Rime Bjoernstad og Lund
ARBEIDSFORHOLD I SYKEHUS Hva kan vi lære av Kalnes? Finansiering av sykehus fører til at byggene blir for små og dermed dyre å drifte. Plassmangel gir dårlig effektivitet. Arealknapphet og enerom til pasientene gjør at arbeidsmiljø og trivsel blir salderingsposter. Lytt til erfaringene og gjør det bedre neste gang. ›› Av Anne-Karin Rime, Kjell Ingar Bjørnstad, Ole Fredrik Lund D et nye Sykehuset Østfold beliggende på Kalnes har av vår helseminister og flere blitt omtalt som en stor suksess og et eksempel til etter følgelse. Suksessen er nok mest målt på at prosjektet ble ferdig før tid og til budsjett. Om det er et eksempel til etterfølgelse bør evalueres grundig før man gjenbruker våre løsninger. I planfasen ble det laget 3 alternative utredninger. Sykehuset anbefalte på det sterkeste sterkt å bygge ett, nytt sykehus på Kalnes som samlet all somatikk og psykiatri under ett tak. Helse Sør-Øst mente det ble for dyrt og krevde fortsatt drift i Moss og bygging av et mindre akuttsykehus på Kalnes , tross store innsigelser om doble vaktlag, splittet fagmiljø og tap av stordriftsfordeler. Slik ble planen i en revidert Konseptrapport i 2008, men dette ble allikevel for dyrt. I 2010 ble det vedtatt fra Helse SørØst at byggekostnadene for Kalnes måtte reduseres med en halv milliard kroner. Da hadde man allerede en nøktern standard og arealer knapt tilpasset behovet. Ytterligere kutt måtte til og det forsvant to etasjer på det ene bygget. Bildet illustrerer godt hvordan kuttet ble gjort. Avdelingene det gjaldt ble ikke tatt med på konsekvensutredning av kuttet. I Sverige har man i tilsvarende innsparingssituasjon beholdt yttervegger og ventet med innredning slik at man får et «skall» som kan innredes etterpå. Dette var ikke aktuellt hos oss. Vi skulle hatt de kvadratmeterne nå. Enerom til pasientene med eget dusj og toalett er i media gang på gang lagt 22 OVERLEGEN 1-2016 frem som et stort gode. For de fleste pasientene er det utvilsomt det, men det er personellkrevende, pasienter blir liggende alene uten tilsyn i lange perioder og når man har et begrenset antall kvadratmetere å fordele, bør det vurderes om det ikke hadde vært bedre med noen 2-sengsrom for å frigi areal til andre formål. Så lenge visjonen og målet er å ha under 3 % infeksjoner skulle man klare seg godt med noen 2- mannsrom også. Bortsett fra enerommene bærer Kalnes dessverre preg av trangboddhet på poliklinikkene og i akuttmottak. Dette er til hinder for effektiv drift, dessuten belastende for pasientene og de ansatte. Av plasshensyn er satt satt begrensning på antall pårørende og på kreftpoliklinikken har pasientene fått beskjed om i flere tilfeller at pårørende ikke kan være med. Et nytt sykehus må bygges også med tanke på de ansatte. Trivsel og godt arbeidsmiljø bidrar til god pasientbehandling og vi må lokke mange unge inn i helseyrker om vi skal opprett holde dagens nivå på helsetjenestene til den økende befolkningen. Legene som går tilstedevakt har fortsatt har enerom, men eget toalett har de ikke. 7 vaktrom deler toalett på gangen og det er ikke tilgang til dusj. Grønn garderobe med skap til 80 personer, er kanskje den «verste» med én do og én dusj i samme rom (se bildet). Ansatte er oppfordret til å sykle til jobb og om dette gjelder andre sykehus også så pass på og bygg garderober, dusjer og muligheter til å henge opp vått tøy. Når det gjelder arbeidsplasser for legene var konseptet stort kontorlandskap og deling av arbeidsplasser for alle. Dette ble bestemt uten at det var forankret i legegruppen eller gjort noen undersøkelser som viser at dette er mer effektiv enn mindre løsninger. De som satt i brukergrupper hadde ingen innflytelse på konseptet, ingen innflytelse på antall plasser og heller ARBEIDSFORHOLD I SYKEHUS ingen innflytelse på hvor disse kontorlandskapene skulle plasseres. Kun utformingen av kontorlandskapene var temaet. Noen overleger har en fast kontorpult, mange har ikke. Det er mangel på rom som skulle brukes til telefonsamtaler og små møter, slik at samtaler ofte må tas i korridoren for ikke å forstyrre andre. Se egen sak om bakgrunnen for konseptet. Det er bygget flere nye sykehus de siste 15 årene og prosjektene står i kø. Vår opplevelse er at mye av de samme feilene gjøres om igjen ved hvert nytt prosjekt. Det bør være i alles interesse å gjennomføre en grundig evaluering av om våre siste sykehusbygg fungerer som forventet eller om forbedringer kan gjøres? Evalueringen bør gjennomføres av en uavhengig instans og ansatte og pasientorganisasjoner må invol veres. Hvordan bygger vi bedre neste gang. • Vårt råd til dere som skal være med å bygge nytt sykehus må være: 1. Delta i utvalgene, det er her du kan påvirke. 2. V ær nøye på å følge opp det dere har blitt enige om i utvalgene, det du trodde dere var enige om endrer seg noen ganger underveis. 3. Følg med på store milepeler for planene (f.eks. behandling i det Regionale fore taket), det dere trodde lå fast kan komme til å legges helt bort uten ny involvering. 4. Som tillitsvalgt må du definere hva som er viktig for din gruppe (kontorplasser, arbeidsplasser, vaktrom, garderober, arbeidstøy, tilgang på mat, hvile, etc.). Følg opp planene for dette helt fra begynnelsen og ikke aksepter at «det skal vi se på senere». Før du vet ordet av det er det for sent. 5. Et av målene med nytt sykehus er å bedre logistikk og redusere driftskostnader. Hver avdeling lager en plan for egen gevinstrealisering. I denne prosessen er det lett for planleggerne å glemme hva et sykehus faktisk driver med, pasientbehandling. All «annen» aktivitet skal tilrettelegge for at klinisk personell skal kunne bruke mest mulig tid på faget og pasientene. Det er ikke lurt å spare på søppeltømming, distribusjon av tøy eller sekretærtjenester hvis klinisk personell må bruke tid på det i stedet for på pasientene. 6. Spør om hvilke løsninger man har valgt på andre sykehus (f.eks. AHUS, Sykehuset Østfold) og spør om løsningen er evaluert og om brukerne og pasientene er fornøyde? 7. Ta kontakt med oss og hør om vi har samme mening. 8. K om på besøk og se selv. OVERLEGEN 1-2016 23
© Copyright 2024