Last ned som PDF

Vi løfter Nord-Norge
Helikoptertransport er ofte den beste løsningen
med hensyn til miljø, effektivitet og kostnad!
Se vår nettside for mer informasjon og bestilling.
Tlf.: 77 00 16 40 | E-post: [email protected] | www.heliteam.no
Nr. 2 – 2016
NORDNORSK NÆRINGSBLAD
28. ÅRGANG
Tvinges til å
bli oppkjøpt
Sjefen i Alta Kraftlag, Per-Erik Ramstad, mener den nye
energiloven er en del av en politikk som går ut på å overføre makt og påvirkning fra distriktene fordi små selskap
vil bli tvunget til å la seg kjøpe opp.
Side 28
Bygger med oppskrevne verdier
Anders Ombustvedt og Espen
Aubert i Kvitebjørn Varme AS
INTERPRESS 1277-02
PRESS 1277-02
Side 8
Sloss for 425 millioner
Hege Walør
Fagertun er
rådmann i én av
52 kommuner
i Nord-Norge
som frykter at
de kommer til
å miste mange
hundre millioner
kroner.
Foto: Privat
God på drift
Konsernsjef Steinar Pettersen ligger i tet mht
driftsmargin i kraftbransjen. Han tjente over 35
øre per omsatt krone i fjor.
Bare synd mye av overskuddet forsvinner i høy
skatt.
Side 13
Side 18
Kr. 40,-
RETURUKE
RUKE v 27
v 27
v 27
INTERPRESS 1277-02
RETURUKE
SMARTservice Norge leder utrullingen
av nye strømmålere (AMS) i store deler
av Nordland, Troms og Finnmark.
Vi søker samarbeid
med lokale installatører.
For mer informasjon se:
 smartservicenorge.no
2
Nr. 2–2016
Annonse
Bygger vannforsyning i
svært krevende terreng
Yara fornyer vannforsyningen til fabrikken i Glomfjord med 1,8 kilometer PE
1000 mm trykkrør i klasse
inntil SDR10 med veggtykkelse min. 100 mm. Ekstremt krevende terreng,
begrenset infrastruktur og
høyeste krav til sikkerhet
fordrer spesialkompetanse
og planlegging utenom det
vanlige.
TOMMY C. OLSEN
Byggingen av Yaras nye rørgate
i Glomfjord gjennomføres som
et samarbeid mellom den lokale
entreprenøren Bernhardsen Entreprenør og Uponor Infrastruktur
AS egen spesialavdeling, Project
Services fra Vasa i Finland. Dette er
en spesialtjeneste som Uponor stiller til rådighet ved store og teknisk
krevende prosjekter av denne type.
– Uponor leverer flere store prosjekter som involverer rør i store
dimensjoner. Dette kan være land-,
sjøledninger, vanninntak og utløp;
til kommuner, industri og gruvedrift. Dette er spesielle prosjekter,
der resultatet erfaringsmessig blir
mest vellykket og effektiv når man
både involveres i planlegging og
gjennomføring, som regel i samarbeid en lokal partner.
Mye av arbeidet foregår i bratt terreng.
Uforsutsigbart
Å bygge rørgater for vannkraft og
vannforsyning til fjells involverer
ofte vanskelig terreng med begrenset fremkommelighet for maskiner
og kjøretøyer. Å gjennomføre slike
prosjekter krever relevant erfaring
og teknisk kompetanse.
– I tillegg til vanskelige forhold må
man gjerne ta hensyn til uforutsigbare forhold, som værforhold med
snø og flom.
Et eksempel på dette er at man
under arbeidet fikk et mindre løsmasseskred som følge av endrede
dreneringsveier for vann forårsaket
av den nye grøfta for PE ledningen.
– På deler av traséen er hellingen
over 40 %, det er meget bratt,
bare det å få lagt pukk i grøftene
er krevende i en slik helling. Ved
et tilfelle kom en liten flom og tok
med seg grusen, så det måtte fylles på nytt.
Man må dessuten ta viktige hensyn til landskap, med minst mulig
miljøinngrep.
Ufremkommelig
Kombinasjonen av bratt og ulendt
terreng og lokal bebyggelse nede i
dalen stiller særskilte krav til sikker
transport av rørstykkene, som veier
5 tonn og måler 18 meter. Hensynet til det lokale alpinsenteret
nedenfor, som er en av Nordlands
største, er også viktig.
– Transport av rørstykkene skjer
på bratte og svingete veier på to
spesialkjøretøyer. Her er sikkerhet
et grunnleggende hensyn, tenk deg
bare et scenario at et rør løsner,
kommer ut av kontroll og begynner på en ferd nedover dalen. Det
vil kunne gjøre skader på mennesker og bygninger, dette må man
ha 100 % sikring mot.
Både hos konsulent og entreprenør
på stedet er det derfor viktig med
grunnkompetanse, slik at man
evner å forstå konsekvensene av
inngrep og arbeid i bratt og utfordrende terreng.
Mye av arbeidet foregår i bratt
terreng.
Lange bøy
For å få rørene på plass på ulendte
steder bruker man fjellvinsjer og
flere gravemaskiner i kombinasjon, med tandemløft i de bratteste
partiene. Forankring av rørene gjøres med hensyn til både vekst og
trykklasse på rørene. Sveising og
skjøting skjer på strategisk vis, som
regel sveises rørene på serviceveien
Sveising og skjøting skjer på
strategisk vis, som regel sveises
rørene på serviceveien ved siden
av grøften og bøyes ned i denne.
Her må man ha en større lengde,
på 30-40 m for å få hevekraft og
legge til rette for at gravemaskinene skal få makt til å bøye røret
ned grøft.
ved siden av grøften og bøyes ned
i denne.
Her må man ha en større lengde,
på 30-40 meter for å få hevekraft og
legge til rette for at gravemaskinene
skal få makt til å bøye røret ned
grøft. Her må man ta hensyn til
materialegenskaper slik at man kan
beregne riktig, en viktig forutsetning for god planlegging.
Framtidsrettet
For Yara er vannforsyningen av
stor viktighet for framtidig industriell virksomhet. Ledningen er
dermed en langsiktig investering
som vil sikre tilgang på en viktig
ressurs. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Yara Norge
og Statkraft Energi.
Yara har gjort avtaler om å dele
vannforsyningen med andre
virksomheter på industriområdet. Sammen med røret legges
også ned 15 parallelle kabeltrekkerør for blant annet til å legge
høyspenningskabler og signalkabler for transport av elektrisitet
fra kraftstasjon til anlegget. Yara er
eier av ny vannledning og Statkraft
av trekkerørene.
Terrenget byr på utfordringer og
fordrer kreativitet, ikke minst
siden hver av rørstykkene veier
5 tonn.
Glomfjord
Glomfjord er tettsted og industristed i Meløy kommune
i Nordland. Glomfjord Industripark er det største industriområde i Salten-regionen, og
bidrar til at Nordland er Norges
nest største industrifylke. Yara
er største bedrift i industriparken med omtrent 180 ansatte.
Andre bedrifter i industriparken er Bilfinger, Marine Harvest, ToCircle, Standard Hydro
Power, Norwegian Crystals, INVIS og Molab.
Systembygger av aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass
GLASSMESTER
BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING
Beisfjordvn. 80 • 8514 Narvik • M. Jørgensensvei 4 • 9406 Harstad
Tlf.: 76 96 50 60 • Mob.: 47 87 50 60 • Mob.: 99 10 55 66
www.glassinor.no • [email protected]
Vi utfører alt av:
• Betongsaging
• Kjerneboring
• Riving og miljøsanering
• Sliping av betonggulv
Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33
Mail: [email protected]
www.nordlandbetongsag.no
Fakta
Prosjekt start: August 2015
Prosjekt planlagt ferdig:
August 2016
Rådgiver og konsulent:
Norconsult AS Bodö
Lokal entreprenør:
Bernhardsen Entreprenør
AS Bodö
Grossist: Brødrene Dahl,
Bodø
Spesialentreprenør og
rørleverandør: Uponor Infra
Norge, Project Services,
Vasa Finland
Rørtype PE rør Ø1000 mm
SDR13,6 – SDR10
Totalt budsjett: 40 MNOK
Glomfjord
Fabrikker (Yara)
Glomfjord Fabrikker (Yara )
består av fire produksjonsenheter. To for salpetersyre, en
for NPK- og en Kalksalpeter.
Produktspekteret er på ca. 60
ulike typer mineralbasert NPK
(Fullgjødsel®) i granulert form.
I fjellet er det bygget hall med
plass til på 40,000 tonn flytende
ammoniakk, som tilsvarer tre
måneders produksjon ved full
kapasitet. Produksjonen er basert på importert råstoff som
kommer pr båt. Båt brukes også
til transport av ferdige produkter, dette bidrar til at Glomfjord
til en av de travleste havnene i
landet.
LEDER
Nr. 2 – 2016
3
Kraftbransjen står foran store endringer
Tre store drivere kommer til å endre nordnorsk kraftbransje.
grad politikere siden det er kommunene som er de største eierne i
nordnorsk kraftbransje i dag.
Den ene er digitaliseringen. Når
nye strømmålere er på plass hos
brukerne senest 1. januar 2019, er
veien lagt åpen for en rekke tjenester over strømnettet. Det eneste vi
kan si sikkert om de nye tjenestene
som kommer, er at vi ikke vet hva
de er. Erfaringen hos andre bransjer som er blitt digitalisert er at
de gamle aktørene blir presset, og
mange utkonkurrert, av nye aktører man ikke hadde drømt om å få
som konkurrenter ti år tidligere.
Ingen i avisbransjen regnet med
at søkefirmaer og chatteprogrammer skulle bli den største trusselen
mot økonomien deres. Nå stikker
Google og – etter hvert, Facebook
av med masse annonsekroner.
Ekspertene råder energibransjen
til å bli mindre opptatt av strømpriser og mer opptatt av hva de
kan få av merverdi på strømnettet.
Forskeren Bernt Bremdal minnet
for noen uker siden energibransjen
på at det ikke er melet som gir mest
penger i kornbransjen. De store
pengene kommer fra det man lager
ut av melet, nemlig brød. Dette kan
energibransjen lære av.
Den andre driveren er de nye
reglene Stortinget akkurat har vedtatt. De selskapene som bringer
kraften ut til folk, nettselskapene,
skal ikke lenger kunne kontrollere
annen virksomhet, eller bli kontrollert av noen som driver annen
virksomhet. Det betyr at en rekke
energikonsern i Nord-Norge må
splittes opp. Før stortingsvedtaket
klaget de mindre energiselskapene
FRAMOVERBØYD: Professor og smartforsker Bernt Bremdal minnet for noen uker siden energibransjen på
at det ikke er melet som gir mest penger i kornbransjen. De store pengene kommer fra det man lager ut av
melet, nemlig brød. Dette kan energibransjen lære av, sa han.
over at dette kommer til å bli dyrt.
Hvis det er sant, kan de ende opp
med en for høy kostnadsstruktur.
Det vil igjen begrense handlefriheten deres og gjøre dem dyrere
enn andre. Det kan de ikke leve
med i lengden.
Den tredje driveren er overgang
til grønn strøm. I utgangspunktet
skulle man tro at en ventet flukt
bort fra fossil energi bare skulle
gagne nordnorsk kraftbransje, som
leverer fornybar energi, men så lett
er det ikke. Det vil komme et mye
større trykk på bransjen i form av
effektivitetskrav. Antakelig blir det
kamp om menneskelige ressurser også. Dette innebærer tilgang
Ekspertene
råder energibransjen
til å bli mindre opptatt av strømpriser
og mer opptatt av
hva de kan få av
merverdi på strømnettet
til ingeniør og IT-kompetanse i
verdensklasse. Dette må utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge
ta høyde for.
Etter hvert som utnyttelsen av
andre energikilder blir mer effektiv, vil det komme et prispress
derfra, enten vi snakker om sol,
vind, fjernvarme eller andre kilder.
Disse farene ser selvfølgelig alle
ledere i energibransjen, men eierne
må også få dem under huden. Og
de som utøver eiermakten er i stor
Det å erkjenne og forstå den
kommende utviklingen er bare det
første, nødvendige skrittet. Like
viktig, og mye vanskeligere, er det
å se hvilke muligheter endringene
gir. Det vil komme nye aktører, nye
produkter, nye prisingsmodeller
og mye ny markedskunnskap på
arenaen. Evnen til å utvikle forretningsmodellen sin blir avgjørende.
Det henger igjen sammen med
evnen til å tenke utenfor boksen,
men det krever også at man klarer
å sortere informasjon. Da må man
klare å skille mellom kortsiktige
trender, luftige spådommer og
langsiktige trender. Det er det siste
som er viktig. For de som klarer
dette gjenstår enda to utfordringer. De må ha nok kapital til klare
utfordringen og de må ha evne til
å tiltrekke seg samarbeidspartnere.
De vil møte et enormt trykk fra
store kraftkonsern utenfor landsdelen og utenfor Norge, store selskap med kapital og ekspertise så
det holder. Ny store aktører kan
melde seg. Vi minner bare om at
Google har begynt å investere i
energibransjen, og for dem er det
grønn energi som gjelder.
Det blir krevende å være eier og
leder i nordnorsk energibransje i
årene fremover. Det vil være verdifullt for oss å fremdeles ha en
energiforsyning som vi selv kontrollerer.
INNHOLD NR. 2 – 2016
Leder ..............................................................3
Vil gjøre inspeksjon billigere ..........................4
Nye kraftgrep må til på Senja.........................4
Trær til besvær ...............................................5
Ennå mulig å få oppdrag av Kvitebjørn ..........6
Gjenvinningsanlegget .....................................7
Slutt på svensketransporten ..........................7
Bygger med oppskrevne verdier ....................8
Pengemaskinen som varmer .......................10
Dette er fjernvarme ......................................11
Stort potensial i nord ....................................12
Sloss for å beholde 425 millioner.................13
Konsesjonskraftordningen ...........................13
– Tidenes største IT-prosjekt .......................14
Fikk AMS-marked i Nord-Norge og
nådde drømmemålet ....................................15
Omstilling, omstilling og omstilling .............17
Salten Kraftsamband ...................................18
Helgeland Kraft ............................................18
Fokus på kjernevirksomhet ..........................19
Årlig vekst mellom fire og sju prosent .........20
Status småkraft i Nord-Norge......................21
Småkraftverk til utlandet
– bare et første skritt? ..................................23
Raggovidda blåser hatten av alle .................24
På rett spor, men utfordringer i kø ..............26
Troms Kraft ...................................................27
Tapte kampen ...............................................28
Bestemmelser i den nye energiloven ..........29
Den nye dragkampen....................................29
Advarer mot oppkjøp av nordnorske
energiselskaper............................................29
Stort er billigst ..............................................29
Vil ikke bli kjøpt opp......................................30
Smart strøm..................................................31
Lokale nett ....................................................31
Nytt Træna-selskap med to båter ................32
188 millioner til Nord-Norge ........................32
Skal bygge nordlysobservarium i Lofoten ...33
Skal bygge fryseri på Røst ............................33
Nytt nettverk på Helgelandskysten..............34
Opplevelsespakker .......................................35
Point of no return ..........................................35
Satser på avanserte arbeidsplasser
i Ibestad.........................................................36
Harstad-bedrift lager miljø-app...................37
Sprit og historiefortelling i Lyngen...............38
Nye kvoter til Hansen Fiskeriselskap ..........38
Jonas (29) kjøpte selskapet og sikret
10 arbeidsplasser .........................................39
Cape Fish satser på nytt eventyr ..................40
Lukter på Russland ......................................41
Gullholmen handler og omstrukturerer ......41
Vil styrke bygge- og IKT-næringene ............42
Smart Construction Cluster .........................42
Digitalisering av bygg og anlegg...................42
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon: 917 37 089
Telefax: 776 39 051
Hjemmeside: www.nrapp.no
Markedskonsulent:
Ny stasjon i grenseland ................................44
Arkitek-tenes visjon .....................................46
Kunstnerisk inngangsparti ...........................46
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Terje Aurdal: [email protected]
Knut Ørjasæter: [email protected]
Jonas Ellingsen: [email protected]
God utsikt til fortjeneste ...............................47
Vellykket satsing på Fjellstua ......................49
Abonnement:
Investerer i økt kapasitet..............................50
Leverte komplett logi-stikkløsning ..............51
Produksjon:
Gigantprosjektet Nedre Røssåga
snart i mål .....................................................52
Telefon: 400 52 882 eller
Epost: [email protected]
Årsabonnement: Kr. 600,Layout: refuse.no
KRAFTLINJENETTET
4
Vil gjøre inspeksjon billigere
DRONEPILOTENE: Fra venstre Lars, Joachim, Johan Martin og Daniel. Foto: Hålogaland Kraft Air
Hålogaland Kraft, med sete
i Harstad, har seriøse planer om å lette inspeksjonen av høyspentledninger
kraftig.
TERJE AURDAL
Kraftselskapet har etablert datterselskapet Hålogaland Kraft Air,
som ved hjelp av seks spesialbygde
droner tilbyr befaring av mastetoppene i strømnettet.
NYE HØYDER:
Daglig leder
Roar Eriksen
i Hålogaland
Kraft Air løfter
inspeksjon av
kraftnettet til
nye høyder.
Daglig leder Roar Eriksen forklarer
at dronene kan fly over og fotografere mastene eller fly rundt hvert
mastepunkt og ta bilder (dvs toppbefaring for på bruke bransjens
teminologi). Det siste krever mye
av pilotene.
Bildene blir analysert med programvare fra Powel, et IT-firma
som har spesialisert seg på tjenester til el-nettselskaper.
Eriksen hevder at tjenesten de tilbyr gir bedre bilder enn tilsvarende
tatt fra helikopter, men fremfor alt
at det er mye billigere enn å bruke
helikopter, for ikke å snakke om å
la montører klatre opp mastene
for å inspisere. Det siste krever
for øvrig at spenningen slås av når
montørene er i mastene.
Utstyret
Dronene er ifølge Eriksen spesiallaget for formålet. Han anslår kostnadene for hver drone til å ligge
på rundt 100.000 kroner. Årsaken
til at bildene fra dronene er bedre
enn fra helikoptre er ifølge Eriksen
at man fra helikopter ofte bruker
håndholdt kamera. Med dronene
kommer man nærmere mastene
og kameraene opereres fra stabile
holdere (gimbaler) som er spesiallaget med tanke på toppbefaring.
De er gyrostabilisert i en eller to
akser. Kameraene er ifølge Eriksen
noe av det beste som er å oppdrive.
De er fullformat og videoene kan
levere i 4 K. Det betyr at de har høy
oppløsning.
Toppbefaring av høyspentstolper
med droner er i seg selv ikke noe
nytt, men Eriksen sier at det ikke
har vært gjort på en så omfattende
måte som de vil gjøre.
– Vi tar mange master etter hverandre, tre kilometer i hver retning
fra det punktet vi stille oss opp,
sier han.
Omfattende dronetillatelse
Det er flere nivåer for tillatelse til å
operere droner. De laveste nivåene
av tillatelse gir adgang til å sende
dronen opp til maksimum 120
meter. Operatøren må hele tiden
kunne se dronen med øynene (nivå
1) eller ha med en medarbeider
plassert et annet sted i terrenget
og som har øyekontakt både med
dronen og operatøren (nivå 2).
Dronen har ikke lov til å fly over
forsamlinger med mennesker eller
nær bygninger.
Sertifikat for det tredje nivået, kalt
RO3, legger ikke disse begrensningene på operatøren. Da er kravet
at operatøren må ha kontroll med
dronen. Det skjer gjerne med bilde
på skjerm sendt fra kamera eller
video på dronen. Eriksen forteller
at de har tre operatører med RO3setifikat. Det tok syv måneder å
utdanne dem.
– Få personer har sertifikat på dette
nivået, sier Eriksen.
Andre markeder
Hålogaland Kraft Air vil også satse
på andre markeder, som inspeksjon av broer, oljeplattformer og
jernbanelinjer. Eriksen sier at de
også vil kunne gjøre stor nytte i
forbindelse med leting etter savnede personer og ved snøskred.
– Våre varmesøkende kameraer vil
kunne gjøre nytte i slike situasjoner, sier han.
– Det å bli kjent er en utfordring i
seg selv, men en større utfordring
er å få energiselskapene til å innse
at inspeksjonene også kan foretas
på andre tider enn om våren, sier
Eriksen.
Han sier at frem til nå har våren
vært en gunstig periode å gjennomføre inspeksjonene på, for da
kommer man seg frem med snøscooter og gravesesongen har ennå
ikke startet opp, med det det krever
av ressurser.
– Med droner kan inspeksjonene i
utgangspunktet like gjerne gjøres
hele året så lenge det er lyst og været tillater det, sier Roar Eriksen.
Nettskog as utvikler og leverer tjenester for
optimal skogrydding i infranettet som gir
kundene økt sikkerhet og lavere kostnader.
Selskapet har kontorer på Kongsberg og på
Ås/Vinterbro og har kunder i hele landet.
Kart- og konsulenttjenester for effektiv skogrydding
Ryddeplaner, tresikre linjer, grunneieravtaler eller administrasjon av skogrydding i
høy- eller lavspentnettet? Se www.nettskog.no for mer informasjon eller kontakt oss
på [email protected], tlf 900 41478 / 911 45356.
Nr. 2–2016
DRONE I ARBEID: Hålogaland Kraft Air til inspeksjon av kraftnettet ved
hjelp av spesialbygde droner. Foto: Hålogaland Kraft Air
Nye kraftgrep må
til på Senja
MÅ OPPGRADERES: Det er behov for en kraftig oppgradering av
den elektriske infrastrukturen på Senja i Troms, spesielt på nordsiden av øya. (Foto: Daniel Nergård)
Det kniper seg til med den
elektriske forsyningssikkerheten på øya Senja
i Troms. Nordsiden er
spesielt utsatt. Der legger
den industrielle aktiviteten i et område med skjør
elektrisk infrastruktur
stadig mer på seg.
TORE HALVORSEN
Utviklingen i sjømatnæringen
har skutt fart de senere årene. Fra
tidligere å være spredt, opplever
vi en strukturendring med grupperinger i større næringsklynger nærmest mulig ressursene
i havet.
Det skal være kortest mulig vei
fra fiskefeltene til mottak og viderebehandling. Fisk og annen
mat fra havet er en ferskvare
som må raskest mulig fram til
forbrukerne, ikke bare i Norge
men også i stadig større grad på
det internasjonale markedet.
Dette er helt klart en utfordring
for oss og andre kystnære ener-
giselskaper, forteller Fredd Arnesen, avdelingsleder for plan
og prosjekter i Troms Kraft Nett.
– Vi gjør nå grundige analyser
av den elektriske tilstanden på
Senja, spesielt til nordsiden av
øya. Her har vi med et sårbart N
minus null-strekk å gjøre, og vi
vurderer flere alternativer for en
132 kV linje på fire til fem mil.
Sentralt står nytteverdi målt mot
investeringens størrelse.
Arnesen mener at det er lite tilfredsstillende at lokal industri
med et økende antall arbeidsplasser i krisesituasjoner er avhengig
av egne lokale produksjonsenheter som for eksempel dieselaggregater, som både forurenser og
støyer. En permanent og robust
fornybar forsyning må på plass.
Han ser for seg at Troms Kraft
Nett de nærmeste ti årene må
investere opp mot 250 millioner
kroner på Senja for å håndtere
krevende utfordringer i den elektriske infrastrukturen.
KRAFTLINJENETTET
Nr. 2–2016
Trær til
besvær
5
Vi kan energi!
> Markedets beste online
betalingsløsning
> Eget energiteam med
lang bransjeerfaring
> Online stengeløsning
og rapporter
Nettselskapene i Norge
bruker flere hundre millioner i året på skogrydding og vedlikehold for
sikker og effektiv forsyning av elektrisitet.
> Fullintegrert webservice
løsning med ISCU og ElWin
Selv om det er mye fjell og treløse områder i nord, går kraftlinjene ofte i skogbeltet, slik at
skogrydding er en viktig faktor
for forsyningssikkerheten til
nettelskapene.
Løsningsgrad
Nettskog AS på Kongsberg er
et firma som utvikler og leverer
tjenester knyttet til vegetasjon
i infranettet.
– Vi kartlegger ryddebehov, farlige trær, administrerer rydding
og arbeider mye med grunneierkontakt og grunneieravtaler for jernbane-, lavspent- og
høyspentnettet. I tillegg tilbyr
vi totalansvar for skogrydding
i infranettet, forklarer daglig
leder Erik Trømborg.
– Vi har laget ryddeplaner for
Troms Kraft Nett og Hålogland
Kraft og disse selskapene har
systematisert skogryddinga si
for å redusere kostnader og
bedre forsyningssikkerheten.
Nyhet!
SergelLink er en ny
betalingsløsning for mail og sms,
som gjør det enda enklere for
Fokus på
langsiktig
avkastning
Kundetilfredshet
skyldnere å betale sine inkassokrav.
Tre tastetrykk er alt som skal til.
Bevaring av kundens kunde
Kontakt Hans Martin Tappeluf for mer informasjon / Tel: 94 82 99 79 / [email protected]
Sergel Norge AS / Sandefjord / Oslo / Tel 33 45 60 00 / mail [email protected] / www.sergel.no
– Mange nettselskaper rydder ofte fra A-Å på grunn av
manglende oversikt, men ved
innsamling, analyse og effektiv
bruk av skoglige data kan man
rydde mer systematisk. Skogen
vokser jo variabelt, noen plasser
en meter i året, andre plasser
fem cm. Både feltregistreringer
og data fra flybåren laserscanning benyttes for å lage ryddeplaner.
Kartløsninger for mobiltelefon
og nettbrett gjør det mulig å
finne frem til områder som skal
ryddes på en enkel måte.
– I tilegg gir det effektiv rapportering av utført rydding og
ajourhold av ryddeplanene.
linjeservice.no
LINJESERVICE AS
Sandstuveien 70A
N-0680 OSLO
T: (+47) 22 67 60 65
[email protected]
FJERNVARME
6
Nr. 2–2016
Fjernvarmeutbyggingen i Tromsø:
Ennå mulig å få oppdrag av Kvitebjørn
FORTSATT MULIG:
Daglig leder Trude Ørpetvedt i Kvitebjørn Varme
bekrefter at det fortsatt
er mulig å få leveranser
til oppføringen av det nye
fjernvarmeanlegget
i Tromsø.
Motorene brummer slik
dieselmotorer gjør. Skummelt utslipp fra avfallsbilenes eksosrør slippes ut
i lufta mellom Tromsø og
søppelmottak i Sverige.
Helt unødvendig. Og det
vil ta slutt.
TERJE AURDAL
En jevn strøm av avfallsbiler frakter Tromsø-søppel de mange kilometerne til svenske forbrenningsanlegg. Transporten er ikke bare
forurensende, den koster penger
også.
49 år etter at kommunestyret i
Tromsø enstemmig vedtok å bygge
fjernvarmeanlegg ble det fart i sakene – i 2015. Det merker man ikke
minst på Skattøra på nordsiden av
Tromsøya der Kvitebjørn Varme
bygger ny varmesentral som skal
lage energi/varmtvann av restavfall
fra Tromsø.
Fremdeles oppdrag
Daglig leder Trude Ørpetvedt i
Kvitebjørn Varme forteller at det
bare er 8 kilometer rør igjen å legge
før fjernvarmenettet er ferdig og
Tromsø har fått et sammenhengende fjernvarmenett.
Avtaler for de fleste leveranser er
inngått, men Ørpetvedt sier at det
likevel er mulig å få oppdrag. Det
henger sammen med at oppdragene Kvitebjørn Varme har inngått
er rammeavtaler.
– Hvis andre kan levere til bedre
betingelser enn innehaveren av
rammeavtalene, har de absolutt
mulighet til å få leveranse, fastslår
Ørpetvedt.
Nordnorske leverandører
– Det er grunnlag for å se på enhver avtale. Vi er opptatt av å få
best mulig kvalitet og pris, sier
bedriftslederen.
Hun poengterer også at leverandører igjen har sine underleverandører, som det også er mulig å få
oppdrag av.
MYE RØR: Det er bare 8 kilometer
rør igjen å legge før fjernvarmenettet er ferdig, blir Næringsrapport fortalt av prosjektleder
Trude Ørpetvedt. Det er gravd 2,5
mil med grøft og lagt 5 mil med
rør på Tromsøya. Foto: Leiv Berg
Ørpetvedt sier hun ikke har oversikt over hvor stor andel av leveransene som kommer fra nordnorske
bedrifter. Hun fastslår imidlertid
at graving og sveis er gitt til nordnorske selskap, og at nordnorske
selskap også har fått oppdrag som
underleverandører.
De største leverandørene er danske
Weiss, som leverer selve energigjenvinningsanlegget, og entre-
KOMBIBYGG: Bygget som føres opp på Skattøra for Kvitebjørn Varme er et kombinert avfallsmottak og
forbrenningsanlegg for produksjon og varme. Et 25 meter langt transportbånd fra Remiks (høyre i bildet) til
forbrenningsanlegget skal erstatte 200 000 mil med trailertransport. Foto: Leiv Berg
prenørselskapet Block Berge Bygg,
som eies av Veidekke.
Weiss leverer også anlegg til Bodø
Energi. Block Berge har på hjemmesiden sin anslått kostnaden på
sitt byggeprosjekt til 75 millioner
kroner. Deres jobb er å bygge et
kombinert avfallsmottak, og forbrenningsanlegget for produksjon av fjernvarme. Oppføringen
av bygget skjer i arbeidsfellesskap
med Total Betong. Bygget er totalt
på 3420 kvm. Det spesielle for dette
bygget er ifølge Block Berge, at det
trolig er det eneste avfallsenergianlegget i Europa som blir
bygget i betongelement.
VANNTANKER: Her ser vi den ene av to lagringstanker for varmtvann
som i neste sekvens skal monteres opp ved siden av bygget. Disse tjener som opplagring av varme slik at døgnvariasjoner kan utjevnes. Folk bruker mer vann om dagen,
og mindre om natten. Foto: Leiv Berg
Kortsluttere - hindrer livsfarlige situasjoner
• Garantert kortslutning
• Enkel og trygg montering
• Går lett inn i kabelen
• Ivaretar personsikkerheten
• Hindrer livsfarlige situasjoner
• God merking av kabelende
Beslag og hylse som slutter og forsegler
kabelende mot vanninntrenging i en rask og
enkel operasjon.
Den viktigste funksjonen er kortslutningen som
hindrer at livsfarlige situasjoner oppstår.
Kvitebjørn Varme
(tidl. Troms Kraft Varme)
Kontrolleres av Oslo-mannen Espen Aubert på
denne måten: Oslo-selskapet Kvitebjørn Energi
AS eier Kvitebjørn Varme. Kvitebjørn Energi AS
eies av Daimyo AS, som eies av Peak XV AS. Espen
Aubert eier 65,5 % av Peak XV, mens Karsten
Aubert har 22 % av aksjene og Sindre Aaserød
har 12,5 %.
Kilde: Forvalt.no, som henter dataene fra Brønnøysundregisteret.
Troms Kraft Varme ble stiftet i 1989 for å bygge
og drifte fjernvarmesystemet i Tromsø. Aubert
kjøpte selskapet, som da hadde endret navn til
Kvitebjørn Varme fra Troms Kraft AS i 2014.
Stansefabrikken Products AS
Tel: +47 45 86 59 35 • Fax: +47 67 11 34 51 • E-post: [email protected] • www.stansefabrikken.no
Kvitebjørn eier og drifter fjernvarmenettet i
Tromsø og innehar konsesjon til 1.12.2037.
FJERNVARME
Nr. 2–2016
Slutt på svensketransporten
Entreprenøren skal overlevere bygget til Kvitebjørn Varme i slutten
august.
Hypermoderne
De som har kontakt med Tromsø
havn, vil ha merket høy trafikk i
første kvartal i år, frem til april har
fraktefartøy kommet med utstyr
til det nye anlegget. Lossingen pågikk døgnet rundt når fartøyene
lå til kai.
Hele anlegget skal være ferdig om
ett år. Det vil da bestå av et prosessbygg for jern og metall, selve
gjenvinningsanlegget, et administrasjonsbygg og det eksisterende
bygget. I tillegg er det planlagt et
havneanlegg.
RESTPRODUKTER: Vi ser fire svære tanker på fremsiden av byget. To
av tankene inneholder kalk som brukes til rensing av røykgassen fra
forbrenningsovnen. De to øvrige tankene lagrer aske, flyveaske. Aske
som følger med røyken fra forbrenning blir fanget opp av filter. Aske
blir liggende igjen i tankene, slik at røykgassen som går ut i luften, er
mest mulig ren. Foto: Leiv Berg
Trude Ørpetvedt bekrefter at tidsplanen holder for prosjektet.
Det nye energigjenvinningsanlegget vil redusere avfallslukten.
Det skjer ved at avfallet sendes
direkte til gjenvinning i en lukket
bunker med undertrykk i stedet
for balling, mellomlagring og uttransport.
Kvitebjørn Varme hevder at det vil
ha verdens beste renseteknologi.
Og at NOx-gasser og annen forurensing vil være ubetydelig.
GEVINST: Adm. direktør Bård Jørgensen i Remiks mener det vil
være en gevinst i seg selv å få erstattet to millioner trailer-kilometer med et 25 meters transportbånd.
Det er Remiks som tar
imot og bearbeider avfallet i Tromsø-regionen før
det går til forbrenningsanlegg.
OPPSTART 2017: Kvitebjørn Varmes artistiske bilde av anlegget på
Skattøra slik det vil se ut når det er ferdig. Tanken ved siden av den
lange «skorsteinen» hvor det kommer ut røykgass, vanndamp og
CO2 er en oljetank som skal kunne bidra til restart av anlegget ved en
eventuell stans. Illustrasjon: Kvitebjørn Varme
Gjenvinningsanlegget
Et av de største prosjektene
i Tromsø noensinne. Første
fase er på over en halv milliard kroner.
Gjenvinningsanlegget på Skattøra
på nordsiden av Tromsøya skal stå
ferdig i april 2017, på det området som går under navnet Skattøra
Miljøpark, der det kommunale sorteringsanlegget til Remiks holder
til. Remiks er eiet av Tromsø kommune.
Anlegget vil bli prøvekjørt i høst.
Økonomisk betyr åpningen av
det nye anlegget at Remiks’ vil
betale en fast og forutsigbar pris
for å bli kvitt avfallet, uavhengig
av prissvingninger i markedet.
– Vi har ennå ikke kommet dit
Daimyo AS og Brødrene Jensen AS kjøpte Kvitebjørn Varme
(tidl. Troms Kraft Varma AS)
fra Troms Kraft AS i 2014.
Foruten anlegget på Skattøra,
har Kvitebjørn varmesentraler på
Strandkanten, Breivika, Seminaret
og Langnes/Håpet. Varmesentralene skal ha en fornybarandel på
minst 50 %.
– Den andelen klarer vi, men det
nye anlegget skal ha over 90 % fornybar. Målet er opp mot 100 %,
sier Trude Ørpetvedt i Kvitebjørn
Varme.
Varmeanlegget produserer og leverer varme til oppvarming og tappevann. Det blir gradvis bygget ut.
Administrerende direktør Bård
Jørgensen bekrefter at det vil
bli slutt på avfallstransporter til
Sverige når forbrenningsanlegget
på Skattøra står ferdig om ett år.
– To millioner trailer-kilometer
blir erstattet med et 25 meters
transportbånd. Det er en gevinst
i seg selv å få avfallstransporten
vekk fra veiene, sier han.
Kort summert
Kvitebjørn Varme har avtale med
Remiks om levering av brennbart
restavfall til energigjenvinningsanlegget. Når anlegget er ferdig,
vil Kvitebjørn Varme ha gravd 2,5
mil med grøft og lagt ned 5 mil
med rør. Se skissen. Mange gater
i Tromsø vil ha blitt perforert av
gravemaskinene. Til gjengjeld er
fjernvarmenettet på Tromsøya blitt
et sammenhengende nett.
Nettet vil i løpet av et par år strekke
seg fra Skattøra via Breivika og sentrum til Strandkanten. Linjen mot
vest fra Breivika vil også bli forlenget til Åsgård og til flyplassen.
7
TRASÉ: Skissen til Kvitebjørn Varme viser planlagt trasé.
Bedrifter og store virksomheter
som Universitetssykehuset NordNorge, Tinghuset, Universitet i
Tromsø, idrettshallene og skoler
vil kunne motta varme, men også
boliger. Ørpetvedt forteller at alle
nye boligprosjekter (blokker) som
bygges skal være basert på fjernvarme.
I 2018 skal Kvitebjørn Varme levere
over 120 GWh fornybar fjernvarme. Det tilsvarer forbruket til mer
enn 12.000 boliger.
at forbrenningsanleggene betaler
for å ta imot avfallet. Forhåpentlig vil etterspørselen en gang i
fremtiden bli så høy at vi kan ta
betalt, i stedet for å betale for å
sende fra oss avfallet, sier Jørgensen.
Han understreker at det er avfall
som ikke går til materialgjenvinning som havner i forbrenningsanlegg. Fortsatt vil det gå biler
med avfall til gjenvinning fra
Skattøra til kunder rundt om i
landet.
Remiks-sjefen forteller at de
kommer til å bearbeide avfallet
slik at det får den kvaliteten forbrenningsanlegget til Kvitebjørn
Varme ønsker.
Fjernvarme
Et fjernvarmeanlegg produserer og overfører varmtvann
til eksterne forbrukere.
Anlegget består av en varme-
Kviebjørn eier og drifter
fjenvarmenettet i Tromsø og
innehar konsesjon gyldig til
1.12.2037.
sentral og et fjernvarmenett.
Produserer og leverer ca.
75 GWh fjernvarme og damp
fra syv fjernvarmesentraler i
Tromsø.
eksempel spillvarme, avfall,
Produksjon er i dag basert primært på elektrisitet og biobrensel. Administrasjon, prosjektog driftsprganisasjon lokalisert
i Tromsø.
har flere kilder.
2014-2018:
• I 2014 leverte Kvitebjørn
Varme 77,5 GWh fjernvarme i
Tromsø. Mer enn 50 % av fjernvarmen var produsert med flis
og bio-olje.
• I 2017 vil forbrenningsanlegget for avfall ha full produksjon.
Fjernvarmen vil da produsere
med avfall og flis, og ha en
fornyhbarandel på tilnærmet
100 %.
• I 2018 vil Kvitebjørn Varme
levere 125 GWh fornybar fjernvarme i Tromsø
Energilovens § 5.5 som fast-
Fjernvarmeanlegg kan
bruke ulike varmekilder, for
varmepumper og biobrensel. De største byene bruker
avfall som varmekilde, Oslo
Fjernvarmeanlegg er omfattet av energiloven. Prisen
på fjernvarme er regulert av
slår at prisen for fjernvarme
ikke skal overstige prisen for
elektrisk oppvarming i kundens forsyningsområde.
NVE tildeler konsesjoner til
anlegg som har en ytelse på
over 10 MW. Enova hadde ved
utgangen av 2012 gitt støtte
til utbygging av en samlet
årlig fjernvarmeleveranse på
rundt 5,1 TWh.
FJERNVARME
8
Nr. 2–2016
Kvitebjørn Varme:
Bygger med oppskrevne verdier
Da Troms Kraft solgte unna
fjernvarme virksomheten
per 2. april 2014 solgte
de unna et selskap der
de hadde rydde opp i det
finansielle. Det medførte
betydelige nedskrivninger. Regnskapstallene fra
2012 og 2013 viser store
tap. Troms Kraft varme ble
da også solgt med tap for
Troms Kraft.
Noe av det første de nye eierne
gjorde var å skifte navn på selskapet til Kvitebjørn Varme. Første
året med nye eiere skyter resultatet
i været med et driftsresultat som
er høyere enn driftsinntektene. I
2014 var omsetningen 57,2 millioner og et driftsresultat på 66,5
millioner kroner.
– Hvordan kan dette være mulig,
solgte Troms Kraft selskapet på billigsalg? Har de nye eierne sett noe
ikke Troms Kraft har sett?
– Vi arbeidet en stund med å få
solgt Troms Kraft Varme og vi
mener vi fikk en fornuftig pris,
forteller Semming Semmingsen
til NæringsRapport. – Selskapet
har også kommet i hendene til
noen som har ambisjoner å satse
videre innen fjernvarme i Tromsø
og andre steder.
Saken er at de nye eierne reverserte nedskrivninger som Troms
Kraft tidligere hadde gjennomført
på 54,5 millioner kroner. En slik
oppskrivning gir ikke mer penger i
kassen. Det har likevel stor betydning spesielt i forhold til banker og
finansiering.
De nye eierne har store ambisjoner med Kvitebjørn Varme. Det
er lagt investerings planer på vel
500 millioner kroner i et nytt energigjenvinningsanlegg og utvidet
distribusjon av fjernvarme.
Til dette skal det lånes penger.
For å tilfredsstille bankenes lånebetingelser må en ha betydelig
egenkapital. I dette tilfelle er det
mulig å reversere nedskrivningen
dersom revisor godtar dette. Det
blir imidlertid ikke mer penger
i kassen av den grunn. Men har
bankene stilt krav om minimum
25 prosent egenkapital på 500 millioner kroner som skal investeres,
betyr det at egenkapitalen må være
på minimum 125 millioner kroner.
Dersom en kan få «ny» egenkapital
ved å reversere tidligere nedskrivninger med oppskrivninger på 54,5
millioner kroner trenger en altså
«bare» i overkant av 70 millioner
i stedet for 125 i ny egenkapital
innsprøytning.
Samtidig ser regnskapene til Kvitebjørn Varme plutselig mye bedre
ut.
Gjennom en rekke ulike selskaper
er det disse tre som eier Kvitebjørn
Varme; Espen Aubert, Karsten Aubert og Sindre Aaserød.
De er også involvert i Hurum
Energigjenvinning som i dag er
tomt selskap etter Hurum Energigjenvinning har strevd med å
få økonomi i driften og stanset all
drift i 2011.
TALLARBEID: På bildet ser vi fra venstre styreleder Anders Ombustvedt i Kvitebjørn Varme AS, samt Espen
Aubert, på vegne av eierne, som daglig leder, i 2014. Foto: Fjernvarme.no
Nøkkeltall
Eiere
KVITEBJØRN VARME AS
NAVN
Tall i hele tusen
2012
2013
2014
Sum driftsinntekter
Driftsresultat
Ord. resultat før skatt
Sum eiendeler
52 990
-15 686
-20 252
108 547
53 327
-14 480
-27 404
87 306
57 225
66 508
64 725
154 060
ESPEN AUBERT
KARSTEN AUBERT
SINDRE AASERØD
Kontaktpersoner:
Per Conradi Andersen
Partner
[email protected]
Christian Poulsson
Partner
[email protected]
Rådgivere for energiforsyning i 30 år
Kvale Advokatfirma er et forretningsjuridisk fima
Yngve Bustneslie
Partner
[email protected]
Kristin Ourom
Partner
[email protected]
med full faglig bredde og spisskompetanse innen sentrale
fagområder. Vi har bred kunnskap innen kraftbransjen
og bistår en rekke aktører innen vannkraft, vindkraft og
andre fornybare energikilder. Våre advokater har
omfattende erfaring med restrukturering, overdragelse
og finansiering av kraft- og nettvirksomhet, i tillegg til
transaksjoner og rettsprosesser som involverer norsk og
internasjonal kraftforsyning.
Kvale Advokatfirma DA
Fridtjof Nansens plass 4
Postfach 1752 Vika
N-0122
Tel +47 22 47 97 00
Fax +47 21 05 85 85
[email protected]
www.kvale.no
Våre områder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Rettighetserverv
Konsesjoner
Utbygging og drift
Kraftomsetning
Oppkjøp og salg
Elsertifikater
Organisering av eierskap
Nettreguleringer
Tvisteløsinger
ANDEL
65,50%
22,00%
12,50%
Kredinor
– løsninger for fremtiden
Kredinor er et av landets største inkassoselskap
og markedsledende innenfor energi. Vi tilbyr
løsninger som er skreddersydd for å håndtere de
nye rammevilkårene i energibransjen. Løsningene
er tilpasset gjennomfaktureringen fra kraftselskapene,
og gir stor fleksibilitet rundt modeller og rutinevalg
for fakturering, purring og inkasso.
Det er ressurskrevende å håndtere dårlige betalere.
Økt risiko for kraftselskapene, gir økt behov for nye
og forbedrede scoremodeller. Kredinor har derfor
utviklet nye kredittmodeller for å sikre at våre oppdragsgivere får en optimal utnyttelse av eksisterende
tilgjengelige data rundt betalingshistorikk.
Basert på de nye kredittmodellene kan våre
oppdragsgivere gjøre gode og presise vurderinger
rundt oppsigelse av kunder. Samtidig får de frigjort
ressurser til å følge opp sine kundegrupper med
gode betalere.
Kredinor har erfarne og fremtidsorienterte spesialister
som jobber innenfor energi. Sammen med våre
kunder har vi utviklet de beste og mest effektive
løsningene for å møte de store endringene som
kommer i kraft- og energibransjen.
Kontakt oss gjerne på 22 47 34 30 eller gå inn på
kredinor.no for å avtale et uforpliktende møte.
Kredinor – tettere på din bransje,
din hverdag og dine kunder
Tromsø • Trondheim • Kristiansund • Bergen • Stavanger • Kristiansand • Skien • Sandefjord • Oslo • Fredrikstad • Hamar
FJERNVARME
10
Pengemaskinen som varmer
Mo Fjernvarme har tilgang
til mer overskuddsvarme
enn de bruker, men markedet i Mo i Rana er for lite til
å kunne utnytte alt.
DRIVER
PENGEMASKIN: Terje
Sund-Olsen
i Mo Fjernvarme driver
en bedrift
hvor nesten
halvparten av
omsetningen
blir overskudd. Foto: Mo Fjernvarme
TERJE AURDAL
Fjernvarmeselskapet varmer opp
de fleste større bygg i Mo Industripark og Mo i Rana. Også Moheia
fritidspark med badeland, kunstgressbane og idrettshaller mottar
gjenvunnet energi. Fjernvarmen
holder gågatenettet i byen snø- og
isfritt om vinteren.
Det som skjuler seg bak ordene
«fordelaktig råvarebase» er at
fjernvarmeanlegget gjenvinner
overskuddsenergi fra Fesil Rana
Metall og Glencore Manganese,
som begge holder til i Mo Industripark. Glencore produserer manganlegeringer på to smelteovner.
Fesil opererer to smelteovner for
ferrosilisium 24 timer i døgnet.
En av dem er verdens største. Fesil er hovedleverandøren av overskuddsvarme.
– Hvis ikke Mo Fjernvarme hadde
tatt hånd om overskuddsvarmen
til disse selskapene, hadde den
gått rett opp i luften, fastslår Terje
Sund-Olsen.
Med bare tre ansatte holdes NordNorges største fjernvarmeanlegg
det gående. I tillegg leier de inn
fagfolk til drift, vedlikehold, prosjektarbeid og administrative tjenester når de trenger det. Daglig
leder Terje Sund-Olsen antar at
ekstern bistand i sum utgjør omtrent fire til fem årsverk, slik at det
til sammen er syv til åtte årsverk
som driver anlegget.
– Vi er i en heldig situasjon som
kan benytte oss av fagfolk i industriparken. Det er bare å ta en
telefon når vi trenger assistanse,
så er folk på plass på kort tid, sier
Sund-Olsen.
Han fastslår at de ikke hadde klart
å drive med så få årsverk hvis de
hadde vært lokalisert et annet sted.
– Vi er avhengig av industriparken
med den kompetansen innenfor
mekaniske og elektrotekniske
tjenester som finnes der. Hvis vi
skulle ha bemannet oss opp med
slik kompetanse selv, ville det blitt
en helt annen organisasjon med
en helt annen kostnadsprofil, sier
Sund-Olsen.
Pengemaskin
Mo Fjernvarme er en pengemaskin
av dimensjoner. Nesten halvparten
GJENVINNINGSANLEGGET: De store rørene som går nedover bringer
avgasser fra hver sin smelteovn hos Fesil Rana Metall. Nederst, før de
treffer de høye vertikale rørene (luftkjølerne), har Mo Fjernvarme koplet seg til og drar varmen ut av avgassene i to såkalte røykrørskjeler.
Etter avkjøling ledes avgassen til et filtreringsanlegg som renser
avgassen for støv. Støvfri avkjølt avgass slippes så ut gjennom pipa
vi ser bakerst. De gangene gjenvinningsanlegget vedlikeholdes eller
av andre grunner ikke benytter seg av avgassene fra smelteovnene,
går gassen gjennom de vertikale rørene for avkjøling før de går inn i
filtreringsanlegget. Foto: Mo Industripark
av omsetningen blir overskudd.
De siste årene har årsomsetningen
ligget i intervallet 38-40 millioner kroner. Resultatet før skatt har
ligget mellom 18 og 21 millioner.
Egenkapitalen er på 38,5 millioner
kroner.
– Vi har en fordelaktig råvarebase.
Det er den viktigste årsaken til god
økonomi, sier Sund-Olsen.
Samarbeidet i industriparken har
resultert i at spillvarme som før
forsvant opp i skyene gir 73 GWh
varme i året (2015-tall), som altså
er nok til varme opp de fleste store
byggverk og gater i Nord-Norges
fjerde største by.
Miljøet
Sund-Olsen forklarer at fjernvarmeanlegget ikke fjerner forurensningen fra Fesil og Glencore, selv
om de gjenvinner energien fra
avgassen fra smelteovnene.
– Vi gjør ikke noe direkte med
forurensningsbildet fra ovnene.
CO2-en slippes ut i lufta. Miljøfordelen med fjernvarmeanlegget ligger i at man slipper å hente energi
fra andre steder når man utnytter
VI UTFØRER:
- Sjaktboring for alle typer kraftverk
- Boring for kommunaltekniske anlegg
- Kjerneboring for geologiske undersøkelser
- Styrt boring i fjell og løsmasser
- Spesialboring for ulike formål
www.entreprenorservice.no
Rudsletta 24, 1351 Rud ● Tlf 67 17 30 00 ● Fax 67 17 30 01 ● E-post: [email protected]
Nr. 2–2016
spillenergi som ellers hadde gått
tapt, og i at man har fjernet oljekjelene som ellers ville vært i bruk hos
de fleste av våre kunder. På denne
måten spares miljøet for utslipp av
bl.a. CO2, NOx og SO2. For 2015
er reduksjonen i CO2-utslipp i Mo
i Rana beregnet til 11 350 tonn som
følge av Mo Fjernvarmes aktivitet.
Sund-Olsen forteller at de kunne
ha produsert mer fjernvarme av
spillvarmen fra den lokale industrien, men at det foreløpig er ikke
behov for mer.
– Fjernvarmemarkedet er for lite,
selv om det bygges nye bygg hele
tiden, sier han.
Sund-Olsen sier det hadde vært
kjærkomment å også utnytte vanlig
husholdningsavfall til fjernvarme,
men fordi energibehovet til fjernvarmeproduksjonen stort sett er
dekket fra smelteverkene, kan de
ikke garantere en viss gjenvinningsprosent fra avfallsforbrenning, slik reglene krever. I dag
sendes husholdningsavfallet fra
Helgeland-området til forbrenningsanlegg i Trondheim og Sverige.
Sårbart
Sund-Olsen bekrefter at hele
opplegget er sårbart, men denne
risikoen har de levd med og håndtert siden oppstarten på midten av
1980-tallet.
– Vi er særlig avhengig av at Fesil driver godt. Vi har gått på en
og annen smell når tilgangen til
overskuddsvarme er liten, sier han.
Markedet for Fesil og Glencore
svinger. Dermed varierer også
fjernvarmeanleggets tilgang på
overskuddsenergi, selv om bølgetoppene og -dalene avrundes
ved at markedene ikke alltid
svinger i takt. Når tilgangen til
overskuddsvarme er for liten, må
fjernvarmeanlegget kompensere
med dyrere energivarer. For tiden
vil det si at de må fyre med olje, og
det er langt mindre miljøvennlig.
Sund-Olsen bekrefter at oljefyring
heller ikke er god butikk. Derfor
har de nylig startet bygging av ny
reservelastkjele, som skal gå på
strøm. Den skal ta seg av toppene
(typisk på kalde vinterdager) og
når det er vedlikehold på gjenvinningsanleggene. Den nye kjelen
skal være operativ i februar-mars
2017. Da blir det kun et minimalt
behov for oljefyring som reserve.
Mulig ny satsing
Sund-Olsen forteller at de nå vurderer å tilby kjøling til kundene.
Mesteparten av infrastrukturen
er allerede til stede.
– Kjøling er blitt mer aktuelt etter som bygninger blir tettere og
kravet om komfort blir høyre, sier
Sund-Olsen.
Han forteller at kjølig basert på
deres teknologi ennå ikke er tatt
i bruk i noen særlig grad i Norge.
Sund-Olsen mener det vil gi enklere og billigere drift enn konkurrerende teknologi, selv om investeringskostnadene kan være høyere.
FJERNVARME
Nr. 2–2016
11
Dette er fjernvarme
Er basert på energiressurser som er til overs i samfunnet, og som ville gått til
spille hvis ikke fjernvarmesystemer hadde tatt energien i bruk. Dette kan være
varme fra søppelforbrenning, overskuddsvarme
fra industrien, utnyttelse
av varme fra sjøen og biprodukter fra landbruk,
skogbruk og treforedling.
Eksempelvis kan et fjernvarmeanlegg som ligger nær en fabrikk som
produserer mel, bruke kornavrens
til brensel. Et annet fjernvarmeanlegg kan bruke grener og topper (GROT) som er til overs fra
skogbruket.
Når det gjelder spillvarme fra industriprosessene, bruker norske
fjernvarmeselskap varme fra smelteverk og metallurgisk industri –
varme som eller hadde blitt sluppet
ut i omgivelsene. Mo Fjernvarme
er eksempel på det.
Solvarme er stort i Europa. Kommer også til Norge. Må ikke forveksles med solceller, som produserer strøm. Ved solvarmeanlegg
fanges solvarmen og brukes til
oppvarming av vann som sendes
ut i fjernvarmeanlegget.
omlag 139 millioner kroner.
Energikilder og pris
I 2015 var produksjonen av fjernvarme 5,4 TWh i Norge. Fjernvarme er bygget ut eller er under
utbygging i 92 prosent av alle byer
med mer enn 10 000 innbyggere.
Mens avfallsvarme er største energikilde for fjernvarme (2,7 TWh),
er flisfyringsanlegg nest størst (1,1
TWh, som utgjør 20 %). El-kjele
og fjernvarmeproduksjon i varmepumpeanlegg utgjorde hhv 12
og 10 %.
Utbygging av fjernvarme koster
mellom 10 og 40 øre per kWh.
Gjennomsnittsprisen for fjernvarme var 58,0 øre for husholdninger
og tjenesteytende næringer i 2015,
mens industrien slapp unna med
37,8 øre.
Gjenvunnet varme, som i Mo
Fjernvarme (se egen sak) er rimeligst. Flis er i andre enden av prisskalaen. Langs kysten er varmepumper lønnsomt, mens biomasse
normalt er billigst i innlandet.
Den nye trenden er fjernkjøling.
Her var gjennomsnittsprisen 88,1
øre pr kWh i 2015, ifølge tall fra
SSB. Foreløpig blir det bare levert
beskjedne 133 GWh i fjernkjøling.
Rundt 100 virksomheter produserer og distribuer fjernvarme.
Produksjonen økte med 8,3 % fra
2014 til 2015. Total lengde på fjernvarmenettet i Norge er 1800 km.
Det er dobbelt så langt som i 2008.
To klare bestemmelser
Energiloven bestemmer at fjernvarme aldri skal overstige prisen
på strøm. Kommunene kan bestemme at bygg må tilknytte seg
et fjernvarmeanlegg.
Fjernvarmebedrifter i større byer i
Nord-Norge produserer over 200
GWh fjernvarme pr år, men det
finnes flere nærvarmeanlegg hvor
produksjonen ikke oppgis.
KJENNMERKE I HARSTAD-BYEN: Her ser vi bygningsmassen til Harstad Varmesentral. Flislageret er bygget med brunfarge til venstre og
kan romme mer enn 2000 kubikkmeter med flis. Midtpartiet i bildet
inneholder bio- og gasskjeleanlegget. Det mindre bygget til høyre er
administrasjonsbygget. Pipa hvor røyken fra forbrenningen kommer ut
er 40 meter høy. Bygget har gjennomsiktige glassfasader og man kan
se kjeleanlegget inne i bygget på god avstand.
Vil du vite mer?
Kilder: Statistisk sentralbyrå og
Norsk Fjernvarme
Jordvarme (geotermisk varme)
er en nesten uuttømmelig varmekilde, men er per i dag dyr energi
for fjernvarmeanlegg.
Distribusjon
Distribusjon av varmen til kundene skjer ved at varmt vann sendes
gjennom isolerte rør, som gjerne
er lagt i grøfter sammen med andre typer ledninger. Vannet har et
gjennomsnittlig varmetap på bare
fem prosent.
Hos kunden er det installert en
kundesentral med varmevekslere
hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til kundens varmeanlegg. Kundene har et vannbasert
oppvarmingssystem med radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri.
Kundene styrer varmen med termostater og forbruket registreres
med energimålere, visstnok like
enkelt som bruk av elektrisitet.
Avfall størst
Avfallsvarme står i dag for omtrent
halvparten av varmeproduksjonen
i norske fjernvarmeselskaper. Dette
er overskuddsvarme som oppstår
ved sluttbehandling (forbrenning)
av avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Det nye fjernvarmeanlegget som bygges i Tromsø er
eksempel på dette.
Mange fjernvarmeselskap i Norge er etablert i områder der de
effektivt kan hente ut slik overskuddsvarme fra omgivelsene, og
løfte den til et temperaturnivå der
den kan være til nytte ved hjelp av
varmepumpeteknologi.
Omsetningen i de selskapene
som er med i bransjeforeningen
Norsk Fjernvarme var i 2013 på
ca. 2,7 milliarder kroner. Omsetningen på fjernkjøling var
KEISEREN: BE Varme AS har investert 175 millioner kroner i Keiseren
Biosentral på Rønvikjordet i Bodø. Med returflis som brenssel kan
sentralen produsere energi tilsvarende 12 MW
I www.fjernkontrollen.no kan for hvert selskap. Her har vi gått
du se hvilke energikilder fjern- inn på Myre i Nordland.
varmen produseres av og hvor
mye i alle byer og tettsteder, og
Nettanalyse i særklasse
q Nemo 96 D4-Le har store og
solide tilkoblingsklemmer, inntil
4mm2 for spenningstilkobling og
6mm2 for strømtilkobling.
q Instrumentet har
potensialfri utgang for puls eller
alarm (f.eks. jordfeil).
q Kommunikasjon via
ModbusRTU.
q Nemo 96 D4-Le er
videreutviklet med tanke på å fylle
kravene som REN beskriver i sitt
RENblad 6025 Versjon: 2.1 for
nettstasjoner.
Tar for seg viktige parameter når
det gjelder spenningskvaliteten, så
som:
nLangsomme spenningsvariasjoner
nHurtige spenningsvariasjoner
nDIPS og SWELLS
nSpenningsavbrudd
nSpenningsasymmetri
nSpenningssprang
nFlimmer
Elteco AS, Floodmyrveien 24, Porsgrunn
telefon: 35 56 20 70, e-post: [email protected]
www.elteco.no
FJERNVARME
12
Stort potensial i nord
Fritak for el-avgift bidrar
til å redusere utbygging
av fjernvarme i NorgeNorge. Det hevder daglig
leder Heidi Juhler i Norsk
Fjernvarme.
TERJE AURDAL
Hun viser til at Finnmark og NordTroms er fritatt for el-avgift på
forbruk. Dermed må fjernvarmen
være så billig at utbyggerne i stor
grad dropper denne delen av Norge
på grunn av lav lønnsomhet.
SMÅ ANLEGG: Det finnes løsninger for fjernvarme basert på biobrensel, for eksempel i Harstad by. Nordnorsk Bioenergi AS leverer
flismassene til varmesentralen i Harstad, eid av Statkraft Varme AS.
Det forbrennes om lag 35 tonn flis i den mildere årstid og 90 tonn i
kalde vinterdager her. Harstad Fjernvarmesentral ble ferdigstilt første
halvår 2012.
Det betyr naturligvis ikke at NordTroms og Finnmark er fri for fjernvarme, men at det kunne ha vært
mer av den.
Nr. 2–2016
Stort potensial
Juhler mener det er stort potensial
for videre utbygging av fjernvarme
i Nord-Norge.
– Det kommer til å bli en stor vekst
i Nordland og i Tromsø, sier hun.
Hun minner om at Bodø nylig
har fått fjernvarmeanlegg, og at
Tromsø er i ferd med å få et nytt
og stort anlegg. (Kvitebjørn. Se
egen sak.) Flere og flere brukere
kommer til å knytte seg til disse
fjernvarmenettene, mener Juhler.
Fjernvarme er hittil mest utbygd
i byene, fordi det kreves en viss
befolkningstetthet og gjerne en
rimelig, lokal energiressurs for
å få lønnsomhet, fastslår Juhler.
Men hun minner også om at det
finnes løsninger for mindre tettsteder, hvor det etableres nærvarme,
gjerne basert på biobrensel eller
varmepumpe.
– Finnes det tre større bygg i nær-
heten av hverandre, kan man starte
med disse, og eventuelt utvide nettet når det kommer nye bygg til.
Ta skritt for skritt. Investeringer
i infrastruktur utgjør en stor del
av kostnadene når man etablerer
fjernvarmeanlegg, sier Juhler.
ØKER SIKKERHETEN: Daglig
leder Heidi
Juhler i Norsk
Fjernvarme
mener at mer
fjernvarme
vil øke forsyningssikkerheten i
strømnettet.
Stor betydning
10. mai i år gjorde Stortinget et
vedtak som ifølge Juhler kan få stor
betydning for Nord-Norge og resten av landet. De folkevalgte har
bestemt at bygg over 1000 kvm
skal være energifleksible, og at 60
prosent av forsyningen ikke skal
baseres på elektrisitet, men annen
fornybar varme. Det har lenge vært
forbud mot fossil energi i bygg.
For alle mindre hus og for 40 prosent av forsyningen, har utbyggere
fritt valg til å velge forsyning.
Din samarbeidspartner
Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen,
fjernvarme og energikrevende industri.
Vi leverer:
SCADA-systemer, Netcon®3000
Sikre kommunikasjonsløsninger, Netcon® All-IP
Understasjonsterminaler, Netcon®Outstations
Nettstasjonsautomasjon, Netcon®100
Våre tjenester:
Engineering
Kurs: Netcon®CAMPUS
HelpDesk
Konsulentbistand
www.netcontrol.com
Juhler poengterer at det er viktig
å sikre nok tilgang til elektrifisering av andre sektorer, som transport, offshore, landstrøm til skip,
industri og ikke minst eksport til
utlandet. Hun viser til at Enova
har signalisert at dette, sammen
med en betydelig befolkningsvekst,
kan komme til å øke el-forbruket
med over langt 100 TWh pr år etter
2020, i tillegg til dagens forbruk på
rundt 125 TWh pr år. Dette kan gi
økte strømpriser på sikt.
– Derfor er det viktig å utstyre
nye bygg med vannbåren energiforsyning, slik at vi ikke bruker
elektrisitet der andre, fornybare
varmekilder med fordel kan benyttes. Regjeringens energimelding
viser til at det allerede er 70-80%
elektrisitet i varmemarkedet. Det
nye regelverket bidrar til å frigjøre
noe av den fornybare kraften fra
byggsektoren slik at den brukes der
den har en større verdi, sier Juhler.
Hun peker på at Norge har et overskudd av fornybar varme. For å
utnytte mer av disse ressursene,
mener Norsk Fjernvarme at Stortinget bør vedta mål om 15 TWh
ny vannbåren varme frem til 2030.
– Her kan fjernvarme bidra med
å frigjøre kraften til det grønne
skiftet, som alle partier er opptatt
av, sier Juhler.
Bedre forsyningsikkerhet
Juhler mener at fjernvarme er med
og reduserer kostnader i el-nettet
fordi den kan avlaste distribusjonsnettet med effekt på de kaldeste
dagene. Kravene til forsyningssikkerhet pålegger el-nettselskapene
å sørge for å kunne levere strøm
også på slike dager.
– Utbygging for å dekke marginale
behov eller utvide eksisterende nett
er svært dyrt. Fjernvarmen kan bidra til mindre utbygging av distribusjonsnett i de større byene, sier
Juhler. Hun mener at regelverket
derfor må sikre økt utbygging av
fjernvarme. I dag gir Enova noe
støtte til fjernvarmeutbygging,
men det meste dekkes av fjernvarmeselskapene selv.
ENERGIPOLITIKK
Nr. 2–2016
13
Sloss for å beholde 425 millioner
52 kommuner i Nord-Norge
frykter at de kommer til å
miste mange hundre millioner kroner i årlige inntekter fra kraftproduksjon.
Nå mobiliserer de til kamp.
kommunene for konsesjonskraft
og avgifter.
Det er en mer alvorlig problemstilling at Staten foreslår at summen
av overskuddsskatt og grunnrenteskatt skal være på samme nivå,
58 %, uavhengig av hvorvidt den
normale selskapsskatten blir redusert. Selskapsskatten vil innen 2018
bli redusert fra 25 til 23 prosent.
Samtidig blir grunnrenteskatten
satt opp fra 33 til 35 prosent.
TERJE AURDAL
Kraftselskapene må i dag gi kommunene inntil 10 prosent av kraften som blir produsert innenfor
kommunens grenser.
Rådmann Hege Walør Fagertun i
Bardu kommune forteller at kommunene i Nord-Norge får 1,5 TWh
årlig. Med dagens lave strømpriser,
i skrivende stund en spot-pris på
cirka 21,5 øre, utgjør det 324,4 millioner kroner.
I tillegg får kommunene en konsesjonsavgift, som skal gå til næringsutvikling. For kommunene i
Nord-Norge utgjør avgiften 101,2
millioner kroner i 2016.
I spill
– Disse inntektene er nå satt i spill.
Det ser vi av regjeringens energimelding, sier Fagertun.
Regjeringens planer om å legge om
ordningene for konsesjonskraft og
-avgift for vannkraft har skremt
kraftkommunene.
Olje- og energiminister Tord Lien
har meldt fra at han vil oppnevne
en ekspertgruppe som skal gi anbefaling om denne omleggingen.
Formålet skal være å oppnå «en effektiv og samfunnsmessig rasjonell
utnyttelse av vannkraftressursene
på en bedre måte», for å bruke
ministerens egne ord i energimeldingen.
Store konsekvenser
– Dette bekymrer oss i betydelig
grad. Det vil få store økonomiske
konsekvenser å miste dette. Alle
lokalpolitikere må være obs på
de foreslåtte endringene og ha
et engasjement rundt dette, sier
Fagertun.
VÆR OBS: Alle lokalpolitikere må
være obs på at kraftinntektene er
satt i spill. De må engasjere seg
mot dette mener Barus rådmann
Hege Walør Fagertun. Hun er
nestleder i Landsorganisasjonen
for kraftkommuner (LVK).
I SPILL: Regjeringen mener at avgiftene kraftverkene må betale vertskommunene svekker kraftbransjens lønnsomhet. Kraftkommunene
frykter at regjeringen vil ta fra dem store inntekter. Illustrasjonsfoto
fra Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord på Helgeland i Nordland fylke.
Rådmannen i Bardu er også nestleder i Landsorganisasjonen for
kraftkommuner (LVK). Selv om
det får store økonomiske konsekvenser å miste disse inntektene,
mener hun at prinsippet er like viktig som økonomien i denne saken.
– Når distriktskommuner avstår
store naturressurser og verdier i
forbindelse med samfunnsbygging, skal den verdiskapningen
som skjer innenfor kommunens
grenser også ha spor lokalt. Vi skal
ha noe igjen for de naturressursene
vi har avstått, sier hun.
Hun sier at de gjennom LVK kommer til å føre en kamp for å beholde
ressursene. LVK representerer 173
konsesjonskraftberettigede kommuner over hele landet. Organisasjonen har uttalt at de frykter at
regjeringen vil avvikle hele konsesjonskraftordningen.
De kraftkrevende kommunene
mener at de har gitt sine tilsagn til
konsesjon i tillit til at en konsesjon
vil utløse retten til disse inntektene.
De mener at en endring dessuten
ikke kan ha tilbakevirkende kraft
og derfor bare kan gjelde for nye
konsesjoner.
Regjerningen mener på sin side at
avgiften svekker lønnsomheten og
investeringslysten til kraftverkene.
– Kommunene mottar ikke konsesjonskrafta gratis, men må betale
det det koster å produsere den.
Derfor forstår jeg ikke at dette
skal være en belastning for kraftverkene. De får jo dekket alle sine
kostnader gjennom den prisen vi
betaler for kraften, sier Fagertun.
Rammer næringsutviklingen
Bardu kommunes totale kraftinntekter blir 3,2 millioner kroner i år
hvis strømprisene holder seg på
dagens nivå.
– Hvis vi mister disse inntektene,
må vi etablere en helt annen drift.
Pengene fra konsesjonsavgiften
går til næringsutvikling. Vi jobber strategisk og målrettet for å
utvikle næringslivet. Vi jobber
med knoppskyting, nyskapning og
innovasjonstenkning. Vi samarbeider med landbruket, Forsvaret og
ordinært næringsliv. Dette arbeidet
rammes hvis vi mister inntektene
fra avgiften, sier Fagertun.
Hun mener at tapte konsesjonsinntekter vil gå utover muligheten til å
skape arbeidsplasser i kommunen.
Rådmannen poengterer at avgiften
skal være en erstatning i forhold til
de verdiene kommunen har tapt
ved at Barduvassdraget er blitt
utbygd.
– Det vil være dramatisk å miste
konsesjonsavgiften og konsesjonskraften, sier hun.
I en kommentarbemerkning til
Næringsrapport sier sjefen i Helgelandkraft, Ove Brattbakk, at staten prioriterer feil og bør gå i seg
selv før de begynner å tyne verfts-
Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verksted
Ferdig levert, oppstilt og montert
mmarketing
Trysil Fjernvarme
4 meter i diameter og 25 meter høye. Inkl. isolering.
Trykk: 10 bar. Temp.: 150 °C. Nettovolum: 280 m3.
4 meter i diameter og 20 meter høye. Inkl. isolering og kabling.
Trykk: 6 bar. Temp.: 120 °C. Nettovolum: 200 m3.
F.W. RØRTEKNIK A/S • Roustvej 175 • Roust • DK-6818 Årre • Danmark • Tlf: +45 75 19 22 77 • www.fw.dk
52 kommuner i Nord-Norge
er tildelt konsesjonskraft – 26
i Nordland, 15 i Troms og 11 i
Finnmark.
1,5 TWh i samlet konsesjonskraftsnivå. Salgsverdien
av kraften varierer med markedsverdien, som for tiden er
lav. Med spot-pris på 21,5 øre
vil verdien utgjøre 324,4 mill
kroner.
De nordnorske kommene vil i
2016 motta 101,2 mill i konsesjonsavgifter fra kraftselskapene – 87,7 mill til kommuner
i Nordland, 10,1 til Troms-kommuner og 3,4 mill til Finnmarks
kommuner.
Konsesjonskraftordningen
Eiere av større vannkraftverk
har plikt til å levere en andel av
kraften som produseres (inntil
10 %) til de kommuner som
er berørt av kraftutbyggingen,
såkalt konsesjonskraft. Kraften
skal leveres til den prisen som
loven foreskriver (vedtas hvert
år av Stortinget).
Formålet med konsesjonskraften er å sikre vertskommunene
en andel av verdiskapningen
som vannkraftutbyggingen gir
opphav til. Vertskommunene
bidrar gjennom avståelse av
naturressurser til denne verdiskapningen.
Opprinnelig skulle plikten til
å avgi konsesjonskraft sikre
at ikke bare byene, men også
distriktet hvor vannkraftutbyggingen fant sted, ble sikret
elektrisk kraft.
Akkumuleringstanker
Eidsiva Bioenergi, Lillehammer
Nordnorske
kraftkommuner
Det er ikke krav om at konsesjonskraften skal benyttes i egen
kommune, kommunene kan
omsette kraften i markedet på
lik linje med kraftprodusentene.
Kommunene får som regel ikke
lenger rett til konsesjonsavgift
ved nye konsesjoner. Det skyldes at mange av utbyggingene
gjelder elvekraftverk hvor det
ikke er aktuelt med oppdemming/regulering.
Kilde: Kommunekraft og NVE
AUTOMATISKE STRØMMÅLERE
14
Nr. 2–2016
– Tidenes største IT-prosjekt
Sigvald Aasheim (t.h.) hadde samlet sin prosjektdeltakere til et møte med prosjektleder Frank Skogund (t.v.) og salgsleder Per Otto Lie fra Kamstrup. De øvrige rundt bordet er Lisbeth Larsson, Mona Vassbotn, Tor Eric Sandvik, Bjørn Brandmo og Tor Domben, alle fra Troms Kraft Nett. Foto: Stein Arne Bakken
Troms Kraft Nett er gjennom innføring av AMS
(smarte målere) i gang
med sitt største IT-prosjekt
noensinne. Det krever nytenkning.
STEIN ARNE BAKKEN
Prosjektet er komplisert, det utløser mye ressursbruk og vi må tenke
nytt, på tvers av organisasjonen, for
å få gjort oppgavene effektivt når
linja overtar, sier Sigvald Aasheim,
lederen for AMS-prosjektet i
Troms Kraft Nett.
Han har nok å henge fingrene i, og
travelt blir det også etter at de har
lagt bak seg den hektiske prosessen
med å få avtaler med nødvendige
leverandører på plass.
Budsjett på en kvart milliard
Energiteknikk treffer en travel Aasheim i en pause i et møte i prosjektgruppen. Denne dagen har
de fått besøk av folk fra Kamstrup,
leverandøren av de 70.000 målerne
og kommunikasjonsutstyr som
skal installeres i målepunktene av
RingeriksKraft Service sammen
med lokale installatører.
Troms Kraft Nett skal bruke totalt 230-250 millioner kroner i
forbindelse med AMS (avanserte
måle- og styringssystemer), medregnet bruk av interne ressurser.
Anskaffelsen av de smarte målerne
og utrullingen utgjør om lag 150
millioner kroner.
Forberedelsene til innføringen av
AMS i Troms Kraft Nett startet
opp i 2012.
Aasheim kom inn i prosjektet som
prosjektleder i mai 2015. Han har
vært ansatt i Troms Kraft siden
juni 1993 og jobbet innenfor IT og
administrasjon. Aasheim har i ho-
vedsak jobbet med IT-implementeringer i selskapet og hatt ansvar
for flere store prosjekter innenfor
dette området.
Pilotprosjekt til høsten
AMS prosjektet er nå er inne i en
fase med forberedelser for å få på
plass nødvendige nye støttesystemer for innsamling av målerverdier og drift av AMS i tillegg til
tilpasninger av impliserte eksisterende IT-systemer.
Samtidig pågår planleggingen av
den store utrullingen av utstyr i
målepunktene, som skal starte i
januar 2017 og være ferdig senest
Expect more.
Innovative excellence
Temperatur
Vannanalyse
Trykk
Nivåmålere
Mengdemålning
Fukt
Regulere
Registrere
JUMO AS, Tel: +47 67 97 37 10, Fax:+47 67 97 37 11, E-mail: [email protected]
Automasjon
Overvåking
www.jumo.no
ved utgangen av 2018.
Men før den store utrullingen starter skal det gjennomføres et pilotprosjekt, som skal omfatte 1000
målepunkter hos ulike typer kunder og i ulike geografiske områder.
Pilotprosjektet skal etter planen
komme i gang til høsten og pågå
i perioden oktober til desember.
– Vi ønsker å ta hensyn til våre
kunder og har derfor mål om å avslutte pilotutrullingen i god tid før
julebaksten starter i de tusen hjem.
– Det blir viktig at vi gjennom piloten får prøvd ut AMS både i tettbefolkede områder og der folk bor
mer spredt. Pilotprosjektet skal
gi oss nyttige erfaringer både fra
selve utrullingen og hvordan den
tekniske delen av AMS-systemet
virker etter at det er kommet i drift.
Utfordringene
– Hvilke utfordringer ser du for
deg?
– Vi har krevende topografiske
forhold i vårt forsyningsområde,
med mye fjell og gjennom året mye
tøft vær med både innlands og
kystklima. Det kan skape problemer for radiokommunikasjonen
mellom de ulike målepunktene og
mottakssystemene inne hos våre
operatører. Men det er gjennom
forberedelsene gjort en rekke målinger og beregninger for å sjekke
dekningsforholdene. Vi har tillit til
at våre leverandører gjør de riktige
valgene for utpassering av riktig
utstyr for å sørge for god og sikker kommunikasjon og overføring
av data.
– En annen komplisert utfordring
er å få de ulike systemene til å spille
sammen, innsamlingssystemet
som Kamstrup leverer, det mer
overordnede driftssystemet som
Embriq leverer, vårt kundeinformasjonsystem (KIS) og våre øvrige
interne IT-systemer.
– Det må være en god interaksjon
mellom systemene, ikke minst fordi de skal håndtere store
mengder målerdata og
AUTOMATISKE STRØMMÅLERE
Nr. 2–2016
levere disse videre til den nasjonale elhuben. Da må de impliserte
IT-systemene sørge for at dataene
blir kvalitetssikret og holder den
standard som kravene tilsier. I
tillegg til gode IT løsninger må
organisasjonen tilpasse seg med
nødvendig kunnskap og gode prosesser og rutiner.
Aasheim legger til at det ikke er
behov for å skifte ut dagens KISsystem i nettselskapet, det holder
med å gjøre endringer og nye tilpasninger for å imøtekomme de
nye kravene som stilles i forbindelse med innføring av den nasjonale Elhub.
Krevende logistikk
Han peker også på at utrullingen
av AMS er et krevende logistikkprosjekt som uten god og pinlig
nøyaktig planlegging fort kan
gi uønskede konsekvenser både
innenfor tid og økonomi.
– Vi må derfor sørge for god planlegging av framdrift i installasjonen sammen med RingeriksKraft
Service, samt at målere og andre
nødvendige komponenter må være
på plass til enhver tid. Vi må unngå
å komme i en situasjon slik at installatørene blir gående og vente
på utstyr og avtaler.
– Det blir derfor laget veldig strikte
utrullingsplaner som ivaretar topologi, årstid, type målepunkt, utstyr
og tidsbooking. Dette må alle impliserte forholde seg til slik at vi
får et sluttresultat som forventet
og at våre kunder er fornøyd etter
besøket, sier prosjektleder Sigvald
Aasheim i Troms Kraft Nett AS.
15
Fikk AMS-marked
i Nord-Norge og
nådde drømmemålet
Ringeriks-Kraft Service
er på hugget. Entreprenørselskapet har satset
på installasjonsoppdrag i
AMS-markedet, med stort
hell. I alt 611.000 målere
skal monteres innen 2019,
fra Dalane i sør til Varanger i nord. Oppdragene skal
bidra til å tredoble omsetningen.
STEIN ARNE BAKKEN
Ringeriks-Kraft har spesialisert
seg på prosjektledelse, booking
og montasje innenfor AMS, men
driver ellers som et tradisjonelt
entreprenørselskap, med oppdrag
i elnettet opp til 132 kV over hele
landet.
Levende lokalsamfunn
Lokale energiverk er viktige næringsutviklere i eget distrikt.
Lokale bedrifter må sikres gode rammebetingelser.
Levende lokalsamfunn krever levende næringsliv.
Nettselskapene er blitt svært opptatt av hva de kan få ut av de smarte
målerne i form av nettnytte. AMS
er starten på en digital revolusjon. Det vil åpne seg interessante
muligheter når det skal installeres kommunikasjonsutrustninger,
ulike elektroniske komponenter i
nettstasjonene, brytere etc. Man
forbereder seg på å bygge smarte
nett i fremtiden. Samtidig skal man
opprettholde AMS-kompetanse
for å kunne være med også i neste utrullingsrunde, som nok kan
komme om pluss/minus ti år.
– Vi satte oss ganske hårete
mål for våre ambisjoner i
Defo har 68 medlemmer spredt rundt i hele landet fra Honningsvåg i nord til Drangedal i sør.
Hovedkontoret er i Oslo med en liten administrasjon, men med 6–8 aktive arbeidsutvalg har Defo
en omfattende virksomhet. Utvalgene arbeider med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger
av alle aktuelle energisaker.
Som medlem av defo Spiller du på hjemmebane!
Distriktenes energiforening
Dronning Eufemiasgate 16
0191 Oslo
Tlf. 91 18 77 13 / Mail: [email protected]
www.defo.no
LØFT: Ringeriks-Kraft Service
har satset friskt på å bli med på
AMS-løpet. Blant annet skal de
montere 70 000 målepunkt for
Troms Kraft Nett samt til Nordlandsnett, Lofotkraft, Vesterålskraft og Varangeer Kraft. Foto:
Ringeriks-Kraft
16
AMS-markedet. Med oppdrag som
omfatter i alt 611.000 målepunkter, har vi klart det som man bare
kunne drømme om.
Bent Kvannli er daglig leder i
SMARTservice Norge AS, et datterselskap av Ringeriks-Kraft som
er opprettet for å ta hånd om AMSporteføljen.
AUTOMATISKE STRØMMÅLERE
STORE OPPDRAG: Daglig leder
Bent Kvannli i SMARTservice Norge AS, som håndterer AMS-oppdragene, skal forholde seg til alle
de tre store AMS-leverandørene,
Aidon, Kamstrup og Neru, med
hver sine teknologiske løsninger.
Foto: Stein Arne Bakken
Nå skal Kvannli samle «Norges råeste team» til å lede gjennomføringen av AMS-oppdragene. Så langt
er tre av de i alt fem prosjektledere
engasjert, mens det ennå gjenstår å
få tak i fire prosjektkoordinatorer
og sju baseledere.
Det skal sette opp ti såkalte produksjonsbaser på strategiske steder
rundt om i landet der de har fått
oppdragene. Virksomheten blir
styrt fra hovedkontoret på Hønefoss, men selve gjennomføringen
av oppdragene skjer med utgangspunkt i basene.
– Utfordringen er å få til et profesjonelt opplegg som gjør at montørene får effektive arbeidsdager. Vi
gjør bruk av lokale installasjonsfirma fra fem ansatte og oppover, og
disse må læres opp av våre folk på
produksjonsbasene. Samtidig skal
vi ha tett og løpende kontakt med
våre oppdragsgivere, systemleverandørene og nettselskapene. Vi
er avhengig av korrekte kundedata
fra nettselskapene og et godt samarbeid med systemleverandørene
om blant annet logistikk. Et nært
samarbeid er ikke minst viktig for
å kunne lage gode utrullingsplaner.
Vi må også sørge for at vi til enhver
tid har målere og utstyr på lager
ute på produksjonsstedene, sier
Kvannli.
Kvanli viser oss en lukket tilhenger
som nå blir innredet for opplæring
i montasje av målerne og fraktet
rundt til de ulike produksjonsbasene. Han forteller at det alt
er gjennomført et pilotprosjekt i
Dalane Energi, som viser lovende
resultater når det gjelder opplæring
av de lokale installatørene.
KRAFTBRANSJENS
IT-LEVERANDØR!
Vi løser de nye utfordringene
kraftbransjen har og tar oss av den
totale IT-løsningen. Du kan fokusere
på egen kjernevirksomhet og kjøpe
tjenestebasert it-drift.
AMS-oppdragene
La oss gjøre deg
rustet for fremtiden.
Ringeriks-Kraft Service har fått
følgende oppdrag om installasjon av AMS-målere:
Ringeriks-Kraft – 200.000
målepunkt - gjennomført 20122013
Fredrikstad, Follo og Askøy
– 70.000 målepunkt, oppstart
sommer/høst 2016
Dalane Energi, 14.000 målepunkt – pilot juni 2015, oppstart
utrulling september 2015
Troms Kraft Nett, 70.000
målepunkt – pilot høst 2016,
utrulling januar 2017
Smart Strøm Østafjells –
100.000 målepunkt – pilot mai/
juni og oppstart utrulling september 2016
Soria – 340.000 målepunkt
– åtte nettselskap: TrønderEnergi, Selbu, NTE, HelgelandsKraft, Nordlandsnett,
Lofotkraft, Vesterålskraft og
Varanger – pilot til sommeren,
utrulling småskala høst 2106
og full utrulling fra 1. Kvartal
2017
www.embriq.no
Your digital future
Nr. 2–2016
KRAFTSELSKAPENE
Nr. 2–2016
17
Kraftselskapene i Nord-Norge:
Omstilling, omstilling og
omstilling
Det er utfordrende å være
sjef i kraftselskaper om dagen. Kraftprisene er i bunn.
Samtidig står kraftnæringen overfor en ny tid og en
rekke utfordringer i årene
som kommer. Nøkkelordet i
bransjen er omstilling.
KNUT ØRJASÆTER
Myndighetene har varslet og satt
i verk lovendringer som medfører strukturendringer. I mars 2016
vedtok Stortinget endringer i energiloven som omfatter et krav om
både selskapsmessig og funksjonelt
skille mellom nettselskap og øvrig
virksomhet. Dette var en endring
som svært mange mindre kraftselskap kjempet hardt for å hindre.
Men de tapte denne kampen.
Forslaget fører til store endringer
i hvordan bransjen er organisert.
De fleste kraftselskapene velger
å gå over til konsernmodell der
monopoldelen (nettvirksomheten)
skilles ut som et eget datterselskap.
Det er i dag over 140 nettselskaper
i Norge.
Det er ventet at utfordringene
We Can Do It
Uponor Infra 360º Prosjektservice
som lave kraftpriser samtidig med
store investeringsbehov vil føre
til sammenslåinger i kraftbransjen. Investeringsbehovet i nett
og kraftproduksjon er beregnet til
200 milliarder kroner de neste 10
årene. Skal en kunne gjennomføre
investeringene krever det god inntjening og solid balanse. Dette er
utfordringer som vil tvinge frem
omstruktureringer da en rekke
kraftselskaper verken har inntjening, er solide nok eller har en
organisasjon som vil klare utfordringene som kommer.
Økt skattepress
Kraftselskapenes skattepress er
også økt. Den generelle bedriftsbeskatningen av overskudd er gått
ned fra 27 til 25 prosent. Men samtidig er grunnrentebeskatningen
økt fra 31 til 33 prosent. Dette er
en særskilt skatt som eiere av kraftverk betaler til staten. NB, dette
gjelder vannkraftproduksjon og
ikke nettvirksomhet. Grunnrenteskatten utgjør 33 % av grunnrenteinntekten, og kommer i tillegg
til den ordinære inntektsskatten
på 25 %, slik at kraftverksinntekt
totalt skattlegges med 58 prosent.
Beregningen av grunnrenteinntekt
er særskilt regulert.
Stortinget skal også i løpet av året
2016 behandle den første helhetlige
stortingsmeldingen om energipolitikk på 18 år.
Kraftverdier renner bort
De lave kraftprisene har svekket
vannkraftens konkurransekraft
betydelig. I følge interesseorganisasjonen Energi Norge er verdien
av norsk vannkraft halvert i løpet av fem år, og lønnsomheten
er redusert med to tredeler. Dette
er virkeligheten hele bransjen må
forholde seg til.
Av de tre største nordnorske kraftselskapene er det Troms Kraft som
har stått ovenfor de største utfordringene de siste årene (Se egen
sak). Årsaken er primært skandalen rundt svenske Kraft & Kultur.
Samtidig hadde selskapet mange
virksomheter og en uklar strategi
og forretningsmodell før krisen
tvang den nye ledelsen til å konsentrere seg om det som har vært
selskapets opprinnelige virksomhetsområder, samt hovedoppgaven
å få selskapet på rett kjøl igjen slik
at det kommer seg ut av bankenes
og kreditorenes klør.
Vi ser det umulige som en utfordring. Uponor Infra 360 ° Prosjektservice er
vårt svar på de vanskeligste infrastrukturoppdrag for håndtering av vann, luft,
telekommunikasjon og datatilkoblinger. Oppdrag der standard produkter og
løsninger ikke er godt nok. Som totalleverandør tar vi fullt ansvar fra design til
ferdig installasjon og fortsetter med vedlikehold. Vi gjør det i egne team med
erfaring og spesialkompetanse. Og vi gjør det over hele verden - over bakken,
under bakken og på havbunnen. Der det er en utfordring, kan vi løse den.
Les mer på www.uponor.no/infra
Til tross for lave kraftpriser har de
tre største kraftselskapene i NordNorge stort sett klart å opprettholde inntjeningen i 2015. Det skyldes mye nedbør som bidro til høy
kraftproduksjon som dekket deler
av inntektsbortfallet. Resultatmessig gjorde Salten Kraftsamband og
Helgeland Kraft det bedre i 2015
enn året før. Troms Kraft hadde et
svakt dårligere resultat.
18
KRAFTSELSKAPENE
Salten Kraftsamband
det skal investeres 1,3 milliarder
kroner. Planlagt produksjonsstart
er høsten 2019.
Konsernet Salten Kraftsamband (SKS) er NordNorges største kraftprodusent med hovedkontor
i landsdelen. I fjor produserte selskapet nær 2,2
TWh, vel 200 GWh høyere
enn et normalt år. Bare
Statkraft har en større
produksjon i Nord-Norge
med over 11 TWh. 2015
var nedbørsrikt og totalt
hadde SKS et tilsig til sine
magasin som var 37 prosent høyere enn normalt.
Ser en på fjorårets virksomhet til
Salten Kraftsamband er det spesielt det gode resultatet av sikringsforretninger som gir det gode resultatet. Driftsresultatet er doblet
fra i underkant av 155 millioner
kroner i 2014 til 336 millioner kroner i 2015. Den avgjørende delen
av dette skyldes det selskapet selv
kaller «Urealiserte verdiendringer
for energikontrakter og rentebytteavtaler» der verdiendringer for
energikontrakter føres under drift
og rentebytteavtalene under finansposter i regnskapet. I klartekst betyr dette at SKS har inngått
kontrakter som sikrer selskapet en
høyere pris på kraften de selger
enn det de ellers vill oppnådd. Effekten av disse verdiendringene
påvirker resultatet for 2015 og
gir en nettogevinst på 156,5 millioner kroner. Verdiendringer på
energikontrakter bidro positivt
med 169,4 millioner kroner. Rentebytteavtaler bidro negativ med
12,9 millioner. Altså har selskapet
sikret rentebetalinger på et høyere
nivå enn dagens rente.
Engasjementet i Nord-Norsk
Vindkraft ble avviklet etter at
avslag for utvikling av Sleneset
vindkraftpark fikk et endelig nei
fra norske myndigheter.
Aksjonærene i SKS har regulert
det årlige utbytte i en aksjonæravtale. Utbytte skal minimum være
70 prosent av konsernets resultat før minoritetsinteressen etter
norsk regnskapsprinsipper, eller
minimum 50 millioner kroner.
SKS ledelsen har arbeidet hardt for
å tilpasse seg den nye virkeligheten og utfordringene selskapet og
bransjen har fremover. En rekke
virksomheter er solgt ut og noe
er fusjonert inn. Konsernet har i
2015 konsentrert seg om å drive
forretning innenfor hovedområdene vannkraftkraftproduksjon,
kraftomsetning, entreprenør og
nett. Ved utgangen av 2015 ble
derfor engasjementene innenfor
entreprenør og nett solgt. Det var
kraftproduksjon som ble fusjonert
inn. SKS og Helgeland Kraft besluttet dessuten i mai 2015 å bygge
ut Smibelg og Storåvatn i Rødøy
og Lurøy kommune. Samlet produksjon på disse to anleggene er
beregnet til å utgjøre 210 GWh og
Kort om SKS
• Hovedkontor i Fauske
• 119 medarbeidere
• 2,2 TWh egenproduksjon i 2015
• Steinar Pettersen, konsernsjef
Forretningsområder:
• Vannkraftproduksjon
• Krafthandel
• Driftssentral og avregningstjenester
• Utvikling av ny fornybar energi
Ser en på lønnsomutviklingen til
SKS de siste fem årene slår det en
at selskapet har et jevnt og godt
driftsresultat. Men selskapet betaler mye skatt. Det fremkommer av
forskjellen på egenkapitalrentabiliteten før og etter skatt der diffe-
Salten Kraftsamband – betaler mye skatt
LØNNSOMHETSANALYSE
2011
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
Egenkapitalandel i %
9,1
26,9
13
4
42,4
2012
2013
8,7
26,4
15
6
43,3
2015 ble preget av utbygging av
fem nye kraftverk i Tosbotn der
de tre første kommer i drift i år.
Samlet vil de nye kraftverkene i
Tosbotn øke produksjonskapasiteten med 132 GWh. I tillegg
samarbeider selskapet med Salten
Kraftsamband om utbygging av 2
kraftverk i Rødøy og Lurøy Kommune. Dette er et prosjekt som
vil gi en samlet årsproduksjon på
210 GWh. Vannkraftinvesteringer
fram mot 2020 er anslått til 800
millioner kroner. Disse investeringene og låneopptak for å kunne
2014
2015
5 ÅRS
GJENNOMSNITT
5,9
3,3
7,1
6,8
23
15,2
35,8
25,4
11
5
15
11,8
3
1
8
4,4
34,4
35,7
34
Kilde: Proff/forvalt, Salten Kraftsamband
Helgeland Kraft
Helgeland Kraft har som
mål å skape finansielle resultater og bidra til regional utvikling på Helgeland.
Slagordet er «en aktiv verdiskaper». Selskapets verdiskaping skjer gjennom
lønnsom drift og utvikling
av selskapets kjernevirksomhet; fornybar vannkraftproduksjon, distribusjon og salg av kraft.
gjennomføre dem er den direkte
årsaken til at egenkapitalandelen
er redusert i 2015. Selskapets totalbalanse er av samme årsak økt
med over 700 millioner kroner
fra 2014 til 2015. Helgeland Kraft
produserer kraft fra 12 kraftverk
på Helgeland. Kraftproduksjonen
i 2015 ble på 1367 GWh, som er
298 GWh høyere enn beregnet
middelproduksjon.
Det forholdsvis gode driftsresultatet for 2015, tross lave kraftpriser,
skyldes ikke minst en prinsippendring i føring av pensjon som
fører til en reduksjon i personalkostnadene i 2015 med 66 millioner kroner. Samtidig belastes 2014
regnskapet med 124 millioner
kroner ekstra. Det som har vært
selskapets offentlige driftsresultat
for 2014 frem til nå blir redusert
fra 172 millioner kroner til 47
millioner kroner og resultatet før
skatt fra 183 millioner kroner til
59 millioner kroner. Vi har valgt
å beholde de opprinnelige tallene
i vår tabell nedenunder.
Ved siden av kraftproduksjon
er nettvirksomheten selskapets
viktigste forretningsområde.
Helgeland Kraft har ansvar for
transport av kraft i et nett med
en utstrekning på cirka 7800 km,
som dekker et område på 16.000
km2 fra Nord-Trøndelag i sør til
Saltfjellet i nord.
Helgeland Kraft sitt finansielle
mål for egenkapitalavkastning er
6 prosent. Det har selskapet klart
i snitt for de 5 siste årene.
Aksjonærene fikk 32 millioner
kroner til fordeling som utbytte
etter 2015. Selskapets utbyttepolitikk ble justert i 2014. I dag heter
det at eieruttaket baseres på en
utbyttegrad på inntil 50 prosent
av overskudd etter skatt. Dog skal
utbyttegraden sees i sammenheng
med virksomhetens kapitalbehov.
Kort om Helgeland Kraft
• Hovedkontor Mosjøen
• 291 ansatte
• 1367 GWh egenprodusert kraft
i 2015
• Ove A. Brattbakk, administrerende direktør
Helgeland Kraft – klarer egenkapitalavkastningskrav
LØNNSOMHETSANALYSE
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
Egenkapitalandel i %
2011
14,2
24,2
19
9
68,3
2012
4,8
9,9
6
3
62,6
Nr. 2–2016
2013
9,3
18,5
13
7
58,8
2014
2015
5 ÅRS
GJENNOMSNITT
7,1
7,2
8,5
14,2
10,6
15,5
10
12
12
6
8
6,6
52,7
42,2
Kilde: Proff/forvalt, Helgelandkraft
GOD PÅ DRIFT: Konsernsjef Steinar Pettersen ligger i tet mht
driftsmargin i kraftbransjen. Han tjente over 35 øre per omsatt krone
i fjor. Bare synd mye av overskuddet forsvinner i høy skatt. Salten
Kraftsamband tjente meget godt på å sikre kraftprisen på kontrakter
for levering av kraft i 2015. Det doblet 2015 resultat sammenliknet
med 2014 – ikke dårlig når kraftprisene er rekordlave og det er
svært vanskelig å tjene penger på kraftproduksjon. Salten Kraftsamband og Helgelandkraft har gått sammen om utbygging av Smibelg
og Storåvatn Kraftverk i Rødøy kommune i Nordland fylke. Bildet
viser Østre Sandvikvatnet, ett av magasinene. Verkene skal kunne
produsere 210 GWh i ett normalår og investeringen ligger på ca 1,3
milliarder kroner.
ransen utgjør over 7 prosentpoeng
i snitt over siste femårsperiode.
Eldre nedskrevne kraftverk bidrar
til at den høye skatten.
Selskapet har besluttet at egenkapitalandelen skal være over 40
prosent. Store investeringer med
ditto låneopptak har trukket andelen ned. Aksjonærene har likevel
valgt å betale utbytte da selskaper
fremstår som bunnsolid.
Eiere:
BODØ KOMMUNE
JÄMTKRAFT AB
NORDLAND
NÆRINGSVEKST AS
FAUSKE KOMMUNE
BODØ ENERGI AS
BODØ KOMMUNALE
PENSJONSKASSE
40,00%
23,67%
14,00%
13,33%
6,27%
2,73%
Nøkkeltall
SALTEN KRAFTSAMBAND
TALL I HELE TUSEN
Sum driftsinnt.
Driftsresultat
Ord. res. f. skatt
Sum eiend.
2012
2013
2014
2015 1 090 260
287 703
220 159
3 472 377
967 225
221 951
172 093
4 655 008
1 022 089
154 839
80 137
4 852 957
936 567
336 446
259 072
5 146 958
JUSTERER: Adm. direktør Ove A. Brattbakk justerer ned 2014
resultatet og opp 2015 resultatet med ny pensjon utregning. Det
gir hyggelig 2015 resultat. I Tosenprosjektet inngår fem kraftverk;
Bjørnstokk, 24,6 GWh, Leiråa, 27 GWh, Storelva, 22 GWh, Tosdalen,
40 GWh og Tveråa, 16 GWh. Øvre Forsland kraftverk, bildet, er ett
selvstendig kraftverk med årsproduksjon på 33 GWh som ble ferdigstilt for ett år siden.
Forretningsområder:
• Kraftproduksjon
• Nettvirksomhet
• Kraftsalg til sluttbrukere
• Fiber
Helgeland Kraft – klarer egenkapitalavkastningskrav
Helgeland Kraft fremstår som et
meget solid selskap med en egenkapitalandel å som har ligget på
over 50 prosent. Utbygging av ny
raft og investeringer i nettvirksomheten har imidlertid svekket
egenkapitalandelen.
Eiere:
RANA KOMMUNE
26,85%
VEFSN KOMMUNE 18,29%
ALSTAHAUG
KOMMUNE
10,12%
BRØNNØY
KOMMUNE
9,56%
Resten er fordelt på 10 andre kommuner på Helgeland.
Nøkkeltall
HELGELAND KRAFT
TALL I HELE TUSEN
Sum driftsinnt.
Driftsresultat
Ord. res. f. skatt
Sum eiend.
2012
1 043 595
103 747
101 940
2 776 695
2013
2014
1 315 407
243 451
233 617
3 062 187
1 211 944
171 778
183 338
3 569 719
2015
1 155 509
238 359
224 791
4 280 866
KRAFTSELSKAPENE
Nr. 2–2016
19
Troms Kraft:
Fokus på kjernevirksomhet
gen. Det har vært langt færre problemer med Dividalen kraftverk,
som ble bygget åtte år tidligere,
og med samme leverandør av det
elektromekaniske anlegget.
– Men i det store og hele har det
ikke vært mye feil ved våre anlegg.
Det ble tydeligvis gjort mye godt
ingeniørarbeid tidligere. Jeg tviler
på om utstyr som er levert de siste
10-15 årene, holder like lenge, sier
Løvberg.
KONSENTRERT: – Vi utsetter investeringer kraftverkene så lenge det
er mulig, men legger stor vekt på å ha et forsvarlig vedlikeholdsnivå,
påpeker adm. direktør Harry Løvberg i Troms Kraft Produksjon AS.
Foto: Stein Arne Bakken
De lave kraftprisene rammer Troms Kraft hardt.
Selskapet sliter med stor
gjeld som følge av Kraft &
Kultur-skandalen og tidligere store investeringer.
Handlingsrommet er blitt
kraftig snevret inn.
STEIN ARNE BAKKEN
– Vi går gjennom en hestekur.
Det er tøffe tak, men vi har ikke
sagt opp folk, og vi legger vekt på
et forsvarlig vedlikehold av våre
kraftverk, sier Harry Løvberg,
adm. direktør i Troms Kraft Produksjon AS.
– Hadde kraftprisen vært 50-60
øre, kunne vi drevet en god butikk.
Men situasjonen er blitt en helt
annen, og vi må bare forholde oss
til den nye virkeligheten. Det kan
være sunt å være fattig i en periode,
hevder Løvberg.
Han legger til at selskapet konsentrer seg om sin kjernevirksomhet
og sitt nedslagsfelt i Troms. Videre
ekspansjon i vindkraft og vannkraft er lagt bort. Det er før øvrig
svært få magasinprosjekter å bygge
ut i Troms.
Troms Kraft Produksjon har ni
heleide kraftverk og en vindpark
i Troms, samt fire deleide kraftverk
som tilhører Kvænangen kraftverk
AS. Den samlede årsproduksjonen
ligger på rundt 950 GWh.
Oppgraderer Skibotn
Troms Kraft vil likevel sette av penger til nødvendig moderniseringer
av kraftverk. I første rekke dreier
det seg om Skibotn kraftverk, som
har hatt stans i produksjonen siden
midten av februar, for blant annet å
skifte ut kontroll- og apparatanlegget. Dette inkluderer oppgraderinger i generatoruttaket og utskifting
av komponenter i nettanlegget.
Det blir brukt nærmere 30 millioner kroner på oppgraderingen.
I slutten av mai er Skibotn på lufta
igjen, for øvrig en uke tidligere enn
planlagt.
For mange feil
Skibotn kraftverk ble bygd i 1980,
og har en årsproduksjon på 370
GWh.
– Kraftverket er bare 35 år gammelt, men vi har hatt en del feil
gjennom årene, og i vinter fikk vi
brann i magnetiseringsutrustnin-
Vurderer utbygging
Økonomien i selskapet legger som
nevnt en demper på investeringslysten. Men ledelsen vurderer om
de skal gå i gang med å bygge ut
Stordal kraftverk i Ullsfjord. Her er
det gitt konsesjon for en utbygging
av om lag 50 GWh. Troms Kraft
er i ferd med å inngå avtaler med
berørte grunneiere.
OPPGRADERTE SKIBOTN: Det ble brukt nærmere 30 millioner kroner
på oppgraderingen av Skibotn kraftverk. I måneskiftet mai-juni var
Skibotn på lufta igjen. Foto: Stein Arne Bakken
Løvberg forteller at prosjektet er i
grenselandet for lønnsomhet, selv
med elsertifikater. Utbyggingen
vil bli kostbar, mye på grunn av
det bratte terrenget. Det er ikke
mulig å bygge vei til reguleringsanleggene, slik at det må brukes
helikopter.
Vilkårsrevisjoner
I likhet med sine kolleger er Løvberg opptatt av de forestående revisjonene av vilkårene for konsesjoner som ble gitt da kraftverkene ble
bygget for over femti år siden. For
perioden frem til 2022 gjelder det
Gullas kraftverk, der det i verste fall
vil bli en reduksjon i årsproduksjonen på om lag 50 GWh som følge
av nye krav til minstevannsføring
i vassdraget.
– Dette vil være dramatisk, og vi
har i våre kommentarer foreslått
overfor NVE at det ikke blir åpnet
for revisjon av vilkårene for Gullas
kraftverk, sier sjefen i Troms Kraft
Produksjon.
Arbeid i
nettet
Planlegge
Rapportere
Gjennomføre
i felt
Powel iAM Work Order
- støtter nettselskapers arbeidsordre
iAM Work Order støtter hele arbeidsordreprosessen, fra
den oppstår i et fagsystem til den rapporteres ferdig i
økonomisystemet med timer og materiell.
Effektiv planlegging av arbeidsordre med ressurser og
materiell.
Økonomisk oppfølging der plan kan sammenlignes med
faktisk påløpt.
Praktisk mobilløsning for montører som kan motta
arbeidsordre og fylle ut sjekklister i felt.
Tett integrert med Powels NIS løsninger OpenNIS
og NETBAS. Feltløsningen er en app for Android eller
Windows.
NY FORNYBAR: Tromskraft vurderer om de skal gå i gang med å bygge ut Stordal kraftverk i Ullsfjord. Her
er det gitt konsesjon for en utbygging av om lag 50 GWh. Foto: Stein Arne Bakken
www.powel.no
KRAFTSELSKAPENE
20
Nr. 2–2016
De tre store kraftselskapene gjennom 15 år:
Årlig vekst mellom fire og sju prosent
Prisutviklingenpåkra12lnorskehusholdningerfra20002l2015
80
70
Pris
60
50
40
30
20
10
20
00
20 K1
00
20 K2
00
20 K3
00
20 K4
01
20 K1
01
20 K2
01
20 K3
01
20 K4
02
20 K1
02
20 K2
02
20 K3
02
20 K4
03
20 K1
03
20 K2
03
20 K3
03
20 K4
04
20 K1
04
20 K2
04
20 K3
04
20 K4
05
20 K1
05
20 K2
05
20 K3
05
20 K4
06
20 K1
06
20 K2
06
20 K3
06
20 K4
07
20 K1
07
20 K2
07
20 K3
07
20 K4
08
20 K1
08
20 K2
08
20 K3
08
20 K4
09
20 K1
09
20 K2
09
20 K3
09
20 K4
10
20 K1
10
20 K2
10
20 K3
10
20 K4
11
20 K1
11
20 K2
11
20 K3
11
20 K4
12
20 K1
12
20 K2
12
20 K3
12
20 K4
13
20 K1
13
20 K2
13
20 K3
13
20 K4
14
20 K1
14
20 K2
14
20 K3
14
20 K4
15
20 K1
15
20 K2
15
20 K3
15
K4
0
Gjennomsnittlig spot pris eksklusive moms og avgifter i det norske markedet (ikke bare Nord-Norge) i perioden 2000 til 2015. Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Ser en på de tre største
nordnorske kraftselskapene, Troms Kraft, Helgelandkraft og Salten Kraftsamband sin tilvekst de siste 15
årene, fra 2000 frem til og
med 2015, er det ikke spesielt imponerende. En årlig
tilvekst på i gjennomsnitt
10 prosent ville medført
en vekst i omsetningen på
over 300 prosent eller en
firedobling.
TILBAKE TIL DET OPPRINNELIGE: De tre store nordnorske kraftselskapene satser på vannkraft, krafthandel og nettvirksomhet og lite
annet. Fra venstre Semming Semmingsen, Tromskraft, Steinar Pettersen, Salten Kraftsamband og Ove Brattbakk, Helgelandkraft.
KNUT ØRJASÆTER
Ingen av de nordnorske kraftselskapene er i nærheten av å klare
dette. De har hatt en årlig vekst på
mellom fire og sju prosent. Men...
…det er et stort men. Kraftprisene
var i fjor sommer og høst like lave
som for 15 til 20 år siden. Det gir
et annet bilde.
Troms Kraft har hatt størst tilvekst
og økt omsetningen med i overkant
av 170 prosent fra 775 millioner
kroner til over 2,1 milliarder kroner i 2015. Det betyr en årlig vekst
på vel sju prosent. Helgelandskraft
har økt omsetningen fra 520 millioner kroner til over 1,1 milliarder
kroner i samme periode eller med
122 prosent. Salten Kraftsamband
har økt omsetningen fra 498 til 937
millioner eller med 88 prosent. Det
betyr at de to selskapene har en
årlig gjennomsnittlig vekst på henholdsvis 5,5 prosent og 4,2 prosent.
Alle tre selskaper har redusert omsetningen fra 2010 frem til 2015.
Utvikling i omsetning - de 3 store
ØKNING
SELSKAP
Troms Kraft
Helgelandskraft
Salten Kraftsamband
2000
775662
519983
498098
GODT DEKKET MED
2010
3372598
1417917
1389442
2015
2118010
1155509
936567
2000 >2010
2000 >2015
335
173
173
122
179
88
Kilde: Selskapenes årsrapporter
Og den viktigste årsaken er kraftprisene som i 2010 lå på vel 50 øre
eller mer per KWh mot halvparten
i dag. Troms Kraft hadde i 2010
dessuten fortsatt Boris Benulic
og det svenske datterselskapet
Kraft og Kultur inne som en av
sin suksess historier. Det var først
i november 2011 svindelen med
tall kom frem. Ved oppdagelse av
svindelen forsvant også luftige og
oppblåste omsetnings- og resultattall.
Med priser mellom 15 og 25 øre
per KWh eksklusive avgifter og
nettleie blir forbrukerne vinnere
og kraftselskapene tapere. Nå har
imidlertid statlige myndigheter
passet på at slutt- regningen til
forbruker er påplusset en rekke
avgifter og slik at hver og en av
oss får en regning som er vesentlig høyere enn det som tilfaller
kraftselskapene. I tillegg kommer
nettleie.
Ved å se på endringer over en
10 og 15 årsperiode ser en også
hvordan ulike strategier slår ut i
forhold til hvordan selskapene endrer seg. Selskapene har i perioden
tjent svært godt og har prøvd seg
på ulike virksomheter som drift
av kabel, telefoni, og omfattende
WiikHall modell Vision
WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer
og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og
endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre.
Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.
Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.
Bulklager for gjødsel i Sirevåg.
www.obwiik.no
utenlands- satsning. Penger ble
brukt på et rikt utvalg av virksomheter også med perifer betydning
for kjernevirksomheten.
Dagens lave kraftpriser og krav
fra norske myndigheter har fått
kraftselskapene til å gå tilbake til
det som er deres opprinnelige virksomhet; Produksjon av vannkraft,
salg av kraft og drift av nett. Det
som er av ledig kapital og kapasitet
blir i hovedsak brukt på utvikling
av nye vannkraftprosjekter. Satsningen på fjernvarme, vindkraft
og andre fornybare kraftprosjekter
utenom vannkraft er også satt på
vent, i hvert foreløpig.
Vått, varmt vær og billig kull
De lave kraftprisene skyldes først
og fremst store tilsig til vannmagasinene som ga betydelig kraftproduksjon i 2015. Ifølge Norges
vassdrags- og energidirektorat var
tilsiget på 153 TWh i 2015, noe
som er hele 23 TWh mer enn normalen for perioden 1981-2010. Det
milde været bidro dessuten til å
redusere etterspørselen etter strøm
til oppvarming.
Gjennomsnittstemperaturen for
hele landet i 2015 var 1,8 °C over
normalen, og året ble det tredje
varmeste i en serie som går tilbake
til 1900. Lave strømpriser kan også
ses i sammenheng med synkende
priser på kull. Reduserte kullpriser
senker brenselskostnadene i land
med kullkraftverk. Kraftmarkedene i Nord-Europa er blitt mer
og mer integrerte gjennom overføringskabler og felles handel
over markedsplassen Nordpool
og prisen på drift av kullkraftverk
får derfor betydning også på det
norske kraftmarkedet.
Spotpris billigst
I 2015 ble 68 prosent av strømmen til husholdningene solgt via
kontrakter tilknyttet el-spotprisen.
Prisen på kontrakter tilknyttet elspotprisen var i gjennomsnitt 24,5
øre/kWh, eksklusive avgifter og
nettleie. For variable kontrakter
betalte husholdningene 31,3 øre/
kWh. For nye fastpriskontrakter
med inntil ett års varighet var
prisen 32,6 øre/kWh, og for kontrakter med over ett års varighet
var prisen 32,0 øre/kWh. Prisen
for andre fastpriskontrakter var
33 øre/kWh.
SMÅKRAFT
Nr. 2–2016
21
Status småkraft i Nord-Norge
Siden 2006 har fem småkraftverk i Finnmark fått
konsesjon, og like mange er
avslått. I seks av ialt 10 saker ble vedtakene påklaga,
og i tre av dem ble søknaden avslått etter klagebehandling, og like mange ble
innvilga.
De fem som har gjeldende konsesjon har en estimert produksjon på
78,8 Gwh, som tilsvarer strømforbruket til 3940 husstander.
NVE har én søknad fra Finnmark
inne til behandling, og har sendt
én videre til OED med positiv innstilling.
SER LYSNING: Knut Olav Tveit er daglig leder i Småkraftforeninga
FORNYBAR: Illustrasjonsfoto fra Bentsjord Kraftverk i Storfjord kommune i Troms fylke.
FORNYBAR: Baggfossen Mikrokraftverk i Kobbelv i Nordland er prosjektert av selskapet Minikraft i Mo i Rana. Foto: Geir Magnor Olsen
REN ENERGI: Fossekrafta fra Kvannvatn kraftverk ved Storforshei i Mo
i Rana i Nordland har øyeblikkseffekt på 4 MW og en årsproduksjon på
16 Gwh. Foto: Geir Magnor Olsen
regnskapene fra 2016-2017 blir
bedre for småkraftverkene. Da vil
kraftverkene som ble bygd i perioden 2004 - 2009 få adgang til elsertifikatene som de ble lovet da de
bygde ut. Gjennom flere regjeringer ble det gitt grønt lys og løfte om
el-sertifikater for alle som bygde
ut, og et par hundre kraftverk ble
bygd. Så kom Stoltenberg-regjeringa og gjorde om på ordninga. Det
har vært en kampsak for oss, men
nå har vi fått gjennomslag hos de
blå-bå, sier Tveit.
– Det innebærer 10-15 øre ekstra
per kWh, noe som betyr mye for
å rette opp på økonomien, føyer
han til.
– Man trenger en sunn økonomi i
kraftbransjen. I det store bildet er
det ingen som er tjent med at det
går så dårlig som nå. Strømmen
er for billig!
For Troms sitt vedkommende
har 41 småkraftverk fått konsesjon siden 2003, 14 av dem etter
klagebehandling. 21 har fått avslag.
Estimert produksjon for de som
har fått konsesjon er 381,99 Gwh,
tilsvarende strømforbruket i 19100
husstander. To kraftverk har fått
utsatt byggefrist.
NVE har inne 38 søknader til behandling i Troms. 11 av dem er ute
på høring. Estimert produksjon
for disse søknadene er estimert
til 346,06 Gwh, eller tilsvarende
strømforbruket til 17300 husstander.
I Nordland har 107 småkraftverk
fått konsesjon siden 2001, 24 av
dem etter klagebehandling. 45
søknader er avslått. Estimert produsjon for de 107 kraftverkene er
1343,81 Gwh, tilsvarende strømforbruket i 67500 husstander.
20 av kraftverkene som har fått
konsesjon har fått utsatt byggefrist.
Fra Nordland har NVE inne 36
søknader til behandling. 13 av dem
er ute på høring. Estimert produksjon ved de omsøkte kraftverkene
er 388 GWh, tilsvarende strømforbruket i 19400 husstander.
Mot bedre tider for småkraft
Næringsrapport har sett på regnskapstallene for noen tilfeldige
småkraftselskaper i Nord-Norge.
Felles for dem er at de sliter med
inntjeninga.
Vi har spurt Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga, om
hvordan selskapene kan tjene penger på investert kapital.
Tveit medgir at kraftprodusentene
sliter, ikke bare de små, men hele
bransjen. Årsaken er tilbudssituasjonen på strøm. Det har blitt bygd
ut mye kraft, samtidig som myndighetene har unnlatt å stimulere
etterspørselen. Etterspørselen er
betydelig lavere enn forventa
– Vi må ta strømmen i bruk! oppfordrer han.
Kampsak
– Men vi kan trygt regne med at
Selv om Stortinget nå har vedtatt
at ordninga skal gjelde, må den
enkelte aktør som har bygd ut likevel søke for å kvalifisere seg til
ordninga, som gjelder i 15 år.
Utfordrende
For øvrig viser Tveit til at strøm
er en råvare, og for alle råvarer
vil prisen svinge i takt med tilbud
og etterspørsel. Han har tro på
at strømprisen igjen vil stige etter 2020, så for småkraftverkene
gjelder det å holde ut.
– Men noen har ikke den nødvendige kapitalen, og for dem vil det
være utfordrende, fastslår han.
Ordninga med elsertifikater skal
opphøre fra 2021, og Tveit mener
det er for tidlig å si hva det vil bety
Alt innen asfalt
Telefon:
75 12 76 70
[email protected]
for utbygging av nye småkraftverk.
Han tror det vil bli lavere takt i
utbygginga, men viser til at mye
er politisk bestemt.
– Men verden kan se annerledes ut
i 2021, og det er for tidlig å si hva
som vil skje.
Overføringskabler
I dag er det bare Statnett som har
tillatelse til å bygge overføringskabler for elektrisk kraft til Europa.
Olje- og energiminister Tord Lien
vil nå gi også private muligheten.
– Det er vi veldig glade for, sier
Tveit. Han tror det vil bety høyere
utbyggingstakt og høyere priser.
– Kraftbransjen er nok tilfreds med
at strømprisen stiger, men det er
neppe forbrukerne. Hva er din
kommentar?
I hele landet er det gitt 400 konsesjoner som ennå ikke er bygd.
Årsaken er ifølge Tveit de dårlige
prisene. I tillegg er det dyrt og vanskeligå komme på nett. Tveit syns
det er illevarslende.
– Mange venter og teller på knappene, og tar utbygginga så nær
2020 som mulig. Og selv om noen
aldri blir bygd, tror Tveit på det han
kaller en ketchup-effekt mot 2020,
at alt plutselig kommer på én gang.
verk. Hvilke muligheter finnes på
det området?
– Vi må sette fart på omlegging fra
bruk av fossilt brensel til fornybar.
Å elektrifisere transportsektoren er
ikke nok. Småkraftverk kan produsere hydrogen på veggen. Fordelen
er blant anna at de slipper nettleie
og får en verdiøkning ved hydrogensalg, noe som også er positivt
for forbrukeren. Med hydrogen er
rekkevidden lang, og det tar bare
et par minutter å fylle, svarer Tveit.
Tveit mener at hydrogen egner seg
godt også for tungtransport, og
tror prisen kan konkurrere med
prisen på bensin og diesel.
– Det drives pionerforsøk med produksjon av hydrogen på småkraftEN DEL AV
For å gjøre det enkelt har vi
regnet ut prisen på tre typiske
kvalitetshaller i betong.
800 m2 (20x40m)
HALL I BETONG
KR. 3.100.000
1100 m2 (28x40m) = 3.930.000,1700 m2 (28x60m) = 5.500.000,Pris eks. mva.
Les mer om de tre priseksemplene på
vår nettside, eller kontakt oss og fortell
om ditt prosjekt.
– VI BYGGER FOR FREMTIDEN
overhallabetongbygg.no
[email protected]
Tlf. 74 28 06 00
SMÅKRAFT
22
Småkraftverk
Konsesjoner Nordland - ferdig behandlede søknader
STATUS:
Gjeldende konsesjon
Avslått søknad
NAVN
TILTAKSHAVER
KOMMUNE
ESTIMERT
PROD.
Storelva kraftverk
Melfjordbotn kraftverk
Sørdalselva kraftverk
Tindåga kraftverk
Tverråmo kraftverk
Leirdalselva kraftverk
Sjønståfossen kraftverk
Valffarjohka kraftverk
Oterelva kraftverk
Nedre Leiråga kraftverk
Mørkbekken kraftverk
Bjurbekken kraftverk
Røvassåga kraftverk
Sagelva kraftverk
Øvre Russvik kraftverk
Sørbuktelva kraftverk
Blakkåga kraftverk
Rausandaksla kraftverk
Almdalselva kraftverk
Finnsåselva kraftverk
Bryggfjelldal kraftverk
Svartvasselva kraftverk
Vasskruna kraftverk
Dalelva kraftverk
Breivikelva kraftverk
Øvre Klubbvik kraftverk
Brattåga kraftverk
Galbmejohka kraftverk
Jamtjordbekken kraftverk
Melandsbekken kraftverk
Øvre Mølnelva kraftverk
Kvanndalselva kraftverk
Bordvedåga kraftverk
Kvasstind kraftverk
Skredelva kraftverk
Kaldåga kraftverk
Kvannelva og Littj Tverråga kv.
Jotind kraftverker 1 og 2
Lendingelva kraftverk
Heinbergåga kraftverk
Dagsvikelva kraftverk
Dagslått kraftverk
Ådalen kraftverk
Valåga kraftverk
Nylandselva kraftverk
Lille Grottåga kraftverk
Kalklav kraftverk
Fagerbakken kraftverk
Ravnåga kraftverk
Langvasselva kraftverk
Farmannåga kraftverk
Laupen kraftverk
Sommersethelva kraftverk
Styrkesneselva kraftverk
Breivikelva kraftverk
Skavlhaugelva kraftverk
Reinåga kraftverk
Storvikelva kraftverk
Kvassteinåga kraftverk
Beritelva kraftverk
Veiski kraftverk
Laksåga kraftverk
Vollbekken kraftverk
Øvre Vikdal kraftverk
Midtre Vikdal kraftverk
Nedre Vikdal kraftverk
Tennvasselva kraftverk
Gjerdalsvatnet kraftverk
Raukforsen kraftverk
Nedre Russvik kraftverk
Moråga kraftverk
Fjelldalselva kraftverk
Stordalselva kraftverk
Valken kraftverk
Bjuråga kraftverk
Femtevasselva kraftverk
Skromma kraftverk
Kobbedalselva kraftverk
Tverråga kraftverk
Marfosselva kraftverk
Gjervalåga kraftverk
Dversetelva kraftverk
Skravlåga kraftverk
Kinnforsen kraftverk
Snefjellå kraftverk
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
NORGES SMÅKRAFTVERK AS
Ukjent
Sjøfossen Energi AS
BLÅFALL AS
MILJØKRAFT NORDLAND AS
Saltdal
Rødøy
Rødøy
Gildeskål
Fauske
Rana
Fauske
Fauske
Fauske
Rana
Hemnes
Hemnes
Rana
Hemnes
Tysfjord
Hemnes
Rana
Rana
Grane
Grane
Hemnes
Hamarøy
Lødingen
Tjeldsund
Gildeskål
Narvik
Hemnes
Fauske
Hemnes
Hemnes
Bodø
Vefsn
Rana
Lødingen
Bodø
Ballangen
Fauske
Tjeldsund
Hemnes
Rana
Leirfjord
Brønnøy
Brønnøy
Hemnes
Leirfjord
Beiarn
Brønnøy
Sørfold
Rana
Rødøy
Rana
Rana
Tysfjord
Sørfold
Beiarn
Bodø
Hemnes
Sørfold
Vefsn
Saltdal
Sørfold
Fauske
Hemnes
Vefsn
Vefsn
Vefsn
Hamarøy
Sørfold
Sørfold
Tysfjord
Beiarn
Brønnøy
Lurøy
Saltdal
Hemnes
Hamarøy
Gildeskål
Lødingen
Rana
Bindal
Rødøy
Saltdal
Vefsn
Vefsn
Rana
16,4
12,3
5,8
10,9
9,41
8,7
7,3
3,9
6,2
8,6
9,2
9
15,6
4
10
8,2
28
14,49
11,37
3,98
11,7
14,4
4,3
5,3
9,2
4,5
9,23
15,9
3,9
4,59
7,2
12,56
15,4
9,9
8
5,3
15
24
14,4
9,5
6,75
4,26
5,1
5,84
8
8
13,5
16,6
5,75
6,6
7,6
22,6
5
5
27,2
8,1
10,8
8,9
14
6,7
20,2
22,2
4
11,2
9
6,1
6,6
9,3
13,4
5
7,9
5,5
4,9
29
7
8
9,7
9,5
6,6
10,3
16
9,02
21,5
9,4
7,93
Suliskraft AS
Suliskraft AS
MILJØKRAFT NORDLAND AS
NGK UTBYGGING AS
CLEMENS KRAFT AS
NGK UTBYGGING AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
Fjellkraft Produksjon AS
STATSKOG SF
HELGELAND KRAFT AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
STATSKOG SF
Svartvasselva Kraftverk SUS
BLÅFALL AS
NORSK VANNKRAFT AS
Fjellkraft Produksjon AS
Suliskraft AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
SMÅKRAFT AS
NORDKRAFT PROSJEKT AS
BORDVEDÅGA KRAFT AS
Gunnar Ellingsen
Nord-Norsk Småkraft AS
Fjellkraft Produksjon AS
SMÅKRAFT AS
HÅLOGALAND KRAFT PROD. AS
MILJØKRAFT NORDLAND AS
STATSKOG SF
SMÅKRAFT AS
BEKK OG STRØM AS
BEKK OG STRØM AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
SMÅKRAFT AS
BEKK OG STRØM AS
SISO ENERGI AS
RAVNÅGA KRAFTVERK AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
HELGELAND KRAFT AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
NORD-SALTEN KRAFT AS
Nord-Norsk Småkraft AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
NORSK GRØNNKRAFT AS
Suliskraft AS
VEISKI VANNKRAFT DA
NORDKRAFT PROSJEKT AS
Øverleir
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
NORDKRAFT PROSJEKT AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
Nord-Norsk Småkraft AS
Nord-Norsk Småkraft AS
NORD-SALTEN KRAFT AS
Fjellkraft Produksjon AS
Sjøfossen Energi AS
NGK UTBYGGING AS
SAKSENVIK KRAFT AS
NORDKRAFT PROSJEKT AS
NORD-SALTEN KRAFT AS
Sjøfossen Energi AS
NORSK GRØNNKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
FRED OLSEN RENEWABLES AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
DRAGEFOSSEN KRAFTANLEGG AS
NORSK GRØNNKRAFT AS
NORSK GRØNNKRAFT AS
SNEFJELLÅKRAFT AS
Nr. 2–2016
Småkraftverk, ofte kalt
«småkraft», er vannkraftverk med en installert
elektrisk effekt på mellom
1 og 10 MW. Kraftverk på
mellom 100 kW og 1 MW
benevnes minikraftverk
og kraftverk inntil 100 kW
betegnes mikrokraftverk.
Kraft selges på markedet
Småkraftforeninga reprevia kraftmeglere.
senterer de som eier småkraftressurser, har bygd
Utbygging av småkraft- ut eller ønsker å bygge ut,
verk tok for alvor til rundt eller har spesiell interesse
årtusenskiftet pga end- for småkraftnæringa. Forringer i lovverket. Etter eninga hadde i mars 2012
dette har det blitt dannet 236 kraftverk i drift og til
selskap som utelukkende sammen rundt 600 medsatser innenfor småskala lemmer og nesten 40 støttemedlemmer.
Småkraftverk bygges ofte vannkraftverk.
ut av private grunneiere.
STATUS:
Gjeldende konsesjon
Avslått søknad
NAVN
TILTAKSHAVER
KOMMUNE
Helgåga kraftverk
Nedre Klubbvik kraftverk
Kappskard minikraftverk
Selstaddalen kraftverk
Mølnelva kraftverk
Storelva kraftverk
Muoidejohka kraftverk
Tverråga kraftverk
Storelva kraftverk
Hoffmannselva Kraftverk
Storvatnet kraftverk
Trollelva kraftverk
Virakelva kraftverk
Lisjvasselva småkraftverk
Hundåga kraftverk
Tverrfjellelva kraftverk
Aspevik kraftverk
Reppaelva småkraftverk
Lille Tosdalen kraftverk
Stekvasselv småkraftverk
Øvre Forsland kraftverk
Tverråa kraftverk
Leiråa småkraftverk
Bjørnstokk kraftverk
Ågskar småkraftverk
Austerelva kraftverk
Leiråga småkraftverk
Kvitfors kraftverk
Fykanvannet kraftverk
Søbergvatnet kraftverk
Stublielva småkraftverk
Skamdalselva kraftverk
Urdsdalselva kraftverk
Mølnelva kraftverk
Kangsliåga kraftverk
Trollelva kraftverk
Skarelva kraftverk
Ørtfjell kraftverk
Sølvbekken kraftverk
Gubbeltåga kraftverk
Lappvik kraftverk
Grønnfjellåga kraftverk
Ørtvann kraftverk
Messingåga kraftverk
Tverråga kraftverk
Leirelva kraftverk
Storå kraftverk
Kraftutbygging Rendalselva
Reingardsåga kraftverk
Kistafossen kraftverk
Kvernelva kraftverk
Åmøya kraftverk
Steinåga kraftverk
Reindalsvika kraftverk
Grytendal kraftverk
Kraftverk i Arneselva
Bessedøra kraftverk
Nordlandselva småkraftverk
Spjeltfjell kraftverk
Kjelvika kraftverk
Saksenvik småkraftverk
Salhuselva kraftverk
Laksen kraftverk
Forsland kraftverk
Utvidelse av Trollfjord kv.
Reinskar kraftverk, Storvatn
Forsanvatn kraftverk
Summer alle
Summer konsesjon
HELGELAND SMÅKRAFT AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
FELLESKRAFT AS
Meløy Energi AS
STATKRAFT ENERGI - NORD-NORGE
SMÅKRAFT AS
MUOIDEJOHKA KRAFT AS
Sjøfossen Energi AS
HELGELAND KRAFT AS
NORD-SALTEN KRAFT AS
SMOLTEN AS
SMÅKRAFT AS
NORDIC POWER AS
KARLSEN ENERGI AS
Rana
Narvik
Grane
Meløy
Narvik
Steigen
Beiarn
Gildeskål
Brønnøy
Hamarøy
Hamarøy
Steigen
Narvik
Sørfold
Lurøy
Meløy
Narvik
Rødøy
Brønnøy
Hemnes
Leirfjord
Brønnøy
Brønnøy
Brønnøy
Rana
Sørfold
Rana
Narvik
Meløy
Bindal
Narvik
Narvik
Vefsn
Bodø
Hemnes
Sørfold
Narvik
Rana
Rana
Rana
Narvik
Rana
Rana
Rana
Hemnes
Hemnes
Tysfjord
Meløy
Rana
Rødøy
Bindal
Vefsn
Beiarn
Meløy
Bindal
Ballangen
Hemnes
Beiarn
Hemnes
Brønnøy
Saltdal
Steigen
Vefsn
Leirfjord
Hadsel
Gildeskål
Steigen
Meløy Energi AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
Småkraft AS
HELGELAND KRAFT AS
MILJØKRAFT NORDLAND AS
HELGELAND KRAFT AS
HELGELAND KRAFT AS
HELGELAND KRAFT AS
HELGELAND KRAFT AS
ÅGSKARKRAFT AS
AUSTERELVA KRAFTVERK AS
LEIRÅGA KRAFTVERK AS
Kvitfors Kraft AS
STATKRAFT ENERGI AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
Narvik Energi AS
NORSK GRØNNKRAFT AS
Mølnelva Kraft AS v/Wenberg
HELGELAND SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
RANA GRUBER AS
RANAKRAFT AS
RANAKRAFT AS
NORDIC POWER AS
MiljøEnergi Nordland AS
ØRTVATN KRAFTVERK AS
MILJØKRAFT NORDLAND AS
NORSK GRØNNKRAFT AS
NORSK GRØNNKRAFT AS
NORDIC POWER AS
RENDALSELVA KRAFTVERK AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
NGK UTBYGGING AS
Sjøfossen Energi AS
RENDALSVIK KRAFTVERK AS
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
BALLANGEN ENERGI AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
Sjøfossen Energi AS
Spjeltfjell Kraft v/Rabliås
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
SAKSENVIK KRAFT AS
SMÅKRAFT AS
HELGELAND KRAFT AS
HELGELAND KRAFT AS
TROLLFJORD KRAFT AS
Sjøfossen Energi AS
NORD-SALTEN KRAFT AS
ESTIMERT
PROD.
5,7
9,6
5
5,4
12,8
11,3
18,5
7,8
22,6
16,8
8,7
5,7
11,7
8,46
8,5
10
15
7,3
15,2
14,3
31,3
16,8
26,2
25,8
5,8
13,8
20
17,2
12
16,91
11,2
17,7
7,4
7,6
11,7
5,8
12
8,6
7,2
15,6
6,7
14,7
12
16,8
11
14,2
4,4
9,5
12,2
6,2
18,5
9,4
25,9
7,6
24,9
8
15,2
14,6
26,5
14,3
6,7
11
25,7
25,9
2,8
44,9
38
1811,75
1343,81
GJESTESKRIBENTEN
Nr. 2–2016
23
Småkraftverk til utlandet – bare et første skritt?
Konsesjoner Troms - ferdig behandlede søknader
STATUS:
Gjeldende konsesjon
Avslått søknad
TITTEL
TILTAKSHAVER
KOMMUNE
Synnøvjord kraftverk
Lysåelva kraftverk
Markenesdalen kraftverk
Våtvoll kraftverk
Leirelva kraftverk
Reinskardelva kraftverk
Sandneselva kraftverk
Vittnes kraftverk
Kjækanelva kraftverk
Kristianelva kraftverk
Åborselva kraftverk
Turrelva II kraftverk
Gjerdelva kraftverk
Simavika kraftverk
Sogeselva kraftverk
Iselva kraftverk
Rotsundelva kraftverk
Tverrelva kraftverk
Nomedal kraftverk
Pikstein kraftverk
Beritsletta kraftverk
Sennedalselva kraftverk
Hesjeberg kraftverk I
Tjuvskjærelva kraftverk
Tyttebærelva kraftverk
Nedre Tverrelva kraftverk
Trollvikelva kraftverk
Kalvebakkelva kraftverk
Øvre Tverrelva kraftverk
Mjeldeelva kraftverk
Tiemann kraftverk
Badjananjohka kraftverk
Melen kraftverk
Bentsjord kraftverk
Hanskejohka kraftverk
Fossan kraftverk
Larsbergelva kraftverk
Elsneselva kraftverk
Vassdalselva kraftverk
Bergselva kraftverk
Ellenelva kraftverk
Vikeelva kraftverk
Turrelva I kraftverk
Rieppeelva kraftverk
Stordal kraftverk
Krogstadelva kraftverk
Saltdalelva kraftverk
Forneselva kraftverk
Kjeldalselva kraftverk
Synnøvjordelva kraftverk
Dittielva kraftverk
Grønlielva kraftverk
Hilleshamn småkraftverk
Lappskardelva kraftverk
Stallojåkka kraftverk
Gorsajohka kraftverk
Langdalselva kraftverk
Valanelv kraftverk
Nytt Rottenvik kraftverk
Mortensdalelva kraftverk
Moelv kraftverk
Mølnelva minikraftverk
Summer alle
Summer konsesjon
Bertheussen
CLEMENS KRAFT AS
Markenesdalen kraftverk SUS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
Leirelva Kraft SUS
BEKK OG STRØM AS
CLEMENS KRAFT AS
BEKK OG STRØM AS
NORSK VANNKRAFT AS
BEKK OG STRØM AS
SMÅKRAFT AS
SMÅKRAFT AS
Gjerdelva Fallrettslag
TROMSØ KOMMUNE
BEKK OG STRØM AS
BEKK OG STRØM AS
BEKK OG STRØM AS
VESTERÅLSKRAFT PRODUKSJON AS
BEKK OG STRØM AS
BEKK OG STRØM AS
Fjellkraft Produksjon AS
SMÅKRAFT AS
NORDKRAFT PROSJEKT AS
Nordkraft AS
SMÅKRAFT AS
YMBER AS
NORDKRAFT PROSJEKT AS
Småkraft AS
BEKK OG STRØM AS
SMÅKRAFT AS
BEKK OG STRØM AS
Birtavarre Energi
BEKK OG STRØM AS
BEKK OG STRØM AS
Småkraft AS
HÅLOGALAND KRAFT PROD. AS
Tromsø
Kvæfjord
Balsfjord
Kvæfjord
Balsfjord
Karlsøy
Kvænangen
Skjervøy
Kvænangen
Nordreisa
Karlsøy
Tromsø
Lyngen
Tromsø
Kåfjord
Nordreisa
Nordreisa
Kvæfjord
Kåfjord
Tromsø
Gratangen
Tromsø
Gratangen
Gratangen
Lyngen
Nordreisa
Kåfjord
Tromsø
Nordreisa
Tromsø
Nordreisa
Kåfjord
Kåfjord
Storfjord
Kåfjord
Gratangen
Storfjord
Storfjord
Storfjord
Storfjord
Tromsø
Kåfjord
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Bardu
Tromsø
Tromsø
Storfjord
Tromsø
Bardu
Salangen
Gratangen
Bardu
Bardu
Kåfjord
Kvænangen
Kvænangen
Lyngen
Storfjord
Kvæfjord
Dyrøy
Fjellkraft Produksjon AS
Fjellkraft Produksjon AS
NORDIC POWER AS
NORDIC POWER AS
SMÅKRAFT AS
NORDKRAFT PROSJEKT AS
NORDKRAFT PROSJEKT AS
NORDIC POWER AS
NORDIC POWER AS
NORDIC POWER AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
Bertheussen
NORDIC POWER AS
GRØNLIELVA KRAFTVERK AS
HILLESHAMN SMÅKRAFTVERK AS
Narvik Energi AS
Småkraft AS
Gorsajohka kraftverk v/Johnsen
SMÅKRAFT AS
GH BERGMO AS
TROMS KRAFT PRODUKSJON AS
NORDIC POWER AS
CLEMENS KRAFT HOLDING AS
ESTIMERT
PROD.
5,4
8
4,6
3,3
5,3
5,2
8,7
5,49
4,7
3,46
4,2
12
16,6
4,5
3,86
3,76
6,15
8,6
8
4,9
8
10,4
15,2
4,3
5,7
6,5
14,7
10
4,8
5
3,2
8,2
3,85
6,2
12,1
23,8
8,4
13
7,6
13,5
12
14
13,3
9,5
27,7
10,8
10,6
15,5
12,8
6,7
11,8
8,7
12
8
7,7
3,03
11,2
7,8
21
6
6,9
5
553,2
381,99
Konsesjoner Finnmark - ferdig behandlede søknader
STATUS:
Gjeldende konsesjon
Avslått søknad
NAVN
KOMMUNE
Kjerringelva kraftverk
Hamnaelva kraftverk
Indre Erdal kraftverk
Korselva kraftverk
Storelva kraftverk
Kobbholm kraftverk
Sivertelva kraftverk
Mølleelva kraftverk
Langfjordhamn kraftverk
Smielv kraftverk
Summer alle
Summer konsesjon
Alta
Loppa
Kvalsund
Kvalsund
Alta
Sør-Varanger
Alta
Alta
Loppa
Lebesby
ESTIMERT
PROD.
6,4
4
5,9
25
11,5
16,5
7,3
13,5
16,5
13,6
120,2
78,8
Da tyske Aquila Capital kjøpte Småkraft AS, fikk de 45 kraftverk i drift, 15 under bygging
og mer enn 100 kraftverk under utvikling. Småkraft har ferdigstilt 3 verk i Troms fylke
og åtte i Nordland fylke. På bildet ser vi Langdalselva Kraftstasjon i Kvænangen i NordTroms, på utbyggingsområdet Alteidet, ferdigstilt og i drift fra 2013 med 9,3 GWh produksjon. Statkraft fikk en gevinst på 226 millioner kroner fra salget av Småkraft, står det
i regnskapsrapporten fra Statkraft for 4. kvartal. I balanseregnskapet per 31. desember
2014 var Statkrafts eierandel i Småkraft verdsatt til 596 millioner kroner. Legger man
til den regnskapsmessige gevinsten, blir det 822 millioner kroner for de 40 prosentene
Statkraft eide i Småkraft. Multipliserer man opp til 100 %, får man en samlet salgsverdi
på egenkapitalen i Småkraft på drøyt 2 milliarder kroner. Det er ett usikkerhetsmoment
hva verdistigningen var på selskapet i 2015, men vi erfarer at Småkraft driftsmessig gikk
omtrent i null forrige år. Indirekte realiserte konsernet Statkraft en enda større gevinst,
siden det eier 66,62 prosent av Skagerak Energi, 49,9 prosent av BKK og 45,53 prosent av
Agder Energi. Hvor mye eierandelen i Småkraft var bokført til i de selskapene, fremgår
ikke umiddelbart av regnskapene.
Det var positivt da en
del norske bønder
med fallrettigheter i
utmarka for noen år
siden investerte i småkraftverk som kanskje
skulle kunne gi ei ekstrainntekt til gårdsbruket. Flere bønder
langs samme vassdrag
slo seg ofte sammen.
Men resultatet av disse
initiativene svarte ikke
til forventningene, til
tross for at ulike subsidietiltak etter hvert
er satt i verk.
ringen planlegger å integrere
norsk energiproduksjon i
EUs energiforvaltning (jfr.
den ferske energimeldingen).
Den tyske finansnæringen
følger nøye med for å ivareta
sine langsiktige interesser.
Gjesteskribenten Odd Handegård er tidligere direktør
ved Norges Fiskerihøgskole
i Tromsø /Universitetet
i Tromsø. Han er født og
oppvokst i Odda og dermed
ikke uten grunn interessert
Det var ikke bare aktive bøn- i kraftpolitikk.
der som satt på rettighetene.
Rettighetene var i noen grad
arvet av barn eller barnebarn
som forlengst hadde etablert
seg i næringslivet i nærmeste
by. Dårlige priser, tekniske
problemer og liten vannføring om vinteren førte derfor
til at mange gav opp, og småkraftverk ble solgt til private
aktører og til offentlige kraftselskaper som ønsket å satse
på «bondeanleggene». Men
suksessen uteble også for
dem. Mange av oppkjøperne
fikk kalde føtter, og forsøker
i noen grad å bli kvitt sine
forpliktelser – det er nå en
stigende tendens til at utenlandske interesser har begynt
å se på de mindre norske
vassdragene. Men hvorfor
i all verden er tyske finansfond interessert i å ivestere
i småkraftvirksomhet som
det nesten er umulig å tjene
penger på?
Her må man for det første
være klar over at de inngår
gunstige avtaler som det ikke
skal være mulig å tape penger
på. Men for det andre tenker
utlendingene etter alt å dømme langsiktig: Engasjementet i småkraft er trolig bare
et første ledd i en strategi
som tar sikte på å investere
også i de store norske kraftbedriftene. Nå er riktignok
kraftnæringen – i motsetning til småkraftanleggene
– vernet mot utenlandske
interesser (konsesjonsloven
og hjemfallsordningen). Men
disse restriksjonene kan være
høyst midlertidige.
Betydningen av småkraftverk i Norge har vært hauset opp i media på en helt
urealistisk måte, og knyttet
både til løsningen av klimaproblemene og til behovet for
fornybar kraft. Men Norge
har langt på vei den fornybare kraft landet trenger.
Og om de fleste vassdrag det
er gitt konsesjon til hadde
vært bygd ut, ville resultatet
for vår forsyningssikkerhet
knapt nok merkes. I regjeringens ferske energimelding
vurderes småkraftnæringen
som så ubetydelig at den
knapt nok nevnes.
Det kunne naturligvis ha
vært positivt om norsk småkraft hadde gitt en del norske bønder noen tiltrengte
ekstrainntekter, men en utbygging bør også ta hensyn
til at det er de mange mindre
vassdrag og fosser som gir
norsk natur liv – trolig har
reiselivsnæringen mest å
Før forrige stortingsvalg for- tjene på at norsk natur ikke
mulerte Høyre i sitt utkast til blir rasert av småkraft- og
partiprogram, et forslag om vindkraftutbygging.
å endre konsesjonsloven (og
hjemfallsretten) for de store Ved utgangen av 2015 har
kraftanleggene i Norge. For- NVE registrert 172 utbygde
slaget ble imidlertid droppet små vannkraftverk i fylkene
da det viste seg nødvendig å Nordland, Troms og Finnha med KrF (og Venstre) i re- mark. Midlere årlig produkgjeringssamarbeidet. Det er sjonsevne for kraftverkene er
grunn til å tro at Høyres pro- på 1,7 TWh, NVE har ikke
gramforslag vil bli fremmet tall for faktisk produksjon
igjen, særlig fordi forslaget for hvert utbygde kraftverk.
støttes av FrP, og fordi regje-
VINDKRAFT
24
Nr. 2–2016
Vindkraft i Norge 2015:
Raggovidda blåser
hatten av alle
KUN LITEN PROSENTANDEL: Vindkraft står for 1,7 prosent av norsk produksjon av elektrisk kraft. Raggovidda leverte i 2015 196,6 GWh, det blåser hatten av andre
vindkraftverk i Norge.
Vindkraftverk i Norge
Norge og spesielt NordNorge har Europas beste
forutsetninger for etablering av vindkraftproduksjon. Det finnes store
arealer med mye vind. Ferske tall fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE) viser dessuten
at Nord-Norge har ett av
verdens beste og mest produserende vindkraftverk;
Raggovidda i Finnmark.
KNUT ØRJASÆTER
Ved vindmølleparken til Varanger Kraft i Finnmark går møllene varme mens det produseres
elektrisk strøm. I fjor, som var
vindparkens første fulle driftsår,
ble det produsert nær 200 Gwh.
De 15 vindmøllene surret for
fullt halvparten av tiden og det
er svært bra. Bransjen bruker selv
kapasitetsfaktor som målestokk
for hvor stor andel av tiden det
produseres elektrisitet for fullt.
Snittet i Norge var en kapasitetsfaktor på 34,7 prosent i 2015.
Den høye produksjonen på Raggovidda skyldes kombinasjonen
moderne 3 MW vindturbiner og
ikke minst vindressurser i særklasse.
Svak økning
Ved utgangen av 2015 var vindkraftverk med en kapasitet på
873 MW i drift i Norge. I 2014
var kapasiteten 856 MW. Det ble
installert 22,5 MV og noen eldre
turbiner ble demontert og tatt ned
tilsvarende 4,3 MW.
Til sammen produserte norske
vindkraftverk 2,5 TWh vindkraft
i 2015 mot 2,2 TWh i 2014. Det
er 1,7 prosent av Norges totale
kraftproduksjon.
– Den store økningen i norsk
vindkraftproduksjon kommer
når Statkraft med partnere får
i gang produksjonen ved Fosen,
sier rådgiver David E. Weir i
NVE. – I perioden 2017 til 2020
skal 300 vindmøller med en forventet produksjon på over 3 TWh
på plass. Det betyr mer enn en
dobling av dagens vindkraftproduksjon.
Etter vannkraft er vindkraft den
mest aktuelle form for fornybar
kraftproduksjon i Norge.
Utbygging av vindkraft er viktig
for at Norge skal nå de klimamål
som er satt i internasjonale avtaler
innen 2020.
Store regionale forskjeller
Det var markante geografiske forskjeller i vindforholdene i tillegg
til store forskjeller fra ett år til annet. For norske vindkraftverk sett
under ett var den såkalte produksjonsindeksen i 2015 på 113 %.
Det betyr at vindkraftproduksjonen var om lag 13 prosent høyere enn det en regner med ved et
normalår. Produksjonsindeksen
er utarbeidet av Kjeller Vindteknikk as på vegne av Norges
Vassdrags- og Elektrisitetsvesen
(NVE) for blant annet å kunne
beregne avvik fra det som gjelder
fra ett normalt år.
VINDKRAFT
Nr. 2–2016
Samletkapasitetvedårsski:et[MW]
300
200
50
mindre enn oppsiktsvekkende
godt, uttalte NVE direktør Per
Sanderud da NVEs rapport ble
lagt frem.
Raggovidda leverte i fjor 196,6
GWh noe som tilsvarer forbruket til nesten 10000 husstander.
Brukstiden ble på hele 4375 timer
og tilsvarer en kapasitetsfaktor
på 50%. Produksjons-estimatene
som ble lagt til grunn forut for
utbyggingen av Raggovidda er
dermed bekreftet.
Raggovidda vindkraftverk presterer bedre enn alle andre kjente
vindkraftverk og er trolig det
mest effektive vindkraftverket i
verden.
Norsk Vindkraft – ett overblikk
Samlet installert ytelse [MW]
Produksjon [GWh]
Antall turbiner
Gjennomsnittlig turbinstørrelse [MW]
Brukstid [fullasttimer]
Kapasitetsfaktor [%]
Produksjonsindeks [%]
873
2511
374
2,3
3045
34,7
113,1
Kilde: NVE
I DRIFT
ÅR
Andøya
Hovden
Fjeldskår
Harøy, Sandøy
Smøla I&II
Havøygavlen
Utsira I&II
Hitra
Nygårdsfjellet I&II
Kjøllefjord
Valsneset
Bessakerfjellet
Mehuken II
Høg-Jæren I&II
Åsen II
Fakken
Ytre Vikna
Lista
Raggovidda
Vektet gj.snitt
2015
2014
FULLASTTIMER
0,6
0,2
1,7
1,9
5,9
5,7
1,8
6,6
6,2
7,2
5,9
7,3
7,3
8,0
2,0
7,8
7,5
8,1
13,1
6,7
1568
565
2284
2593
2664
2244
3066
2883
2699
3117
2570
3194
3164
3488
2526
2593
3241
3508
4375
3045
1991
1991
1998
1999
2002
2002
2004
2004
2005
2006
2006
2008
2010
2011
2012
2012
2012
2012
2014
ENERGI
PER
SVEIPT
AREAL
[KWH/M2]
691
235
807
1075
1156
1090
1464
1243
914
1357
1866
1855
1838
1454
1117
1223
1883
1188
1638
1355
Kilde: NVE
Utendørs Skillebrytere
fra 52 kV
Transformador
ansformador de intensidad
ansf
de Baja Tensión . 0,72KV
Low voltage current transf
Ø30
Utendørs Måletransformatorer
opp til 420 kV
230
Ledende aktør innen turbinregulering
og magnetisering i Norge.
M12
www.hymatek.no - [email protected] - tlf: 23 37 80 40
2013
2012
2011
2010
2009
2008
VINDKRAFTVERK
GJ.SNITTLIG
PROD.
PER VINDTURBIN
[GWH]
Krafttransformatorer
opp til 500 MVA og 420 kV
Kunnskap.
Ytelse.
Pålitelighet.
0
Nøkkeltall for Norske Vindkraftverk
Innendørs måletransformatorer og
gjennomføringer opp til 72,5 kV
Energia AS
Postboks 265, 3901 Porsgrunn
Tlf: 35 55 93 18
Fax: 35 55 93 19
[email protected]
2330
INSTALLERT VINDKRAFT I NORGE. Søylene (orange) med aksen til
venstre viser installert effekt per år. Grafen (blå) med aksen til høyre
viser samlet installert effekt ved årsskiftet hvert år. Kilde: NVE
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
0
1998
100
1050
Tallene for 2015 viser at plantallene er svært lik virkeligheten. Ellers i Europa legger en til
grunn i underkant av 35 prosent for å få investeringene i et
vindkraftprosjekt til å gi positivt bidrag til eierne. Prosjektet
har på grunn av avstander og
oppbygging av nødvendig infrastruktur, vært 20 til 25 prosent dyrere enn det en regner
som vanlig i Europa. Andre
byggetrinn på opptil 200 MW
installert effekt er beregnet til
en kostpris på mellom 2,6 og
2,7 milliarder kroner og skal
gi en produksjon på 850 Gwh.
Det er fortsatt uklart når andre
byggetrinn vil bli satt i gang.
400
100
200
Varanger KraftVind AS ble
etablert i 2012 eid av Varanger
Kraft as. Selskapet har konsesjon for bygging av og drift
av vindkraftverk på inntil 200
MW på Raggovidda i Berlevåg
kommune. Første byggetrinn
ble fullført høsten 2014 da med
15 turbiner med total installert
effekt på 45 MW ble satt i drift.
Investeringskostnaden i første
byggetrinn var i underkant av
600 millioner krone. Årlig forventet produksjon 190 Gwh og
en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 50 prosent.
500
90
Raggovidda
vindpark
600
150
300
– Produksjonsresultatet fra
Raggovidda vindkraftverk er ikke
700
80
Hver enkelt turbin på Raggovidda
leverer dobbelt så mye strøm som
gjennomsnittet av alle turbiner i
Norge. Dette viser NVEs Rapport
om vindkraft i Norge 2015.
800
200
18
Alene på topp
Øverst på listen over de beste
vindkraftparkene troner Raggovidda etter at Høg-Jæren siden
oppstarten i 2011 hadde førsteplassen. Den plassen er det neppe
noen som kommer til å ta fra
Raggovidda på svært mange år.
900
1997
Brukstiden for vindkraft i Norge
var 3045 fullasttimer i gjennomsnitt i 2015. Det regnes som en
kraftig forbedring. I flere år har
den ligget på mellom 2700 og
2800 fullasttimer. I et år er det
8760 timer. Ved å regne ut andelen full lasttimer ett år i prosent
av antall timer i året får en kapasitetsfaktor.
Det betyr at vindkraftturbinene
i snitt har økt andel av tid i full
drift fra 31 til 35 prosent.
1000
250
Installerteffektperår[MW]
Brukstiden for norske vindparker
varierer med inntil 15 prosent fra
ett år til et annet grunnet ulike
vindforhold i det aktuelle året.
Korrigert for årlige vindvariasjoner ser man likevel en jevn økning i brukstid. Dette skyldes en
kombinasjon av nyere teknologi
og bedre drift av vindparkene.
25
www.energia.no
INTERVJUET
26
Nr. 2–2016
Semming Semmingsen:
På rett spor, men utfordringer i kø
Troms Kraft har vært gjennom svært tøffe tider siden
avdekning av Kraft & Kultur
skandalen i 2011. Selskapet hadde konkursspøkelse
hengende over seg og alle
låneavtaler var brutt. Det
er svært alvorlig når en er
skyldig 5,5 milliarder kroner i rentebærende gjeld.
Med rekordlave kraftpriser har en heller ikke fått
drahjelp fra kraftmarkedet,
snarere tvert om.
er vi nødt til for å kunne lykkes i
hverdagen med lave kraftpriser og
høyt investeringsnivå på den ene
siden, og ønsket om å skape verdier
for eierne våre på den andre siden.
Kan eierne få ta ut utbytte på disse
tider neste år?
– Jeg kan ikke love noe. Vi gjør det
vi kan for å få gode resultater slik
at eierne skal kunne få utbytte. Selv
om eierne ikke har fått utbytte på
noen år betaler vi betydelige beløp
til en rekke kommuner og stat. Vi
betaler skatt, konsesjonsavgifter,
avgir konsesjonskraft til de kommuner vi har kraftproduksjon med
mer. Eiendomsskatt beløp seg til 32
millioner kroner i 2015 og grunnrenteskatt til staten var i fjor på 83
millioner kroner.
KNUT ØRJASÆTER
Banker nøler ikke med å ta kontroll
dersom de frykter for at de ikke
skal få betalt lånene sine og tilliten
er borte. Nå, litt over fire å senere,
har Troms Kraft begynt å investere
igjen. Nylig ble det kjent at selskapet overtok 50 prosent av aksjene
i Ishavskraft de ikke allerede eide.
Dette var en investering som kostet
175 millioner kroner.
Har tiltakene medført endringer i
organisasjonen?
– De største endringene har skjedd
i morselskapet. Det er viktig å
starte på toppen når en skal gjennomføre kostnadskutt og effektivisering. I morselskapet har vi
redusert bemanningen fra 86 til 21.
Konserntoppen har gått foran for
å vise at det er mulig å forenkle og
gjøre ting mer effektivt. Dessuten
har reduksjon i virksomhetsområder og forenklinger medført at vi
bruker ressursene der vi skal – på
kjernevirksomheten og ikke alt
mulig annet. Med færre selskaper
og med konsentrasjon om kjerne-
Er selskapet friskmeldt?
– Det er fortsatt for tidlig å friskmelde Troms Kraft, sier konsernsjef Semming Semmingsen i Troms
Kraft til NæringsRapport. – Vi
trenger ett eller to år til før friskmelding. Vi har imidlertid gjort
mye og er kommet langt. Det er
blitt orden på finansene. I løpet av
året skal rentebærende gjeld være
under 3,5 milliarder kroner og vi
har fått økonomisk handlingsrom.
Egenkapitalen vår er også på raske
vei oppover. Refinansieringen er
kommet på plass. Selskapet kan
selv begynne å tenke litt offensivt
og også investere igjen.
Semming
Semmingsen
For oss som står på utsiden ser det
ut som garasjesalg av virksomheter
utenfor kjernevirksomheten er i
ferd med å bli avsluttet. Hva er de
fem viktigste tiltakene som har fått
selskapet på rett kjør?
– Oppskriften vi har brukt er som
følger;
Det første var å få et riktig bilde av
situasjonen. Realitetsorientering –
egen organisasjon og omverden må
ha samme virkelighetsforståelse og
bilde av situasjonen og hva som er
realitetene.
– Deretter må vi få riktig mannskap – laguttaket. Det å ha personer i ledelsen som forstår hva
realitetene er og hva en må gjøre
for å komme ut av situasjonen.
SER FREMOVER: Ryddejobben er snart ferdig og Troms Kraft sjefen kan begynne å se på strategiske muligheter fremover. Foto: Troms Kraft
ten vår; produksjon av fornybar
kraft, salg av kraft og distribusjon
av kraft. Alt annet har vi kvittet
oss med, eksempelvis fjernvarme
og fibernett/bredbånd.
– Kontinuerlig forbedre når en
gjennomfører omstillinger og
gjennomfører tiltak. Det er alltid
muligheter for å kunne gjøre ting
enklere og mer effektivt.
– Vi har lansert slagordet Forenkle,
Fornye og Forbedre. Troms Kraft
ser ganske annerledes ut nå enn
det gjorde for bare få år siden. Arbeidet med å forenkle, forbedre og
fornye Troms Kraft fortsetter. Det
I februar 2013 ble han offisielt
daglig leder og konserndirektør for hele konsernet etter en
lengre periode som konstituert
sjef. I stedet for å kjøpe nye virksomheter inn til selskapet har
jobben dreied seg om å selge.
Medlem av konsernstyret i
Troms Kraft fra 2005 til 2011
– Det tredje er å ha en krigskasse
og ressurser til omstilling. Uten en
krigskasse får en ikke gjort mye.
Vi var heldigvis i en situasjon der
andeler av kraftproduksjonen var
fremforhandlet solgt til svenske
Jämtkraft før jeg overtok som sjef.
Avtalen ga oss over 1,15 milliarder
kroner. Dette var helt nødvendig
kapital for å kunne gjennomføre
de tiltakene som var nødvendig i
krisen selskapet var i.
– Peke ut tydelig retning. Vi har
vært helt tydelige på at vi skal drive
med det som er kjernevirksomhe-
Kom til Troms Kraft som
konserndirektør med ansvar
for strategi og forretningsutvikling 11 dager før Kraft &
Kultur krisen kom til overflaten
i november 2011. Jobben var å
tenke ekspansivt og gjøre nye
investeringer med andre ord
få Troms Kraft til å vokse med
lønnsomhet.
Semmingsen har utdannelse
innen økonomi, strategi og ledelse fra Høgskolen i Bodø, BI
og NHH.
Administrerende direktør i
Nofima Marin AS, Administrerende direktør i Stella Polaris (familieeid bedrift der
Semmingsen familien er med),
Banksjef i Fokus Bank og prosjektleder i Utviklingssenteret
i Midt-Troms.
KUTT FRA TOPPEN: Det er viktig å begynne med kutt fra toppen når kostnadskutt og effektivisering skal
gjennomføres. Foto: Troms Kraft
INTERVJUET
Nr. 2–2016
virksomheten var det heller ikke
bruk for alle i morselskapet. Det
har også vært endringer i ledelsesgruppen.
Har dere møtt mye motstand internt?
– Jeg vil berømme de tillitsvalgte
og ansatte som har vært med på
reisen. Til å begynne med ble vi
møtt med skepsis. Men når alvoret
ble forstått, har vi sammen klart
å løse de oppgaver som gjør at vi
er kommet over det verste. Det
har vært viktig å skape tillit for å
kunne gjennomføre tiltakene som
er iverksatt. En av de største utfordringen er å få organisasjonen til
å stå samlet om den jobben vi står
overfor. I en slik situasjon kan en
organisasjon lett brytes opp og bli
en kamp for å finne syndebukker.
Antallet selskaper Troms Kraft er
engasjert i og har eierandeler i er
redusert fra 87 i 2012 til 17 i dag.
Lenge var også vindkraftparken i
Fakken til salgs. Lave priser har
imidlertid medført at salg ikke
lengre er aktuelt.
– Vi trenger ikke å selge lenger.
Da krisen var et faktum var utbyggingen av Fakken kommet forbi
«point of no return». Vi var nødt
til å fullføre prosjektet selv om det
ikke var et lønnsomt prosjekt med
de kraftprisene vi har i dag. Det
store antallet prosjekter og engasjementer i Troms Kraft bidro til
en kaotisk risikostyring.
Har du tatt spesielle grep for å redusere risikoen for at noe tilsvarende Kraft & Kultur skandalen
ikke skal skje igjen? Kraft & Kultur
holdt på i 10 år før det ble oppdaget
at noe var alvorlig galt.
– Jeg har etablert en egen risikoog internkontrollgruppe, som
skal rapportere direkte til styrene
i datterselskapene. De går forbi
direktørene. Det samme gjelder
på konsernnivå. Jeg blir også passet på. Vi har også videreutviklet
og styrket risikostyringsarbeidet
i hele konsernet med gjennomgående revisjon i hele konsernet.
Konsernstyret har opprettet eget
revisjonsutvalg.
Vil overtagelsen av Ishavskraft ha
betydning for kraftsalg i det finske
og svenske markedet?
– Overtagelsen av Ishavskraft gir
oss muligheten til å være offensive
og ha ett ansikt utad i markedet,
spesielt i våre nærområder Troms
og Finnmark. Vi har under vurdering om hvordan vi skal organisere
kraftsalget i Sverige og Finland.
Ishavskraft kan få en rolle her. Men
intet er avgjort.
Hvorfor ble fjernvarme virksomheten solgt?
– Vi var i markedet for å selge da
det var en virksomhet på siden av
det vi hadde definert som kjernevirksomheten vår. I tillegg lå det
store investeringsforpliktelser i
denne virksomheten som vi ikke
ønsket å bruke ressurser på, både
økonomisk og ikke minst management ressurser. Jeg er glad for a selskapet har endt opp hos noen som
er bedre til å ta vare på selskapet
og de forretningsmuligheter som
ligger i fjernvarmevirksomheten
enn det vi kunne gjort.
Siden Semming Semmingsen kom inn i sjefsstolen i
Troms Kraft har han og styreformann Inge K. Hansen
ryddet i skap og skuffer.
Selskapet fremstår som et
selskap som vil noe. Virksomheten er konsentrert
rundt kjernevirksomheten;
kraftproduksjon, kraftsalg
og nettvirksomhet.
Selskapet er gjennom ulike transaksjoner i ferd med å få en strømlinjet kraftproduksjon. På ettersommeren i fjor inngikk selskapet
en opsjonsavtale med svenske
Jämtkraft der Troms Kraft innen
september i år kan kjøpe tilbake
kraftverkene i Skibotn og Lavka,
kraftfverk selskapet tidligere har
solgt. Disse to kraftverkene produserer 482 GWh.
Gjenkjøpsopsjonen gjelder dog
ikke 23,67 prosent av aksjene i Salten Kraftsamband som svenskene
kjøpte ut av deres felles eide selskap
Troms Kraftforsyning og Energi
AS på samme tid som gjenkjøpsopsjonen ble inngått. Eeierandelen på
33,3 prosent i Nordkraft forblir
i det felles eide selskapet, Troms
Kraftforsyning og Energi AS.
Prisen på gjenkjøpsopsjonen er
på nivå med det svenskene i sin
tid betalte for eierandelen i de to
kraftverkene, sier Semming Semmingsen.
– De lave kraftprisene er en vik-
LØNNSOMHETSANALYSE
TROMS KRAFT AS
Sum driftsinntekter
Driftsresultat
Ord. resultat før skatt
Sum eiendeler
Troms Kraft
tig grunn til både prisen og det at
opsjonsavtalen har vært mulig å
forhandle frem.
Fakken er et eksempel på hvor galt
det kan gå dersom en gjør en feilbeslutning og en har kommet for
langt til å trekke seg fra prosjektet. Vindparken koster cirka 750
millioner kroner å bygge ut. Den
består av 18 vindturbiner. I 2015 be
det produsert 140 GWh mot 130
beregnet et normalår. Av samlede
investeringskostnad fikk Troms
Kraft 346 millioner i tilskudd. Det
betyr at parken har kostet Troms
Kraft cirka 400 millioner kroner.
Per i dag er vindparken nedskrevet
til 260 millioner kroner i balansen.
Dette betyr at Troms Kraft har tatt
tap på nærmere 150 millioner kroner på anlegget.
Nett og entreprenørvirksomheten
ble i 2015 omorganisert for å tilpasse selskapene de regulatoriske
endringer som kommer i tilknytning til nettvirksomhet. 116 ansatte ble i den forbindelse overført
fra entreprenørselskapet til nettselskapet. Selskapet utvikler, overvåker og vedlikeholder et kraftnett
bestående av 4.300 nettstasjoner
og 27 transformatorstasjoner samt
10.000 kilometer med kraftlinjer.
Det vil fortsatt ta en del tid før
Kraft & Kultur saken er en avsluttet historie. Selskapet venter
på en avgjørelse i retten i Sverige
der Troms Kraft har gått til sak
mot den tidligere revisoren Grant
Thornton til Kraft & Kultur.
I tillegg er det oppstått tvist med
norske skattemyndigheter om
fradrag som er gjort etter at DnB
krevde en garanti innløst. Garantien medførte betalinger til DnB på
over 1,6 milliarder kroner i 2011
og 2012 Om og i hvilken grad dette
kan fradragsføres i selvangivelsen
til Troms Kraft er det tvisten med
norske skattemyndigheter står om.
Når disse sakene er ute av verden
vil en nærme seg avslutning. I Norge ble det i 2015 inngått forlik med
PwC som var Troms Kraft sin norske revisor. Trolig fikk Troms Kraft
i overkant av 200 millioner kroner
i forliket som ble inntektsført som
en driftsinntekt for 2015.
Troms Kraft har som mål å ha en
egenkapitalandel på over 25 prosent. Ved utgangen av første kvartal
var den 23,3 prosent så dette målet
er ikke langt unna.
Ishavkraft har over 100.000 kunder, 30 ansatte og omsetter årlig
for over 1,3 milliarder kroner og
selskapet tjener gode penger. Dette
blir den viktigste enheten innen
salg av kraft til sluttbrukere.
Eter at de store kostnadene ble tatt
i 2011, 2012 og 2013 ser det ut at
Troms Kraft ledelsen har klart å
stabilisere både lønnsom og inntjening. Men som Konserndirektør
Semming Semmingsen sier, det
går et til to år til før en kan si at
Troms Kraft er friskmeldt.
Troms Kraft – har snudd og tettet tapsslukene
Nøkkeltall
Tall i hele tusen
27
2012
2013
3 143 691
-27 802
-507 255
7 555 601
2 672 507
178 260
-417 414
6 403 130
2014
2 124 759
368 133
169 407
6 386 494
2015
2 118 010
375 503
153 420
6 427 421
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
Egenkapitalandel i %
2011
2012
7,1
15,4
11
9
11,5
2013
-0,9
-37
-24
23,6
-2,5
6,7
-27
-32
20,4
Sylindrisk stålmast for 1-22kV
- et solid alternativ til tre og kompositt
2014
2015
5 ÅRS
GJENNOMSNITT
6,8
6,3
3,3
17,3
17,7
11,3
12
11
-6,1
7
6
-6,8
22
23,3
Kilde: Proff/forvalt, Troms Kraft
Eiere
NAVN
ANDEL
TROMS FYLKESKOMMUNE 60%
TROMSØ KOMMUNE
40%
• Styrke
• Levetid
• Miljøpåvirkning
Troms Kraft
• Vekt
Hovedkontor i Tromsø
• Klatring
386 medarbeidere
• Innfestninger
1,8 TWh egenproduksjon i
• Jording
2015 fra vannkraft og vind-
• Fundamentering
kraft, i tillegg 457 GWh som
er konsernets andel av kraftproduksjonen i Nordkraft og
ved Kvænangen Kraftverk
Semming Semmingsen,
konsernsjef
Forretningsområder:
Vannkraft- og vindkraftproduksjon
Krafthandel
Driftssentral og avregningstjenester
Tel 61 26 22 00
www.owren.no [email protected]
Utvikling av ny fornybar
www.bberntsen.no +47 32 10 97 70
energi
ENERGILOVEN
28
Nr. 2–2016
Tapte kampen
ved de nye reglene. Stortinget har
vedtatt å innføre kostnader og mer
byråkrati, sier Ramstad.
Med det tenker han på at energiselskapene må splittes opp og få hver
sin bemanning på mange funksjoner, spesielt på ledernivåene.
Ramstad synes det er forstemmende at partier som sier de går
i bresjen for å gjøre det enklere
for næringslivet innfører mer
byråkrati på denne måten. Det
er regjeringspartiene Høyre og
Fremskrittspartiet og støttepartiet
Venstre han tenker på.
Må splittes
Ramstad sier at Alta Kraftlag nå
må tilpasse seg de nye reglene. Han
sier at selskapet minst må splittes i
tre. Nettselskapet må skilles ut fra
resten av virksomheten. Dessuten
må nettselskapet få et eierselskap
som ikke eier annen konkurranseutsatt virksomhet. Resten av dagens virksomhet kan legges samlet
i et tredje selskap.
– Festlig å høre tilhengere av den
nye loven si at den vil føre til færre
selskap, sier Ramstad.
Han fastslår at den nye loven vil gi
Alta Kraftlag litt dårligere driftsresultat, mens strømkundene vil få
litt høyere nettleie.
– Det er ingen elementer i den
nye energiloven som vil øke inntjeningen. Derimot er den hyggelig for advokater, revisorer og
regnskapsførere som skal selge
tjenester. Nå får de mer å gjøre.
Derfor har mange av dem på forhånd fortalt politikerne hvor bra de
aktuelle bestemmelsene vil være,
sier Ramstad.
DISTRIKTSFIENDTLIG: Adm. direktør Per-Erik Ramstad i Alta Kraftlag mener den nye energiloven er en del
av en politikk som går ut på å overføre makt og påvirkning fra distriktene fordi små selskap vil bli tvunget
til å la seg kjøpe opp. Foto: Privat
Lederne av små og mellomstore kraftverk kjempet
innbitt mot nye bestemmelser i foreslått, ny energilov
– og tapte. Så hva nå?
TERJE AURDAL
– Det er ikke mange mellomstore
og små kraftverk som synes noe
om den nye energiloven, sier ad-
ministrerende direktør Per-Erik
Ramstad i Alta Kraftlag.
Det er særlig to bestemmelser i den
nye loven Ramstad misliker. Det
er bestemmelsen om at et selskap
som eier og driver ledningsnett i
el-forsyningen ikke skal være eid
av et konkurranseutsatt selskap
eller selv eie selskap som driver
i konkurranse med andre. Det
andre er en regel som nekter et
nettselskap å dele bemanning av
lederfunksjoner med andre selskap. Se rammesaken om den nye
energiloven.
Bare trist
– Det er bare trist at man presser
gjennom en lov som angår så få
og som bare har negative konsekvenser. Det finnes ingen oppside
Han viser til at Olje- og energidepartementet har tatt revisjons- og
konsulentselskapet PWCs rapport
til inntekt for at dette er gode løsninger.
– Når myndighetene spurte slike,
visste man jo hva svaret ville bli.
Distriktsnedbygging
– Alta Kraftlag vil nok klare seg,
men den nye loven vil gjøre det
vanskelig for de minste energiselskapene. Myndighetene satser
på at de vil bli tvunget til å slå seg
sammen. Loven er et skritt langs
Korrekt
måling er en
suksessfaktor!
Fjernvarme
FDV track
 Komponentregister
 Administrasjon av stikkprøver
 Administrasjonssystem for felt- og
labkontroller
 Montasjeoppfølgingssystem
 Administrasjon av varmemålere
Kontakt:
METERTECH AS
KLÆBUVEIEN 194, 7037 TRONDHEIM.
TELEFON: +47 908 101 50
 Salg av varme og vannmålere
 Montasje og etterkontroll av
varmemålere
 Innsamling og avregning av
vannbåren varme
 Kontroll av varmemålere på
laboratorium (eksternt)
 Kontroll av varmemålere i felt
 Stikkprøvekontroll av varmemålere
Kontaktperson:
Frank Molander
Salgssjef tlf: +47 40 60 11 44 | [email protected]
MeterTech AS | Org nr: 913 934 261 | www.metertech.no
Labkontroll EL
 Mottak/inntakskontroll
 Stikkprøvekontroll
 Kontroll av klagemålere
 Funksjonstest for AMS
 Laboratoriet tilfredsstiller kravene i
NS-EN ISO/IEC 17025
den politikken vi ser over alt i samfunnet og som går ut på å overføre
makt og påvirkning fra distriktene,
sier Ramstad.
Han avviser ikke at det kan bli aktuelt for Alta Kraftlag å fusjonere
med mindre energiselskap, men
fastslår at det ikke finnes noen slike
planer i dag.
– Vil noen ta opp en slik diskusjon, vil vi selvfølge svare på det,
sier han.
Små energiselskap i nærheten av
Alta Kraftlag er Nordkyn Kraftlag
(som også er et samvirkeselskap),
Hammerfest Energi (aksjeselskap),
Luostejok Kraftlag (samevirkeforetak) og Ymber (aksjeselskap) på
Skjervøy i Troms. Ymber ble i 2014
forsøkt fusjonert med Troms Kraft,
men forsøkene strandet.
Samarbeid og integrering
Ramstad er ikke imponert over
NVE-sjef Per Sanderuds utspill
om at vertikal integrering tilhører
fortiden og at det nå er horisontal
integrering som gjelder. Vertikal
integrering er det samme som å
eie flere ledd i en verdikjede, f.eks.
både kraftproduksjon og kraftdistribusjon (el-nett). Horisontal
integrering er at flere selskap i
samme ledd i verdikjeden (f.eks.
nettselskap) slår seg sammen. Alta
Kraftlag driver både med kraftproduksjon, el-nett, internett via
fiberkabel og entreprenørvirksomhet. Selskapet er med andre ord
det NVE-sjefen kaller vertikalt
integrert.
– Vi etablerte Ishavskraft sammen
med fire andre selskap i 1997 for å
redusere den økonomiske risikoen,
så vi har vel forstått hva horisontal
integrasjon er, selv om vi kaller det
noe annet. Viser det seg å være
fornuftig på andre områder, vil vi
selvfølgelig vurdere det igjen for
aktuelle forretningsområder, sier
Ramstad.
Han minner om at de dessuten eier
Finnmark Kraft og andre kraftverk
i lag med andre kraftlag.
Selv om Ramstad allerede nå kan
fastslå at den nye energiloven vil gi
små og mellomstore energiselskap
høyere kostnader, poengterer han
at det ennå ikke er klart hvordan de
nye reglene om funksjonelt skille
mellom nettselskap og annen virksomhet skal praktiseres. Han har
et håp om at denne bestemmelsen kan tolkes slik at det ikke blir
så mange dobbeltfunksjoner, og
dermed kostnader, som det umiddelbart kunne se ut som.
Ekstra byrde
Ramstad sier at Alta Kraftlag kommer til å gå greit nok også etter
at de har tilpasset seg de nye reglene, men han er lite begeistret
for å jobbe med oppgaver han
mener ikke har noen oppside for
verken kunder, medlemmer eller
selskapet selv. For energiselskap
som er organisert som aksjeselskap
med kommunale eiere, vil eierne
bli skadelidende, slik han ser det.
– Spesielt når myndighetene sier at
teknologien er blitt en utfordring
for bransjen, med smart strøm og
digitaliseringen som kommer, er
det rart at de pålegger oss å gjøre
mye unødvendige ting i samme
tidsrom som vi får slike utfordringer. Det vitner ikke om voldsom
forståelse for bransjen, sier Ramstad.
ENERGILOVEN
Nr. 2–2016
29
Bestemmelser i den nye energiloven
I dag er det vanlig at samme selskap
både produserer kraft og driver
el-nett, slik samvirket Alta Kraftlag
gjør. Dette skal ikke lenger være
lovlig. Alta Kraftlag er også eier i
selskap som tilbyr internettforbindelse. Det går heller ikke.
Nettselskap kan imidlertid fortsatt
ha samme eier som andre selskap
i verdikjeden, f.eks. kraftproduserende selskap. Den nye loven
bestemmer imidlertid at det skal
være funksjonelt skille mellom elnettselskaper og andre. Det betyr at
personer i ledelsen i nettselskapet
ikke kan delta i ledelsen i eventuelle
søsterselskap.
Et morselskap eller en annen kontrollerende eier vil ha innflytelse
over de økonomiske rammene til
nettforetaket, men skal ellers ikke
kunne gi instrukser i den daglige
driften eller om investeringsbeslutninger.
Fristen for å tilpasse seg disse bestemmelsene er 2021.
Mulige konsekvenser
Årsaken til bestemmelsene er at
myndighetene vil sikre seg at nettselskapene, som har monopol i sitt
område, ikke subsidierer annen
konkurranseutsatt virksomhet
gjennom å gi kunstig lave priser
til tjenester det yter overfor annen
og konkurranseutsatt virksomhet
i selskapet.
De mindre kraftverkene har hevdet
at kryssubsidiering i stort omfang
nesten er umulig å gjennomføre
Den nye dragkampen
Nå begynner kampen om
forskriftene etter at den
nye energiloven er vedtatt.
TERJE AURDAL
Før den nye energiloven ble vedtatt, presenterte de mindre energiselskapene regnestykker som
konkluderte med at den nye loven
ville påføre dem kostnader på 4,6
milliarder kroner. Men de tapte
kampen. Men ikke fullstendig
tap, slik administrerende direktør Knut Lockert i Distriktenes
energiforening (Defo) ser det.
– Vi ser at det blir lettere å leve
med den nye loven enn det hadde
vært å leve med det Reiten-utvalget og olje- og energiminister Tord
Lien la opp til, sier Lockert.
Skilles a
d...
Et selskap som eier og driver ledningsnett i el-forsyningen skal ikke være eid
av enheter med virksomhet
innenfor produksjon eller
omsetning av elektrisk
energi. Bransjen og lovgivernes betegnelse på dette
er selskapsmessig skille.
SELSKAPSMESSIG SKILLE: Et selskap som eier og driver ledningsnett i elforsyningen skal ikke være eid av
enheter med virksomhet innenfor produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Bransjen og lovgivernes
betegnelse på dette er selskapsmessig skille.
for de som måtte bli fristet av slikt.
De peker på at nettselskapet nå må
skilles ut som eget selskap og at
det dermed blir dobbelt bemanning på mange funksjoner siden de
personene som i dag fyller en lederfunksjon ikke kan fylle samme
funksjon i nettselskapet og dets
søsterselskap.
Det vil igjen kunne bety at mange
små selskap ikke lenger kan drive
fordi det blir for dyrt å operere med
dobbelt mannskap i lederfunksjoner – ett for nettselskapet og ett for
En av de tingene han og selskapene han representerer fryktet
er bestemmelsen om at ledende
personer i nettselskapet ikke kan
sitte i søster- eller morselskapers
ledelse.
– Det tror vi koker ned til én person, sier Lockert.
Lockert poengterer at selskapene
har god tid til å tenke seg om siden
de ikke må ha tilpasset seg de nye
bestemmelsene før 2021.
– Jeg tror ikke de nye bestemmelsene vil sette i gang en revolusjon
i bransjen. Nå vil selskapene regne
på hva det betyr for dem. Noe vil
sikkert også tenke gjennom eiersammensetningen, sier Lockert.
Han poengterer at lovens ordlyd
vil bli tolket når forskrifter skal
lages. Her vil kampen stå, særlig
om hva som menes med selskapers ledelse.
Advarer mot oppkjøp av
nordnorske energiselskaper
Tidligere stortingsrepresentant og NHO-topp Ivar
Kristiansen sier at nordnorske energiselskaper kan
bli ofre for sørnorske og
utenlandske oppkjøp hvis
ikke næringen begynner
å samarbeide om en mer
hensiktsmessig struktur.
TERJE AURDAL
– Positivt, sier Kristiansen om den
nye energiloven. Næringsrapport
snakket med ham den dagen han
gikk av som styreleder i Salten
Kraftsamband.
Kristiansen mener det er bra med
det som internt i bransjen og blant
energipolitikere kalles selskapsmessig og funksjonelt skille. Dette
innebærer at nettselskaper bare
skal drive med nettleveranser av
strøm. De kan ikke lenger være i
samme selskap som kraftprodusenter, selskap som tilbyr internettjenester osv. Heller ikke skal
de kunne dele personer med slike
selskaper. De kan altså ikke ha felles direktører, felles fagfolk, felles
regnskapsavdeling osv.
Kjerneoppgaver
– Det er blitt tydeligere og tydeligere at selskapene må holde seg til
kjerneoppgavene, sier Kristiansen.
I hans tid som styreleder for Salten
Kraftsamband har dette selskapet
redusert nettvirksomheten kraftig
og er ifølge Kristiansen på vei helt
IKKE BÆREKRAFTIG: 28
selskap i en
landsdel med
en halv million
innbyggere er
ikke bærekraftig, sier
Ivar Kristiansen.
ut av slik virksomhet.
– Vi så tegningen og har vært forutseende, sier han.
Salten Kraftsamband er i dag NordNorges største kraftprodusent. I
2015 produserte det 2,2 TWh.
– Den nye loven vil medføre at det
blir færre energiselskap i NordNorge. Det er ensbetydende med at
vi får flere sterke aktører som kan
stå for bedre sikkerhet og beredskap, sier Kristiansen.
De små får det ikke til
Han poengterer at energiselskapene har en leveringsplikt.
– Det betyr at selskapene må være i
stand til å levere. Energiselskapene
trenger å være økonomisk robuste,
sier Kristiansen.
– Andre hevder det motsatte, at det
går utover sikkerheten med færre
og større aktører fordi de store ikke
prioriterer områder med få kunder.
– Mange små selskap er ikke i stand
til å håndtere uhell på nettet. Og
når vi går inn i den nye transmisjonsverdenen (red.anm.: digitali-
Profesjonell lobbyist
Ivar Kristiansen startet i 2015 i regjeringen, treffer han gamle
det han selv hevder er Nord- kjente. Kristiansen satt på StorNorges første lobbykontor. tinget for Høyre i 16 år frem til
2013. Da ble han leder for NHO
– Ingen landsdel trenger stra- Nordland.
tegisk rådgivning og døråpnere Kristiansen sier at det nye selskamer enn Nord-Norge. Husk at pet hans, Fokus Nord – Ivar Krisalle store spørsmål avgjøres i ho- tiansen Consult AS, går bra. Han
vedstaden, sier han.
har jobbet mye innenfor fiskeri,
kommunikasjon og samferdsel.
Selv bor han i Bodø, men forteller Frem til 9. mai har han holdt
at han reiser til Oslo en gang i uka, seg unna kraftbransjen siden
og da blir det gjerne en todagers han frem til da var styreleder i
tur. Her jobber han inn mot regje- Salten Kraftsamband, men nå er
ring, storting og forvaltning, som han også fri til å ta oppdrag fra
direktorater og departementer. denne bransjen.
På Stortinget, og for tiden også
det/de andre. Nettselskapene kan
imidlertid leie inn fagfolk fra for
eksempel en kraftproduserende
bedrift så lenge det ikke kommer i
konflikt med kravet om å konkurranseutsette tjenester.
LEVELIG: Knut Lockert i Distriktenes energiforening (Defo) sier
at den nye loven ikke ble så ille
som de fryktet.
sering av kraftbransjen) må små
selskap slite for å skaffe seg fagfolk.
For mange aktører
Kristiansen mener det er for mange
aktører i den nordligste landsdelen.
– 28 selskap i en landsdel med en
halv million innbyggere er ikke
bærekraftig. Vi ser nå at det bare er
to-tre selskap som klarer seg høvelig bra. Det må bli flere. Vi må få
en god mix med langsiktig tenking
og hvor man både tar hensyn til
eierskapet og innbyggernes beste.
Får vi ikke til det, vil nordnorske
energiselskap blir ofre for sørnorske og utenlandske oppkjøp, sier
han.
Kristiansen mener det er på tide
å få til et samarbeid om en nordnorsk løsning.
Stort er billigst
De 7 største nettselskapenes plassering
på prislisten
ANTALL
KUNDER
Hafslund
Agder Energinett
BKK Nett
Skagerak
Eidsiva Nett
TrønderEnergi Nett
Lyse Elnett
De billigste nordnorske:
Nordkraft Nett
Troms Kraft Nett
Alta Kraftlag
Hålogaland Kraft
Kilde: Energi
En oversikt fra bransjebladet
Energi viser at landets tredje
største nettselskap, BKK Nett, er
landets billigste. Som vi ser av
tabellen, er seks av de syv største
nettselskapene blant landets 11
billigste selskap. I alt er det 117
nettselskap.
Det er altså en klar sammenheng
mellom nettselskapenes størrelse
og pris til kunden.
Billigste nordnorske nettselskap
PLASSERING
PÅ PRISLISTEN
682000
190000
190000
186000
147000
140000
138000
7
34
1
5
11
10
9
12000
71000
12000
24000
6
21
25
26
er ifølge oversikten Narvik-baserte Nordkraft Nett.
Energi har beregnet prisen på
kWh ut fra et tenkt årsforbruk
per privatkunde på 20 000 kWh.
Gjennomsnittsprisen til BKK er
18,2 øre. Når avgifter inkluderes
er prisen 42,8. Til sammenligning
har Hålogaland Kraft, som liger
på 26. plass, priset strømmen til
27,6/43,7 øre.
ENERGILOVEN
30
Nr. 2–2016
Vil ikke bli kjøpt opp
Bodø Energi vil kjøpe Indre
Salten Energi. Styret i Indre
Salten lover aksjonærene
bedre tider og anbefaler
dem å sitte på aksjene.
TERJE AURDAL
Bodø Energi har tilbudt aksjonærene 7 kroner per aksje. Siden det
er litt over 19,4 millioner aksjer
i selskapet, har beileren verdsatt
Salten-selskapet til nesten 136 millioner kroner.
17. februar sendte styret i Indre
Salten Energi et brev til aksjonærene der de frarådet å selge til Bodø
Energi.
Indre Salten Energi er et resultat av
fusjon mellom Fauske Lysverk og
Sørfold Kraftlag. Administrerende
direktør Ove Sørdahl i Indre Salten
Energi sier at samlokaliseringen
skjedde i fjor høst og at det var minimalt med samdrift mellom de to
fusjonspartnerne i 2015.
– Vi hadde også store fusjonskostnader i 2015. 2016 er det første
driftsåret der fusjonsgevinst blir
tatt ut, sier han.
Han poengterer at 2012 og 2014
var svake år for bransjen, så resultatene for disse to årene er atypiske,
også for de to fusjonerte selskapene
i Indre Salten.
Verdien av tilbudet
– Vi har identifisert 7,5 millioner
i årlig fusjonsgevinst. I snitt ligger resultatet til de to fusjonerte
selskapene på rundt 7 millioner,
så årlig resultat kan fort blir 1415 millioner kroner, sier Sørdahl.
Hvis det tallet slår til, vil Bodø
Energi ha fått igjen kjøpsbeløpet
om ti år. I tillegg sitter oppkjøper
med verdiene i selskapet og senere
årlige overskudd.
En ting er å beregne fusjonsgevinster, en helt annen sak er å realisere
dem. Det er Sørdahl klar over.
– Derfor synes vi ikke at vi kan si
noe offentlig om tilbudet fra Bodø
Energi er godt eller dårlig. Selv om
vi internt har våre meninger, er
det vanskelig å være for sikker på
effektene før fusjonen har virket i
minst ett år, sier han.
NEI: Adm. Direktør Ove Sørdahl
og styret i Indre Salten Energi ønsker ikke å bli kjøpt opp av Bodø
Energi. De råder aksjonærene
til å avvise tilbudet. Foto: Indre
Salten Energi
Slakt
Sørdahl tilføyer at de tror på eget
selskap og at han og styret mener
at de kan levere gode resultater på
lang sikt.
Han sier at Bodø Energi ikke har
kontaktet ledelsen i Indre Salten
Energi for å informere om sine
planer.
– Ut fra informasjonen Bodø
Energi har sendt både til avisene
og til aksjonærene er inntrykket
at de kun er interessert i nettet,
med den konsekvensen at resten
av Indre Salten Energi skal slaktes. Vi har i hvert fall ingen andre
holdepunkter per i dag, sier han.
Han poengterer videre at beileren
er en Bodø-bedrift, som på grunn
av sin geografiske tilhørighet neppe vil spille den rollen i lokalsamfunnene i Fauske og Straumen som
det Indre Salten Energi gjør i dag,
med blant annet støtte til lokale
lag og foreninger.
Før kjøpet til Bodø Energi er endelig har alle nåværende aksjonærer
NYFUSJONERTE: Indre Salten Energi er et resultat av fusjon mellom Fauske Lysverk og Sørfold Kraftlag i
2015. Foto: Indre Salten Energi
i Indre Salten Energi forkjøpsrett
til å kjøpe sin forholdsmessige del
av aksjene som Bodø Energi har
kjøpt. Aksjonærene har i henhold
til aksjeloven frist til midten av juni
med å benytte seg av denne retten.
Sørdahl regner derfor med at man
ikke kan si hvordan oppkjøpsforsøket går før i slutten juni.
Ny energilov
Ove Sørdahl er i likhet med de
fleste ledere av små og mellomstore
kraftselskap ikke glad for bestemmelsene om funksjonelt skille i den
nye energiloven.
– Vi avventer forskriftene. Det
er med brask og bram påstått at
dette ikke skal være et eiermessig
skille. Et eiermessig skille ville ha
gjort det umulig for kommuner og
fylkeskommuner å eie både nett
og produksjon – og annen kon-
kurranseutsatt virksomhet. Vi får
se om myndighetene følger opp
loven ved å lese den med harde
eller myke øyne når de lager forskriftene, sier Sørdahl.
Han mener det sentrale vil være i
hvilken grad personer kan gå igjen
i både nettselskap og dets søsterselskap.
– Små selskap har gjerne fire-syv
personer i administrasjonen. Dette
er folk som normalt har nøkkelrolle flere steder i virksomheten,
sier han.
– Idioti
Sørdahl synes bestemmelsen om
selskapsmessig skille er riktig. (Se
rammesaken om bestemmelser i
den nye energiloven.)
– Dette innførte vi nå i fusjonen,
så Indre Salten Energi består av
fem selskap, sier han. – Funksjonelt
skille synes de fleste derimot er
idioti. Motivasjonen for å mene at
funksjonelt skille er bra må være at
man har lyst til å vokse gjennom
å kjøpe opp selskap som får det
tungt gjennom økte kostnader ved
dobbeltbemanning, sier Sørdahl.
Han sier at funksjonelt skille er
potensielt svært farlig for å klare
å overleve.
– Vi håper at Indre Salten Energi
skal klare å overleve uten for store
økte kostnader. Vi er kommet opp
i en omsetning som gjør at vi er
innenfor det å kunne klare å drive
fornuftig med de nye bestemmelsene, men dette er avhengig av
hvordan det funksjonelle skillet
blir praktisert.
2016 blir første hele virkeår etter
fusjonen.
Indre Salten
Energi
Et resultat av fusjon mellom
Fauske Lysverk og Sørfold
Kraftlag i 2015.
Fauske Lysverk hadde en
omsetning på 70 mill og et
resultat før skatt på 6,4 mill
i 2014. Sørfold Kraftlag hadde
en omsetning på 29 mill og et
negativt resultat før skatt på
4,0 mill.
Det nye selskapet består av et
morselskap og fire datterselskap innenfor virksomhetsområdene produksjon, nett, entreprise og fjernvarme.
ENTERPIPE AS TAKKER FOR TILLITEN.
V
.
Fjernvarme / Kjøling – Ventilasjon i grunnen – Vann og avløp.
Nr. 2–2016
Smart strøm
«Smart strøm» er sannsynligvis et diffust begrep
for folk flest, men for energibransjen står ordene for
en revolusjon. Kanskje vil
det endre hele el-bransjen.
Kanskje vil det utslette
noen selskap og antakelig
vil nye typer selskap dukke
opp.
TERJE AURDAL
Du finner ikke en toppsjef i kraftbransjen som ikke er opptatt av
smart strøm, eller digitalisering
som noen kaller det. For de mindre energiselskapene i Nord-Norge,
som har begrensede ressurser, kommer denne teknologiske og markedsdrevne endringen på toppen
av utfordringen fra nye regler som
tvinger selskapene til å splitte seg,
og skille ut nettselskapet. Se egen
sak om dette.
Den smarte strømmen
Den første biten i smart strøm er
automatisk strømmålere (AMS)
som alle husstander skal ha innen
1. januar 2019, altså om cirka halvannet år. Innføringen skaper stor
usikkerhet i bransjen.
Innføringen krever investeringer på
8-20 milliarder. Anslagene varierer
voldsomt. Den største usikkerheten
ENERGI OG TEKNOLOGI
SKIFT FOKUS:
Forskeren Bernt
Bremdal anbefaler ledere i
kraftbransjen å
bli mindre opptatt
av strømprisene
og mer opptatt av
tilleggstjenester man kan knytte
til el-nettet. Foto: Camilla M.
Granheim/Energi Norge
ligger imidlertid ikke der, men i det
faktum at de nye målerne representerer en digitalisering av el-nettet.
Det gir kundene bedre styring med
forbruket. De kan følge strømprisene fra time til time. Det setter dem
i stand til å endre strømforbruket
sitt ut fra prissvingningene. Strømmen er dyrest om vinteren og om
morgenen og ettermiddagen. Det
vil komme smarte vaskemaskiner,
el-billadere osv. som forbrukere i
Kirkenes, Sandenessjøen og alle
andre steder kan stille inn til å slå
seg på når strømmen er billigst. Selskap vil tilby små datamaskiner som
styrer el-forbruket i hele huset ved
hjelp av sensorer o.l.
Foruroligende
Men det har også en mer foruroligende side sett fra energiselskapenes
side. Helt andre aktører enn tradisjonelle energiselskaper kan komme på
banen. Google har for lengst kjøpt
seg inn i kraftbransjen. Som Torgeir
Waterhouse i IKT-Norge sa til Sysla.
no allerede for en god stund siden:
– Det er ingen utenkelig tanke at
Google på sikt kan drifte strømnettet. Hvis du hadde gått 30 år tilbake i
tid og sagt at Posten skulle bli digital,
eller at man skulle bruke en tjeneste
på toppen av telenettet for å levere
tv, så ville folk sett rart på deg. Se
på utviklingen av Google selv, nå
Rådgivende ingeniører
innen vannkraft, byggog anleggsteknikk.
Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad
Tlf.: 40 00 58 57 • www.hetek.no
MERVERDI: Bakeren har skjønt det. Det er mer penger på å selge brød
enn mel. Det bør strømleverandørene lære av.
leverer de fiber i noen byer og er
mobiloperatør. Det virket helt fjernt
for et tiår siden.
Google lever av kunnskap i form av
data, og data blir det veldig mye av
i strømnettet når de nye målerne
er på plass. Så mye at det for lengst
har dannet seg grupper som arbeider for å stoppe innføringen av de
nye målerne, uten at de ser ut til å
lykkes med det. Det advares om at
de som har tilgang til dataene fra
strømmålerne kan analysere seg
frem til hvilke elektriske apparater
du bruker, til nøyaktig tidspunkt
og nøyaktig periode. De vil kunne
vite om du står opp midt på natten. Når du lager mat, hvor mange
som bor i huset, hvor mye du sitter
foran pc-en.
Selskaper som er proffe på big data,
som Google og Facebook, kan utvikle tjenester vi ikke tenker på i dag,
og som kan true de etablerte energiselskapene. Digitaliseringen blir
en sammensmelting av el-nettet, elutstyr og internett. Flere anerkjente
forskere har påpekt dette, blant annet Dan Fogel, som er professor i
forretningsstrategi ved Wake Forest
University i USA. Googles fornybarsjef Rick Needham har ifølge Sysla.
no uttalt at han tror hele økosystemet innenfor energi kommer til å
bli åpnet opp.
Ny bruk av teknologien
Norske forskere ser for tiden på hvilken effekt den nye utviklingen får for
bransjen. Sosiologiprofessor Arne
Krokan ved NTNU er en av dem.
– Vi ser en kraftig endring i måten
å bruke teknologien på. Det er en
overgang fra verdikjedetankegangen
Din maritime samarbeidspartner
Hva som helst. Hvor som helst. Når som helst. Vi tar jobben!
Seløy Undervannsservice har kompetanse
og kapasitet til å takle de fleste utfordringer.
Vi disponerer alt nødvendig personell og
spesialutstyr for gjennomføring av krevende
oppgaver – både over og under vann.
Vi har en unik evne til mobilisere raskt i akutte
situasjoner. Vårt dykkerteam er tilgjengelig
24 timer i døgnet – hele året! Dette gir snarlig,
31
sikker og effektiv utførelse av alt fra mindre
oppdrag til større prosjekter.
Vi har fagfolk og utstyr for gjennomføring
av ulike typer oppdrag for kraftindustrien,
oppdrettsnæringen og andre bransjer
til nettverk og plattformer, sa han på
Vinterkonferansen til Energi Norge.
NY TENKING:
NTNU-professor
Arne Krokan
ser en kraftig
endring i måten
å bruke teknologien på. Det skjer
en overgang fra
verdikjedetankegang til nettverk
og plattformer. Foto: Camilla M.
Granheim/Energi Norge
Han viste til delingsøkonomien, som
vaskeselskap uten ansatte, biltjenesten Über osv.
– Dette vokser frem på arena etter
arnea, sa han. Fellesnevnerne han
finner er:
- Profiler som viser ressursene
- Matchingmekanisme (tid, sted,
type etc)
- En bookingmotor
- Betalingsløsninger
- Ratingsystemer som gjør at du kan
bygge og overføre tillit.
(Red. anm.: Tenk for eksempel på
biltjenesten Über der vanlige folk
konkurrerer med taxinæringen og
hotellene.)
– Dette vokser fort. Vi kan ikke jobbe på gamlemåten, sier professoren.
Og han advarer mot å bruke konsulenter.
– Energisektoren blir ikke digitalisert ved at dere leier inn noen
konsulenter til å finne ut hva dere
skal gjøre. Det er like effektivt som
å sende noen andre til Sats når dere
skal gå ned i vekt. Dere er nødt til å
gjøre jobben selv. Det er krevende.
Mel- og strømpris
– Hvor opptatt er dere av melprisen? spurte forskeren Bernt Bremdal
en gruppe ledere i energibransjen
under Energi Norges konferanse.
Straks etter konstaterte han at de
ikke var opptatt av melpris. Det er
det man kunne lage av melet, nemlig
brødet som er interessant. Slik er det
også med strøm, mener forskeren.
Kraftbransjen er opptatt av strømprisen og ikke av alle tilleggstjenestene man kan lage av strømmen.
Han påpeker at mens melprisen er
noen øre, koster et brød 30 kroner.
– Starbucks klarte å gjøre et brand
ut av kaffebønner. Det kan energibransjen lære av, sa Bremdal.
Han minnet om at det moderne livet
består av app-er og at vi har fått en
ny voksen generasjon som gjennom
online-spill handler på et virtuelt
milliardmarkedet der de kjøper og
selger imaginære ting. Denne generasjonen må også kraftbransjen
forholde seg til. Og det blir ikke
business as usual, ifølge forskeren.
Mer effektivt
Smart strøm betyr også at nettet
blir mer effektivt. Energi Norge
skriver på sin hjemmeside at når
forbrukerne flytter forbruket bort
fra de timene da prisene er høyest,
reduserer de samtidig belastningen i
systemet. Toppene blir ikke så høye.
Lokale nett
Nye forretningsmodeller i
energinettet vil ikke bare komme fra big data-kontrollører
som Google og Über-lignende
selskap. Flere steder i Europa
etablerer energikollektiver lokale el-markeder.
Den norske forskeren Bernt
Bremdal leder det internasjonale forskningsprosjektet
Empower der de ser på lokale
energimarkeder. Prosjektets
mål er å utvikle en protyp løsning for slike sosiale lokalmarkeder. Prosjektet er støttet av
EU-kommisjonen. Bremdal sa
på Energi Norges konferanse at
sammenkoplinger er et viktig
stikkord for utviklingen. Sammenkobling av lagre, av ulike
elektroniske apparater osv.
Et kjent eksempel er solcelleproduksjon på vanlige folks
tak, der de kan selge energi de
ikke trenger selv til naboene.
Beredskaps tlf. 91 68 11 00
www.seloy.no
8850 Herøy
Tlf. 75 06 84 00
Lokalnettet kan være frikoplet
fra det vanlige distribusjonsnettet eller være et tillegg til
det.
– Det er en god ide å undersøke hjemmesiden til de meste
betydningsfulle kollektivene i
Europa. Det at folk går sammen
for å sikre sin egen energiopplevelse er verd å studere for
de som vil selge mer og øke
prisene sine, sa Bremdal.
Han viste til lokalpatriotismen
og oppslutningen rundt kortreist mat, og plasserte utviklingen av el-kollektiver innenfor
samme mentale ramme.
Han opplyste at antall kollektiver har doblet seg de siste par
årene.
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND
32
Nytt Trænaselskap med
to båter
Positive vedtak – Nordland
KOMMUNE
BEDRIFT
ART
BELØP
ALFREDFILM AS
JOHAN B. LARSEN EIENDOM AS
RANA UTVIKLINGSSELSKAP A/S
KJELL HENNING INGEBRIGTSEN
DESTINATION LOFOTEN AS
BODØ HAVN KF
NUSFJORD AS
A JOHANSEN AS
RØST KYSTREDERI AS
REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND
PARTREDERIET SVENDSEN ANS
NORDLAND BETONG AS
FUTURUM AS
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
RUSÅNES FABRIKKER AS
NORDLANDSMAT AS
BINDAL UTVIKLING AS
SHELL FISH AS
NARVIK HAVN KF
VERKSTEDHOTELL SANDNESSJØEN
VERKSTEDHOTELL SANDNESSJØEN
MARIAN HANSEN
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Reiseliv, profiliering og kompetanse
Trebasert innovasjonsprogram
Investeringstilskudd
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Utvikl.prog. lokalmat og grønt reiseliv
Omstilling og nyskaping
Distriktsrettede risikolån
Reiseliv, profiliering og kompetanse
Landsdekkende etablerertilskudd
Investeringstilskudd
Fylkesvise BU-midler
300 000
1 500 000
276 750
280 000
92 000
75 000
1 500 000
200 000
13 000 000
42 000
600 000
500 000
100 000
126 000
220 000
585 000
141 000
1 200 000
95 000
300 000
210 000
600 000
21 942 750
GUNNAR ASLE THOMMESEN SKJELVIK
MIDGARDSORMEN AS
MYRE FISKEMOTTAK AS
BJØRN VILHELMSEN
EUKARYO AS
Lovund Tourist A/S
RIKTIG SPOR AS
VILLHJERTE AS
BEYONDLIMITS AS
FABRIKKEN NÆRINGSHAGE AS
NORDLAND LÅS & SIKKERHET AS
TASTATURTORS B. J. ANDERSEN
VÅRHEIM AS
GUDBJØRG HAUKDAL NAVJORD
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
JØRN GUNNAR ELLINGSEN
BANDA NARVIK AS
SPLINE DESIGN ØIESVOLD
PROLINK INTERNATIONAL AS
LINK PRODUKTDESIGN AS
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Fylkesvise BU-midler
Reiseliv, profiliering og kompetanse
Fylkesvise BU-midler
Landsdekkende etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
223 806
100 000
260 000
2 000 000
30 000
60 000
51 000
500 000
400 000
100 000
150 000
100 000
400 000
38 000
225 000
1 700 000
70 000
70 000
165 000
96 000
6 738 806
POLARALGE AS
JAKOBSEN FISK AS
JAKOBSEN FISK AS
SOLBAKK TRE AS
RØST TRANDAMPERI AS
RØST TRANDAMPERI AS
NORDLAKS OPPDRETT AS
FLAKSTAD UTVIKLING AS
NORDNORSK REISELIV AS
SEA SERVER AS
REIDAR/AMUND SIVERTSEN AS
FLAKSTAD UTVIKLING AS
WESTCON HELGELAND AS
KEM E DU? H. M. DALBAKK REMMEN
FRODE HOV
REFENZE AS
MELØY UTVIKLING KF
DAHLBERG MECHSOL
BERNER NYGÅRD AS
TERJE RØLI
SEA VENTURE AS
HANDELSSTEDET FORVIK AS
UT I ØYAN AS
UT I ØYAN AS
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Miljøteknologi
Omstilling og nyskaping
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Landsdekkende etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Omstilling og nyskaping
Landsdekkende etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
180 000
2 000 000
500 000
60 000
2 000 000
5 000 000
2 200 000
86 000
500 000
70 000
2 500 000
203 000
140 000
50 000
800 000
31 500
100 000
100 000
3 000 000
400 000
415 000
75 000
500 000
250 000
21 160 500
JANUAR 2016
Brønnøy
Moskenes
Rana
Bodø
Vågan
Bodø
Flakstad
Røst
Røst
Brønnøy
Gildeskål
Bodø
Narvik
Bodø
Saltdal
Rana
Bindal
Træna
Narvik
Alstahaug
Alstahaug
Sortland
Totalt
FEBRUAR 2016
Gildeskål
Rana
Øksnes
Beiarn
Bodø
Lurøy
Bodø
Bodø
Meløy
Sortland
Rana
Bodø
Meløy
Beiarn
Bodø
Meløy
Narvik
Bodø
Rana
Bodø
Totalt
MARS 2016
Gildeskål
Gildeskål
Gildeskål
Beiarn
Røst
Røst
Hadsel
Flakstad
Bodø
Herøy
Bodø
Flakstad
Nesna
Narvik
Vågan
Bodø
Meløy
Narvik
Flakstad
Rana
Bodø
Vevelstad
Herøy
Herøy
Totalt
Shell Fish på Træna i Nordland
drifter båten Topas, som de
kjøpte mot slutten av forrige år,
senere har fartøyet endret navn
til Trollfjell. Foto: Illustrert Norsk
Skipsliste
Geir Anders Sjøset på Træna utvider virksomheten
ved å etablere ny fiskeribedrift.
TERJE AURDAL
Nystartete Shell Fish på Træna
i Nordland drifter båten Topas,
som senere har endret navn til
«Trollfjell». I 2015 fikk selskapet
500.000 i lån av kommunen for
kjøp av båten. Ifølge kommunens
dokumenter skal lånet nedbetales
raskt. Innovasjon Norge bevilget i
januar 1,2 millioner i distriktsrettet risikolån til samme formål. Se
tabellen.
– Ikke noe fancy, sier en ordknapp
Geir Anders Sjøset.
Han er største aksjonær i Shell Fish,
med 49 % av aksjene. Resten eies
av Arnt Jens Jensen (26 %), Martin Filip Bremnes, (25 %), ifølge
foretaksregisteret i Brønnøysund.
Fiske og fangst
Båten skal ifølge Sjøset drive ordinær fangst og fiske. Trollfjell
er en autoliner. Det går frem av
saksdokumentene i Træna kom-
Nr. 2–2016
UTVIDER: Geir Anders Sjøset på
Træna har sammen med investorer kjøpt to nye fiskebåter gjennom selskapet Shell Fish.
mune at Shellfish har kjøpt enda
en båt, Trænhavet. Dette var ikke
en autoliner da den ble kjøpt, men
er nå ferdig ombygget til autoliner.
Formannskapet i Træna har nylig vedtatt at kommunens lån til
Shell Fish skal vike prioritet for
Innovasjon Norges lån til samme
båt. I innkallingen til møte skriver Rådmann Thore Hopperstad
at utviklingen i Shell Fish synes å
være god og at selskapet vil styrke
fiskerinæringen i kommunen.
Shellfish har tidligere fått bevilget
3,5 millioner i grunnfinansieringslån for fiskeflåten og 500.000 kroner i distriktsrettet risikolån, ifølge
nettutgaven til Helgelands Blad.
Modolv Sjøset
Sjøset leder også Modolv Sjøset,
som han har en stor eierandel i.
Næringsrapport har tidligere skrevet at han her er i ferd med å sette i
gang flere tiltak for at de skal jobbe
smartere, og har fått Innovasjon
Norge til å tro på planene. Målet der er å få kostnadene ned og
produktiviteten opp. Tiltakene går
både på teknologi og nye måter og
jobbe på.
188 millioner til
Nord-Norge
Innovasjon Norge ga næringslivet i Nord-Norge 188
millioner kroner i tilskudd
og lån i første kvartal i år.
Nordland og Finnmark fikk flest
midler, cirka 64 millioner hver.
Januar og mars var de store tildelingsmånedene. Snaue 77 millioner kroner ble bevilget denne
måneden. I mars var beløpet 76
millioner, mens bare 35 millioner
ble bevilget i februar.
De virkelig store beløpene stakk
Gullholmen AS i Finnmark (23,9
mill), Røst Kystrederi i Nordland
(13,0 mill) og Hansen Fiskeriselskap i Troms (15,0 mill) av med.
Alle tre beløpene er lån til GFLflåte.
Tildelinger fra Innovasjon Norge 1. kvartal 2016
FYLKE
Finnmark jan
Finnmark feb
Finnmark mar
Troms jan
Troms feb
Troms mar
Nordland jan
Nordland feb
Nordland mar
SUM MND.
49 258 000 5 019 000 14 566 500 5 722 317 22 962 500 40 587 700 21 942 750 6 738 806 21 160 500 TOTALT
PERIODE
68 843 500 69 272 517 49 842 056 NORD-NORGE
Fordelt på måneder:
Januar:
Februar:
Mars:
Nord-Norge totalt:
76 923 067 34 720 306 76 314 700 187 958 073 Nr. 2–2016
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND
33
Skal bygge nordlysobservarium i Lofoten
Midgardsormen
drømmen om nordlyset i nusfjord
skisse prosjekt 2014
MAIN PLATFORM
«Midgardsormen» (norrønt Miðgarðsormr) i
den norrøne mytologien - er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden
(Midgard).
NORDIC LIGHT
AUDITTORIUM
MAIN PLATFORM
Midgardsormen er avlet av Loke og Angerboda, og er bror til Fenrisulven og Hel. Den het
opprinnelig Jormundgand (Jǫrmungandr, «den
veldige staven»). Æsene kastet ham ut i havet
CROSSverden,
SECTIONfordi
1:100de
@A3
som omkranser
ville ha bedre
kontroll over monstrene. Der har den ligget,
som en sjøorm, og spist seg større og større.
Så stor at den biter seg selv i halen. Derav
navnet Midgardsormen - fordi den omslutter
CROSS SECTION 1:100 @A3
hele Midgard.
NORDIC LIGHT
AUDITTORIUM
Under Ragnarok kommer Midgardsormen opp
på land og bukter seg over åker og eng. Da
skal Tor kjempe mot den, og drepe den. Tor får
selv sitt banesår i denne tvekampen, og dør.
Vi har villet overføre historien om Midgardsormen inn i vår design. Rampen (ormens rygg)
bukter seg oppover rundt bygningsmassen og
omkranser den. (verdenen/Midgard)
De to elementene er fysisk koblet sammen,
men opplevelsen av dem er adskilt. Den utvendige rampen er en hyllest til det omkringliggende landskapet, og tilbyr 360 graders utsikt, mens den innvendige bygningsmassen er
begrenset FRONT
av ormen.
Den 1:100
skarpe
ELEVATION
@A3kontrasten
mellom opplevelsen av det innvendige og det
utvendige tilrettelegger også for de forskjellige
funksjonene i prosjektet. Innvendig skaper vi
en ‘black box’ med mulighet for kunst- og projeksjonsinstallasjoner
med referanse
FRONT ELEVATION
1:100 @A3 til nordlyset, mens rampen fungerer som en utsiktsplattform, samt et sted man kan oppleve å være i
ett med omgivelsene.
SIDE ELEVATION 1:100 @A3
OBESERVATORIET: Nusfjord AS skal bygget et solobservatorium. Bygningen er tegnet av Roar Jacobsens arkitektfirma Kontur.
Her kan nordlyset oppleves som en drøm og
visjon om det uendelige og om universets
eventyr.
MINIKOMMUNE: For Roar
Jacobsen i Nusfjord AS virker
det som om selskapet driver sin
egen minikommune.
Nusfjord AS skal bygge
nordlysobservatorium i det
lille fiskeværet Nusfjord i
Lofoten. Bak selskapet står
Gjøvik-arkitekten Roar Jacobsen.
TERJE AURDAL
Nusfjord og Jacobsen ble for alvor kjent i vår da riksmediene
fortalte at de planla å gjerde inn
fiskeværet og innføre et billettsystem med betaling. Det hele endte
med selskapet skal sette seg ned
sammen med kommunens folk
og lokalbefolkningen for å finne
en løsning på det Jacobsen mener er et parkeringstrøkk fra over
50.000 årlig besøkende til det lille
fiskefiskeværet.
– Vi finner nok en løsning. Det
gjelder å finne nye måter å ta imot
turistene på, sier Jacobsen.
Med drøye 42 prosent av aksjene
i Nusfjord AS er han selskapets
hovedeier.
Observatoriet
I mellomtiden planlegger Jacobsen
videre. Nordlysobservatoriet blir
en sirkelformet bygning med en
diameter på 10 meter. Himlingen
blir hvelvet. Vi snakker ikke om et
vitenskapelig observatorium, som
på Svalbard, men om en bygning
som skal gi turistene nordlysopplevelse.
– Når nordlyset er der, kan folk gå
til toppen av bygget og observere
nordlyset derfra. Når det ikke er
nordlys, vil de kunne gå inn i bygningen og få lysopplevelse gjennom et bildeshow med nordlys og
det spesielle nordnorske lyset, sier
Jacobsen.
Observatoriet er tegnet av hans
eget arkitektfirma, Kontur, som
har avdeling på Gjøvik og i Oslo.
Arkitektselskapet har tegnet mange
kultur- og turistrettede bygninger, blant annet Skibladnerhuset
i Gjøvik.
Byggeanmeldelsen for nordlysobservatoriet er sendt Flakstad
kommune. Jacobsen tror kanskje
ikke det er mulig å ta første spadestikk før juli, men håper likevel at
bygget står klart til vintersesongen
2017.
Observatoriet vil koste 5,0 millioner kroner å sette opp. Innovasjon
Norge støtter det med et investeringstilskudd på 1,5 millioner.
Tilfeldigheter
– Det er tilfeldigheter bak de viktigste avgjørelsene i livet, sier Jacobsen.
Han forteller at det også er tilfeldig
at han har investert mesteparten av
formuen sin i Nusfjord i Lofoten
selv om han er fra innlandsbyen
Gjøvik, der Mjøsa er største sjøopplevelse og der blikket ellers
stoppes av åkre og granskog.
– Jeg hadde lyst på å ha eiendom i
Lofoten. Det startet med at vi kjøpte et lite fiskebruk som nærmest var
konkurs, og så ballet det på seg.
Vi fikk nærmest prakket på oss
resten av fiskeværet. Jeg trodde jeg
skulle pusse opp et hus og så endte
det med en minikommune der vi
driver vann, kloakk og renseanlegg
privat, sier Jacobsen.
Jacobsen forteller at Nusfjord AS
eier 14.000 mål eiendom i Nusfjord. Det betyr at de eier mesteparten. Innimellom er det små
teiger med boliger eiet av andre
og rorbuer selskapet har bygget og
solgt. Til sammen bor det rundt 30
personer i Nusfjord.
Forretningsmodellen
Jacobsen beskriver Nusfjord AS
som et utviklingsselskap.
– Vi driver distriktsutbygging, sier
han.
Selskapet eier eiendommene og
leier det ut til den Molde-baserte
hotellkjeden Classic Norway, som
Skal bygge fryseri på Røst
distriktsrettet risikolån fra Innovasjon Norge. Se tabellen.
UTVIDER: Røst TranDamperi skal bygge et fryseri. Foto: Røst TranDamperi
Har du drukket Möller’s
tran, så har du drukket tran
fra Røst TranDamperi, men
nå skal bedriften utvide
virksomheten.
TERJE AURDAL
– Det er ikke fryseri på Røst, sier
daglig leder Ole Jørgen Ingemar
Arctander i Røst Trandamperi.
Derfor har han og de seks fiskeriselskapene på Røst som er med-
SIDE ELEVATION 1:100 @A3
eiere i tranbedriften bestemt seg
for at selskapet skal bygge og drive
et fryseri.
Arctander forteller at tanken bak
er at de skal kunne fryse blåkveite
og andre fiskesorter, som hyse og
torsk, i perioder med lave priser
og selge dem igjen senere når de
får bedre betalt for produktene.
Bedre råstoffutnyttelse
Selskapet har fått 2 millioner i investeringstilskudd og 5 millioner i
Arctander forteller at pengene ikke
bare skal gå til innfrysing av fisk.
Tranprodusenten har planer om å
utvide sortimentet. I dag henter de
inn lever og slog fra fiskebrukene.
Leveren går til tranproduksjon.
Det blir mellom 300 og 500 tonn
i året, ifølge Arctander. Mottaker
er Orkla, som produserer Möller’s
tran.
Nå er planen at også sloget skal
utnyttes bedre, selv om Arctander
ikke kan si konkret hva slags produkter det skal bli. Selskapet har i
tre år hentet sloget. Alt sloget har
hittil gått til ensilasje, men nå er
altså tanken å utnytte det på en
mer lønnsom måte.
– Med bevilgningene fra Innovasjon Norge er finansieringen i
orden, fastslår Arctander.
er driver av hele området. Det er
et nært samarbeid mellom hotellkjeden og Nusfjord AS.
– Det må det være, for mye av våre
leieinntekter er basert på omsetningen til driveren, sier Jacobsen.
I Nusfjord driver Classic Norway
hotell, rorbuer, spisesteder og butikk. De tilbyr pakketurer med
ulike opplevelser og leier ut båter
til folk som vil ut og fiske.
Classic Norway driver ellers hoteller på små steder som Nusfjord, eller som de selv sier på skrytesidene
sine: plassert i spektakulære omgivelser og med en solid forankring
i hvert enkelt steds historie, kultur
og natur. Kjeden har hoteller i nærheten av Geiranger, Trollstigen,
Trollveggen, Atlanterhavsveien og
Lofoten.
Nylig ble Nusfjord Fisk etablert av
flere lokale interessenter. Selskapet
skal levere fileter til restauranter,
særlig til Classic Norway. Roar
Jacobsen er styreformann.
Nusfjord AS
Nøkkeltall
NUSFJORD AS
Tall i mill NOK
2012
Driftsinntekter
Resultat før skatt
15,00
-1,57
Fallet i omsetning fra 2013 til
2014 skyldes at Nusfjord AS gikk
over fra egen drift til utleie til
Classic Norway. Inntektene er
nå sterkt relatert til leieinntekter.
I tillegg driver selskapet kontinuerlig bygging og salg av nye
rorbuer. Roar Jacobsen forteller at de i snitt har bygd og solgt
2013
16,70
-0,14
2014
7,00
-1,12
rorbuer med ca. 0,5 millioner i
fortjeneste.
– En grei inntekt, sier han.
Jacobsen forteller at de har som
mål at driften av selskapet skal
gå med overskudd i løpet av tre
år. Aksjekapitalen skal økes med
1,7 millioner kroner i år.
Tranproduksjonen
Røst TranDamperi er en av de
største leverandørene av tran i
Norge. Bedriften henter lever på
fiskebrukene med bil med spesialkar. Fra bilen pumpes levra til et
mottaksmagasin i fabrikken. Den
blir kvernet litt i pumpa. Deretter
pumpes den opp i nye kar hvor
den kokes opp til ca. 96 grader. Så
står den og klargjør seg en stund
før den blir tappet ned til kar der
den står og klarner.
Røst Trandamperi
Nøkkeltall
RØST TRANDAMPERI AS
Tall i mill NOK
Driftsinnt.
Resultat f. skatt
2013
2014
8,70 5,60
1,40 -0,20
Ole Jørgen Ingemar Arctander eier 60 % av aksjene. Seks
fiskebruk på Røst eier til
sammen 40 %.
BEDRE UTNYTTELSE: Ole Jørgen
Ingemar Arctander i Røst TranDamperi vil utnytte fiskesloget
bedre. Foto: Røst TranDamperi
34
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND
Nr. 2–2016
Nytt nettverk på Helgelandskysten
GJESTFRIHET: Et nettverk er dannet i Herøy og Dønna for å sette gjestfriheten langs helgelandskysten i
system. I bakgrunnen fjellformasjonen Syv Søstre. Foto: Ut i Øyan
22 bedrifter går sammen
i et reiselivsnettverk ved
helgelandskysten.
TERJE AURDAL
Den berømte nordnorske gjestfriheten skal settes i system. Nettverkets visjon er at «Alle som besøker
Herøy og Dønna er våre gjester».
Foruten de 22 bedriftene, er Herøy
og Dønna kommune og Kystriksveien Reiseliv med i fellesskapet.
Alle virksomhetene i nettverket
er forpliktet til å se på sine kunder
som gjester av fellesskapet «Ut i
Øyan – Herøy og Dønna».
Bedriftsmedlemmene i nettverket
er ikke bare reiselivsbedrifter, men
virksomheter som av ulike årsaker
har interesse av å få flere turister til
området og at de tilreisende trives.
Helhetelig
Herøy og Dønna består av 5158
øyer. Bedriftene her kom etter hvert
frem til at mangel på samarbeid og
konkurrering mot hverandre sto i
veien for optimal utvikling. De ville
derfor finne frem til en god form
for samarbeid. I mars 2015 gjennomførte nettverket en forstudie
med støtte fra Innovasjon Norge.
Dette mener de selv ga dem større
tillit seg imellom, blant annet fordi
bedriftene her måtte gjøre seg kjent
med hverandre. Nå er målet at de
sammen skal tenke helhetlig. Og
det er lettere sagt enn gjort, og det
kreves konkretisering.
vertskapsrolle.
3) Opplevelsespakker. Nettverket
har konkludert med at gjestene
ønsker opplevelse i større grad enn
nå og at de ikke kommer bare for
å oppleve en enkelt bedrift eller
opplevelse. «Ut i Øyan»-nettverket
skal derfor tilby en variasjon av
opplevelser.
4) Stedsutvikling. Fin natur er ikke
nok i seg selv. Tilrettelegging må
til. 12 steder er blinket ut til spesiell
tilrettelegging for turister. Her skal
det installeres urbane fasiliteter,
blant annet benker og spisesteder,
grillsteder, informasjonstavler, skilt
og sykkelparkering. Det legges vekt
på at utseendet på fasilitetene ikke
skal gå på tvers av naturen i området, men snarere gjenspeile og
framheve omgivelsene. I tillegg er
det holdt fokus på at de designede elementene skal være rimelige
og lette å produsere. Det enkelte
element skal være unikt for Ut i
Øyan-konseptet. Det vil bli lagt
vekt på fasiliteter som appellerer
til fiske- og sykkelturisme.
Bare fem prosent av besøkende
til dette naturskjønne området er
utlendinger. De samarbeidende
bedriftene regner med at de har et
betydelig potensial internasjonalt.
De er derfor allerede i gang med
et pilotprosjekt for internasjonal
promotering.
1) Marked, distribusjon og salg. De
skal ha felles nett- og facebookside,
felles plakater, brosjyre, distribusjon og salgskanal.
Innovasjon Norge har i år støttet
utviklingsarbeidet med 500.000
kroner i nasjonale tiltak for regional utvikling og 250.000 i bedriftsutviklingstilskudd. Pengene er en
delfinansiering av hele prosjektet.
Innovasjon Norge har tidligere
gitt 400.00 kroner til forstudie og
forprosjekt.
Samlet budsjett for prosjektet er
2,05 millioner kroner.
2) Vertskapsrollen. Det krever at
hver bedrift kjenner godt til de
andre bedriftene i nettverket og
opptrer som vertskap for hele nettverk. Dette er det kanskje mest sentrale punktet, slik de ser det. Noen
sentrale bedrifter får en utvidet
Utvidet rolle
Bedriftene i nettverket har besøkt
hverandre med mål om å bli kjent
med hverandre og styrke tilliten og
samholdet. Slike besøk vil være en
løpende del av nettverksprogrammet.
Samarbeidsområder
De har landet på at de skal samarbeide på følgende områder:
De virksomhetene som skal ha utvidet vertskapsrolle er Brasøy Handelssamvirke, Helgeland Museum
avd. Herøy, Herøy Brygge, Elfis
Sjøcamping, Etcerera Botaniske
Utskeielser, m.m., Seløy Kystferie,
Augustbryggo, 3 kalver, Helgeland
Museum avd. Dønna, Dønna Rorbuer Bøteriet og Dønnes gård. De
skal yte ekstra service ovenfor turistene og bedriftsnettverket.
Ut i Øyan-vertskapet skal til enhver
tid ha oversikt over ledig kapasitet i
Herøy og Dønna, de skal kjenne til
hva som finnes av opplevelsesmuligheter, severdigheter, turforslag,
hva skjer i distriktet og mye mer.
På denne måten tar nettverket selv
ansvar for turistinformasjonen.
Forprosjektet viste at disse bedriftene til enhver tid må få informasjon fra de andre slik at de er oppdatert på hva som skjer i Herøy
og Dønna. De skal ha kart over
turløyper og oversikt over ferge
og hurtigbåtruter. De skal ha et
utvidet kjennskap til alle opplevelsesmuligheter og til alle bedrifter
i nettverket.
LEDEREN:
Nettverkets
daglige leder,
Stig Einar
Neraas, sier at
sykkelturisme
blir en viktig
del av satsingen i Herøy og
Dønna. Foto: Ut
i Øyan
Nettverkets daglige leder, Stig
Einar Neraas, forteller at det har
vært ressurskrevende å utvikle
et system så disse bedriftene har
oversikt over ledig kapasitet hos
alle bedriftene i nettverket, men
at tilbakemeldingen fra gjestene
er veldig positiv.
– Tiltaket er meget viktig i satsingen, sier han.
Vil bli best
Ut i Øyan har som mål at de to
nordlandskommunene skal bli
en av Europas fremste sykkelde-
UTVIDET ROLLE: Dønnes gård, innehaver av Olavsrosen, er blant
de bedriftene som skal ha utvidet vertskapsrolle i nettverket.
Foto: Ut i Øyan
SPESIELL BEDRIFT: Etcetera Botaniske Utskeielser med innehaver og
norgesmester Tommy Eide. Deltar også i nettverket med sin gammeldagse butikk som har «alt».Foto: Ut i Øyan.
stinasjoner for øyhopping. Forretningsplanen fastslår at de har
et godt stykke å gå når det gjelder
tilrettelegging av infrastruktur og
utvikling av stedene for å gi besøkende en unik opplevelse.
Ut i Øyan har i høst jobbet sammen
med den kroatiske reiselivskommunen Murter Kornati for å se
på potensialet for samarbeid og
utvikling innenfor reiseliv. Murter
har 365 øyer og 2500 innbyggere.
Samarbeidet har så langt resultert
i at Ut i Øyan skal ha brosjyrer og
plakater i Murter. Turistkontoret
der skal selge deres opplevelsesprodukter. Ut i Øyan skal på sin side
selge opplevelsesreiser i Murter
Kornati. De to partene vil også ha
linker og informasjon på hverandres hjemmeside.
Hindringer
Forretningsplanen fastslår at
bedriftene i nettverket er meget
forskjellige og dermed har ulike
kundegrupper. Fellesnevnerne er
at kundene er norske, de kommer
tilbake flere ganger og har høy
økonomisk kapasitet og god betalingsvilje.
Bedriftene i området er små.
Styrken ved det, mener de, er at
de kan la kundene komme tett inn
på seg slik at de føler seg som gjes-
ter. Svakheten er begrenset kapital
til rask utvikling og internasjonal
profilering. En mulig trussel mot
prosjektet er at muligheten for å
ta med sykkel på hurtigbåtruten
Sandnessjøen-Herøy-Vega kan blir
redusert.
Den største hindringen for å nå
målet er infrastrukturen, ifølge forretningsplanen. Her vil de satse
på å tilrettelegge for turister langs
veien.
I 2016 skal Ut i Øyan samarbeide
med Kystriksveien Reiseliv om
utprøving av bagasjetransport
Brønnøysund – Vega – Herøy –
Dønna – Sandnessjøen. De vil
starte med utprøving og salg av
sykkel-opplevelsespakker.
Prissetting
Prising har alltid vært en vanskelig
øvelse, også i disse øykommunene.
Nettverket skal derfor bidra med
å øke kompetansen og felles forståelse når det gjelder prissetting
og prisstrategi. Samme produkt
hos en bedrift i nettverket skal ha
samme pris enten det selges direkte
fra bedriften eller selges av Ut i
Øyan AS.
– Nå er vi ferdig med planleggingen og skal begynne å realisere,
sier Stig Einar Neraas.
Nr. 2–2016
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND
Opplevelsespakker
Opplevelsesproduktene og
pakkene til Ut i Øyan ligger
under de fire temaene øyhopping med sykkel, kultur, skjærgårdsopplevelser
og vandring.
I sommer skal de samarbeide med
Kystriksveien om å teste/videreutvikle tiltak med bagasjetransport
Brønnøysund – Vega – Herøy –
Dønna – Sandnessjøen, tur-retur.
Aktuelle pakker er:
• Øyhopping – en fire dagers
eventyrreise (Sykkelutleie, bagasjetransport overnatting)
• Øyhopping – Eksklusiv
(El-sykkelutleie, bagasjetransport, velkomstdrink, overnat-
Dette sier de
om konkurrentene
Ut i Øyan har analysert konkurrentene sine. Dette sier
de om de norske konkurrentene:
Sykkel
Sykkelturismen har økt i området.
Nettverket mener Herøy og Dønna
er perfekt for sykling/øyhopping.
– Med øyhopping og sykkelruten
Brønnøysund – Vega – Herøy –
Dønna – Sandnessjøen har vi et
potensiale til å posisjonere oss som
en unik nasjonal og internasjonal
sykkeldestinasjon. Med sykkel og
båt beveger en seg gjennom et av de
mest unike øyrikene i verden – 10
000 øyer, sier lederen av nettverket,
Stig Einar Neraas.
I nettverkets forretningsplan står
det at opplevelsesmulighetene
ligger tett; koselige overnattingssteder, gode restauranter, spesielle
butikker. Man sykler over en rekke
bruer og gjennom et variert landskap, kommer nær innpå et rikt
dyre- og fugleliv, hvite sandstrender og utsikt til kjente fjell på alle
kanter. Båtturen mellom Herøy,
Dønna og Vega går gjennom et
mylder av øyer, holmer og skjær –
Vegaverdensarvområdet, står det.
35
Vegaøyan:
Svake sider: Gir ikke samme
spesielle øyfølelse som HerøyDønna. Har begrenset tilbud
på overnatting og opplevelser.
Sterke sider: Vega er Verdensarv. Dyktig på reiselivsutvikling. Planlagt ny attraksjon:
Verdensarvsenteret.
NETTVERKERNE: Bak fra venstre: Trond Olsen (Seløy Kystferie), Toralf Lian (Elfis Sjøstuer), Lars Johnsen
(Spar Herøy), Dag Solfjell (3 kalver), Kjell Inge Jakobsen (Augustbryggo), Thor Dahl (Sigurd Dahl), Tommy
Eide (Etcetera Botaniske Utskeielser, m.m.)
Forran fra venstre: Märit Torkelson (Kursleder Vertskapet Utvikling), Åshild Kittelsen (Helgeland Museum,
avd Dønna) Elsa Jakobsen (Augustbryggo), Trine Valberg (Herøy Brygge), Tove Alfheim (HL Økonomiservice), Jan Harry Edvardsen (Dønna Rorbuer Bøteriet), Ann Grethe Edvardsen (Brasøy Handelssamvirke)
Elfrida Lian (Elfis Sjøstuer) Zorica Tomanovic (Helgelandskysten Arkitektur)
ting, gourmetmiddag)
• Øyhopping – Pakk din reise selv
Kultur
Herøy og Dønna har en rik kulturhistorie, to middelalderkirker,
gravplasser fra jernalder og vikingtiden, to museer, visningssenter for
havbruk og fiskeri, gallerier med
mye mer.
Aktuelle pakker:
• En historisk reise Ut i Øyan
(rollespill og reisen fra Dønnes
gård til Norvika gamle handelssted)
• En gourmetisk reise – tre dages
matopplevelse ut i øyan
Helgelandskystens eventyrlige
fiskeri og havbrukshistorie
• En magisk verden – opplev
Etcetera Botaniske Utskeielser
m.m.
Aktuelle pakker:
• Vandring i Syv søstre med full
pensjon på Herøy Brygge
• Guidet tur på Dønnamannen
Skjærgårdsopplevelser
Aktuelle pakker:
• Overnatting med egen båt på
flere av bedriftene
• Rib Safari Ut i Øyan
• Rib safari og historisk vandring
i Skibbåtsvær – dampskipskai
Disse er med i nettverket:
-Seløy Kystferie AS
-Augustbrygga AS
-3 Kalver
-Dønnes gård
-Helgeland Museum avd. Herøy
-Helgeland Museum avd. Dønna
-Etcetera-Botaniske utskeielser
mm AS
-Dønna Rorbuer Bøteriet AS
-Herøy Brygge/Færøy Eiendom AS
-Bjørnsvågen Kystkultursenter
-Elfis Sjøstuer
-Rølvåg brygge
Vandring
De to kommunenes fjell Syv søstre
og Dønnmannen er populære for
vandring. Ut i Øyan har merket
turløypen opp til toppen av Dønnmannen.
Lofoten:
Svake sider: Fullt i sesongen.
Noe slitasje.
Sterke sider: Lang erfaring.
Godt utviklede tilbud. Godt
kjent. Godt utvalg av gode opplevelsesprodukter. Er kommet
et stykke på vei med tilbud hele
året. Mange bedrifter samarbeider godt. Flere meget dyktige
bedrifter.
-Smevika
-Høgtun Sjøcamping
-Herøy Caravan
-Galleri Sjøholt
-Brasøy Handelssamvirke SA
-Robert Grønbech AS
-Sigurd Dahl ANS
-Herøysenteret AS
-Herøy Bil og Maskin
-HL Økonomiservice AS
-Kystriksveien Reiseliv AS
-Ut i Øyan AS
-Herøy kommune
-Dønna kommune
Point of no return
Meløyværingen Rune Krogh
er klatrer og inspektør på
oljeplattform i dag, men
innser at han kanskje ikke
kan være i olja til han blir
pensjonist.
TERJE AURDAL
Derfor vil han utvikle opplevelsesbedriften sin, som har det talende
navnet Beyondlimits. Den har hittil vært en bigeskjeft.
Krogh er guide for Børge Ousland
på fritiden. Han har krysset Finnmark, Svalbard og Nordpolen. Nå
er han så smått i gang med å ta
med turister på tur gjennom sitt
eget firma. Slagordet hans er «once
you accept your limits, you can go
beyond it».
«No return»
– Vi tar med folk til «point of no
return», men på en skikkelig måte,
sier Krogh.
Han understreker at du ikke trenger være fysisk sterk eller tøff på
andre måter for å være med. «Point
of no return» er i denne sammen-
LEVEBRØD:
Rune Krogh
har ambisjoner om å gjøre
opplevelsesturer til et levebrød. Foto:
Beyondlimits
heng at turer med hundespann kan
være så lange at det er for sent å
snu før natta kommer. Man må
overnatte ute. Han guider også i
de dype grottesystemene, den lengste grotta er 25km lang, her legges
det inn overnatting for å gå videre
neste dag.
I disse dager har han bygget om
en hestevogn til hundevogn. Til
det har han fått 400.000 i bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon
Norge. Se tabell positive vedtak
Nordland fylke februar 2016.
Vogna skal dras av 12 hunder, og
det er plass til 12 passasjerer i den.
Krog har 18 hunder. Han har ansatt en person som kan ta seg av
hundene når han er på oljefeltet.
Hundene skal trekke kundene fra
Engenkaia, dit turistene kommer
fra Holand med skyssbåten, og opp
til den blågrønne armen av Svart-
BRETURER: Oppvekst like under Svartisen er sikkert en av årsakene
til at Rune Krogh finner det naturlig å ha med breturer i tjenestetilbudet sitt. Foto: Beyondlimits
isen som strekker seg nedover mot
fjorden. Stedet har ifølge Krogh
rundt 23.000 besøkende i året.
Heltid
Kroghs mål er å kunne brødfø seg
av opplevelsesfirmaet alene. Han
mener det er grunnlag for helårsdrift. Han minner om at de kan
ha turer på Svartisen til og med
juli oppe på isen med sledene. (Fra
midten av juli begynner sprekkene
og åpne seg, så da parkerer dem
sledene for året.)
Krogh planlegger at hundekjøring
og guiding generelt skal bli viktige
tjenester, men han satser også på
andre turer og toppturer. En av turene er å gå Norge på tvers, det vil
si fra Glomfjord til Sverige. Derfra
blir det biltransport tilbake, med
overnatting på hotell.
I januar kan de som ønsker det bli
med på Svartisen, som da gjerne er
svært så glatt. Da blir det tur med
isskruer, øks og steggjern. Altså
brevandring utenom det vanlige.
Kundene kommer fra alle kanter
av verden, forteller Krogh. Noen
snakker kinesisk. Andre har vokst
opp i samme kommune som
Krogh, nemlig Meløy.
Noe av inspirasjonen til å utvikle
opplevelsesturer med hund har
Krogh fått fra onkelen, som eier
Svalbard Villmarkssenter, som
blant annet tar med turister på
hundekjøring.
GROTTEVANDRING: Grottene er
så lange at Rune Krogh tilbyr
turer med overnatting i grottene.
Foto: Beyondlimits
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS
36
Nr. 2–2016
Satser på avanserte
arbeidsplasser i Ibestad
Marinbiolog Tone Rasmussen er daglig leder i bedriften Sea Eco. Hun er mest
kjent for jobben som fagansvarlig for Astafjord-prosjektet som gjennom 10 år
har dokumentert kystsonen
i Sør- og Midt-Troms. Det
var et omfattende tverrfaglig prosjekt med bl.a.
Norges Geologiske Undersøkelser.
TERJE AURDAL
– På land er det normalt å bruke
nøyaktige kart og omfattende
databaser med informasjon når
man skal planlegge tiltak. Dette
har manglet i sjø. Hvis vi ikke har
oversikt over tilstanden, grunnforholdene og dyrelivet i sjøen er det
vanskelig å si hvor bærekraftig for
eksempel havbruk er i et område,
sier Rasmussen.
Hun forteller at Astafjord-prosjektet var et idealistisk prosjekt som
vurderte miljøstatus og som skulle
danne grunnlag for å iverksette nye
tiltak i sjø. Målet var å opparbeide
ny informasjon og systematisere
all tilgjengelig informasjon fra
området, både naturgitt forhold,
naturmangfold, tradisjonelt fiskeri,
eksisterende og ny oppdrettsvirksomhet, beredskap i forhold til
utslipp og forurensing. Eller som
Rasmussen sier: Kort og godt helheten i systemet.
Astafjordprosjektet (2002-2012)
ble bl.a. forløperen til det omfattende «Kystplan Troms»-prosjektet
til Troms fylkeskommune. I dag
jobber Rasmussen med rådgiving
relatert til vanndirektivet, offentlig
kystsoneplanlegging og praktisk
miljørådgiving for bedrifter med
tilknytning til bl.a. oppdrettsnæringen. I den forbindelse er miljøovervåkning av lokaliteter og tiltak
for å sikre bedre bærekraft blant
de aktiviteten hun utfører.
Kystnorge trenger mer kunnskap
Marinbiologen synes det er et paradoks at myndighetene har funnet
Positive vedtak – Troms
KOMMUNE
BEDRIFT
ART
BELØP
KYSTPARTNER SKJÆRVØY Henriksen
SKROLSVIK KYSTFERIE AS
ICE-9 AS
HIPP HURRA AS
SCALE PROTECTION AS
WHATIF AS
TROMSPRODUKT AS
IN TROMS
HELSEAPPS AS
LYNGEN ADVENTURE AS
TENARI AS
VIGDIS HELENE MOSS
VIGDIS HELENE MOSS
LYNGEN RESORT AS
LYNGEN RESORT AS
JDD MUSIC AS
JOHNSEN & JOHNSEN PRODUKSJ.
STORVIG DESIGN AS
ARTIQ AS
RONALD SIGURD NORHEIM
RONALD SIGURD NORHEIM
Landsdekkende etablerertilskudd
Investeringstilskudd
Etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Landsdekkende etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Lavrisikolån
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Etablerertilskudd
Investeringstilskudd
Lavrisikolån
Fylkesvise BU-midler
100 000
500 000
100 000
90 000
90 000
200 000
100 000
100 000
450 000
31 500
70 817
120 000
210 000
2 100 000
500 000
100 000
100 000
90 000
450 000
183 000
37 000
5 722 317
SEA ECO AS
ØYÅD AS
ERSFJORDBOTN BRYGGE AS
AURORA EYEWEAR DA
NNT AS
DESTINATION HARSTAD AS
KARLSØY NÆRINGSFORENING
LYNGEN PLAST AS
IN TROMS
SEA ECO AS
SEA ECO AS
ARVE SKAR
TRUDE NERGÅRD-NILSSEN
BARENTS BIOCENTRE AS
DEEP RIVER NORD AS
HÅLOGALAND OLJE & ENERGI AS
HÅLOGALAND OLJE & ENERGI AS
SIV JANNE AS
CALANUS AS
ODD-ARNE JOHNSEN
ÅRVIKBRUKET AS
ARKTISK KJE SA
ATELIER STELLARIA C. SISSENER
DOG ACTIVITIES AS
HARSTAD MEK VERKSTED AS
IN TROMS
LASSE-HÅVARD LYNGMO
MAUKEN UTVIKLING AS
MAUKEN UTVIKLING AS
SENJA BIOPROCESSING AS
SKIPS AS NORDFISK
BYGGMESTEREN TROMSØ AS
MK LIQVI AS
SKIPS AS NORDFISK
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Distriktsrettede risikolån
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020
Bedriftsutviklingstilskudd
Lavrisikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Landsdekkende etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
125 000
150 000
273 000
31 500
80 000
750 000
265 000
150 000
40 000
500 000
300 000
100 000
80 000
2 000 000
100 000
500 000
500 000
4 000 000
4 000 000
220 000
3 200 000
185 000
100 000
100 000
550 000
35 000
653 000
100 000
100 000
450 000
3 000 000
100 000
85 000
140 000
22 962 500
JANUAR 2016
Skjervøy
Tranøy
Balsfjord
Harstad
Harstad
Harstad
Tromsø
Troms
Harstad
Lyngen
Tromsø
Harstad
Harstad
Lyngen
Lyngen
Tromsø
Tromsø
Harstad
Berg
Balsfjord
Balsfjord
Totalt
FEBRUAR 2016
Ibestad
Nordreisa
Tromsø
Tromsø
Lenvik
Harstad
Karlsøy
Lyngen
Torsken
Ibestad
Ibestad
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Harstad
Harstad
Harstad
Lenvik
Tromsø
Skånland
Skjervøy
Karlsøy
Tromsø
Kvæfjord
Harstad
Tromsø
Lyngen
Målselv
Målselv
Lenvik
Tromsø
Tromsø
Harstad
Tromsø
Totalt
OPPGRADERING:
Marinbiologen
Tone Rasmussen
har oppgradert et
fiskebruk til kontor for kompetansearbeidsplasser.
det enklere å kartlegge forholdene
ute i storhavet, utenfor grunnlinjen, enn innenfor der de rike og
viktige kystfiskeriene er og hvor
verdiskapingen i havbruk foregår.
– Det burde være et overordnet
mål for kystnasjonen Norge å snarest få på plass et kyst-Mareanoprosjekt som kan gi en heldekkende informasjonsbase for hele
kysten og som er til å stole på, sier
Rasmussen.
Hun forklarer at Mareano er et superspennende bunnkartleggingsprogram som er gjort på store deler
av norsk sokkel.
–Informasjonen må bli tilgjengeliggjort på en slik måte at alle kan
forstå og snakke samme språk når
en diskuterer muligheter og begrensinger i å utvikle kystsonen
bærekraftig, sier Rasmussen.
Hun mener det er særlig viktig for
å få realisert de mål som er signalisert som ønskelige i forhold
til marin vekst, særlig innenfor
havbruk.
Kompetansearbeidsplasser
Men selv en marinbiolog må ha
base på land. I 2014 kjøpte Rasmussen et gammelt fiskebruk på
Engenes i Ibestad utenfor Harstad.
Bruket har stått tomt i mange år, og
var ikke i nærheten av å tilfredsstille kravene til moderne kontor
og nødvendig kommunikasjonsbehov. Hun har nå satt lokalene
i stand for å kunne huse opp til 8
kontorarbeidsplasser.
– Tanken bak å satse på det gamle
fiskebruket på Engenes var å selv
ta tak for å bidra til en positiv utvikling og skape et miljø som kan
bidra til ny aktivitet. Ibestad kommune har lange og stolte tradisjoner innen både fiskeri og havbruk,
men manglet arbeidsplasser hvor
en tok i bruk ny kunnskap for å
øke verdiskapingen innen disse
næringene, sier Rasmussen.
Allerede fra 1. mai skal fem personer ha arbeidsplassen sin i det
gamle fiskebruket. SEA ECO as vil
være der. Det samme vil visningssenteret Arctic Aqua med bl.a. en
nylaget Newton-modul fra Kunnskapsparken i Harstad. En Newtonmodul er et undervisningsopplegg
med vekt på naturfag, matematikk
og teknologi. Undervisningen har
fokus på læring gjennom praktiske
aktiviteter. Modulen skal drives i
samarbeid med Ibestad kommune.
Et high-tech kontrollsenter vil være
lokalisert der for fjernovervåkning
av lokalitetene til Kleiva Fiskefarm
as og Gratanglaks.
– Det er risikofylt å investere i infrastruktur i en distriktskommune
som Ibestad. SEA ECO stiller med
mye egenkapital. Vi er svært takknemlig for at Innovasjon Norge
bidrar med offentlig risikoavlastning til prosjektet, sier Rasmussen.
Statsinstitusjonen har bevilget
300 000 kroner i investeringstilskudd, et bedriftsutviklingstilskudd på 125.000 og et distriktsrettet risikolån på 500.000. I
februar måned 2016.
GRABBPRØVE: Slik ser instrumenteringen ut når
Rasmussen måler pH-redox (Redox er signalmolekyler som bl.a. sier noe om hvor mye dødt
materiale det er på bunnen) i en grabbprøve for
å sjekke belastningsnivået under et oppdrettsanlegg.
Nr. 2–2016
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS
Harstad-bedrift lager miljø-app
Kan de ansatte på Universitetssykehuset i Nord-Norge
være med å forbedre miljøet ved hjelp av enkle, men
systematiske aktiviteter?
Whatif
Enkelhet er mantraet til Kjetil
Odin Johnsen. Han er utdannet
innenfor historie og samfunnsvitenskap og har jobbet i mange
år med HMS og konseptutvikling.
– Det har vært mye krav til rapportering i de jobbene jeg har
hatt. Det verste jeg vet er ting
som fungerer unødvendig vanskelig. Jeg ønsket å gjøre livet
enklere, få til en lettere rapporteringshverdag. Slik startet det,
sier Johnsen.
TERJE AURDAL
Det er sykehuset og programvareselskapet Whatif AS i ferd med å
finne ut. Whatif har laget en miljøapp (produktet heter CoverYa)
som i disse dager testes ut på sykehuset. Appen skal brukes til å kartlegge og forbedre miljøet, ikke bare
internt i sykehuset, men også gi et
bidrag til miljøet generelt, f.eks.
ved reduksjon av strømbruken.
Gjennom miljøappen skal UNN
(Universitetssykehuset Nord-Norge) måle miljøadferd i avdelingene
og sørge for at sykehuset har de
riktige tingene i fokus.
Prosjektet har gått over halvannet
år og er nå i sluttfasen.
– Jeg vil ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, men vi har fått gode
tilbakemeldinger der vi har presentert appen, sier Whatif-gründer
Kjetil Odin Johnsen.
Slik virker det
Et typisk prosjekt for bruk av CoverYa går ut på at en eller flere
grupper/avdelinger/miljøer definerer forbedringspunkter, kritiske
punkter etc – og tiltak. Disse skrives enkelt inn i appen med få ord.
Eksempler på slike punkter når det
gjelder miljø kan være temperatur
i lokalene (energiforbruk og kostnad), bruk av privatbil i jobbreiser
(forurensning og kostnad), plassering av containere (for nær vegg
kan være brannfare).
Når de ansatte har fått appen installert, har de verktøyet de trenger
for å avdekke forhold som kan forbedre miljøet – og dessuten kutte
kostnader i samme slengen. Er det
for eksempel for mye varme i et
rom som ikke er i bruk, kan den
som oppdager det skrive det inn i
appen. Det skjer ved at han eller
hun skriver noen ord på et kort i
en visuell sjekkliste som kommer
frem på skjermen. Hvis hun selv
kan senke temperaturen, kan hun
gjøre det og notere det som gjennomført tiltak. I det øyeblikket noe
blir skrevet inn i appen, vil alle som
har tilgang kunne se det umiddelbart. Hvis det er en teknisk avdeling som regulerer temperaturen
i rommene, vil folk der kunne se
det unødvendige strømforbruket.
For ledelsen er appen et verktøy til
å se hvordan virksomheten eller
deler av den ligger an i forhold til
det som er definert. Ulike enheter
i virksomheten får poengsum på
det de gjør. Gjennom scoren kan de
se om de ligger lavere eller høyere
enn normalen innenfor hvert tema
som er definert.
Universitetssykehuset i NordNorge har miljøsertifiseringen
ISO 14001. Appen skal være en
del av det miljøarbeidet som må
til for å tilfredsstille de krav denne
sertifiseringen stiller.
Det ekstra gullet
Johnsen i Whatif AS bekrefter at
de kan hjelpe til med å sette opp
37
TESTER: Miljø-appen testes ut av UNN – Universitetssykehuset i NordNorge.
MILJØ-APP: Whatif-gründer
Kjetil Odin Johnsen har utviklet
en app til å kartlegge og forbedre
miljøet i en organisasjon.
sjekklister og sjekkpunkter, men
at CoverYa-løsningen er laget slik
at dette ikke skal være nødvendig.
– CoverYa skal kunne brukes uten
bistand fra konsulenter, sier han.
alle oppdrettsselskapene i Finnmark.
Han forteller at de som tar verktøyet i bruk også får tilgang til en
sjekkliste andre kunder har laget
slik at de slipper å finne opp hjulet
på nytt. Dette betyr at den kartleggingen en kunde foretar kommer
andre til nytte hvis kunden ikke
reserverer seg mot det.
– Nesten ingen reserverer seg, sier
Johnsen.
Whatif sitter ifølge Johnsen på
3000 risikoscenarioer og sjekklister.
– Det er kanskje verdens største
bibliotek i sitt slag. Dette får kundene ta del i, sier Johnsen.
Han fastslår at dette biblioteket og
statistikk med data for benchmarking kan bli en enda mer verdifull
eiendom for Whatif AS
– Vi kaller det «medium data».
Hvis vi skal gå i gang med et nytt
prosjekt måtte det være å utvikle
dette til big data, sier han.
Johnsen roser Innovasjon Norge
for den hjelpen han har fått derfra.
Ikke bare penger, men også annen
utviklingsstøtte. Blant annet var
han med statsinstitusjonen på en
måneds samling i Silicon Valley.
– En svært positiv opplevelse. Vi
lærte blant annet at amerikanerne
tenker mye større enn oss, sier
Johnsen.
Selskapet har fått cirka 1,5 millioner kroner i bidrag til app-utviklingen av Innovasjon Norge og Skattefunn. Siste bidrag var 200.000
i januar. Se oversikt Troms fylke
januar 2016.
Spin off
Miljø-appen er spin off av Whatifs
hovedprodukt, som er internettbaserte program for selskapers og
organisasjoners risikovurderinger.
Selskapet er ifølge Johnsen markedsledende når det gjelder risikovurdering i kraftforsyningen i
Norge. Dette systemet har samme
navn som selskapet, Whatif. Det
er opprinnelig utviklet for skip
i samarbeid med rederiet Wilh.
Wilhelmsen. Faktisk ble verdens
største rederi, japanske MOL, deres
første kunde.
Nå er systemet på vei inn i oppdrettsnæringen. Der benyttes det
for en rekke tema og operasjoner,
så som avlusing, rømming, fiskehelse, fiskevelferd, ved sykdomsutbrudd, HMS og miljø. Systemet
gir real-time oversikt så lenge folk
skriver inn aktivitetene i appen.
For tiden jobber Whatif med felles
beredskapsplan for rømming for
Johnsen hevder at systemet kan
brukes i de fleste bransjer. Han
poengterer at det lages i programmeringsspråket Native Cload, som
er utviklet spesielt for nettsky-tjenester. Ifølge Johnsen gjør dette
at systemet fungerer enklere for
brukere av skytjenester enn om
det hadde vært laget i de eldre programmeringsspråkene.
Programmene selskapet hans
utvikler startet med hans egen
programutvikling. Nå har selskapet en utviklingsavdeling på
fem personer i Colombo i Sri
Lanka. Dette er for øvrig et team
som ifølge selskapets hjemmeside ble kåret til Sri Lankas beste
utviklingsteam i 2014.
Kjetil Odin Johnsen og kona
Tone Alfhild Henriksen eier 87
% av aksjene i selskapet. De to
har like stor eierandel. Regnskapet for 2014 ser slik ut:
Driftsinntekter 5 645 000
Drtiftsresultat
557 000
Resultat før skatt 277 000
Positive vedtak - Troms
KOMMUNE
BEDRIFT
ART
ELEMENTS ARCTIC CAMP AS
VANNØY SPORT OG HAVFISKE DA
STAND UP NORD AS
SNAPTV AS
SENTA SEA AS
RENATE NESTUN
OLE BAKMARK
ISABEL KANUTTE MUSUM
ISABEL KANUTTE MUSUM
AURORASPIRIT AS
AURORASPIRIT AS
JIM-HUGO HANSEN
HANNE ELIN LIND HELGESEN
HANNE ELIN LIND HELGESEN
HANNE ELIN LIND HELGESEN
HANSEN FISKERISELSKAP AS
HANSEN FISKERISELSKAP AS
NORDIC HIGH HEALTH AS
FABELFJORD AS
PAN PRODUKSJONER AS
HANNE LISE BERG LORENTSEN
ELEMENTS ARCTIC CAMP AS
VICAN GROUP AS
LEIKANGER INNOVATIONS
ARCTIC CENTER AS
MONICA ROSTAD
MONICA ROSTAD
GRATANGEN KOMMUNE
CHRISTIAN KILLENGREEN
CHRISTIAN KILLENGREEN
BOW GEO ANS
TODO’S LÆRVERKSTED B. ERIKSEN
WABI SABI AS
LYNGEN CATERING - KIRSTI SOLLID
POLAR PARK AS
VIKRAN FERIE AS
A/S SJØFISK
BOTNHAMN SVEIS AS
VANNØY SPORT OG HAVFISKE DA
VEDERKAST DA
SENJA ARCTIC MUSHROOM AS
Landsdekkende etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Indust. forsknings- og utviklingskont.
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Landsdekkende etablerertilskudd
Lavrisikolån
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Risikolån landbruk
Lavrisikolån
Fylkesvise BU-midler
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Landsdekkende etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Fylkesvise BU-midler
Investeringstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Landsdekkende etablerertilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Lavrisikolån
Fylkesvise BU-midler
Omstilling og nyskaping
Lavrisikolån
Fylkesvise BU-midler
Landsdekkende etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Landsdekkende etablerertilskudd
BELØP
MARS 2016
Karlsøy
Karlsøy
Tromsø
Tromsø
Skjervøy
Salangen
Tromsø
Nordreisa
Nordreisa
Lyngen
Lyngen
Tromsø
Ibestad
Ibestad
Ibestad
Lyngen
Lyngen
Storfjord
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Karlsøy
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Målselv
Målselv
Gratangen
Harstad
Harstad
Tromsø
Lenvik
Tromsø
Lyngen
Bardu
Tromsø
Harstad
Lenvik
Karlsøy
Tromsø
Lenvik
Totalt
190 000
80 000
300 000
500 000
100 000
600 000
500 000
275 000
600 000
250 000
250 000
2 500 000
400 000
2 050 000
1 000 000
15 000 000
5 000 000
100 000
215 000
250 000
38 000
250 000
50 000
100 000
400 000
4 600 000
1 930 000
21 200
1 000 000
132 000
40 000
75 000
284 000
81 000
50 000
200 000
395 000
450 000
200 000
31 500
100 000
40 587 700
38
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS
Nr. 2–2016
Sprit og historiefortelling i Lyngen
Med utsikt over de praktfulle Lyngsalpene skrus
og bankes det mellom veggene i et splitter nytt bygg
i Lyngen.
TERJE AURDAL
I sommer skal styreleder Tor Petter Weien Christensen i Aurora
Spirit as trykke på startknappen
for produksjon. Endelig dato er
ikke fastsatt.
Bygningen er en kombinert spritfabrikk og turistsenter.
– Vi har laget et visningssenter for
turister etter skotsk modell, sier
Christensen.
Han og samarbeidspartner HansOlav Eriksen har reist mye i Skottland. De har ifølge Christensen
etablert et omfattende og tungt
nettverk innenfor skotsk whiskyindustri og turistnæring.
Sprit og kultur
Visningssenteret i bygningen er
kunstnerisk og interiørmessig utsmykket med detaljer fra samisk,
kvensk og norrøn kultur. Tanken
er å gi turistene en cocktail av sanseinntrykk. De skal lære hvordan
brennevin fremstilles, men ikke
bare gjennom intellektet. De får
smake og lukte på kornet og de andre ingrediensene. Deretter kan de
smake hvordan sluttproduktet er.
(Smaksopplevelsen av sluttproduktet, dvs. brennevinet, må turistene
kjøpe så ikke Aurora Spirit bryter
forbudet mot alkoholreklame.)
Christensen forteller at turistene
skal få alkoholproduksjonen satt
inn i en kulturhistorisk sammenheng. I fortellingen turistene får
høre fra guider blir trådene trukket tilbake til vikingtiden, der øl
og mjød var en selvfølgelig del av
kostholdet og gårdenes produksjon. (Mjød var festdrikken, ølet
var hverdagsdrikken, forteller
Christensen.) Den stolte, nordnorske hjemmebrenttradisjonen, som
særlig skjøt fart under forbudstiden for hundre år siden blir også en
del av historien turistene får høre.
BRENNEVIN OG TURISTER: Nybygget i Lyngen skal
være spritfabrikk og turistsenter. I bakgrunnen de
praktfulle Lyngsalpene. Foto: Aurora Spirit
De får også vite at regionen har
et godt klima takket være Golfstrømmen, rent vann og råvarer
fra naturen, som bær, planter og
annen botanikk.
Christensen forteller at de har fått
god hjelp av proffer fra Skottland til
å lage en turistopplevelse av destilleriet. Han avviser at skottene ser
på norsk brennevinsproduksjon
som konkurrent.
– Brand awareness er viktig for
skotsk whiskynæring. De er interessert å løfte frem brandet whisky
og dessuten å løfte whisky-næringens omdømme, sier han.
Merkevare
Det moderne produksjonsutstyret
gjør at fabrikken kan fremstille flere sorter brennevin. Whisky er en
selvfølgelig del av produksjonen,
men også vodka, gin og akevitt
står på produksjonslista. Kanskje
blir det likørproduksjon også. Utstyret kommer fra Tyskland. Det
er koblet opp mot internett, slik
at leverandøren kan styre produksjonen fra Tyskland om det skulle
bli nødvendig. Akkurat det anser
Christensen som uaktuelt, men
han poengterer at leverandøren
kan foreta feilsøking og oppretting
av feil fra Tyskland.
Aurora Spirit har bestemt seg for
å legge alle brennevinstypene inn
under samme merkevare, som er
Bivrost.
– Bivrost er det norrøne navnet på
nordlyset, sier Christensen.
Han minner om at vikingene før
Nye kvoter til
Hansen Fiskeriselskap
Det første året med den
nye båten «Stian-Andre»
ble et bra år. Det var i 2014.
Fjoråret ble ikke så verst,
ifølge rederen Per Hansen i
Hansen Fiskeriselskap AS,
nyregistrert 3. mars 2016.
Men heller ikke mer. Derfor
tok han og sønnen en stor
beslutning.
TERJE AURDAL
Lyngenrederiet med sete i NordLenangen har bare den ene båten
og bestemte seg for at den skulle
bli fullt strukturert.
Sånt koster flesk. Innovasjon Norge
har bidratt med 15 millioner i det
de kaller GFL-flåte og 5 millioner i
distriktsrettet risikolån for oppkjøp
av kvote. Se tabell positivt vedtak
Troms fylke mars måned 2016
LYNGSALPENE: Utsikt fra den nye spritfabrikken/
turistsenteret i Lyngen. Foto: Aurora Spirit
kristen tid trodde det var en bru
over fra menneskenes bosted
Midgard til Åsgard der gudene
bodde. Dit kunne de som falt i
kamp vandre og bli mottatt av
guden Heimdall.
Christensen sier at de skal starte
med en beskjeden produksjon.
Første år skal rundt 30.000 liter
tappes på flasker og tønner. Kapasiteten er minst ti ganger så stor.
Selv om produksjonen ikke starter
før i juni eller juli, vil visningssenteret mest sannsynlig åpne i mai.
Christensen minner om den strenge alkohollovgivningen i Norge og
fastslår at et så lite boltringsrom
som de har reduserer verdien i
forhold til hva de kunne ha fått til
av verdier med mer liberal lovgivning. Blant annet har de ikke lov
til å selge flasker med brennevin
på fabrikken.
– Dette er en konkurranseulempe
for oss i forhold til andre land, sier
Christensen.
Hoteller og Vinmonopolet blir
distribusjonskanaler. Selskapet
har også dialog med Hurtigruten.
Innovasjon Norge har tydeligvis
god tro på prosjektet, for de støttet det med 2,1 millioner kroner
til Lyngen Resort i distriktsrettet
risikolån pluss 500.000 i investeringstilskudd i januar. I tillegg har
Aurora Spirit fått 250.000 fra potten Nasjonale tiltak for regional
utvikling og 250.000 i bedriftsutviklingstilskudd i mars.
– Støtten fra Innovasjon Norge har
vært helt essensielt for at vi skulle
få dette til, sier Christensen. – Det
finnes ikke tilgang til risikovillig
kapital i Nord-Norge og bankene er
lite næringsvennlige ute i distriktene. Vi ville ikke klart å løfte dette
uten hjelp fra Innovasjon Norge.
Nato-opplevelse
Bygningen er satt opp på et gammelt Nato-fort som ble nedlagt i
1993. Dette skal Aurora Spirit og
Lyngen Resort utnytte på to måter.
Den ene måten er rent praktisk.
Mange gamle, underjordiske haller
egner seg godt for oppbevaring av
whisky-tønner. Men det underjordiske anlegget skal også benyttes til
å gi turistene en Nato-opplevelse.
De skal få høre hvordan den kalde
krigen ble drevet. De skal få greie
på at dette er stedet der russerne
skulle stoppes ved en eventuell invasjon. Tråder skal også trekkes
tilbake til 2. verdenskrig. Her gikk
Lyngen-linjen, som er den linja
den tyske okkupasjonsmakten satte
for hvor de skulle stoppe russerne.
Bredere samarbeid
– Vi har kjørt prøverunder med
operatørene og har fått gode tilbakemeldinger, sier Christensen.
Han forteller at de kommer til å
samarbeide med blant annet Lyngen Adventure for å bygge flere
turisttjenester på tvers av bedriftsgrenser slik at alle turistopplevelsene virker sammensveiset.
Båten eies av Partsrederiet StianAndre ANS. Rederiet er Hansen
Fiskeriselskap AS. Per Hansen og
sønnen Børge Hansen eier halvparten hver. I 2014 fisket rederiet
for nesten ni millioner kroner.
Så lenge helsa holder
Senior har passert 70 og har overlatt den daglige ledelsen til junior.
Da de tok den splitter nye båten
til Lyngen i november 2013 sa
Mer hvitfisk
«Stian-Andre» kostet 13 millioner
kroner i 2013. Med utstyr, bruk
og kvoter endte totalsummen på
rundt 18 millioner den gang. Nå
Partnere
Samarbeidspartnerne til Tor
Petter Weien Christensen er
John Oskar Nyvoll og Stewart
William Berg, som kontroller halvparten av eiendomsselskapet Lyngen Resort. Den
andre halvparten kontrollerer
Aurora Spirit. Dette selskapet
eier Christensen sammen med
kona Anne-Lise Hausner og
Hans-Olav Eriksen, mannen
bak reiselivsselskapet Lyngsfjord Adventure.
Eierkonstellasjonene i selskapene er slik:
Lyngen Resort as:
Årøybukt eiendom as 50 %
AuroraSpirit as
50 %
AuroraSpirit as:
Hausner as
Hans-Olav Eriksen
Istindan Holding as
SE – Holding
Wiktor Sørensen
NBK as
34 %
34 %
9%
9%
9%
5%
K
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTA
28
0.000
Kjøpte seg 60-foting 80
Teddy-sk
FLERE KVOTER: Lyngen-rederiet
Hansen Fiskeriselskap har kjøpte
flere kvoter til tråleren «StianAndre».
Per Hansen til nettavisen Framtidinord.no at han skal være med
på sjøen så lenge han har helse til
det. Han ler da Næringsrapport
minner ham om det.
– Jeg har ikke vært med i år. Nå
er det bare ungdommen som ror,
sier han.
Men han utelukker ikke at han kan
bli med på reketråling i grunnere
farvann.
– Da er det er enklere.
HIGH SPIRIT: Tor Petter Weien
Christensen slapper av foran
destilleriet, som både skal
fremstille ulike sorter brennevin
og være åndelig føde ved å være
en del av fortellingen om norsk
kultur. Foto: Aurora Spirit
millioner kroner da den var ny i
2013. Dersom båten skal drives
optimalt, må det fylles på med mer
kvoter.
– Tidligere var Troms og Finnmark
ett kvoteområde. Det vil si at man
kunne selge kvoter mellom Troms
og Finnmark. Nå er Troms ett område og Finnmark et annet. Det
er ikke lett å finne ledige kvoter å
kjøpe, slår Hansen fast.
har familierederiet ifølge Hansen gjort den nye
tunge investeringen for å sikre
et bredere inntektsgrunnlag.
Han mener kvotehandel er eneste
farbar vei for fiskeflåten.
– Vi trenger et større fiskegrunnlag. Dersom noen kan fortelle meg
13 millioner på «Stian
satset
Hansen
Børge
og
Lidvar
Per
NY BÅT:
hvordan jeg kan få fiske mer uten
Andre».
å kjøpe flere kvoter, er jeg veldig
det, sier han
sei og 162 tonn hyse, men interessert å få vite
I 2013 kjøpte Per Lidvar 35 tonn
fiskeriet er ikke hovedfisket lakonisk.
og Børge Hansen seg en dette
fra Nord-Lenangen i
fiskerne
for
«Stig,
60-fotin
splitter ny
Nord-Lenangen har ikke eget hvitan-Andre». De satser på at Lyngen.rekefisket er vårt viktigste fiskmottak.
det skal bli lov å kjøpe mer – Nei, I fjor fisket vi 70 tonn med – I vinter har vi fisket ved Sørøya
fiskeri.
kvote.
hos Nergård i
reker og fikk 70 kroner kiloet. og levert fangsten
i år skal vi fiske
fisket er veldig viktig. I år Breivikbotn. Senere
I år fikk selskapet halvannen mil- Dette
det er mindre hyse. Det vil skje i Øst-Finnmark,
om
som
ut
det
ser
n
Innovasjo
lion kroner i lån fra
turer på i Berlevåg, kanskje. «Stian-Andre»
noen
vært
har
Vi
reker.
reketrål.
Norge for å kjøpe mer kvote.
orden og noen turer i er rigget for snurrevad og
– Kvotekjøp er dyrt og vanskelig. Vi Varangerfj
torsk, er det tre
nærområde. Det er dårligere Når båten fisker
måtte betale 5,1 millioner kroner vårt
det fiskes reenn i fjor. Mest alvorlig er mann om bord. Når
I fjor
bord.
for halvannen 14-15-meterskovte, fiske
om
at fisket på Varangerfjorden ker, er det to mann
beretter Per Lidvar Hansen. De to det
fikk Hansens ekstra oppdrag som
svakt, mener Hansen.
blad Hansen driver Partrederiet er
forskningsbåt. Det ga noen ekstra
Stian Andre ANS.
Ifølge Fiskeridirektoratet har kroner i kassen.
dre» noen slumper med
I år har kvotekjøpene gitt fiskerne «Stian-An å fiske. Båten kostet 13
torsk igjen
torsk,
tonn
257
fiske
å
til
anledning
JAKTEN PÅ TEDDY: Plus Point hå
Ved nyttår rullet tromsø
Point appe
firmaet Plus
Båten er utrustet
«Jakten på Teddy». Kor
tid etterpå rullet det in
Troms
vedtak
800.000 kroner i et be
Positive
for reketrål og
driftsutviklingstilskudd.
FAKSIMILE
fra
NæringsRapport
Nr.
2
–
2015
snurrevad. Den
er 18 meter lang
Husker du Playfish, bedriften so
Kim Daniel Arthur var med å sti
kvitfisk i båten – torsk, hyse og sei,
og som hadde kontor i Troms
og 6,4 meter bred. Lasterommet er
Selskapet ble solgt til EA Gam
men først og fremst torsk.
for 400 millioner amerikanske d
på 75 kubikkmeter. Hansen satser
Og Per Hansen er optimist. lar i 2009.
på fjordreker. Etter to og et halvt
I 2012 ble Playfish lagt ned. To
dem som jobbet i Playfish var H
– Prisene har vært brukbare. Jeg
riette Myrlund og Ismet Iskan
brukbare år, fastslår han at det ser
Bin Bachtiar.
vurderer fremtiden som positiv,
I 2012 gikk de sammen med b
dårligere ut i år. Ved hjelp av det
drene Ole og Børre Sørdahl
sier han.
Myre i Vesterålen og etablerte P
nye kvotekjøpet kan han fylle mer
Point AS. De fire eide 25 pro
hver av selskapet.
KOMMUNE
FEBRUAR 2015
Lenvik
Tromsø
Tromsø
Troms
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Lenvik
Harstad
Skjervøy
Tromsø
Nordreisa
Tromsø
Tromsø
Harstad
Tromsø
Harstad
Tromsø
Harstad
Tromsø
Kåfjord
Kåfjord
Nordreisa
BEDRIFT
ART
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
SENJA AS
STEINSENTRE AS
BREIVOLL INSPECTION TECHNOLOGIES Miljøteknologi
AS
NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER Nasjonale tiltak for regional utvikling
AS
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
PARTREDERIET VIKING FISH DA
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
JOUBEL AS
Nasjonale tiltak for regional utvikling
JOUBEL AS
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
RAYMOND OLSEN
Nasjonale tiltak for regional utvikling
RESIGHT AS
Investeringstilskudd
ARNØYTIND AS
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
D
JOHN-ARIL
SØRENSEN
Investeringstilskudd
Johs. H. Giæver A/S
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
SPIDER INDUSTRIER AS
Nasjonale tiltak for regional utvikling
SPIDER INDUSTRIER AS
Bedriftsutviklingstilskudd
KUNNSKAPSPARKEN NORD AS
Bedriftsutviklingstilskudd
IN Troms
Trebasert innovasjonsprogram
VARM I NORD AS
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
PARTREDERIET TOR-HENRIK ANS
Landsdekkende etablerertilskudd
STRØNSTAD AS
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
KOMMUNE
TROMSØ
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
HANS ØYVIND JENSSEN
Landbrukslån
HANS ØYVIND JENSSEN
Bedriftsutviklingstilskudd
Johs. H. Giæver A/S
Bedriftsutviklingstilskudd
BELØP
4 000 000
4 000 000
GEIR BJØRN NILSEN
2 400 000
2 250 000
2 200 000
1 600 000
1 200 000
1 200 000
1 200 000
1 100 000
900 000
570 000
500 000
500 000
400 000
380 000
339 000
320 000
314 000
250 000
250 000
250 000
200 000
185 000
I 2013 omsatte selskapet for
millioner kroner og fikk et
overskudd før skatt (24.000)
ner.
I 2014 lanserte de appen «Ja
på Teddy», en barnebok som
gode anmeldelser. I år har Ru
Nergård overtatt som daglig l
Nr. 2–2016
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS
39
Lønnsomme Lyngen Plast AS var egentlig solgt sørover:
Jonas (29) kjøpte selskapet
og sikret 10 arbeidsplasser
BRAGD: Jonas Haugen gjorde det mulig å få til videre drift av det tradisjonsrike og lønnsomme selskapet Lyngen Plast AS i Lyngseidet i Troms, som manglet én underskrift på å bli
solgt til Sør-Norge. Selskapet ble grunnlagt i 1970 og er i dag landets nest største og Nord-Norges eneste produsent innen sitt segment – store rør og tanker.
2014 var det året Lyngen
Plast tok et byks oppover i
omsetning og resultat. Det
var også det året da selskapets produksjonslinje
skulle selges og sendes
sørover. Det var gitt ett
meget godt økonomisk tilbud sørfra og kun en underskrift manglet. Slik gikk
det heldigvis ikke.
TERJE AURDAL
I siste liten meldte en 28-åring seg
som kjøper. Det var Alta-gutten
Jonas Haugen. Han satt med kapital etter salget av isoporfabrikken
Isopro AS, fiskekasseleverandør
i Finnmark, som ble overtatt av
Bewi AS, og som han selv grunnla.
Han hadde tidligere bakgrunn som
rørlegger og hadde kjennskap til
grossistene og bransjen. Han kjente
blant annet styreleder i Lyngen
Plast AS, Rode Rønning-Hansen,
som er sønn av Lyngen Plasts
grunnlegger, Roger Hansen, blant
annet tidligere ordfører i Lyngen
kommune.
Lyngen Holding AS er i dag 100
% eier av Lyngen Plast AS. Haugen
sitter med 67 prosent av aksjene i
Lyngen Holding AS via morselskapet Innopro AS. Daglig leder i Lyngen Plast AS, Tor Steinar Solvang,
har 15,43 prosent og Oddbjørn
Skogvang har 16,46 prosent. Aksjekapitalen i Lyngen Holding AS
er 3,3 millioner kroner. Slik ble ti
arbeidsplasser berget på Eidebakken Industriområde på Lyngseidet
i Troms. Lyngen Plast går nå som
aldri før.
Daglig leder Tor-Steinar Solvang
sier at det går kjempebra. Han fastslår at fjorårets resultat er det beste
siden 1990. Året i år ser også bra ut.
– Vi har mer enn nok å gjøre og
ser lyst på fremtiden, sier Solvang.
Han har ledet selskapet siden 2005.
Hovedprodukt
Selskapet leverer rør og en rekke
typer tanker i GUP (glassfiber).
Volumproduktet er VA-tanker
(avløps- og samletanker). Solvang
forteller at det nå går mye i bensintanker til bensinstasjoner.
– Dette er en produktgruppe som
øker år for år. Årets budsjett er al-
lerede nådd, sier han.
Han forteller at bensinstasjonene
nå skifter ut tanker som ble lagt
ned på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Rørleggergrossister og maskinentreprenører er viktige kundegrupper.
Russland og fisk lokker
Frem til nå har selskapet bare levert
i Norge, men har nå et forsøksprosjekt på gang i Russland. Det
styres av den nye hovedeieren,
Jonas Haugen.
Han var nylig på fiskerimesse i
Murmansk for å knytte kontakter
med potensielle kunder og samarbeidspartnere.
– Vi skal utvide porteføljen ved
å også satse mot havbruk, sier
Haugen.
Han forteller at de i Russland er på
jakt etter samarbeidspartnere som
kan selge selskapets produkter på
det russiske markedet, og mulige
produsenter av nye typer produk-
ter som selskapet skal utvikle. Det
gjelder komponenter som mangler i dagens sortiment til dagens
kundegrupper og produkter til nye
kundegrupper som havbruk.
– Vi ser altså både på eksport- og
importmuligheter, sier Haugen.
Han forsikrer at det ikke dreier
seg om utflagging av norsk produksjon, men om utvidelse av
sortimentet. Haugen poengterer
at havbruket drives på en annen
måte i Russland enn i Norge. De
har derfor vært og sett hva slags
varer som er på markedet innenfor denne bransjen, blant annet
avløpsløsninger, tanksystemer,
væskebærere, rør, og håndtering
av fiskeslo.
Innovasjons Norge har bevilget
150.000 kroner til bedriftens forprosjekt, fra potten prosjektsamarbeid Russland/Barents 2020, se
tabell positive vedtak februar 2016
Troms.
Sjefsbytte
Til høsten gir Tor-Steinar Solvang
seg som daglig leder. Da overtar
Haugen. Han bor i Alta og skal
derfor i første omgang pendle. Han
sier han kommer til å jobbe 100
prosent for Lyngen Plast og forlate
stillingen som salgssjef i Bewi Polar, en stilling han fikk etter at han
solgte aksjene sine i kassefabrikken
Isopro AS til Bewi.
– Jeg har forsøkt å overtale TorSteinar til å fortsette, men forgjeves. Han er en høyt kompetent
mann med kunnskap jeg må suge
til meg før han går av med pensjon,
sier Haugen.
Gjennom kundene sine fikk han
høre om fabrikken som kunne
bli lagt ned. Lyngen Plast AS er
eneste leverandør av slike produkter i Nord-Norge, og det ville nok
kostet mange kunder dyrt å frakte
varer opp fra Sør-Norge.
Nøkkeltall
LYNGEN PLAST AS
Tall i mill NOK
Omsetning
Resultat f skatt
2014
18,40
2,10
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK
40
Nr. 2–2016
Cape Fish satser på nytt eventyr
Bjørn Ronald Olsen i Honningsvåg-selskapet Cape
Fish investerer for å kunne håndtere økt volum av
snøkrabbe.
TERJE AURDAL
– Vi prøver å investere for fremtiden for å kunne ta det som kommer, sier Olsen.
Han har plass til utvidelsen innenfor dagens bygningsmasse, så det er
produksjonsutstyr til en ny krabbelinje han skal investere i.
– Det er en ny art, så vi får se hvordan det utvikler seg. Mye skal klaffe, men vi har store forventninger,
sier Olsen.
Investeringen skjer gjennom datterselskapet til Cape Fish Group,
Storbukt Fiskeindustri. Innovasjon
Norge bidrar med 1,75 millioner
kroner i investeringstilskudd og
1,15 millioner i distriktsrettet ri-
sikolån. Se tabelloversikt positive
vedtak Finnmark januar 2016.
Sprer seg raskt
Det er først de siste årene denne
krabbearten har kommet til norske
farvann. Arten sprer seg raskt fordi
hunnkrabben kan gyte to ganger
på en befruktning. Den lagrer sædceller som kan befrukte egne egg
året etter.
Forskning.no skriver at snøkrab-
Positive vedtak – Finnmark
KOMMUNE
BEDRIFT
ART
STORBUKT FISKEINDUSTRI AS
STORBUKT FISKEINDUSTRI AS
A&M UTVIKLING AS
MIKKELSEN ODD ARNE
GULLHOLMEN AS
ARCTIC ACTIVE AS
GULLHOLMEN AS
VADSØ ATLETKLUBB
ANDREAS ELLILA
EIDVÅGFISK AS
VARANGER LOGISTIKKSENTER
FINNMARKSLØPET AS
BARENTS TUG SERVICE AS
STEINSUND ANS
BUGØYNES PRODUKSJON AS
GULLGAMMEN AS
NRS FINNMARK AS
BØRNES AS
GREY AREA AS
NYE VARDØ NÆRINGSFORENING
FINNMARK RENSEFISK AS
GULLHOLMEN AS
Investeringstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Landsdekkende etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Etablerertilskudd
Distriktsrettede risikolån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Lavrisikolån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Landsdekkende etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Landsdekkende etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
AS HAVØYSUND HOTELL
KIRILL SVENDSEN
S. BALLO OG T. EMANUELSEN ANS
PRINTO AS
THAO AS
ISHAVSLINK AS
IKT ALTA
CAPE FISH GROUP AS
VERK AS
POLARBASE AS
FORMIDLINGSKRAFT AS
FRANTZEN AS
GREY AREA AS
HUGO MARVIN OLUFSEN
HARALD NILSEN AS ENTREPRE.
HAK ENTREPRENØR AS
OM KAPP OMSTILLINGSSELSKAPET
ULF KIVIJERVI AS
T JOHANSEN DRIFT AS
ROALD JOHANSEN INGENIØRFORR. AS
FINNMARKSKONFERANSEN AS
MÅSØY I VEKST KF
MEHAMN FLYTEBRYGGER AS
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Lavrisikolån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Etablerertilskudd
Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020
Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020
Etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Omstilling og nyskaping
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Omstilling og nyskaping
Lavrisikolån
BELØP
JANUAR 2016
Nordkapp
Nordkapp
Alta
Gamvik
Måsøy
Porsanger
Måsøy
Vadsø
Alta
Hammerfest
Vardø
Alta
Sør-Varanger
Berlevåg
Sør-Varanger
Nordkapp
Alta
Nordkapp
Vadsø
Vardø
Alta
Måsøy
Totalt
1 750 000
1 150 000
100 000
1 300 000
1 400 000
75 000
3 000 000
31 500
840 000
8 600 000
100 000
100 000
31 500
3 130 000
365 000
500 000
235 000
1 500 000
500 000
150 000
500 000
23 900 000
49 258 000
ben i løpet av få år er blitt en av
de viktigste artene for kanadiske
fiskere. Omregnet til norske kroner
tjente krabbearten inn over 3 milliarder for dem i 2011.
Globalt marked
Bjørn Ronald Olsen fastslår at
markedet for krabben er globalt.
For dem er salget jevnt fordelt på
USA, Kina og Korea.
Cape Fish er kjent for også å satse
på levende krabbe når det gjelder
kongekrabben. Olsen sier at de
også kommer til å selge levende
snøkrabbe, men at de første og
fremst satser på prosessert produkt
når det gjelder denne krabbearten.
Havforskningsinstituttet regner
med at krabben vil spre seg enda
mer inn i norsk sone, ifølge Forskning.no.
Utvikler fangstmetoden
Forsker og prosjektleder Lasse
Rindahl i Sintef fastslo ifølge Forskning.no for ett år siden at fiske
FORVENTNINGER:
Bjørn Ronald
Olsen i Cape
Fish har
store forventninger til
kongekrabben.
etter snøkrabbe er stort på verdensbasis, blant annet i Beringhavet
utenfor Alaska, på østkysten av
Canada og på russisk side i Okhotsk-havet nordøst for Russland.
Rindahl poengterte at krabben
holder til over 500 kilometer fra
land, i røff sjø og is. Det krever
derfor gode fartøy og spesialtilpasset utstyr for å få den om bord. Et
norsk forskningsprosjekt forsøker
å finne frem til effektive og trygge
måter å få opp krabben på.
– Lykkes vi med dette, er vi ganske
sikre på at dette blir en av Norges
viktigste marine bunnarter innen
fem år, sa Rindahl til nettstedet.
FEBRUAR 2016
Måsøy
Lebesby
Tana
Måsøy
Alta
Alta
Alta
Nordkapp
Hammerfest
Hammerfest
Vadsø
Båtsfjord
Vadsø
Alta
Alta
Alta
Nordkapp
Alta
Alta
Alta
Alta
Måsøy
Gamvik
Totalt
37 500
300 000
550 000
1 500 000
100 000
350 000
250 000
300 000
31 500
100 000
100 000
170 000
31 500
31 500
150 000
150 000
30 000
150 000
150 000
100 000
87 000
50 000
300 000
5 019 000
MARS 2016
Hammerfest
Loppa
Loppa
Måsøy
Hammerfest
Nordkapp
Vadsø
Vadsø
Loppa
Kautokeino
Alta
Alta
Nordkapp
Vardø
Alta
Gamvik
Hammerfest
Totalt
VA SJØ - SIKKERHET OG BEREDSK. AS
NUVSVÅG FERIESENTER AS
NUVSVÅG FERIESENTER AS
PRINTO AS
BÅT OG MOTOR AS
NORDKAPP HAVPARK AS
TORHILD KRISTIN GJØLME
TORHILD KRISTIN GJØLME
NUVSVÅG FERIESENTER AS
REINSTYRKE AS
ALTA MØBELDESIGN S. UGLEBAKKEN
ALTA MØBELDESIGN S. UGLEBAKKEN
KJELL-VIDAR OLSEN
ØYSTEIN ENOKSEN
SARVESALTA ALPINSENTER AS
GJERMUND ANDREAS MIKALSEN
KRISTINE JØRSTAD BOCK
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Lavrisikolån
Investeringstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Investeringstilskudd
Lavrisikolån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Etablerertilskudd
100 000
180 000
148 000
1 500 000
100 000
40 000
626 000
1 100 000
51 000
31 500
450 000
650 000
7 000 000
90 000
900 000
1 400 000
200 000
14 566 500
NYKOMMER: Nykommeren snøkrabba, også kalt dronningkrabba,
sprer seg raskt og kan bli et nytt eventyr for norske fiskere. Foto:
Havforskningsinstituttet/Gunnar Sætra
Snøkrabbe
Foto: Jon H. Sundet
Snøkrabbe er en art av
krabber som nylig er introdusert til norske farvann.
Den har sin opprinnelse i NordAmerika, hvor den fiskes kommersielt. Fangstene i Canada og
Alaska kan årlig utgjøre 100 000
tonn. Snøkrabbe ble for første
gang funnet av russiske fiskere i
Barentshavet i 1996.
I 2013 konstaterte forskerne at
snøkrabbe er blitt mer vanlig enn
kongekrabbe i Barentshavet.
Krabbefisket skjer i det 67 000
kvaderatmeter store Smutthullet.
Dette er internasjonale farvann,
eller «åpent hav» fordi de økono-
miske sonene ikke kan gå lenger
ut i havet enn 200 nautiske mil.
Snøkrabbefiske i Barentshavet er
en industri i vekst, fra 1-2 fartøyer
i 2013 til totalt 22 observerte fartøy i 2014. I 2014 ble det landet
3867 tonn snøkrabbe rundt vekt,
hvorav 85 prosent er ombordproduserte klør. Verdi om lag 100
millioner kroner i 2014 innenfor
Norges Råfisklags nedslagsfelt.
Bestanden har eksplodert og er
minst to ganger større enn mengden kongekrabbe. En voksen
snøkrabbe kan veie opp til 1,5
kg og ha et vingefang på halvannen meter (se bildet).
Nr. 2–2016
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK
41
Lukter på Russland
de undersøke hva som finnes av
mulige kunder, hva slags behov de
har og hva de får lov til å handle
over grensen.
Honningsvåg
Innovasjon Norge støtter markedsundersøkelsen med 350.000 kroner
fra potten til prosjektsamarbeid
Russland/Barents 2020, se oversikt
positive vedtak Finnmark februar
2016.
VIL VOKSE: Daglig leder Odd Levy
Harjo i nettslskapet Ishavslink vil
vokse utover Norges grenser – til
Russland.
IT-selskapet Ishavslink
AS har så smått begynt å
undersøke markedsmulighetene i Russland.
TERJE AURDAL
Daglig leder Odd Levy Harjo sier
at de nylig har knyttet kontakt med
en norsk konsulent som har kunnskap om det russiske markedet og
kontakter der.
– Vi skal sjekke markedet og muligheter i Nordvest-Russland, sier
Harjo.
Han sier at selskapet vet lite om
det russiske markedet. Derfor skal
Leverer kapasitet
Ishavslink leverer kapasitet over
internett til større kunder. De leverer ikke selv internettilgang til
privatpersoner. Selskapet har bygget det de kaller en digital motorvei
med nærmest ubegrenset kapasitet
rundt hele Finnmark. Det leier ut
transportkapasitet over dette nettet til teleoperatører, IT-tjenesteselskaper og andre storbrukere av
transportkapasitet. Motorveien er
tatt i bruk til undervisning, næringsvirksomhet og private bredbåndstjenester (Internett, TV og
telefoni).
Eierne
Selskapet er eiet av kraftselskap.
Harjo forteller at det ble etablert i
sin tid fordi Telenor mente Finnmark ikke trengte mer overføringskapasitet, mens kraftselskapene
i fylket så at kapasitet manglet.
Derfor etablerte de Ishavslink.
Selskapet har i dag følgende leveransepunkter: Alta, Kautokeino,
Karasjok, Lakselv, Kirkenes, Vadsø,
Vardø, Berlevåg, Kjøllefjord, Honningsvåg og Hammerfest.
Mohamn
Kjøllefjord
Havøysund
Berlevåg
Båtsfjord
Vardø
Hammerfest
Kvalsund
Tana bru
Vadsø
Øksfjord
Lakselv
Alta
Utsjok
Porsangermoen
Kirkenes
Karasjok
Kautokeino
Eierne er Alta Kraftlag SA, Bredbåndsfylket Troms AS, Hammerfest Energi AS, Luostejok Kraftlag
SA, Ymber AS, Repvåg Kraftlag SA
og Broadnet AS.
NETTET: Kartet viser Ishavslinks digitale motorvei i Finnmark. Ringen
teller 342 kilometer med fiberoptisk kabel. Den har mange avgreininger til bedrifter, tettbebyggelse og husstander, om lag 50. Lokale
tilknytninger kan etableres langs hele denne veien. Kart: refuse.no
Gullholmen handler og omstrukturerer
Jouni Mikael Sørgård i
Gullholmen AS har kjøpt
fartøy og overført kvoter
i det siste.
TERJE AURDAL
I mars bevilget Innovasjon Norge
23,4 millioner kroner i grunnfinansieringslån for fiskeflåten (fra
ordningen de kaller GFL-flåte)
Havøysund-rederiet Gullholmen
AS.
Rederiet fikk også 3,0 millioner
kroner i grunnfinansieringslån
og 1,4 millioner i investeringstilskudd. Se tabelloversikt for Finnmark mars 2016.
Juvelen i rederiet er 19,8 meter
lange «Gullholmen». Den er bygd i
2015 og erstatter rederiets tidligere
båt med samme navn. Fisken skal
hovedsakelig dras om bord med
snurrevad.
Ordfører Gudleif Kristiansen (Senterpartiet) i Måsøy kommune skriver på kommunens hjemmeside at
han har vært om bord i båten, og
at den i tillegg er rigget for rekefiske og har et helt moderne kokeri
om bord og noe som er helt nytt i
forbindelse med rekefiske; singelfrysing av reker.
Gullholmen har et mannskap på
fire, ifølge ordføreren. Lasterommet er på 100 kubikk.
Struktureringen
Strukturering er et begrep fiskerinæringen gjerne bruker for kjøp
av tilleggskvoter til et fiskefartøy.
Strukturkvotene skaffer man ved
å kjøpe et fartøy med kvote og
overføre kvoten til et annet fartøy
rederiet har. Det oppkjøpte fartøyet, som mister kvoten sin, kan
da ikke lenger fiske siden det ikke
har noen kvote.
Sørgård har gjort en del kjøp for å
fylle opp «Gullholmen» med strukturkvoter. Registre og opplysninger
i Fiskeridirektoratet viser at han i
fjor og hittil i år har foretatt følgende transaksjoner:
- Kjøpt båten «Gerd» med kvote.
- Skiftet ut gamle «Gullholmen» med ny «Gullholmen» og
lagt den gamle båtens kvote til
den nye.
- Kjøpt «Storgrunn» med kvote.
- Kjøpt «Mareliusson» med
kvote.
OMSTRUKTURERT: Nye Gullholmen ble bygget i 2015 ved Skogsøy Båt AS i Mandal. Hun het da Skartind.
Ble overtatt av Gullholmen AS i februar i år, og fikk det nye navnet. Foto: K.B. Sønstabo / Illustrert Norsk
Skipsliste
- Strukturert «Gerd»s kvote inn i
«Gullholmen.
- Kjøper «Benjamin», for så å
legge «Storgrunns» kvote på
denne – dette er ikke gjennomført ennå.
Etter struktureringen
Etter dette blir selskapet Gullholmen AS sittende igjen med:
a) «Gullholmen» med torskekvote og 3 strukturkvoter
b) «Mareliusson» med torskekvote
c) «Benjamin» med torskekvote
(når den gjennomføres)
d) «Storgrunn» uten kvote
e) «Gerd» kondemnert fordi den
er strukturert
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK
42
Nr. 2–2016
Vil styrke bygge- og
IKT-næringene
Næringsklustre i Alta og
Oulu i Finland har gått
sammen for å gjøre byggenæringen mer produktiv.
TERJE AURDAL
Klyngen i Alta har fått navnet
Smart Construction Cluster. Den
skal være et langsiktig samarbeid
mellom nettverk innenfor IKT og
bygg og anlegg i Alta og tilsvarende
i Altas vennskapsby Oulu.
Målet er å videreutvikle et finsk/
norsk samarbeid til et langsiktig
internasjonalt samarbeid. Ambisjonen er å utvikle Alta og Oulu
til et potent innovasjonssted for
fremtidens digitaliserte BAE-næring (bygg, anlegg, eiendom) og
skape internasjonal vekst i flere
IKT-selskaper som leverer til
BAE-næringen. Fra norsk side vil
de gjøre Alta til et internasjonalt
utstillingsvindu for heldigitalisert
verdikjede innenfor eiendom, bygg
og anlegg. Og de vil utvide BAEnæringens markedsområde til
nordre del av Finland og Sverige.
AMBISJONER: Tor-Arne Bellika (innfelt) leder et nettverk organisert
som et samvirkeforetak. Nettverkets ambisjon er intet mindre enn å
utvikle Alta og Oulu til et innovasjonslaboratorium for fremtidens digitaliserte BAE-næring (bygg, anlegg, eiendom) og skape internasjonal
vekst i flere IKT-selskaper som leverer til BAE-næringen. Altas egen
entreprenør Ulf Kivijervi AS førte opp signalbygget Nordlyskatedralen
i Alta som ble ferdigstilt primo 2013. Byen har omlag 20 000 innbyggere og 7,5 % av alle altaværinger jobber i en av byens nærmere
450 bedrifter registrert under bygg, anlegg og grunnarbeid, byen er
således helt enestående i norsk sameheng.
Smart Construction Cluster
Klyngen har 30 medlemmer i dag. Daglig leder
Tor-Arne Bellika mener
potensialet er 100-200
medlemmer.
Dette er de største av de mer enn
400 selskapene innenfor IKT og
BAE i Alta.
Medlemmene av klyngen får:
• Hjelp til å hente ekstern medfinansiering og risikoavlastning
til egne og felles forsknings- og
innovasjonsprosjekter
• Tilrettelegging for felles løsnings- og teknologi-investeringer
gjennom utvikling av fellesprosjekter og felles infrastruktur
(testfaciliteter, demonstrasjonsanlegg, laber, innovajonssentre)
• Etablering av faste interne møteplasser og workshops (fora,
prosjekter, arbeidsgrupper)
• Felles kompetanseutvikling og
rekruttering
• Felles salg og markedsføring
• Felles forsknings- og innovasjonsprosjekter
• Klyngen skal bistå medlemmene i sin internasjonalisering
• Klyngen skal tilrettelegge for
etablering av nye virksomheter
• De fleste av medlemstjenestene
samproduseres med medlemmene ved at nøkkelpersoner fra
medlemmene deltar i prosjektgrupper, temagrupper, profesjonsforum osv
• Det skal etableres en rekke fora
innenfor ulike fagfelt, pluss et
topplederforum
Disse stiftet klyngen:
Anlegg Nord AS
Ulf Kivijervi AS
Sweco
Norges Arktiske Universitet
Alta Kommune
SmartDok AS
Verte Arkitekter og Landskap AS.
I Alta binder prosjektet sammen
nettverket IKT Alta og den nye
næringsklyngen innen bygg,
anlegg og eiendom, Smart Construction Cluster. I Oulu er byggenæringsklyngen North Finnish
Construction Cluster og Business
Oulu hovedsamarbeidspartnere.
Et prosjekt
Ett lite prosjekt i denne sammenheng skal blant annet støtte bedriften SmartDoks internasjonalisering og dra andre IKT-bedrifter
i Finnmark ut i internasjonale
leveranser sammen med Smart-
Dok. SmartDok er et norskutviklet,
mobilbasert administrativt IT-program for bygg- og anleggsnæringen utviklet av Alta-selskapet med
samme navn (tidligere Ascella),
grunnlagt av Bjørn Tore Hagberg.
En av aktivitetene i det lille delprosjektet er å kartlegge planlagte BAE
prosjekter 2017-19 i Nord-Finland,
Troms og Finnmark. Deretter skal
man forsøke å skape norsk/finsk
innovasjonssamarbeid mot disse
planlagte investeringene.
Et annet mål for prosjektet er å
kople Universitetet i Tromsøs avdeling i Alta (tidligere Høyskolen
i Narvik) sin forskning og utdanning innenfor arktiske bygg og
anlegg med tilsvarende miljø i
Oulu. Et slikt samarbeid skal ha
et stort potensial for å løfte BAE
og IKT-næringen opp på det
kunnskapsnivået som må til for å
ta en lederrolle i digitalisering av
BAE-bransjene. IKT Alta og Smart
Construction Cluster er allerede
tett koplet til det nasjonale Bygg21prosjektet. (Bygg 21 er beskrevet i
egen ramme.)
I Alta mener de at samarbeidet
med Oulu-miljøet vil gi dette
arbeidet en viktig internasjonal
dimensjon og styrke næringenes
kunnskap.
Tidligere prosjekt
Delprosjektet er støttet med
250.000 kroner av Innovasjon
Norge innenfor kapitelet «Prosjektsamarbeid Russland/Barents
2020». I tabellen er IKT Alta oppført som mottaker.
Prosjektet er en oppfølging av et
internasjonaliseringsprosjekt for
Alta, Tromsø og Oulu, og som ble
delfinansiert av Innovasjon Norge
Finnmark og Troms i 2015.
Det omfattet etablering et finsk
studentteam i Oulu som utviklet en
studie av muligheter for SmartDok
i det finske markedet, omfattende
dialog om samarbeid mellom
Universitetet i Tromsø og de to
Universitetene i Oulu, studieturer
for IKT- og bygg- og anleggsbransjen til Oulu og dialog mellom Alta
kommune og Oulu kommune om
digitalisert byplanlegging og saksbehandling. Alta-selskaper fikk
dessuten anledning til å presentere
seg for det finske miljøet.
Digitaliseringsbølge
I et dokument fra nettverket Smart
Construction Cluster beskrives
bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) i Alta som
sterk, vekstkraftig og lokalt
Bygg 21
Et prosjekt på nasjonalt nivå.
Jobber for en byggenæring
som:
Bruker riktig kompetanse i
alle ledd
Er konkurransedyktig og
produktiv
Er seriøs og har god bransjekultur
Som stimulerer til bærekraft
og livsløpsbasert verdiskaping
Gjennomgående bruker IKT
Er innovativ
Har sitt mandat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Har sekretariater hos Direktoratet for byggkvalitet
Digitalisering av bygg og anlegg
Tor-Arne Bellika gir følgende eksempel på hvordan bygg og anlegg kan
digitaliseres:
Når man leverer et bygg i dag får
byggherren også en elektronisk
modell av bygget. Modellen inneholder alle detaljer. Byggeier kan
derfor erstatte det han vil i eller på
bygget og vurdere vedlikehold ut
fra den digitale modellen.
Verdikjeden ser normalt slik ut:
Byggeier hyrer en arkitekt. Arkitekten grovskisserer bygget.
Skissen går fra arkitekten til rådgivende ingeniør, som detaljerer
skissen full ut. Dermed inneholder det elektroniske dokumentet/
skissen all informasjon som skal
til for å være et fullverdig grunnlag for entreprenørene når de skal
foreta sine kostnadskalkyler i forbindelse med anbud. Med i dokumentet fra rådgivende ingeniør
får entreprenørene en telleliste.
For dem skal det bare være å sette
tall bak hvert punkt i tellelisten, så
har de en fullstendig kalkyle for
kostnaden ved å oppføre bygget.
Bellika poengterer at tellelisten
blir feil hvis arkitekt og entreprenør har ulike definisjoner. Da kan
entreprenøren risikere å miste
oppdraget fordi han priser seg
for høyt eller få tilslag fordi han
priser seg for lavt og dermed må
bygge med tap, alt avhengig av
hva som er feil i tellelisten.
– Det er altså helt avgjørende å
komme frem til standarder slik
at alle aktørene i hele verdikjeden
kan stole på at de snakker samme
språk og ikke blir forledet av misforståelser, sier Bellika.
Han forteller at praksis i dag er at
det lages manualer og klare tolkninger i hvert byggeprosjekt slik
at feil skal unngås. Store kjøpere
av byggeoppdrag har sine faste
definisjoner som leverandørene
forholder seg til. Derfor fungerer
det greit.
– Men, sier Bellika, – hvis vi ikke
kommer frem til faste standarder,
mister bransjen mulighetene til
å kalkulere enkelt. Og her ligger
det et stort effektiviseringspotensial. Vi må komme vekk fra at to
bedrifter avtaler standarder seg
imellom for hvert byggeoppdrag.
Dette vil også komme på boliger,
ifølge Bellika.
– Når du får boligen bør det også
følge med en komplett elektronisk
dokumentasjon, betong, fliser,
maling – alt. Modellen skal være
så god at du skal kunne gjennomføre brannøvelser ved hjelp
av den.
Dette er bare ett av mange mulige
digitaliseringsområder i bransjen.
Nr. 2–2016
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK
Satsingsområder
Smart Construction skal satse
på eiendom- og anleggsutviklere
regionalt, nasjonalt og etterhvert
internasjonalt. Deres sterke kort
skal være digitaliseringskunnskap,
IKT-tjenester og programvareverktøy. De sikter seg inn mot både
nye bygg og anlegg og renovasjon/
oppgradering.
Bygg-, anleggs- og
eiendomsnæringen
i Alta
400 bedrifter, hvor 80 har
mer enn 5 mill. i omsetning
Samlet omsetning: 2,5 milliarder
Ansatte: 1700
Kilde: Smart Construction
Cluster
eid, men næringen har en rekke
utfordringer.
Tor-Arne Bellika, som leder prosjektet fra norsk side, fastslår at
næringen på nasjonalt nivå har
hatt fallende produktivitet de siste
15 årene. Han minner om at en
rekke initiativer er tatt for å gjøre
noe med dette, blant annet Bygg
21, som er et samarbeid mellom
byggenæringen og myndighetene
på nasjonalt nivå.
Bygg 21 anslår at næringen har et
forbedringspotensial på minst 30
prosent av byggekostnadene. Mye
av dette er knyttet til digitaliseringen av næringen. Stadig flere
maskiner styres digitalt og automatiseres. Nesten all kommunikasjon
er blitt digital. Papir fjernes i alle
eksterne og interne arbeidsprosesser. Stadig mer skal automatiseres
og fjernstyres, fastslås det.
En undersøkelse Smart Construction Cluster har gjennomført i Alta
viser at 96 prosent av de bedriftene
som har svart på spørsmålene sier
at digitalisering vil påvirke dem i
middels eller stor grad. Hovedutfordringen deres er å ha kapasitet
til å ta i bruk nye verktøy og arbeidsprosesser raskt nok.
Altas IKT-lokomotiv
Dokumentet til Smart Construction Cluster fastslår at Alta har en
vekstkraftig og ung IKT-næring
43
POTENSIAL: Bygg- og anleggsnæringen har et forbedringspotensial på minst 30 prosent av byggekostnadene på landsbasis. I Alta vil bransjen ta en ledende effektiviseringsposisjon gjennom digitalisering. Bjørn
Tore Hagberg grunnlag Ascella AS i 2005, selskapets navn i dag er Smartdok AS. I 2014 var driftsinntekter
16,5 mill, årsresultat 3,4 millioner og EK 3,2. Bjørn Tore Bellika er styremedlem i Smartdok AS. Hagberg
Holding AS, 100 % eiet av grunderen Hagberg, eier 60 % av Smardog AS, og det administrative IT-programmet Smartdok for bygg og anlegg fortsetter veksten. Her ser vi eksempel på hvordan selskapet markedsfører seg på nettet.
med mer enn 200 ansatte og 200
millioner kroner i samlet årsomsetning. SmartDok AS er lokomotivet i utviklingen. Selskapet
nærmer seg 900 kunder i norsk
og svensk BAE-næring. I perioden
2010-2014 økte omsetningen fra
rundt 5 til nærmere 17 millioner
kroner. Og selskapet tjener penger. Lønnsomheten er meget god.
Selskapet har som mål å fortsette
veksten i flere europeiske markeder
– og IKT-selskap fra Alta skal hektes på lokomotivet og bli med ut.
Bellika sier at de også har som mål
å få med bygg- og anleggsbedrifter
ut, men bransjen har ingen lokomotiver slik IKT-næringen har i
SmartDok.
Bellika mener at SmartDok er årsaken til at Alta er langt fremme i
digitalisering. Rammesaken «Digitalisering av bygg og anlegg» vier
et eksempel på hva som må til for å
lykkes med digitalisering av byggog anleggsnæringen. Næringen er
spesiell på den måten at hvert prosjekt ofte har forskjellige aktører i
hvert ledd i verdikjeden. Det betyr
ulikt verktøy og nye arbeidsprosesser i hvert nytt byggeprosjekt.
Bellika poengterer at det også betyr
at hvert ledd i verdikjeden har begrenset utbytte av å bli mer digitalt
avansert uten at det er avklart med
neste ledd.
Smart Construction Cluster
Det er et mål for nettverket Smart
Construction Cluster SA at virksomhetene i nettverket skal få til et
tett samspill mellom mange aktører i ulike deler av verdikjeden for
å kunne realisere nye muligheter.
Nettverket, som er organisert som
er samvirkeforetak, skal organisere
det langsiktige utviklingssamarbeidet.
Tor-Arne Bellika er Smart Constructions daglige leder. Alle IKTog BAE-bedriftene i området er
invitert inn i dette utviklingsprosjektet. Et konkret mål er at bedriftene i fellesskap skal kunne levere
bedre og billigere prosjekter, utvide
markedet sitt og gi de ansatte mer
spennende og trygger jobber.
Temaer de tenker seg kan utvikles
til mulige satsinger er blant annet:
• Hvordan utnytte de mulighetene
som økt prefabrikasjon og modulbygging gir for bedre og billigere
bygg og anlegg, og som er designet
og levert vesentlig raskere enn ved
utførelse på byggeplass.
• Hvordan de skal lede utviklingen
rundt bruk av BIM (building information modeling – en metode
for å digitalisere informasjon om et
byggeprosjekt) og byggekapasitet
til alltid å levere komplett og svært
nøyaktig og detaljert digital dokumentasjon og tilhørende garantier
for kvalitet.
• Hvordan de skal kunne digitalisere opplæring av ansatte og kunder,
og bruke e-læring til bedre og billigere formidling av nye løsninger
og ny kompetanse.
• Om det går å levere digitalisert
opplæring også til europeisk BAEnæring, og bygge et «Smart Construction Academy».
• Internasjonalisering fra dag én,
og arbeid for å tiltrekke seg de beste
IKT-selskapene, de beste hodene
og de mest innovative BAE-bedriftene til sine innovasjonsprosjekter.
Seminar
Ambisjonene stopper ikke der. I
månedsskiftet mai-juni skal de ha
et seminar under det talende undertemaet: Kan Norge og Finland
lede den digitale BAE-revolusjonen?
Abonner på NæringsRapport
Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor.
KLIPP UT OG SEND
Velkommen som leser av Nord-Norges
eneste næringslivstidsskrift.
Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport.
Navn:
Adresse:
Postnr:
Poststed:
Svarsending 9799
0097 Oslo
UTGAVENS PROSJEKT: JARFJORD GRENSESTASJON
44
Ny stasjon i grenseland
OVERLEVERT: 3. mai ble Jarfjord Grensestasjon overlevert fra Forsvarsbygg til Grensevakta i Sør-Varanger (GSV). Fra venstre:Steinar
Fossan, prosjektleder Forsvarsbygg, Eva Ingebrigtsen Husby, prosjektleder innredning Forsvarsbygg, Svein Tore Skogstad, MO Nord
utleieservice Forsvarsbygg, Jørn-Erik Berntsen, sjef Opsstø Hæren,
Harald Brattbakk, plassmajor GSV og Tor-Kristian Pettersen, EBA
koordinator GSV. Foto: Beate Ingebrigtsen, Forsvarsbygg
I GRENSELAND: Jarfjord grensestasjon
er plassert ute i terrenget – 300 meter
fra fylkesveien. Foto: Beate Ingebrigtsen, Forsvarsbygg
Jarfjord grensestasjon ble
overlevert fra entreprenør
Consto AS til Forsvarsbygg
i mai. Dette innleder en ny
epoke for vaktholdet ved
den norsk-russiske grensen.
JONAS ELLINGSEN
Jarfjord Grensestasjon og nye Pasvik Grensestasjon (ferdig 2014)
erstatter nå seks gamle stasjoner
i Finnmark.
Vi har levert til Jarfjord Grensestasjon:
• Sanitæranlegg
• Varmeanlegg med varmepumpe løsning
Rørleggerfirma T.
Nr. 2–2016
KIRKENES
SEYFFARTH EFTF. AS
Tlf. 78 97 21 50
De to moderne
og kompakte
flerbrukshusene
vil gi grensejegerne en ny og
enklere hverdag. Grensevakta
ved Garnisonen
i Sør-Varanger
fått de nødvendige fasilitetene
på plass for en
fremtidsrettet
og moderne tjeneste.
– Byggingen av den andre stasjonen til grensevakta i Sør-Varanger
demonstrerer Forsvarets evne til
å tilpasse seg endrede rammefaktorer i trusselbildet. Det vil også
styrke infrastrukturen ved Garnisonen, sa stabssjef Arne Opperud
i Hærstaben da han i juli 2014 la
ned grunnsteinen til den nå fullførte Jarfjord Grensestasjon.
Funksjonalitet og trivsel
Jarfjord grensestasjon er et kompakt flerbrukshus formet som en
åpen firkant. Anlegget skal huse
92 soldater og 18 befal. Her skal
soldatene arbeide og bo i den tiden
de tjenestegjør som grensesoldater.
Operative funksjonaliteter og triv-
selsfremmende tiltak er kombinert
på en arkitektonisk tiltalende måte,
blant annet gjennom et eksteriør
kledt i mørkt treverk, og et tak som
rammer inn uteområdet og knytter
anlegget sammen.
Gode omgivelser skal gi grensejegerne en ny og enklere hverdag.
Både Jarfjord og Pasvik grensestasjon er basert på vinnerutkastet
for arkitektkonkurransen som ble
vunnet av A-Lab Arkitekter i Oslo
i 2010.
Bygging i bush’en
Det har ikke vært grensestasjon
på Storskog tidligere og for generalentreprenør Consto handlet det
bokstavelig talt om å starte på bar
Vi gratulerer Forsvarsbygg med Jarfjord Grensestasjon
- et nytt flott bygg på 2500 kvm
Vi er stolte over å ha levert et bygg med gode
byggeløsninger i denne generalentreprisen.
Profesjonell byggherre og profesjonelle
leverandører har sikret
ferdigstillelse i rett tid.
Lykke til!
UTGAVENS PROSJEKT: JARFJORD GRENSESTASJON
Nr. 2–2016
45
Jarfjord Grensestasjon
KENNEL: I tilknytning til grensestasjonen er det eta- SOLDATROM: Panel dekker de fleste vegger inne i
blert en frittliggende kennel for hundeekvipasjene.
grensestasjonen – også soverommene til soldatene.
bakke ute i terrenget.
– Bortsett fra fylkesveien 300 meter
unna var det ingen infrastruktur i
området. Vi startet med skoging
og etablering av adkomstvei. Store
menger jord måtte måtte graves ut,
kjøres vekk og erstattes med faste
masser, forteller anleggsleder hos
Consto AS, Ronny Røtvold.
I tillegg til omfattende grunnarbeider medførte anlegg for avløpsrensing, vannforsyning via boret
brønn med tilhørende renseanlegg
samt bergvarmepumper til en stor
vvs-entreprise. Varmepumpene bidrar til at bygget er i energiklasse B.
Spesialbygg
Stasjonen er ført opp i stål, betong og glass. Hovedbæringen i
ytterveggene er i likhet med takkonstruksjonen av stål. Ytterveggene består i hovedsak av isolert
bindingsverk med stående kledning i tjærebeiset furupanel. Innerveggene med bindingsverk og
gipsplater er kledd med panel eller
13 mm kryssfiner. Yttertakene består av isolerte Lett-Tak elementer
tekket med to lag polyesterarmert
membran.
Røtvold beskriver byggeprosessen
som ryddig – og med god innsats
fra underentreprenørene.
– Forsvaret har sine krav og standarder som skal følges. Selv om
bygget i utgangspunktet er konvensjonelt og rimelig «rett frem»
– er det å anse som et spesialbygg
med mange tekniske installasjoner.
Det gjenspeiles jo i en relativt høy
pris pr kvadratmeter, sier anleggslederen.
Han legger til at prosjektet medførte spesielt mye tømrerarbeid,
siden veggene i hovedsak er kledd
med panel både utvendig og inne.
ler. For noen år tilbake ble mange
av OP-tårnene modernisert.
Nå var tiden moden for å erstatte
grensestasjonene, som i hovedsak
ble oppført på 1960-tallet.
Den gamle grensestasjonen på
Svanvik og Grense Jakobselv skal
rives. Grensestasjon på Korpfjell
videreføres som observasjonspost.
Grensestasjonene på Elvenes og
Skogfoss skal avhendes mens
Gjøkåsen grensestasjon enten rives eller selges.
Viktig grense
De norske grensejegerne gjør en
viktig jobb for å ivareta norsk suverenitet og myndighetsutøvelse
samt at de fungerer som støtte til
Grensekommissæren. Den 196 kilometer lange grenselinjen mellom
Norge og Russland er også yttergrense for Schengen-området, og
dermed en viktig grense å bevokte.
Norske grensejegere har fått stadig
bedre og mer moderne hjelpemid-
Anleggsarbeider med omtanke
Vedtatt i Stortinget 17. juni
2011
Byggherre: Forsvarsbygg – på
vegne av Forsvarsdepartementet
Generalentreprenør:
Consto AS
Sted: Storskog, Sør-Varanger
Arkitekt: A-Lab (Arkitekturlaboratoriet AS)
Konsulterende ingeniør:
Norconsult
Byggeperiode: Juli 2014 –
mai 2016
Kontraktsverdi: 121 mill
kroner
inkl mva
Areal: 2500 kvm
Innhold: Stasjonsbygning
med forlegningsrom, kjøkken, messe, operasjonsrom,
auditorium og treningssal.
Garasje, verksted, carport,
depot og kennel med luftegårder.
Brukere: 92 soldater og 18
befal
Øvrige entreprenører/leverandører:
Grunnarbeider: Svein Sundquist,
Sanitær- og varmeanlegg: T.
Seyffarth eftf. AS
Luftbehandlingsanlegg:
Nordvent
Kulde- og Kjøleanlegg: GK
Norge AS, avd Alta
Elektroanlegg: OP Elektro AS
SD- og automatikkanlegg:
Siemens
Taktekking og Lett-tak: Protan Takservice
Stålarbeider: AK mekaniske
AS
Påstøp gulv: KSK
Hulldekker: Jaro AS
Blikkenslagerarbeid: Mikkola
AS
Tynnavretting gulv/Gulvbelegg/Malearbeider: Bygg og
malermesteren
Låssystem: Thermoglass
Brannsikring: 2-tal
Norconsult har utført følgende oppdrag
på Jarfjord Grensestasjon:
• Prosjekteringsgruppeledelse
• Geoteknikk
• Byggeteknikk
• VVS-teknikk
• Elektroteknikk
• VVA-teknikk
• Brannteknikk
• Akustikkprosjektering
• Landskapsarkitekt
Norconsult løser de vanskelige oppgavene
Tlf. 78 59 80 01
www.norconsult.com
www.verte.no
www.sundquis t.no
AS Oscar Sundquist er en ledende
anleggsentreprenør i Finnmark med base i Kirkenes.
Vi har utført boring, knusing og sortering i
forbindelse med prosjektet.
NO-9503 Alta
Verte
landskap · arkitektur
Anleggsarbeider
.
med omtanke.
Johan Knudtzen sgate 18, 9900 Kirkenes
post@sundquis t.no - tlf: 78970550
Vi har vært arkitekter på Jarfjord Grensestasjon.
Vi takker Forsvarsbygg for oppdraget!
Drammensvn. 130 • 0277 Oslo • Tlf.: 22 12 22 63 • offi[email protected] • www.a-lab.no
T: 78 44 30 33
Løkkeveien 53
Pb 1034,
Vi har levert og montert
membraner, le�-tak,
isolering og tekking på
Jar�ord Grensestasjon
www.takservice.as
46
Arkitektenes
visjon
Hvordan kan arkitekturen
ivareta krav om rasjonell
militær logistikk og samtidig gi et inntrykk av en åpen
og inviterende virksomhet,
som forholder seg til omgivelsene og sivilsamfunnet
for øvrig?
Dette var noen av spørsmålene arkitektene ved A-Lab i Oslo hadde
i tankene da de i 2010 laget vinnerforslaget til utforming av to nye
grensestasjonene i Sør-Varanger.
Fagfolkene resonerte videre på
denne måten:
«Hovedfunksjonen er å ivareta
grensejegernes behov for en base
som både skal være et hjem og et
effektivt instrument for klargjøring
til innsats i tjenesten.
En hovedutfordring er å tilfredsstille brukere med mange forskjellige
behov, fra faste militære arbeidsplasser, midlertidig stasjonerte,
sivile arbeidere og besøkende.»
Samlende tak
«Hovedfunksjonene er organisert
rundt et indre gårdsrom, et tydelig definert fellesrom som står i
kontrast til den ville naturen på
UTGAVENS PROSJEKT: JARFJORD GRENSESTASJON
Nr. 2–2016
Kunstnerisk inngangsparti
INDRE GÅRDSROM: Hovedfunksjonene er organisert rundt et indre
gårdsrom Her opphever store skyvedører i glass overgangen mellom ute og inne. Foto: Beate Ingebrigtsen, Forsvarsbygg.
KUNST: Kunstneren Josefine Lyche ble tildelt kunstoppdraget til
Jarfjord grensestasjon, mens Rasmus Brinch har utført kunstverket til grensestasjonen i Pasvik.
utsiden. Eksteriøret er anonymt
kledt i mørkt treverk. På innsiden
opphever store skyvedører i glass
overgangen mellom ute og inne.
Byggets program fordeler seg over
to plan. Et stort, samlende tak definerer uterommet og knytter anlegget sammen. Taket markerer tydelig hovedinngangen og inviterer
inn i gårdsrommet. Utenfor ligger
kennel og helikopter landingsplass
i umiddelbar nærhet.»
Byggets hjerte
«Det indre gårdsrommet er byggets hjerte. Her tar soldatene oppstilling, spiser frokost, spiller ball,
mekker bil og reparerer utstyr.
Fellesfunksjoner er henvendt ut
mot gårdsrommet. Skyvedørene
gir mulighet til å åpne alle byggets
sosiale funksjoner ut mot det store
fellesrommet.»
på bakkeplan. En gjennomgående
sirkulasjonssone ligger langs den
åpne fasaden ut mot gårdsrommet og knytter sammen de ulike
fellesfunksjonene.»
Plan 2: Bo
«Mer private
funksjoner er
lagt til 2. etasje,
som bad, boligkvarter, balkong,
treningsstudio og
hvilesone. Soverommene er identiske i plan, men
har høydevariasjoner i snitt. Alle
rommene har utsyn, enten ut til
naturen utenfor
eller til det indre
gårdsrommet.»
Plan 1: Arbeid
«Alle representasjons- og administrasjonsfasiliteter, arbeidsrelaterte
funksjoner og sosiale rom ligger
Utvelgelsen skjedde i samråd med
KORO (Kunst i offentlige rom).
Kunstutvalget hadde et ønske om
at kunstverkene skulle være synlig
for både soldater og besøkende.
Valget av sted for kunst falt på
inngangspartiene for begge grensestasjonene.
Det ble avsatt kroner 420 000 til
kunst ved Jarfjord grensestasjon.
Vi har levert leddporter,
branngardin og rullesjalusi.
Vi takker Consto for oppdraget og gratulerer
Forsvaret med ny grensestasjon!
Du finner oss her:
Tromsø - 91786436 • Harstad - 91786453 • Bodø - 91786435
www.windsor.no
Vi har levert alt av
lås og beslag på prosjektet.
Postboks 2046 • 9507 Alta • Tlf.: 78 44 36 80 • www.thermoglass.no
Vi har forestått betongsliping, polering,
støping av betonggulv innendørs, samt
betongarbeider på prosjektet
Jarfjord
grensestasjon
Multiconsult har hatt en sentral rolle i
prosjektet og har utført:
• Byggeledelse
• SHA-koordinering i utførelsesfasen
Altaveien 336 • 9515 Alta • E-post: [email protected]
Vi takker totalentreprenør Consto AS for oppdraget med levering av byggvarer
og trelast til Jarfjord Grensestasjon, og vi gratulerer byggherren med flott bygg!
KIRKENES
Vi gratulerer Garnisonen i Sør-Varanger med nye Jarfjord Grensestasjon.
Vi har levert og prosjektert elektro-tekniske installasjoner!
Kirkenes Trelast AS
Joh Knudtzens gate 25
9917 Kirkenes
Telefon: 78 97 09 00
E-post: [email protected]
www.byggmakker.no/proff
Laatasveien 84 • PB 36 • 9711 Lakselv • Tlf.: 78 46 01 50 • www.op-elektro.no
Nr. 2–2016
UTGAVENS PROSJEKT: FJELLHEISEN, TROMSØ
God utsikt til fortjeneste
årene som kommer.
– Markedet har økt betraktelig
de senere år. Ishavsbyen er satt
på kartet hos aktører som Lonely
Planet og Trip Advisor, og fra 2012
begynte nordlysturistene å merkes for alvor. Etter en driftsmåned
ser vi en dobling i omsetningen i
forhold til samme periode i fjor.
Det gir svært positive signaler i
forhold til vintertrafikken. Cruisesesongen starter 24 mai og varer
til ut i august. Det blir naturligvis
spennende å se hvordan dette segmentet utvikler seg, sier han.
FRISK START: Etter en anleggsperiode på åtte måneder åpnet Tromsø’s turistattraksjon Fjellheisen på nytt
16. april. Første driftsmåned viser en dobling av trafikken sammenlignet med i fjor.
Etter en oppgradering til
nesten 70 millioner kroner seiler Fjellheisen på
nytt mellom hav og fjell
i Tromsø. Tross den tunge
investeringen tror eierne
på god lønnsomhet for turistanlegget.
JONAS ELLINGSEN
Med en kapasitet på 400 passasjerer pr time – og en fullprisbillett til
170,- ser regnestykket umiddelbart
meget lukrativt ut: I teorien kan
Fjellheisen hale inn 68.000 kroner
i løpet av 60 små minutter.
I følge daglig leder Tom Schreuder
ligger virkeligheten litt lenger ned
mot bakkenivå:
– Vi har frosset nivået på billetter
til familier og barn for å stimulere
lokal bruk. Reiselivsgrupper har
også rabatter. Det er den individuelle turisten som betaler, og da må
vi til gjengjeld sørge for at opplevelsen er topp, sier han.
Gullkantet 2014
Det er nordlysturismen som gjør
denne satsingen mulig. I fjor vinter hadde Fjellheisen rundt 10 000
passasjerer i snitt hver måned.
2014, som var siste hele driftsår
før rehabiliteringen tok til, ble et
gullkantet år i Fjellheisens historie.
Omsetningen økte fra 11.1 millioner kroner året før og til 21,9
millioner. Resultatet før skatt ble på
over seks millioner kroner.
Tom Schreuder tror veksten i nordnorsk reiseliv – og spesielt økningen i vinterturismen – vil bidra til
god lønnsomhet for Fjellheisen i
Blå tall tross stans
I rekordåret 2014 ble det solgt
118.000 billetter. I 2015 gikk antallet ned til 105.000, som - kan
forklares med at anlegget stengte
i august. Regnskapet endte likevel
med blå tall på bunnlinjen, ifølge
Schreuder. I år er det budsjettert
med 120.000 solgte billetter.
– Selv om vi mistet tre gode måneder i år forventer vi en omsetning
på ca. 25 millioner kroner med en
EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) på ca. 11 millioner. For
2017 har vi en budsjettert omsetning på nærmere 30 millioner kroner, sier han til Næringsrapport.
Tok driften tilbake
Anlegget ble bygget i 1961 av brødrene Guttorm, Helge og Torgils
Jakobsen. Fjellheisen eies fortsatt
av Jakobsen-familien gjennom selskapet Skips AS Nordfisk. I dag
er det datter av avdøde Guttorm
47
SOLID LØFT:
Tross en
investering på
68 millioner
har Skips AS
Nordfisk en
langsiktig gjeld
på kun 45 millioner kroner.
– Egeninnsats og tilførsel av midler fra driften har bidratt til dette,
sier daglig leder Tom Schreuder.
Jakobsen som har størst eierandel
(20 prosent), mens resten eies av
barn og barnebarn.
I 2002 ble anlegget leid ut til Restaurant-Gruppen Holding AS,
men familien tok tilbake driften
i 2013.
Da ble det også satset mer på restauranten – noe som bidro til
vekst påfølgende år.
Ny hverdag
Samtidig ble det åpenbart at at
anlegget var nedslitt. Det måtte
umiddelbart påkostes flere millioner kroner for å holde gondolbanen i drift.
– Etter en tid innså vi at det var
nødvendig med en fullstendig oppgradering. Det har kostet, men så
har vi også topp moderne anlegg
som er klart for nye 55 år, sier prosjektleder for oppgraderingene av
fjellheisen i Tromsø, Guttorm Jakobsen.
– Investeringen bidrar til økt opplevelse og komfort for våre passasjerer. Vi har nye, stillegående
gondoler med raskere reisetid
og større utkikksplatå på toppen. Det er også installert heis for
funksjonshemmede, som nå kan
komme seg enkelt opp til
Fjellstua. De nye gondolene
Fjellheisen
i Tromsø
Vi gratulerer byggherre Skips AS Nordfisk
med det nye Fjellheis-anlegget i Tromsø.
Multiconsult har hatt en sentral rolle i
prosjektet, og har gjennomført prosjektering
innen følgende fagområder:
Byggeteknikk
Geoteknikk og geologi
Elektroteknikk
Brannteknikk
Foto: Tom Schreuder
UTGAVENS PROSJEKT: FJELLHEISEN, TROMSØ
48
kan om nødvendig øke farten til 7
m/sekund, og kan således ta unna
mer trafikk enn tidligere.
Oppgraderingen som inkluderer
nye maskiner og kontrollsystemer
gjør at vi har et svært forutsigbart
vedlikehold de neste årene, tilføyer
Jakobsen.
Budsjettsprekk
Eierne tok høyde for en investering på 50 millioner kroner. Det
skulle vise seg å bli i minste laget.
Entreprenørene sto ikke direkte
i kø under anbudsrunden, og da
kontrakten ble inngått i fjor var
man allerede oppe i 58 millioner.
Siden kontrakten involverte den
sveitsiske leverandøren Doppelmayr/Garaventa, kom en valutasmell i Sveitserfranc da den ellers
så stabile valutaen gjorde et uventet
byks opp i fjor.
– Kursen steg kraftig etter inngåelse av kontrakt – men før vi hadde
finansieringen på plass. I en periode så vi et potensielt tap på 10
millioner i øynene, men dette ble
håndtert veldig profesjonelt av Sparebank Nord-Norge – og vi endte
opp med en akseptabel kurs og en
merkostnad på «bare» to millioner,
sier Jakobsen.
Som så ofte ved større byggeprosjekter lå også en dyr overraskelse
og ventet under bakken. Nokså
tidlig ble det klart at fundamentene på øvre og nedre stasjon måtte
forsterkes for å tåle nye vektbelastninger samt oppfylle dagens krav.
På nedre stasjon måtte det graves
åtte meter ned for å finne fast fjell.
– Uforutsette maskin og betongarbeider utgjorde 4,8 millioner
kroner av tilsammen 8 millioner
kroner i overskridelser på byggingen. Det tilsvarer ca 11 prosent økning i forhold til budsjettet – noe vi
kan leve med. Til sammenligning
vil byggekost på et tilsvarende nytt
anlegg beløpe seg til rundt 180 millioner, opplyser Guttorm Jakobsen.
Honnør til entreprenører
Materialforbruket sier mye om
arbeidet som ligger bak rehabiliteringen av Fjellheisen. Totalt er
det brukt 200 kubikkmeter betong,
noe som tilsvarer 480 tonn. Det har
gått 20 tonn armeringsjern samt
24 tonn stål i konstruksjonen. I
perrongen på toppen utgjør ståldragerne alene tolv tonn.
Guttorm Jakobsen lot seg i imponere av seriøsiteten og ekspertisen til den sveitsiske leverandøren
Doppelmayr/Garaventa. Spesialister som åpenbart visste hva de
drev på med. Han gir også en stor
honnør til de lokale aktørene som
JM Hansen, Røstad Maskin og
Comfort rørlegger i Tromsø.
– Vi kunne ringe på dagen og de
stilte opp med en utrolig velvilje og
Nr. 2–2016
lokalpatriotisme. Det var avgjørende da vi lå an til store forsinkelser.
Innsatsen fra prosjektleder Ingvald
Taraldsen og Faveo AS var uvurderlig da problemene i grunnen
kom for dagen. De bidro langt mer
enn man kan forvente. Arbeider
som normalt sett skulle tatt tre-fire
måneder ble løst på en måned, forteller Jakobsen til Næringsrapport.
IN med på satsingen
Både Guttorm Jakobsen og Tom
Schreuder retter en stor takk til
Innovasjon Norge (IN), som har
bidratt med tilskudd 4 mill og lån
5,3 millioner kroner.
IN har også bidratt med 140.000
fra potten «Nasjonale tiltak for regional utvikling» til utvikling av
Fjellheisens grafiske profil.
I følge Schreuder har bedriften brukt cirka
300.000
på
dette, inkludert
ny logo og hjemmeside levert av
Feber Design I
Tromsø.
EKSPERTISE: Personell fra Doppelmayr/Garaventa i gang med installasjonene på taubanen. Den sveitsiske leverandøren er kjent verden
over for sin ekspertise på dette feltet.
Vi har utført grunnarbeider på prosjektet.
Vi takker for oppdraget, og gratulerer
Fjellheisen AS med ferdigstillelsen!
Pb 2101 - 9266 Tromsø
[email protected] - www.blikkenslagerdreyer.no
Skattøravegen 39 (Gamle flyhangaren på Skattøra)
Tlf - 77 67 35 88, Mobil - 950 090 07
Tlf: 91 56 43 03
Prestenggata 16, 9008 Tromsø www.rostad-maskin.no
UTGAVENS PROSJEKT: FJELLHEISEN, TROMSØ
Nr. 2–2016
49
Nøkkeltall
SKIPS AS NORDFISK
Tall i mill.
Sum driftsinntekter
DYRE OVERRASKELSER: Da arbeidene skred frem utover vinteren 2015 ble det åpenbart at det måtte lages
nye fundamenter både på øvre og nedre stasjon. Det økte totalkostnadene betraktelig.
Fjellheisen
Byggherre: Skips AS Nordfisk
Samlet investering:
68 mill kr
Byggeperiode: Sept 2015 apr 2016
Totalentreprenør:
Fjellbygg AS
Prosjektledelse: Faveo AS
(WSP AS)
Arkitekt: Norconsult AS
Rådgivning: Multiconsult AS
2010
2011
0,865
1,25
2012
0,740
2013
2014
11,111
21,989
Driftsresultat
0,568
0,711
-1,198
1,797
5,999
Res før skatt
0,587
0,706
-1,117
1,651
6,012
Sum gjeld
0,523
0,410
0,852
5,668
12,061
Sum egenkapital
6,552
7,048
6,243
7,436
11,822
Fram til 2013 var Fjellheisen utleid, og driftsinntektene i denne
perioden besto av leieinntekter. I 2013 ble anlegget kun drevet i fem
måneder. I 2014 bidro full satsing på restauranten til en sterk vekst.
Overskuddet ble i stor grad pløyd inn som egenkapital i selskapet,
opplyser daglig leder Tom Schreuder.
Vellykket satsing på Fjellstua
Lokalbrygget øl og kortreiste råvarer gir et betydelig økonomisk bidrag til
Fjellheisen.
– Vi merker nå for alvor at cruiseturistene tar med seg lommeboka
opp på toppen. Selv om de reiser
«all-inclusive» ønsker de å oppleve
lokale mattradisjoner – og da må
vi ha et tilbud som matcher forventningene, sier han.
Økt satsing på restauranten «Fjellstua» fra 2014 har ifølge daglig leder Tom Schreuder vært et riktig
valg.
Råvarer som rein, kongekrabbe
og steinbit har erstattet wienerschnitzelen. Selv barnemenyens
pølser og pommes frites er byttet
ut med råstekte potetbåter og reale,
lokalproduserte karbonader.
Det selges ikke en vaffel eller kake
basert på posemiks. Her er det ekte
rømme, smør og hjemmelagde
produkter som teller.
– Etter oppussing er lokalene blitt
svært trivelige. Vi har plass til 150
mennesker i restauranten – og lokalene leies nå i stadig større grad
til arrangementer for bedrifter og
private, sier Tom Schreuder.
Sideentreprenører:
Taubaneanlegg: Doppelmayr/Garaventa
Underleverandører:
Blikkenslager:
Tom Dreyer AS
Taktekker: Protan tak AS
Elektro: JM Hansen Maritime AS
Heis: KONE AS
Tømrer: Astrup Carlsen
Grunnarbeid: Røstad Maskin AS
Gondolbanen:
Kapasitet per gondol:
28 passasjerer
Normal kjørefart: 4- 7 meter per sek
Samlet kapasitet: 400 passasjerer pr time
Lengde på tur: 747 meter
PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE
PÅ ET NYTT NIVÅ
Vi har hatt rolle som Byggherreombud for Fjellheisen
Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no
Totalentreprenør bygningsmessige arbeider ved
Fjellheisen i Tromsø.
Vi takker for oppdraget!
Stolpereis
Sellihca
com
Dam og
Damrehabilitering
Mastefundament
Vi har utført
alt av elektrotekniske
arbeider på Fjellheisen.
Vi gratulerer med ferdigstillelsen.
installasjon
Tlf: 77 66 55 00
www.jmhansen.no
•
automasjon
•
maritim
•
verksted
Spesialmaskiner
Qualified
UTGAVENS PROSJEKT: LKAB PAKKE 2B
50
Nr. 2–2016
LKAB i Narvik:
Investerer i økt kapasitet
LKAB i Narvik er full igang
med å teste de nye installasjonene tilknyttet Kai 7.
Pakke 2B har medført investeringer på nærmere
600 millioner kroner – noe
som bidar til en mer robust
og effektiv utskipingshavn
med høyere totalkapsitet.
Kundene som kjøper pellets vil ha
rene kuler. Finstoffet som siktes ut
gir en annen kvalitet med betegnelsen «fines».
Det foregår hele tiden en kontinuerlig prøvetaking av stoff som
blir knust, siktet og analysert etter
ISO-standard. Til slutt blir prøvene
sendt til Sverige for ytterligere analyse. Resultatet blir så sendt kundene i en rapport.
JONAS ELLINGSEN
Det er Skanska som har totalentreprisen på prosjektet. Pakke 2B
omfatter ny siktestasjon, ny stasjon
for prøvetaking av pellets og nytt
veieanlegg for malmen. I tillegg er
det etablert flere omlastingspunkter og bygg. Investeringen omfatter også 920 meter transportbånd
med tilhørende bandganger og
tunneler.
– Når dette anlegget er i full drift
vil vi ha en lastekapasitet på 9.000
tonn i timen, sier Bjørnar Bendiksen, prosjektsjef ved LKAB i
Narvik.
Han opplyser til Næringsrapport
at tiden frem mot overlevering 13.
juni brukes til sluttester og prøvedrift. - Vi tar i bruk del for del i
disse dager. Det er høyt tempo og
svært hektisk i perioder – men vi er
fornøyde så langt, sier Bendiksen.
Utgangspunktet for investeringen ved LKAB er først og fremst
få større sikkerhet og redundans i
Narvik. I tillegg oppnås fleksibilitet
når det gjelder lasting som gir et
mer effektvit anlegg.
SUGES TIL KAI: Fortøyningssystemet ble satt satt på prøve da lasteskipet Anangel Vigour la til kai hos LKAB
3. april. Vakumteknologi suger skipet inn til kaifronten. Systemet legger til rette for automatisering og
store tidsbesparelser når lasteskipene legger til og fra kai – men det vil enn å ta en stund før LKAB bruker
auto-knappen. Opplæring og tilpasning til resten av anlegget gjenstår.
Investeringen utfyller tidligere
oppgraderinger gjort i Narvik. Det
nye anlegget skal knyttes sammen
med eksisterende anlegg, og vil
bringe jernmalmen fra lagrene ned
til båt ved kai 7. Kai 7 sto ferdig i
2014 – og er utstyrt med automa-
tisert fortøyningssystem basert på
vakuum som suger skipene til kaia.
Denne investeringsetappen – som
også inkluderte ny utlaster til Kai 7
– beløp seg til 350 millioner kroner
og betegnes som Pakke 2 A.
Strenge kvalitetskrav
Den nye siktestasjonen sikter jernmalmen transportert fra Kiruna
for å ta ut finstoffet som er i pellets. Prosessen omtales også som
screening.
LKAB BYGGER: Det er bygd nye transportbånd, ny siktestasjon og et nytt veieanlegg for malmen som er knyttet sammen med det
eksisterende anlegget og vil bringe malmen ned til den nye kaien som ble bygget for to år siden. Vi får ett inntrykk av forandringene som har skjedd på havna i Narvik den senere tid gjennom de to bildene fra hjemmesiden til Mineral Prossesing. Den hvite
bygningsmassen er siktestasjonen som optimaliserer malmkvaliteten som skal ut til markedene.
Foto: MineralProssesing, Dr. Marcus Wirtz
Vi har levert alt av kran
og transporttjenester
Tlf. 76 94 55 60 • www.taraldsvik.no
Gleder seg
Logistikken bak det hele er åpenbart omfattende og kompleks.
Når vi spør Bendiksen om hva
som har vært mest utfordrende
ved prosjektet, og den over to år
lange anleggsperioden, kommer
et spøkefullt:
– Alt! Her er det så mange utfordringer at vi snakker om ekstremsport, spøker han.
– Tidvis har vi hatt 100 arbeidere
arbeidere i gang med prosjektet –
ved siden av full daglig produksjo-
På denne 3d-illustrasjonen får vi et overblikk
over anlegget ovenfra med det vakumbaserte
fortøyningsanlegget nederst i illustrasjonen (hvit
utstikker i havnebassenget).
Vi har prosjektert og montert ventilasjon,
samt utført blikkenslagerarbeider.
Tlf. 769 42 368 – www.jespersen.no
Vi reduserer støvutslipp
Alfsen og Gunderson AS
Tlf. 22 70 77 00 • www.ag.no
Vi har hatt gleden av å levere det
automatiske fortøyningssystemet til Kai 7
og takker for oppdraget
Telefon 32 27 43 00 • www.cavotec.com
Nr. 2–2016
UTGAVENS PROSJEKT: LKAB PAKKE 2B
51
Leverte komplett logistikkløsning
KRAFT MÅ MAN HA: Ledningsnettet vi ser montert på bergveggen er
strømførende kabler som forsyner elektrisitet til anleggets maskinutstyr. Foto: Eitech
KAI 7: Her ser man sugekoppene til det nye fortøyningssystemet på
nye Kai 7. Hver av dem har en sugekraft på 20 tonn, så totalt har systemet en holdekraft på 3600 tonn, ifølge produsenten Cavotec Norge AS.
Systemet tar også høyde for flo og fjære, så tidevannsforskjeller opp
til fem meter er ingen problem, i følghe produsenten.
nen. Det er ikke alltid like enkelt.
Men vi er som sagt fornøyde med
testene så langt. Vi har kjørt på det
gamle anlegget i mange år nå, og
det er klart at vi gleder oss til å ta
de nye investeringene i bruk.
Vakum sparer tid
3. april ble det nye fortøyningssystemet satt på prøve da lasteskipet
Anangel Vigour la til kai.
Med 18 «sugekopper» langs den
168 meter lange Kai 7 kan over
300 meter lange skip suges fast til
land. Et stort bulkskip kan dermed
fortøyes på 40 sekunder, mens det
kan ta opp mot 30-40 minutter
på den tradisjonelle måten med
trosser.
Det patenterte systemet er levert av
Cavotec Norge AS, og vil åpenbart
medføre store tidsbesparelser ved å
få lasteskipene til og fra kai.
200 skip innom havna i løpet av et
år. Målt i fraktet tonnasje er malmhavnen i Narvik en av de største i
Norge. Teknologien medfører mindre fysisk arbeid enn ved å betjene
trossene, og vil også gi større sikkerhet for personell.
Ifølge Bjørnar Bendiksen er det
likevel en stund til systemet blir
satt i permanent drift.
– Vi er i gang med testing og opplæring – og det er et stykke igjen
før vi kan besørge alle anløp ved
å trykke på auto-knappen. Dettte
er ny teknologi for oss – og ikke
minst skal dette fungere opp mot
resten av anlegget som en helhet,
sier Bendiksen.
Goodtech (nå Eitech) sikret
seg oppdraget med å levere en komplett logistikkløsning for transport av
malmprodukter til LKABs
nye kaianlegg i Narvik.
Kontraktsverdien er på ca
80 millioner kroner.
Kontrakten omfattet prosjektledelse, engineering, prosjektering, elektrotekniske utstyrsleveranser, installasjon og montasje,
programmering og idriftsettelse.
KOBLER INN: Karene på bildet
går gjennom sjekklister og setter
i drift anleggets prosessutstyr
Arbeidet ble ferdigstilt desember
2015.
Industrimontage AB. Et konsern
Tannergård stiftet i 1994 - og som
Og fra 1. januar i år skiftet Good- fusjonerte med norske Goodtech
tech navn til Eitech. Årsaken er ASA i 2010.
at forretningsmannen Rolf Tan- – Vi er svært stolte over at LKAB
nergård kjøpte tilbake den svenske og Skanska ga oss denne tilliten og
delen av Goodtech som inngår i valgte oss som leverandør. KonGoodtech interessenter AB.
traktstildelingen viser Eitechs evne
og kompetanse til å ta totalansvar
Den nye virksomheten som kom- for komplekse elektro og automamer til å virke under navnene Ei- tiseringsleveranser, sier salgssjef
tech og Inac inngår nå som en del Jonas Bergqvist i Eitech.
av det tidligere konsernet El og
Alt av grunnarbeider
er utført av oss
LKAB pakke 2B
Byggherre: LKAB
Kontraktsform: Totalentreprise
Totalentreprenør: Skanska
Norge AS
Total investering: 500-600
millioner kroner
Prosjektperiode: Feb 2014 –
juni 2016
Omfang: Etablering av ny siktestasjon. Flere omlastingspunkter og bygg. Ny stasjon
for prøvetaking av pellets:
Ca. 920 m transportbånd med
tilhørende bandganger og
tunneler. Nytt veieanlegg for
malmen.
Det nye anlegget skal knyttes
sammen med eksisterende,
og vil bringe jernmalmen fra
lagrene ned til båt ved nye
kai 7.
Øvrige entreprenører/leverandører:
Goodtech (Elektro), Nordisk
Fundamentering AS (Fundamentering),
Ingeniør Granberg (Stikning),
Sandvik Norge (Stålkonstruksjoner/mekanisk intallasjon)
Promostal SP ZO.O.S.K (Stålkonstruksjoner),
Alfsen og Gunderson AS
(Støvrensing)
Ofoten Mek (Stålkonstruksjoner)
Joest Gmbh (Stålkonstruksjoner/mekanisk intallasjon)
RK rør (Rørlegging), Taraldsvik Maskin AS (Kraning/
transport)
Jespersen AS (Ventilasjon og
blikkenslagerarbeider)
Protan AS (Taktekking)
LNS AS (Grunnarbeider)
Med kompetens och engagemang
har vi ansvarat för en komplett
leverans av tekniska system inom
kraftförsörjning och automation
till LKABs nya utskeppningshamn
för järnmalm i Narvik.
www.eitech.se
Goodtech har genomfört en förändring i sin ägar- och bolagsstruktur,
vilket resulterat i att stora delar av verksamheten i Sverige tagit ett nytt
namn och varumärke – Eitech. Med drygt 1 200 medarbetare fördelat på
mer än 25 orter är Eitech ett av Sveriges ledande elteknikföretag.
UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK
52
Etter fire år og 1,7 milliard kroner:
Gigantprosjektet
Nedre Røssåga
snart i mål
Statkrafts største pågående prosjekt i Norge nærmer
seg slutten. 13. august skal
Nedre Røssåga vannkraftverk være i full produksjon.
JONAS ELLINGSEN
Vi er i full gang med utprøving av
aggregatet i den nye stasjonen. Alt
fungerer fint og fremdriften går
etter planen. Pr nå er vi faktisk i
forkant, forteller en fornøyd prosjektleder i Statkraft, Roald Nilsen
til Næringsrapport
Oppgraderingen av Nedre Røssåga
startet i 2012. Tre av seks aggregater i den gamle stasjonen er i
tur og orden rehabilitert og satt i
produksjon. Det er her snakk om
en total revisjon av aggregatene,
der alt fra turbiner, generatorer,
transformatorer samt styrings-og
kontrollsystemer er oppgradert.
De tre siste blir faset ut og erstattet av et helt nytt aggregat, som
er plassert i en ny stasjon noen
titalls meter unna den gamle Det
er dette aggregatet som nå testes
før produksjonsstart.
lede årlige kraftproduksjonen øke
fra 1900 GWh til 2100 GWh.
Det er kanskje ikke logisk at en
effektøkning på 40 prosent «bare»
gir 10 prosent økning i kraftproduksjonen.
I følge Roald Nilsen har dette en
enkel forklaring: Aggregatene
kan produsere mer, men vi har
ikke mer vann å ta av. Der ligger
begrensningen, eller flaskehalsen,
som man gjerne sier. På den annen
side har de nye turbinene større
virkningsgrad og henter dermed
ut mer energi av tilgjengelig vannressurs. I perioder med flomstore
magasiner kan vi også «ta unna»
og nyttiggjøre oss de store vannmengdene, uten at noe går til spille.
Aggregatene gir også fleksibilitet til
å produsere mer kraft når prisene
er høye, understreker prosjektlederen.
Han legger til at falltapene er betraktelig redusert med nye tunneler, noe som også bidrar til en
økt årsproduksjon.
Nr. 2–2016
Gamle slitere
De gamle aggregatene som i sin
tid ble levert av Kværner Brug var
nesten 60 år. På 80-tallet ble det
skiftet løpehjul på disse, men etter
mer enn to mannsaldre hadde de
gjort sitt.
– Nå er de tre overhalte aggregatene klare for nye 50 år, sier Nilsen.
– Det er så og si bare «skallet» i
form av spiraltromma og sugerøret som gjenbrukes. Resten av
innmaten er helt ny.
Aggregatet i den nye stasjonen – en
francisturbin- er et kapittel for seg.
I vekt og volum kan det sammenlignes med det ene aggregatet på
Svartisen, som er landets største
med en ytelse på 350 MW. Det er
den relativt lave fallhøyden i Nedre Røssåga som gjør at turbinen
må bli desto større. Rotoren alene
veier 450 tonn. Turbinen, som er
produsert i Kina og levert av norske Rainpower, har en kapasitet på
105 kubikkmeter pr sekund.
– Dette sier kanskje ikke så mye,
men teoritisk vil en slik kontinuer-
Utbyggingen inkluderer også nye
parallelle vannveier for innløp og
utløp. Totalt er det produsert 19
kilometer med tunnel.
FORNØYD: Generatoren til den nye kraftstasjonen er ankommet, og
ledergruppen i Statkraft smiler fornøyd. Fra venstre: Vidar Lenningsvik (seniorspesialist), Geir Magne Svendsen (prosjektleder), Erik Dahl
Johansen (byggeleder), Marianne Finneide (kraftverkssjef) og Rune
Rossi (byggeleder).
Vann er flaskehals
Etter utbyggingen av Nedre Røssåga er den samlede effekten økt fra
250 til 350 megawatt (MW). Den
nye aggregatet yter alene 225 MW
– mens de tre oppdaterte aggregatene yter i overkant av 40 MW hver.
Etter oppdateringen vil den sam-
GLATT RØR I FJELLET: Tunellboring med TBM gir glatte vegger med
mindre friksjon enn ved konvensjonell
tunnelsprengning. Dermed er det mulig å redusere diameteren på tunnelen.
Ditt prosjekt
– vår tankekraft
Foto: Chris-Andre Paulsen
Med innovasjon, kunnskap, erfaring og engasjement utvikler vi ditt prosjekt.
www.norconsult.no
UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK
Nr. 2–2016
53
lig vannstrøm kunne forsyne hele
verdens befolkning med drikkevann, forutsatt at hver person
trenger 1,5 liter pr døgn, forteller
Roald Nilsen.
TBM
Leonhard Nilsen & Sønner (LNS)
har vært største entreprenør i prosjektet, med en kontraktssum på
drøyt 700 millioner kroner. I januar 2013 startet entreprenøren
arbeidet med å sprenge adkomsttunnel til den nye kraftstasjonen. I
oktober begynte utsprengingen av
stasjonen. Totalt har LNS produsert 19 km tunnel, hvorav 7,5 km
er boret med tunnelboremaskin
(TBM). LNS skaffet maskinen via
underleverandøren Robbins i USA
– og har også holdt mannskapet
som har kommet fra hele 12 ulike
nasjoner.
TBM er en relativt komplisert maskin å sette i drift – og har vært lite
brukt i Norge de siste 20 år. Sist
Statkraft benyttet TBM var ved utbyggingen av Svartisen-kraftverket
i 1990. Det skal være en viss lengde
på tunnelen før det blir lønnsomt.
Halvparten av tiden bores det, men
den andre halvparten brukes på
vedlikehold samt å skaffe maskinen
nytt feste. Gripedelen skyves da
fremover og spennes fast i fjellet
igjen. Hvert steg er 1,8 meter langt.
En TBM skal kunne bore 125-150
meter i uken.
LØFT: En av flere milepæler underveis i Røssåga-prosjektet: Rotoren
på 450 tonn løftes på plass i statoren.
vi blant annet å bygge tverrslag,
anleggsvei og strømforsyning, sier
Nilsen.
Betydelig verdiskaping
Statkraft anslår at utbyggingen
vil gi samfunnet en verdiskaping
på totalt rundt 2,5 milliarder kroner. En tredjedel vil være lokalt
I følge prosjektleder i Statkraft, Roald Nilsen, lå det rene økonomiske
vurderinger bak valget. - Alternativet dukket opp i kontraktsfasen og
fremsto etter hvert som det gunstigste. Veid opp mot konvensjonell
sprengning er det mange faktorer
som spiller inn. Med TBM slapp
og regionalt. Skatteinngangen til
eierkommunene øker med tre millioner pr. år når anlegget kommer
i drift fra høsten.
– Statkraft har brukt mange lokale leverandører i arbeidet med
nye Nedre Røssåga. Den største
er som nevnt Andøy-selskapet
LNS. I tillegg har vi nok kjøpt
«STOR-TROMMA»: Det er voksne dimensjoner over spiraltromma,
som utgjør skallet rundt aggregatet. Bildet er tatt før flensene ble
montert.
varer og tjenester for ca 100 millioner kroner fra ulike bedrifter
rundt Helgelands-regionen. Da
tar jeg forsiktig i. Det dreier seg
om mange mindre leveranser, men
også større kontrakter som f eks
den til Momek, sier Roald Nilsen
til Næringsrapport.
Det er dessuten endel norske leverandører av elektrisk og mekanisk
utstyr, selv om mye av tilvirkningen skjer i utlandet. Nilsen slår fast
at etter den store utbyggingsbølgen
av vannkraft på 70- og 80-tallet,
har flere av de norske produsentene blitt borte en for en. I
Vi utførte lavspentinstallasjonene på Røssåga
DET MESTE
– INNEN SVAK OG STERKSTRØM
DU TREFFER OSS PÅ TLF: 75 12 70 50 - WW.BOTN.NO
vizuelli.no
Vi var de første
som tok TBM tilbake
til Norge
Det er over 20 år siden sist det ble brukt
TBM (fullprofilboring) i Norge. Derfor er vi stolte
over å være de første som tok den i bruk igjen ved
utbyggingen av Øvre og Nedre Røssåga
i Hemnes kommune. Vi har døpt den til Jern-Erna.
Les mer om oss på
lns.no
VOKSEN VENTIL: Den gamle
spjeldventilen ved Nedre Røssåga
vannkraftverk er erstatt av
en kuleventil med automatisk
styring. Også denne er behørig
dimensjonert for oppgaven.
Fjellstøtt - fra pol til pol
ØVRE OG NEDRE
RØSSÅGA KRAFTVERK
ABB er leverandør av apparat- og
kontrollanlegg til
Øvre og Nedre
Røssåga kraftverk
på oppdrag fra
Statkraft.
Vi har vært ingeniørgeologisk rådgiver og
ansvarlig for permanent sikring og injeksjon
for alle tunneler og bergrom.
ABB AS
Telefon: 03500
www.abb.no
sweco.no • Tlf: 67 12 80 00
UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK
54
dag er det bare en norsk produsent
av turbiner igjen.
Positivt for fiske
Rehabiliteringen av Nedre Røssåga
kraftverk øker kraftproduksjonen,
samtidig som forholdene for laks
og sjøørret forbedres. En ny omløpsventil vil sikre minstevannfø-
ring i Røssåga. Statkraft gjør også
betydelige tiltak i vassdraget for å
bedre oppvekstforholdene for laks
og sjøørret.
vil nå få høy og jevn vannføring.
Denne strekningen utgjør 30
prosent av gytegrunnlaget i hele
Røssåga-vassdraget.
Blant annet er utløpet fra det nye
kraftverket flyttet høyere opp i elven. En strekning på 600 meter
som har hatt redusert vannføring,
For å sikre at det alltid er vannføring på denne strekningen, er
utløpstunnelene fra den nye og
den gamle kraftstasjonen knyttet
sammen. Hvis ett anlegg er ute av
drift, kommer det vann fra det andre anlegget.
Statkraft har også tilpasset elveløpet slik at det er optimalt for fisk.
Nr. 2–2016
dusere vannhastigheten og skape
gode gyte- og oppvekstområder.
Elveprofilen er designet for å minimere risiko for stranding av fisk.
Alt av elveforebygging og maskintransport er utført av oss
Det
er anlagt steinstrukturer
somlange TBM-maskinen har enorme
TUNNELFABRIKK:
Den 125 meter
skal fordele
vannstrømmen,
re- meter tunnel i uken.
krefter
– og kan
bore opp mot 150
Nedre Røssåga vannkraftverk
Tlf. 952 50 615 • www.vasdalolsen.no
Vi har drevet vannkrafttunnel
mellom gamle og nye kraftverk
og utført kanalarbeider
i tilknytning til kraftstasjonen
Utbygger: Statkraft
Hvor: Hemnes kommune
Totalkostnad: Ca 1,7 milliard
kroner
Anleggsperiode: Jan 2012–
mai 2016
Største entreprenør: Leonhard Nilsen & Sønner AS
Omfang: Rehabilitering av
gammel stasjon samt bygging
av ny stasjon like ved.
Tre aggregater fra 60 tallet er
rehabilitert samt installasjon
av nytt aggregat i den nye
stasjonen.
Ny parallell vannvei for for
både innløp og utløp. Tilsammen 19 kilometer tunnel,
hvor 7,5 km er boret med
TBM.
Ny kapasitet: Produksjonen
øker fra 1900 GWh til 2100
GWh etter utbyggingen. Den
samlede effekten øker fra 250
MW til 350 MW.
Skatteinngangen til eierkommunene er beregnet å øke
med tre millioner pr år når
anlegget settes i drift.
Entreprenører/leverandører:
Bygningsmessige arbeider
(kraftstasjon og tunneler):
LNS
Bygningsmessige arbeider
(muffehus): MBA
Generator: Alstom
Apparat og kontrollanlegg:
ABB
420 kV kabel: General Cable
Transformator: SMIT
Turbin: Rainpower
Trykkrør: Lysaker og Thorud
Luker: Andritz
Lavspentanlegg: BOTN
Automasjon ventilasjonsanlegg: Elektro Bodø
Ventilasjonsanlegg: Caverion
Kjøle og lenseanlegg: Momek
Kanalarbeider: Hære
Elveforbygging og massetransport: Rune Vasdal
Konsulent bygg: Norconsult
Konsulent geologi: Sweco
Konsulent ventilasjon: Deltaplan
Konsulent lavspent: Norconsult
Brannanlegg: Autronica
Maskinsalkran: Munck
Francisturbin
til Nedre Røssåga
Telefon 909 81 460 • www.akh.no
Nedre Røssåga kraftverk
Voith Hydro har utført omfattende oppgradering av turbin 6,
med nytt løpehjul og nye stasjonære deler.
Vi takker for oppdraget,
og er stolte av resultatet
etter oppgraderingen.
Voith Hydro leverer service-tjenester
og modernisering/oppgradering av
alle typer turbiner til det norske
markedet!
Telefon: 92 07 60 00 • fi[email protected] • www.voith.com
Rainpower leverer til Nedre Røssåga kraftverk:
- Vertikal francisturbin 225 MW
- Modelltest med Storm løpehjul
- Hovedventil diameter 3,1 meter, 200 tonn
- Turbinregulator, ventilstyring og
oljetrykksanlegg
- Sugerørsluke 7,2 x 7,4 meter
- Transport, montasje og idriftsettelse
Nr. 2–2016
UTGAVENS PROSJEKT: NEDRE RØSSÅGA VANNKRAFTVERK
Norsk vær tar aldri slutt. Heldigvis. Det har gjort Statkraft
størst i Europa på fornybar energi. Men hvorfor stoppe
der? En hel verden trenger mer av det vi kan mest om.
Det gir unike muligheter, som må tas godt vare på.
Til beste for miljøet og til beste for AS Norge.
Les mer om eventyret som varer evig på statkraft.no
55
Nordnorsk Kraft
Lokale energiverk
med lokal
verdiskaping,
samt vannkraft
– en miljøvennlig
energikilde.
Telefon: 76 11 55 00
www.andoy-energi.no
Telefon: 75 03 19 00
Telefax: 75 03 19 10
[email protected]
www.bindalkraftlag.no
Sprer positiv energi
hlk.no ••hlkmarked.no
• hlkbb.no
klk.no
hlknett.no •
hlkbb.no
Telefon: 78 96 26 00
www.varanger-kraft.no
Ymber AS, Bjørklysvingen 3, 9152 Sørkjosen
Tlf. 77 77 04 00 • Fax: 77 77 04 01
www.ymber.no
Tlf: 78 49 97 00
[email protected]
www.nordkyn-kraftlag.no
Internett • Digital TV • IP-Telefoni
Tlf. 76 11 80 00 • www.trollfjord.no
Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10
e-post:[email protected] • www. Altakraftlag.no
Tlf. 78 46 06 00
e-post: [email protected]
www.lkal.no
Vi gir deg verden.
Bestilling/mer info: www.rksa.no
Tlf. 78 47 68 00 • Fax 78 47 68 30
Tlf. 75 72 01 70, Fax. 75 72 01 71 • www.meloyenergi.no
Tlf. 76 92 60 00 • www.ballangen-energi.no
Din lokale kraftleverandør!