i samtlige grupper fant vi at fiskernes fornøydhet med fisket i indre Oslofjord øker med økende selvrapportert fangst. Det synes derfor rimelig å anta at Oslofjordfritidsfiskerne er mer fangstorienterte enn de like å innrømme. I en web-basert referanseundersøkelse utført av NORSTAT for et representativt utvalg av Stor-Oslobefolkningen svarte 11% at de hadde fisket i indre Oslofjord minst én gang siste år. Dette innebærer at minst 133 000 mennesker brukte indre Oslofjord til fritidsfiske i 2014. Nærmere 30% av Stor-Oslobefolkningen har fisket i Indre Oslofjord i løpet av 2000-tallet. Fangst per time fiske var overraskende likt mellom hva som ble observert i felt og hva fiskerne rapporterte som fanget forrige år. Ut fra disse tallene kan en forvente å fange i underkant av én fisk i timen eller ca. 0,5 kg fisk. Tallene var litt lavere i NORSTAT-undersøkelsen: 0,7 fisk i timen eller 0,3 kg i timen. Er disse tallene representative innebærer dette at mer enn 1 600 tonn fisk ble fanget av fritidsfiskere i Indre Oslofjord i 2014. Til sammenligning rapporterte yrkesfiskerne en totalfangst på 24 tonn fra Indre Oslofjord fra samme år. Mesteparten av fangsten hos fritidsfiskerne er sannsynligvis makrell og en betydelig, men ukjent, andel settes tilbake av torskefisk og sjøørret. Det gjennomsnittlige årlige forbruket i forbindelse med fiske i Indre Oslofjord blant fritidsfiskere intervjuet i felt var 2300 NOK, mens NORSTAT-undersøkelsen kom til 1300 NOK pr år. Betalingsvilligheten var hhv 1700 og 700 NOK i de to undersøkelsen. Legger man NORSTAT-tallene til grunn er totalverdien knyttet direkte til fiske i Indre Oslofjord på ca 260 Mill NOK i året. Disse tallene er uten bidrag fra yngre enn 18 år og fra fiskere som ikke er registrert i folkeregisteret. På spørsmål om forvaltningstiltak var fritidsfiskerne positive til innføring av fangstbegrensninger og minstemål, men negative til innføring av sjøfiskeavgift (som uavkortet går til kultivering) og maksimumsmål. Innføring av yrkesfiskeforbud splittet fritidsfiskeren i en for og en mot leier. Undersøkelsene har avdekket at fritidsfiske i Indre Oslofjord er en viktig fritidsaktivitet for en betydelig del av Stor-Oslobefolkningen, som genererer betydelige økonomiske verdier i lokalsamfunnet og som potensielt utgjør en stor dødelighetsfaktor for kystfisken i området. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Ryfylkesbassenget – et hav av muligheter, og noen utfordringer Hans Olav Sandvoll, Daglig leder Ryfylke Friluftsråd Ryfylke, Jæren, Vestlandet, Norge har fantastiske muligheter for friluftsliv. Vi har lovgivning, økonomi, kompetanse, samferdselstilbud på sjø, vei og bane og nærhet til natur som skulle tilsi at friluftsliv i Ryfylke er problemfritt, men slik er det jo ikke. • Avfall og ulike former for forurensing senker verdiene på friluftsliv og naturopplevelser. • Rutetider, priser og samferdselsmateriell begrenser kollektiv tilgjengelighet til viktige friluftslivsom råder. • Søknadsbasert finansiering av sikring, drift og tilrettelegging bidrar til en ineffektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Denne listen kan fortsette, men poenget er at vi ikke klarer å utnytte det enorme potensiale som ligger i natur og friluftsliv, både som nytteverdi og egenverdi. Foredraget er tenkt som en vennligsinnet påminning om at vi får best resultat gjennom å inkludere flest mulig, så tidlig som mulig i arbeidet mot et felles mål. I tillegg må vi fortsette å jobbe sammen for å eliminere eller redusere omfanget av de tiltakene som påvirker friluftsliv og naturopplevelser negativt, aller helst på lang sikt. Vi må være i forkant. Det er veldig ressurskrevende, og ofte for sent, å reagere på eksempelvis utslippstillatelser, kraftutbygginger, oppdrettsanlegg, bygging i strandsonen, monstermaster når det enkelte tiltaket blir sendt på høring. Friluftslivet og naturverdiene må hevdes sterkere, tidligere og mer tverrfaglig, i fylkes- og kommuneplanleggingen. Den regionale areal og transportplanleggingen er et område der politiske målsettinger og lovverk som Plan og bygningsloven, Naturmangfoldloven, Kulturminneloven og f.eks. den europeiske landskapskonvensjonen kommer til anvendelse. Tilgjengelige kvalitetsarealer for friluftsliv er et direkte resultat av dette arbeidet. Ryfylke er vertskap for mye og variert friluftsliv. For at kvaliteten i aktivitetene og opplevelsene skal vedlikeholdes og videreutvikles må samarbeidet mellom de ulike aktørene styrkes og ressursbruken bli mer målrettet og effektiv. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Kystleden – Friluftslivsaktivitet og opplevelser langs kysten Per Hillesund, Generalsekretær i Forbundet KYSTEN I år er det 20 år siden samarbeidet om kystled ble innledet mellom Friluftsrådenes Landsforbund, Den Norske Turistforening og Forbundet KYSTEN. Siden har også Norsk Fyrhistorisk Forening sluttet seg til. Ideen med kystleden var å utvikle et tilbud der man skulle gå, ro eller seile fra hytte til hytte langs kysten. Man skulle bruke eksisterende bygninger i kystsonen som fyrstasjoner, naust, skipperhus og vanlige hytter som overnattingssteder. Det skulle satses på gode ro- og seilbåter som kulle være tilknyttet overnattingsstedene. Kyststier skulle utvikles slik at man kunne gå langs kysten. Friluftsliv og kulturvern var stikkord. Det har skjedd en stor utvikling fra den gang og kystledprosjektet er blitt et vellykket prosjekt som fremdeles vokser og har stort utviklingspotensial. Hvert år gjør vi opp status over aktivitet i kystledene og der ser vi hvordan antall overnattingssteder, utleiebåter osv. utvikler seg. Iblant kan vi synes at utviklingen går noe sakte, men tallene viser at kystleden er kommet for å bli og utviklingen går i riktig retning. Det er i dag 15 kystleder langs kysten, der de fleste ligger i den sørlige del av landet. Kystleden består av rundt 90 overnattingssteder med over 30 000 overnattingsdøgn, hvorav de fleste er i kulturhistoriske bygninger. Ønsket er å komme fram til en fornuftig bruk av offentlige eiendommer som ikke lenger tjener sitt opprinnelige formål, som for eksempel fyrene og forsvarets eiendommer. Hvert sted forteller en spennende historie om tidligere tiders levd liv ved kysten. På mange av stedene disponerer man også en enkel båt. I dag er over 75 båter knyttet til kystleden, og flere skal det bli. Båtene har rundt 4 000 utleiedøgn i året og det er stigende. Kyststiene er også en del av kystleden og det er i dag rundt 1 000 km med kyststier. Det har kommet enda flere overnattingssteder de siste årene og det er nå rundt 20 fyrstasjoner som er tilknyttet kystledene som overnattingssted. Kystleden er et unikt tilbud til alle som søker friluftslivsaktiviteter og opplevelser langs kysten. Kystleden gir deg muligheten til å oppleve skjærgården på en miljøvennlig måte – med robåt og enkel overnatting. Gjennom kystleden ønsker vi å formidle kystkultur og gi gode opplevelser med natur og friluftsliv. Alene eller sammen med andre. Mer informasjon kan fås på: www.kystled.no Landskonferanse Friluftsliv 2016 Visjoner for kyststisatsing i Rogaland Eli Viten, assisterende regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune Historikk: Visjonen for en fremtidig «Nordsjøtursti» og en «Nordsjøturveg» ble synliggjort i «Fylkesdelplan for Jærkysten». Planen ble vedtatt i 1996. Arbeidet har gått rolig framover gjennom 2 EU-prosjekter og handlingsprogrammet i gjeldende fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern og Kulturvern (FINK). Hvorfor er kyststien så viktig: Kyststien gir nærhet til spesielle naturopplevelser. Merking gir trygghet for at man finner fram og at «det er lov å gå her». Kystien er en omforent kanalisering av ferdsel. Bruk og vern: Mye av kysten i Rogaland er landskapsvernområde. I tillegg er det områder med fuglefredning og plantelivsfredning. Det er kulturminner så å si overalt, svært mange er fra før 1536, med automatisk fredning. Dette gir unike opplevelsesverdier for folk, men bruk og bevaring er samtidig konfliktfylt i deler av kystområdet. Hvordan løser vi det? Vår satsing i Friluftslivets år: Friluftslivets År har satt stien på den nasjonale dagsorden. Fylkestinget i Rogaland bevilget 500 000 kroner til 2 nye kyststier i fylket i 2015 – en i Nord-Rogaland og en i Sør- Rogaland. Pengene ble tildelt Friluftsrådet Vest, som bygger sti langs vestkysten av Karmøy og Jæren Friluftsråd, som har åpnet sin del av Kyststien langs Jærstrendene. Utfordringer: Mer folk, mindre natur. Veien framover: Godt og samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Nødvendig å videreutvikle rutiner for praktisk samarbeid mellom fylkesmannen i Rogaland (naturvern myndighet), Rogaland fylkeskommune (friluftslivsmyndighet og kulturvern myndighet), friluftsrådene, kommunene og grunneiere. Finne gode løsninger for både bruk og vern. God kanalisering av ferdsel, målrettet informasjon om natur- og kulturverdier i landskapet. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Dugnad på Jærstrendene. Øystein Dahle, daglig leder, Jæren Friluftsråd Dugnad dvs ryddeaksjonen av marint avfall langs Jærkysten har blitt et stort prosjekt. Jærstrenden og kysten har i alle år blitt ryddet av Jæren Friluftsråd, grunneiere, frivillige og frivillige organisasjoner. For tre å siden invitert Jæren Friluftsråd til ryddedugnad. Dugnad i seg selv er en viktig tradisjon å holde i hevd. Dugnadsånden er sterk på Jæren. Men et viktig poeng er å la mange få lov å ta del i og forsøke å ordne opp i herreløst søppel problematikken. 2015: registrert 43 ryddeaksjoner, 34 organisasjoner/lag/skoler med 1067 frivillige som har plukket 15 tonn søppel. Vi regner med at hver frivillig bruker 3 timer hver som til sammen utgjør 3200 frivillige timer/nesten 2 årsverk. Hoved-dugnaden skjer før og etter påske men det er ryddeaksjoner hele året. I løpet av tre år har frivillige plukket 34 tonn boss langs Jærkysten. Det er ryddet 49 km kystlinje der Jæren Friluftsråd har forvaltningsansvar for 24 km. De andre 25 km eies og driftes av grunneiere, staten og kommunene. De fleste strendene er landskapsvernområder med egen forvaltningsplan. Sprøyter og glasskår skal behandles med stor forsiktighet. Vi krever at hanskene og søppelsekkene våre skal benyttes. Ingen skal rydde på farlige områder, f.eks stup ned mot sjøen. Friluftsrådet benytter stor lastebil, liten lastebil, traktorer, tilhenere og ATV med henger. Alle ryddeaksjoner blir løpende positiv omtalt på Jæren Friluftsråd sin facebook side med bl.a. antall kilo marint søppel registrert. På grunn av lite tilskudd betaler vi ikke ut dugnadspenger. Dugnad. Momenter som er viktige for å få med mange på dugnad - ryddeaksjoner: Frivillige velger selv når aksjonen, enkelt å organisere en dugnad, opplever stor nytte og støtte i at Friluftsrådet stiller opp både kvelder og i helger for å hjelpe til med å kjøre bort bosset. Frivillige får utdelt gratis søppelsekker av god kvalitet (de må ikke revne) , skikkelige hansker (øker evnen til frivillge å plukke «ekkelt» boss) samt låner refleksvest (felleskap, sikkerhet, HMS). tildelt kart som avgrenser ryddeområdet med inntegnet hentepunkter. Skoleklasser får gratis buss tur/retur til ryddeområdet. Friluftsrådet avklarer med grunneier om aksjonen og sørger for å dekke kostnadene og logistikken. Det gir status å delta i ryddeaksjon på Jærkysten, bl.a. fordi det er høy fokus i media på søppelproblematikken og man opplever derfor å være del av en stor folkeaksjon. Mange går mye på tur langs Jærkysten og vil gjerne med rydding for at naturen er visuelt ren for søppel. Jæren Friluftsråd har høy goodwill ved at vi er et effektiv interkommunalt selskap som tilrettelegger populære friluftsområder. Det er derfor populært å samarbeide med Jæren friluftsråd. Jærens dugnadsånd har alltid vært sterk så at Friluftsrådet er med på å dyrke den videre er vi stolte av. Vi har gjort risikovurdering og minner om HMS er viktig moment for å ivareta frivillige og ansatte i ryddeaksjonene. Alle frivillige skal ha på seg vår blåe refleksvest. Det utveksles mobilnummer mellom kontaktpersonene i Friluftsrådet og dugnadsgjengene. Ved at frivillige takker oss for at de fikk delta i dugnad og at de takker oss for god organisering og for samarbeidet med våre oppsynsmenn, sier oss at vi har lykkes med vår organisasjonsform. Landskonferanse Friluftsliv 2016 C. Friluftslivsområder – identifisere, ivareta og utvikle Forum for natur og friluftsliv (FNF): Mobilisering sammen Ragnhild Angard, daglig leder, FNF Emily Halvorsen, koordinator, FNF Rogaland Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk for natur- og friluftslivsorganisasjoner i fylkene. FNF ble stiftet av organisasjonene: Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Naturvernforbund, Den Norske Turistforening og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Sentralt er det en daglig leder som har kontor hos Norsk Friluftsliv. FNF skal være en møteplass for samarbeid mellom organisasjonene, en arena for natur- og friluftslivsfaglig saker, der formålet er å styrke organisasjonenes arbeid med natur- og friluftslivsfaglig arbeid. FNF får solid statsstøtte, men er avhengig av at hver enkelt fylkeskommune støtter de fylkesvise FNF-kontorene.FNF bistår organisasjonene i å avgi gode og relevante høringsuttalelser og sørger for kompetanseheving i hvert fylke. Hvert år arrangeres det mange seminarer, verksteder, og kafemøter land og strand rundt om tema fra lovverk, naturforvaltning, til synliggjøring, og søknadsprosesser. Alle fylkeskommuner og mange kommuner kjenner FNF og arbeidet som gjøres. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er arbeid som nå er i full gang i mange kommuner og FNF organisasjonene deltar aktivt i prosessen. FNF Rogaland har blitt involvert i kartleggingen i Haugesund/ Tysvær og i Time kommuner så langt. Vi håper andre følger tett etter. Dette er bare et eksempel på saksarbeide. Det er organisasjonene i hvert fylke som bestemmer hva forumet skal arbeide med og et viktig premiss er at det er saker der flere organisasjoner har felles forståelse. Med i fylkesFNFene er de største organsisasjonene som DNT foreninger, NJFF, Naturvernforbundet, speiderne, O-krets og 4H. I tillegg kommer padlere, klatrere, ornitologer, botanikere, mfl. Antall og sammensetning er forskjellig i hvert fylke. Friluftsrådene er tilsluttet FNF i mange fylker. I Rogaland, har vi 19 organisasjoner, inkl. friluftsrådene. Alt etter saksområde og prioriteringer samarbeider FNF med mange andre, det være andre NGOer, grasrotsgrupper, nabolagsforeninger, universiteter, forskning, osv. Også kommuner, spesielt om bymarker og de nære områdene. Opp gjennom årene har vi jobbet med mange saker og planer. Regionale planer har høy prioritet, likeså mange kommuneplaner. Energisaker er en gjenganger. Kystområdene blir enda viktigere framover. Så hvordan mobiliserer vi? Ved å være tidlig ute og jobbe så lokalt og bredt som mulig, bidra med lokal kunnskap, skrive høringsuttalelser, delta på og organisere befaringer, jobbe politisk og være på rett sted til rett tid. FNF prioriterer de utbyggingssakene og arealinngrepene som er mest konfliktfylte. Langt, langt flere kunne trenge lokalt engasjement og kunnskap. Eksempler: FNF på Haugalandet har hatt suksess i sitt arbeide for å verne landskap fra fjord til fjell mot etablering av vindkraftverk i viktige friluftslivsområder. Organisasjonene har vært effektive i møter med kommunestyrer, de har møtt med lokale aksjonsgrupper, med grunneiere, og hjulpet med faktainnhenting. De har bidratt med innledere på folkemøter og har møtt med konsulenter som utreder prosjektene. Via bredere regionalt samarbeid på Vestlandet har vi løftet energisakene nasjonalt i organisasjonene og politisk. I Sveio ble et prosjekt avvist av NVE, et ble trukket av tiltakshaver etter at grunneierne sa fra seg avtalen de hadde. På Karmøy har vi klart å stanse utbygging i sensitive kystlyngområder to ganger. Saken er i bero. Også i Sørfylket har vi hatt suksess i flere saker. Siragrunnen bør nevnes som etter flere år endelig fikk hjelp fra de nasjonale organisasjonene. Akkurat nå står kampen om en liten perle av et vassdrag, et som er svært viktig for en mulig fremtidig Prekestolen Nasjonalpark – Skurvedalsånå i Lysefjorden. Dens skjebne avgjøres i disse dager i OED. Vi har mer enn nok å ta oss til – tenk bare på alle veiprosjektene, sentralnettløsninger, bit-for-bit trussel mot bymarker, og ikke minst alle de små nærområdene. Ta kontakt med koordinator i ditt fylke om du har en sak som berører organisasjonene og verdifull natur. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Temakart over kartlagte og verdsatte friluftslivsområder tar form – status og litt nytt Gudrun Hagen, prosjektkoordinator, Miljødirektoratet Innledning: God tilgang til varierte friluftslivsområder krever kjennskap til hvor områdene fins og et økt fokus på hvordan friluftsliv kan ivaretas i arealplanlegging og saksbehandling i kommunen. Et helhetlig kunnskapsgrunnlag for friluftsliv har manglet i de fleste av landets kommuner – mye kommer nå på plass gjennom en storstilt nasjonal dugnad. I den nye Stortingsmeldingen om friluftsliv (Meld. St. 18 (2015-2016)) har regjeringen satt som mål at "alle kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen 2018". Status for satsingen: Alle landets 19 fylker er med, og ca 180 kommuner er enten ferdige eller i gang med sin kartlegging. Ytterligere 90 er ventet å starte opp i løpet av 2016. Vi håper derfor at så mange som vel 55 % av landets 428 kommuner er involvert ved årsskiftet. Men - skal regjeringens mål nås trengs det fortsatt trykk på arbeidet. Økonomisk tilskudd og organisering: 6,7 millioner er fordelt til fylkeskommunene for 2016. En del av midlene går videre til kommunene i form av stimuleringstilskudd. Prosjektene i hvert fylke er noe ulikt organisert, men felles for alle er viktigheten av fylkeskommunens koordinatorrolle. Både for å stimulere til igangsetting i kommunene, metodegjennomgang, veiledning og kvalitetssikring underveis. Tilrettelegging for erfaringsutveksling i felles samlinger er en del av dette. Selve arbeidet og gjennomføringen skjer i hver enkelt kommune. Kort om metodikk: Kommunal arbeidsgruppe står for arbeidet, med bidrag fra lokale lag, foreninger og ressurspersoner som kjenner friluftslivet. Friluftslivsområder tegnes inn i kart, klassifiseres i områdetype, beskrives kort i en egen områdebeskrivelse, og gis verdi ved hjelp av en rekke verdsettingskriterier. Arbeidet kvalitetssikres gjennom en enkel høring. Kartet har ingen juridiske bindinger og er et rent kunnskapsgrunnlag. Verktøy til bruk i arbeidet: Veileder M98 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, med tilhørende excelmal for egenskapsdata og leveranseinstruks for Naturbase. Naturbase som datahotell: Hver enkelt kommune er eier av sine data og har ansvar for oppdatering. Passordtilgang fås ved henvendelse til Miljødirektoratet. Fortløpende, mindre oppdateringer gjøres direkte i Naturbase. Større oppdateringer gjøres lokalt i eget kartsystem. Ny utgave av temakartet importeres så tilbake til Naturbase. Nyhet: Oppgavehjelp på www.miljokommune.no. Denne utdyper metodikken i Veileder M98 og gir kommunene konkrete, praktiske tips og råd i arbeidet. Tar utgangspunkt i klikkbart flytskjema som viser arbeidsprosessen fra a til å. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Etterbruk av friluftslivskartlegging i Rana Hilde Sofie Hansen, Miljøvernsjef, Rana kommune Friluftskartlegging i Rana– etterbruk v/ Miljøvernsjef Hilde Sofie Hansen, Rana kommune Kartleggingen og verdifastsettingen ble finansiert gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland i 2010. Et samarbeid mellom Rana kommune og Polarsirkelen Friluftsråd. Tilgjengelig i naturdatabasen juni 2015. Et mye brukt verktøy på mange områder. Har fordelt bruken på tre typer roller som kommunen har; myndighetsutøver, planlegger og friluftsaktør. I foredraget presenteres flere konkrete saker hvor friluftskartleggingen har hatt stor verdi. Spesielt kan nevnes kommunens plan for snøskuterløyper og kommuneplanens arealdel. Myndighetsutøver Planlegger Friluftsaktør Landskonferanse Friluftsliv 2016 • Motorferdselsloven • Plan – og bygningsloven • Byggesaker • Vannressursloven • Naturmangfoldloven • Vannforskriften • Forvaltningssaker med enkeltvedtak • Kommuneplanens arealdel • Reguleringsplan for mineralutvinning ved Nasa • Plan for snøskuterløyper • Søknad om konsesjon kraftverk • Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser • Nyttig informasjonsflyt inn til kommunen under registreringsarbeidet • Får oversikt over og satt verdi på viktige områder for friluftslivet • Hvor skal vi sette markagrensa? • Tilretteleggingsbehov • Lettere å prioritere Etterbruk av friluftskartlegging i Orkdal Ingvill Kanestrøm, Rådgiver, Orkdal kommune Kort om vår tilnærming til prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder: • Administrativ arbeidsgruppe opprettet (april 2013) • Datainnsamling (mai 2013-høst 2013) – Sekundærkilder: kartlagte stier/områder – Skoler og barnehager • Utarbeiding av høringskart og info-tabeller (høst 2013) • Friluftslivskart og tabeller på høring (februar - mars 2014) • Ferdigstilling av prosjektet (mars-juni 2014) – Ca 130 kartlagte områder Etterbruk av innsamlede data: • Friluftslivskartleggingen legges til grunn i kommunal saksbehandling, både i byggesaker og plansaker • Registrering i kartet tydeliggjør områdets friluftslivsverdi, selv om kartleggingen ikke er juridisk bindende Eksempler på etterbruk: Eksempel 1: Akebakke i utbyggingsområde. I forbindelse med friluftskartleggingen har vi registrert en populær akebakke som ligger nært til større boligområde på flata i dalen. Akebakken inngår i en større skråning som har vært jordbruksland, men som det nylig ble fremmet planforslag for - formål boligutbygging. Områdets friluftslivsverdi ble drøftet opp mot utbyggers ønske om tomter i området. Eksempel 2: Nærturområder og fortetting. Orkdal Kommune jobber selv med reguleringsplan for Idrettsparken i kommunesenteret Orkanger. Parken består av idrettsbaner og –hall, og det er planer om badeanlegg/folkehelsesenter. Folkehelseaspektet er sentralt og nærhet til tettstedsnære turområder er en av kvalitetene. Plansaken er under behandling og friluftslivsverdier står sentralt i diskusjonen. Eksempel 3: Hyttebygging i utfartsområde. Orkdal kommune har et stort sammenhengende utfartsområde i fjellovergangen mot vest (Søvasskjølen). I friluftslivskartleggingen er området registrert som svært viktig. En stor andel av kommunens fritidsbebyggelse ligger i området. Friluftsliv ble tema i forbindelse med behandling av privat reguleringsplanforslag som berørte utfartssone fra statlig sikra utfartsparkeringsplass. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Klima vs friluftsliv? Om friluftsliv og natur i klimadebatten. Oddvin Lund, fagsjef/politisk rådgiver Den Norske Turistforening Dette innlegget vil beskrive vanskelighetene vi møter i arbeidet med friluftsliv og natur, og skissere en mulig profil arbeidet vårt kan ha for å sikre friluftslivets posisjon i arbeidet mot lavutslippssamfunnet. Arbeidet med klassisk naturvern og hensyn til friluftsliv har vi møtt økende utfordringer etter at klimaargumentene kom inn i bildet. Teorien om at økt produksjon av fornybar energi er bra for klimaet har sterk politisk støtte. Det er et stort press på naturkvalitetene, ikke minst som følge av forsert utbygging i energisektoren. Tiltak rettet direkte mot klimagassutslipp synes vanskeligere å få prioritert. Organisasjonene innen friluftsliv og naturvern har i over hundre år vært aktive innen det vi kan kalle kampen om arealene. Særlig har vassdragsvern vært viktig, og samarbeidet mellom organisasjonene har historisk sett hovedsakelig vært tuftet på dette. Med vår arealfokuserte innsats føler vi selv at vi befinner oss nokså sentralt plassert i den store naturvern/ klima-debatten, men dette synes ikke å være en allmen oppfatning. Vi opplever noen kommunikasjonsmessige utfordringer, og at kommersielle aktører har klart å definere debatten inn på sin banehalvdel. Vi påpeker at naturvern er viktig nettopp i klimasammenheng (bevaring av natur er målet for klimaarbeidet) og at vi har to kriser (klima og naturmangfold) som må addresseres samtidig. Det er likevel fort gjort å komme uheldig ut av diskusjonene når vi viser skepsis til stor utbygging av forbybar energi (vannkraft, vindkraft, nett). Vi kan vel ikke være i mot klimatiltak!, får vi høre. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Til fots og på hjul , plass til alle i Marka? Tom Fremstad Generalsekretær, Oslo og Omland friluftsråd Friluftslivet er i endring og de senere årene har vi sett en markert økning av sykling i Marka. Sykling er miljøvennlig og helsefremmende og stadig flere , uavhengig av alder, bruker sykkelen mer. Sykkelsalget har rekordvekst og nå kommer også el – syklene for fullt. Syklene blir lettere og utvikler seg slik at man nærmest kan sykle overalt. Det er rekordtilflytning til hovedstadsregionen og bare til Oslo flytter det ca 10.000 nye innbyggere hvert år. For å kunne håndtere denne veksten skal transporten skje kollektivt, med sykkel og gange. Byrådet i Oslo har til og med bevilget midler for å subsidiere kjøpet av el- sykler. I forslaget til friluftsmeldinga, åpnes det for at det også skal være tillatt å sykle utenom stier. Kort oppsummert: Det er ønskelig at flere sykler. Konsekvensen av at flere sykler er at flerbruksutfordringene i Marka øker, spesielt knyttet til de områdene som ligger nær der folk bor og har sine daglige turer. Utfordringene er knyttet til slitasje, sykkelritt og fart. Med dette bakteppet var det ikke overraskende at dette ble en sak for media og det var steile fronter og mange oppslag på radio og aviser. Oslo og Omland fant ut at noe måtte gjøres og i styremøte i november 2012 besluttet styret at man skulle invitere relevante medlemsorganisasjoner i OOF, Cyklekretsen, Norsk organisasjon for terrengsykling og de viktigste rittarrangørene til å være med på å danne en arbeidsgruppe med mandat om å belyse alle sider av sykling i Marka. Arbeidsgruppa ble etablert og det har vært avholdt jevnlige møter i tillegg til at det hver høst vært arrangert en kampanje ”Sykle med Hue”. Man skal føle seg trygg og kjenne på friheten når man ferdes i Marka. Er denne muligheten under press? I foredraget vil jeg gå nærmere inn på utfordringene og de tiltak og forslag som har vært fremmet med mål om at det skal være plass til alle i Marka enten de kommer til fots eller på sykkel. Landskonferanse Friluftsliv 2016 D. Friluftsliv i et folkehelseperspektiv Friluftslivets «fortapte sønn» - kjennetegn ved grupper som deltek lite i friluftslivsaktiviteter Alf Odden, Fylkesmannen i Rogaland Det er liten tvil om at det er ein positiv samanheng mellom deltaking i friluftsliv og den enkelte si fysiske og psykiske helse. Dokumentasjonen er framleis noko mangelfull, særleg i høve til pysisk helse, men stadig fleire studiar påvisar det ein lenge har visst om at friluftsliv gjer godt både «kropp og sjel». Betre helse i befolkninga har og eit samfunnsøkonomisk aspekt. Berekningar frå både Sveige og Noreg viser at inaktivitet kostar store summar i form av sjuke – og uførekostnadar og nedsett produktivitet. Om ein del av dei inaktive tok opp friluftsliv ville det derfor ha store positive konsekvensar både for samfunnet og den enkelte. Dette er og ein del av bakgrunnen for den politiske målsettinga om å få fleire til å drive med friluftsliv. For å kunne sette i verk målretta og effektive tiltak er det svært viktig å vite kven dei inaktive er og kva som er årsaka til at dei er inaktive. Dette innlegget skal prøve å svare på den første delen av dette spørsmålet gjennom å undersøke nærare kva for grupper i samfunnet som er overrepresenterte i høve til inaktivitet. Datagrunnlaget er henta frå SSB si levekårundersøking frå 2014 kor 6834 respondentar i aldersgruppa 16-74 år svara på spørsmål om si deltaking i friluftsliv. I denne analysen har eg valt å fokusere på dei som er aller minst aktive i friluftsliv. Dette dreier seg om dei 6 prosent av befolkninga som overhovud ikkje driv med friluftsliv og dei 7 prosent av befolkninga som utøver friluftsliv mindre enn ein gong i månaden. Dei inaktive, som knapt nok utøver ein låg terskelaktivitet som fotturar, omfattar dermed 13% av befolkninga. Andre studiar opererer med andre grenser for inaktivitet. Om ein set grensa ved utøving av friluftsliv minst ein gong i veka er 37% av befolkninga inaktive, mens dette talet blir 20% om ein sett grensa ved minst ein gong kvar 14 dag. 13% av befolkninga kan høyrast lite ut, men det betyr at om lag 400.000 vaksne nordmenn ikkje driv med friluftsliv. Det er om lag like mange menn som kvinner blant dei inaktive, det er om lag like mange i byen som på bygda og det er like mange i Nord Norge som på Østlandet. Så inaktivitet er i liten grad knytt til kjønn eller bosted. Derimot er det ein klar samanheng mellom inaktivitet og alder, men det er først etter fylte 65 år at andelen inaktive blir større (21%). Samanhengen mellom inaktivtet og utdanning er og svært tydeleg, og det er særleg blant dei med låg utdanning at det er mange inaktive (21%). Den klaraste samanhengen finn ein likevel i høve til nasjonalitet, her viser det seg at andelen inaktive blant ikkje vestlege innvandrar er på heile 43%. Det er likevel viktig å være klar over at ikkje vestlege innvandrarar berre utgjer 15% av dei inaktive slik at dei langt fleste er nordmenn. Dei med låg utdanning utgjer den største gruppa blant dei inaktive med 35%, men eldre (65-74 år) er den nest største med 25%. Elles er det og verkeleg verd å merke seg at heile 54% av dei inaktive oppgjev å slite med funksjonshemming eller langvarig sjukdom og helseplagar. Dette er ein indikasjon på at ein stor del av dei inaktive driv lite med friluftsliv fordi dei ikkje er i stand til det og kan være vanskelege å nå gjennom ulike tiltak. Manglande deltaking i friluftsliv har vore tema for fleire norske undersøkingar dei siste 50 åra, og desse nye analysane på eit datamateriale frå 2014 er langt på veg ei bekrefting av tidlegare funn. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Spillemidler. Virkemiddel for friluftsliv i nærmiljøet? Erfaringer fra forskningsrådsprosjektet NÆRTUR Kine Halvorsen Thorén, Professor i landskapsarkitektur, Institutt for landskapsplanlegging. NMBU –ÅS Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge en rekke livsstilsrelaterte helseproblemer. I dag når bare ca. 1/3 av den voksne befolkningen nasjonale og internasjonale mål om ca. 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Andelen fysisk aktive er dessuten skjevfordelt, dvs. at det er store sosiale ulikheter. De med dårlig råd og lav utdanning er minst aktive. For mange mennesker uavhengig av sosial klasse, er dessuten tid en minimumsfaktor. Hverdagslivet går ikke opp, og fysisk aktivitet er en salderingspost i tidsregnskapet. På den andre siden viser studier at det å gå på tur grønne omgivelser i nærmiljøet er den aktiviteten som flest driver med. Den er gratis og lett tilgjengelig der folk bor. Samtidig vet vi at byene våre vokser. Fortettingspolitikken som er nødvendig ut fra klimahensyn, er samtidig en trussel mot folks nærturterreng. For å møte disse utfordringene, er det behov for gode virkemidler generelt på plansiden, men også økonomisk. Spillemidlene er det viktigste offentlige økonomiske virkemiddelet for å fremme fysisk aktivitet i Norge og utgjør mer enn 2 milliarder kroner i 2016. Det er et overordnet mål at en større andel av disse midlene skal brukes til å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. For å få midlene må det foreligge kommunalt vedtatte planer for idrett og fysisk aktivitet, noe som forklarer at så å si alle norske kommuner har en slik plan. Fylkeskommunen er dessuten tildelt en viktig rolle når det gjelder å forvalte spillemidlene på regionalt nivå. Denne delen av prosjektet NÆRTUR som blir presentert på friluftlivskonferansen, er å undersøke hvordan fylkeskommunale og kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet bidrar til å fremme mulighetene for å gå på tur i nærmiljøet. NÆRTUR omfatter i tillegg studier av nærturens betydning og hva som hemmer/ fremmer det å gå på tur samt en mer detaljert studie av hvordan tre ulike norske kommunetyper arbeider for å fremme nærtur i sin kommunale planlegging. NÆRTUR er et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd- Folkehelseprogrammet. Helsedirektoratet støtte også prosjektet. Til sammen er 15 kommuner fordelt på 5 fylker undersøkt ved hjelp av planstudier og intervjuer både i kommunene og på fylkesnivå. Hovedkonklusjonen vår er at spillemidlene er en uutnyttet ressurs for det bynære friluftslivet. Forbedringer behøves både i fylkeskommunalt og kommunalt arbeid med dette plantemaet. Veiledningen fra Kulturdepartementet kan også bli bedre og mer konkret. En større andel av spillemidlene bør videre settes av til slike formål. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Stikk UT! redda livet mitt! Ola Fremo, daglig leder, Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Turkassetrimmen Stikk UT! har blitt et turfenomen og en snakkis, og et godt etablert tilbud for svært mange på Nordvestlandet. Dette skyldes i stor grad -det gode samarbeidet med kommunene, -den enorme innsatsen fra frivillige, -stabil støtte fra Møre og Romsdal Fylkeskommune og FL samt en befolkning som har tatt imot tilbudet og som mer enn noen gang tidligere tar i bruk de flotte nærområdene og den mektige naturen vi bor i. Om det er nødvendig kan vi skrive litt fakta om oss og organisering: Fakta: 2 Friluftsråd (Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal) 24 kommuner Innbyggertall: 210 000 2015: 13 040 registrerte Stikk UT-brukere på nett 227805 registrerte turer Organisering: Frivillige lag og organisasjoner eller enkeltpersoner som legger ut kode og turbøker, kontaktpersoner i kommunene som sørger for avtaler med grunneiere, skilting og lignende, Friluftsrådene som administrerer det hele, trykker kart og server hjemmeside og registreringsløsning. I 24 kommuner finner en i 2016 til sammen 298 turmål. Turmålene er registrert i Fylkeskommunene sin turdatabase morotur.no. Som inneholder turbeskrivelse, gpx-spor og bilder. Turmålene er gradert og skiltet etter malen til Turskiltprosjektet, og det skal være flest enkel (grønne og blåe) turer og noen røde. På hvert turmål er det en kode som registrere på nett/app. De som er med har selv oversikt over alle turene en har vært på, en kan også se hvilke turmål som er mest populære og hvem som sist har vært på de forskjellige turmålene. Alle som har vært på mer en 7 turer (6 for barn) kan bestille (og betale) seg Stikk UT! –kruset i premie. Hvorfor har dette blitt så populært? I brukerundersøkelsen vi gjennomførte i 2015 oppa svært mange at Stikk UT! får de til å gå mer på tur, det tar dem til turmål de ikke har vært på tidligere og det har bidratt til den fysiske formen deres. Det er enkelt å komme seg på tur når en har god skilting, en vet hvor en skal parkere og en har et definert mål. Vi tror at for de som ikke har vært så mye på tur tidligere er dette avgjørende faktor for å komme seg ut på tur. Og vi ser at Konkurranseelementet i Stikk UT er også noe som trigger overraskende mange, i tillegg til naturopplevelsen og det å bli bedre kjent i egen region. Landskonferanse Friluftsliv 2016 FlerkulTUR i Drammen, et bidrag til inkludering og bedre folkehelse. Havva Cukurkaya, Prosjektleder, DNT Drammen og Omegn Havva Cukurkaya (38) er opprinnelig fra Tyrkia og kom til Norge i 1990. Hennes liv har tatt en helt annet retning etter et skikurs i regi av Turistforeningen for 4 år siden. Hun forklarer det med at en ny verden har åpnet seg for henne etter at hun ble aktiv i friluftsliv. Hun ble provosert av at flerkulturelle var underrepresentert i norsk friluftsliv og har engasjert seg for at andre også skulle få samme muligheten til å bli kjent med norsk natur, hva den har å tilby. Etter en stund som frivillig i Turistforeningen i Drammen har hun fått prosjektleder stilling og leder nå flerkulturelle prosjekter i foreningen. Havva introduserer friluftslivet til flerkulturelle og lykkes veldig godt med det. Hun brenner for inkludering og er veldig opptatt av innvandrerkvinnenes plass i i samfunnet. Hun mener naturen er beste arena for å komme i kontakt med normen og har stor tro på at Norge vil lykkes bedre med integrering dersom flerkulturelle får opplæring i norsk natur og møter etnisk normen på felles møteplasser ute i naturen. Havva har vært en av finalistene til friluftslivetsildsjelpris i 2014. Hun har også vært nominert til Frivillighetsprisen i 2015 og var en av de 5 ambassadørene for norsk friluftsliv i friluftslivetsår 2015. Hun er stolt over den enorme interessen og deltakelsen for friluftsliv blant flerkulturell og i frivilligheten i foreningen i Drammen og skal i dag fortelle om hvordan hun har lykkes med dette og hva andre organisasjoner kan gjøre for å få med flerkulturelle på sine aktiviteter og i sin dugnadsgjeng. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Friskere liv med friluftsliv Espen Prestbakmo Midt-Troms friluftsråd Midt-Troms friluftsråd (MTF) omfatter 8 kommuner i Midt-Troms med stor forskjell i folketall og sammensetning. Målselv: 6700 innbyggere, Bardu: 4000 innbyggere, Berg: 900 innbyggere, Dyrøy: 1150 innbyggere, Sørreisa: 3450 innbyggere, Torsken: 850 innbyggere, Tranøy: 1544 innbyggere, Lenvik: 11 550 innbyggere MTF har etablert forum for folkehelse og friluftsliv der alle kommunene er representert. Forumet møtes minimum to ganger i året. Felles prosjekter utvikles og ideer utvikles. Forumet gir friluftsrådet viktige kontaktpersoner for arbeid med friluftsliv inn i mot kommunene. Dette bidrar til at friluftsliv er en viktig del arbeidet til folkehelsekoordinator/frisklivsveileder/ansvarlig i kommunene. Kontaktpersonene er viktig for MTF sitt arbeid mot kommunene, ettersom kommunen vi samarbeider med er veldig forskjellige er også friluftsrådets arbeid og bidrag forskjellig fra kommune til kommune. Kontaktpersonene i nettverket bidrar lokalt til gjennomføring/koordinering av Friluftsskole, telltur/ti på topp, naturlosturer, løypevaktmestere og skilting av turløyper. Hovedlinja er at MTF inspirerer, motiverer, stimulerer til mere friluftsliv i regionen. Friluftsrådet gjør vårt beste for å se muligheter og behov i de enkelte kommunene og samarbeider/støtter så godt vi kan. Eksempel fra Torsken, 850 innbyggere: På tross av manglende personell i kommunen knyttet til friskliv/folkehelse er det godt samarbeid i folkehelse/friluftsliv arbeidet gjennom de frivillige i Torsken turgruppe/Ut i torsken. Turgruppa samarbeider tett med kommunen/rådmann og representerer kommunen i nettverksgruppa. Aktiviteter som telltur, skilting av turløyper, ukentlige lavterskelturer. Eksempel fra Lenvik, 11 550 innbygggere: • Nært samarbeid med folkehelse/frisklivskoordinator. Friluftsliv er gjeldende aktivitet for utholden- hetstreninga i frisklivssentralen. • Faste ukentlige turer med veiledere fra frisklivssentralen som del av ti på topp programmet. • Ukentlige turer i sommerhalvåret for brukerne av Lenvik dagsenter (psykiatritjenesten). • Ukentlige turer gjennom hele året for fast gruppe brukere i psykiatritjenesten i Lenvik. Eksemplene fra Lenvik er ikke unike, men samarbeidet med friluftsrådet bidrar til å bygge opp under friluftsliv som hovedsatsing innen folkehelse/friskliv. Tiltak som turer med frisklivssentralen og psykiatritjenesten er ikke lovpålagte og er derfor sårbare / avhengig av ildsjeler. Med begrensede kommunale budsjetter får disse viktige tiltakene lite økonomisk støtte fra kommunen. Ettersom det er kommunale tiltak er de heller ikke søknadsberettiget hos MD, fylket og private støtteordninger. Her er det et misforhold i «mulighet for støtte til gode tiltak» og hvem som ønsker/kan gjennomføre disse viktige tiltakene. Det er begrenset hva frivilligheten kan bidra med av tilbud innen psykiatri og frisklivstrening. MTF gjør det vi kan for å backe opp økonomisk gjennom gode samarbeidsprosjekter, støtte til utstyr og aktivitet, samt motivasjon, inspirasjon og framsnakking i media og politisk. Landskonferanse Friluftsliv 2016 E. Friluftsliv - fra park til villmark Nærmiljøanlegg – hva er det? Avdelingsdirektør Ole Frederiksen, Kulturdepartementet Det kan søkes om tilskudd til bygging av nærmiljøanlegg i tilskuddsordningen “spillemidler til idrettsanlegg i kommunene”. Alt rundt ordningen finnes i “ Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet” som gis ut årlig av Kulturdepartementet. I gjeldende bestemmelser er nærmiljøanlegg definert slik: “Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egnorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg …” Området skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom (6-19år), men også for lokalbefolkningen for øvrig. Eksempler på hva som kan godkjennes som nærmiljøanlegg finnes i bestemmelsene. Her vil en også finne hva som ikke er tilskuddsberettiget. Det er fylkeskommunene som står for detaljfordelingen av spillemidler til nærmiljøanlegg. I 2015 ble det tildelt 105,5 mill. kroner til nærmiljøanleggene fra spillemidlene. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Om stien, friluftslivet og Turskiltprosjektet OmInge stien,Vistad, friluftslivet og Turskiltprosjektet. Odd Avdeling for naturbruk, NINA - Norsk institutt for naturforskning Odd Inge Vistad, Avdeling for naturbruk, NINA – Norsk institutt for naturforsking. Forenkla bakteppe (som vil blir underbygd/utdjupa i foredraget): 1. Det «viktigaste friluftslivet» (for samfunnet) er den enkle fotturen i nærmiljøet, som krev lite ressursar, har lang tradisjon, god oppslutning og eit endå større folkehelsepotensial, men er lite påakta i media og i mange kommunars prioriteringar. 2. Den viktigaste infrastrukturen for friluftslivet er stien og turvegen 3. Ein sti/turveg er, og må vere, så mangt – når det gjeld standard og utforming 4. Det offentlege ser ut til å bli ein stadig viktigare aktør for å sikre areal, tilrettelegge, dempe konfliktar og forvalte friluftslivet og nærmiljøet 5. Dersom det offentlege (på alle nivå) tek eit større ansvar for friluftslivet; er det då fare for at ein erstattar behovet for variasjon med standardløysingar i forvaltning og tilrettelegging? Foredraget vil dessutan ta utgangspunkt i individuelle godar og samfunnsgodar frå friluftslivet (for sjel og kropp, difor for folkehelse, og difor for offentleg økonomi). Eg vil også åtvare mot å setje nærmiljø opp mot andre turområde; dei utfyller kvarandre. Kva vinn/tapar ein ved å prioritere born og unge, innvandrarar, eldre og funksjonshemma (Stortingsmeldinga/NFR-programmet BEDREHELSE)? I eit folkehelseperspektiv: kva med folk flest og FFF: den som er «førti, feit og ferdig»? Klarar vi å stimulere ‘nærtur’ – både som fritidsaktivitet og nyttig transport – gjennom god kommunal planlegging? Stien som infrastruktur. Folk føretrekkjer den enkle stien, men bruksvolumet finn vi langs den breie opparbeidde turvegen; kvifor? Ulik standard på stien tilfredsstiller ulike preferansar, ulike behov og ulike brukarar. Ulike område kan/bør/må (?) ha ulik standard på infrastrukturen. Kva med den sosiale dimensjonen ved turgåing (det å vere mange/aleine på stien)? Trivsel frykt? Turskiltprosjektet NINA skal undersøkje ein av kjernepremissane i Turskiltprosjektet: Gjev betre skilting/merking meir bruk og ev. ny bruk? Vi undersøkjer dette i to studieområde, ved å kartlegge bruken før og etter merking (sjølve stien/turvegen var der jo før finansiering gjennom Turskiltprosjektet kom på plass). Er betre skilting/merking av stiar kontroversielt? Landskonferanse Friluftsliv 2016 Friluftsport Åletjern – Inngangen til marka Bjørnar Løkstad, daglig leder Grenland Friluftsråd Like i utkanten av drabantbyen Gulset etableres det for tiden en innfallsport til marka – en Friluftsport. Idylliske Åletjern ligger bare en kort rusletur fra bebyggelsen, man kan til og med kjøre dit eller ta buss til holdeplassen like ved. Her kan man svinge innom for et lite bad, eller en rask joggetur rundt tjernet. Men bortenfor Åletjern brer den store Vestmarka seg utover og innbyr til lange dagsmarsjer og teltturer. Åletjern er et møtepunkt for alle som liker seg ute, og her er det rom for både piknikkurv og ludvigsekk. Tilrettelegging i naturpregete områder vil alltid være en balansegang, og det er viktig at tilretteleggingen ikke forringer naturkvalitetene. Med Friluftsportene ønsker vi å tilrettelegge noen definerte områder litt ekstra, både for at folk kan oppholde seg der – men også for at de kan la seg friste til å utforske naturen videre. Friluftsporter er derfor sentrale friluftsområder, som også tjener som innfallsporter til større områder. I dette innlegget får du vite mer om konseptet Friluftsporter, og får høre erfaringer fra etableringen av Friluftsport Åletjern. Nordic Green Space Award – kvalitet på parker og områder Maria Fall, daglig leder i FAGUS og leder for det norske NGSA sekretariatet Nordic Green Space Award (NGSA) er et nytt kvalitetsstempel til parker og friluftsområder som vektlegger bruk og funksjon. I dette innlegg presenteres hvordan ordningen kan brukes for å fremme bynære friluftsliv, med eksempler fra tidligere bedømmelser. Fra park til villmark med DNT Nils Øveraas – Generalsekretær DNT Innlegget viser i bilder hvordan DNT jobber med å formidle turglede til ulike målgrupper, og hvordan enkel tilrettelegging gir økt deltagelse i aktivitet både i nærmiljøet og til fjells. De siste årene har det blitt et stadig bredere tilbud av ulike typer aktiviteter. Frivilligheten er sentral i å legge til rette for at befolkningen skal komme seg ut på tur. I 2015 passerte DNT 600 000 registrerte dugnadstimer og medlemstallet økte igjen betydelig til 270250. Det åpnes stadig nye hytter som ligger lett tilgjengelig for korte dagsturer og DNTs hyttepark har nå kommet opp i 527 hytter med nesten 410 000 overnattinger i 2015. Friluftslivsorganisasjonene jobber godt sammen for å bevare og tilrettelegge areal for friluftsliv i nærområdene. Turskiltprosjektet har vært et fyrtårnprosjekt for å synliggjøre og formidle viktigheten av korte avstander til nærmeste skiltede sti, og har dermed vært med på å realisere politiske mål innenfor friluftsliv. DNT har med sin nasjonale dekning av medlemsforeninger også en unik evne til å rulle ut nye aktiviteter på nasjonalt nivå. Innlegget berører blant annet hvordan føringer i Folkehelsemeldingen og dialog med regjeringen fører til konkrete landsomfattende tiltak for spesifikke målgrupper. En økt satsning på aktivitet langs kysten har også vært viktig de siste årene, og vi kan nå med rette si at vi er godt på vei til å etablere en nasjonal infrastruktur for friluftslivet som dekker aktiviteter fra fjord til fjell – og fra park til villmark. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Statskog – litt park og mye villmark! Nils Aal, Fagsjef friluftsliv, Statskog Tross navnet Statskog ligger mer enn 85% av fellesskapets grunneiendommer over skoggrensa. Det meste er altså vatn, myr og fjellvidder i grenselandet mellom kommuner, fylker og stater. Ikke minst derfor er dette attraktive områder for villmarksfriluftsliv for mange, fra dagsturer til flerdagers langturer. Samtidig er det blant de 60.000 kvadratkilometrene med statsgrunn også en del bynære områder som er viktige for nærfriluftslivet, eksempelvis i Sandnes, Kongsberg og Lier. Et delmål i Statskogs konsernstrategi for 2016-2020 er å «øke antall kunder og brukere gjennom produktutvikling og bedre tilgjengeliggjøring av jakt, fiske og annet friluftsliv». Videre sies det at «Statskog skal være en aktiv samarbeidspartner for ulike brukerinteresser». Oppdragsavtale med LMD, som omfatter blant annet sektorpolitiske mål, sier at Statskog skal «legge til rette for allmennhetens bruk av naturen». Avtalen uttrykker at det skal drives «aktiv tilrettelegging og stimuleringstiltak som går lenger enn slike grunneierhensyn som det kan forventes at enhver større grunneier tar». Statskog skal altså være en nasjonal tilrettelegger og samarbeidsaktør - fellesskapets grunneier, kanskje ikke helt som andre grunneiere. Statskogs egen handlingsplan for friluftslivet 2016-2020 lister prioriterte innsatsfelter med referanse til ovennevnte føringer og overordna dokumenter. Drift og vedlikehold av etablerte anlegg står naturlig nok øverst på lista, mens informasjon om de mange tilbudene ut til publikum poengteres som en svært viktig oppgave koblet med dette. Her har det gjennom flere år vært et fokus på befolkingsnære områder med stort brukerpotensiale og generelt på bedre skilting, oppslag og info på trykk og nett for å gjøre de mange friluftsperlene kjent og lettere tilgjengelig for folk flest. Friluftslivsportalen godtur.no har siden 2009, i samarbeid med ikke minst FL og friluftsrådene, utviklet seg til en omfattende oversikt over friluftslivsanlegg og turmuligheter for alle. Her finnes bl.a. temalag med anlegg særskilt tilrettelagt for funksjonshemmede og oversikt over åpne husvære. Det siste er et tilbud som er verdsatt av mange, både som turmål for en dagstur med rast og for de som ønsker å finne sin egen veg i villmarka, kanskje kombinert med DNT sine ruter og hytter. Statskogs utmarkstilbud innen jakt, fiske og hytteutleie er også en del av friluftslivet. Hytter «midt i opplevelsene» er enkle men populære baser for allsidige friluftslivsaktiviteter. Videre er det innført gunstige kortordninger som dekker store områder og med rabatter for ungdom og eldre. Særegne turmål kan bidra til å lokke folk ut. Her som ellers er samarbeid med lokale aktører og organisasjoner innen friluftslivet en viktig forutsetning for å kunne by fram et mangfold av tilbud og aktiviteter. Statskog er som stor grunneier en viktig arenaholder og tilrettelegger av infrastruktur, men samtidig i mange sammenhenger avhengig av samarbeidsparter som kan stå for tilsyn, vedlikehold og aktiviteter. For å vise fram «konfektbiter» av turområder og etablerte tilbud, ble i Friluftslivets år 2015 nettstedet statskogsspesialiteter.no lansert. Fjorårets «Villmarking», Tonje Blomseth, ble engasjert av Statskog til å ta med seg heldige vinnere på tur til fem av disse godbitene hausten 2015. En gruppe private ildsjeler slo også til med Norges mest omfattende samling geocacher i Bogn fritidsområde mellom Steinkjer og Namsos. 1001 cacher i alle størrelser, hvorav den største er ei av Statskogs åpne buer. Landskonferanse Friluftsliv 2016 F. Friluftsliv for barn og unge Fysisk aktivitet blant ungdom – hvordan står det til, hva er gode tiltak? Kolbjørn Rafoss, førsteamanuensis, UIT – Norges arktiske universitet Våre treningsvaner er i endring. Vi har fått flere idretter med stadig flere grener. Vi har sett en stadig mer omfattende utbygging av ulike typer av private treningssentre, og blant dem som trener uorganisert har vi fått et større mangfold i aktiviteter. Disse endringene i folks trenings- og mosjonsvaner har vær særlig markante fra midten av 1990-tallet. Folk trener innendørs i private treningssentre som aldri før. Flere og flere trener og mosjonerer på egenhånd. Det har også skjedd endringer i ungdoms opplevelser av trening og fysisk aktivitet. Tradisjonelle idrettsverdier er i klar tilbakegang mens mer instrumentelle verdier er i fremmarsj. Denne endringen i motiver blant ungdom henger sammen med at trening i idrettslag er mindre utbredt enn før, mens trening på treningssenter og egentrening er blitt mer vanlig. I sin omfattende studie av friluftslivet i Norge finner Odden (2008) mange av de samme tendensene som vist til over og han oppsummerer med at friluftslivet befinner seg i en brytningstid mellom allmenngjøringsprosesser – at stadig større deler av befolkningen deltar - og differensieringsprosesser – at man får stadig flere typer av friluftsaktiviteter. For friluftslivet er det også mye som tyder på at forholdet mellom aktivitetstyper er i ferd med å endres. Samtidig som rekruttering av ungdom er gått ned i enkelte tradisjonelle aktiviteter, ser det ut til at nye friluftslivsaktiviteter brer om seg blant unge. De raske endringene på friluftlivsfeltet gjør det interessant å se på utviklingen på dette området med friske øyne. Snøscooterkjøring blir ikke sett på som en del av friluftslivet og det å kjøre snøscooter er ofte en fortelling ungdoms fysiske forfall. I en studie har vi undersøkt snøscooterkjørende ungdoms og annen ungdoms deltakelse i ulike fritidsaktiviteter i Finnmark. Resultatene viser at snøscooterkjøring er en utbredt fritidsaktivitet: seks av 10 ungdommer kjører snøscooter i vinterhalvåret. Imidlertid finner vi at det er en marginal gruppe snøscooterkjørende ungdommer som i liten grad deltar i andre fritidsaktiviteter. Det store bildet er at snøscooterkjørende ungdom deltar i like stor grad som annen ungdom i friluftslivsaktiviteter og andre fritidsaktiviteter. Snøscooterkjørende ungdom er like fysisk aktive, spiser like sunn mat og drikker ikke mer alkohol enn annen ungdom. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Læring i friluft - læringsmetoder i uteaktivitet Astrid Berger Høj, konsulent, Friluftsrådenes Landsforbund Læring i Friluft er Friluftsrådenes og Friluftsrådenes Landsforbunds (FL) felles tiltak for å bidra til mer og bedre uteaktivitet i barnehage, grunnskole og SFO. Vi mener at Læring i friluft bidrar til en aktiv prosess der barn og unge lærer om virkeligheten i virkeligheten samtidig som de sosiale relasjonene mellom barn og mellom barn og voksne bedres. Barna blir mer fysisk aktive, de har større naturkontakt og får en større forståelse av samspillet mellom natur og menneske. Vi har et mål om 1 time daglig fysisk uteaktivitet for alle skolebarn, at aktiviteten er kunnskapsbasert og forankret i planer, og at læring i friluft blir en naturlig del av hverdagen -når det gir pedagogisk merverdi. Aktive barn lærer bedre. Læring i friluft – et metodevalg Stedsbasert læring som metode handler om å lokalisere og å ta i bruk læresteder som kan gi relevant og virkelighetsnær læring. Metoden er flerfaglig hvor man har store muligheter for å kombinere flere fag og aktiviteter i både forberedelser, hovedaktivitet og etterarbeid. Stedsbasert læring gir elevene førstehåndserfaring og dybdelæring, og metodevalget innebærer ofte en ekskursjon og undervisning utover en skoletime. Med mindre tidkrevende metoder, som fysisk fagaktivitet, har man mulighet for å gjennomføre utendørs aktivitet i form av repetisjonsøvelser i alle fag og skoletimer. Øvelsene gir fysiske avbrekk, repetisjon i fagene, byr opp til samarbeid og har gjerne elementer av flaks som gir alle elever rom for mestringsfølelse. Læring i friluft i friluftsrådene. Friluftsrådene jobber på ulike måter, og har ulike tilbud og tilrettelegginger for aktivitet og læring i skole, barnehage og SFO. Friluftsrådene tilbyr blant annet teoretiske og praktiskmetodiske kurs, Lærende nettverk, klasseveiledning og aktivitetsdager, utlån av utstyr, tilrettelegging av nærmiljø og uteområder for besøk og overnatting, og utvikling av undervisningsopplegg og aktiviteter i friluft. Læring i friluft – idemateriale Idépermen Læring i friluft, bestående av 400 aktivitetsforslag forankret i fag og kompetansemål, er under revisjon. Permen vil etter revisjonen få ny form, både i trykt utgave og som nettbasert idébank. Den opprinnelige idépermen er fortsatt tilgjengelig på www.friluftsrad.no i sin fulle form. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Barnehage: Med småtroll i nærmarka Kari Vold Jensen – Utviklingsleder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Gleden av å bruke naturen legges i barndommen, her er barnehagene en svært viktig arena. Friluftslivets år 2015 er over, men vi kan ikke stoppe det gode arbeidet med det. Det er den videre jobben med Naturpilotene som kan gi de varige resultatene! Gjennom hele Friluftslivets år i 2015 arrangerte PBL dagskurset «Naturpilotene – med barnehagen på tur i nærmarka» til alle private og kommunale barnehager i hele landet. I løpet av året deltok 2000 barnehageansatte på dagskurset. Prosjektet har vært så vellykket at det nå skal videreutvikles. Målet med prosjektet er å utdanne naturpiloter i barnehagene, som videre skal være inspiratorer for å få kolleger, barn og foreldre til å bli enda flinkere til å bruke nærområdet til små og store turer. Friluftslivets år Naturpilotene - med barnehagen på tur i nærmarka er et prosjekt som PBL, Miljødirektoratet og organisasjonen Norsk Friluftsliv samarbeidet om i forbindelse med Friluftslivets år. PBL fikk 1,3 millioner i støtte fra Miljødirektoratet for å gjennomføre prosjektet. PBL ønsker nå å følge opp alle de ca 2000 som har vært på Naturpilotkurs i løpet av 2015, i tillegg tilby enda flere barnehager kurset og utvikle nye kurs med mer praktisk tilnærming som barnehagene kan bestille. I stortingsmelding 18, Friluftsliv, ble dette kompetansehevingstiltaket for personale i barnehagene nevnt. Det står i meldinga at det blir videreført – noe vi selvfølgelig også vil, problemet er at det følger ikke nye midler til dette prosjektet. Jobben er nå å finne nye støtteordninger og samarbeidspartnere som kan bidra til at prosjektet blir implementert i alle landets barnehager. På sikt tenker vi at Naturpilotene skal bli et ressurssenter for friluftsliv i barnehagesektoren. Det er 286 000 barn som går i barnehage her i landet. 94.000 ansatte fordelt på ca 6.000 barnehager. Mer fokus på det enkle friluftslivet for de små barna, kan få stor positiv betydning sett i et folkehelseperspektiv. Den økonomiske støtten vi fikk i 2015 var avgjørende i forhold til å kunne satse i hele landet. Vi ville aldri nådd så mange med en høy pris ut til deltagerne. Et fortsatt tett samarbeid med Norsk Friluftsliv vil være en forutsetning for å lykkes videre med naturpilotene. Friluftsrådene landet rundt og frivillige organisasjoner som allerede har tilrettelagt mye for barn og barnefamilier i nærområdene blir også avgjørende å trekke veksler på inn mot barnehagene. Vi sitter ikke uvirksomme og venter på at midler skal dukke opp, for at prosjektet ikke skal dø ut har vi ansatt en prosjektleder med lang erfaring i det å drive en friluftbarnehage. Høst 2016 blir det nye runder med det tradisjonelle naturpilotkurset. Den nye prosjektlederen Vibeke Mælum, får muligheten til å sette sitt preg på innholdet. Kurset holdes av Vibeke og Lars Maanum sammen. Nettstedet www.naturpilotene.no vil dere finne mer informasjon om den videre utviklingen og satsingen på dette viktige området. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Skole : Den naturlige skolesekken Janne Teigen Braseth, Seniorrådgiver, Miljødirektoratet Den naturlige skolesekken (DNS) er en nasjonal satsing, som skal bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. DNS skal bidra til økt miljøengasjement, og være forankret i Læreplanverket for grunnopplæringen og i læreplanene for naturfag, samfunnsfag, matematikk, kroppsøving og mat og helse. I tillegg skal DNS bidra til at skoler tar i bruk læringsarenaer i nærmiljøet, og legge til rette for økt samarbeid mellom skoler og lokale ressurser (f.eks frivillige organisasjoner). Satsingen ble lansert i 2008, og er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Utdanningsdirektoratet og Miljødirektoratet er ansvarlige for DNS og gir årlige oppdragsbrev til Naturfagsenteret. Naturfagsenteret har ansvaret for den daglige driften av DNS, nettstedet natursekken.no og oppfølgingen av samarbeidet med ni regionkontakter ansatt ved lærerutdanninger rundt i landet. DNS har to tilskuddsordninger; en for grunnopplæringen og en for eksterne aktører. I årene 2009 – 2015 ble det gitt tilskudd til 897 skoleprosjekter (525 skoler) og 107 prosjekter fra eksterne aktører. Noen av prosjektene har imidlertid fått støtte flere ganger. Basert på Naturfagsenterets erfaringer anbefales skolene nå å delta i DNS i minst tre år for å få til en varig endring (Naturfagsenteret 2015). I 2016 ble det gitt tilskudd til 150 skoler og 21 eksterne aktører for skoleåret 2016/2017. Skoleprosjektene inkluderer minst to fag. Bortimot 65% av skolene rapporterte til Naturfagsenteret i 2015 at kroppsøving var et av disse fagene. Samtlige skoler oppga at de i mer eller mindre grad bruker naturen som læringsarena. I juni 2015 svarte 159 lærere på en spørreundersøkelse i Den naturlige skolesekken. Her rapporterte 60 % av lærerne at tema «Friluftsliv og naturopplevelser» var ett av temaene som lå nærmeste opp til skolens DNS-prosjekt. Her kan også nevnes at lærerne kunne krysse av for flere tema og bortimot 70 % av lærerne rapporterte også at temaene «Biologisk mangfold» og «Naturområder» lå nært opp til skolens DNS-prosjekt. I følge en ekstern evaluering (NIFU-rapport 38/2014) synes DNS i stor grad å fungere i tråd med målsettingene. Satsingen har gitt lærerne økt kompetanse i praktisk, variert og utforskende undervisning på nye læringsarenaer, samt økt kompetanse i å utdanne miljøbevisste elever. I evalueringa oppga elevene i stor grad at praktisk undervisning på nye, utendørs læringsarenaer motiverer dem til å lære. For mer informasjon, se nettstedet til Den naturlige skolesekken: www.natursekken.no Referanse: Sjaastad, J., Carlsten, T.C., Opheim, V. & Jensen, F., 2014. Evaluering av Den naturlige skolesekken. Utdanning for bærekraftig utvikling på ulike læringsarenaer. NIFU. Rapport 38/2014. Naturfagsenteret 2015. http://www.natursekken.no/binfil/download2.php?tid=2134565 Landskonferanse Friluftsliv 2016 Ferie: Friluftsskolen Morten Dåsnes, Friluftsrådenes Landsforbund Friluftsskolen er et ferietilbud i nærmiljøet for barn og ungdom, med hovedfokus på 10-13 åringer. Målet med Friluftsskolen er å gi deltakerne lystbetont introduksjon til friluftsliv. Friluftsskolen skal inneholde fire obligatoriske tema: 1. Allemannsretten og ferdselskultur 2. Kartforståelse 3. Raste- og leirplasser 4. Tur eller ekspedisjon Arrangørene står fritt til å velge andre tema og aktiviteter i tillegg, men disse skal i all hovedsak være friluftslivsrelaterte. Friluftsskolen arrangeres på dagtid over 3-5 dager. Det kan være én overnatting, men skal ikke være et sammenhengende leirtilbud. Friluftsskolen skal normalt være åpen for alle og med lav deltakeravgift. Etter pilotforsøk i 2014 blei Friluftsskolen lansert for fullt i Friluftslivets år 2015. Over hele landet blei det arrangert totalt 102 Friluftsskoler med drøyt 2.600 barn som deltakere. Tilbakemeldingene er entydig positive på at dette er et vellykka konsept som det er all grunn til å videreføre på permanent basis. I 2016 planlegges det ca 160 Friluftsskoler. Miljødirektoratet har bidratt med viktige midler til å utvikle konseptet Friluftsskoler, mens det søkes tilskudd til gjennomføring av Friluftsskoler fra en rekke kilder som statlige og fylkeskommunale friluftsmidler og spillemidler via Kulturdepartementet. Sparebankstiftelsen DNB ga en viktig gave som gjorde det mulig å finansiere utstyrspakker til de 100 første Friluftsskolene inneholdende bl.a. lavvo og telt, bålpanne med kokeutstyr, orienteringsutstyr og førstehjelpsutstyr. Samarbeidet med Sparebankstiftelsen er videreført med utstyrspakke og oppstartstøtte til ytterligere 100 Friluftsskoler. Kunnskap om allemannsretten – både de rettigheter den gir og de hensyn den forutsetter – er en viktig del av Friluftsskolen. Det er utarbeida faktakort til deltakerne og natursti til hjelp i dette arbeidet. Friluftsskolen er utvikla av Den Norske Turistforening (DNT) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) som har inngått samarbeidsavtale og etablert styringsgruppe. Det er imidlertid åpent for andre organisasjoner å arrangere Friluftsskoler innenfor det definerte konseptet, og Skiforeningen, Oslofjordens Friluftsråd, Naturvernforbundet og Speiderforbundet er arrangører i tillegg til medlemmene i DNT og FL. Fritid: Høyt og lavt med Barnas Turlag Kristin Oftedal, fagsjef Barnas Turlag, Den Norske Tursitforening Innlegget presenterer kort Barnas Turlag, hva det er og hvem det er for. Kommer også innom Barnas Turlags mål og visjon og presenterer konkrete eksempler på turer og arrangementer med Barnas Turlag. Jeg sier også litt om hvordan vi når barn og barnefamilier på fritiden til tross for travle hverdager som ofte er fulle av mange andre aktiviteter både for barn og voksne. Hva er det som skiller Barnas Turlag og friluftsliv generelt fra andre fritidsaktiviteter? Deler også noen tanker rundt dette med prestasjoner, konkurranser og oppvisninger – noe som faktisk er mer utbredt i fritidsaktiviteter for barn enn for voksne! Får barna være for lite «i fred» med sine aktiviteter? Så er det dette med den gjennomorganiserte barndommen. Tar vi fra barna gleden ved fri lek og fantasi gjennom våre velmenende og nøye forberedte opplegg fra start til slutt? Landskonferanse Friluftsliv 2016 Onsdag Sosiale mediers makt - forvaltningens hodepine eller en gavepakke Elisabeth W. Hauge, Næringsrådgiver Odda kommune I løpet av få år har Trolltunga blitt et kjent fyrtårn og reisemål for turister fra inn- og utland. Antall besøkende dobles for hvert sesong. Vi opplever det andre drømmer om- en turisteksplosjon. Turen til Trolltunga er veldig lang, estimert turtid er omlag 12 timer og stien går høyt til fjells på randen av Hardangerviddaplatåeet. Utfordringene står i kø, informasjon, sikkerhet, logistikk og bærekraft, mange involverte parter og mange interesser skal hensyntas. Alt vedrørende Trolltunga er krevende utenom markedsføringen, det er lett- det går av seg selv! Vi bretter opp armene og jobber så hardt vi kan for at Trolltunga skal være et reisemål for framtida. Det krever tilrettelegging som vi tradisjonelt ikke har sett i forbindelse med norsk fjellturisme, og det gir oss utfordringer som vi må løse sammen. I 2015 var det 70.000 besøkende, hvor mange kommer i 2016? Landskonferanse Friluftsliv 2016 Opplevelsesturisme og sikkerhet ved naturbaserte opplevelser. Haaken Christensen, Fagspesialist naturbasert reiseliv, Innovasjon Norge. Aktiv ferie er i sterk vekst. Turistene vil oppleve norsk natur gjennom aktiviteter, og Norge er i ferd med å etablere seg som en av verdens beste naturbaserte destinasjoner. Urbaniseringen bidrar til at kunnskapen om å bevege seg i naturen blir mangelvare, og vil føre til behov for tilpasning av reiselivsproduktene. Mer guiding, skilting og merking for å legge til rette for trygge og gode opplevelser blir viktig. Eldrebølgen fører til behov for tilpasninger. De eldre har penger, de har god tid, og de reiser mye. Men de vil nok kunne stille andre krav til aktiviteter enn en yngre målgruppe. Klimaendringer ser ut til å føre til mer ekstremt vær, mer vind, mer regn, mer snø, varmere. Med raskere endringer mellom værtypene. Dette er utfordrende for en næring som lever av opplevelser og aktiviteter i naturen, og krever tilpasning og kompetanseheving. Naturen har alltid vært en viktig driver for folks reiser i Norge. Tidligere var utsikten viktigst, nå skal man gjerne gjøre en aktivitet med utsikten som en kulisse. De turistene vi henvender oss mot har lite tid og nok penger. De forventer komfort – både før og under reisen - tilrettelegging, skreddersøm, fleksibilitet og verdi for pengene. Opplevelser er det nye statussymbolet. Turistene vil ikke lenger bare se på naturen, de vil være aktive og oppleve naturen gjennom aktivitet. Innenfor aktive ferier er sykkel en av de aktivitetene som vokser mest. Mange turoperatører melder om sterk økning i etterspørsel etter sykkelturer. Opplevelsesbransjen i Norge vokser raskt, og det naturbaserte reiselivet i Norge omsetter for ca 3 mrd kr i året og utgjør en betydelig andel av norsk reiselivsnæring. Skillet mellom friluftsliv og reiseliv er i ferd med å bli mindre. Nytt utstyr Den sterke økningen i naturbaserte aktiviteter gir oss også noen utfordringer. I 2009 var det 1000 besøkende på Trolltunga, i 2015 var det 65.000. Det ble gjennomført 23 redninger på Trolltungaturen i 2015, og mange av disse kunne vært unngått. Feil sko, feil klær og ikke nok mat og drikke er med på å gjøre fjellturen utfordrende for mange. Vi ønsker å bidra til at turistene får gode og trygge opplevelser, og har laget konseptet #BeSafie. Konseptet er utarbeidet av Making Waves, og er en digital løsning for å formidle god og relevant informasjon til turister slik at vi kan forebygge og unngå ulykker i forbindelse med aktiviteter i naturen. Konseptet er basert på fjellvettreglene, og vi har DNT, Røde Kors og NHO Reiseliv som samarbeidspartnere. Vi oppfordrer til å ta selfies (safies…) på spesialdesignede installasjoner i trygge omgivelser, i stedet for på kanten av for eksempel Trolltunga eller Preikestolen. Bildene tagges med #besafie og postes i sosiale medier, og kurateres ut på en landingsside der de kobles til fjellvettreglene. Gjennom dette konseptet håper vi å bidra til at turistene får mer kunnskap om de viktige elementene ved en fjelltur eller andre naturbaserte opplevelser, og at de kler seg riktig, tar med mat og drikke og får et «sunt folkevett» i forhold til fjellopplevelser. Landskonferanse Friluftsliv 2016 Norsk friluftslivskultur – formidling og bevaring Anne-Mari Planke, fagsjef friluftsliv, Den Norske Turistforening Finnes det en norsk friluftslivskultur? Og bør den eventuelt bevares? Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 18, Friluftslivsmeldingen – prøver jeg å besvare mine egne innledende spørsmål. I følge den nye stortingsmeldingen om friluftsliv påpekes det at friluftslivet er en viktig del av den norske, nasjonale identiteten og den norske kulturarven. Dette er noe vi bare kan slå fast. Spørsmålet er å identifisere noen av hovedtrekkene ved denne kulturen, ut fra hvordan den omtales i stortingsmeldingen og ut fra vår erfaring i praksisfeltet. Stortingsmeldingen nevner norsk friluftslivskultur i ulike sammenhenger. Det står at allemannsretten er selve grunnforutsetningen for det norske friluftslivet. Videre kan vi lese at norsk friluftsliv kjennetegnes gjennom enkel tilrettelegging og bruk av enkelt utstyr. I tillegg er naturopplevelsen spesielt viktig. Sentralt i den norske friluftslivstradisjonen, står også grunnforutsetningen om ferdsel i naturen på eget ansvar. Men friluftslivet er under stadig utvikling, og vi tilpasser oss forholdene rundt oss. Hva er sentralt i friluftslivet i andre land? Hva skjer med norsk natur om vi slipper den norske turtradisjonen? Og hva skjer med det norske friluftslivet om naturen er ytterligere nedbygd og naturen er nedslitt, eller om allemannsretten innskrenkes? Skal vi lykkes med å ta vare på «det norske friluftslivet» bør vi nærme oss feltet med stor bevissthet. Vi må tilrettelegge for denne formen for friluftsliv. Spesielt viktig er det å drive opplæring i friluftsliv til alle som vokser opp i Norge. I tillegg må allemannsretten bevares og brukes! Et bærende prinsipp ved det norske friluftslivet, er at man kan klare seg selv ute. Vi kan komme oss ut på tur på egenhånd og ta ansvaret selv. Vi ser tendenser til at også dette er under press. På den ene siden har vi alle de som i dag ikke får opplæring i å være ute gjennom familie, skole eller frivillighet. Men vi har også den nye trenden, der bruk av personlige turguider øker raskt. Den beste måten å bevare den norsk friluftslivskulturen på, er å bruke den! Formidling av friluftslivet Familien er viktig for å videreføre friluftslivstradisjonen. Vi lærer gjennom å se hverandre, å gjøre det samme, eller rett og slett å være sammen. Når friluftslivet etter hvert også er blitt institusjonalisert er det blitt sterkt preget av både demokratiske og egalitære verdier. Formidlingsformen i friluftslivet henger tett sammen med friluftslivets form og ide. I det norske friluftslivet går vi på tur sammen, vi tar felles diskusjoner og beslutninger basert på gruppens kunnskap og sammensetning. Den enkelte tar fortsatt vare på seg selv. Når vi sier tur etter evne er det gruppens kunnskap og ferdigheter som danner rammen for hvilken tur grupper går. Det er hva den enkelte føler seg fortrolig med og ikke spisskompetansen til en enkelt person (guiden). Vi må ta vare på friluftslivsveiledningen, og måten å være på tur på – som gruppe – om den norske friluftslivstradisjonen skal tas vare på - der vi går på tur på eget ansvar. I tillegg er det andre måter å formidle på. Ta for eksempel de nye mediene, og medieverdenens interesse for friluftsliv i dag. Da er det ikke bare veiledningen som er av interesse. Vi må også spisse vårt budskap så det passer i flere kanaler. Vi har i de senere årene lagt vekt på allemannspliktene, fjellvettreglene og miljøvettreglene for ferdsel i naturen. Dette er også måter å skape en resonans i befolkningen; en samhandling, hvor vi får en felles kultur og tilhørighet. Friluftslivstradisjonen er en del av vår immaterielle kulturarv slik UNESCO forstår det. Den er verdig for å tas vare på, for å vernes. For å få til dette må vi jobbe for å dyrke dens positive egenskap, ikke bare som et middel for folkehelse eller demokratisk innsikt, men som en verdi i seg selv. Som faktisk er ganske unik. Den norske friluftslivsmetoden er kanskje ikke verdens enkleste måte å være på tur på, men det er antakelig den aller beste! Men den er under press, og bør bevares! Landskonferanse Friluftsliv 2016 Deltakerliste Befaring mandag b. Hafrsfjord c. Stokkavatn Sesjon tirsdag E. D. Befaring tirsdag 3. Dalsnuten 4. Båtliv a. 52 hverdagsturer E. 6. Universelt FL-styret/ Høgskulen for landbruk og bygdeutv. Statens vegvesen Forum for natur og friluftsliv Stavanger kommune b. Hafrsfjord B. A. A. A. 2. Kulturvern 5. Barn og unge 2. Kulturvern 3. Dalsnuten Oslo kommune/BPI Trondheim bydrift Stortinget Trondheim kommune Nord Universitet Gjensidigestiftelsen Sparebanken Møre Miljødirektoratet Miljødirektoratet Fylkesmannen i Rogaland Polarsirkelen friluftsråd Stavanger kommune Miljødirektoratet Ryfylke Friluftsråd Rollag kommune Miljødirektoratet Sola kommune Folkevalgt Trondheimsregionens friluftsråd Ullensaker Kommune Stavanger kommune Nore og Uvdal kommune KFUK-KFUM-speiderne FNF Troms Bergen kommune, Grønn etat Miljødirektoratet Stavanger kommune, Park og vei Rana kommune, Mo i Rana Bydrift Vestvågøy kommune FNF Møre og Romsdal BAD PARK OG IDRETT Friluftsrådet for Lindesnesregionen Ryfylke Friluftsråd Telemark fylkeskommune Innovasjon Norge Karmøy kommune Oslo kommune Bymiljøetaten DNT Drammen og Omegn DNT Drammen og Omegn Drammen kommune Jæren Friluftsråd Akershus fylkeskommune Kongsberg kommune Friluftsrådenes Landsforbund Danfo AS Dalane Friluftsråd Sandefjord kommune Oppland fylkeskommune Strand kommune BOF Helleneset Rogaland fylkeskommune Det norske Skogselskap Skiforeningen Kristiansand kommune, Parkvesenet Norges Røde Kors b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord C. A. 1. Jærkysten 1. Jærkysten a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet c. Stokkavatn c. Stokkavatn b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer B. F. D. D. D. C. A. F. B. B. B. 4. Båtliv 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 1. Jærkysten 1. Jærkysten 5. Barn og unge 4. Båtliv 1. Jærkysten 5. Barn og unge C. C. D. F. 2. Kulturvern 6. Universelt 1. Jærkysten 5. Barn og unge 6. Universelt 5. Barn og unge 1. Jærkysten 5. Barn og unge 1. Jærkysten 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 1 2 3 4 Deltakere Aal, Nils Aamodt, Leif Terje Aas Hans Petter Aksnes, Marte Arbeidssted Statskog SF Eigersund Kommune Oslo og Omland friluftsråd Telemark fylkeskommune 5 6 7 8 Almli, Maria Alsvik, Mette Angard, Ragnhild Margrethe Ankarstrand, Vegard Anker-Nilssen, Morten Arnesen, Heidi Aukrust, Åsmund Austeen, Marius Bagøien Tor Egil Barkenes, Veslemøy Rue Barstad, Mariann Berg, Elisabeth Mo Berg, Nils-Yngve Berge, Torborg Berntsen, Knut Bethuelsen, Stein Betten, Heidi Grete Bikset Jørn Bilstad, Dag Åsmund Birkeland, Marit Johanne Birkevang, Mads Bjerga, Heidi Bjønnes Paal Christian Bjørkli, Vidar Blokkum, Hilde Blørstad grete Bodman, Emma Borge, Eivind Høstmark Brandsdal, Jan Robert Braseth, Janne Teigen Bratterud, Ingjerd Brattli, Gunnar Brattli, Richard Bredeli Ingbjørn Bugge Helene Byremo. Randi Bø, Sindre Bårnes, Ole B. Christensen Haaken Christiansen Peder Christiansen, Erling Cukurkaya Havva Dahl, Eirik Dahl, Marianne Dahle, Øystein Dignes, Kristina Drange, Mona Elén Dåsnes, Morten Edvardsen, Vidar Ege Anders Eidsten, Ingrid Marie Eiklid, Tuva Ellefsen Hus, Anita Ellingsen Kjersti I. Endresen, Anja Enger, Trygve Erichsen, Annemarie Espeland, Helmer Eyde, Esben 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer c. Stokkavatn e. Mosvatnet e. Mosvatnet c. Stokkavatn c. Stokkavatn b. Hafrsfjord d. Geocaching c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet b. Hafrsfjord e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer A. A. F. A. A. F. C. A. B. E. E. 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 2. Kulturvern 4. Båtliv 5. Barn og unge 5. Barn og unge 1. Jærkysten e. Mosvatnet A. e. Mosvatnet e. Mosvatnet e. Mosvatnet e. Mosvatnet e. Mosvatnet b. Hafrsfjord c. Stokkavatn e. Mosvatnet e. Mosvatnet A. F. D. c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer c. Stokkavatn e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer c. Stokkavatn B. D. D. D. B. A. 4. Båtliv 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 4. Båtliv 2. Kulturvern d. Geocaching b. Hafrsfjord F. F. F. 5. Barn og unge 5. Barn og unge 1. Jærkysten F. B. C. E. F. 1. Jærkysten 5. Barn og unge 3. Dalsnuten 5. Barn og unge 5. Barn og unge 1. Jærkysten 1. Jærkysten 2. Kulturvern 1. Jærkysten Landskonferanse Friluftsliv 2016 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 Falck, Preben Fall, Maria Fjeldstad, Anne Sofie Flataker Knut Erling Fløystad Kristin Follestad, Arne Forsland Gunnhild Fossbråten, Silje Fosse, Frithjof Freberg, Kirsti Fredheim, Kristin Fredriksen Nygård, Gry Fredriksen Ole Fremo Ola Fremstad Tom Frihetsli, Lars Frydenlund, Nina Furset, Eli Marie Gabrielsen, Helge Gjessing, Svein-Magne Godal, Bjørn Goderstad, Ole Gotaas, Lars Gregersen, Berit Grenne, Helge Grytli Ingvil Grøtte Marit O Gunleiksrud Eilev Gøtterup, Thorsten Haga, Synnøve Hagen, Dagmar Hagen, Gudrun Hagen, Silje Margrete Hagerup, Margret Halvorsen, Emily Halvorsen, Rune Hambro, Ellen Hansen Ole Billing Hansen Smeland, Hilde Hansen, Bjørn Egil Hansen, Hilde Sofie Hauge Elisabeth Wesenlund Haugen Thrond Haugen, Lill Haugen, Stein Haukedal, Ingun Haukås, May Britt Haver, Christine Heigre Frode Heimann, Felicitas Heimdal, Lasse Helgesen, Kristian Hellesøy, Kirsti Nordstokkå Heskestad Solfrid Hessen, Dag Hillesund, Per Hjelle, anne Mari Aamelfot Hjelle, Britt Engvig Holmberg Jon Atle Holte, Per Svein Hval Johan Høibraaten, Marte Kristine Høj, Astrid Ingdal, Kristian Jensen Kari Vold Landskonferanse Friluftsliv 2016 Stavanger turistforening FAGUS Fredrikstad kommune Trondheimsregionens friluftsråd Arendal kommune Norsk institutt for naturforskning (NINA) Polarsirkelen friluftsråd 4H Norge Bergen og Omland Friluftsråd Sandefjord kommune Forum for natur og Friluftsliv Vestfold Øvre Eiker kommune Kulturdepartementet Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Oslo og Omland Friluftsråd Statskog SF Troms Forum for Natur og Friluftsliv Østfold Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Ryfylke Friluftsråd Norsk Friluftsliv Salten Friluftsråd Friluftsrådet Sør Hedmark fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Trondheim kommune Molde kommune Trondheimsregionens friluftsråd Natur og idrett; Bærum kommune Rogaland Fylkeskommune Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Norsk institutt for naturforskning Miljødirektoratet og Nordland fylkeskommune Aktiv i friluft, Longyearbyen Jæren friluftsråd Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland Oslo kommune, bymiljøetaten Miljødirektoratet Park og anlegg, fagbladet Friluftsrådet Sør Gjensidigestiftelsen - DNT. Turskiltprosjektet Rana kommune Odda kommune NMBU Norsk Friluftsliv Bodø kommune Jæren Friluftsråd Sunnmøre friluftsråd Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune, Park og vei Stavanger kommune Norsk Friluftsliv Helgeland friluftsråd Røde Kors Haugland Rehabiliteirngssenter Stavanger kommune-park og vei Universitetet i Oslo Forbundet KYSTEN Den Norske Turistforening Kulturenheten, Kristiansund kommune Telemark Turistforening Midt-Agder Friluftsråd Oslo og Omland friluftsråd Drammen kommune - VNI Friluftsrådenes Landsforbund Vestfold fylkeskommune PBL a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord e. Mosvatnet b. Hafrsfjord c. Stokkavatn c. Stokkavatn b. Hafrsfjord c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer c. Stokkavatn d. Geocaching a. 52 hverdagsturer d. Geocaching e. Mosvatnet e. Mosvatnet b. Hafrsfjord c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord d. Geocaching d. Geocaching c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer A. A. C. C. C. A. B. F. A. D. B. C. D. A. D. F. D. C. B. D. A. A. E. D. C. A. E. D. A. C. D. C. B. B. 3. Dalsnuten 4. Båtliv 6. Universelt 2. Kulturvern 1. Jærkysten 4. Båtliv 5. Barn og unge 2. Kulturvern 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 6. Universelt 2. Kulturvern 2. Kulturvern 3. Dalsnuten 4. Båtliv 5. Barn og unge 2. Kulturvern 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 5. Barn og unge 1. Jærkysten 6. Universelt 5. Barn og unge 5. Barn og unge 2. Kulturvern 2. Kulturvern 2. Kulturvern 3. Dalsnuten 6. Universelt 5. Barn og unge 5. Barn og unge 3. Dalsnuten 2. Kulturvern a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord F. C. C. 3. Dalsnuten 4. Båtliv 1. Jærkysten e. Mosvatnet A. 3. Dalsnuten e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer C. D. 1. Jærkysten 4. Båtliv d. Geocaching a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer B. E. D. C. B. 6. Universelt 1. Jærkysten 2. Kulturvern 1. Jærkysten 4. Båtliv B. A. F. D. A. A. D. F. B. 2. Kulturvern d. Geocaching b. Hafrsfjord d. Geocaching b. Hafrsfjord c. Stokkavatn b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord d. Geocaching a. 52 hverdagsturer 6. Universelt 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 3. Dalsnuten 2. Kulturvern 5. Barn og unge 1. Jærkysten 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 Jensen Tomm Jensen, Pål Erik Jenset, Petter Jetmundsen Marianne Johansen, Leni Johanson, Trond Juell-Andersen, Ellen, Arild, Ane Jynge VIgdis Kanestrøm Ingvill Kjøhl-Røsand, Mariken Kleiveland, Endre Kloster, Helga Idsøe Knive, Eirik Knudsen, Asgeir Kolbjørnsrud Mari Koppen, Gro Kristiansen, Lena Kristiansen, Sigurd Kro Ann Kristin Krokan, Torgeir Krosby Ingunn Kvaal Mikal Kvale, Kjersti Kvalvik, Maja Kvam, Synne Kvisle Eva Lill Kvæstad, Martin Lagesen, Tore Landmark, Christian Lanesskog, Per Ivar Langerud Britt Mari Larsen, Astrid Leikarnes Maria Holo Leirflåt, Magne Lerkelund Hans Erik Lian, Lise-Berith Lindberg Anders Lislevatn Frøydis Loge, Trond Lohre, Trond Lund, Oddvin Lunde, Aina Hovden Lunde, Lars Andreas Lyngsaunet Espen Lyngstad, Else Hagen Løkstad, Bjørnar Løvseth, Ellen Marthinsen Anne Grethe Martinsen Bent Mathisen Christer Bu Meland, Siri Melbø, Marte Michaelsen Jørgen Mielke, Nadine Mikkelsen, Gunvar Moe, Bjørg Tysdal Moseid, Camilla Myhrvold, Hilde Mæhlum Vibeke Nasser Latifa Nedrebø, Trude Ness, Bente Melby Nilsen, Jann Bernhard Nilsson, Magnus Nordberg, Kjersti Nordland fylkeskommune Østfold fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune BOF Helleneset Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Kristiansand kommune, parkvesenet Grafika AS Oslo og Omland Friluftsråd Orkdal Kommune Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark Den Norske Turistforening Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune FL DNT Oslo og Omegn Bymiljøetaten, Oslo kommune Finnmarkseiendommen Nord-Trøndelag fylkeskommune Stavanger kommune Trondheim bydrift Sula kommune Trondheimsregionens friluftsråd Rogaland Røde Kors Ishavskysten friluftsråd Norsk Friluftsliv Den Norske Turistforening Ås Kommune Øvre Eiker kommune Lister friluftsråd NORGES TURMARSJFORBUND Farsund kommune .Teknisk drift Friluftsrådet Vest Molde og Romsdals Turistforening Dalane Friluftsråd Norsk Friluftsliv Buskerud fylkeskommune Ryfylke Friluftsråd Flesberg kommune Salten Friluftsråd Det norske Skogselskap Den Norske Turistforening Stavanger kommune, Park og vei Klima- og miljødepartementet Levanger Kommune, Kommunalteknikk Gran kommune Grenland friluftsråd Oslo kommune, Bymiljøetaten Stavanger kommune Oslo og Omland Friluftsråd Dalane Friluftsråd Norsk friluftsliv Friluftsrådet Nordmøre og Romsdl Sola Brettseilerforening Rollag kommune Bergen kommune, Grønn etat Stavanger kommune Forum for natur og friluftsliv i Agder Norsk Friluftsliv PBL Trondheimsregionens friluftsråd Friluftsrådet Vest Hamarøy, politiker Arendal Kommune Bymiljøetaten, Oslo kommune Levanger kommune b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord e. Mosvatnet e. Mosvatnet b. Hafrsfjord D. B. C. D. D. D. 6. Universelt 1. Jærkysten 2. Kulturvern 5. Barn og unge 2. Kulturvern 1. Jærkysten a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer C. A. C. D. 6. Universelt 1. Jærkysten 1. Jærkysten 5. Barn og unge d. Geocaching e. Mosvatnet c. Stokkavatn d. Geocaching b. Hafrsfjord B. D. B. F. C. 4. Båtliv 3. Dalsnuten 2. Kulturvern 5. Barn og unge 2. Kulturvern e. Mosvatnet e. Mosvatnet c. Stokkavatn d. Geocaching a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet c. Stokkavatn e. Mosvatnet c. Stokkavatn c. Stokkavatn E. C. C. F. C. D. E. B. C. E. 1. Jærkysten 3. Dalsnuten 2. Kulturvern 5. Barn og unge 1. Jærkysten e. Mosvatnet e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer c. Stokkavatn b. Hafrsfjord c. Stokkavatn c. Stokkavatn A. B. C. D. A. A. A. 1. Jærkysten 4. Båtliv 3. Dalsnuten 2. Kulturvern 1. Jærkysten 1. Jærkysten 2. Kulturvern b. Hafrsfjord D. 6. Universelt a. 52 hverdagsturer C. A. 1. Jærkysten 1. Jærkysten c. Stokkavatn c. Stokkavatn e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer B. C. E. B. 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 2. Kulturvern d. Geocaching b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer F. B. D. 5. Barn og unge 5. Barn og unge 1. Jærkysten e. Mosvatnet C. 4. Båtliv d. Geocaching a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet A. F. F. D. F. A. D. B. C. 1. Jærkysten 1. Jærkysten 5. Barn og unge 6. Universelt 5. Barn og unge 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 6. Universelt 1. Jærkysten 1. Jærkysten 4. Båtliv 1. Jærkysten Landskonferanse Friluftsliv 2016 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 Nordvall, Eve Norland, Helen Sola Norland, Marianne Norås Helge Nybo, Jan Olav Nystad, Linn Leonora Nøttestad, Ivar Anton Odden Alf Oftedal, Kristin Okstad Otto Norges speiderforbund, Vesterlen Krets Rogaland KFUK-KFUM-speidere Norges Klatreforbund Ryfylke Friluftsråd Oslo kommune, Bymiljøetaten Bymiljøetaten, Oslo kommune Norges speiderforbund Fylkesmannen i Rogaland Den Norske Turistforening Miljødirektoratet d. Geocaching e. Mosvatnet b. Hafrsfjord c. Stokkavatn e. Mosvatnet b. Hafrsfjord F. F. D. B. A. C. F. 5. Barn og unge 5. Barn og unge 6. Universelt 5. Barn og unge 1. Jærkysten 2. Kulturvern b. Hafrsfjord c. Stokkavatn F. B. 5. Barn og unge 4. Båtliv Olsen Monika Olsen, Åge Opedal, Ståle Pedersen, Kolbjørn Pedersen, Mona Pettersen, Axel Planke, Anne-Mari Prestbakmo Espen Qvam, Terje Rafoss Kolbjørn Rannestad,Oddbjørn J.Høyvoll Ravlum Bernt Ole Refseth, Tonje Restad-Hvalby Cathrine Richter, Aase Ringstad, Bjørn Ringsø Aud Roaldsen, Rita Robertsen, Per-Anders Roll, Anne-Margrethe Rostrup, Ane K. Rundhaug Harald Rusten, Sylve Røising, Jan Rønning, Vigdis Røst Knut Saghaug Steinar Sagosen, Hildegunn Sandahl Tom Sandal Per Frode Sanderud Marianne Sandvoll, Hans Olav Selvaag, Birthe Mørreaunet Setlo, Trond Seyffarth, Henriette Siljebråten, Mari Martinsen Simensen, Elin Halland Sirås Geir Jarle Skare, Tina Skjelvan Kathrine Kragøe Skoglund, Toril Skoglund, Torkel Slotterøy, Stein-Roar Fjellgård Smedshaug, Erlend Solheim, Eirik Solås, Harald Spjeld, Britt Karen Stakkestad, Solveig Linge Stangebye, Engebretsen Cathrine Staven, Juli-Anne Steen, Karianne Steiro, Tare Stenerud, Siril Stokke, Rune Stråtveit Nils Ytre Hvaler nasjonalpark/Fylkesmannen i Østfold Rogaland idrettskrets Stavanger kommune Ryfylke Friluftsråd Ishavskysten friluftsråd Akershus fylkeskommune Den Norske Turistforening Midt-Troms friluftsråd Miljødirektoratet UIT Storevarden skole Trondheimsregionens friluftsråd Norsk Friluftsliv Oslofjordens Friluftsråd Fylkesmannen i Østfold Drammen kommune Polarsirkelen friluftsråd Midtre Hålogaland Friluftsråd Midtre Hålogaland Friluftsråd Midtre Hålogaland Friluftsråd Sandnes kommune Statskog, Fauske Stord kommune, Utviklingsgruppa Trondheim bydrift Helse- og omsorgsdepartementet Statskog SF Friluftsrådenes Landsforbund Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Bergen kommune, Grønn etat Dalane Friluftsråd FL Ryfylke Friluftsråd Sparebankstiftelsen DNB e. Mosvatnet d. Geocaching d. Geocaching c. Stokkavatn b. Hafrsfjord A. B. D. E. D. A. a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet D. D. 1. Jærkysten 1. Jærkysten 1. Jærkysten 5. Barn og unge 1. Jærkysten 3. Dalsnuten 6. Universelt 5. Barn og unge 1. Jærkysten a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer c. Stokkavatn d. Geocaching a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord d. Geocaching c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord B. F. C. B. C. D. D. D. C. C. D. A. D. 2. Kulturvern 2. Kulturvern 1. Jærkysten 1. Jærkysten 2. Kulturvern 2. Kulturvern 6. Universelt 6. Universelt 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet e. Mosvatnet C. A. D. 2. Kulturvern 1. Jærkysten 2. Kulturvern d. Geocaching a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord c. Stokkavatn e. Mosvatnet D. B. F. F. A. E. F. A. F. F. C. F. F. A. 6. Universelt 2. Kulturvern 4. Båtliv 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 3. Dalsnuten 2. Kulturvern 6. Universelt 6. Universelt 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 2. Kulturvern 5. Barn og unge 2. Kulturvern c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer d. Geocaching e. Mosvatnet b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord B. F. A. C. D. A. A. A. 6. Universelt d. Geocaching D. 2. Kulturvern Landskonferanse Friluftsliv 2016 Bentserødveien 45, 3234 Sandefjord Bærum kommune/ BPI Midt-Troms Friluftsråd Numedalsutvikling Trondheimsregionens friluftsråd Den Norske Turistforening Visit Innherred AS Troms fylkeskommune Statskog SF Dalane Friluftsråd Klima- og miljødepartementet NRK Friluftsrådet for Lindesnesregionen Hordaland fylkeskommune Sunnmøre friluftsråd Vestfold fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Lofoten friluftsråd Statskog Bymiljøetaten, Oslo kommune Lindesnes kommune Styremedlem Friluftsrådet Vest c. Stokkavatn e. Mosvatnet b. Hafrsfjord c. Stokkavatn b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord e. Mosvatnet a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet 2. Kulturvern 2. Kulturvern 2. Kulturvern 3. Dalsnuten 2. Kulturvern 1. Jærkysten 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 Svalestad Sigurd Anders Svensson Rune J Sveri, Thomas André Svoren, Geir Sæthre, Elisabeth Sæverud, Hanne Polden Søfteland, Helge Søilen, Espen Sørensen, Torgeir Esig Sørum Tom Søyland, Anders Tangvald, Hanna Tendenes, Henry Tengesdal Solveig Ege Tesaker, Maria Thoren Kine Halvorsen Thorkildsen Hilde Thorsrud, Mari Tingvoll, Hugo Todnem, Liv Tufte Ole Tom Tungland Edvard Kr. Tverdal, Jostein Utsogn Magnus Valen Inger Vangberg, Lillian Veen Sunniva Ravndal Vidhammer Geir Vistad, Odd Inge Viten, Eli Waagsnes, Geir Henning Westersjø, Øydis Helene Øderud, Tore Aasen Øien, Ivar Østebø, Nina Øveraas, Nils Øvernes, Oddvin Ånensen, Ådne Fylkesmannen i Vestfold Oslofjordens Friluftsråd FNF Buskerud Kartverket Miljødirektoratet Stavanger kommune, BMU, Park og vei NRK, Naturredaksjonen Norges Jeger og fiskeforbund Stavanger kommune, Park og vei Oslofjordens Friluftsråd Bergen kommune, Grønn etat Fredrikstad kommune Jæren friluftsråd Rogaland fylkeskommune Forum for Natur og Friluftsliv, Akershus ILP - NBMU Ordfører i NIttedal kommune Norges Røde Kors Nord-Troms Friluftsråd/Finnmark Friluftsråd Gjesdal kommune Ryfylke Friluftsråd Ryfylke Friluftsråd Stavanger kommune Jæren Friluftsråd HESTEEVENTYR BOF Dalane Friluftsråd Danfo AS NINA Rogaland fylkeskommune Friluftsrådet Sør Rennesøy kommune Nedre Eiker kommune Gjensidigestiftelsen Ryfylke Friluftsråd (styremedlem) Den Norske Turistforening Friluftsrådet Vest Ryfylke Friluftsråd A. 1. Jærkysten b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet C. E. D. 1. Jærkysten 1. Jærkysten 3. Dalsnuten b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet e. Mosvatnet D. B. 2. Kulturvern 4. Båtliv B. A. 3. Dalsnuten 1. Jærkysten c. Stokkavatn D. 6. Universelt c. Stokkavatn a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer e. Mosvatnet b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord B. F. B. D. C. D. 1. Jærkysten 5. Barn og unge 4. Båtliv 1. Jærkysten 1. Jærkysten 2. Kulturvern a. 52 hverdagsturer a. 52 hverdagsturer E. C. 3. Dalsnuten 3. Dalsnuten a. 52 hverdagsturer b. Hafrsfjord a. 52 hverdagsturer E. B. A. d. Geocaching c. Stokkavatn e. Mosvatnet e. Mosvatnet b. Hafrsfjord b. Hafrsfjord B. F. E. B. C. 1. Jærkysten 2. Kulturvern 1. Jærkysten 3. Dalsnuten 5. Barn og unge 3. Dalsnuten 1. Jærkysten 4. Båtliv Landskonferanse Friluftsliv 2016
© Copyright 2024