Dysfagi pasient-/pårørendeinfo

Dysfagi betyr spise-/svelgvansker, det kan oppstå
som følge av skader i musklene i munn, tunge eller
svelg, eller i nerveforsyningene til disse.
Dysfagi rammer 50-60 % av alle slagpasienter.
Ved Slagenheten har vi spesialopplært personale
med kompetanse til å identifisere dysfagi. Ved
mistanke om dysfagi testes pasientens
svelgefunksjon.
Tegn på dysfagi:
- Mat/drikke faller ut av
munnen
- Drikke kommer ut
gjennom nesen
- Sikling
- Hosting/kremting under
eller etter måltid
- Grøtete/uren stemme
etter spising
- Økt slimproduksjon
- Følelse av at maten
sitter fast i halsen
- Endring av
pustemønster
- Lungebetennelse
- Tåreflod
Svelgeprosessen er en kombinasjon av viljestyrte
bevegelser og reflekser.
Når vi spiser bearbeides maten i munnen og formes
til en klump. Da opplever vi matens smak,
konsistens og temperatur. Bakerst i munnen utløses
svelgrefleksen slik at den bløte gane og
strupehodet løftes – og strupehodet lukker for
luftveiene. Maten blir så rytmisk presset ned i det
muskulære spiserøret og videre ned i magesekken.
Ved dysfagi kan en eller flere av fasene i den
normale svelgprosessen være rammet.
Fordi den dysfagirammede ikke kan svelge normalt
kan feilsvelging av mat og drikke føre til
lungebetennelse. Derfor tilpasses maten slik at det
er lettere for den dysfagirammede å svelge.
Enkelte trenger i tillegg hjelp og tilsyn under
spising.
Hva er viktig å huske på:
- God sittestilling, god støtte under ben
- Ta små biter og slurker
- Svelge ned alt før man tar mer i munnen
- Forberedende tiltak som ansikts- og
munnstimulering
-Unngå bruk av tutekopp og sugerør
Noen har nytte av å:
- Bruke fortykningsmiddel i tynn drikke
- Spise grøt i stedet for brødskiver
- Spise brødskiver med
pålegg som ”binder” smuler
- Få maten finmoset
- Ikke blande forskjellige konsistenser på maten
(eks frokostblandinger)
På Slagenheten har vi følgende inndeling for
pasienter med dysfagi:
0 po:
Pasienten kan ikke få noen form for
mat eller drikke gjennom munnen
(andre tiltak må iverksettes)
Nivå 1:
Tynn grøt eller tykk suppe (glatt
konsistens)
Nivå 2:
Moset mat
Nivå 3 :
Mat som kan knuses med gaffel/som
er lett å tygge
Nivå 4:
Tilnærmet normalkost med enkelte
restriksjoner
Å få i seg tilstrekkelig mat og drikke er viktig for
god livskvalitet/helse. Ved dysfagi kan både gleden
over og evnen til å få i seg et godt måltid være
sterkt redusert.
Dette kan utvikle seg til underernæring og
dehydrering, samt sosial isolasjon og depresjon.
På Slagenheten er matsituasjonen også en form for
trening og den dysfagi rammede skjermes fra
forstyrrende omgivelser når det er nødvendig.
Dersom matinntaket ikke dekker dagsbehovet for
kalorier og væske må tiltak igangsettes:
- Små, hyppige delikate måltider
- Supplere med ernæringsdrikker
- vurdere alternativ ernæring (nesesonde/PEG)