Lista fyr - Vest-Agder fylkeskommune
Lista fyr – naturlige opplevelser hele året Prosjektrapport Trainee 2015-2016 Farsund 365 AS og Lista fyr Silje Eriksen Havn Levert: 17.08.2016 Forord I 2011 opprettet bachelorprogrammet Vest-Agder fylkeskommune Opplevelsesbasert Reiseliv (VAF) ved en tilknytning Handelshøyskolen til ved Universitetet i Agder avdeling Kristiansand. Ordningen bidrar til å koble næringsliv og akademia, og er med på å gi nyutdannede mennesker en mulighet til å få en fot innenfor arbeidslivet (Hemsett, 2015). Farsund 365 (F365) søkte i 2015 etter trainee i 100 % stilling ett år i forbindelse med utvikling av Lista fyr og til prosjektet ”Lista fyr - naturlige opplevelser hele året”. Fra 2015 ønsket VAF en ny organisering av fyrområdet og en forretningsmodell som sikrer en langsiktig utvikling av Lista fyr som besøksmål. F365 overtok ansvaret for å inngå leieavtaler med de øvrige aktørene på fyrområdet. I tillegg hadde/har de ansvar for organisering av å drifte informasjonssenteret og overnattingsvirksomheten på området, sammen med hovedansvaret for å utvikle reisemålet Lista fyr. De skulle også lande en intern organisering med en forretningsmodell som sikrer en langsiktig drift og akkumulerer ressurser til videre utvikling av Lista fyr. Målene for trainee-prosjektet var først og fremst å kartlegge dagens tilbud gjennom kundeundersøkelser og tilstedeværelse på fyrområdet, og vurdere dagens driftsmodell og evaluere fremtidige driftsmodeller. Vi skulle løfte frem de gode visjonene som skal kunne si noe om fremtidens innhold på Lista fyr og utvikle Listalandet som besøksmål og en attraksjon. I følge prosjektsøknaden skulle derfor arbeidsoppgavene til traineen i hovedsak være å kartlegge dagens drift på Lista fyr, arbeide med bearbeiding og analysering av kundeundersøkelser, delta i prosjektgruppen ”Lista fyr - naturlige opplevelser hele året” og produsere fremtidsscenarier for fyret i samarbeid med prosjektledelsen. i Organisering - Øvrige roller under trainee-perioden 2015-2016 Lista fyr Arbeidsgruppe Styringsgruppe Prosjektpartnere Ann Helen Erichsen Turistsjef og prosjektansvarlig trainee Patricia Hartmann Daglig leder Farsund 365 AS Svein Olav Pedersen Sekretær Farsund og Lista handelsstand Pål Erik Hals Daglig leder Besøkssenter våtmark Lista Silje Eriksen Havn Trainee 2015-2016 Patricia Hartmann Næringssjef og daglig leder Farsund 365 AS Pål Erik Hals Daglig leder BVL Lista fyr Inge Eikeland Kultursjef Farsund Bjørn Vikøyr Verneområdeforvalter Tina Bringslimark Daglig leder Lister friluftsråd Christian Landmark Lister friluftsråd Jan Erik Røer Lista Fuglestasjon Farsund 365 AS Lista Fuglestasjon Galleri Lista fyr Lista fyr DA Vest-Agder Fylkeskommune (VAF) Farsund Kommune Lister Friluftsråd Fylkesmannen Farsund ii Innholdsfortegnelse Forord …..…...………………………………………………………………………………………...…………………... i Organisering -‐ øvrige roller under trainee-‐perioden 2015-‐2016 Lista fyr ……….………….. ii Innholdsfortegnelse …..……………………………………………………………………………………………. iii 1. Innledning ........................................................................................................... 1 1.1 Farsund 365 AS ............................................................................................................................................ 1 1.2 Lista fyr og fyrområdet ............................................................................................................................. 1 1.3 Trainee-‐prosjekt: Lista fyr – naturlige opplevelser hele året .................................................. 2 2. Teoretisk rammeverk .......................................................................................... 3 2.1 Synlighet ......................................................................................................................................................... 3 2.2 Tilrettelegging .............................................................................................................................................. 5 2.3 Konsept-‐ og produktutvikling ............................................................................................................... 7 3. Resultater fra undersøkelser og egne observasjoner ........................................... 8 3.1 Kartlegging og markedsundersøkelse ............................................................................................... 8 3.1.1 Tellere og markedsundersøkelse ..................................................................................................... 9 3.2 Egne observasjoner, inntrykk og arbeidsoppgaver .................................................................. 12 3.2.1 Publiseringskanaler ............................................................................................................................. 13 3.2.2 Samarbeid med våre gode naboer ................................................................................................ 15 3.2.3 Opplevelseskart og reiseruten ”Route 8” .................................................................................... 16 3.2.4 Fra-‐fyr-‐til-‐fyr .......................................................................................................................................... 18 4. Forslag til fremtidige tiltak ................................................................................ 20 4. 1 Tiltak synlighet ........................................................................................................................................ 20 4.2 Tiltak tilrettelegging ............................................................................................................................... 21 4.3 Tiltak konsept-‐ og produktutvikling ................................................................................................ 22 5. Konklusjon ........................................................................................................ 24 Takk til .................................................................................................................................. 27 Kildehenvisning .................................................................................................... 29 Vedlegg ................................................................................................................ 31 Vedlegg 1: Plakat ”Fyrsommer 2016 Lindesnes Lista” ...................................................................... 31 Vedlegg 2: Reiseruten "Aktivitetskart Route 8" .................................................................................. 32 iii 1. Innledning 1.1 Farsund 365 AS Farsund 365 AS (F365) er Farsund kommunes nye næringsapparat, med ansvar for lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling generelt og reisemålsutvikling. Selskapet ble dannet i 2014 og hadde da jeg startet tre ansatte; daglig leder Patricia Hartmann, turistsjef Ann Helen Erichsen og sekretær i Farsund og Lista Handelsstand Svein Olav Pedersen. F365 jobber for at gjestene i kommunen skal få gode, unike opplevelser sommer som vinter, og markedsfører Farsund som et godt besøksmål 365 dager i året (Visit Norway, 2015). Selskapet driver Farsunds turistinformasjon og oppgaver som naturlig faller inn under dette arbeidet. F365 har hovedansvaret for utviklingen av reisemålet Lista fyr (Farsund 365, 2015). Trainee-stillingen som ble utlyst av F365 og Lista fyr i 2015 hadde en varighet på 12 måneder, fra oppstartdato 10. august 2015. I denne perioden har både kontor hos F365 i Farsund og informasjonssenteret på Lista fyr fungert som kontor for traineen. 1.2 Lista fyr og fyrområdet Lista fyr er en av Farsund kommunes fremste besøksmål, og brukes som områdets turistinformasjon på sommerstid og ellers i sesong. Fyrområdet er åpent hele året, men selve fyrtårnet, utstillingslokalene og informasjonssenteret har faste åpningstider i helger, ferier og på sommerhalvåret. Ytterst på Listalandet rager Lista fyr 34 meter over havet. Fra toppen av fyret har man utsikt i fire himmelretninger. Man står med ryggen vendt mot resten av landet og 1 ansiktet vendt mot det åpne hav og verden. På fyrområdet kan du oppleve kunst, kultur, historie og natur i skjønn forening. Du kan overnatte i den gamle fyrassistentboligen, i fyrmesterboligen holder Galleri Lista fyr til og viser deg kunst i internasjonal klasse. I det gamle fjøset møter turistvertene deg og gjør det de kan for å tilrettelegge ditt besøk på Lista. På Lista fyr kan du besøke fuglestasjonens naturutstilling, som blant annet inneholder informasjon om ringmerking av fugl. I det gamle maskinhuset finnes informasjon og utstilling om fyrhistorie og sjøfart1. 1.3 Trainee-‐prosjekt: Lista fyr – naturlige opplevelser hele året Søknaden om trainee fokuserte i hovedsak på fire punkter, som ville være grunnleggende for de kommende arbeidsoppgavene for trainee: 1. Kartlegging av dagens drift på Lista fyr. 2. Bearbeiding av kundeundersøkelser. 3. Delta i prosjektgruppen ”Lista fyr – naturlige opplevelser hele året”. Utvikle Listalandet som besøksmål. 4. Produsere framtidsscenarioer for fyret i samarbeid med prosjektledelsen. Løfte frem de gode visjonene som kan si noe om fremtidens innhold på Lista fyr. Det var utrolig spennende å få tildelt stillingen som trainee hos Farsund 365 AS med fokus område Lista fyr. Forventningen til året var mange, og jeg gledet meg veldig til å ta fatt på oppgavene og utfordringene som ville føre med et slikt år. Det var ikke lenge jeg hadde vært i Farsund før jeg innså potensialet til området, samt mulighetene og det gode utgangspunktet som allerede lå godt til rette. Med så mange gode lokale aktører og produkter kunne det ikke annet en positivt være Det har skjedd en del endringer gjennom året som trainee i Farsund, dette har ført til at arbeidsoppgavene slik de var beskrevet i trainee-søknaden også har endret og utviklet seg. Jeg har fått være delaktig i veldig mye mer enn det som først var skissert i søknaden. Denne prosjektrapporten vil ta for seg mitt år som trainee i Farsund 365 og på Lista fyr, med prosjektet ”Lista fyr – naturlige opplevelser hele året”. 1 Les mer om Galleri Lista fyr, Lista fuglestasjon, infosenteret og fyrfeie/utleieenhetene her: http://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/farsund-lista/aktiviteter-attraksjoner/opplev-listalandet/ 2 2. Teoretisk rammeverk I denne delen av oppgaven vil det bli presentert forskjellig teori som senere vil sees nytting med kommende forslag til tiltak som best mulig kan styrke turismestrømmen til Lista fyr og området rundt. Teorien som brukes er gjennomgått pensum fra studiet Opplevelsesbasert Reiseliv ved Universitetet i Agder avdeling Kristiansand og ellers andre relevante litterære og nettbaserte kilder. Med utgangspunkt i prosjektsøknaden for ansettelsen av trainee, har jeg formulert en problemstilling som vil være til hjelp underveis i rapportskrivingen samt arbeidsoppgavene oppgjennom året: ”Hva må gjøres for å best mulig øke turiststrømmen til Lista fyr, med fokus på gode og naturlige opplevelser gjennom hele året?” Ved å iverksette forskjellige tiltak, kan det forventes økt turiststrøm til Listalandet og styrke Lista fyr som et produkt og besøksmål. Jeg har valgt å vektlegge tre forhold; synlighet, tilrettelegging og konsept- og produktutvikling. Disse tiltakene vil være med å besvare problemstillingen og være svært relevante til arbeidet som skal utføres i trainee-perioden, så fremst som hjelpsomme til fremtidig utvikling og arbeid av og på Lista fyr fyrområdet. 2.1 Synlighet Innen markedsføring av opplevelsesorienterte tjenester er det viktig å forstå kundens atferd, ønsker og behov (Kotler & Fredriksen, 2011). Kotler & Fredriksen (2011) mener at markedsføring handler primært om å gjøre de rette tingene som dekker menneskelige og sosiale behov. Det handler ikke bare om å selge et produkt, men også om å bli kjent med kunden for å videre kunne forstå hva de ønsker og hva som vil selge for ditt område. Dette kan gjøres på flere måter, deriblant via sosiale medier hvor informasjon raskt blir gjort synlig for forbruker. Det settes stadig høyere krav til bedrifter og organisasjoner når det gjelder internettsider, bruk av Facebook, Twitter, og andre fremtredende plattformer, samt annen markedsføring ut i markedet. Bedrifter i dagens samfunn møter nye utfordringer fra konkurrenter, sine besøkende og den voksende teknologien. Det 3 kreves innholdsrike og informative hjemmesider, god kommunikasjon mellom bedrift og kunde, og korrekt og oppdatert informasjon som igjen kan føre til kjøp (Norwegian Digital Travel Conference, 2015). Kravet om å være pålogget og aktiv til enhver tid på sosiale medie-plattformer øker. Blant annet hadde Innovasjon Norge som reiselivssatsing i 2015 å øke bruken av digitale medier opp mot hele 100 % (Tuftin, 2015, s. 3). For at produktet eller tjenesten skal være etterspurt, må bedrifter holde seg oppdatert på sosiale medier og jobbe med strategisk markedsføring (Mossberg, 2012). Ved å øke bruken av sosiale medier og ved å være bevist på fordelene (og ulempene) dette bringer med seg, kan turiststrømmen over tid øke. Mer bruk av disse plattformene fører til økt synlighet, og økt interesse. Lett-tjent markedsføring vil nok mange si. Ved å for eksempel publisere et bilde av god kvalitet hver dag på en Instagram-konto, og denne kontoen oppnår gode ”seer-tall” vil det etter hvert bli skapt et behov for mottakeren, som er turisten, i å dra til stedet som avbildes. Det å skape engasjement, interesse og et behov vil fort resultere i en grunn til at turistene legger helgeturen til nettopp din attraksjon eller ditt område. Bedrifter som ønsker å opprettholde sin kundevekst, turiststrøm og fortsette å være konkurransedyktige i et nettbasert samfunn må holde seg oppdatert i den digitale utviklingen. Nesten halvparten av reisende søker informasjon gjennom sine mobile enheter. Nye muligheter for handel via mobile enheter er svært aktuelt, og det søkes stadig etter ny informasjon (2014 Year in Digital Travel, 2014). Det tar tid og ressurser å sette seg inn i og arbeide målrettet med dette, men ofte viser det til gode resultater. Å publisere på sosiale medier bør gjøres på riktige tidspunkt for å nå ut til flest mulig (Tuten & Solomon, 2015). De fleste er mest aktive på kveldstid, da jobben er over, middagen konsumert og barna i seng. Det kan være nødvendig å ha en plan for hva som skal publiserer, når det skal publiseres og hvor det skal publiseres. Øker synligheten, vil også flere få øynene opp for det som markedsføres ut i markedet. I tillegg kan internasjonale organisasjoner som Visit Norway promotere og 4 markedsføre attraksjonen eller destinasjonen ut i verden, og dermed utvide grensene og tilrettelegge for økt synlighet ut i et større marked. 2.2 Tilrettelegging Et opplevelsestilbud bør være spennende, minneverdig, underholdende og unikt. Dagens marked er svært krevende og det settes mange krav til opplevelser og aktiviteter. Turister har ulike ønsker og krav som bør bli oppfylt, og derfor er det viktig å segmentere markedet (Buttle, 2012). Ved segmentering deles markedet inn i grupper for å identifisere kundene, og for å lettere kunne markedsføre riktig produkt eller tjeneste ut til de det gjelder (Kotler & Fredriksen, 2011). Forskjellige segment kan for eksempel sorteres etter demografi, livsstil, personlighet eller verdier. Å produsere forskjellige tilbud som flere ønsker å benytte seg av, uavhengig av hvilken type turist de er, er et godt sted å starte. Dette vil øke attraktiviteten til et sted og sjansene for mersalg og gjenkjøp er større om turistene får det de ønsker, pluss litt til. Mossberg (2007) kaller stedet hvor dette skjer for opplevelsesrommet. Opplevelsesrommet kan defineres med begrepet ”serviceescape”, dette inkluderer det fysiske stedet som opplevelsen forgår i (Mossberg, 2007). Her er det viktig å lage et trivelig og godt tilrettelagt miljø, siden både kunder og ansatte påvirkes av dette. Ved et mer attraktivt og innbydende miljø kan det bidra til at kunden kjøper mer og oppholder seg på området over lengre perioder. Her er det viktig å tenke på indre faktorer som layout, design, utstyr og dekor, og ytre faktorer som landskap, tilgjengelighet; som for eksempel parkeringsmuligheter (Mossberg, 2007, s. 109). Turismens nye forbrukere er kunnskapsrike og kresne, de søker kvalitet og deltakelse, og er i økende grad fra en eldre aldersgruppe. Turister beveger seg vekk fra de typiske solfylte feriene, mot mer pedagogiske og spennende destinasjoner (Poon, 1993). Nå er det nysgjerrigheten som motiverer. Cooper (2008) bruker ordet ”edutainment”, noe som tyder på at dagens, og fremtidige turister, ønsker en ferie utenom det vanlige. De reisende ønsker å blir utdannet og lære noe, samtidig som de ønsker å bli underholdt, og de vil ha alt på en gang. ”Edutainment” (= education + entertainment) er en økende 5 trend som er blitt svært populært blant de reisende (Pedersen, 2012). Dette går igjen i modellen om ”balansepunktet”. The sweetspot, eller balansepunktet, er en modell av Pine og Gilmore (1999). Denne modellen består av fire kundeverdier og fire varianter av engasjement. Kundeverdiene er det som skal være med på å skape en optimal opplevelse for kundene og hva gjesten etterspør (Pedersen, 2012). Disse er underholdende, utviklende; lærer noe, tar deg videre og gjør noe med deg, estetisk; skjønnhet, det som er pent og vakkert, og eskapistisk; flykte fra hverdagen, drømme seg vekk. Underholdning og utvikling vil si at det er en underholdende del samt at en lærer noe av prosessen. Solen i midten av Figur 1 er selve balansepunktet i en opplevelse, i et tilbud eller i en destinasjon. Absorberende e ol Passiv h er d Un Es tet isk nd de Ut vi k len de Aktiv i is t sk p ka s E Fordypende Figur 1: Balansepunktet Anslåtte fremtidige trender er også essensielt å tenke over når man skal tilrettelegge for destinasjoner, opplevelser og aktiviteter. Det viser seg blant annet å være en økende trend at dagens turister stiller høyere krav og forventninger til opplevelser enn det de har gjort tidligere. Opplevelser må skreddersys i mye større grad enn tidligere til forskjellige segmenter (Pedersen, 2012). Pine og Gilmore (1999) har også sakt at opplevelser i dag ikke bare skal utgi seg for å være autentisk og ekte, men aller helst være ekte om det skal klare å leve opp til turistenes krav og forventninger. Vi vet at eldre reiser mer og at lokal mat og lokale aktører har blitt svært populært blant både lokale og besøkende, i tillegg er bærekraftig utvikling fortsatt i høyeste 6 grad aktuelt2. I tillegg kommer nisje turismen, som er en liten spesialisert gruppe eller et markedet som reiser for å se eller oppnå noe helt spesielt (Novelli, 2005). Reiselivet, markedet og næringen er i stadig endring. Tilrettelegging for dagens og fremtidens turist er viktig i planleggingen for nye, eller utviklingen av allerede eksisterende produkter, attraksjoner og besøksmål. 2.3 Konsept-‐ og produktutvikling Et konsept er en overordnet idé som ligger til grunn og som gir inspirasjon og retningslinjer. Både konsept- og produktutvikling handler om å utvikle nye eller videreutvikle allerede eksisterende ideer, produkter og/eller tjenester som turistene kan benytte seg av. Mennesker ønsker i dag å komme bort fra hverdagens stress og mas. Den økonomiske utviklingen med økt velstand og høyere utdannelsesnivå fører til økt etterspørsel etter og vilje til å bruke penger og ressurser på kultur, opplevelser og reiser (Cooper 2012). Cooper (2012) mener reiselivsaktørene må skape et sett av opplevelser hvor innhold, autentisitet og kommunikasjon danner en helhet for kunden. En opplevelse blir av Pine og Gilmore (1999) betegnet som en hendelse som engasjerer enkeltmennesker på en personlig måte. Opplevelsesøkonomien betegner en virkelighet der opplevelser danner grunnlag for verdiskapning og innovasjon. Opplevelser er blitt noe folk er villige til å bruke penger på (Pedersen, 2012). I følge Pine og Gilmore (1999) er det opplevelseselementet som avgjør om produktet har suksess eller ikke. Opplevelsesøkonomien handler blant annet om å imøtekomme de behovene turistene har. Behovet for å overraskes, underholdes og begeistres, involveres gjennom opplevelser, underholdning og kulturelle tilbud blir viktigere (Cooper, 2012). Bedrifter kan dra nytte av å være forbundet og lokalisert sammen med andre bedrifter i samme område eller i tilsvarende næring. En næringsklynge er betegnelsen på en klynge av bedrifter innen samme næring som ønsker å sammen gjøre hverandre bedre og øke konkurransedyktigheten i markedet (Isaksen, 2015). En geografisk sammensetning av tilnærmet like virksomheter der virksomhetene er knyttet sammen gjennom ulike former for lokalt samarbeid kunnskapsflyt og konkurranse. I tillegg 2 http://www.innovasjonnorge.no/no/Reiseliv/Markedsdata/ 7 skal aktørene i klyngen erkjenne at de er del av en klynge som gir utslag i felles handlinger for å styrke selve klyngen (Isaksen, 2015). Bedrifter kan hente kunnskap, informasjon og ideer fra hverandre og dermed være med å forsterke hver enkelt i gruppen, men også heve opplevelsen i selve destinasjonen til et nytt nivå. I slikt type samarbeid kan bedriftene, i følge Isaksen (2015), få kunnskap som kun er å få tak i gjennom å være lokalisert på bestemte steder, som betyr at kunnskapsrike, regionale klynger kan ha en sentral betydning for å stimulere bedrifters konkurransestyrke. 3. Resultater fra undersøkelser og egne observasjoner Utenom en introduksjon av markedsundersøkelsen, besøkstall, egne observasjoner og inntrykk, vil denne delen av rapporten gå i dybden av arbeidsoppgaver og gjøremål jeg har fått tildelt i perioden som trainee. 3.1 Kartlegging og markedsundersøkelse Kartlegging av dagens drift på fyrområdet har ikke vært enkelt under denne perioden. Tidligere har det vært fire forskjellige aktører på området, som alle har drevet med sitt og sin inntjening. I løpet av trainee-perioden har det skjedd store endringer på Lista fyr, der F365 har tatt over mye av driften. I tillegg tiltrådde det en daglig leder for Besøkssenter våtmark Lista (BVL) (en autorisasjon som ble innvilget i august 20153) i april 2016. Alle disse endringene var satt i gang da jeg først startet, eller ble satt i gang tidlig i oppstartsfasen min. Det har ikke vært enkelt for de som tidligere har forsøkt å starte nye prosjekter eller utvikle noe på området. Med fire forskjellige aktører ute på fyrområdet, har det vært vanskelig å gjøre endringer. Med F365 og daglig leder for BVL som overhode skal fyrområdet nå, og i fremtiden, oppfattes som et helhetlig produkt for de besøkende. 3 Les mer om autoriseringen av nasjonalt Besøkssenter våtmark Lista (BVL) her: http://www.listavatmarksenter.no/default.asp?pxside=news&pxnewsid=521 8 3.1.1 Tellere og markedsundersøkelse Kartlegging og analysering av markedsundersøkelse var en del av mine arbeidsoppgaver gjennom trainee-perioden. Besøkstallet på Lista fyr og fyrområdet har i flere år vært uvisst. Det har vært antagelser og gjettinger, men ingen konkrete måter å dokumentere det på eller vite helt sikkert hvor mange årlige besøkende det er på området. Turistsjef Ann Helen mener det årlig har kunne vært anslått et besøkstall på rundt 30 000 besøkende årlig. For å kunne samle inn data om besøkstall, ble det like før sommersesongen i 2015 montert opp et tellersystem på området. Det ble satt opp et telleapparat ved hovedinngangen, ett inne i informasjonssenteret, ett i maskinhus-utstillingen og ett ved inngangen i fyrtårnet. Disse teller antall passeringer, både inn på- og ut av fyrområdet. Informasjonen som blir fanget opp sendes videre til et program som setter innsamlet data i system og informerer om hvor mange besøkende fyrområdet har hatt over en periode. Det kan sjekkes antall passering for hele året, måneden, uken eller helt ned til den siste timen. Telleapparatene vil være med på å kartlegge og lage en god oversikt over besøkstall, hvor de beveger seg og til hvilken tid på døgnet mennesker besøker fyrområdet. Dette vil blant annet kunne brukes til å tilrettelegge åpningstidene gjennom året, men også til å muligens utvide sesongen og kartlegge nye muligheter for besøkssenteret Lista fyr. Hovedtelleren viste et besøk på litt over 30 000 på Lista fyr og fyrområdet fra 1. juni til 31. August i 2015. Med andre ord, tallet som tidligere ble anslått på 30 000 årlig, ble allerede de første tre månedene i 2015, i sommersesongen, oversteget. Dette viser at besøkstallet er høyere enn tidligere anslått og sesongen lengre. I tillegg til installeringen av telleapparatene, ble det også før sommeren i 2015 laget en spørreundersøkelse av F365, som skulle si noe om de som besøker området. En markedsundersøkelse er et viktig tiltak for blant annet å kunne gjøre seg bedre kjent med hvem som faktisk besøker destinasjonen. En slik type undersøkelse kan føre til økt kunnskap om de tilreisende, hvem de er, hvor de kommer fra, hvorfor de er i 9 området, hva de ønsker å se, osv. Innsamlet data fra en markedsundersøkelse kan senere brukes til tilretteleggelse av fremtidig markedsføring og planlegging av nye for eksempel nye arrangementer på området gjennom året. Markedsundersøkelsen hadde til sammen 10 spørsmål, hvor alle var av enkel utforming og kunne bli besvart både på norsk og engelsk. Noen hadde svaralternativer, mens andre krevde litt mer utfyllende svar. Spørsmålene i markedsundersøkelsen var utformet slik: 1. Type reise (Alene, med partner, i familie med barn, i en gruppe) 2. Alder (< 20, fra 20 til 40, fra 41 til 60, 60 >) 3. Kjønn (mann, kvinne) 4. Nasjonalitet (Norge, Skandinavia, Tyskland, Nederland, annet) 5. Hvor kommer dere fra (sted) og hvor er dere på tur videre? 6. Type ferie (f.eks fyrferie, biltur, camping, helgetur, sykkeltur, etc.) 7. Hvor langt er oppholdet? (dagstur, helgetur, kortferie, en uke, mer enn en uke) 8. Hva er vi gode på? 9. Hva kan vi bli bedre på? 10. Hvorfor valgte du å komme hit? (lista fyr, fuglestasjonen, kulturminner, været, har hytte, venner og familie, kunst, natur og strendene, kysten og skjærgården, krigsminner, sport og turmuligheter, fiske, camping, båttur, arrangementer og festivaler, annet) Etter sommerferien 2015 ble en av mine første oppgaver å samle inn alle besvarelsene, lese igjennom og analysere svarene. I alt hadde det kommet inn 87 eksemplarer. Under presenteres nøkkeltallene fra markedsundersøkelsen: • Nesten 49% av de 87 besvarte var på tur med partner. • 77% av de tilreisende var i aldersgruppene 41 til 60, og 60 >. • Jevnt fordeling mellom menn og kvinner. • Ca. 66% av de som svarte på spørreundersøkelsen var fra Norge. • Flest var på båtferie og biltur, etter kommer bobiltur og hyttetur. • Flest dagsturer, ingen forretningsreiser. 10 • Kysten og skjærgården, Lista fyr og naturen og strendene var de tre høyest rangerte grunnene til at folk besøkte Farsund og området rundt. Siden det kun var 87 besvarte undersøkelser i sommer, med tanke på de litt over 30 000 besøkende vil ikke disse funnene kunne si oss så alt for mye om det generelle utvalget. Med vi kan se at de som tok seg tid til å svare i hovedsak er mellom 40 og 60 år eller eldre, på tur med partner, og de fleste dro på dagstur for å oppleve Lista fyr og naturen rundt. Siden folk kommer til området for nettopp å se og oppleve Lista fyr og området rundt, bør fyrområdet være et knutepunkt for andre aktiviteter og opplevelser på Listalandet. Lista fyr ønsker være et sted som folk oppsøker, for så å bli fristet til å dra ut i nærområdet og oppleve mer av det Listalandet har å tilby. Markedsundersøkelsen gir oss en liten pekepinn på hvem det er som besøker Lista fyr, hvorfor de gjør det og hvilke type turist de er. Ellers er det i hovedsak tilstedeværelse på fyrområdet som har kunne gitt oss best innsikt i hvem det er som reiser ut til Lista fyr. Selv om spørreundersøkelsen viser at det er flest eldre par, trenger ikke dette nødvendigvis være tilfellet. Eldre har ofte bedre tid enn det for eksempel en barnefamilie har. Ergo tar de seg tid til å svare på spørreundersøkelsen i flere tilfeller enn det andre gjør. Tilstedeværelse ute på fyrområdet viser at det er minst like populært for barnefamilier og yngre par, som det er for eldre å besøke Lista fyr. 11 Lista fyr og området rundt er et sted som alle kan kunne ønske å besøke. Her skal det være tilrettelagt og mulig for at eldre, barnefamilier, lokale, yngre, for rekreasjon og for at spesielt interesserte skal kunne trives godt. Alt ettersom hva de søker. Om ikke allerede eksisterende tilbud skulle være av interesse, har Lista fyr store muligheter til å videreutvikle og tilpasses for flere typer kundesegmenter. 3.2 Egne observasjoner, inntrykk og arbeidsoppgaver Som nyinnflyttet på et sted, har jeg hatt muligheten til å se alt fra de besøkendes ståsted. Fra turistens øyne, men også med nye øyne innad i bedriften. Å se og oppleve destinasjonen og attraksjonen med turistens øyne kan gi et nytt perspektiv på det mange allerede ser og er en del av til hverdags. Selv hadde jeg aldri besøkt Farsund, og visste særdeles lite om stedet jeg skulle tilbringe mitt neste år. Det som møtte meg var et området, en kommune, et tilbud jeg ikke var forberedt på. Alt fra lokalt lammekjøtt, til Skandinavias største innendørs skatepark, til økologiske råvarer, helleristninger og krigshistorie – listen er lang og tilbudet og potensialet i kommunen, med litt under 9 500 innbyggere, er stort. I et annet mål i prosjektsøknaden for trainee-stillingen, ble det sitert et ønske om å løfte frem de gode visjonene for Lista fyr og produsere fremtidsscenarier for området. Mange vil definere en visjon som en fremtidsdrøm. En visjon kan defineres som et bilde av en fremtids ønsket tilstand (Cappelen Damm). For å kunne løfte frem de gode visjonene som skal kunne si noe om fremtidens innhold på Lista fyr, mener vi det er viktig å se på selve området som en helhet og et helhetlig produkt. For å utvikle destinasjonen og produktet Lista fyr trenger vi å sette utviklingen inn i en større kontekst. Det er viktig å få med representanter fra de forskjellige lokale bedriftene som finnes ute på Listalandet. Store som små. Ved å samarbeide med de lokale aktørene og styrke det helhetlige inntrykket av destinasjon Farsund og Lista, vil også posisjonen til Lista fyr styrkes som et av områdets mest attraktive steder å besøke og oppleve. 12 Både markedsundersøkelsen og jungeltelegrafen forteller at Lista fyr på flere måter er hovedattraksjonen i området. Årlig kommer det flere tusen tilreisende for å oppleve nettopp fyrområdet, og da spesielt fyrtårnet. Men, Listalandet er så mye mer! Som områdets turist- og informasjonssenter har Lista fyr et mål om å bli et sted hvor tilreisende ikke bare kommer for å se, oppleve og besøke – men også for å lære, forstå og få nyttig, god og lærerik informasjon om alt som kan oppleves rundt i nærområdet. 3.2.1 Publiseringskanaler Første prioritet i oppstartsfasen av trainee-prosjektet var å få oversikten over F365 og Lista fyr sine kanaler på sosiale medier, hjemmesider og andre relevante internettplattformer. Med en god oversikt over brukernavn og passord, og ved å opprette ny bruker der det var nødvendig, hadde jeg et godt utgangspunkt til å starte arbeidet med å synliggjøre Lista fyr digitalt. Å være synlig, oppdatert og informativ på sosiale medier-plattformer er utrolig viktig i dagens samfunn. Vi bruker mindre tid på avislesing og TV-seing og mer tid på internett. Sosiale medier er fremdeles i frammarsj (Ssb, 2016). Statistisk sentralbyrå gjennomfører årlig en landsomfattende undersøkelse om folks massemediebruk. Fra sammendraget kan vi lese at blant annet 85 prosent av forbrukerne hadde i 2015 smarttelefon, i tillegg hadde 75 prosent nettbrett (Ssb, 2016). Dette kan fortelle oss at mennesker som er på tur rundt i Norge, lett har tilgang til internett og mange bruker disse hjelpemidlene flittig for å finne informasjon og svar på spørsmål de måtte ha. På Den digitale reiselivskonferansen 4 september 2015 ble det uttalt: ”Facebook is becoming the new Google!” – altså blir Facebook i dag brukt like mye (om ikke mer) enn Google for å finne frem til spørsmål og svar. Facebook-siden til Lista fyr var allerede før trainee-start godt etablert. Her ble det postet informasjon, oppdateringer og gode bilder i åpningstidene. På grunn av hyppigere oppdateringer og aktivt invitere nye brukere til å ”like” Lista fyr på Facebook, har antall likerklikk naturligvis økt i løpet av året som trainee. Oppdateringer kan blant annet bestå av oppdatert informasjon om fyrferie og andre 4 Les mer om Den digitale reiselivskonferansen i Kristiansand her: http://www.digitaltravel.no 13 kjøpbare produkter området har å tilby, oppdateringer av åpningstider og kontaktinformasjon, gode bilder fra området, delinger av andres bilder fra sine besøk på fyrområdet, historiske tilbakeblikk, ”visste du at?”-innlegg, med så mye mer. Selv opprettet jeg en Instagram-konto for Lista fyr. Her ønsker vi å lage en plattform som kunne vise enkle bilder med enkel tekst fra hverdagen på fyret, om været, området og så videre. Kontoen har per dags dato litt over 370 følgere og oppnår som oftest mellom 30 og 60 likerklikk på hvert bildeinnlegg. Dette er en god måte å kommunisere med de som følger Lista fyr på denne plattformen. På Instagram når man kanskje ut til en annen gruppe mennesker enn det man gjør via Facebook. Ved hjelp av daglige små bilde-”drypp” forblir Lista fyr i hukommelsen til tidligere, potensielle og kommende besøkende. Før sommersesongen 2016 fikk jeg utformet en håndbok for Lista fyr og Besøkssenter våtmark Listas sesongansatte. Her ble det blant annet skissert og forklart føringer på hvordan vi ønsker å fremstå på nett og på sosiale medier. Med eksempler på hvor mange oppdateringer vi ønsker i lav- og høysesong, tips til hva som kan postes og informeres om, og generelle retningslinjer på status-og bildeoppdateringer. Mot sommeren 2016 ble det også besluttet å utvikle ny hjemmeside for Lista fyr. I samarbeid med GNIZT strategisk design5 og Webcode AS6 ble det utarbeidet en nettprofil som Besøkssenter rommer våtmark booking Lista, av Lista fyrassistent-boligene, fuglestasjon, informasjon kunstgalleriet, om utstillinger, turistinformasjonen, åpningstider etc.7. Nettsiden fokuserer på informativt innhold, god, nyttig og informasjon som vil være relevant over lengre perioder. Det er tidskrevende å lage gode profiler på sosiale medier, og ikke minst tidskrevende å opprettholde arbeidet som allerede er lagt ned. Men med en god plan, en publiseringskalender og forslag til oppdateringer når kreativiteten svikter vil det kunne være lettere å ivareta både kvalitet og hyppighet på oppdateringene. I tillegg er 5 Les mer om GNIZT strategisk design her: http://gniztdesign.no Les mer om Webcode AS her: https://webcode.no 7 Lista fyr sin nye hjemmeside: http://www.listafyr.no 6 14 det viktig å markedsføre og linke til gode naboer i området. Å kunne tilby hverandres produkter og tjenester til de besøkende, vil føre til et bedre helhetlig bilde av området. Forsidebildet for listafyr.no 3.2.2 Samarbeid med våre gode naboer For å utvikle Listalandet som et bedre og mer innholdsrikt besøksmål er det som sakt viktig å få samlet gode lokale aktører som kan være med på å utvikle Listalandet til noe større. For å kunne øke mulighetene til å lage gode og tilrettelagte produkter tilpasset ulike segmenter, kunne det vært en god løsning å lage en type klynge for de lokale aktørene på Listalandet og i Farsund. Dette kan være med på å samle og synliggjøre hva som finnes i området, og vil igjen muligens over tid øke turiststrømmen til området. I tillegg kan det føre til økt interesse og synlighet blant turister, både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å være gode markedsførere for hverandre, og gode samarbeid er ofte avgjørende. Jo lenger turisten befinner seg i området, desto bedre for alle parter. For å få de besøkende til å oppholde seg lengre i regionen, må de vite om de forskjellige aktivitetene og severdighetene som er tilgjengelige. 10. desember 2015 inviterte F365 inn til reiselivsmøte for alle reiselivs- og aktivitetsbedriftene i kommunen (møtet ble utsatt til 26. januar på grunn av få påmeldte). Her fikk F365 oppsummert året 2015 og presentert nye tanker, ideer og markedsplan for 2016. Ved å holde et slikt møte ønsket vi å høre fra aktørene selv hva 15 de kunne tenke seg ut av 2016, og hva de syntes om tanken om et ”felles produkt” (red. Route 8) for så å tenke luftige og kreative tanker sammen om prosessen videre. Det var viktig å få samlet alle reiselivsbedriftene for å kunne gjennomgå hvordan det ønskes at destinasjon Farsund skal profileres. Etter møtet var håpet å komme til enighet om hvordan løfte nye prosjekter og aktiviteter frem og inn i en felles ramme for så å profilere dem i fellesskap. Kanskje kunne nye og inspirerende samarbeid dannes og stifte forpliktelser til å jobbe videre med gode prosjekter sammen. Ved å starte arbeidet med den naturlige reiseruten ”Route 8”, begynte F365 planleggingen av et felles reiseprodukt som turistene kunne dra nytte av. I tillegg kunne aktørene i område føle seg delaktige i et felles produkt. 3.2.3 Opplevelseskart og reiseruten ”Route 8” Det Amerikanske Lista har de senere årene blitt et godt kjent konsept, spesielt her i området. I Vanse, som på resten av Lista, finnes det mange uttrykk for amerikanske påvirkninger som en følge av inn- og utvandring på 1900-tallet. ”Life is great on Route 8!” er et slagord laget om reiseruten som har fått navnet ”Route 8”. Fra å være et produkt som kun omhandlet det Amerikanske Lista, ønsket vi å utvikle konseptet til å bli noe mer. Noe som flere kunne få nytte og glede av. Dette var en allerede eksisterende og naturlig reiserute i området, som vi ønsket å tilrettelegge for flere typer turister. Route 8 er formet som et åtte-tall, og går fra Farsund, inn til Vanse, og ut til Lista fyr og tilbake. Oversiktskart som viser reiseruten ”Route 8” 16 Langs denne ruten, og like utenfor, finnes de aller fleste aktørene i området. Salg og produksjon av mat, aktiviteter, overnattingssteder, kunst og kultur, spisesteder og så mye mer. Ideen var å lage et type opplevelseskart for Lista og Farsund, og knytte det til en naturlig reiserute med opplevelser, attraksjoner, aktiviteter, kunst og kultur av forskjellig interesse for de besøkende. Med utgangspunkt i ”Route 8” ønsker vi å lage en reiserute for turistene hvor de kan få oppleve og besøke de forskjellige lokale aktørene og oppleve det mangfoldet Listalandet kan tilby. Dette vil bidra til kartlegging og synliggjøring av de unike tilbudene som er. Selve ønsket med et opplevelseskartet var at det skulle fungere som en fasilitator som ville gjøre det enklere for de besøkende å finne frem til produkter og aktører som var aktuelle for deres interesser og grunn til å reise. Vi opplevde svært positive tilbakemeldinger og godt engasjement rundt utviklingen av reiseruten når vi var ute blant de lokale aktørene for å fortelle om produktet og ideen. Selv følte vi at dette var et produkt både næringen, aktører og besøkende kunne nyte godt av. Men når alt kom til alt var det fåtallet som ønsket å bidra i denne omgang. Derfor besluttet F365 i første omgang å utvikle et enkelt informativt ark (se vedlegg 1) med en god beskrivelse av hva reiseruten innebærer og er, samt å vise hvor de forskjellige aktørene befinner seg langs reiseruten. Tanken bak ”Route 8”-prosjektet var som sakt å lage et produkt som ville passe de fleste, og som kunne tilrettelegges ulike segmenter. Vi valgte å kategorisere aktørene/attraksjonene/ opplevelsene i seks forskjellige kategorier. Disse ble: Det amerikanske Lista Natur og historie Lokal mat Aktiviteter Kunst og kultur Overnatting Kategoriene baseres seg på det som finnes ute på Listalandet, i Vanse og Farsund. Disse seks fargekategoriene rommer de aller fleste tilbud, aktiviteter og besøksmål langs reiseruten. Opplevelseskartet er laget i samarbeid med Advise Reklamebyrå/Alf Kalleberg og ble printet i formatet tosidig A4 ark. 17 Ved å ta et allerede eksisterende produkt, og gjøre det til noe mer, fikk jeg prøve meg på et konkret utviklings prosjekt. Fra å avtale møter og møte de lokale aktørene og snakke om ideen og prosjektet. Til å planlegge videre arbeid og senere skrive tekster og finne passende bilder til et opplevelseskart tilpasset flere typer segmenter. 3.2.4 Fra-‐fyr-‐til-‐fyr Fyrferie er et utbredt begrep, som blir mer og mer populært. Mennesker har fått øynene opp for unike og spesielle opplevelser, noe fyrferie absolutt kan kategoriseres som. ”Fra-fyr-til-fyr” er et konsept vi i samarbeid med Lindesnes fyr ønsker å utvikle ytterligere. Sammen ønsker vi å øke interessen for fyrferie og skape en liten fyrfamilie hvor vi dyrker hverandre, hos hverandre. Tall og tellinger kan vise at Lista fyr og Lindesnes fyr til sammen har nesten 100 000 besøkende hver år. Ved å sende de besøkende i mellom fyrtårnene og områdene kan både inntekter, besøkstall og synlighet øke. Med så mange besøkende er det viktig å vite om hverandres produkter og opplevelser, og markedsføre hverandres områder. Med under en times kjøretid fra hverandre merker vi stor interesse blant våre besøkende, som ønsker å besøke begge fyrområdene i løpet av ferien eller kjøreturen. Fyrfestivalen er et konsept som ble utviklet året jeg startet som trainee. Det er et godt arrangement som først inneholdt Lista fyr, Katland fyr og Varnes fyr (som er tre fyrtårn i Farsund). Fyrfestivalen arrangeres første helgen i juli. Med konserter, guidetturer, marked, familiedag, drageverksted og så mye mer var dette et stor suksess første året. Denne festivalen ønskes å bli en årlig tradisjon, og i år ønsket også Lindesnes fyr å delta med nattomvisning av fyrområdet og nattåpen museumsbutikk fredag 1. juli. Den store familiedagen ble holdt på Lista fyr som avsluttende aktivitet på festivalen søndag 3. juli med drageverksted, marked og boder, og andre barneaktiviteter. I år ble det kun tilstrekkelig tid til å produsere en plakat med tittelen FYRSOMMER (se vedlegg 1) som bevis på samarbeidet mellom Lista- og Lindesnes fyr. Dette er en arrangement-plakat som viste forskjellige aktiviteter og arrangementene på begge stedene i løpet av sommersesongen. Plakaten ble produsert i samarbeid med blant 18 annet Siri Mathisen på Lindesnes fyr, og ble distribuert rundt i kommunene, i tillegg til å promoteres på nett og i avis. I ettertid av fyrfestivalen kan tall fra tellersystemet vise oss at familiedagen på søndag er årets mest besøkte dag på Lista fyr. Det samme gjaldt for 2015. Veldig gøy å se at arrangementer blir positivt mottatt og benyttet seg av. 19 4. Forslag til fremtidige tiltak Mulige tiltak er mange. I denne rapporten er det de som føles mest aktuelle som blir nevnt. Selv mener jeg at de alle er tiltak som kan være med på å opprettholde kundevekst, turiststrøm og konkurransedyktigheten i markedet. 4. 1 Tiltak synlighet Sosiale medier og andre digitale plattformer er uten tvil et utrolig viktig og smart verktøy i dagens digitale samfunn. Ved å stadig innordne seg de endringer som skjer, og henge med i nyutviklete apper og sosiale medier-plattformer er viktig for å nå ut til forskjellige markeder og segmenter. Brukes sosiale medier riktig kan dette skape store endringer i besøkstall, og markedsføringskostnadene reduseres betraktelig. Å ha en god publiseringskalender og innlegg som står i ”publiseringskø” er tidsbesparende og ryddig. Ved å sette av en til to timer først i uka, og skaffe seg et overblikk over aktiviteter og hendelser i nærmeste fremtid, vil gjøre jobben med sosiale medier mer effektiv. Ferdigskriv velformulerte statusoppdateringer med gode bilder, og sett de til publisering i løpet av uka. Ved å jobbe strukturert på denne måten kan man for eksempel sette et innlegg til publisering på kveldstid, uten å nødvendigvis må sitte pålogget å manuelt trykke på publiseringsknappen til alle døgnets tider. Gjør man dette, og prøver seg frem, kan bedriften etter hvert finne tidspunkt på dager det best lønner seg å publisere, hvilke tidspunkt på dagen som er smartest for hver individuelle bedrift. Der er det ikke nødvendigvis et fasit svar. Det er også viktig å ikke ta seg vann over hodet og føle at man ”må” være tilgjengelig på alle plattformene. Selv mener jeg Facebook, som er den absolutt viktigste, og Instagram er gode kanaler for å nå ut til Lista fyrs publikum. Lista fyr må opprettholde kontakten med kundene via sosiale medier, og derfor viktig å ikke være på alle plattformer slik så det blir umulig å henge med i innkommende henvendelser fra følgerne på de forskjellige plattformene. For eksempel så er chatten på Facebook en god måte å kommunisere med publikum på. Her kan man være lett tilgjengelige om noen skulle ha spørsmål som trenger hurtige svar. Kommunikasjon og synlighet ut til forbrukerne via sosiale medier er alfa omega og høyst aktuelt. 20 Lista fyr må være oppdatert, korrekt og saklig i oppdateringene på nett. Det skal være enkelt for de som bruker disse oppslagsverkene å finne frem til nøyaktig det de er på utkikk etter. Vær direkte, konkret og nøyaktig, aldri misvisende. 4.2 Tiltak tilrettelegging Ved hjelp av markedsundersøkelsen og egne observasjoner på området kan Lista fyr etter hvert danne seg et godt bilde av sine besøkende og hvilke type segmenter som tar turen til stedet. Det er viktig å segmentere og identifisere markeder og kunder for å best kunne tilrettelegge for disse. Dette kan senere hjelpe med markedsføringsmetoder og planer om hvordan å best nå ut til de forskjellige kundegruppene som er riktig for din bedrift og ditt besøksmål. Det kan også være nyttig å skaffe seg oversikt over kommende og voksende trender, slik så fremtidige planer kan samkjøres og planlegges i henhold til dette. Et annet godt tiltak med tanke på tilrettelegging er å ta i bruk innsamlet data fra tellerne på Lista fyr og bruke disse bevist til å forbedre tilbud. Disse gjør det mulig å kartlegge når på døgnet det er flest besøkende på området, og ved en mer effektiv og strategisk bruk av innsamlet data vil det være mulig å for eksempel tilrettelegge og endre eventuelle åpningstider etter når det faktisk er folk på området. For å kunne være mest mulig aktuell og attraktiv for besøkende, gjelder det å holde en god fasade både med tanke på personalet og bygninger. Opplevelsesrommet må være tilrettelagt og trivelig, lærerikt og informativt. Ved å for eksempel gå til innkjøp av flere benker og sittemuligheter, er det naturlig at besøkende vil oppholde seg lenger på stedet. Det samme gjelder små gester som blomster, sanitærprodukter og lignende. Spesiallagde tilbud til forskjellige grupper med forskjellige behov og krav. Handikappede, fremmedspråklige, gamle, unge, store grupper, barnefamilier etc. Lista fyr har også store muligheter til å rette seg mot veldig spesifikke segmenter, som ornitologer og fugleinteresserte. Lista er kjent for å være et eldorado for ornitologer og fugletittere. Dette er et viktig marked å rette seg mot, og mange besøker allerede Listalandet flere ganger i året for nettopp fuglelivet. For svært mange er friluftsliv kilde til økt trivsel og helse både i hverdag og ferie. Gjennom friluftsliv utvikles respekten for naturen og ønsket om å ta vare på den. Naturvennlig friluftsliv blir 21 derfor et viktig element i arbeidet for en bærekraftig utvikling og noe som fort kan trekke flere besøkende til Lista fyr, hvor som sakt Lista Fuglestasjon også er stasjonert. Besøkssenter våtmark Lista vil jobbe frem mot pedagogiske og lærerike opplegg som kan belære både skoleelever og lærere så fremst som tilreisende og turister. Med bakgrunn i modellen ”the sweet spot” kan produkter tas til et nytt og lærerikt nivå, som mange vil sette stor pris på. 4.3 Tiltak konsept-‐ og produktutvikling Lista fyr og Besøkssenter våtmark Lista må knytte til seg og inngå samarbeid med lokale, regionale og kanskje til og med nasjonale aktører. Listalandet kan både overraske, underholde, lære og begeistre sine tilreisende med vakker natur, storslåtte opplevelser og unike steder. Siden turister nå i dag ofte er villige til betale litt mer for å oppleve det lille ekstra, er det viktig å se de lokale, unike og spesielle produktene som er tilgjengelige. Er ikke produktene tilgjengelige for allmenheten og tilreisende, handler det om å utnytte de allerede eksisterende produktene for så å videreutvikle disse. Eventuelt produsere nyskapende og ikke-allerede-eksisterende produkter for å tilfredsstille etterspørsel og krav. Næringsklynger er gode utgangspunkt til å tenke luftige og gode tanker rundt utviklende prosesser. Farsunds og Listas reiselivsbedrifter har hver for seg veldig gode produkter, som bare kan bli bedre ved å samle de til et felles og velfungerende produkt. Her er jobben med ”Route 8” et konkret tiltak som bør ivaretas, utvikles, jobbes videre med og utnyttes. I fremtiden vil det være nødvendig å fortsette arbeidet og utviklingen med ”Route 8”. Det trenger etter hvert en digital utforming, med et nedlastbart kart. En annen utvikling ville være å få opp de forskjellige kategoriene på GPS ‘en i bilen for så å få muligheten til en guidet rundtur med en stemme som forteller om de forskjellige attraksjonene, som selvfølgelig må være på forskjellige språk. Dette er noen av de fremtidige drømmene for reiseruten. Det er flere produkter som er under produksjon og utvikling på fyrområdet. Blant annet en tursti som vi har valgt å kalle fyr-runden. Her er planen å lage og 22 tilrettelegge for en god runde rundt fyrområdet som både kan guides og oppleves på eget initiativ ved hjelp av gode informasjon-tavler. Her ønsker vi å legge til rette for at de besøkende skal få informasjon om alt det er å vite på området; det skal være mulig å oppleve og lese om fyrhistorie, sjøfartshistorie, ”bunkerologi”, fugleliv flora og fauna, og så videre. Dette er et påbegynt prosjekt i samarbeid med Lister Friluftsråd, og Besøkssenter våtmark Lista har tatt over arbeidet med å videreutvikle ideen. Det er utrolig gøy å se at Lista fyr har et produkt som flere titusener av mennesker ønsker å oppleve. I tillegg er betalingsvilligheten på de som besøker fyrområdet veldig god, noe som kan tyde på et marked hvor mulighetene for økt salg av varer og produkter er god. Spesielt lokale råvarer og produkter slår godt an. 23 5. Konklusjon Som nevnt tidligere har det i løpet av prosjektåret skjedd flere endringer i hvordan det har blitt arbeidet med prosjektet og arbeidsoppgavene som først var skissert. Noe er blitt holdt til den opprinnelige planen, men mye er også endret. Som gjennomgått i denne rapporten, og med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, resultatene fra markedsundersøkelsen og egne observasjoner, mine arbeidsoppgaver, og foreslåtte tiltak - har vi jobbet mye med å utvikle og lufte tanker og ideer for hvordan øke turismestrømmen til området med fokus på de naturlige opplevelsene som allerede ligger godt til rette. Målene og oppgavene som først var skissert i prosjektsøknaden var fire-delt: 1. Kartlegging av dagens drift på Lista fyr • Det skjedde store endringer i driftsmodellen til Lista fyr i oppstarten av trainee-perioden. I stedet for fire forskjellige aktører som kjører sine egne løp, er det nå et samlet produkt som skal opparbeides og promoteres ut til markedet. Kartlegging av dagens drift ble derfor vanskelig for meg med tanke på endringene som allerede var satt i gang og som ville tiltrå ganske snarlig. Det har vært veldig spennende å få være med på utviklingsfasen og jobbe med og mot de endringene som kom. • Dagens drift er ryddig og fin, og med ny struktur og dagligleder for Besøkssenter våtmark Lista og Lista fyr, kommer forbedringene og utviklingsprosjekter som perler på ei snor. 2. Bearbeiding av kundeundersøkelser • Kundeundersøkelsene ble analysert og presentert. I tillegg har vi hatt høyt fokus på egne observasjoner ved tilstedeværelse på fyrområdet og brukt data fra tellersystemet for å se når på døgnet og hvilke dager det er størst trafikk. 24 3. Delta i prosjektgruppen ”Lista fyr – naturlige opplevelser hele året”. Utvikle Listalandet som besøksmål • Med å synliggjøre, tilrettelegge for segmenter og drive kontinuerlig konseptog produktutvikling vil kundestrømmen naturligvis øke over tid. Konsept- og produktutviklingen i trainee-perioden har i hovedsak gått ut på å videreutvikle allerede eksisterende produkter i Farsund og omegn. Det har handlet mye om å knytte til seg gode samarbeidspartnere og lokale naboer. Aktørene i Farsund og på Listalandet og for eksempel Lindesnes fyr. 4. Produsere framtidsscenarioer for fyret i samarbeid med prosjektledelsen. Løfte frem de gode visjonene som kan si noe om fremtidens innhold på Lista fyr. For å holde fokus på de opprinnelige skisserte ideene om hva jeg skulle fokusere på og arbeide med, utarbeidet jeg tidlig i rapport-skrivingen en problemstilling for å arbeidet mot, og med, den: ”Hva må gjøres for å best mulig øke turiststrømmen til Lista fyr, med fokus på gode og naturlige opplevelser gjennom hele året?” • Med gode og velfungerende tiltak og arrangementer gjennom hele året kan evalueringen om opplevelser på Lista fyr på årsbasis endres. Om ikke Lista fyr er åpent hver dag, er det fortsatt viktig å holde ”ferie”-åpent for å være tilgjengelige når ønsket er der. Jul-, vinter-, påske- og høstferie er eksempler på ferietider det bør bemannes ekstra på Lista fyr. Under året mitt som trainee prøvde jeg å arrangere diverse aktiviteter. Med høstrebus i høstferien, juleverksted og påskeegg-jakt og påskearrangement. Tilbakemeldingene her er gode, og spesielt de lokale setter pris på å ha tilbud de kan benytte seg av fra tid til annen. • Ved å spisse seg inn mot nisje- og spesielt interesserte kundegrupper kan tilbudet Lista fyr har tas ut til internasjonale grenser. Læring og utdanning er som beskrevet svært viktig for mang tilreisende, og ofte er det grunnen til at de reise til spesielle steder. Lista fyr er særegent når det kommer til fugl og alt som hører til her. I tillegg er ofte ”høysesongen” for disse nisje-segmentene ikke nødvendigvis høysesong for turiststrømmen ellers. Dette kan være med 25 på å utvide åpningstider og øke strømmen med tilreisende til andre deler av året. • Det er mange som ønsker å besøke Lista fyr, og tellerdata viser at sesongen er lengre enn først antatt. Det er gode besøkstall allerede fra midten av april til ut september. Det vil trolig ikke være lønnsomt riktig å holde helåpent ute på Lista fyr, men det er utvilsomt god takhøyde for forlengelse av sesong, skuldersesonger og forlengede åpningstider på andre tider av året. Et tydeligere og mer utviklet samarbeid med storesøster Lindesnes fyr vil også være positivt for fremtiden til Lista fyr. Å sende besøkende mellom disse to fyrtårnene og arbeidet med å øke interessen rundt fyrferie og fyrsommer, vil bidra til økt besøkstall og synlighet ut i et større markedet. Med fokus på synlighet, tilrettelegging og konsept- og produktutvikling har arbeidet med de gitte oppgavene gjennom trainee-perioden blitt jobbet godt med. I gode samarbeidsgrupper har jeg deltatt på utviklingen av Listalandet ved å eksempelvis ferdigstille produktet ”Route 8”. ”Route 8” er et godt produkt, som rommer store deler av mål og oppgaver satt i forkant av trainee-året. ”Route 8” er tilpasset segmenter, er et utviklingsprosjekt, samt et godt utgangspunkt til videre arbeid og utvikling av Lista fyr og Listalandet. Inngåelse av gode samarbeid med gode aktører, har vært vektlagt i arbeidet mitt og i denne rapporten. Produkter og tjenester er gode hver for seg, men sammen kan de bare bli større og bedre! 26 Takk til I året mitt som trainee har jeg fått jobbe med mange flinke, inspirerende og fantastiske mennesker. Først og fremst ønsker jeg å rette en stor takk til min arbeidsgiver dette året, Farsund 365 AS og alle mine hardtarbeidende kolleger; Patricia, Ann Helen, Svein Olav og Pål – tusen takk for et minnerikt, utfordrende og spennende år hos dere! Takk for alle mulighetene jeg har fått, og for at jeg selv har kunnet tatt avgjørelser og valg i løpet av året hos dere. I tillegg ønsker jeg å takke styringsgruppen og prosjektpartnerne jeg har jobbet med i år. Takk for at jeg fikk delta på møter og seminar, drøfte tanker og ideer og høre på deres meninger og fremtidige drømmer. Dere har vært en stor inspirasjon. Ikke minst, takk til F365s sommeransatte som har bidratt til å gjøre sommersesongen tipp topp. Ønsker selvfølgelig også å takke bedriftene som sa seg villige til å snakke med meg og hjelpe meg i arbeidet med reiseruten Route 8. Farsund, Vanse og Lista har utrolig gode lokale aktører, og det har vært veldig givende å få møte og jobbe med dere. Takk til Lindesnes fyr og deres fantastiske ansatte som tok oss hjertelig i mot når vi ønsket å møtes for fyr-snakk. Takk for all hjelp dere har gitt, og takk for alle gode ideer, møter og samarbeid. Blir spennende å se hva fremtiden bringer. Jeg vil rette en stor takk til veiledere Viktoria Radler og Ellen Kathrine Nyhus (Handelshøyskolen Kristiansand) for god veiledning oppgjennom arbeidet med rapporten. Takk til Universitetet i Agder , Vest-Agder Fylkeskommune og igjen Farsund 365 AS for muligheten til å jobbe med et spennende prosjekt og som trainee. Det har vært et utrolig spennende, utfordrende og lærerikt år som jeg setter umåtelig stor pris på å ha få være en del av. Lykke til med videre prosjekter i Farsund kommune – dere er utrolig dyktige og super-inspirerende! 27 ”Hvert enkelt fyr er en del av et verdensomspennende navigasjons- og kommunikasjonsnettverk. Det aller første www ”world-wide-web” Fyrene tilhører verdens mest vennligsinnede byggverk. De er utelukkende reist for å tjene andre, for å redde skip, verdier og menneskeliv. Og de er blitt bygget på noen av klodens mest værbitte og utilgjengelige steder, om sikkerheten for de sjøfarende krevde det” - Fyrenes verden verdens fyr (Lindesnes fyr, 2013) 28 Kildehenvisning Litteratur: - Buttle, F. (2012) Customer relationship management. Concepts and technologies. Second edition. Elsevier Ltd. - Cooper, C. (2012). Essentials of Tourism. Pearson Education Limited - Kotler, P & Frediksen, J. I (2011). Markedsføringsledelse. Oslo: Gyldendal akademisk - Mossberg, L. (2012). Å skape opplevelser - Fra OK til WOW! Fagbokforlaget. - Pedersen, A. J. (2012) Opplevelsesøkonomi. Kunsten å designe opplevelser. Cappelen Damm Akamdemiske - Poon, A. (1993). Tourism, Technology and Competitive Strategies. Wallingford: CAB International. - Tuten, T. L. & Solomon, M. R. (2015). Social media marketing. SAGE Publications Ltd. Internettkilder: - Cappelen Damm AS. Visjon. Hentet fra: https://merkur3.cappelendamm.no/c406203/merkurmodul/vis.html?tid=406220 - Farsund 365 (2015) Farsund 365 – Næring. Hentet fra: http://farsund365.no/naering/ - Hemsett, S. (2015) Nytt trainee-prosjekt i boks på Lista fyr. 12. juni 2015. Hentet: http://www.vaf.no/arkiv/2015/06/nytt-trainee-prosjekt-paa-plass-paa-lista-fyr/ 29 - Isaksen, A. (2015) Regional næringsklynge. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/regional_næringsklynge - Lindesnes fyr (2013) Brosjyre Lindesnes fyr Norge. Slide Share. Hentet fra: http://www.slideshare.net/LindesnesFyr/lindesnes-fyr-brosjyre - Norwegian Digital Travel Conference (2015) Om Norwegian Digital Travel Conference. Hentet fra http://www.digitaltravel.no/ndtc-13/ - Novelli, M. (Ed.) (2005) Niche Tourism; Contemporary issues, trends and cases Butterworth Heinemann, Oxford. Hentet fra: https://www.dawsonera.com/abstract/9780080492926 - Ssb: Statistisk Sentralbyrå (2015) Norsk mediebarometer 2015. Hentet fra: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer2015 - Tuftin, P.- A. (2015). Reiselivsåret 2014 og prognoser for 2015. Innovasjon Norge. Hentet fra http://www.slideshare.net/innovasjonnorge/reiselivsret-2014-og-prognoserfor-2015 - Visit Norway (2015) Om Farsund 365. Hentet fra: http://www.visitnorway.com/no/reisemal/sorlandet/farsund-og-lista/om-farsund365/ - 2014 Year in Digital Travel – digital tourism Think Tank. (2014). [Videoklipp]. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=rJZbtg_irZU&spfreload=10 Bilder: - Read, A. (2016) Visit Sørlandet. Hentet fra: https://www.flickr.com/photos/visitsorlandet/with/24854564379/ 30 Vedlegg Vedlegg 1: Plakat ”Fyrsommer 2016 Lindesnes Lista” 31 Vedlegg 2: Reiseruten ”Aktivitetskart Route 8” 32 33
© Copyright 2024