(Stensvold & Utne, 2010). Dysfagi Spise- og svelgevansker 07.06.2016 Ved logoped Marthe Leirvik KFMR, Kysthospitalet Dysfagi • ICD-10: R13: Dysfagi – Svelgebesvær. Problemene kan skyldes skade i musklene og nervene som regulerer normal svelging, anatomiske forandringer, psykiske vansker eller en kombinasjon (Stensvold, 1999). - Vanskene kan variere fra lett ubehag til alvorlig manglende kontroll. - Plutselige eller gradvise symptomer. 2 Forekomst Daniels, S. K. (2006). Neurological disorders affecting oral, pharyngeal swallowing. GI Motility online. 3 Potensielle konsekvenser Ernæringsproblemer: - Underernæring/vekttap. - Feilernæring. - Dehydrering. Aspirasjonspneumoni. Forlenget innleggelsestid. Reinnleggelser, langsommere rehabilitering. Psykososiale konsekvenser. m.fl. 4 Svelgeprosessen En kompleks og dynamisk nevromuskulær aktivitet. Motorisk Sensorisk Trigeminus (V). Facialis (VII). Glossofaryngeus (IX). Vagus (X). Hypoglossus (XII). Trigeminus (V). Facialis (VII). Glossofaryngeus (IX). Vagus (X). 5 Svelgeprosessen “Swallowing is critical to human survival because it involves the regulation of airway protection and oral nutrition”. (Robbins et al,2008). 6 Svelgeprosessen Foto: Hammel Neurocenter 1. 2. 3. 4. Preoral fase. Oral fase. Faryngal fase. Øsofagal fase. 7 1. Preoral fase • Transport av mat/drikke til munnen. • Fysisk og psykisk forberedelse på matinntak. • Syn og lukt. • Salivproduksjon. 8 2. Oral fase • Munnen åpnes og lukkes (leppelukke). • Rytmisk tyggeaktivitet. Maten bearbeides og samles, blandes med spytt og brytes ned til en svelgbar konsistens (bolus). • Koordinering av tungemuskulatur er avgjørende: – Kraft og bevegelse i tungen fører bolus kontrollert bakover, som er nødvendig for igangsetting av svelgerespons. 9 3. Faryngeal fase • Sekvensiell muskelaktivitet, begynner med muskelkontraksjoner: – Den bløte gane heves, strupehodet løftes, strupelokket dekker for luftveiene. • Kontraksjon i svelgsnørerne fører bolus ned i spiserøret. 10 4. Øsofagal fase • Maten føres gjennom spiserøret ved hjelp av tyngdekraften og peristaltiske bølgebevegelser i spiserørets muskler. • Når svelgingen er fullført, åpnes det igjen til luftveiene. 11 Svelgeprosessen 12 (Svensson, 2010). Kartlegging: Ikke-instrumentell • Anamnese, med/uten spørreskjema. • Orofacial undersøkelse, vurdering av motoriske/sensoriske utfall. – Kinn, kjeve, lepper, tunge, gane… – Bevegelighet, symmetri, styrke, tempo, koordinasjon, utholdenhet. • • • • • (Frenchay dysartritest, Nordisk Orofacial Test). Voluntær hoste, hosterefleks. Svelgetester, konsistensutprøving. Måltidsobservasjoner. Tannstatus, belegg, spytt. 13 Eating Assessment Tool-10 (EAT-10) -10 spørsmål om måltider og inntak av mat og drikke. -Pasienten bekrefter/ avkrefter subjektive dysfagisymptomer. -F. eks: ”Jeg hoster ved måltid”. 14 www.nestlenutrition-institute.org Firefingertesten Svelgebevegelsen: Tydelig. Forsinket. Ufullstendig. Usikker. Ingen svelging. 15 (Stensvold & Utne, 2005). Måltidsobservasjon - symptomer • Problemer i oral fase: Problemer med å åpne/lukke munnen, vansker med å lukke leppene rundt skje/glass, lekkasje, sikling, hamstring, langsom bearbeiding, bolus kommer ut av nesen, hosting/kremting før svelging, problemer med å føre maten bakover, problemer med å initiere svelging. • Problemer i faryngal fase: Manglende heving/senking av tungebenet og strupehodet, hosting under eller etter svelging, følelse av klump i halsen/opphopningsfølelse, uren/grøtete stemmekvalitet, økt slimproduksjon, hyppige pneumonier, bolus kommer opp igjen under/etter måltid, endring i pustemønster. 16 Aspirasjon - Kremting/hoste. Økt slimproduksjon. Uren, ”gurglete” stemmekvalitet, surkling. Forandring i pustemønster. Tårer, rødme i ansiktet. Rask stigning i temperatur. Stille aspirasjon; ofte vanskelig å oppdage. 17 Kartlegging: Instrumentell tilleggsundersøkelse • Videofluoroskopi (VFSS) Røntgenfilming med digitalt videoopptak av svelgeprosessen med kontrast, for å avdekke hvor vanskene opptrer. Regnes gjerne som den grundigste undersøkelsen av dysfagi. • Fiberendoskopi (FUS) Undersøkelse av laryngeale strukturer og faryngealfasen med fiberskop. 18 Tiltak: Hva kan gjøres? Kompenserende tiltak Rehabiliterende tiltak Tilrettelegging og tilpasninger. Direkte stimulering og trening. 19 Rehabiliterende tiltak: Direkte stimulering og trening - Orofacial reguleringsterapi: Stimulering av munn- og ansiktsmuskulatur. - Termastimulering for å fremme svelging. - Oralmotoriske øvelser for bl.a. lepper, tunge, kjeve. - Artikulasjons- og stemmeøvelser. - m.fl. 20 Kompenserende tiltak: Tilrettelegging og tilpasning • Konsistenstilpasning: – Kostnivå – Fortykningsmiddel. • Bevisstgjøring/ spiseveiledning – F.eks: Små munnfuller, pauser, tygge godt, ikke blande mat/drikke, legge maten godt inn på tunga, repetert svelging, starte på neste bit først når pas. er helt klar, unngå å blande konsistenser. • Kompensatoriske svelgestrategier/teknikker – F. eks: Supraglottisk svelging, Mendelsohns manøver, vri hodet mot evt. affisert side, bøye hodet lett fremover. 21 Hodet lett fremoverbøyd • Hensikt: – Bedre lukking av luftveiene. – Utviding av vallecularommet for langsommere transport av bolus. 22 Kompenserende tiltak forts. • Måltidssituasjonen: – Ro, god tid, skjerme for ytre stimuli. • Optimalisere sittestilling: – Kroppens stilling har stor betydning. • Etter måltid: – Oralhygiene, skylle, sitte oppreist i min. 30 min. 23 24 www.norsklogopedlag.no Referanser Martino, R., Foley, N., Bhogal, S., Diamant, N., Speechley, M., & Teasell, R. (2005). Dysphagia after stroke incidence, diagnosis, and pulmonary complications. stroke, 36(12), 2756-2763. Robbins, J., Butler, S. G., Daniels, S. K., Gross, R. D., Langmore, S., Lazarus, C. L., ... & Rosenbek, J. (2008). Swallowing and dysphagia rehabilitation: translating principles of neural plasticity into clinically oriented evidence. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 51(1), S276S300. Stensvold, H. & Utne, L. (Red.) 1999. Dysfagi. 2. utgave. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Svensson, P. (2010). Dysfagi: utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Lund: Studentlitteratur. Webb, W., & Adler, R. (2008). Neurology for the speech-language pathologist . St. Louis, MO: Mosby. 25 Takk for meg! E-post: [email protected].
© Copyright 2024