(Stensvold & Utne, 2010).
Dysfagi
Spise- og svelgevansker
07.06.2016
Ved logoped Marthe Leirvik
KFMR, Kysthospitalet
Dysfagi
• ICD-10: R13: Dysfagi
– Svelgebesvær.
Problemene kan skyldes skade i musklene
og nervene som regulerer normal svelging,
anatomiske forandringer, psykiske vansker
eller en kombinasjon (Stensvold, 1999).
- Vanskene kan variere fra lett ubehag til
alvorlig manglende kontroll.
- Plutselige eller gradvise symptomer.
2
Forekomst
Daniels, S. K. (2006). Neurological disorders affecting oral, pharyngeal swallowing. GI Motility online.
3
Potensielle konsekvenser
Ernæringsproblemer:
- Underernæring/vekttap.
- Feilernæring.
- Dehydrering.
Aspirasjonspneumoni.
Forlenget innleggelsestid.
Reinnleggelser, langsommere rehabilitering.
Psykososiale konsekvenser.
m.fl.
4
Svelgeprosessen
En kompleks og dynamisk nevromuskulær aktivitet.
Motorisk
Sensorisk
Trigeminus (V).
Facialis (VII).
Glossofaryngeus (IX).
Vagus (X).
Hypoglossus (XII).
Trigeminus (V).
Facialis (VII).
Glossofaryngeus (IX).
Vagus (X).
5
Svelgeprosessen
“Swallowing is critical to human
survival because it involves the
regulation of airway protection and
oral nutrition”.
(Robbins et al,2008).
6
Svelgeprosessen
Foto: Hammel Neurocenter
1.
2.
3.
4.
Preoral fase.
Oral fase.
Faryngal fase.
Øsofagal fase.
7
1. Preoral fase
• Transport av mat/drikke til munnen.
• Fysisk og psykisk forberedelse på
matinntak.
• Syn og lukt.
• Salivproduksjon.
8
2. Oral fase
• Munnen åpnes og lukkes (leppelukke).
• Rytmisk tyggeaktivitet. Maten bearbeides
og samles, blandes med spytt og brytes
ned til en svelgbar konsistens (bolus).
• Koordinering av tungemuskulatur er
avgjørende:
– Kraft og bevegelse i tungen fører bolus
kontrollert bakover, som er nødvendig
for igangsetting av svelgerespons.
9
3. Faryngeal fase
• Sekvensiell muskelaktivitet, begynner
med muskelkontraksjoner:
– Den bløte gane heves, strupehodet
løftes, strupelokket dekker for
luftveiene.
• Kontraksjon i svelgsnørerne fører
bolus ned i spiserøret.
10
4. Øsofagal fase
• Maten føres gjennom spiserøret ved
hjelp av tyngdekraften og peristaltiske
bølgebevegelser i spiserørets muskler.
• Når svelgingen er fullført, åpnes det
igjen til luftveiene.
11
Svelgeprosessen
12
(Svensson, 2010).
Kartlegging: Ikke-instrumentell
• Anamnese, med/uten spørreskjema.
• Orofacial undersøkelse, vurdering av
motoriske/sensoriske utfall.
– Kinn, kjeve, lepper, tunge, gane…
– Bevegelighet, symmetri, styrke, tempo, koordinasjon,
utholdenhet.
•
•
•
•
•
(Frenchay dysartritest, Nordisk Orofacial Test).
Voluntær hoste, hosterefleks.
Svelgetester, konsistensutprøving.
Måltidsobservasjoner.
Tannstatus, belegg, spytt.
13
Eating Assessment
Tool-10 (EAT-10)
-10 spørsmål om
måltider og inntak
av mat og drikke.
-Pasienten bekrefter/
avkrefter subjektive
dysfagisymptomer.
-F. eks: ”Jeg hoster
ved måltid”.
14
www.nestlenutrition-institute.org
Firefingertesten
Svelgebevegelsen:
Tydelig.
Forsinket.
Ufullstendig.
Usikker.
Ingen svelging.



15
(Stensvold & Utne, 2005).
Måltidsobservasjon - symptomer
• Problemer i oral fase:
Problemer med å åpne/lukke munnen, vansker med å
lukke leppene rundt skje/glass, lekkasje, sikling,
hamstring, langsom bearbeiding, bolus kommer ut av
nesen, hosting/kremting før svelging, problemer med å
føre maten bakover, problemer med å initiere svelging.
• Problemer i faryngal fase:
Manglende heving/senking av tungebenet og
strupehodet, hosting under eller etter svelging, følelse
av klump i halsen/opphopningsfølelse, uren/grøtete
stemmekvalitet, økt slimproduksjon, hyppige
pneumonier, bolus kommer opp igjen under/etter
måltid, endring i pustemønster.
16
Aspirasjon
-
Kremting/hoste.
Økt slimproduksjon.
Uren, ”gurglete” stemmekvalitet, surkling.
Forandring i pustemønster.
Tårer, rødme i ansiktet.
Rask stigning i temperatur.
Stille aspirasjon; ofte vanskelig å oppdage.
17
Kartlegging: Instrumentell
tilleggsundersøkelse
• Videofluoroskopi (VFSS)
Røntgenfilming med digitalt videoopptak av
svelgeprosessen med kontrast, for å
avdekke hvor vanskene opptrer.
Regnes gjerne som den grundigste
undersøkelsen av dysfagi.
• Fiberendoskopi (FUS)
Undersøkelse av laryngeale strukturer og
faryngealfasen med fiberskop.
18
Tiltak: Hva kan gjøres?
Kompenserende tiltak
Rehabiliterende tiltak
Tilrettelegging og
tilpasninger.
Direkte stimulering og
trening.
19
Rehabiliterende tiltak:
Direkte stimulering og trening
- Orofacial reguleringsterapi: Stimulering
av munn- og ansiktsmuskulatur.
- Termastimulering for å fremme
svelging.
- Oralmotoriske øvelser for bl.a. lepper,
tunge, kjeve.
- Artikulasjons- og stemmeøvelser.
- m.fl.
20
Kompenserende tiltak:
Tilrettelegging og tilpasning
• Konsistenstilpasning:
– Kostnivå
– Fortykningsmiddel.
• Bevisstgjøring/ spiseveiledning
– F.eks: Små munnfuller, pauser, tygge godt,
ikke blande mat/drikke, legge maten godt inn
på tunga, repetert svelging, starte på neste bit
først når pas. er helt klar, unngå å blande
konsistenser.
• Kompensatoriske svelgestrategier/teknikker
– F. eks: Supraglottisk svelging, Mendelsohns
manøver, vri hodet mot evt. affisert side, bøye
hodet lett fremover.
21
Hodet lett fremoverbøyd
• Hensikt:
– Bedre lukking av luftveiene.
– Utviding av vallecularommet for
langsommere transport av bolus.
22
Kompenserende tiltak forts.
• Måltidssituasjonen:
– Ro, god tid, skjerme for ytre stimuli.
• Optimalisere sittestilling:
– Kroppens stilling har stor betydning.
• Etter måltid:
– Oralhygiene, skylle, sitte oppreist i min. 30
min.
23
24
www.norsklogopedlag.no
Referanser
Martino, R., Foley, N., Bhogal, S., Diamant, N., Speechley, M., & Teasell, R.
(2005). Dysphagia after stroke incidence, diagnosis, and pulmonary
complications. stroke, 36(12), 2756-2763.
Robbins, J., Butler, S. G., Daniels, S. K., Gross, R. D., Langmore, S., Lazarus, C.
L., ... & Rosenbek, J. (2008). Swallowing and dysphagia rehabilitation:
translating principles of neural plasticity into clinically oriented
evidence. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 51(1), S276S300.
Stensvold, H. & Utne, L. (Red.) 1999. Dysfagi. 2. utgave. Oslo: Ad Notam
Gyldendal.
Svensson, P. (2010). Dysfagi: utredning och behandling vid sväljningssvårigheter.
Lund: Studentlitteratur.
Webb, W., & Adler, R. (2008). Neurology for the speech-language pathologist .
St. Louis, MO: Mosby.
25
Takk for meg!
E-post: [email protected].