1. No category

Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
NR 6018 – VER 3 / 2012
Nettstasjon: I bygg/frittstående
– ventilasjon og
trykkavlastning
Formål
Riktig spesifikasjon av løsninger for å ivareta behovet for ventilasjon og trykkavlastning, for
nettstasjoner i bygg eller frittstående stasjoner.
Innhold
1.
2.
Referanser:
Generelle krav
2.1. Ventilasjon
2.2. Trykkavlastning
2.3. Vedlegg 1: Spesifikasjon av ventilasjonsbehov ved naturlig ventilasjon
2.4. Vedlegg 2: Bruk av REN regneark 6051
1
2
2
2
3
6
1. Referanser:
•
•
•
•
FEF 2006
NEK440 : 2011
FOR 2004-02-27 nr 490: ”Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff” med tilhørende
”Temaveiledning om gassanlegg” (kilde: www.dsb.no)
"Innvendig betjente nettstasjoner" (NEVF 1986) Vedlegg 7 ”Trykkstigning under
lysbuekortslutning, personsikkerhet og beregning av trykkavlastningsåpninger”
NR 6018 – VER 3 / 2012
Side 1 av 8
Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
2. Generelle krav
2.1. Ventilasjon
Ventilasjon i nettstasjonsrom skal sikre at temperaturen i rommet ikke overstiger
temperaturen som transformatoren og andre komponenter er dimensjonert for.
Det er derfor viktig at en vurderer temperaturen som transformator og andre anleggsdeler er
dimensjonert for. Temperaturen i rommet skal ikke overstige denne temperaturen over lengre
tid. Hvis dette ikke er mulig må anleggsdelene overdimensjoneres. Se REN blad 6042.
Ved bruk av naturlig ventilasjon:
• REN regneark 6051 skal anvendes for å dimensjonere ventilasjon og
trykkavlastningsåpninger. Vedlegg 1 og 2 gir mer detaljer for bruk.
• De viktigste momenter:
• Det må bestemmes omgivelsestemperatur for transformator.
Referansetemperaturer som avviker fra 20 °C medfører at transformatoren kan
belastes med mer eller mindre strømbelastning i forhold til merkebelastning.
Det vises til REN blad 6042.
• Antall transformatorer og størrelse på transformatorer i stasjon.
Den naturlige ventilasjonen utnytter hovedsakelig prinsippet med at den varme luften stiger
opp mens den kalde luften synker ned. Det er da naturlig å etablere ventilasjonspunkter oppe
og nede i det aktuelle rom. Det er også fornuftig å ta hensyn til vind, og nyttig varmetap
gjennom yttervegger. For flere praktiske detaljer om utforming og plassering av
ventilasjonsåpninger henvises det til Vedlegg 1.
Forsert mekanisk ventilasjon skjer ved hjelp av vifter hvor kjølingsmedium er uteluft og/eller
mekanisk kjøling med kjølemaskin. Hvis dette skal anvendes, må dette angis spesielt til
byggherre. Slike ventilasjonsløsninger må prosjekteres spesielt, og avklares med
oppdragsgiver.
2.2. Trykkavlastning
Risikoen for kortslutning og ev. oljestøveksplosjon i nettstasjoner gjør at de kan klassifiseres
som eksplosjonsfarlig område, jf. forskriften § 17 (Ref.2), og bør ha avlastningsflater/åpninger, som er svekket i forhold til bygningskonstruksjonen for øvrig, og som skal fungere
som trykkavlastning hvis eksplosjon inntreffer. Ventilasjonsrister kan tjene som
trykkavlastningsflater, forutsatt riktig dimensjonering. I følge forskriften skal trykklaster
beregnes ut fra fastlagt dimensjonerende ulykkeshendelse basert på gjennomført
risikoanalyse.
Det eksisterer liten kunnskap om eksplosjoner i stasjonsanlegg, og derfor anvendes
”temaveiledning om gassanlegg” som underlag for følgende krav.
1. Arealet på avlastningsflaten skal ha en samlet størrelse på minst 0,03 m2 per m³
romvolum. Kravet kan beregnes med RENs regneark 6051.
2. Avlastningsflaten kan f.eks. være ventilasjonsrist, dør eller veggområde, men ikke i tak.
Forutsetningen er at flatens bruddstyrke er 10 % ~ 30 % av de øvrige konstruksjoners
styrke, og ikke sterkere enn tilsvarende ca 2 kPa. Flatens massevekt bør ikke
overskride 12 kg/m².
• For nettstasjoner i bygg må ytterveggene ikke være sterkere enn de innvendige
veggene mot bygningen. De innvendige vegger skal dessuten ha tilstrekkelig
brannklassifisering (REI60). Vegger og tak er normalt utformet i betong (> 200
mm) Det vises til REN blad 6002 Byggtekniske krav. andre typer konstruksjoner
skal dimensjoneres av rådgiver (RIB). Avlastningsflatens funksjon ved
eksplosjon avhenger av innfestingen for avlastningsflaten. For eksempel, dører
bør ha hengsler og lås med tilstrekkelig svakhet, og likedan for bruddstyrken av
lameller eller innfestingsbolter for ventilasjonsrister.
NR 6018 – VER 3 / 2012
Side 2 av 8
Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
3. Plassering av avlastningsflate:
•
•
•
Den skal ikke blokkeres verken på inn - eller utsiden.
Avlastningsflaten plasseres så nært som mulig til transformator, dog ikke over
6 m unna. Det er fordelaktig å dele opp i flere flater/åpninger plassert ulike
steder i rommet, spesielt hvis det er flere transformatorer.
Denne skal fortrinnsvis vende mot fritt område, og ikke mot annen virksomhet.
Avlastningsflaten bør ikke plasseres med kort avstand mot uteområder med
stor risiko for personopphold. Herunder til eksempel skolegårder, lekeplasser,
gater/fortau med stor persontrafikk, utvendige rømningsveier osv.
4. Ved bruk av skorstein
•
Ved bruk av skorstein skal det tilstrebes færrest mulig retningsforandringer i
fremføring.
•
Topphatten skal være utformet slik at den ikke er begrensende for
luftstrømmen som flyter ut.
For dimensjonering av trykkavlastningsflater på et mer vitenskapelig grunnlag vises til
referansene gitt i ”Temaveiledning om gassanlegg”, og fra "Innvendig betjente nettstasjoner"
(1986) Vedlegg 7 ”Trykkstigning under lysbuekortslutning, personsikkerhet og beregning av
trykkavlastningsåpninger”.
2.3. Vedlegg 1: Spesifikasjon av ventilasjonsbehov ved naturlig
ventilasjon
Hele dette tillegget baserer seg på prinsippet naturlig ventilasjon, og omtaler en del tekniske
informasjon som er viktig å være klar over ved dimensjonering.
Momenter:
•
Varmetap gjennom yttervegger/-tak utgjør et nyttig bidrag til avkjøling av
nettstasjonen. De skal derfor ikke isoleres. Utvendig overflatebehandling kan gjerne
ha en lys farge for å reflektere solvarme.
• Naturlig ventilasjon utføres ved at kald luft siver inn nede ved rist i dør, eller gjennom
gitterrist i vegg. Varm luft føres ut i rist opp under nettstasjonstak eller evt. sjakt.
• Naturlig ventilasjon er forårsaket av to uavhengige effekter, (a) vind, og
(b) oppdriftskrefter forårsaket av forskjell mellom inne- og utetemperatur. Det er
tryggest å dimensjonere åpningene for å sikre tilstrekkelig gjennomlufting på vindstille
dager. I noen tilfeller kan dette føre til en konservativ dimensjonering, med
unødvendige store ventilasjonsåpninger. RENs regneark 6051 gir derfor muligheten
til å dimensjonere med eller uten vind.
• Ser man bort fra vind, er oppdriftskreftene, som kalles skorsteinseffekten,
proporsjonal med den vertikale høydeforskjellen mellom innløp til rommet (h1) og
utløp til friluft (h2).
• Innløp til rommet skal være så lavt som mulig. Det behøver ikke være lavere enn
undersiden på transformatoren. For nettstasjoner med gulv som er under bakkenivå,
bør det være en innløpskanal som fører inntaksluft ned mot gulvnivå - slike
nettstasjoner har normalt en nedfiringssjakt som bør benyttes til dette formål (Fig.9).
• Utløp fra rommet plasseres helt opp mot innvendig tak. Det bør i alle tilfeller være
høyere enn øverste del av transformator. En skorstein for avtrekk opp over tak kan
øke ventilasjonen ved at den øker høydeforskjellen. Men tverrsnittet på kanalen bør
ikke være så liten at den utgjør en flaskehals for luftstrømningen.
NR 6018 – VER 3 / 2012
Side 3 av 8
Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Transformatoren plasseres så lavt som mulig i nettstasjonen. Dette gir maksimal
skorsteinseffekt.
Det bør være minimum 30 cm klaring mellom trafo og nærmeste vegg.
Innløpsrist kan godt plasseres i nærhet av transformatoren. Dessuten bedrer dette
funksjonen som trykkavlastningsflate.
Mest effektiv utnyttelse av vind oppnås ved å plassere en rist i hver fasade (f.eks.
Fig.1a for 3 fasader). Innluft og utluftåpningene kan med fordel plasseres diagonalt,
slik at en best mulig gjennomlufting av rommet oppnås - med inntak rettet mot
rådende vindretning (Fig.1b). Hvis ristene for inn- og utløp må plasseres i samme
yttervegg, oppnås best utnyttelse av vind ved å plassere ristene langt fra hverandre
(Fig.1c).
Utløp fra sjakt bør være symmetrisk, f.eks. rister på motsatte sider eller alle sider
(Fig.1d). Dette gjør at vind strømmer inn på en side og ut den andre, slik at man
unngår vindnedslag i sjakten. Dessuten skaper denne gjennomstrømningen en nyttig
sugeeffekt ved alle vindretninger.
Ved plassering av ventilasjonsåpninger må det også påses at inntrengning av snø,
salt og annet som kan påvirke spenningsførende deler over tid begrenses til minimale
nivåer. Vurder behovet for drenering av området bak innløpsrist. Man bør dessuten
unngå plassering av utløp rett over transformator.
For nettstasjon i bygning må alle ventilasjonskanalene vende direkte ut i det fri, og
uten automatisk lukkende brannspjeld.
Ventilasjonskanal fra transformatorrommet skal utføres i ubrennbart materiale og må
tilfredsstille brannklasse dimensjonert for rommet og da minst EI60 (A60) (ved
plassering i bygning til annet formål) og tilhørende eksplosjonstrykk. Dette gjelder
også ved bruk av automatisk lukkende brannspjeld. Spesielt lange skorsteiner kan
gjerne ha termisk isolering (minst 25 mm) for å redusere varmetap fra skorsteinen.
Ved føringer av ventilasjonskanal gjennom andre deler av bygningen må brannkravet
håndteres i henhold til bygget for øvrig og i samarbeid med byggherre.
Ved bruk av brannspjeld skal det benyttes automatiske motorstyrte spjeld. (styres av
kanaldetektor). Dersom det er fulldekkende brannalarmanlegg i bygningen, skal
kanaldetektorene tilkobles mot anleggets hovedsentral.
Rister skal generelt være innstikksikre, slik at det ikke er mulig å stikke gjenstander
som metalltråder mot spenningsførende deler. Dette gjelder spesielt rister mot
områder hvor folk kan ferdes (dvs. ikke inngjerdet område).
NB! Det er stor forskjell mellom rister når det gjelder strømningsmotstand for luft.
Innstikksikre rister for nettstasjoner har generelt høyt strømningsmotstand, spesielt
når de har filter eller fin insekt-netting, mens konvensjonelle ventilasjonsrister for
bygningsventilasjon har lav motstand. Det finnes også innstikksikre ventilasjonsrister
på markedet som har lav strømningsmotstand. Dette har stor betydning for
nødvendig rist areal for naturlig ventilasjon.
NR 6018 – VER 3 / 2012
Side 4 av 8
Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
•
Det gis også åpning for følgende etter en risikovurdering:
•
•
Hvis ventilasjonsristen er plassert slik at det er en avstand til
spenningsførende deler på over 1,5 meter, eller anlegget er isolert/kapslet,
kan det anvendes vanlig ventilasjonsrist uten innsyn.
REN regneark 6051 gir muligheten for å velge forskjellige typer rist på innløp og utløp
med forskjellig type strømningsmotstand. Man kan velge mellom ”høy motstand” eller
”lav motstand”, se Fig.1 og Fig.2. Innstikksikre rister har normalt høy
strømningsmotstand (standardverdi Cd≈0.16), men det finnes som tidligere nevnt
enkelte innstikksikre rister som har like lav motstand som konvensjonelle
ventilasjonsrister (Cd≈0.29). I regnearket kan man alternativt skrive inn ristenes
strømningskoeffisient, dersom rist-leverandøren kan oppgi dette. Ved valg av vanlig
ventilasjonsrist anvendes ”lav motstand”, mens for innstikksikker må det oppgis fra
leverandør om den er ”høy” eller ”lav”.
50 mm
40 mm
Cd = 0,125
Cd = 0.29
Eksempler på innstikksikre rister spesiallaget for nettstasjoner, typisk Cd = 0,16
100 mm
Figur 6018.2
75 mm
75 mm
Cd = 0,25
•
42 mm
Cd = 0.16
50 mm
Figur 6018.1
17 mm
32 mm
40 mm
netting
Eksempel på en
innstikksikker rist
med lav motstand
Cd = 0,29
Cd = 0,35
Eksempler på konvensjonelle ventilasjonsrister, med typisk Cd = 0,29
Strømningskoeffisienten (Cd) defineres slik:
NR 6018 – VER 3 / 2012
Side 5 av 8
Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
•
•
•
•
•
•
v = Cd
2 ⋅ ∆p
1,2
(1)
hvor:
v = nominell lufthastighet gjennom rist-området [m/s]
Δp = trykkfall over risten [Pa]
Strømningskoeffisienten gjennom rister (Cd) dokumenteres i h.t. EN 13030
"Ventilasjon i bygninger - Rister - Ytelsesprøving av rister utsatt for simulert regn".
•
2.4. Vedlegg 2: Bruk av REN regneark 6051
Regnearket kan benyttes til å beregne følgende:
•
•
•
Avgitt varme i nettstasjon, dvs. kjølebehov. Regnearket beregner hvordan
tapsvarmen ledes bort gjennom ventilasjonsåpninger og ved varmeledning gjennom
ytterveggen. Naturlig ventilasjon.
Nødvendig dimensjon på føringsveier for naturlig ventilasjon. Dette omfatter (a)
inntaksrist, med eller uten filter, (b) eventuell kanal for inntaksluft, (c) eventuell
sjakt/skorstein fra rommet til utløp, og (d) utløpsrist.
Nødvendig dimensjon på trykkavlastningsflater/-åpninger.
Regnearket inneholder en makro som kjøres automatisk hver gang man endrer inndata.
Makroen sjekker inndata og utfører dimensjoneringsberegningene. Man må derfor aktivere
makroer for å kunne bruke regnearket. Regnearket er i stor grad selvforklarende; alle
inndata-celler har pop-up merknader med forklaring.
Regnearket inneholder klimadata (månedsmiddel lufttemperatur og årsmiddel vindhastighet)
for 880 steder i Norge. Man kan dessuten taste inn dimensjonerende utetemperatur. Bidraget
fra vind er nøktern; dette er bevisst for å sikre en sikker dimensjonering. Det er mulig å
dimensjonere med varierende belastning for transformatoren over året, for eksempel
maksimalt 100 % om vinteren og maksimalt 50 % om sommeren.
Regnearket tar hensyn til varmetap gjennom ytterveggene/-tak. Brukeren skal oppgi
fasadeareal og type konstruksjon. Brukeren kan enten velge konstruksjonstype fra en dropdown liste, eller taste inn konstruksjonens U-verdi. Dersom nettstasjonen ikke har
ytterfasade, fordi den er plassert dypt i en bygning e.l., skal brukeren oppgi 0 m²fasade, og
regnearket vil kreve inndata for både en innløpskanal og en skorstein.
Det er mulig å dimensjonere ulike arealer for innløps- og utløpsrister og kanaler. Dette gjøres
ved å taste inn ønsket areal i forhold til innløpsrist, for hver komponent. I utgangspunktet er
det optimalt å dimensjonere like arealer for ristene (dvs. arealforholdet utløpsrist/innløpsrist =
1,0) forutsatt at de har samme strømningsmotstand. Kanaler/sjakter behøver ikke ha like
stort areal som ristene, men bør iallfall ikke være mindre enn en faktor på 0,2 av
innløpsristen.
Dimensjonert areal for innløpsrister kan fordeles mellom flere rister; man må summere
arealene til de individuelle ristene (ekskl. rammer). Det samme gjelder utløpsrister.
Eksempel 1: Nettstasjon under bakkenivå, byområde i Oslo
•
2 stk. 1600 kVA olje-trafo med maksimalt 75 % belastning om sommeren, og 100 %
om vinteren. Det ønskes maksimalt 40 °C romtemperatur. Bare én vegg og tak er mot
det fri. Gulvplan 5 m × 6 m. Innløp fra nedfyringssjakt, gjennom innstikksikker rist.
Firkantet skorstein for avkast over tak, med ventilasjonsrist i utløpet på toppen.
Høydeforskjell h2-h1 = 6 m. Dør mot det fri tjener som trykkavlastningsflate.
NR 6018 – VER 3 / 2012
Side 6 av 8
Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
Regnearket melder i fra at det optimale forholdet mellom utløpstrist areal og
inntaksrist areal er 0,7.
L2=3 m
0.87×0.87 m
A2=1.34 m²
L1=1.5 m
h2=6.6 m
A1=1.91 m²
h1=0.6 m
Figur 6018.3
Illustrasjon av nettstasjonen i eksempel 1
INNDATA
OUTPUT
● Prosjekt / navn
REN 6051 eksempel 1
● Belastning
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember
● Uteklima
Oslo - blindern, 94moh (Oslo/Oslo)
2: Skjermet | Byområde/industri/skog
● Traforom: form & temperatur
Volum på traforom
Areal uisolerte yttervegger og yttertak, mot det fri
Konstruksjon (uisolerte yttervegger/tak mot det fri)
Er luftinntak og luftavkast på samme fasade?
● Transformatorer & belastning
Antall transformatorer
Kapasitet (i gjennomsnitt pr transformator)
Type transformator
Høyden på transformator (fra gulv)
Dimensjonerende romtemperatur (normalt maks 40°C)
Belastning om vinteren
Belastning om sommeren
● Luftinntak (innløp for ventilasjonsluft)
Høyde fra gulv til midten av innløp (h 1)
Type rist (innstikksikre rister har normalt høy motstand)
Luftfilter på luftinntak?
Føres inntaksluft gjennom et kanal til rommet?
Løpemeter inntakskanal
Arealforholdet: Kanal-areal / Luftinntak-rist-areal
For rektangulære kanaler: Forholdet bredde/dybde
● Luftavkast (utløp for ventilasjonsluft)
Høyden fra gulv opp til midten av utløpsrist (h 2)
Type rist (ventilasjonsrister har normalt lav motstand)
Arealforholdet: Luftavkast-rist-areal / Luftinntak-rist-areal
Type skorstein / kanal
Løpemeter skorstein
Arealforholdet: Skorsteins-areal / Luftinntak-rist-areal
Forholdet bredde/dybde
48
48
200mm betong
nei
2
1600
olje
1.4
40
100 %
75 %
0.6
høy motstand
ingen
rektangulær
1.5
2
5
6.6
lav motstand
0.7
firkantet
3
0.4
1
Figur 6018.4
NR 6018 – VER 3 / 2012
m³
m²
Utetemperatur
-4.3 °C
-4 °C
-0.2 °C
4.5 °C
10.8 °C
15.2 °C
16.4 °C
15.2 °C
10.8 °C
6.3 °C
0.7 °C
-3.1 °C
Belastning
100 %
100 %
95 %
89 %
82 %
76 %
75 %
76 %
82 %
87 %
94 %
99 %
Varmetap
30.8 kW
30.7 kW
29.4 kW
27.8 kW
25.7 kW
24.2 kW
23.8 kW ◄Dimensjonerende
24.2 kW
25.7 kW
27.2 kW
29.1 kW
30.4 kW
kVA
m
°C
● Anbefalte dimensjoner
Anbefalt minste areal på trykkavlastningsflater
Total areal på inntaksrister for ventilasjon (eksl. ramme)
Total areal på avkast-rister for ventilasjon (eksl. ramme)
Skorsteinens (utløpskanal) innvendig bredde/høyde
Inntakskanal innvendig bredde/høyde
1.4
1.91
1.34
0.87 x 0.87
4.37 x 0.87
m²
m²
m²
m
m
m
m
m
● Kommentar
Estimert lokal vindhastighet 2 m/s.
Antatt transformator tap ved 100% belastning: Po=1390 W,
Pk=14000 W, totalt 0.96%
Høydeforskjell inn-/utluft er 6 m.
17% av kjølebehovet dekkes av varmetap gjennom vegg/tak, resten
dekkes av naturlig ventilasjon.
Ristene har passende areal til å tjene som trykkavlastningsflater.
Dørareal kan eventuelt brukes til trykkavlastningsflate.
m
Skjermbilde for eksempel 1
Side 7 av 8
Nettstasjon: I bygg/frittstående – ventilasjon og trykkavlastning Feil! Fant ikke
referansekilden.
Eksempel 2b: Nettstasjon med ventilasjon via rister i dør & fasade,
landlig beliggenhet i Rogaland. Mindre gunstige forhold
•
•
•
•
•
•
•
Akkurat som for Eksempel 2a, men med litt mindre gunstige forhold:
Bare en langvegg mot det fri. Samme fasade som døren.
Valg av innstikksikre rister med høy strømningsmotstand.
Rister plasseres bare i dør. For å få tilfredsstillende ristareal må det være to høye
dører som begge har 0,9×0,7 m rister i topp og bunn.
Ingen utnyttelse av vind, fordi alle rister er plassert på samme fasade.
A2=1.28 m²
h2=2.0 m
A1=1.28 m²
h1=0.7 m
Fundament / stativ
Figur 6018.5
Illustrasjon av nettstasjonen i eksempel 2b
INNDATA
OUTPUT
● Prosjekt / navn
REN 6051 eksempel 2b
● Belastning
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember
● Uteklima
Sandnes, 25moh (Sandnes/Rogaland)
3: Landlig | Lave trær/boligstrøk/jordbruk
● Traforom: form & temperatur
Volum på traforom
Areal uisolerte yttervegger og yttertak, mot det fri
Konstruksjon (uisolerte yttervegger/tak mot det fri)
Er luftinntak og luftavkast på samme fasade?
● Transformatorer & belastning
Antall transformatorer
Kapasitet (i gjennomsnitt pr transformator)
Type transformator
Høyden på transformator (fra gulv)
Dimensjonerende romtemperatur (normalt maks 40°C)
Belastning om vinteren
Belastning om sommeren
● Luftinntak (innløp for ventilasjonsluft)
Høyde fra gulv til midten av innløp (h 1)
Type rist (innstikksikre rister har normalt høy motstand)
Luftfilter på luftinntak?
Føres inntaksluft gjennom et kanal til rommet?
● Luftavkast (utløp for ventilasjonsluft)
Høyden fra gulv opp til midten av utløpsrist (h 2)
Type rist (innstikksikre rister har normalt høy motstand)
Arealforholdet: Luftavkast-rist-areal / Luftinntak-rist-areal
Type skorstein / kanal
-
44.8
8.4
200mm betong
ja
1
1000
olje
1.4
35
100 %
50 %
0.7
høy motstand
ingen
ingen
2
høy motstand
1
ingen
Figur 6018.6
NR 6018 – VER 3 / 2012
m³
m²
Utetemperatur
0.5 °C
0.4 °C
2.5 °C
5.5 °C
10 °C
12.9 °C
14.3 °C
14.3 °C
11.5 °C
8.5 °C
4.5 °C
2.2 °C
Belastning
100 %
100 %
92 %
82 %
65 %
55 %
50 %
50 %
60 %
71 %
85 %
94 %
Varmetap
9.8 kW
9.8 kW
9.1 kW
8.2 kW
6.8 kW
5.8 kW
5.4 kW
5.4 kW ◄Dimensjonerende
6.3 kW
7.2 kW
8.5 kW
9.2 kW
kVA
m
°C
● Anbefalte dimensjoner
Anbefalt minste areal på trykkavlastningsflater
Total areal på inntaksrister for ventilasjon (eksl. ramme)
Total areal på avkast-rister for ventilasjon (eksl. ramme)
-
1.3 m²
1.28 m²
1.28 m²
m
● Kommentar
Ingen bidrag fra vind.
Antatt transformator tap ved 100% belastning: Po=990 W,
Pk=8800 W, totalt 0.98%
Høydeforskjell inn-/utluft er 1.3 m.
11% av kjølebehovet dekkes av varmetap gjennom vegg/tak, resten
dekkes av naturlig ventilasjon.
Ristene har passende areal til å tjene som trykkavlastningsflater.
Dørareal kan eventuelt brukes til trykkavlastningsflate.
Skjermbilde for eksempel 2b
Side 8 av 8