Emnekatalog - Høyskolen for Ledelse og Teologi
Studiekatalog ved HLT Versjon 10. mars 2016 I NNHOLDSFORTEGNELSE Del II .................................................................................................................................... 4 Emnekatalog ...................................................................................................................... 4 Kodeforklaring ................................................................................................................................. 4 INF1010 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) ....................................................................... 5 INF1020 Examen facultatum (10 stp/ECTS) .............................................................................. 7 KRI1110 Innføring i Bibelen (10 stp/ECTS) ................................................................................ 9 KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5 stp/ECTS) ...................................................... 10 KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS) ........................................................... 13 KRI1120 Bibelfortolkning (10 stp/ECTS) .................................................................................. 16 KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) ............................... 19 KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) ............................................................................21 KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) ............................................................................ 23 KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) ........................... 25 KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) ........................................................................... 28 KRI1140 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) .................................................................... 30 KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) ............................................. 36 KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) ........................................... 39 KRI2050 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) ...................................41 KRI2110 Forskning, metode og design (10 stp/ECTS) ............................................................ 44 KRI2120 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS) ................................................................................. 47 PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis (10 stp/ECTS) ............................................................. 49 PAL1111 Sjelesorg (5 stp/ECTS) ................................................................................................... 51 PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 stp/ECTS) ..................................................................55 PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS) ................................................................................... 57 PAL1020 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) ...................................................... 59 PAL1030 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) ............................................................................ 63 PAL1140 Misjon, kirke og samfunn (10 stp/ECTS) .................................................................. 66 PAL1150 Misjonale menigheter og livslang læring (10 stp/ECTS) ........................................ 72 PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) .......................................................... 75 PRA1010 Praksis I (10 stp/ECTS) ............................................................................................... 78 PRA1020 Praksis II (10 stp/ECTS) ............................................................................................. 80 PRA1030 Praksis III (10 stp/ECTS) ............................................................................................ 82 RLE1020 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS) ................................................................ 84 RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) ................................................................. 85 RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS) ....................................................................................................... 88 RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS) ....................................................... 90 RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10 stp/ECTS) ...................................................... 92 TEO1010 Nytestamentlig gresk grammatikk (10 stp/ECTS) .............................................. 95 TEO1020 Nytestamentlig gresk tekstlesning (10 stp/ECTS) ............................................. 98 TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10 stp/ECTS) ................................................. 102 TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) ............................................................ 103 TEO1042 Kristen initiasjon (5 stp/ECTS) ............................................................................... 105 TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS) ........................................................ 108 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO2020 Nytestamentlig teologi (10 stp/ECTS) ................................................................... 112 TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS) .......................................................... 114 UNG1110 Barne- og ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTC)................. 117 UNG1120 Etablering og utvikling av barne- og ungdomsarbeid (10 stp/ECTS)............... 120 UNG1130 Innføring i kristent barnearbeid (10 stp/ECTS) ................................................... 123 UNG1140 Ungdom, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) ....................................................... 126 VEL1110 Den verdibaserte endringslederen i kirke, organisasjon og samfunn (10 stp/ECTS) ..................................................................................................................................... 129 VEL1120 Verdibasert relasjonsledelse (10 stp/ECTS) ............................................................ 135 VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen (10 stp/ECTS).................................................. 140 VEL1030 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) ..................................................... 145 VEL1040 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) ......................... 149 VEL1150 Innføring i coaching og veiledning (10 stp/ECTS) ................................................. 154 VEL1160 Coaching, veiledning og ledelse (10 stp/ECTS) ...................................................... 157 3 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Del II Emnekatalog Kodeforklaring Bokstavkoden i begynnelsen av emnekoden angir hvilken modul emnet hører til: INF KRI PAL PRA RLE TEO UNG VEL = = = = = = = = Innføringsemner Grunnstudiet i kristendom, samt fordypning i teologi og ledelse Menighetsledelse Praksis Grunnstudiet i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) Teologi Kristent barne- og ungdomsarbeid Verdibasert endringsledelse Tallkoden viser til følgende system: Det første sifferet, som er enten 1 eller 2, viser om faget er på 1000- eller 2000-nivå. Det tredje og fjerde sifferet nummerer emnet innenfor emneområdet. 4 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 INF1010 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) INF1010 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) Studenten skal: skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent. gjennomføre en 4 timers skoleeksamen Omfang 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i Examen philosophicum (ex.phil.) har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: kjennskap til sentrale problemstillinger i filosofi og logikk kjennskap til Vestens filosofihistorie, fra før-sokratikerne av og frem til filosofer i nyere tid. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens: evne til å forstå filosofiske og vitenskapelige teorier som alternative løsninger på sentrale problemer evne til selvstendig refleksjon og kritisk tenkning Generell kompetanse Studiet skal gi: forståelse for den plass filosofisk og vitenskapelig tenkning har i den vestlige kulturarv innsikt i mangfoldet i denne tenkning Emnebeskrivelse Ex.phil. utgjør et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre fagstudier ved HLT. Samtidig er ex.phil. ett av de obligatoriske emnene som inngår i bachelorgraden i teologi og ledelse hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales å ta ex.phil. tidlig i studiet. Dette emnet gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie og logikk. Filosofihistorien tar i særlig grad for seg ulike tenkere og perioder, med vekt på temaene virkelighetsforståelse, kunnskapsforståelse, menneskesyn og etikk. Logikk tar for seg elementære kunnskaper i logisk teori og språket som verktøy for akademiske studier, logisk analyse og praktisk argumentasjon. I Examen philosophicum arbeider studenten med to ulike områder innen emnet, som tilsvarer henholdsvis 7 og 3 studiepoeng: 5 Studiekatalog ved HLT Filosofihistorie Logikk Versjon 24. august 2016 7p 3p Undervisningsform Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid. Pensumlitteratur Filosofihistorie: Tollefsen, T. (mfl.): Tenkere og ideer. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998. Hele boken (ca. 570 sider). Logikk Vestre, B.: Den lille logikkboken, Oslo 1993. Hele boken (ca. 90 sider). Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen Vurdering I ex.phil. blir det gitt godkjent/ikke godkjent på oppgaven som er innlevert under semesteret. Denne oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Ved den avsluttende eksamen i ex.phil. blir studenten prøvd i oppgaver både fra filosofihistorie og i logikk (vektingen av disse to emnene er 70% på første del og 30% på andre del). Begge disse delene må være bestått for at eksamen skal være bestått. 6 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 INF1020 Examen facultatum (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) INF1020 Examen facultatum (10 stp/ECTS) Studenten skal: skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent gjennomføre en 4 timers skoleeeksamen Omfang 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i examen facultatum (ex. fac.) har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: kjennskap til grunnleggende spørsmål knyttet til vitenskapelig forskning kjennskap til forutsetninger for, og vanlige problemstillinger knyttet til, humanvitenskap og samfunnsvitenskap kjennskap til ulike hermeneutiske modeller og metoder kjennskap til historiske forskningsmetoder kjennskap til de historiske vitenskapers egenart kjennskap til teologi som vitenskap og dens egenart kjennskap til ulike tilnærminger til sannhetsbegrepet kjennskap til pentekostal epistemologi. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til selvstendig kritisk refleksjon i forhold til den historiske forsknings metoder og resultater evne til selvstendig kritisk bruk av ulike hermeneutiske modeller og metoder evne til å reflektere over forholdet mellom tro og viten. Generell kompetanse Studiet skal gi forståelse av den teologiske forsknings egenart og betydning innsikt i forholdet mellom vitenskap, tro og spiritualitet. Emnebeskrivelse Ex.fac. utgjør også et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre fagstudier ved HLT. Samtidig er ex.fac. ett av de obligatoriske emnene som inngår i bachelorgraden i teologi og ledelse, hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales å ta ex.fac. tidlig i studiet. Undervisningsform Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid. 7 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Pensumlitteratur Archer, K. J. A Pentecostal Hermeneutic for the Twenty-First Century. T & T Clark International, London, 2004, s. 35-191. Archer M. Collier, A. and Propora, D. Transcendence, Critical Realism and God. Routledge, 2004, s. 1-22, 63-81, 92 -106, 138-153. Tidsskrift for baptistisk historie, teologi og praksis, Årgang 14, Nr. 2/2007, Norsk Baptist-Historisk Selskap, Oslo, s. 1-6. Fee, G. D. & Stuart D.: How to Read the Bible for All its Worth. Zondervan, Grand Rapids, 1993, s. 17-255 (+ s. 256-264). Krogh, T. (mf.): Historie, forståelse og fortolkning. Gyldendahl Norsk Forlag, 4. utgave eller nyere. 2003, s. 75-99, 100-118, 119-149, 214-234, 235-260, 273-281. McGrath, A. E.: The Science of God: An Introduction to Scientific Theology. T & T Clark International, London, 2004, s.125-152. Sæther, K.-W.: Kristen tro og verdensbilder. Kompendium. PLT. 2005. (12s) Evalueringsform Studiekrav For å få godkjent INF1020 må den enkelte student ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeeksamen Vurdering I ex.fac. blir det gitt bestått/ikke bestått på oppgaven som er innlevert under semesteret. Denne oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 8 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1110 Innføring i Bibelen (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Kurs Evalueringsform Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) KRI1110 Innføring i Bibelen (10 stp/ECTS) KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5 stp/ECTS) KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS) Studenten skal: skrive en oppgave på 2000 ord i KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet Omfang (50%) gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen i KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (50%) 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet Innføring i Bibelen skal gi en oversikt over historiske og kritiske innledningsspørsmål og sentrale tema i GT og NT, og gjennom dette forberede for videre studier i bibelvitenskap. Undervisningen i emnet fordeles på kursene Innføring i Det gamle testamentet (5 stp/ECTS) og Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS). Emnet danner grunnlag for emnene KRI1120 Bibelfortolkning og TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning. Emnet er også et generelt redskapsfag som blir viktig både under fordypningen i kristendom og som en del av den generelle bibelteologiske bevisstheten i tilknytning til de ulike emnene. Nedenfor er det angitt spesifiserte kursbeskrivelser for hvert enkelt kurs. Her finnes læringsutbytte, undervisningsformer, pensumlitteratur og evaluering nærmere beskrevet. 9 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5 stp/ECTS) Studieprogram Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Kurs KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5 stp/ECTS) Evalueringsform Studenten skal: foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur skrive en oppgave på 2000 ord Omfang 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i kurset Innføring i Det gamle testamentet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Kjennskap til Det gamle testamentets oppbygning, dets ulike bøker og teologiske hovedlinjer Kjennskap til Det gamle testamentets tilblivelsesprosess (litterært og kanon) Kunnskap om historiske særtrekk ved Det gamle testamentets samtid. Kunnskap om den historiske, profetiske og poetiske litteraturen i Det gamle testamentet. Kunnskap om særpreg ved narrative og poetiske tekster i Det gamle testamentet. Ferdigheter Evne til å lese Det gamle testamentet som del av en historisk virkelighet. Evne til å skille mellom historisk og poetisk litteratur, og forstå forskjellen mellom dem. Generell kompetanse Forståelse for forholdet mellom tekst og utlevd virkelighet i historiske tekster. Forståelse for sammenhengen mellom form og innhold i religiøse tekster Økt forståelse for hvordan sjanger påvirker tolkning av tekster. Kursbeskrivelse Kurset gir en grunnleggende introduksjon til Det gamle testamentets bøker. Både historiske og litterære aspekter ved tekstenes tilblivelse og egenart introduseres. Et hovedanliggende vil være å plassere tekstene i sin historiske og litterære kontekst i oldtidens Midtøsten. Følgende tematiske hovedlinjer studeres mer inngående: skapelse, 10 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 exodus, lov, Davidsideologi og profetisme. Det legges særlig vekt på eksiltiden og den påfølgende histories rolle i nedskrivningen av en stor del av Bibelens bøker. Undervisningsform Undervisningen gis i form av a) interaktive forelesninger i emnet, b) eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur c) en skriftlig oppgave om et historisk spørsmål på 2000 ord under veiledning, d) seminar. Undervisningen består av til sammen 24 undervisningstimer. Pensumlitteratur a) Bibelen Det forventes at studenten leser hoveddeler av Det gamle testamentet. I løpet av terminen skal minst følgende tekster leses: Genesis, Exodus, Josva, 1 og 2 Kongebok, Salmene, Ordspråkene, Nehemja, Jesaja, Daniel, Hosea, Amos. På norsk brukes bibelselskapets Bibel 2011, på engelsk brukes NRSV. b) Obligatorisk litteratur Longman III, Tremper and Raymond B. Dillard. Eds. Introduction to the Old Testament. IVP, 2007. Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje: Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det Norske Bibelselskap, Oslo 1999. Det som handler om GT. Aharoni, Yohanan. Et. Al. The Macmillan Bible Atlas. London: Macmillan, 1993. eller Curtis, Adrian. Oxford Bible Atlas. 4 ed. Oxford: OUP, 2009. c) Supplerende Litteratur Arnold, Bill T. and Bryan E. Beyer. Readings from the Ancient Near East: Primary Sources for Old Testament Study. Baker Academic, 2002. Cline, Eric. H. Biblical Archaeology: A Very Short Introduction. Oxford: OUP, 2009. Hoerth, Alfred. Archaeology and the Old Testament. Baker Academic, 2009. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur Skrive en oppgave på 2000 ord 11 Studiekatalog ved HLT Vurdering Versjon 24. august 2016 For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av en oppgave på 2000 ord. 12 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Omfang Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS) For å få godkjent i KRI1112 må den enkelte student foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur gjennomføre en fire timers (4) skoleeksamen 24 undervisningstimer. Læringsutbytte Kunnskap Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer: Kjennskap til de nytestamentlige bøkers oppbygning og kjernebudskap. Kjennskap til de litterære sjangere i NT: Evangelium, historieverk, brev og apokalypse. Kjennskap til Det nye testamentes tilblivelsesprosess, herunder det synoptiske problem og kanon. Kjennskap til sentrale tema i evangeliene og i Apostlenes gjerninger i lys av historiske problemstillinger. Kjennskap til sentrale tema i paulusbrevene og johannesskriftene i lys av historiske problemstillinger. Ferdigheter Evne til å reflektere over budskapet i NTs enkeltskrifter i forhold til NT som helhet. Evne til å lese Det nye testamentet som del av en historisk virkelighet. Generell kompetanse Forståelse for forholdet mellom tekst og utlevd virkelighet i religiøse kontekster. Forståelse for sammenhengen mellom form og innhold i religiøse tekster. Forståelse for forholdet mellom religiøse vitnesbyrd og historisk forskning. Kursbeskrivelse Kurset KRI1112 Innføring i Det nye testamentet gir en oversikt over sentrale tema i alle det nye testamentets bøker. Det vil bli gitt en innføring i skriftenes innhold, sjangre, forfatterskap, hensikt, og mottakergruppe. Undervisnings og arbeidsformer Undervisningen gis i form av 13 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 a) interaktive forelesninger i emnet, b) eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur c) seminar. Undervisningen består av til sammen 24 undervisningstimer. Pensumlitteratur a) Bibelen Alle bøkene i Det Nye Testamentet skal leses. På norsk brukes bibelselskapets Bibel 2011, på engelsk brukes NRSV. b) Obligatorisk litteratur Elwell, Walter A. and Yarbrough, Robert W. 2013. Encountering the New Testament: a historical and theological survey. Grand Rapids, Mich.: Baker Academic. Hele boken. Hvalvik, R. og T. Stordalen. 1999. Den store Fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap. Det som handler om NT. Supplerende litteratur Barrett, C. K. New Testament Background: Selected Documents. Revised and Expanded. HarperOne, 1995. Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. An Introduction to the New Testament. Zondervan, 2005. McRay, John. Archaeology and the New Testament. Baker Academic, 2008. Skarsune, O., In the Shadow of the Temple. Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 2002. Johnstad, Gunnar: Evangeliesynopse. Oslo: Det norske bibelselskap, 2008. Aland, Kurt (ed): Synopsis of the Four Gospels, United Bible Societies, 1985, eller Hendrickson Publishers, 2007 Evaluering Studiekrav For å få godkjent studiet må den enkelte student foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av 4 timers skoleprøve. 14 Studiekatalog ved HLT 15 Versjon 24. august 2016 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1120 Bibelfortolkning (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Forutsetning Evalueringsform Omfang Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) KRI1120 Bibelfortolkning (10 stp/ECTS) KRI1110 Innføring i Bibelen Studenten skal: foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur delta på minst 75 % av undervisningen Skrive to (2) oppgaver på 2000 ord 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet KRI1120 Bibelfortolkning skal gi en oversikt over sentrale tolkningsspørsmål som relaterer til lesningen av den kristne Bibel, og også introdusere hermeneutiske problemstillinger. Undervisningen i emnet fordeles likt på Det gamle og nye testamentet. Det gamle testamentet utgjør den første halvdelen av emnet, Det nye testamentet andre halvdel. Emnet danner grunnlag for emnet TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning. Emnet er også et generelt redskapsfag som blir viktig både under fordypningen i kristendom, og som en del av den generelle bibelteologiske bevisstheten i tilknytning til de ulike emnene. Emnet KRI1120 vil sette studenten i stand til å lese og forstå og selv tolke sentrale bibelske tekster. Emnet har to hovedområder: a) Bibelens ulike narrativer og temaer har gjennom historien blitt lest som del av en helhet. Emnet gir en innføring i disse narrativene og temaene og presenterer deler av deres virkningshistorie. b) En innføring i fortolkningsmetoder som gir studenten forutsetning til å lese tekstene i sin litterære og tidshistoriske kontekst og sette tekstens budskap inn i vår kontekstuelle situasjon. Dreiningen som har skjedd fra en mer historisk forankret eksegese, til et sterkere fokus på de bibelske tekster som litteratur tematiseres. Emnet danner grunnlag for emnene TEO2110 Bibelfortolkning fordypning, TEO2020 Nytestamentlig teologi og TEO2130 Gammeltestamentlig teologi i tilknytning til årsstudium i teologi. Ellers er emnet et generelt redskapsfag som blir viktig både under fordypningen i kristendom, men også som en del av en generell bibelteologisk bevissthet i tilknytning til de ulike emner i de ulike årsstudier. Nedenfor finnes læringsutbytte, undervisningsformer, pensumlitteratur og evaluering nærmere beskrevet. 16 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Læringsutbytte Emnet KRI1120 har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Kunnskap om aktuelle metoder for eksegese av bibelsk tekster og hvordan forskjellige metodiske grep forandrer lesningen av teksten. Fordypet kjennskap til utvalgte deler av Genesis, Salmene og Jesaja, Matteusevangeliet, Johannesevangeliet og Romerbrevet. Kunnskap om bruken av GT som Kristen tekst og forholdet mellom testamentene. Ferdigheter Studiet skal styrke st Evne til selv å gi en begrunnet tolkning av bibelske tekster ved hjelp av et variert sett av fortolkningsmetoder. Evne til å formidle bibelske tekster i bevissthet om fortolkningsbroen mellom tekstenes kontekst og virkningshistorie og deres samtidige bruk (hermeneutisk bevissthet). Generell kompetanse Forståelse og respekt for Bibelens litterære og teologiske mangfold. Innsikt i ulike måter Bibelen brukes i dag. Utøket evne til å bruke bibeltekster på en ansvarlig måte i personlig profesjonsutøvelse. Undervisnings og arbeidsform Undervisningen gis i form av a) interaktive forelesninger i emnet, b) eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur c) to skriftlige oppgaver på 2000 ord med veiledning, d) og seminar. Undervisningen består av til sammen 48 undervisningstimer Tekstutvalg for en mer eksplisitt fortolkning Følgende bibeltekster skal eksegeres på grunnlag av norsk eller engelsk oversettelse: GT: Gen 1-4; 12; 22; Ex 3; 20; Deut 28; 2 Kongebok 22-23; Salme 2; 8; 23; 51; Jesaja 6; 39-40; 52-53, Amos. NT: Matt 5-7; 13; 16; 27-28; Joh 1,1-18; 2,1-3,21; 14,1-15,17 og Rom kap. 5-8; 11. Pensumlitteratur Bray, Gerald. Biblical Interpretation: Past and Present. IVP, 2000. Utvalg. Dietrich, Walter. and Ulrich Luz. The Bible in a World Context: An Experiment in Contextual Hermeneutics. Eerdmans, 2002. Utvalg. 17 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Gorman, Michael J. Elements of Biblical Exegesis. Grand Rapids, MI: Baker Academic, 2009. Köstenberger, Andreas. and Richard Patterson. Invitation to Biblical Interpretation: Exploring the Hermeneutical Triad of History, Literature, and Theology. Kregel Academic. 2011. Bibelutgaver: Bibel 2011 (Bibelselskapet), New Revised Standard Version. Supplerende litteratur Barton, John: Reading the Old Testament. Method in Biblical Study. London: Darton, Longman and Todd Ltd, 1994. Brueggemann, Walter. Reverberations of Faith: A Theological Handbook of Old Testament Themes. Westminster John Knox, 2002. Pregeant, Russell, Encounter with the New Testament: An Interdisciplinary Approach. Minneapolis, Mn: Fortress Press, 2009. Kommentarliteratur Det forutsettes at studentene aktivt bruker aktuell kommentarlitteratur i arbeid med angitt tekstutvalg. Man skal lese kommentaravsnitt til ovenstående tekstomfang i minst to av følgende kommentarserier: Ancient Commentary on Scriptures Bibelverket, Nye Luther Forlag. Hermeneia Commentaries New International Commentary on the Old Testament (NICOT) Sacra Pagina Word Biblical Commentary (WBC) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur skrive to oppgaver på 2000 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgavene. 18 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Studieprogram Evalueringsform Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) KRI1030 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) Studenten skal gjennomføre: En sekstimers (6) skoleeksamen. Eksamen er delt opp i 3 timer i KRI1031, 1,5 timer i KRI1032 og 1,5 timer i KRI1033/KRI1034 Omfang 48 undervisningstimer Emne Emnebeskrivelse Emnet skal på den ene siden gi studenten innføring i, kunnskap om og forståelse for kirkens historie, og på den andre side innsikt i og respekt for de ulike kirkesamfunns konfesjonelle egenart. Valgfagene baptisthistorie eller pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie vil gi en grunnleggende innføring i de respektive kirkesamfunns historie og teologiske egenart. Emnet settes sammen av 3 kurs hvor to er obligatorisk og det siste er valgfritt. KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) og KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) er obligatoriske kurs. I tillegg skal studenten velge mellom ett av kursene: KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) Som helhet sikter emnet KRI1030 på å gi en oversikt over den historiske utviklingen i kirken fra den første tid og til i dag. Vi følger den kristne kirkes historiske opprinnelse, utvikling og utbredelse, i Europa, verden for øvrig og i Norge. Se de enkelte kursbeskrivelser for læringsutbytte, undervisningsform og pensumlitteratur. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en sekstimers skoleeksamen som karakterfastsettes I de tilfeller hvor studenten kun tar et av emnets kurs som enkeltstående kurs utgår 6 timers skoleeksamen. I stedet er det angitt under hvert enkelt kurs hvilken evalueringsform det enkelte kurs har. 19 Studiekatalog ved HLT Vurdering Versjon 24. august 2016 For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av skriftlig skoleeksamen. 20 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) Studieprogram Emne Kurs Evalueringsform Omfang Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) KRI1030 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: En tretimers (3) skoleeksamen 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskaper Studiet skal gi: kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie fra oldkirken og til nåtiden kunnskap om hvordan kristen teologi har utviklet seg og blitt tolket gjennom historien kjennskap til forholdet mellom stat og kirke i ulike epoker med særlig vekt på oldkirken god innsikt i utviklingen av den evangelikale kristendomstradisjonen fra 1800-tallet god kunnskap om og innsikt i ulike kirkesamfunns historie og teologiske særpreg Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie fra oldkirken og til moderne tid evne til å kunne drøfte ulike teologiske temaer i lys av hvordan den kristne kirke har tolket og besvart disse spørsmålene opp gjennom historien evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne Generell kompetanse Studiet skal gi: evne til å se kirkens historie i lys av sin kontekst mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn Emnebeskrivelse I den allmenne kirkehistorien vil hovedvekten ligge på oldtiden og reformasjonstiden. Baptismens og pinsebevegelsens historie vil behandles særskilt. Det søkes å gi et bilde av kirken i sin samtid. Det gis en oversikt over de ulike konfesjoner, deres tilblivelse og teologiske hovedpunkter. 21 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Undervisningsform (5 stp) består av 24 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. Pensumlitteratur Enten: Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og misjon gjennom 2000 år. Oslo: Lunde forlag, ss. 13-285. Eller: Hill, Jonathan Hill (2007): Zondervan Handbook to the History of Christianity. Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRI1031 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en tretimers (3) skoleeksamen som karakterfastsettes Tas kurset som en del av emnet KRI1030 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 22 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Emne Kurs Evalueringsform Omfang Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) KRI1030 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: Én og en halv times (1,5) skoleeksamen 12 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskaper Studiet skal gi: kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie i Norge kjennskap til forholdet mellom stat og kirke med særlig vekt på norsk frikirkeetablering fra 1850-tallet av kjennskap til Hans Nielsen Hauge og haugianismens betydning i Norge på 1800 tallet god kunnskap om vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie i Norge evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn Generell kompetanse Studiet skal gi: en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart Kursbeskrivelse etter Hans Nielsen Hauge. Vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet vil vektlegges spesielt. Undervisningsform Kurset Norsk kirkehistorie består av 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. 23 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Pensumlitteratur Elstad, Hallgeir og Halse, Per. (2002) Illustrert norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget, s 13-228. Supplerende litteratur Oftestad, Bernt T, Rasmussen, Tarald og Schumacher, Jan. (2005) Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRI1032 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en, en og en halv times (1,5) skoleeksamen som karakterfastsettes Tas kurset som en del av emnet KRI1030 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 24 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Emne Kurs Evalueringsform Omfang Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) KRI1030 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: Èn og en halv times (1,5) skoleeksamen 12 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til pinsebevegelsens historiske bakgrunn og dens fremvekst på begynnelsen av 1900-tallet kjennskap til pinsebevegelsens videre vekst og utvikling frem til i dag kjennskap til pinsebevegelsens sentrale lærepunkt og typiske særtrekk kjennskap til den karismatiske bevegelsens historie innen de protestantiske kirkesamfunn og innen den katolske kirke kjennskap til pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie i Norge frem til i dag Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie frem til i dag, internasjonalt og i norsk sammenheng evne til kortfattet å kunne redegjøre for sentrale lærepunkt og typiske særtrekk ved pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen Generell kompetanse Studiet skal gi: bakgrunnskunnskap for å kunne vurdere pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens betydning for den internasjonale kristenhet evne til å samhandle med trendene i moderne pinsebevegelsen med en forståelse av bevegelsens historiske røtter 25 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Kursbeskrivelse Kurset KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse gir en innføring i pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. 26 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Pensumlitteratur Synon, Vinson (1997): The Holiness-Pentecostal Tradition: Charismatic Movements in the Twentieth Century. Grand Rapids, MI: Wm. B. Eerdmans Publishing Co., s. 1-8, 5159, 84 -116, 127-175, 185-236, 243-259, 264-266, 271-278 (173 s.) Årdal, Øyvind (1993) Kristne kirker og trossamfunn.Trondheim: Tapir forlag, s. 245-249. (4 s.) Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRI1033 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en skoleeksamen på én og en halv time (1,5) som karakterfastsettes Tas kurset som en del av emnet KRI1030 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte. 27 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Emne Kurs Evalueringsform Omfang Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) KRI1030 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: En og en halv times (1,5) skoleeksamen 12 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Baptismens historie har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi: god kunnskap om anabaptismen som en særegen retning på reformasjonstiden god innsikt i utviklingen av baptismen fra 1600 tallet og fremover god kunnskap om baptismens historie og teologiske særpreg Ferdigheter Studiet skal gi: evne til å kunne gi en fremstilling av baptismens historie fra reformasjonstiden og til moderne tid, internasjonalt og senere i norsk sammenheng evne til å reflektere over den teologiske utviklingen innenfor baptismen og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne Generell kompetanse Studiet skal gi: en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart Kursbeskrivelse il det gis en grunnleggende innføring i baptismens fremvekst og utvikling. Det legges vekt på bevegelsens historiske og teologiske sæpreg. Undervisningsform har 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. Pensumlitteratur Leonard, Bill J. (2003): Baptist Ways: A History. Valley Forge, PA: Judson Press. Ss. 1-15. Weaver, Douglas C. (2008): In Search of the New Testament Church: The Baptist Story. Macon, GA: Mercer University Press. Ss. 9-113, 146-179, 201-250. 28 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evalueringsform Studiekrav Studenter som kun tar KRI1034 som enkeltstående kurs skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen gjennomføre en skoleeksamen på én og en halv time (1,5) som karakterfastsettes Tas kurset som en del av emnet KRI1030 henviser vi til beskrivelsen av emnet over. Vurdering For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 29 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI1140 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) KRI1140 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) Studenten skal: ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått. ha gjennomført 4 timers skoleeksamen i kurset troslære ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning skrive en oppgave på 2500 ord 48 Undervisningstimer Emnebeskrivelse KRI1140 Troslære og spiritualitet skal fremstille og drøfte den kristne tro, med tanke på at dens budskap skal formidles til mennesker av i dag. Dette omfatter både et studium av Bibelens helhetsbudskap, med utgangspunkt i det bibelteologiske arbeid med Skriften, og kjennskap til viktige tolkninger av sentrale kristne tema gjennom teologiens historie. Studenten vil også få en praktisk og teoretisk innføring i sentrale dimensjoner ved spiritualitet i den kristne tradisjonen med vekt på karismatisk og pentekostal spiritualitet. Dette inkluder bønn og lovsang, vekkelsesforkynnelse og bønn om Ånden gaver med vekt på profetisk gave og helbredelse. Teologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver på spiritualitet vil også bli presentert. Læringsutbytte Studiet i troslære har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til dogmatikkens grunnlagsspørsmål, særlig betydningen av bibelsyn og åpenbaringssyn kjennskap til sentrale kristne trossannheter som den treenige Gud, skapelsen, mennesket, synden og det onde, kristologi, soteriologi, pneumatologi, ekklesiologi, dåp og nattverd, eskatologi kjennskap til sentrale lærepunkt i baptistisk og pentekostal teologi. Kunnskap om ulike former for spiritualitet i kristendommens historie Kunnskap om bønn som spirituell praksis Kunnskap om de sentrale aspekter ved Pentekostal og evangelikal spiritualitet med vekt på vekkelsesforkynnelse, ulike tilnærminger til Åndsdåp/Åndsfylde og Åndens gaver. Kjennskap til former for alternativ religiøsitet 30 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 kjennskap til kildetekster fra oldtiden til nyere tid som formidler spiritualitet, kunnskap om modeller for forbønn og bønn i den pentekostale tradisjonen Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å se sammenhengen mellom det bibelske materialet, teologihistorien og aktuelle dogmatiske posisjoner i dag evne til selvstendig refleksjon over de ulike tema innen dogmatikken evne til å begrunne egne dogmatiske standpunkt. forbedret evne til å reflektere over hvordan spiritualitet uttrykkes individuelt og kollektivt forbedret evne til å reflektere over ulike former for kristen spiritualitet Generell kompetanse Studiet skal gi innsikt i Bibelens helhetsbudskap en reflektert forståelse av det bibelske budskaps relevans for dagens samfunn styrket evne til å forklare og formidle innholdet av den kristne tro til mennesker av i dag. Sensitivitet og respekt for ulike former for spiritualitet Even til undring og kritisk tenking i møte med spirituelle fenomener og opplevelser engasjement. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog, muntlige fremføringer og erfaringsbasert læring med mulighet for deltakende observasjon og øvelser/treninger. Kurset består av til sammen 48 undervisningstimer. I tillegg må påregnes eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre den obligatoriske undervisningen avlegge en 4 timers skoleeksamen ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning skrive en oppgave på 2500 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Den avsluttende vurderingen består i å skrive en oppgave på 2500 ord. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 31 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Pensumlitteratur Dogmatikk Engedal L. G. og O. Modalsli (1989): Evangelisk tro. Oslo. S. 1-12, 14-34, 37-41, 45-65, 67-84, 86-105, 107-121, 123-132, 135-147, 150-164, 168-175, 216-221, 224-228, 234-246, 248-254 (ca. 175 s.). Eller Hegstad, Harald (2015) Gud, verden og håpet. Innføring i Kristen dogmatikk, Oslo: Luther/Lunde forlag, ss. 1-189, 236-252 (ca. 200 sider) Horton, S. M. (ed.): Systematic Theology, Springfield, 1995, s. 81-113, 171-176, 489-516, 525565, 606 637 (ca. 135 s.). McGrath, Alister E. (2011): Christian Theology: An Introduction, Wiley-Blackwell (5th Edition), s. 152 194, 209 227, 239 252, 273 280, 293-294, 311 314, 351 364, 371-374 (ca. 101 s.). Artikler Andersen, Ø. G. (2016): «Hva er et pentekostalt bibelsyn?» Notat, upublisert, Stabekk (5 s.) Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim, 1993, Pinsebevegelsens tro og lære, s. 249 253 (4 s.) Andersen, Ø.G: «Åndens dåp i den brede pinsekarismatiske bevegelse: Hvor store er egentlig forskjellene?» i Sæther, K.W. og Tangen, K. I. (red.): Pentekostale perspektiver. Bergen, 2015, s. 135-151 (ca. 17 sider). Ladd, G. E. (1974): A Theology of the New Testament. Grand Rapids, MI: William B. Eerdmans Publishing Company. S. 628-631(4 s.). Hick, John: Evil & and the God of Love. London, 1977, s. 265-277, 324-325 (14 s.). Kay, William K. and Dyer, Anne E. Pentecostal and Charismatic Studies. A Reader. London SCM, 2008, s. 38-41. (4 s.). Mikalsen, T. E., "Baptistene" i Borgen, P. og B. Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim, 1993, Lære, s. 48-53 (6 s.). Schaeffer, Francis A. (1990): Trilogy. Leicester LEI: Inter-Varsity Press, s. 93-97 (5 s.). Spiritualitet Foster, Richard, J. Devotional Classics. New York, 2005, s. 7 11, 55 61, 80 85, 143 149, 288293 (ca. 25 s.). 32 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Kay, William K. and Dyer, Anne E. (2008): Pentecostal and Charismatic Studies. A Reader. London SCM. S. xix- xxxiii, 25-27, 32-34, 43-59, 70-87, 89-99, 102-104, 113-123, 127131,142-147, 149-150, 160-163 (ca. 90 s.). McGrath, Alister E. (1999): Christian Spirituality. Oxford: Blackwell. S. 1-80, 88-92, 99-103 (ca. 87 s.). Artikler Andersen, Øyvind G.: «The Gifts of the Holy Spirit». Notat, Stabekk, 2014/Upublisert (14 s.). Olsen, Harald. «Spiritualitet. Religionens dynamiske kjerne i Sæther», Knut_Willy Sæther (red.): Spiritualitet; perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer . Oslo: Akademika: 2012 (15 s.). Skottene, Ragnar. «Nygnostisk antropologi. Menneskesynet i New Age i et teologihistorisk perspektiv» i Tidsskrift for Teologi og Kirke. 2007 -1 s. 19 -34 (15 sider). Tangen, Karl Inge. «Pentekostal spiritualitet som senmoderne teologi» i Sæther, Knut_Willy Sæther (red.): Spiritualitet; perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer. Oslo: Akademika: 2012 (15 s.). i Longenecker, Richard N. (ed) Into God´s Presence. Prayer in The New Testament. Grand Rapids: Eerdmans, 2002 s. 132 -154 (22 s.). Supplerende litteratur Barratt, Thomas B. Erindringer. Filadelfiaforlaget, 1940. Bennett, D (m.f.). The Holy Spirit and You: A Study Guide to the Spirit-Filled Life. South Plainfield, New Jersey: Bridge, 1971. (Norsk: Bennett, D (m.f.): Den Hellige Ånd og du: En studieveiledning til et åndsfylt liv. Oslo: Filadelfiaforlaget, 1971.) Cho, Yong-gi. Prayer that Brings Revival. Creation House, 1998. (Norsk: Cho, Yong-gi, Bønn : nøkkelen til vekkelse Bergen: Rhema Media, 1987 Deere, Jack. Surprised by the Voice of God. Kingsway Publ., 2006. (Norsk: Deere, Jack, Overrasket av Guds stemme) Skjetten: Hermon forl., 1997) Grizzle, T. Church A flame: An Exposition of Acts 1-12. Cleveland, TN: Pathway Press, 2000. Halldorf, P. Drikk dypt av Ånden. Oslo: Luther Forlag, 2003, s. 23-33, 231-246. Minnesota: The Liturgical Press, 1991, s. 396-403. 33 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Hayford, Jack. The Church on the Way: Learning to Live in the Promise of Biblical Congregational Life. Chosen books, Fleming Revell Comp. 1981. (Norsk: Hayford, Jack: Menighet i vekst Stathelle: Kilden Media, 1982.) Hinn, Benny: Good Morning Holy Spirit. Paternoster Press, 1991. (Norsk: Hinn, Benny: God morgen, Hellige Ånd. Torp: Livets Ord, 1991.) Julian of Norwich. Revelations of Divine Love. Penguin, 1973. (Norsk: Julian av Norwich. Visjoner av Guds kjærlighet. Oslo: Luther Forlag, 2000. 37-109. MacNutt, Francis. Healing. Ave Maria Press, 1975. (Norsk: MacNutt, Francis. Helbredelse av hele mennesket. Oslo: Ansgar, 1982) Wayde og J. B. Zenas (eds.). The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21st Century. Springfield, Missouri: Gospel Publishing House, 1997, s. 582-586. Osborn, T. L. Healing the Sick. A Living Classic. Harrsion House, 1986. (Norsk: Osborn, T. L. : Helbrede de syke. Logos, 1986.) Pethrus, Lewi. Gud med oss: predikosamling. Stockholm: Filadelfia, 1931. Zenas (eds.). The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21st Century. Springfield, Missouri: Gospel Publishing House, 1997, s. 247-251. Rudmoen, Ragnar. "Den kristne dåp" i Pinsebevegelsen i Norge 75 år, 1907-1982 [jubileumskonferansen i tekst og bilder] redaktør Hegertun, Terje. Oslo: Filadelfiaforl., 1982, s. 109-116, Wigglesworth, Smith. Ever Increasing Faith. Wilder Publications, 2007. (Norsk: Wigglesworth, Smith, "Et utvalg" i Alltid voksende tro. Kvinesdal: Logos, 1976) Wimber, John og Springer, Kevin. Power Evangelism. Hodder & Stoughton, 1985. (Norsk: Wimber, John og Springer, Kevin. Evangelisering I ånd og kraft, Prokla Media 1985.) Anbefalt lesning/ Supplerende litteratur Anderson, Allan, "Et utvalg" i An Introduction to Pentecostalism: Global Charismatic Christianity. 2nd ed. Cambridge: Cambridge University Press, 2014, Bloch-Hoel, N. Pinsebevgelsen: En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse, utvikling og særpreg med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, 1956 Spiritual Warfare in the History of the Church: A Historical Evaluation of Spiritual Warfare as Understood in the Pentecostal/Charismatic Movement. M.A. Thesis, School of Theology and Missions, Oral Roberts University, 1996. 34 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Hollenweger, W. J. The Pentecostals. London: SCM Press, 1969, s. 9-15, 321-347 (Spirit theology), 353-365 (healing), 367-373 (miracles), 377-383 (demonology), 399-410 (ethics). Lie, Geir, "Helbredelse ved tro : fra Möttlingen til Tulsa - et historisk overblikk" i Refleks : med karismatisk kristendom i fokus Bind 1, nr. 2 Oslo: G. Lie, 2002, s. 3-19, ISBN/ISSN: 1502-9700 (Kompendium) Tangen, Karl Inge. Guds rike og kirkens helbredende tjeneste: en presentasjon og vurdering av John Wimbers forståelse av kirkens helbredende tjeneste med vekt på fysisk helbredelse. Oslo: 1993. Filmer En av de to følgende filmer kan brukes for å tematisere viktige sider ved pensum, eller brukes som et supplement til undervisningen: The Apostle (1997) (regi: Robert Duvall) Kautokeinoopprøret (2008) (regi: Nils Gaup) 35 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) Studenten skal: produsere 2 oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for mappevurdering delta i aktivt delta i gruppearbeidet i gruppe og på Fronter 16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og gruppearbeid ved bruk av Fronter. Læringsutbytte Tverrfaglige problembaserte emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret problemløsning. Kjennskap til pedagogisk tilrettelegging av undervisningsmateriell Kjennskap til meningsskapende arbeid i menigheten Ferdigheter Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper. Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til å sette sitt preg på gruppens arbeid Evne til å overholde tidsfrister Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor denne grense overskrides. Generell kompetanse En lyttende og åpen holdning Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i problemløsning. Emnebeskrivelse Hensikten med faget er å føre sammen kunnskap fra forskjellige fagfelt for å løse konkrete problemer relatert til menighet og menighetsliv. 36 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Målet med dette er todelt. For det første ønsker man å komme fram til konkrete, men bredt anlagte svar på konkrete og relevante problemområder i menigheten. For det andre ønsker man å sette i gang prosesser i gruppen som likner de menneskelige, både sosiologiske og psykologiske prosesser, man vil oppleve som problemløser i menigheten. Emnet skal videre fungere som et sammenbindende element i utdanningen hvor studenten lærer å bruke fagkunnskap i konkret problemløsning. Det er en målsetning at læresituasjonen i emnet skal være mest mulig lik den arbeidssituasjonen man møter som leder i en frimenighet i Norge i dag. Menigheten har sin egen kultur med sine egne normer og regler. Dette gjør at man i menigheten ofte må søke andre løsninger enn de som måtte fungere i verden omkring. Dette er særlig tilfelle fordi man i et slikt miljø har en sterk teologisk eller ideologisk profil, men også fordi man er bærer av en særegen tradisjon. Samtidig utgjøres menigheten som gruppe av mennesker med psykologisk og sosiologisk definerte behov, som ikke nødvendigvis skiller seg fra verden omkring. På denne måten blir menigheten en kompleks gruppe som må belyses fra mange hold. Derfor er menigheten som sådan spesielt egnet for en tverrfaglig diskurs. Relevante fagfelt er mange. Eksempler her er de tradisjonelle teologiske disipliner, pastoralpsykologi, religionspedagogikk, religionssos forstås best gjennom en tverrfaglig diskurs hvor man er ute etter å finne bredt anlagte svar. Faget utgjør en sentral del av fordypningen i kristendom. Det er naturlig at praksisopphold kan brukes for å innhente kunnskap til den konkrete problemløsningen. Det er også naturlig at emner og tema som tas opp i dette faget kan danne utgangspunktet for bacheloroppgaven som er fordypningens andre del. Undervisningsform Anvendelse av problembasert læring (PBL) er limet i denne tverrfaglige diskursen. Studentene organiseres i grupper på opptil 7 studenter. Hver gruppe får utdelt konkrete case eller oppgave fra menighet og menighetsliv som er egnet for en tverrfaglig diskurs. Det er viktig at caset eller oppgaven har en høy grad av relevans slik at læringssituasjonen er mest mulig lik arbeidssituasjonen i menigheten. Gruppen får så i oppgave å belyse problemstillingen fra ulikt hold. Det kan dreie seg om ulike fagfelt som teologi, psykologi, sosiologi og homiletikk. Gruppen bruker de 7 tradisjonelle trinnene i PBL som er: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 37 Problembevissthet og problemidentifikasjon Problemdefinering Problemanalyse Konsekvensanalyse Planlegging og valg Gjennomføring Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 7. Oppsummering og evaluering Hver gruppe vil ha en faglærer/veileder som har ansvar for veiledning av gruppen i arbeidet. Vedkommende skal ha en støttende funksjon i så vel de rent faglige, som de gruppedynamiske prosessene i gruppen. Faglærer/veileder skal arbeide for at gruppen skal oppnå en større grad av autonomi, samtidig som vedkommende skal ha en korrigerende funksjon for å sikre faglig relevans. Gruppens arbeid tar utgangspunkt i to konkrete scenarioer: Som pastor i en menighet skal du legge til rette for at den jevne menighetsgjenger opplevere en større grad av meningsfullhet og eierskap til menigheten. Det forutsettes tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og konkrete løsninger. Det skal utformes et konkret undervisningsopplegg for menighet. Undervisningsopplegget skal kunne brukes direkte uten endring i menighet. Det forutsettes teoretisk fundering og pedagogisk tilrettelegging. Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver. Aktuelle hjelpemidler i problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested eller gjort tilgjengelig via Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det legges også opp læringsstier på fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til hensikt å gi grunnleggende kunnskap innen emnet. Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven. Pensumlitteratur Den problembaserte læringen forutsetter at studenten selv finner fram til relevant litteratur i forhold til problemløsningen. Det forutsettes at det velges 750 til 900 sider på adekvat faglig nivå. Pensumet skal ha tilknytning til oppgaveløsningen i emnet. Pensumlisten skal godkjennes av faglærer. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: Fullføre den obligatoriske veiledningen med veileder/faglærer og gruppearbeidet produsere oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for mappevurdering delta aktivt i gruppearbeidet og på Fronter Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av de skriftelige oppgavene og den muntlige aktiviteten. Ved karakterfastsettelsen vil oppgavebesvarelsene telle 70 % og aktiviteten på Fronter telle 30% ved utregningen av karakteren. 38 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) Studenten skal: produsere 2 oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for mappevurdering delta i aktivt delta i gruppearbeidet i gruppe og på Fronter 16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og gruppearbeid ved bruk av Fronter. Læringsutbytte Tverrfaglige Problembaserte Emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret problemløsning. Kjennskap til prosedyrer ved overgrep Kjennskap til etiske overveielser ved overgrep Kjennskap til dagsaktuelle teologiske tema Ferdigheter Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper. Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til å sette sitt preg på gruppens arbeid Evne til å overholde tidsfrister Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor denne grense overskrides. Evne til å gi en bred teologisk fremstilling av et tema. Generell kompetanse 39 En lyttende og åpen holdning Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i problemløsning. Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II bygger på KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I. Emnet forutsetter dermed at studenten er godt kjent med den problembasert læringen. Emnet KRI2020 er bygget opp på samme måte som KRI2010, men gruppens arbeid tar utgangspunkt i to andre konkrete scenarioer: Som pastor i en menighet oppdager du at en av menighetens medlemmer er blitt utsatt for overgrep. Overgriper er også medlem av menigheten. Hvordan vil du takle en slik situasjon? Det forutsettes tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og konkrete løsninger. Gruppen skal arbeide med en teologisk problemstilling som er dagsaktuell ved at den har samfunnsaktuell relevans og/eller har vært oppe til debatt i kristne kretser. Hensikten med oppgaven er å kunne bearbeide et teologisk tema som er omgitt av polemikk på en nøytral måte. Oppgaven skal lede frem til en teologisk utlegging omkring tematikken. Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver. Aktuelle hjelpemidler i problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested eller gjort tilgjengelig via Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det legges også opp læringsstier på fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til hensikt å gi grunnleggende kunnskap innen emnet. Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven. Se for øvrig KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I for fyldig emnebeskrivelse, undervisningsform (anvendelsen av PBL i emnet), pensumslitteratur og evalueringsform. 40 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI2050 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Fordypning i kristendom (30 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) KRI2050 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) Studenten skal: bestå flervalgstest presentere svar på en case-study for klassen. skrive en oppgave på 2500 ord 48 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Kunnskap om viktige endringer og utfordringer for den verdensvide kirken i det tjueførste århundret Kjennskap til pinsekarismatikkens rolle i den globale kirke, herunder viktige kjennetegn ved pentekostal misjonstenkning Kjennskap til ulike perspektiver på forholdet mellom misjon, diakoni og andre religioner Innføring hvordan kirken har forstått misjonsoppdraget opp gjennom historien Kunnskap om globalisering og migrasjon, og hvilke muligheter og utfordringer disse trendene innebærer for kirken nasjonalt og internasjonalt Ferdigheter Forståelse for ulike teologiske tradisjoners beskrivelse av Den hellige ånds rolle i misjon og evangelisering Evne til å reflektere kritisk over eget teologisk ståsted og føre dialog med mennesker som tilhører annen konfesjon, religion eller livssyn Ferdigheter i å omsette teologiske og strategiske perspektiver på misjon i praksis Generell kompetanse 41 Større engasjement og forståelse for kristen misjon Større respekt for ulike livssyn og tradisjoner Forståelse for hvordan samfunnsendringer og konfesjonell identitet påvirker kristen misjon Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse Emnet ser på de store endringene som har skjedd i den verdensvide kirken i løpet av de siste hundre årene, og adresserer samtidens missiologiske utfordringer fra et globalt og pentekostalt ståsted. Kurset søker å gi en bredere forståelse for Den hellige ånds virke i verden, både ved å diskutere pinsekarismatikkens vektlegging av Åndens utrustning til tjeneste, og belyse hvordan en pneumatologisk orientert misjonstenkning forholder seg til andre religioner. Globalisering og migrasjon og de utfordringene og mulighetene disse utviklingstrekkene innebærer for misjon hjemme og ute diskuterer også. Det bibelske og teologiske grunnlaget for misjon, samt utfordringer knyttet til misjon og samfunnsutvikling i Vesten, diskuteres i PAL1140 Misjon, kirke og samfunn. Undervisningsform Emnet struktureres gjennom forelesninger, klasseromsdiskusjoner, gruppearbeid og oppgaveløsning. Undervisningsomfanget er på 48 timer og fordeles på forelesning, veiledning og presentasjon av oppgaver. Pensumslitteratur (red.), Den pentekostale bevægelse (19). København: Unitas Forlag, ss. 9-28 (20 sider) Berentsen, Engelsviken & Jørgensen (red.): Missiologi i dag, Universitetsforlaget, 2. utg., Oslo 2004, s. 77-170; 220-241; 327-412; 381-396; 443-458 (244 sider) Dahl, Ø. (2006). «Misjon som kommunikasjon i en globalisert verden». I T. Strandenæs (Red.), Misjon og kultur: festskrift til Jan-Martin Berentsen (s. 259 271). Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, ss. 259-271 (13 sider) Engelsviken, T., Lundeby, E., & Solheim, D. (red.). (2011). The church going glocal: mission and globalisation (Bd. 6). Oxford, UK: Regnum Books, ss. 51-110 (60 sider) Fotland, R. G. (2014). «Migrasjon og den misjonale kirke: Kan dagens kirke hente inspirasjon fra amerikansk metodisme på 1800 tallet?» Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap, (1), 39 58 (20 sider) misjonsvitenskap, årgang 62, nr. 1, ss. 3-22 (20 sider) Norsk tidsskrift for Ma, W., Kärkkäinen, V.-M., & Asamoah-Gyadu, J. K. (Eds.). (2014). Pentecostal mission and global Christianity (Vol. 20). Oxford: Regnum Books, pp. 1-65, 87-105, 182-206, 272292 (131 pages) Pocock, M., Van Rheenen, G., & McConnell, D. (2005). The changing face of world missions: engaging contemporary issues and trends. Grand Rapids, MI: Baker Academic, ss. 21-245 (225 sider) 42 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen presentere svar på en case-study for klassen. Oppgaven karakterfastsettes (A-F). skrive en oppgave på 2500 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med studenten. Oppgaven leveres midt i semesteret og karakterfastsettes (A-F). gjennomføre og bestå flervalgstest (multiple choice). Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Sluttkarakter i faget settes etter følgende vekting: Case-study: 30% Oppgave: 70% Flervalgstest: Bestått/ikke bestått 43 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 KRI2110 Forskning, metode og design (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) KRI2110 Forskning, metode og design (10 stp/ECTS) For å få godkjent i KRI2110 må den enkelte student skrive en prosjektbeskrivelse på 1000 ord skrive en oppgave på 2500 ord Bestå flervalgstest 48 timer = 24 undervisningstimer og 24 seminar- og veiledningstimer Emnebeskrivelse Emnet skal gi studenten en første innføring i forskningsmetode. Studenten skal bli i stand til å forstå forskningens grunnprinsipper og hvordan man går fra et interesseområde til en relevant problemstilling, og velge en adekvat metode og et relevant materiale. Et viktig mål i studiet er å utvikle studentens evne til å strukturere og skrive en akademisk oppgave. Dette inkluderer å presentere logiske argumenter og gi gode grunner for sine påstander. Videre skal emnet gi inngående kunnskap om relevante metoder for datainnsamling, analyse og tolkning. Studenten skal også bli i stand til å skrive en prosjektbeskrivelse som inneholder en litteraturoversikt. Emnet skal også gi studenten innsikt i forskningsetiske problemstillinger. Emnet ligger til grunn for KRI2120 Bacheloroppgave. Læringsutbytte Studiet skal gi studenten: Kunnskap kunnskap om veien fra et interesseområde til en vitenskapelig problemstilling kjennskap til metodiske tilnærmingsmåter for datainnsamling, analyse og metode kunnskap om forskningsetiske problemstillinger kjennskap til både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder Ferdigheter evne til å lage en forskningsbeskrivelse og strukturere en vitenskapelig oppgave evne til å formulere forskningsspørsmål på grunnlag av eksisterende forskning evne til å demonstrere akademisk skriveferdighet og sjangerforståelse Generell kompetanse forståelse for forskningsetiske spørsmål evne til å applisere forskningsvitenskap i nye kontekster Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Undervisningen består av til sammen 24 undervisningstimer og 24 seminar- og veiledningstimer (på individuelt nivå eller i grupper). 44 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive en prosjektbeskrivelse på 1000 ord som skal ligge til grunn for bacheloroppgaven i KRI2120 skrive en oppgave på 2500 ord Bestå en flervalgstest (multiple choice). Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige prosjektbeskrivelsen (40%) og oppgaven (60%). Bestått flervalgstest er en forutsetning for å få karakter i emnet. Litteratur Obligatorisk litteratur er delt i et kjernepensum som leses av alle, samt litteratur som er tilpasset den type oppgave studenten velger å skrive. I tillegg vil det komme fordypningslitteratur etter nærmere avtale med faglærer eller veileder. Totalt skal litteraturen utgjøre omtrent 800 sider. Kjernepensum Johannessen, A., Christoffersen, L., & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag, ss. 25-98, 359-392 (107 sider) Phrone (ss. 370 387). Thousand Oaks, CA: Sage (18 sider) Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk (100 sider) Kvalitativ oppgave Johannessen, A., Christoffersen, L., & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag, ss. 99-236 (138 sider) Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795 805 (11 sider) Kvantitativ oppgave Johannessen, A., Christoffersen, L., & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag, ss. 237-358 (122 sider) Hermeneutisk/teoretisk oppgave Stone, H. W., & Duke, J. O. (2006). How to Think Theologically (2. utg.). Minneapolis, MN: Fortress Press, ss. 1-131 (131 sider) 45 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Supplerende litteratur Bibelfag: Bray, Gerald. Biblical Interpretation: Past and Present. IVP, 2000. Utvalg. Dietrich, Walter. and Ulrich Luz. (2002) The Bible in a World Context: An Experiment in Contextual Hermeneutics. Eerdmans. Gorman, Michael J (2009). Elements of Biblical Exegesis. Grand Rapids, MI: Baker Academic, Köstenberger, Andreas and Richard Patterson (2011). Invitation to Biblical Interpretation: Exploring the Hermeneutical Triad of History, Literature, and Theology. Kregel Academic. Systematisk/praktisk teologi og kirkehistorie: Cartledge, Mark: (2012) Practical Theology: Charismatic and Empirical Perspectives. Eugene: Wipf & Stock Publishers. Hegstad, Harald (2015): Gud, verden og håpet. Oslo: Luther/Lunde forlag, s. 13-37. Köstenberger, Andreas and Richard Patterson (2011): Invitation to Biblical Interpretation: Exploring the Hermeneutical Triad of History, Literature, and Theology. Kregel Academic. Meadoors, G. (Ed.) (2009): Four Views on Moving beyond the Bible to Theology.. Grand Rapids: Zondervan. Howell, C. H., Prevenier, Walter (2001): From Reliable Sources: An Introduction to Historical Methods, X: Ithaca, NY: Cornell University Press. Praktisk teologi og samfunnsvitenskapelige fag: Bryman, Alan (2012): Social Research methods. Oxford: Oxford University Press Cartledge, Mark (2012): Practical Theology: Charismatic and Empirical Perspectives, Eugene: Wipf & Stock Publishers. Creswell, J. W. (2009/2013). Research design: Qualitative, quantitative, and mixed methods approaches (3./4. utg.) Sage Publications, Inc. Hansson, K. W. (2013). Statistikk og SPSS for enkle undersøkelser. Hønefoss: Høgskolen i Buskerud. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/96633/7313hansson.pdf Kvale, S., & Svend Brinkmann. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, ss. 133-246, 295-321 (141 sider) 46 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Repstad, Pål (2007): Mellom nærhet og distanse: kvalitative metoder i samfunnsfag. Universitetsforlaget. KRI2120 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Forutsetning Omfang Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) KRI2120 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS) En skriftlig oppgave på 6000 ord KRI2110 Forskning, metode og design Minst 3 og maks 6 veiledningstimer Læringsutbytte Bacheloroppgave har til hensikt å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Inngående kjennskap til et selvvalgt emne Ferdigheter Evne til selvstendig refleksjon på basis av fagkunnskap ervervet i grunnstudiet i kristendom/KRLE Evne til gjennom veiledning å gjennomføre en prosjektbeskrivelse Evne til å drøfte relevant teori Evne til å fremstille teoretiske saksfremstillinger på en klar og konsis måte Evne til å bruke Harvard metoden eller en annen selvvalgt metode som kildehenvisningsverktøy på en konsekvent måte Generell kompetanse En ærlig holdning i forhold til bruk av kilder En søkende og lærende holdning Vilje til å beskrive et sakskompleks på en så ærlig og objektiv måte som mulig. Emnebeskrivelse En av terminene mot slutten av studiet skal settes av til skriving av bacheloroppgave. Tema for oppgaven er valgfritt. Bacheloroppgaven skal gi studenten anledning til selvstendig refleksjon over enkelttema. Det oppfordres å anlegge et menighetsbasert perspektiv på oppgaven, eventuelt et pedagogisk relevant perspektiv hvis studentens målsetning er arbeid innenfor skoleverket. Undervisningsform Prosjektbeskrivelse leveres i emnet KRI2110 Forskning, metode og design. Studenten har krav på minst 3 og maksimum 6 veiledningstimer. 47 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 I tillegg til individuell veiledning skal studenten delta i et oppgaveløsningsseminar. Seminaret skal gi anledning til en bredere utveksling av erfaringer med oppgaveskrivningen samt metodisk refleksjon. Studenten skal ha et fremlegg under seminaret hvor vedkommende presenterer en del av sin bacheloroppgave. Pensumlitteratur Studenten legger selv opp et pensum på 900 sider med litteratur som er relevant for oppgaven. Pensumlisten skal godkjennes av veilederen. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive en oppgave på 6000 ord over en selvvalgt problemstilling godkjent av veileder (forside, innholdsfortegnelse og bibliografi kommer i tillegg.) Oppgaven evalueres av veileder og ekstern sensor. Faglig relevans, samt evne til selvstendig refleksjon på bakgrunn av fagkunnskap er viktige kriterier for evalueringen. delta på framleggseminar og presentere en del av sin bacheloroppgave Vurdering For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftelige bacheloroppgaven. 48 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis (10 stp/ECTS) Kurs PAL1111 Sjelesorg (5 stp) PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 stp) PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp) Evalueringsform Studenten skal: gjennomføre en muntlig eksamen i kurset PAL1111 Sjelesorg skrive en refleksjon på 1200 ord i kurset PAL1112 Menighetsadministrasjon delta og bestå i de ulike praktiske kirkelige øvelsene samt skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse i kurset PAL1113 Ritualer og liturgi Omfang 48 undervisningstimer Målsetting Å gi studentene et relevant innblikk i de mange og varierte utfordringene som knyttes til pastoral ledelse og diakoni primært innen rammen av en frikirkelig menighet og å bidra til utviklingen av en grunnleggende selvinnsikt og til en relevant tilegning av kunnskaper, redskaper og ferdigheter som kan anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens utfordringer. Emnet skal videre gi studenten gode redskaper til å kunne arbeide i en menighet. Emnet består av følgende 3 kurs: o PAL1111 Sjelesorg (5 poeng/ECTS) o PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 poeng/ECTS) o PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 poeng/ECTS) Emnebeskrivelse Emnet PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis skal gi en introduksjon til sentrale aspekter ved det å ha en lederfunksjon i en frikirkelig menighet. Dette skjer gjennom de tre kursene PAL1111 Sjelesorg, PAL1112 Menighetsadministrasjon og PAL1113 Ritual og liturgi. Emnet er utpreget tverrfaglig og trekker veksler på ulike fagfelt som psykologi, religionspsykologi, etikk, konvensjonelle lederfag og bibelfag. Mer omfattende beskrivelser gis under de ulike kursbeskrivelsene. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: 49 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 gjennomføre en muntlig eksamen i kurset PAL1111 Sjelesorg som vurderes med karakter i kurset PAL1112 Menighetsadministrasjon skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord som vurderes til bestått/ikke bestått i kurset PAL1113 Ritualer og liturgi ha deltatt og bestått de obligatoriske praktiskkirkelige øvelsene og skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått Vurdering For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i emnet når alle studiekravene i de respektive kursene er bestått. 50 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1111 Sjelesorg (5 stp/ECTS) Læringsutbytte Kunnskaper kjennskap til de mange og varierte utfordringene som knyttes til sjelesorg primært innen rammen av en frikirkelig menighet kjennskap til sjelesorgens bibelske forankring og teologiske begrunnelse kjennskap til sjelesorgens egenart, sjelesorgssamtalen og sjelesorgsrelasjonen grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale sjelesørgeriske områder grunnleggende kunnskap om etiske retningslinjer i sjelesorgen Ferdigheter evne til konstruktiv sjelesorg basert på kunnskaper, redskaper og ferdigheter som kan anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens utfordringer evne til observasjon og refleksjon og evne til å møte alle typer mennesker med respekt evne til å formidle tro, håp og nåde inn i menneskers liv uansett livssituasjon Generell kompetanse selvinnsikt i forhold til egen rolle, styrke og begrensning som sjelesørger, og derved selv søke veiledning når det synes nødvendig samt vite når man må henvise konfidenten til andre sjelesørgere eller annet fagpersonale om så måtte være relevant studentene mulighet til å utvikle en sunn og god kristen, sjelesørgerisk og pastoral identitet og integritet, preget av både Gudsrelasjon og teologisk fundament så vel som av kunnskaper, ferdigheter, selvinnsikt og profesjonelle holdninger Kursbeskrivelse Kurset skal gi en grunnleggende innsikt i sjelesorgens egenart og sjelesorgens midler. Videre skal kurset gi innsikt i sjelesorgens bibelske forankring og i dens teologiske begrunnelse. Et spesielt fokus vil bli rettet mot sjelesørgeren og sjelesorgrelasjonen. Empati, aktiv lytting og den sjelesørgeriske samtale vil bli sentrale tema. Det samme gjelder betydningen av grensesetting og konstruktive rammer. 51 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 I dette kurset blir det i begrenset grad fokusert på livssituasjonen og behovene til mennesker preget av sykdom, tap og forskjellige typer kriser. Undervisningsform Arbeidet i kurset vil i hovedsak struktureres rundt forelesninger og interaktive samtaler med studentene. Studenten får anledning til å møte praktiserende sjelesørgere og lytte til deres erfaringer. Kurset Sjelesorg har 24 undervisningstimer Pensumlitteratur Sjelesorg Som epler av gull..» En bok om kristen sjelesorg. Bind 1: Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Oslo: Kolofon, ss. 24-36, 56-66 (22 sider). Kompendium. Bergem, Anders (2011): «Som epler av gull..» En bok om kristen sjelesorg. Bind 2: Kunsten å utøve sjelesorg. Oslo: Kolofon, ss. 13-140, 161-180 (totalt 146 sider). Leenderts, Torborg Aalen (2007): Når glassflaten brister. Om brytningen mellom livet og troen. Oslo: Verbum, ss.47-86, 198-294, 337-357 (totalt 155 sider). Okkenhaug, Berit (2002): Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Oslo: Verbum, ss. 200-228 (28 sider). Kompendium. Peterson, Sharyl (2008): The Indispensable Guide to Pastoral Care. Ohio: The Pilgrim Press, ss.10-21 (11 sider). Kompendium. Ressurslitteratur Danielsen, S (red.) (2008): Nærhet når gudsbilde og selvbilde utfordres. Oslo: Lunde. Engedal, Leif. G., Persson, Lennart B., Torp, Elisabeth (red) (2013): Trygge rom. Trosopplæring I møte med sårbare og overgrepsutsatt barn og unge. Oslo: Verbum. Farstad, M. (2011): Skammens spor. Oslo: Conflux forlag. Grevbo, T.J.S. (2006): Sjelesorgens vei: en veiviser i det sjelesørgeriske landskap. Oslo: Luther. Kleiven, T. (2003): Når den utsatte blir usynlig om seksuelle overgrep i kristne miljøer. Oslo: Luther. Leenderts, Torborg Aalelen (2011): Gud og det vonde. Om tillitt og tillitstap. Oslo: Verbum. Malm, Magnus (2003) «De stumme bildene. Oslo: Luther. Nilesen, R. (2001): I dødskyggens dal om å være nær mennesker ved livets avslutning. Fredriksberg: Unitas forlag. 52 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Olivius, Anders (1996): Att möta människor. En grundbok i själavård. (3.utg.) Stockholm: Verbum. Okkenhaug, Berit (2002): Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Verbum: Oslo. Okkenhaug, Berit (2009): Når jeg skjuler mitt ansikt. Perspektiver på skam. Oslo: Verbum. Stinissen, Wilfrid (2001): Åndens teologi om åndelig veiledning og sjelesorg. Oslo: Luther. Wikstrøm, Owe (2008): Det blendende mørkret å oppdage den store gleden. Oslo, Luther. 53 Studiekatalog ved HLT Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre en muntlig eksamen som vurderes med karakter Vurdering For å bestå kurset må studenten ha gjennomført alle studiekravene. 54 Versjon 24. august 2016 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 stp/ECTS) Studenten skal: skrive en refleksjon på 1200 ord 12 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap kjennskap til lover og regler som gjelder for lokale frikirkemenigheter kjennskap til rapporteringskrav og de skjema som må fylles ut i tilknytning til kirkelige handlinger. kjennskap til kontakt med det offentlige kjennskap til regler ved dødsfall og begravelser, samt arverettslige og testament regler. kjennskap til tinglysing av lån og eiendommer, pantsettelser og innkreving av gjeld via inkassobyråer, samt hvordan utleie av boliger fungerer. kjennskap til gjeldende bestemmelser for organisasjoner og foreninger med hensyn til ledelse, demokrati, statutter, regnskap, osv. kjennskap til avstemmingsregler og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell i behandlingsnivå på menighetsmøter, menighetsrådsmøter og komitémøter. Ferdigheter evne til å utføre relevant offentlig rapportering evne til å føre menighetsprotokoll evne til å føre debatt på en god og åpen måte. Generell kompetanse studenten større evne til å ta hensyn til alle grupper i en debatt, også mindretallet større respekt for idealer om åpen og fri ikke dømmende kommunikasjon. Kursbeskrivelse Dette kurset skal istandsette studenter som skal ha ansvaret for en lokal frikirkemenighet, å kunne følge de lover og regler som gjelder. Skolen har andre kurs som ivaretar behovet for å lære om menighetens vesen (ekklesiologi) og selvrealisering. Den diakonale delen er skilt ut som eget kurs i sjelesorg og pastoralpsykologi og homiletikk er skilt ut som eget kurs i kommunikasjon og prekenlære. Kurset behandler hvordan en menighet av frikirkelig type organiserer sin offentlige og interne virksomhet. Det er en rekke regler en registrert menighet innen et offentlig 55 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 godkjent kirkesamfunn må forholde seg til. Studenten vil lære å kjenne de lover, regler og praktiske ordninger som gjelder for frikirkelige menigheter og grupper i Norge. Ting som hvordan en menighetsprotokoll føres og innsendelse av navn på menighetens medlemmer for offentlig refusjon av skattepenger vil bli behandlet. I tillegg vil vi se på hvilke regler som gjelder ved fødsel og navnevalg, utfylling av skjema og attester, samt menighetens ansvar ved ekteskapsinngåelse kontra Folkeregisterets ansvar. Videre vil regler ved dødsfall og begravelser, arverettslige og testament regler bli belyst. Endelig vil vi se på tinglysing av lån og eiendommer, pantsettelser og innkreving av gjeld via inkassobyråer, samt hvordan utleie av boliger fungerer og ellers alle aktuelle lover som en frikirkeleder kan komme borti. Det gis dessuten en generell innføring i gjeldende bestemmelser for organisasjoner og foreninger med hensyn til ledelse, demokrati, statutter, regnskap, osv. Hva er god debatteknikk og hvordan skal en god leder ta hensyn til mindretallet? Avstemmingsregler og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell i behandlingsnivå på menighetsmøter, menighetsrådsmøter og komitémøter. Undervisningsform Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver. Arbeidet i grupper gjøres som problembasert læring som for eksempel det å forberede en konkret sak til et menighetsrådsmøte. Det blir gitt praktiske øvelser i gjennomføring av diverse forhandlingsmøter og utfylling av protokoller, skjema og offentlige papirer. Studenten vil få et regnskap som han/hun skal forklare og redegjøre for underskudd/overskudd og hvordan man ligger an i henhold til budsjettet. Studenten får i oppdrag å lede et menighetsmøte med ivrige debattanter, skrive et møtereferat og kommentere et regnskap. Studentens deltakelse i gruppen blir evaluert. Det gis bestått/ikke bestått i faget men foreleser gir en skriftlig evaluering av hver enkelt students ferdigheter og evne til å utføre de forskjellige oppgaver. Menighetsadministrasjon har 12 undervisningstimer. Pensumlitteratur Aktuelle norske lover og forordninger Håndbok fra ulike kirkesamfunn Kompendium med oppdaterte artikler innen økonomi, protokollføring, møteteknikk og møteledelse. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord som vurderes til bestått/ikke bestått Vurdering For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i kurset når alle studiekravene er bestått. 56 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse(180 stp) PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp) Studenten skal: delta og bestå i de ulike praktiske kirkelige øvelsene samt skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse 12 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap kjennskap ulike gudstjenesteformer og tradisjoner kjennskap til ulik sakramentpraksis kjennskap til ulike liturgier i tilknytning til fødsel, konfirmasjon, vigsel og død Ferdigheter evne til å lede liturgiske samlinger. evne til å gjennomføre begravelser, vigsler, barnevelsignelser, dåp og konfirmasjoner evne til å utvikle lokale variasjoner over tradisjonelle ritualer. Generell kompetanse studenten større innsikt i liturgiens plass i menneskers livstolkning studenten større innsikt i de sjelesørgeriske aspektene ved ritualer, særlig i tilknytning til død. Kursbeskrivelse Dette kurset omfatter liturgikk, gudstjenesteformer, sakramentpraksis og livsritualer som ritualer ved fødsel, konfirmasjon, vigsel og død. Kurset omfatter en drøfting av ulike konfesjoners tradisjoner og former, samt norsk lovgivning på dette området. Særlig vekt legges på spørsmål knyttet til kirkelige ritualer for barn og unge. Det vil også bli praktiske øvelser i å gjennomføre slike ritualer, sett fra et frikirkelig ståsted. Undervisningsform Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver. Ritual og liturgi har 12 undervisningstimer. Pensumlitteratur Segler, F.M. og R. Bradley: Christian Worship. Its Theology and Practice, (3rd Edition), Nashville, Tennesee: B&H Publishing Group, 2006 (utvalgte sider) 57 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Basden, P.A. (ed.): Exploring the Worship Spectrum, 6 Views, Grand Rapids, Michigan: Zondervan, 2004 (utvalgte sider) De enkelte kirkesamfunns gudstjeneste- og ritualbøker Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha deltatt og bestått de obligatoriske praktisk-kirkelige øvelsene og skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått Vurdering For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i kurset når alle studiekravene er bestått. 58 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1020 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Omfang Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) PAL1020 Kommunikasjon og prekenlære (10stp/ECTS) Studenten skal: ha deltatt i undervisningen, obligatoriske læringsaktiviteter på Fronter og minst én muntlig fremføring, inkludert påfølgende gruppeveiledning og egenrefleksjon, for å kunne få bestått. skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved kommunikasjon og forkynnelse. Tema for oppgaven settes av faglærer. 48 undervisningstimer. (Noen av disse kan knyttes til læringsaktiviteter på Fronter). Læringsutbytte: Kunnskaper kjennskap til modeller, metoder og verktøy for kreative prosesser i forberedelsen av en preken eller et foredrag god kunnskap om ulike kommunikasjons- og prekensjangere; deres oppbygging og viktigste elementer, kjennskap til det teologiske grunnlaget for og det implisitte menneskesynet i de ulike formene, inklusiv modeller av åndsinspirert forkynnelse. kunnskap om sentrale elementer i retorikk og historiefortelling kunnskap om de visuelle aspektene ved senmoderne kommunikasjon, inklusiv kroppsspråk og bruk av IT- teknologi Kjennskap til hvordan forkynnelse kan være transformativ ledelse i samspill med andre elementer i møtet/gudstjenesten, organisasjonens totale praksis og forkynneres liv. Ferdigheter evne til fremføre en enkel preken eller et enkelt foredrag/presentasjon evne til effektiv å kommunisere med og lytte til tilhørerens språk og interesser forbedret evne til å reflektere praktisk, etisk og teologisk omkring forkynnelse som et element i transformativ ledelse og menighetsledelse Generell kompetanse 59 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 en lyttende og ydmyk holdning i forhold til tilhørere og forkynnerrollen teologisk og etisk bevissthet i forholdet til kommunikasjonsprosesser mot, glede og lidenskap for å kommunisere autentisk og transformativt Emnebeskrivelse Dette emnet retter søkelyset mot kristen forkynnelse og prosessene som skaper gode forkynnere og kommunikatorer. Studenten vil få praktisk en innføring i ulike prekensjangre og metoder i forberedelse av kommunikasjon. Emnet vil også sette fokus på forkynnerens indre liv og etiske integritet, og hjelpe studenten til å reflektere teologisk omkring Åndens funksjon i kristen forkynnelse. Studenten vil også få mulighet til å delta aktivt i felles refleksjon over hva som er god kommunikasjon gjennom blant annet undervisning, gruppesamtaler og egne framføringer. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog, erfaringsbasert læring (caseoppgaver og øvelser) og læringsaktiviteter på Fronter. Emnet består av til sammen 48 undervisnings- og treningstimer. Pensumslitteratur Gaarden, M., og Lorensen, M. R. (2013). Homiletic, 38(1), 28 45. http://doi.org/10.15695/hmltc.v38i1.3832 (18 sider) Homiletic, 39(2). http://www.homiletic.net/ojs/index.php/homiletic/article/view/4026 (18 sider) Pentecostal Studies, 9(1), 35 58. (23 sider) Asian Journal of Nordhaug, H. (2000). Så mitt hus kan bli fullt. Oslo: Luther, ss 51-78, 99-224 (152 sider. Gratis tilgang fra norske IP-adresser på nb.no) Quicke, Michael J. (2003). 360 Degree Preaching. Hearing, Speaking, and Living the Word Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, ss. 19-201 (182 sider) Robinson, Haddon W. (2001, 2. utgave). Biblical Preaching. The Development and Delivery of Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, ss. 17-198 (181 sider) Skjevesland, O. (1995). Det skapende ordet. Oslo: Universitetsforl., ss 82-154, 216-244 (100 sider. Gratis tilgang fra norske IP-adresser på nb.no) the Prophe 60 Journal of Religious Leadership, 13(1), 78-98 (20 sider) Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Alternative literature in English Homiletic, 38(1), 28 45. http://doi.org/10.15695/hmltc.v38i1.3832 (18 sider) Homiletic, 39(2). http://www.homiletic.net/ojs/index.php/homiletic/article/view/4026 (18 sider) Leoh, V. (2006). A pentecostal preacher as an empowered witness. Asian Journal of Pentecostal Studies, 9(1), 35 58. (23 pages) Long, Thomas G. (2005, 2. Ed.) The Witness of Preaching Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press, pp. 9-244 (235 pages). Quicke, M. J. (2003) 360 Degree Preaching. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, pp. 19-209 (190 pages) Robinson, Haddon W. (2001, 2. edition) Biblical Preaching. The Development and Delivery of Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, pp 17-198 (181 pages) Journal of Religious Leadership, 13(1), 78-98 (20 sider) Supplerende litteratur Astley, J., Day, David, Francis, Leslie J. (2005). A Reader on preaching (Explorations in practical, pastoral, and empirical theology). Aldershot: Ashgate. Brueggemann, W. (1989) Finally Comes the Poet. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress Childers, J., Schmit, Clayton J. (2009). Performance in preaching. Grand rapids: Baker Academic 10.1 (2001), ss. 81-97 Journal of Pentecostal Theology Lewis & Lewis (1983). Inductive Preaching. Wheaton, Illinois: Crossway Books Lowry, E. L. (2001, 2. ed) The Homiletical Plot. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press Homiletic, 38(2), 3 47. Robinson og Larson, red (2005). The Art and Craft of Biblical Preaching. Grand Rapids, Michigan: Zondervan Troeger, T. H. (1990). Imagining a Sermon, Abingdon Press. 61 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 __________. (1996). Ten Strategies for Preaching in a MultiMedia Culture, Abingdon Press Åkerlund, T. (2007). Gud i kirkasyl. Kjeller: Genesis forlag Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha gjennomført alle obligatoriske læringsaktiviteter ha deltatt i praktiske øvelser, herunder minst én muntlig fremføring inkludert påfølgende gruppeveiledning skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved forkynnelse og kommunikasjon. Tema for oppgaven settes av faglærer. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven (teller 60%) og den muntlige fremføringen (teller 40%). 62 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1030 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) PAL1030 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) Studenten skal: skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved konfliktløsning. Tema for oppgaven settes av faglærer. 48 undervisningstimer Læringsutbytte: Kunnskaper Studiet skal gi... deltageren en dypere forståelse av konfliktdempende kommunikasjon, empatisk lytting og dialog. god kunnskap om konflikters egenart. Dette inkluderer kunnskap om ulike faser og sykluser i en konflikt og kjennskap til ulike typer av konfliktdynamikk på mikro og makronivå. god kjennskap til grunnleggende konfliktteoretiske modeller, metoder og verktøy for konstruktiv inngripen i faktiske konflikter. god kjennskap til tradisjonell megling som metode, samt kjennskap til andre former for megling/gjennopprettende prosesser (Restorative processes) som skriptbasert stormøte (Conferencing), dialogsirkler (Peacemaking Circles) og Samoansk sirkelmetodikk. Ferdigheter evne til konstruktiv konflikthåndtering basert på empatisk lytting og kompetent prosessledelse, både i egne konflikter - og som tredjepart (megler) evne til effektiv kommunikasjon og dialog med annerledes tenkende. evne til å kartlegge konflikter og velge meglingsverktøy som passer til konteksten og kompleksiteten. Generell kompetanse 63 en lyttende holdning i ulike konflikter og til de aktørene som er en del av disse konfliktene. en brobyggende væremåte i møte med steile konflikter og annerledes miljøer/kultur etc. Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 en forståelse av på hvilken måte upartiskhet eller «fler»partiskhet er viktig inn i konfliktsituasjoner. Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i konstruktiv konflikthåndtering i teori og praksis på flere nivåer, både mellommenneskelig, i organisasjoner, og på kulturelt og politisk nivå. Emnets behandling av konflikthåndtering er tredelt. For det første gjennomgås grunnleggende konfliktteori, med fokus på hvordan man håndterer egne konflikter. Vi ser på konfliktopptrapping og nedtrapping og det undervises i konkrete verktøy som gir studentene muligheten til å håndtere reelle konflikter. I tillegg får studentene kartleggingsverktøy som er viktige for å forstå konflikters utgangspunkt og utvikling. For det andre fokuserer kurset på hvordan man som konfliktarbeider kan gå inn i situasjoner hvor andre mennesker er i konflikt. Hva må man passe på i forhold til egen rolle, hvordan kan man lede parter i en konflikt i en meglingsprosess. Prinsipper for megling og fasene i megling læres og trenes. Konkrete meglingsteknikker vil bli gjennomgått og trent på gjennom rollespill. Spørsmål i forhold til hvilke situasjoner som lar seg megle og ikke, vil bli problematisert gjennom gruppediskusjon og deltagelse i aktive øvelser og refleksjon. Relevant teori presenteres for å skape en teoretisk oppdatert ramme for undervisningen. For det tredje gis videregående kunnskaper om avanserte meglingsformer (gjennopprettende prosesser), gjennom en introduksjon til stormøtet (Conferencing), dialogsirkler (Peacemaking Circles) og Samoansk sirkel. I tillegg presenteres det viktige og økende samspillet mellom globale hendelser/konflikter og hva som skjer lokalt, for eksempel i Oslo. Dette perspektivet samt læring på tvers av nivåer (fra internasjonale konflikter til gruppe-, eller mellommennesklige konflikter) synliggjøres gjennom å presentere et internasjonalt case/konflikt. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og erfaringsbasert læring (case-oppgaver og øvelser/treninger). Emnet består av til sammen 48 undervisningstimer. Pensumslitteratur Lederach, John Paul (2005) The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace. Oxford University Press (177 s.) Zehr, Howard (2002) Little Book of Restorative Justice. Good Books (72 s.) Dale, Geir (2006) Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Cappelen Akademiske Forlag, Oslo (248 s.) Svensson og Wallensteen (2010) The Go-Between. Jan Eliasson and the Styles of Mediation. USIP Press. Washington Press DC. (159 s.) 64 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Christie, Niels (1977) Conflict as Property. The British Journal of Criminology, Vol 17 (15 s.) Kompendium: Galtung, Johan (2003) Både og. En innføring i konfliktarbeid. Kagges forlag (s. 19-43, s.110111) Miall, et al (2005) Contemporary Conflict Resolution. Polity Press, (s. 159-184 og 231-245) Rogers, Paul (2000) Losing Control. Global Security in the Twenty-first Century. Pluto Press. (s. 1-10) Høglund et al. (2002) Krig og fred på Sri Lanka. Världspolitikens Dagsfrågor. Nr. 5. Utrikespolitiska Institutet. (s.1-24) Fisher et al. Working With Conflict. Skills and Strategies for Action. Zed Books. Responding to Conflict (s. 17-35) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved konfliktløsning. Tema for oppgaven settes av faglærer. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 65 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1140 Misjon, kirke og samfunn (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) PAL1140 Misjon, kirke og samfunn (10 stp/ECTS) Studenten skal: gjennomføre et casestudium eller intervju av individ/organisasjon som har vært nyskapende og/eller effektive innenfor kirke, misjon eller kristent samfunnsengasjement. Lage en skriftlig rapport på 1000 ord som framføres i plenum delta i forumdiskusjoner på Fronter skrive en oppgave på 2000 ord i et tema fastsatt av faglærer 48 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap god forståelse av misjonens vesen og omfang slik det kommer til uttrykk i nyere misjonsteologi, herunder misjonal kirke og Lausanne-bevegelsen (Cape Townerklæringen) innføring i hva kirken er (ekklesiologi) og hva som er dens oppdrag (missiologi) og hvordan disse aspektene kan ses i sammenheng kunnskap om ulike modeller og perspektiver på kristent samfunnsengasjement forståelse for hvordan den kristne troen må formidles ulikt i ulike kulturer (kontekstualisering) og innføring i forskjellige perspektiver på hvordan dette kan gjøres i dagens Norge Ferdigheter 66 evne til å oppdage, analysere og lære av individer eller grupper som har vært effektive og/eller nyskapende i sitt arbeid for å forvandle mennesker og samfunn ferdigheter i å reflektere over sammenhengen mellom hva kirken er, hva den gjør og hvordan den organiserer seg inkludert ulike syn på gudstjenestens funksjon evne til å utvikle strategier for innflytelse og nyskapning med utgangspunkt i kristen tro og tradisjon praktiske ferdigheter i å anvende modeller for menighetsutvikling og reflektere kritisk rundt disse Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Generell kompetanse styrke nasjonalt og globalt engasjement for «misjon med begge hender» evangelieformidling og samfunnsengasjement/sosialt arbeid fremme respekt og forståelse for forskjellige perspektiver på menighets- og samfunnsutvikling utvikle studentens klokskap og kompetanse for hvordan individer, kirker og frivillige organisasjoner kan bidra til en rettferdig og bærekraftig verden Kursbeskrivelse Hva gjør Gud i verden og hvordan kan vi bidra i det han gjør? Hva er misjon, hva er dens mål og hvilke rolle spiller kirken i dette oppdraget? Hva er «det gode samfunn» og hvordan kan troende best engasjere seg for sosial rettferdighet og samfunnsendring? Og hvilke betydning har alt dette for lokalmenigheten? Dette er noen av spørsmålene som tas opp og diskuteres i PAL1140. Faget søker å overskride de tradisjonelle skillene mellom kirke og samfunn, evangelisering og sosialt arbeid, og fremme en helhetlig forståelse av kirkens oppdrag som tar utgangspunkt i at Gud er aktiv i verden som både frelser og skaper. Det betyr at menigheten må nå ut til dem som ennå ikke tror, samtidig som den søker å forvandle mennesker og samfunn. Kurset har som siktemål å fremme teologisk refleksjon og praktiske ferdigheter i utviklingen av modeller for menighets-, misjons- og samfunnsengasjement, primært i en vestlig, senmoderne kontekst. Globale, pentekostale og historiske perspektiver på misjon tas opp i faget KRI2050. Undervisningsform Emnet struktureres gjennom forelesninger, gruppearbeid, casestudies og presentasjoner. Undervisnings-omfanget er på 48 timer. Pensumslitteratur Berentsen J. M, Engelsviken, T. og Jørgensen, K. (red.) (2004) Missiologi i dag.. 2. utg, Oslo: Universitetsforlaget, 2004, s. 15-73; 173-186; 242-280; 295-355; 434-442, 455-458 (186 sider) Theology for Southern Africa, 29, 3 13 (11 sider) Journal of Campolo A., og Fraser, D. A. (1992). Sociology through the eyes of faith. New York, NY: Harper Collins Publishers Inc., ss. 171-289 (119 sider) Cape Town-erklæringen (http://www.lausanne.org/nb/cape-town-erklaeringen-2/capetown-erklaeringen. 70 sider) from the Chur Scandinavian Journal of Leadership and Theology, 2, (26 pages) 67 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 - - Mission and postmodernities. Oxford, UK: Regnum Books, ss. 22 35 (13 sider) Perspectives in the World Christian Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red). 3. utg. Pasadena, California: William Carey Library, ss. 384-391 (8 sider) Mongstad-Kvammen, I., og Ottosen, E. (red.). (2014). Gud i Grunnloven. Oslo: Frekk forlag, ss. 8-103 (105 sider) Theology Matters 10(4), ss. 1-5 (6 sider) Råmunddal, L. (2015). Hva handler menighetsutvikling egentlig om? En drøfting av ulike strategiske tilnærminger til menighetsutvikling i lys av en helhetlig ekklesiologisk modell». Scandinavian Journal of Leadership and Theology, 2 (23 sider) Restoration Quarterly, 48(1), 25 32 (8 sider) HLT 2010 (15 sider) + 100 sider litteratur knyttet til casestudy Alternativ litteratur på engelsk: Journal of Theology for Southern Africa, 29, 3 13 (11 pages) Campolo, A., & Fraser, D. A. (1992). Sociology through the eyes of faith. New York, NY: Harper Collins Publishers Inc., ss. 171-289 (119 sider) Cape Town Commitment (http://www.lausanne.org/content/ctc/ctcommitment. 70 pages) Goheen, M. W. (2014). Introducing Christian mission today: scripture, history and issues. Downers Grove, IL: InterVarsity Press, pp. 15-116, 227-330 (220 pages) Harris, P Theology, 34(3), 220 232 (13 pages) Evangelical Review of from the Church Growth Movement and from Scandinavian Journal of Leadership and Theology, (2)2015 (26 pages) - Mission and postmodernities. Oxford, UK: Regnum Books, pp. 22 35 (13 pages) Perspectives in the World Christian Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red). 3. utg. Pasadena, California: William Carey Library, ss. 384-391 (8 pages) 68 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Theology Matters 10(4), ss. 1-5 (6 pages) An Overview of the Church Growth Movement from, and back to, Its Missio Journal of the American Society for Church Growth, 17, ss. 1-32 (33 sider) Restoration Quarterly, 48(1), 25 32 (8 pages) Volf, M. (2011). A public faith: How followers of Christ should serve the common good. Grand Rapids, MI: Brazos Press, ss. 55-145 (91 sider) + 100 pages of relevant litterature in area of case study Ressurslitteratur re Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, (1), 31 44. Bevans, S. B. Models of Contextual Theology. Orbis Books, 2002. Boyd, G. A. (2007) The Myth of a Christian Nation: How the Quest for Political Power Is Destroying the Church . Grand Rapids, Mich: Zondervan. Flemming, D. (2005) Contextualization in the New Testament: Patterns for Theology and Mission. Downers Grove, Ill-: IVP Academic. Gibbs, E., & Bolger, R. K. (2005) Emerging churches: Creating Christian community in postmodern cultures. Grand Rapids, Mich.: Baker Academic. York: HarperOne. Hauerwas, S., & Willimon, W. H. (1989) Resident aliens: Life in the Christian colony. Nashville, TN: Abingdon Press. Research 11(3), pp. 104-112 International Bulletin of Missionary Jenssen, Jan Inge: Kirkevekst Oslo, Rex, 1995 Kirk, J. A. (2006). Mission under scrutiny: Confronting current challenges. London: Darton, Longman & Todd. Malm, M. (2015) Som om Gud ikke finnes: hva skjer når livet sekulariseres? Oslo: Vårt land forlag. 69 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Newbigin, L. (1989). The Gospel in a Pluralist Society. Grand Rapids, Mich: Wm. B. Eerdmans Publishing Company. Paas, S. (011). Post-Christian, Post-Christendom, and Post-Modern Europe: Towards the Interaction of Missiology and the Social Sciences. Mission Studies, 28(1), pp. 3 25 Van Gelder, C. og Dwight J. Z. (2011) The Missional Church in Perspective: Mapping Trends and Shaping the Conversation. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic Wright, C. J. H. (2006) Grove, Ill.: IVP Academic. . Downers Åkerlund, T. (2007) Gud i kirkeasyl: tid for å sette ham fri? Kjeller: Genesis. Åkerlund,T. (2013) Feil fortelling fortalt: når kjærlighetens evangelium blir historien om alt mulig annet. Kjeller: Hermon forlag. 70 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre et casestudium eller intervju av individ/organisasjon som har vært nyskapende og/eller effektive innenfor kirke, misjon eller kristent samfunnsengasjement. Lage en skriftlig rapport på 1000 ord som framføres i plenum (30%). Kan gjøres i gruppe i så fall øker rapportens lengde. delta i forumdiskusjoner på Fronter (20%). skrive en oppgave på 2000 ord i et tema fastsatt av faglærer (50%). Alle oppgavene vurderes på karakterskalaen A-F og vektes som beskrevet i parentes. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Samlet karakter settes på grunnlag av de ulike oppgavene. 71 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL1150 Misjonale menigheter og livslang læring (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) PAL1150 Misjonale menigheter og livslang læring (10 stp/ECTS) Studenten skal: Skrive en analyse og kritisk drøfting av en eksisterende trosopplæringsplan på 3000 ord Skrive en bokrapport på 1500 ord 48 undervisningstimer Emnebeskrivelse Hvordan kan kirkens undervisningsopplegg i samarbeid med hjemmet være med å tilrettelegge for livslang læring og en kristen identitet? Hvordan ser gudstjenesteliv ut for ulike generasjoner? Hvordan kan vi gi en alderstilpasset undervisning som ikke bare er kognitiv, men også inviterer til en kristen erfaring? Hvordan kan ledere for de ulike virksomhetene i den lokale kirken arbeide sammen mot felles målsettinger? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i PAL1150. Faget søker å overskride skiller i arbeidet med ulike aldersgrupper for å fremme en helhetlig forståelse av kirkens oppdrag om videreformidling av kunnskap og kjennskap til ulike aldersgrupper og generasjoner. I dette emnet vil vi også se hvordan de kristne praksisene kan være både en del av livet i kirken og i hjemmet. Læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: 72 Innføring i misjonsteologiske hovedtanker som gir mening i forhold til det å arbeide med familie, barn og ungdom. God kjennskap til aktuell tenkning og debatt i forhold til trosopplæring, metoder og modeller for læringsprosesser med vekt på mindre grupper. Kunnskap til modeller for misjonerende og pastoralt lederskap med fokus på samarbeidet mellom ulike generasjoner i det lokale kirkelige arbeidet. Forståelse av de prosesser som finner sted når mennesker velger å bli en del av et religiøst fellesskap, og ulike konversjonsteorier. Kjennskap til sammenhengen mellom disippelskap og misjon, barndomserfaringer og voksen tro. Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til å forstå bakgrunnen for den aktuelle misjonstenkning og praksis i det lokale menighetsarbeidet. Evne til å tenke kreativt og teologisk i forhold til selve anvendelsen av en trosopplæringsplan. Evne til å lære og lede mennesker opp i transformative praksiser både for hjemmet og i gudstjenesten. Praktiske ferdigheter til å lede og tilrettelegge for både en kognitivt alderstilpasset didaktikk og erfaringsbasert didaktikk i kirkens trosformidling. Generell kompetanse: Studiet skal gi: Styrket forståelse av samarbeidet mellom kirke og hjem i forhold til trosformasjon og livstolkning. En bred forståelse av samspillet mellom ulike ledere i kirken i barne-og ungdomsarbeid og i kirken forøvrig. En generell forståelse for at kirken i sin natur er et grensesprengende fellesskap kalt til å tjene dem som ikke er en del av fellesskapet. En grundig forståelse av hvordan kirken kan fremme livslang læring og etterfølgelse av Jesus Kristus og evne til å reflektere over hva slags type pastoralt lederskap som tilrettelegger for dette. En forståelse av bibelsk og religionspedagogiske perspektiver på overganger mellom livets ulike faser. Undervisningsform Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner og har et omfang på 48 undervisningstimer. Pensumlitteratur Baker Academic. Sid. 28-230 (202 sider) in 1 Thessalonians 2:1- Journal of Spiritual Formation & Soul Care. (15 sider) Tidsskrift for misjon s. 169-176 (8 sider) Perspective, Jossey-Bass San Francisco s. 3-340 (337 sider) Eerdmans Publishing Co. (45-82, 143-215, 353-399) (155 sider) 73 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evaluering Studiekrav Studenten skal: skrive et bokreferat (1500 ord) skrive en oppgave på 3000 ord med utgangspunkt i den leste litteratur Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av de skriftlige oppgavene. Oppgaven teller 70% og bokrapport teller 30%. 74 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) Studenten skal: skrive et refleksjonsnotat på 1500 ord basert på relevant observasjon som kan knyttes til pensumlitteraturen og selvvalgt litteratur gjennomføre en avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen med innlevering på 3500 ord 48 Undervisningstimer Læringsutbytte Studiet PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til den nytestamentlige bakgrunnen for menighetens helbredende tjeneste kjennskap til ulike tilnærminger til menighetens helbredende tjeneste med utgangspunkt i katolsk, evangelikal, liberal og klassisk pentekostal teologi kunnskap om nyere pentekostal og karismatisk helbredelsesteologi praktisk kjennskap til ulike modeller for bønn om helbredelse. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å reflektere teologisk over kirkens helbredende praksis evne til å reflektere teologisk over forholdet mellom tro og helsefag. Generell kompetanse Studiet skal gi et teologisk helhetlig perspektiv på forholdet mellom sykdom og helbredelse, tro og medisinsk forskning. Emnebeskrivelse Emnet PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste gir en praktisk innføring i den helbredende tjenesten, som er en del av den oppgave kirken har fått. Det vil bli gitt en bred beskrivelse av ulike teologiske tilnærminger til temaene helse og helbredelse, og de konsekvenser disse kan ha for en slik tjeneste. Emnet tar også opp ulike tilnærminger til sykdom og helse i helsefag. Videre vil det bli gitt en praktisk innføring i ulike modeller for forbønn for syke. 75 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Undervisningsform Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til forbønn for syke vil også være en del av undervisningsopplegget. Pensumlitteratur Andersen, Ø.: Kors eller Herlighet. Oslo: Ansgar 1985. (82 sider) Clark, R.: Healing School Workbook: Spiritual & Medical Perspectives. Global Awakening, 2008, s. 118 121, 124 128. (9 sider) Engeseth, A.: Kirken og de syke. Gyldendahl, 1987, s. 81 101. (20 sider) Hiebert, P.: Anthropological Reflections on Missiological Issues. Baker Book House, Grand - 414. (7 sider) Koenig, H. G.: Spirituality in Patient Care: Why, How, When and What. Templeton Foundation Press, West Conshohocken, 2007, s. 15 145. (130 sider) Lie, G.: Helbredelse ved tro: Fra Möttligen til Tulsa. Et historisk overblikk. Refleks 1/2 2002, s. 3- 19. (16 sider) MacNutt, F.: Healing. Ave Marie Press, 1999/2001, s. 17 236. (219 sider) McIntyre, J.: Healing in Redemption. Refleks 1/2 2002, s. 20 35 (15 sider) Monsen, M.: Bønnens makt. Lunde Forlag, Oslo 1998, s. 9-75. Tangen, K. I.: Kirkens helbredende tjeneste. Hovedoppgave, Menighetsfakultetet 1993. ss. 8 119. (111 s.) Kildelitteratur Osborn, T. L.: Helbrede de syke. Kvinesdal: Logos. u.år. ss. 40-54. (15 sider) Wiggelsworth, S.: Alltid voksende tro. Torp: Logos: Kvinesdal. 1976. ss. 7-16, 58-64; 136- 143. (23 sider) Åleskjær. Å.: Gode nyheter til de syke. Torp: Livets ord forlag, 1986: ss. 85 - 116. (31 sider) Anbefalt lesning Wimber, J.: Power Healing. San Francisco: Harper. 1991, ss. 126 235 (109 sider) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal skrive et refleksjonsnotat (på 1500 ord) basert på relevant observasjon som kan knyttes til pensumlitteraturen og selvvalgt litteratur gjennomføre en avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen med innlevering på 3500 ord 76 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Vurdering Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. Den avsluttende vurderingen består av en 3 dagers hjemmeeksamen på 3500 ord. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 77 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PRA1010 Praksis I (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) PRA1010 Praksis I (10 stp/ECTS) Studenten skal: levere 3 fastsatte og 1 selvvalgt refleksjonsnotat (á 500 ord) skrive tros- og livshistorie (inntil 1000 ord) skrive livsvisjon (inntil 1000 ord) delta i øvelser og tester organisere praksis gjennom loggbok delta i praksisgrupper mellom modulene delta i mentorsamtaler Omfang 280 timer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetting å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til: egne lederferdigheter og utvikling av effektive team praksisfeltet med hovedvekt på organisasjon og menighet egen histories betydning for adferd og handling Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til: å sammenholde teoretisk og praktisk kunnskap og reflektere over og anvende denne å utvikle seg selv og andre som leder å reflektere over egen adferd i relasjon til enkeltmennesker og fellesskap Generell kompetanse Studiet skal gi studenten: erfaring i å være en reflekterende praktiker innsikt i eget adferdsmønster, lederferdigheter og utøvelse av lederskap Emnebeskrivelse PRA1010 Praksis I har til hensikt å forberede og istandsette studentene til praksis i menigheter og organisasjoner og fungerer derfor som et innføringsemne til videre praksis (PRA1020 og PRA1030). Studentene introduseres for refleksjonsmodeller. Det blir innarbeidet gode rutiner slik at studenten kan bruke disse selvstendig og i gruppeprosess også i PRA1020 og PRA1030. VERT-modellen brukes som grunnleggende modell for å forstå praksissituasjoner. Refleksjonssirkelen brukes som grunnleggende læringsverktøy for å møte utfordringer i praksisfeltet med så vel kognitiv viten som praktisk erfaring. 78 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Det sentrale navet i emnet er studenten. Studenten utfordres gjennom øvelser, tester og gjennom bruk av verktøy for personlig utvikling til å se seg selv som leder fra utsiden. Refleksjonsnotatene tar sikte på å støtte opp under den prosessen som skjer under modulene. Siktemålet er at studenten gjennom veiledning og selvrefleksjon skal gå gjennom en personlig og åndelig formasjon som forbereder studenten på praksis. Pensumslitteratur Jørgensen Jens Petter (2014): Når livet setter spor. Luther forlag. Undervisningsform Emnet undervises over et fullt skoleår. Første del av emnet består av 4 ulike moduler hvor man gjennom forelesning, gruppearbeid, øvelser og skriving av troshistorie og livsvisjon samt refleksjonsnotater forbereder studentene på praksis. I utgangspunktet arbeider man etter de grunnleggende spørsmålene: 1. 2. 3. 4. Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Hvor går jeg? Hvem skal jeg bli? Andre del av emnet består av utøvende praksis. Hver student velger i samarbeid med studieveileder, egnet praksissted. Arbeidsformen skal være individuell og studenten velger tema for sine refleksjonsnotat ut fra et læringsbehov. Dette synliggjøres i loggbok, arbeides med i refleksjonsnotat mentorsamtaler, praksisgrupper og evalueres i emnerefleksjon. Praksisen skal utgjøre til sammen 280 timer fordelt på modulundervisning, refleksjonsnotat, egenstudier, mentorsamtaler, praksisgrupper, møte med studieveileder og utøvende praksis. Utøvende praksis utgjør 6 timer i uka over 20 uker. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: levere 3 fastsatte refleksjonsnotat (á 500 ord) (samtalen om refleksjonsnotatene skal skje i praksisgruppene og mentorsamtaler) levere 1 refleksjonsnotat (á 500 ord) innen tema valgt fra loggboken for praksis (samtalen om refleksjonsnotatet skal skje med mentor og i praksisgruppen.) skrive tros- og livshistorie og få tilbakemelding på dette (inntil 1000 ord) skrive livsvisjon (inntil 1000 ord) delta i øvelser og tester delta i praksisgrupper mellom modulene delta i mentorsamtaler Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Evalueringen i emnet gjøres som bestått/ikke bestått. 79 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PRA1020 Praksis II (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Forutsetning Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Halvårsstudium i misjonsforståelse (30 stp/ECTS) PRA1020 Praksis II (10 stp/ECTS) Studenten skal: levere 2 fastsatte og 5 selvvalgte refleksjonsnotat (á 500 ord) organisere praksis gjennom loggbok og emnerefleksjon delta i mentorsamtaler delta i praksisgrupper Til sammen 280 timer PRA1010 Praksis I (gjelder ikke halvårsstudium i misjonsforståelse) Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetting å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kunnskap om: praksisstedets historie og egenart praktisk gjennomførbar ledelse på praksisstedet strategisk ledelse åndelige formasjon Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til: selvledelse å organisere, gjennomføre og videreutvikle arbeid på praksissted strategisk planlegging å bedømme situasjoner og treffe beslutninger som møter de konkrete utfordringene å anvende teoretisk kunnskap i konkrete situasjoner å utvikle åndelig praksiser og lederskap å utvikle åndelige disipliner Generell kompetanse Studiet skal gi studenten: evne til ledelse og gjennomføring av arbeidsoppgaver i tilknytning til praksisfelt øvelse i praktisk teoretisk refleksjon i tilknytning til arbeidsoppgaver og relasjon til andre mennesker på praksissted evne til å identifisere behov og til å prioritere mellom dem 80 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse PRA1020 Praksis II bygger på PRA1010 Praksis I og forutsetter at dette faget er gjennomført. Dette gjelder ikke for de som tar praksis som en del av halvårsstudium i misjonsforståelse. PRA1020 innledes med modul 5 som følger opp de 4 modulene fra PRA1010, som gir en introduksjon til praksisfeltet. Hver student velger i samarbeid med studieveileder, egnet praksissted. Arbeidsformen skal være individuell og studenten velger tema for sine refleksjonsnotat ut fra et læringsbehov. Dette synliggjøres i loggbok, arbeides med i refleksjonsnotat, mentorsamtaler, praksisgrupper og evalueres i emnerefleksjon. For dem som tar PRA1020 Praksis II som en del av halvårsstudium i misjonsforståelse, innledes faget med en modul som vektlegger forberedelse til utøvende misjonspraksis. Det er viktig at praksis skal gi anledning til å få ledelseserfaring på forskjellige nivå og i et variert sett av oppgaver. Se for øvrig praksismanualen og loggbok for nærmere beskrivelse av praksis. Undervisningsform Praksisen skal utgjøre til sammen 280 timer fordelt på modulundervisning, refleksjonsnotat, egenstudier, mentorsamtaler, praksisgrupper, møte med studieveileder og utøvende praksis. Utøvende praksis utgjør 10 timer i uka over 20 uker. Pensumslitteratur: Selvvalgt litteratur tilsvarende 400 sider i tilknytning til refleksjonsnotat Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: levere to fastsatte refleksjonsnotater (á 500 ord) levere 5 refleksjonsnotat (á 500 ord) innen tema valgt fra loggboken for praksis (samtalen om refleksjonsnotatene skal skje med mentor og praksisgruppe) organisere praksis gjennom loggbok og emnerefleksjon delta i mentorsamtaler delta i praksisgrupper Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Evalueringen i emnet gjøres som bestått/ikke bestått. 81 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 PRA1030 Praksis III (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) PRA1030 Praksis III (10 stp/ECTS) Studenten skal: levere 2 fastsatte og 5 selvvalgte refleksjonsnotat (á 500 ord) organisere praksis gjennom loggbok og emnerefleksjon delta i mentorsamtaler delta i praksisgrupper Omfang Grunnlag 280 timer Forutsetter PRA1010 Praksis I og PRA1020 Praksis II Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetting å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kunnskap: om praksisstedets historie og egenart om praktisk gjennomførbar ledelse på praksisstedet om strategisk ledelse om åndelig formasjon til hvordan man møter utfordringer i stressfylte situasjoner Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til: selvledelse å organisere, gjennomføre og videreutvikle arbeid på praksissted strategisk planlegging å bedømme situasjoner og treffe beslutninger som møter de konkrete utfordringene å anvende teoretisk kunnskap i konkrete situasjoner å utvikle åndelig praksiser og lederskap å utvikle åndelige disipliner å håndtere stress og indre og ytre press. Generell kompetanse Studiet skal gi: øvelse i noen av de generelle ferdighetene som opprettholdelse av åndelig praksiser, stressmestring med mer. evne til ledelse og gjennomføring av arbeidsoppgaver i tilknytning til praksisfelt øvelse i praktisk teoretisk refleksjon i tilknytning til arbeidsoppgaver og relasjon til andre mennesker på praksissted evne til å identifisere behov og til å prioritere mellom dem 82 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse PRA1030 Praksis III bygger på PRA1020 Praksis II og forutsetter at dette faget er gjennomført. I emnet PRA1030 Praksis III har HLT organisert praksis i tilknytning til bachelor i teologi og ledelse. Det er viktig at praksis skal gi anledning til å få ledelseserfaring på forskjellige nivå og i et variert sett av oppgaver. Se for øvrig praksismanualen og loggbok for nærmere beskrivelse av praksis. Undervisningsform PRA1030 innledes med modul 6 som følger opp de 5 modulene fra PRA1010 og PRA1020. Hver student velger i samarbeid med studieveileder, egnet praksissted. Arbeidsformen skal være individuell og studenten velger tema for sine refleksjonsnotat ut fra et læringsbehov. Dette synliggjøres i loggbok, arbeides med i refleksjonsnotat mentorsamtaler, praksisgrupper og evalueres i emnerefleksjon. Praksisen skal utgjøre til sammen 280 timer fordelt på modulundervisning, refleksjonsnotat, egenstudier, mentorsamtaler, praksisgrupper, møte med studieveileder og utøvende praksis. Utøvende praksis utgjør 10 timer i uka over 20 uker. Pensumslitteratur: Selvvalgt litteratur tilsvarende 400 sider. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: levere to fastsatte refleksjonsnotater (á 500 ord) levere 5 selvvalgte refleksjonsnotat (á 500 ord) innen tema valgt fra loggboken (samtalen om refleksjonsnotatene skal skje med mentor og praksisgruppe) organisere praksis gjennom loggbok og emnerefleksjon delta i mentorsamtaler delta i praksisgrupper Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Evalueringen i emnet gjøres som bestått/ikke bestått. 83 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 RLE1020 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS) Omfang Emnebeskrivelse skrive en bokrapport fra selvvalgt fagrelatert bok som skal presenteres muntlig gjennomføre en flervalgsprøve (multiple-choice) i kurset Etikk skrives en prosjektoppgave eller en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem bidrar med 2500 ord 48 undervisningstimer Dette emnet gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk og teologisk om det samfunnet hun eller han lever i. Emnet vil også presentere ulike former for kristent samfunnsengasjement og hjelpe studenten til å se seg selv i en større sammenheng og til å reflektere over hvordan hun eller han kan leve etisk og tjene det postmoderne samfunnet vi lever i. Emnet vil presentere hvordan kristen etikk har sine røtter i den bibelske visjonen om Guds rike og i et kristent fellesskap som er kalt til å modellere denne visjonen. Emnet søker å avklare sentrale dyder og normer innenfor kristen etikk og i andre etiske tradisjoner. Emnet vil også behandle Den Hellige Ånds rolle i kristen etikk. Se de individuelle kursbeskrivelsene for RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) og RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS) for en beskrivelse av læringsutbytte, undervisningsformer, pensumlitteratur og evaluering. 84 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) Kurs Evalueringsform skrive en bokrapport fra selvvalgt fagrelatert bok som skal presenteres muntlig gjennomføre en flervalgsprøve (multiple- choice) Deltidsstudenter skal skrive bokrapport uten muntlig framføring og gjennomføre multiple choice prøven. Omfang 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap god kunnskap om modeller for etisk samfunnsvitenskap og deskriptiv etikk kjennskap til grunnleggende sosiologiske paradigmer kjennskap til sosiologiske perspektiver på moderniteten god kunnskap om Mary Douglas og Sherwood Lingenfelters modell for kulturanalyse kjennskap til samfunnsvitenskapelige metoder Ferdigheter Studiet skal gi evne til å reflektere over sosiale og kulturelle fenomener ved hjelp samfunnsvitenskapelige perspektiver evne til å forstå etisk tenking i et sosialt og kulturelt perspektiv evne til å utføre enkel samfunnsvitenskapelig forskning Generell kompetanse en empatisk tilnærming til mennesker man studerer en kritisk tilnærming til kultur og samfunn Kursbeskrivelse Dette kurset gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk om det senmoderne samfunnet. Kurset gir også en elementær innføring i sosialantropologisk analyse av tradisjonelle kulturer. Studenten vil få presentert ulike former for deskriptiv etikk og lære 85 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 å reflektere over hvordan forskning kan være en moralsk praksis. Kurset vil gi grunnleggende innføring i sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver og metoder. Undervisningsformer I kurset Kultur og samfunnsanalyse struktureres undervisningen rundt forelesninger og gruppearbeid. Hver student skal skrive en bokrapport fra en selvvalgt fagbok eller to artikler som omhandler samfunn og/eller kultur tilsvarende 50-100 sider. Boken/artiklene skal godkjennes av faglærer. I bokrapporten forventes det at studenten reflekterer faglig rundt bokens tematikk i forhold til pensum. Studenten skal legge fram denne bokrapporten muntlig og vil motta en tilbakemelding fra faglærer. I tillegg skal studenten gjennomføre en multiple choice prøve på Fronter. Pensumlitteratur Bauman, Zygmunt og May, Tim. (2004) Å tenke sosiologisk. Oslo: Abstrakt forlag, s 27-58, 77-117 (71 sider). Cartledge, M. J. (2003). Practical theology (Studies in pentecostal and charismatic issues). Carlisle: Paternoster, s 69-102 (33 sider). Fraser, D., Campolo, Tony. (1992) Sociology through the eyes of faith. Leicester: Apollos, s 103-121, 138- 168, 191- 212 (69 sider). Lingenfelter, Sherwood. (1998) Transforming culture. Grand Rapids: Baker Academic Press, s 11 63 (52 sider). March 2006, s 38-42 (4 sider). , Foresight Europe, No. 2, October 2005 Supplerende litteratur Bryman, A. (2008) Social research methods (utg. 3). Oxford: Oxford University Press. Evaluering Studiekrav Studenten skal: Gjennomføre den obligatoriske undervisningen. Skrive en bokrapport fra selvvalgt fagrelatert bok. Denne karakterfestes. Karakteren teller 100 %. Gjennomføre en flervalgsprøve (multiple-choice). Evalueres som bestått/ikke bestått. Deltidsstudenter skal kun skrive bokrapport uten muntlig framføring og gjennomføre multiple-choice prøven. Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av bokrapporten (100 %) og multiple choice prøven (bestått/ikke bestått). 86 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Deltidsstudentene trenger kun å skrive bokrapport og gjennomføre multiple choice prøven for å bestå emnet. Karakter i faget (A-F) settes på grunnlag av bokrapporten (100 %) og multiple choice prøven (bestått/ikke bestått). 87 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp/ECTS) RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS) skrive en individuell oppgave på 2500 ord eller en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem bidrar med 1500 ord. Oppgaven skal presenteres muntlig i klassen. (Studenter med redusert tid har ikke muntlig fremføring). Omfang 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Kunnskap om hva Bibelen sier om etikk og etisk livsførsel Kjennskap til forholdet mellom kristen etikk og allmenn etikk Kunnskap om ulike tilnærminger til spørsmålet om universell etikk og til etisk dialog på tvers av tradisjoner Kjennskap til ulike etiske tilnærmingsmåter og metoder Kjennskap til utvalgte tema innenfor områdeetikken. Dette inkluderer, menneskeverd, familie og samliv, kultur, arbeid og yrke, miljø og forvalteransvar, økonomi og politikk Ferdigheter Studiet skal gi Evne til å forankre etisk tenking i bibelske verdier. Evne til å reflektere etisk over sosiale og kulturelle fenomener Evne til å belyse et etisk problem ved hjelp av ulike etiske tilnærmingsmåter Generell kompetanse Forbedret evne til moralsk dømmekraft og god etisk livsførsel. Respekt for egen og andres etiske overbevisning Kursbeskrivelse Kurset vil gi en innføring i kristen etikk, hva Bibelen sier om etiske spørsmål og betydningen av det kristne fellesskapet for et etisk liv. Sentrale dyder og normer innenfor den kristne etikken og Den Hellige Ånds rolle i forhold til dette vil bli berørt. Videre vil kurset belyse forholdet mellom allmenn etikk og kristen etikk og presentere forskjellige etiske tilnærmingsmåter. Studiet skal gi studentene hjelp til å drøfte konkrete etiske spørsmål med fokus på aktuelle problemstillinger. 88 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Undervisningsform Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og seminar. I seminarene skal studentene delta aktivt i gruppesamtaler og diskusjoner, og kan bli bedt om å presentere utvalgt pensummateriale for klassen. Undervisningen har et omfang på 24 undervisningstimer. Pensumlitteratur Journal of Pentecostal Theology, 13(1), 31-56 (25 sider). Hauerwas, Stanle., Willimon, William H. (2014): Resident aliens. Expanded 25th Anniversary Edition. Nashville: Abingdon Press, s. 11-111 (100 sider). Heiene, Gunnar, Thorbjørnsen, Svein Olaf (2014): Kristen etikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s.15-232 (217 sider) Supplerende litteratur McClendon, J. W. (2002): Ethics. Systematic Theology . Rev.ed. Nashville: Abingdon Press. Rae, Scott (2009): Moral Choices: An Introduction to Ethics. 3rd ed Grand Rapids, Mi.: Zondervan. Teologi Verbum forlag, Oslo: Verbum forlag, ss. 239-254. Østnor, Lars (red)(1995): Mange religioner en etikk? Oslo: Universitetsforlaget, ss. 99115; 215-248. Evaluering Studiekrav Studenten skal: skrive en individuell oppgave på 2500 ord eller en gruppeoppgave der hvert gruppemedlem bidrar med 1500 ord. Oppgaven skal presenteres muntlig i klassen. (Studenter med redusert tid har ikke muntlig fremføring). Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 89 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp/ECTS) RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS) Studenten skal: Gjennomføre en seks (6) timers skoleeksamen som gis gradert karakter Omfang 48 undervisningstimer Læringsutbytte Emnet RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS) har som målsetting å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: Kunnskap om religions- og livssynsbegrepet og drøfte forholdet mellom disse begrepene God kunnskap om historien, utbredelsen, hellige tekster, troslæren, mangfoldet og fromhetslivet i de fire verdensreligionene jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen God kunnskap om sekulariseringsprosesser til å drøfte forholdet mellom disse og den samfunnsmessige konteksten med religions- og livssynsmangfold Kunnskap om hovedtrekkene i virkelighetsforståelsen, menneskesynet og etikken i sekulære livssyn Kunnskap til å drøfte forholdet mellom religionsfrihet og totalitære samfunnsideologier God kunnskap om nyreligiøsiteten med særlig vekt på dens historiske opprinnelse og ulike retninger Ferdigheter Studiet skal styrke studentens: Evne til å undervise i religion og livssyn i skolen ut fra gjeldende læreplaner Evne til å formidle religiøse oppfatninger og livssynsmessige resonnement som man ikke selv deler, med saklighet og respekt Evne til å redegjøre for likheter og forskjeller mellom forskjellige religioner og livssyn, også i forhold til eget ståsted Generell kompetanse Studiet skal gi: Forståelse og respekt for andre menneskers tro, livssyn og fromhetsliv Innsikt i betydningen av å ta andre mennesker tro og livssyn på alvor, og investere nok innsats i studiet av deres religion og livssyn 90 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Trygghet i egen trosoverbevisning i møte med mennesker med annen religiøs eller livssynsmessig overbevisning Evnen til å drøfte ulike utfordringer som et samfunn med religions- og livssynspluralitet gir Emnebeskrivelse Emnet gir en grunnleggende innføring i de fire verdensreligionene jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen og i nyreligiøse bevegelser i Vesten. De ulike verdensreligionene studeres ut fra et historisk perspektiv og deres respektive tros- og atferdsformer, og sammenliknes med virkelighetsforståelsen, menneskesynet og etikken i de mest sentrale livssynene. Det gis også en innføring i ulike særtrekk ved nyreligiøse bevegelser. Undervisnings- og arbeidsform Emnet består av 48 undervisningstimer. Det gis ca. 20 timer i jødedom og islam, ca. 16 timer i hinduisme og buddhisme og ca. 12 timer i sekulære livssyn og nyreligiøsitet. Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger, men det vil også bli arrangert ekskursjoner til templer (moské, synagoge, buddhistisk eller hinduistisk tempel) og andre typer religiøse institusjoner i Oslo-området. Pensumlitteratur Rian, Dagfinn og Eidhamar, Levi Geir (2012): Jødedommen og islam. 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 11-249. Jacobsen, Knut A. og Thelle, Notto (2012): Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 38-330. Aadnanes, Per Magne (2012): Livssyn. 4. utgåve. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 11-74 og 130291. Utdanningsdirektoratet: Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk, ss. 1-10. Dokumentet finnes på: http://www.udir.no/kl06/RLE1-02. Utdanningsdirektoratet: Læreplan i religion og etikk, ss. 1-7. Dokumentet finnes på: http://www.udir.no/kl06/REL1-01. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: gjennomføre en seks (6) timers skoleeksamen som gis gradert karakter Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av skoleeksamen. 91 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp/ECTS) RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10 stp/ECTS) Studenten skal: Skrive oppgave over oppgitt tema på 2500 ord Skrive praksislogg på 1500 ord 24 undervisningstimer + praksis Læringsutbytte: Emnet RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10 stp/ECTS) har som målsetting å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: Kunnskap om religionsfagets læreplanhistorie, begrunnelse og målsetting i norsk skole Kunnskap om kompetansemålene og innholdet i læreplanene for Kristendom, religion, livssyn og etikk (grunnskole) og Religion og etikk (videregående skole) Kunnskap til å drøfte ulike perspektiver ved undervisning i faget med hensyn til elev- og lærerforutsetninger og arbeidsmetoder Kunnskap om fortellingsdidaktikk som tilnærming i faget Ferdigheter Studiet skal styrke studentens: Evne til å belyse og drøfte religionsdidaktiske og livssynsmessige problemstillinger Evne til å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg i samsvar med gjeldende læreplaner Evne til å drøfte særskilte yrkesetiske utfordringer knyttet til religionsundervisning i et samfunn preget av kulturelt og livssynsmessig mangfold Generell kompetanse Studiet skal gi: Evne til å reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Evne til å beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer Evne til å formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig om livssynsteori og religionsdidaktikk i form av teorier, problemstillinger og løsninger Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i religions- og livssynsdidaktikk. Religionsfagets historiske plass i norsk skole og læreplanens målsettinger, begrunnelse og kompetansemål vil særlig bli 92 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 drøftet. Videre vil elevforutsetninger, som moralsk og kognitiv utvikling, bli presentert. Didaktikken vil særlig drøfte ulike aspekter ved religionsundervisningen og ulike undervisningsmetoder, herunder bruk av fortellinger og estetiske perspektiver som film i undervisningen. 93 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Undervisnings- og arbeidsform Emnet består av 24 undervisningstimer i Religionsdidaktikk og 10 timer undervisningspraksis med veiledning. Praksisen blir organisert slik at studenten deltar i og får ansvar for undervisning, alene eller sammen med medstudent, i faget Kristendom, religion, livssyn og etikk i en grunnskole eller i faget Religion og etikk i en videregående skole under veiledning av en øvings- eller faglærer. Pensumlitteratur Breidlid, Halldis og Nicolaisen, Tove (2011): I begynnelsen var fortellingen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 19-75 og 139-278. Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2009): Religions- og livssyndidaktikk. En innføring. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm, ca. 190 sider. *Utdanningsdirektoratet: «Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).» 10 sider. «Læreplan for religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram». 7 sider. Dokumentene finnes også på: http://www.udir.no/kl06/RLE1-02/ og http://www.udir.no/kl06/REL1-01/ Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: Skrive oppgave over oppgitt tema på 2500 ord Skrive praksislogg på 1500 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 94 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO1010 Nytestamentlig gresk Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang grammatikk (10 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) TEO1010 Nytestamentlig gresk - grammatikk (10 stp/ECTS) Studenten skal: Delta i undervisningstimene med samtale og øvelser i grammatikk og oversettelse Delta i studiegrupper/kollokviegrupper også ut over rammetimetallet for kurset Delta på Fronter Levere ukeoppgaver som vurderes til bestått/ikke bestått Gjennomføre en avsluttende skriftlig skoleeksamen på 4 timer 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap God kunnskap om grunnelementene i gresk grammatikk. Kjennskap til et grunnleggende ordforråd på ca. 330 ord. Ferdigheter Evne til å oversette enklere nytestamentlige tekster Generell kompetanse Erfaring i å oversette greske tekster til norsk eller engelsk. Innsikt i hvordan de greske tekstene er bygget opp og hvilke utfordringer oversettelse til norsk eller engelsk innebærer. Emnebeskrivelse TEO1010 gir en innføring i nytestamentlig koinégresk, morfologi og syntaks. Dette brukes i oversettelse av utvalgte tekster fra Det nye testamente. Det blir forelest i gresk skriftsystem, grammatikk, morfologi og syntaks. De tjue innledende leksjonene og et utvalg av de videregående øvelsene i Bjørn Helge Sandveis Øvingshefte for begynnere i koinegresk er hovedverktøy i studiet. Ettersom dette øvingsheftet er bygget opp rundt nytestamentlige tekster, kommer studenten helt fra starten av i berøring med Det nye testamentes greske tekst. Mot slutten av semesteret arbeides det med tekster fra Joh 1-4. 95 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Gloser i dette tekstavsnittet som forekommer mer enn 10 ganger i NT, skal læres. Det utgjør et omfang på ca. 330 ord. Det forventes at studenten deltar aktivt i timene både med oppgaver og lesing. Undervisningsform Undervisningen struktureres som forelesninger, oppgaveløsning, oversettelsesseminar og kollokviegrupper. Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med kollokviegrupper i tillegg. Pensumlitteratur Gresk grammatikk Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge, Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1996. Bredere introduksjoner med øvelser, etc.: Duff, Jeremy. The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd ed. 2005. Mounce, William D. Basics of Biblical Greek. Grammar. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd ed. 2003. Mounce, William D. Basics of Biblical Greek. Woorkbook. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd ed. 2003. Sandvei, Bjørn Helge. Øvingshefte for begynnere i koine-gresk. 7. utg. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 2005 (Kjøpes på Vivo (tidligere Bok & Media)) Studieredskaper: Mounce, William D. Biblical Greek. Survival Kit. Grand Rapids, Mi.: Zondervan. Basics of Biblical Greek Vocabulary Cards and Vocabulary Audio CD, and Zondervan “Get an A!” Study Guides: Biblical Greek (chart). Wallace, Daniel B. New Testament Greek Syntax. Zondervan “Get an A!” Study Guides (chart). Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2009. NT tekst Nestle-Aland (Nestle, Erwin & Aland, Kurt): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993 (27. reviderte opplag eller senere). Aland, Barbara. The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara. Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de Gruyter, Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave: 96 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Bauer, Walter og Danker, Fredrik William. A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000. Newman, B. M.: A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament .Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind. Mounce, William D. Basics of Greek. Vocabulary Cards. Zondervan Vocabulary Builder Series. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2004 (1000 cards). Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III. The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998. Sandvei, Bjørn Helge. Glosekort til det greske nytestamente. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 2003. (Kjøpes på Vivo (tidligere Bok & Media)) Voorst, Robert E. Van. Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mi.: Eerdmans, 1990. Zerwick, Max og Grosvenor, Mary. A Grammatical Analysis of the Greek New Testament. Rome: Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha deltatt i studiegrupper/kollokviegrupper også ut over rammetimetallet for kurset ha deltatt på Fronter ha fått «bestått» på minst seks av sju ukeinnleveringer. NB! Den siste av de sju innleveringene må bestås. ha fått ståkarakter på avsluttende 4 timers skoleeksamen som graderes A-F (F er Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. 97 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO1020 Nytestamentlig gresk Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang tekstlesning (10 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) TEO1020 Nytestamentlig gresk tekstlesning (10 stp/ECTS) Studenten skal: Delta i undervisningstimene med samtale og øvelser i grammatikk, setningsanalyse og oversettelse Delta i 24 timer kollokviesamlinger/ studiegrupper Delta på Fronter Levere innleveringsoppgaver som vurderes til bestått/ikke bestått Gjennomføre en totimers skriftlig prøve som vurderes til bestått/ikke bestått Gjennomføre en skriftlig skoleeksamen på 4 timer 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Fordypet kjennskap til nytestamentlig gresk grammatikk Innlæring av et grunnleggende ordforråd på ca. 1000 ord (alle ord i NT som forekommer 10 ganger eller mer). Godt kjennskap til et utvalg greske tekster fra Lukas/Apostlenes Gjerninger, Paulus Ferdigheter Evne til å lese og oversette kursets utvalg av greske NT-tekster Evne til å oversette ukjente greske NT-tekster (og andre koine-tekster) ved hjelp av basiskunnskaper og standard språklige hjelpemidler. Generell kompetanse 98 Innsikt i hvordan de greske tekstene er utformet og hvilke utfordringer oversettelse til norsk eller engelsk innebærer. Kjennskap til et av antikkens hovedspråk og derved tilgang til hellenismens andre greske tekster. Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse Emnets målsetting er at studenten skal bli i stand til å lese og oversette greske tekster på egen hånd fra Det Nye Testamente. Studenten skal kunne analysere setninger og ha god kjennskap til gresk morfologi og syntaks. Greske gloser med en hyppighet på over 10 ganger i NT forventes det kjennskap til. TEO1020 struktureres som et lesekurs hvor studentene gjennomgår øvelser og oversetter under veiledning utvalgte avsnitt av den nytestamentlige greske tekst ut fra Nestle-Alands Novum Testamentum Graece (28. utgave). Det leses tekster fra forskjellige litterære sjangere som evangelium, historieverk, brevlitteratur og apokalypse, i det vesentlige fra Det nye testamentes to mest omfattende forfatterskap, Lukas og Paulus. Tekstutvalget tjener dessuten det hensyn at det danner grunnlag for eksegesen i TEO2110. Tekstutvalg Det leses fra følgende tekstutvalg: 1 Kor kap. 1-4 og 12,1-15,11 Rom kap. 1-3 og kap. 8 Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15 og kap. 24 Apg kap. 1-2; 8,4-25; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap 26 Åp kap. 12-13 og 22,1-7 Undervisnings- og arbeidsform Undervisningen struktureres som oversettelsesseminar og kollokviegrupper. Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med kollokviegrupper i tillegg. Pensumlitteratur Gresk grammatikk Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge. Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1996. Sandvei, Bjørn Helge Øvingshefte for begynnere i koine-gresk. 7. utg. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 2005 (Kjøpes på Vivo (tidligere Bok & Media)) Duff, Jeremy,The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd ed. 2005. Mounce, William D. Basics of Biblical Greek Grammar. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2nd ed. 2003. Mounce, William D., The Morphology of Biblical Greek,Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1994. Wallace, Daniel B., Greek Grammar Beyoind the Basics. An Exegetical Syntax of the New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1996. 99 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Zerwick, Max og Grosvenor, Mary, A Grammatical Analysis of the Greek New Testament. Rome: Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996. NT tekst Nestle-Aland (Nestle, Eberhard, Nestle, Erwin,Aland, Barbara, Aland, Kurt): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2012 (28. reviderte opplag). Aland, Barbara, The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Aland, Kurt. Synopsis Quattuor Evangeliorum. Locis parallelis evangeliorum apocryphorum et patrum adhibitis editit. Editio tertia decima revisa. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1996. Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara, Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de Gruyter, Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave: Bauer, Walter og Danker, Fredrik William, A Greek-English lexicon of the New Testament and other early Christian literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000. Newman, B. M.: A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993. Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind. Mounce, William D., Basics of Greek Vocabulary Cards (Zondervan Vocabulary Builder Series. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2004 (1000 cards). Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III, The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998. Sandvei, Bjørn Helge, Glosekort til det greske nytestamente. Oslo: Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 2003. (Kjøpes på Vivo (tidligere Bok & Media)) Trenchard, Warren C.: Complete Vocabulary Guide to the Greek New Testament. Zondervan, Grand Rapids 1998. Ulrichsen, Jarl Henning: Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente (to bind). Trondheim: Tapir, 2009 Voorst, Robert E. Van, Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mich.: Eerdmans, 1990. Kohlenberger Iii, J.R.; Goodrick, E.W.;.Swanson, J.A.: The Exhaustive Concordance to the Greek New Testament. Zondervan, Grand Rapids, 1995. 100 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha deltatt i 24 timer kollokviesamlinger/studiegrupper med minimum 75 % tilstedeværelse i tillegg til undervisningen ha deltatt på Fronter ha fått bestått på en totimers skriftlig prøve etter første termin Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen (4 timer). Tillatte hjelpemidler på eksamen Studenten kan benytte det greske nytestamentet, enten Novum Testamentum Graece eller The Greek New Testament (se litteraturlisten) 101 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Kurs Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10 stp/ECTS) TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) TEO1042 Kristen initiasjon (5 stp/ECTS) Studenten skal: gjennomføre 4 timers skoleeksamen skrive et refleksjonsnotat på 1500 ord knyttet til observasjon av kristen initiasjon og lesing av pensumlitteratur 48 Undervisningstimer Emnebeskrivelse Emnet TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon fordeles på kursene Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) og Kristen initiasjon (5 stp/ECTS). Emnet gir en innføring i de mest vanlige innvendinger mot kristen tro, og de svar som kan gis ut fra et kristent ståsted. Andre del av studiet fokuserer på sammenhengen mellom omvendelse, tro, dåp og åndsdåp. Se den enkelte kursbeskrivelse for læringsutbytte, undervisningsform, pensumlitteratur og evaluering. 102 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS) TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) Studenten skal: ha deltatt i 75 % av undervisningen for å kunne få bestått. ha gjennomført 4 timers skoleeeksamen Omfang 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset TEO1041 Introduksjon til apologetikk har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap kjennskap til klassiske problemstillinger knyttet til det ondes problem kjennskap til eksistensielle problemstillinger og kristen tro kjennskap til ulike typer gudsbevis, og debatten om disse kjennskap til aktuelle problemstillinger knyttet til Bibelens historiske troverdighet kjennskap til debatten om forholdet mellom vitenskapelig forskning og kristen tro Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å reflektere selvstendig over argumenter som er vanlig å fremme for og imot en kristen gudstro evne til å foreta drøftelser av disse spørsmålene. Generell kompetanse Studiet skal gi en grunnleggende innsikt i religionsfilosofiske problemstillinger. kompatense til å analysere og møte argumenter mot kristen tro med kritisk distanse og respekt. Kursbeskrivelse Kurset gir innføring i noen av de mest vanlige motforestillinger mot den kristne tro, og drøfter disse ut fra et kristent ståsted. Dette dreier seg blant annet om problemstillinger som det ondes problem, livets mening, gudsbevis, forholdet mellom vitenskap og tro, og historiske spørsmål angående Bibelens troverdighet. 103 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis og/eller studentøvelser vil også være en del av undervisningsopplegget. Pensumlitteratur Andersen, Øyvind G. (2013, 3. utg.): Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal: Global Misjon, s. 6 – 28, 32 – 35, 37 – 39, 43 – 44, 64 – 108, 148 – 168, 174 – 197, 210 – 233, 265 – 278, 288 – 295 (ca. 160 sider). Hick, John H. (1990, 4th Edition): Philosophy of Religion. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall, s. 5-108, 125-130 ( 108 sider). Skarsaune, Oskar (2005): Den ukjente Jesus. Oslo: Avenir forlag, s. 83 – 91, 110 – 194 (92 sider) Kildelitteratur Andersen, Øyvind G. (2013, 3. utg.): Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal: Global MIsjon (øvrige deler av boken, se ovenfor under pensumlitteratur, ca. 145 sider). Craig, William L (2008).: Reasonable Faith: Christian Truth and Apologetics. Wheaton, Ill: Crossway. Strobel, Lee (1998): The Case for Christ. Grand Rapids, MI. Strobel, Lee (2004): The Case for a Creator. Grand Rapids, MI. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen Vurdering Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. 104 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO1042 Kristen initiasjon (5 stp/ECTS) Studieprogram Kurs Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) TEO1042 Kristen initiasjon (5 stp/ECTS) Studenten skal: skrive et refleksjonsnotat på 1500 ord knyttet til observasjon av kristen initiasjon og lesing av pensumlitteratur Omfang 24 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kristen initiasjon har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til ulike kirkelige tradisjoners syn på forholdet mellom tro, dåp og åndsdåp/Åndens gave i dag kunnskap om pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelses syn på åndsdåp og åndsfylde kjennskap til de viktigste tolkningene av det aktuelle nytestamentlige materialet med vekt på beskrivelsen av kristen initiasjon i Apostlenes gjerninger kjennskap til de empiriske eller erfaringsmessige sidene ved åndsmeddelsen og hvordan disse tolkes Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å se sammenhengen mellom ulike kirkesamfunns teologiske tradisjon og forståelsen av kristen initiasjon evne til å vurdere de ulike syn og perspektiver på omvendelse, tro, dåp og åndsdåp, eksegetisk og i lys av praksis Generell kompetanse Studiet skal gi økt forståelse av den pentekostale og karismatiske kristendomsforms teologiske grunnlag og praksis evne til å delta i en dialog om kristen initiasjon mellom forskjellige kirkelige tradisjoner Emnebeskrivelse Dette emnet er en studie av sammenhengen mellom omvendelse, tro, dåp og åndsdåp. Ulike karismatiske tradisjoner presenteres og vil bli drøftet i lys av Skriften. Undervisningsform Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til dåp og forbønn om Åndens gave vil også være en del av undervisningsopplegget. 105 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Pensumlitteratur Brand, Chad Owen (2004): Perspectives on Spirit Baptism – five views. Nashville, Tenn.: Broadman & Holman Publ., s. 1-290 (289 sider) Stronstad, Roger (2012): The Charismatic Theology of St. Luke. Peabody, Mass.: Hendrickson Publishers, s. 1-14, 37-98 (75 sider). Ressurslitteratur Atkinson, W. “Pentecostal responses to Dunn’s Baptism in The Holy Spirit” I Journal of Pentecostal Theology, nr. 6 og 7 (1995), s.87-131 og 49-72. Engelsviken, T. Et utvalg i The gift of the Spirit. Analysis and Evaluation of the Charismatic Movement from a Lutheran Theological Perspective. Duduque, Iowa, 1981 (ph. Thesis), s. 1-85, 411-494, 562 -571. Oslo: Gyldendal, 1982, s.57 Johnson, Maxwell E. (2007): The Rites of Christian Initiation: Their Evolution and Interpretation. Collegeville, MN: Liturgical Press. Lederle, H. Et utvalg i Treasures Old and New: Interpretations of ”Spirit Baptism” in the Charismatic Renewal Movement. Peabody: Hendrickson, 1988, s. 37-113, 124-163, 213-240. Menzies, R. P. Empowered for Witness. The Spirit in Luke – Acts. T & T Clark International, A Continuum imprint, 2004, ss. 230 –259. This edition first published as JPTS 6, Sheffield Academic Press 1994. Smith, Gordon T. (2010): Transforming Conversion: Rethinking the Language and Contours of Christian Initiation. Grand Rapids: Baker Academic. Turner, M. The Holy Spirit and Spiritual Gifts in The New testament Church and Today. Rev. utg. Peabody, Mass.: Hendricson, 1998, s. 3-347. Wyckoff, J. W. “The baptism in the Holy Spirit” i Horton, S.: Systematic Theology. Springfield: Logion Press, 1995, s. 423-455. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal gjøre observasjon av kristen initiasjonspraksis skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider knyttet til observasjon av kristen initiasjon og lesing av pensumlitteratur Vurdering Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis. 106 Studiekatalog ved HLT 107 Versjon 24. august 2016 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) rsstudium i teologi (60 stp/ECTS) Emne TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS) Studenten skal: Skrive en eksegetisk oppgave p ̊ 2500 ord Evalueringsform Skrive en hermeneutisk oppgave på 2500 ord Studieprogram Omfang 48 undervisningstimer Forutsetter KRI1110 (10 stp/ECTS) og KRI1120 (10 stp/ECTS). Språklig variant forutsetter TEO1010 og TEO1020 Grunnlag Læringsutbytte Studier i emnet har som m lsetning gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi... Fordypet kunnskap om samfunnsforhold i den hellenistisk-romerske verden p ̊ nytestamentlig tid. Fordypet kjennskap til hermeneutiske prinsipper i arbeidet med nytestamentlige tekster. Grundigere kjennskap til innledningsspørm ̊lene for de skrifter som de eksegesetekstene er hentet fra. Detaljkunnskap om innhold, tankeutvikling og tolkingsproblemer i et utvalg sentrale tekster hos Lukas og Paulus. God kunnskap om brytningene mellom jødisk opphav og universell m ̊lsetning i en ekspanderende kirke for jøder og hedninger. God kjennskap til den tidlige kristne bevegelsens misjonsvirksomhet og dennes relasjon til den samtidige kulturen. Ferdigheter Studiet skal styrke studentens... Evne til ̊ h ̊ndtere tekstkritiske problemstillinger Evne til reflektert anvendelse av nytestamentlig eksegetisk metodikk. Evne til selvstendig refleksjon over broken av bibeltekster i dagens teologiske diskurs. Evne til kritisk vurdering av moderne oversettelser av Det nye testamente. Språklig variant: Evne til selvstendig eksegetisk arbeid med gresk tekstmateriale Generell kompetanse Studiet skal gi ... 108 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Erfaring i ̊ utlegge greske nytestamentlige tekster. Kompetanse til ̊ trekke lærdom fra lesningen av nytestamentlige tekster som kan overføres til formidlingsarbeid i dagens multikulturelle, multietniske og multireligiøse samfunn. Emnebeskrivelse TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS) bygger p KRI1110 Innføring i Bibelen og KRI1120 Bibelfortolkning og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske materiale. Det fokuseres p nøye eksegese av utvalgte tekster fra NT ved hjelp av et bredt utvalg av bibelvitenskapelige metoder. Emnet er delt opp i to komponenter som best r av eksegese fra: a) to hovedbrev av Paulus, Romerbrevet og 1 Korinterbrev. Her legges det vekt på Paulus evangelium og forholdet mellom hans Jødiske bakgrunn og hans universelle intensjon. Videre vil refleksjoner over Paulus teologi, hans gudsbilde, være sentrale. problemstilinger som angår historieskrivningen i Lukas-Acta, fokuset på fattige og marginaliserte, lignelser, og den tidligste kirkens utvikling, og Gudsriket som teologisk tema. Undervisningsform Undervisningen vil for det meste best av interaktive forelesninger, men vil ogs inneholde oppgaveseminar med studentpresentasjoner av skriftlige arbeider og en drøfting av disse. Undervisningsomfanget er p 48 timer med tillegg av noen timer i gruppearbeid. I gruppearbeidet vil hver deltager eksegere og legge ut en tekst med tanke på formidling i dagens pluralistiske samfunn. Pensumlitteratur a) Bibeltekst Lukas-Acta: Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15; kap. 24 Apg 1,1-11; kap. 2; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap. 26 Paulusbrev: 1 Kor kap. 1-2; 11,2-15,11 Rom kap. 1-3 og kap 8 Bibeloversettelser: NRSV og Norsk Bibel 2011 (Bibelselskapet) b) Obligatorisk litteratur Bock, Darrel L. (2012) A Theology of Luke and Acts. Grand Rapids: Zondervan. 109 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Gorman, Michael. (2003) Apostle of the Crucified Lord: A Theological Introduction to Paul & His Letters. Grand Rapids: Eerdmans. Gorman, Michael J. (2009) Elements of Biblical Exegesis. Grand Rapids, MI: Baker Academic. c) Supplerende Litteratur Dunn, James D. G. (2006) The Theology of Paul the Apostle. Grand Rapids: Eerdmans. Mittelstadt, Martin William. (2010) Reading Luke-Acts in the Pentecostal Tradition. CPT Press. Spencer, F. Scott. (2011) The Gospel of Luke and Acts of the Apostles. IBT. Abingdon. Turner, Max. (1996) Power from on High: The Spirit in Israel´s Restoration and Witness in Luke-Acts. Journal of Pentecostal Theology Supplement 9. Bloomsbury T&T Clark. Wenk, Matthias. (2004) Community-Forming Power: The Socio-Ethical Role of the Spirit in Luke-Acts. Bloomsbury T&T Clark. Wright, N. T. (2015) Paul and his Recent Interpreters. Fortress Press. Haacker, Klaus. (2003) The Theology of Paul´s Letter to the Romans. New Testament Theology. Cambridge: CUP. Kuhn, Karl Allen. (2015) The Kingdom according to Luke and Acts: A Social, Literary and Theological Introduction. Baker Academics. Språklig variant: Metzger, Bruce. Textual Commentary on the Greek New Testament. 2 ed. Hendrickson, 2005. d) Kommentarlitteratur Ancient Commentary on Scriptures Bibelverket, Nye Luther Forlag. Hermeneia Commentaries New International Commentary on the New Testament (NICNT) Sacra Pagina Word Biblical Commentary (WBC) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: presentere eget tekstarbeid i klassen delta i gruppearbeid 110 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 skrive en eksegetisk oppgave p ̊ 2500 ord. Språklig variant: skal inneholde eksegetisk arbeid med originalteksten. skrive en hermeneutisk oppgave på 2500 ord. Språklig variant: skal inneholde hermeneutisk arbeid som også diskuterer originalteksten. Vurdering For best emnet m alle studiekravene være fullført. Endelig karakter fastsettes p grunnlag av karakterene p 2 skriftlige oppgaver hvor den eksegetiske oppgaven teller 50% og den hermeneutiske oppgaven teller 50%. 111 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO2020 Nytestamentlig teologi (10 stp/ECTS) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) rsenhet i teologi (60 stp) Kurs TEO2020 Nytestamentlig teologi (10 stp) For f godkjent TEO2020 m den enkelte student: foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur skrive en oppgave p ̊ 3000 ord +/- 10 % p ̊ et selvvalgt tema Evalueringsform fra pensum etter nærmere bestemte retningslinjer. Temavalg skal godkjennes av faglærer gjennomføre muntlig eksamen Studieprogram Omfang 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i emnet har som m lsetning gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer: Kjennskap til ulike modeller for å tilnærme seg nytestamentlig teologi God kunnskap om sentrale tema og tekster i Evangeliene og i Apostlenes gjerninger God kunnskap om sentrale tema i Pauluslitteraturen. God kunnskap om sentrale tema i Johannelitteraturen. Ferdigheter Evne til å reflektere over mangfold og enhet i Det Nye Testemente. Evne til å lese tekstene i nye testamentet teologisk. Evne til å anlysere ulike måter bibeltekster har blitt brukt i teologiske argumenter Generell kompetanse Innsikt i hvordan kanoniske tekster har blitt håndtert innenfor den kristne tradisjonen. Kristisk refleksjon over egen troshistorie og bruk av bibelen. Emnebeskrivelse Emnet TEO2020 Nytestamentlig teologi gir fordypet forståelse for sentrale tema i de nytestamentlige tekstenes teologi. Et andre hovedanliggende vil være kritiske refleksjoner rundt hvordan teologi konstrueres med bibeltekster som bakgrunn. Undervisnings og arbeidsformer Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser. Pensumlitteratur Thielman, Frank S. (2011). New Testament Theology. Grand Rapids: Zondervan. 112 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Supplerende litteratur Balla, Peter. (1998) Challenges to New Testament Theology. Baker Academic. Dunn, J. D. G. (2009). New Testament Theology. An Introduction. Nashville, TN.: Abingdon. Helyer, Larry R. (2008). The Witness of Jesus, Paul and John. An Exploration in Biblical Theology. Downers Grove, IL: IVP. Schnelle, Udo. (2009) Theology of the New Testament. Tr. Eugene Boring. Baker Academic. Horizons. Grand Rapids, Mich.: Eerdmans. s.108 -123. Evaluering Studiekrav For f godkjent studiet, m den enkelte student foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur skrive en oppgave på 3000 ord. Temavalg skal godkjennes av faglærer. gjennomføre muntlig eksamen Vurdering For best emnet m studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes p grunnlag av hjemmeeksamen og muntlig prøve som teller 50 prosent hver. 113 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS) Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Emne TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS) En firetimers (4) skoleeksamen Evalueringsform En 3000 ord oppgave Omfang Forutsetning 48 undervisningstimer KRI1110 (10 stp/ECTS) og KRI1120 (10 stp/ECTS) Læringsutbytte Studier i emnet har som m lsetning gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi... Kjennskap til ulike modeller for å tilnærme seg gammeltestamentlig teologi Kjennskap til den kristne bruken av det Gamle Testamentet/Hebraiske Bibelen God kunnskap om sentrale tema i gammeltestamentlig teologi God kunnskap om historiske tilnærminger til gammeltestamentlig teologi Ferdigheter Studiet skal styrke studentens... Evne til å reflektere selvstendig teologisk, og lese tekstene i Gamle Testamentet teologisk. Evne til å reflektere over hvordan teologi forholder seg til konkrete historiske situasjoner. Evne til å reflektere over mangfold og enhet i Det Gamle Testemente. Evne til å analysere ulike måter bibeltekster har blitt brukt i teologiske argumenter. Generell kompetanse Studiet skal gi ... En kritisk forståelse for Bibelens identitetsskapende rolle for troende mennesker. Respekt for andres forst ̊else og tenkning omkring de bibelske tekster. Emnebeskrivelse TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS) bygger p KRI1110 Innføring i Bibelen og KRI1120 Bibelfortolkning og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske materiale. Det fokuseres p bibelteologiske perspektiver i Det gamle testamentet. Emnet har som m lsetning sette i gang teologisk refleksjon p grunnlag av en historisk og litterær analyse av tekstene, og gjennomgang av hvordan tekstene har blitt forstått i ulike kontekster. 114 Studiekatalog ved HLT Undervisningsform Versjon 24. august 2016 Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser i seminarform. Undervisningsomfanget er totalt sett p 48 timer. 115 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Pensumlitteratur Barker, David L. (2010) Two Testaments, One Bible: The Theological Relationship between the Old and New Testaments. Grand Rapids: IVP Academic. Side 1-162. Routledge, Robin. (2013) Old Testament Theology: A Thematic Approach. Grand Rapids: IVP Academic. 384s. Klink III, Edward. (2012) Understanding Biblical Theology: A Comparion of Theory and Practice. Grand Rapids: Zondervan. 192s. Supplerende Litteratur Brueggemann, Walter (2008): Old Testament Theology: An Introduction. Library of Biblical Theology. Nashville: Abingdon Press. Childs, Brevard S. (1990) Old Testament Theology in a Canonical Context. Fortress Press. Levenson, Jon D. (1987) Sinai and Zion: An Entry in the Jewish Bible. New York: Harper One, Mead, James K. (2007) Biblical Theology: Issues, Methods, Themes. Westminster John Knox. 336s. Moberly, Walter. (2015) Old Testament Theology: Reading the Old Testament as Christian Scripture. Grand Rapids: Baker Academic. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive en firetimers (4) skoleeksamen En 3000 ord oppgave Vurdering For best emnet m studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes p grunnlag av skoleksamen (50%) og oppgaven på 3000 ord (50%). 116 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 UNG1110 Barne- og ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTC) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) UNG1110 Barne- og ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTS) En skriftlig oppgave på 2000 ord En bokrapport på 1500 ord Refleksjon rundt praksis eller egen erfaring på 1000 ord 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: Kjennskap til teologiske perspektiver på sentrale teologiske tema som utgjør en ramme omkring barne- og ungdomsarbeidet Kunnskap til kilder, modeller og praktiske metoder i forhold til teologisk refleksjon Innsikt i den nasjonale og internasjonale diskusjonen omkring aktuelle teologiske problemstillinger i forhold til arbeidet med barn og unge Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Ferdigheter til selvstendig teologisk refleksjon som en del av arbeidet med barn og ungdom Evne til å forstå hvordan personlig historie, tradisjon og kontekst har betydning for utviklingen av teologiske synspunkter Kompetanse i forhold til å engasjere barn og ungdom i selvstendig teologisk refleksjon. Evne til å forholde seg til og forstå modeller og aktuelle synspunkter innen barneog ungdomsarbeid Generell kompetanse: Studiet skal gi: 117 En grunnleggende forståelse i å lytte og forstå utviklingen av teologiske posisjoner og verdimessige antakelser Gi den enkelte student en form for teologisk trygghet, slik at studenten opplever å ha kompetanse og frimodighet til å ta del i teologisk refleksjon og allmenne verdidiskusjoner Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evne til å teologisk begrunne og reflektere over den aktuelle praksis i barne- og ungdomsarbeid Emnebeskrivelse I forbindelse med den teologiske refleksjon stiller vi oss helt grunnleggende spørsmål som spørsmålene utgjør det teologiske fundament i det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet. Metoder og modeller kan betegnes som kulturelt betingede redskap til å kommunisere svar på disse spørsmålene i ord og i handling i en bestemt kulturell kontekst. I kurset vil det være fokus på å identifisere og søke svar på de grunnleggende teologiske spørsmål som utgjør fundamentet for Kirkens arbeid for og med barn og unge. Undervisningsform Undervisningen struktureres som forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier. Undervisningen i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper. Pensumlitteratur Kenda Dean, Chap Clark & Dave Rahn (2001). Starting Right: Thinking Theologically about Youth Ministry. Grand Rapids: Zondervan. (25-91,105-155,223-281, 281-285,297307,315-342, 215 sider). Erwin, Pamela (2010): A Critical Approach to Youth Culture: Its Influence and Implications for Ministry. Grand Rapids: Zondervan. (15-61,77-105,117-161,199-219, 138 sider) Nordheim, Bård (2008): Kan tru praktiserast? Teologi for kristent ungdomsarbeid. Tapir Forlag, Trondheim (316 sider) Tilleggslitteratur Ballard, John & Pritchard, John (1996): Practical Theology in Action. SPCK, London. (186 pp). Borgman, Dean (1997): When Kumbaya Is Not Enough: A practical Theology for Youth Ministry. Peabody, MA: Hendrickson Publishers. (240 pp). Ward, Pete (1997): Youthwork and the Mission of God. London: SPCK. (140 pp). Evaluering Studiekrav Studenten skal: skrive en oppgave på 2000 ord skrive en bokrapport på 1500 ord skrive en refleksjon omkring egen erfaring med et av temaene kurset dekker på 1000 ord 118 Studiekatalog ved HLT Vurdering Versjon 24. august 2016 For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. Oppgaven teller 50%; refleksjon og bokrapport teller 25%. 119 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 UNG1120 Etablering og utvikling av barne- og ungdomsarbeid (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) UNG1120 Etablering og utvikling av barne- og ungdomsarbeid (10 stp/ECTS) En skriftlig oppgave på 2000 ord, En bokrapport på 1500 ord En refleksjon rundt praksis eller egen erfaring på 1000 ord. 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: Oversikt over modeller for innovasjon, idéutvikling og prosjektoppstart med tanke på etablering, revitalisering og videreutvikling av barne- og ungdomsarbeid, samt plassering av arbeidet i en menighetskontekst. God innsikt i ungdomskulturbegrepet, kulturanalyse og aktuelle strømninger i ungdomskulturene. Kjennskap til faktorer som former barn og unges verdier og tolkning av livet Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til prinsipielle overveielser omkring bruken av forskjellige modeller i det kristne barne- og ungdomsarbeidet, og vurdere mulige konsekvenser når man anvender spesifikke modeller. Ferdigheter til å lede både den konkrete etablering og den kontinuerlige utvikling av et lokalt barne- og ungdomsarbeid. Kompetanse til å utvikle ungdomsarbeidet gjennom bærekraftige strukturer ved gjennom visjon - og verdidokumenter, evaluering og organisatorisk utvikling. Evne til å lede en idé utviklingsprosess Generell kompetanse: Studiet skal gi: 120 Evnen til å navigere sensitivt mellom forskjellige kulturer, med spesielt henblikk på helhetlig tenkning i menighetsbyggende arbeid. Evne til å lede oppstart, utvikling og oppfølging av et kristent ungdomsarbeid Fremme respekt og forståelse for ulike måter å drive kristent ungdomsarbeid Utvikle god dømmekraft i forhold til å gjøre strategiske valg som kan lede til god Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 måloppnåelse i barne og ungdomsarbeidet Emnebeskrivelse Dette kurset vil gi innsikt i verdier og uttrykksformer som forekommer i lokale ungdomskulturer og de samfunnsmessige impulser som utgjør rammene omkring barn og ungdom. Samtidig som en får kunnskap om den teologiske tenkning og de historiske strømninger som har vært med på å forme vår aktuelle tenkning og praksis i ungdomsarbeidet. I spenningen mellom disse to arenaer utvikles kirkens mangfoldige barne- og ungdomsarbeid. Kurset tar sikte på å gi studenten forståelse for og kompetanse i forhold til å kunne handle i dette spenningsfeltet og spesifikt å være med på å etablere kirkelig barne- og ungdomsarbeid som er både autentisk og relevant i forhold til både dem som har vokst opp med aktivt kirkeengasjement og dem som ikke har gjort det. Undervisningsform Forelesninger, studiegrupper, gruppearbeid, studentopplegg, feltstudier og samtale. Undervisningen består av til sammen 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper. Pensumlitteratur Brundstad, Paul Otto (1998): Ungdom og livstolkning. En studie av unge menneskers tro og fremtidsforventninger. Tapir, Oslo. (Utvalgte kapittel). Holmkvist, Morten (red.) (2007): Jeg tror jeg er lykkelig ung tro og hverdag. Oslo: Kloster Forlag. Root, A. (2007): Revisiting Relational Youth Ministry: From a Strategy of Influence to a Theology of Incarnation. Downers Grove: IVP Books. (252 sider) De Vries, M. (2008): and What Your Church Can Do About It. Downers Grove: IVP Books. (225 sider) Dean, K: (2004): Practicing Passion: Youth and the Quest for a Passionate Church. Grand Rapids, Eerdmans. Tilleggslitteratur: Ulstein, Jan O (red) (2005): Ungdom i Rørsle bind 2. Trondheim: Tapir Forlag. (utvalgte artikler) Jones, Tony (2001): Postmodern Youth Ministry. Grand Rapids: Zondervan. (238 pp) Robbins, Duffy (2004): This Way to Youth Ministry: An Introduction to the Adventure. Grand Rapids: Zondervan. (382 pp). Senter, Mark, ed. (2001): Four Views in Youth Ministry and the Church. Grand Rapids: Zondervan. (163 pp.) Ward, Pete (1996): Growing up Evangelical: Youthwork and the Making of a Subculture. London: SPCK, (242 pp) 121 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evaluering Studiekrav Studenten skal: skrive en oppgave på 2000 ord skrive en bokrapport på 1500 ord skrive en refleksjon rundt praksis eller egen erfaring på 1000 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Oppgaven teller 50 %; refleksjon og bokrapport teller 25 % hver. 122 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 UNG1130 Innføring i kristent barnearbeid (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) UNG1130 Innføring i kristent barearbeid (10 stp/ECTS) Studenten skal: ha gjennomført den obligatoriske undervisningen skrive et essay på 3500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen. Essayet skal presenteres i kollokviegruppen 40 undervisningstimer 8 kollokvietimer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap kunnskap om barnets betydning i Guds rike kunnskap om sentrale verdier i barnearbeidet kunnskap om barnearbeidets funksjon i menighetsarbeidet kunnskap om hvordan læring kan skje på en god måte i barnearbeidet kunnskap om de ulike kirkesamfunns trosopplæringsplaner og de grunntanker disse planene bygger på kunnskap om barns utvikling, lek og læring i sosial og kulturell kontekst kunnskap om mangfoldet i forhold til barns funksjonsevne, kjønn og etnisitet Ferdigheter evne til å skape et inkluderende læringsmiljø evne til å legge til rette for åndelig erfaring i barnearbeidet evne til å implementere en helhetlig trosopplæringplan i det lokale menighetsarbeid evne til å føre en god dialog med barnas foreldre Generell kompetanse 123 evne til å reflektere kritisk over egen rolle i barnearbeidet evne til å vise omsorg evne til å se det enkelte barns behov Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse Barna har en unik posisjon i Guds rike. Historien om hvordan Jesus pekte på et barn og sa at det var størst i Guds rike legger grunnen for det kristne arbeidet med barna (Matt 18: 14). Emnet gir naturlig og forsvarlig måte kan introduseres for troserfaringer. Det legges særlig vekt på barn og læring. Her ser man på forutsetningene barn har for læring og hvilken betydning det har for barnearbeidet. Viktigheten av differensiering mellom ulike grupper og alderstrinn og hvilken rolle medvirkning har for barnets læring trekkes frem. Barns utvikling skjer i samspill mellom barnet og dets omgivelser. Denne forståelsen av barns utviklings har konsekvenser for valg av innhold og arbeidsmåter i barnearbeidet. Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter er viktige områder for læring, erfaring og opplevelse. Et viktig spørsmål her er i hvilken grad barnearbeidet kan bidra til en positiv identitetsutvikling for hvert enkelt barn. Det tas sikte på at studentene utvikler en forståelse for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet og troen. Undervisningsform Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppesamtaler og observasjonsøvelser. Hver student skal utarbeide et essay om et eksisterende barnearbeid, diskutere det i forhold til relevant teori og eventuelt foreslå endringer. Dette gjøres på bakgrunn av at studenten selv observerer et barnearbeid vedkommende ikke er aktiv i. Resultatene presenteres og diskuteres i kollokviegrupper. Undervisningen i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 kollokvietimer. Pensumslitteratur Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. (4.rev.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. (443 sider) Hyde, Brendan (2008) Children and Spirituality: Searching for Meaning and Connectedness. Jessica Kingsley Publishers (159 sider) Withers, Margaret (2006) Mission-Shaped Children: Moving Towards a Child-centered Church. Church House Publishing (144 sider) Ressurslitteratur Adams, Kate; Brendan Hyde og Richard Woolley (2008) The Spiritual Dimension of Childhood. Jessica Kingsley Publishers (160 sider) Askland, Leif (2006): Kontakt med barn. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap 3-4 og 6-8. (141 sider) Bakke, Odd Magne (2005) When Children became People: the Birth of Childhood in Early Christianity. Minneapolis, IX. (348 sider) 124 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Beckwith, Ivy (2004) Postmodern Children's Ministry: Ministry to Children in the 21st Century Church. Zondervan Publishing House (176 sider) Copsey, Kathryn (2005) From the Ground Up: Understanding the Spiritual World of the Child. Barnabas (160 sider) Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. Spørsmål og oppgaver (4.rev.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. (78 sider) Hay, David og Rebecca Nye (2006) The Spirit of the Child. Jessica Kingsley Publishers; Revised edition (155 sider) Loder, James E. (1998) The Logic of the Spirit: Human Development in Theological Perspective. Jossey Bass (384 pp). Olofsson, Birgitta K. (1993): Lek for livet. Oslo: Forsythia (kap.1, 3, 4, 5, 6, 7, 8,9,10). (125 sider) Sæbø, Odd Kjetil (2010) Gudsbarnet: Om troens hemmeligheter og en ny trosopplæring. Verbum Forlag (198 sider) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: skrive et essay på 3500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive endringsforslag skal vektes i evalueringen. Essayet skal presenteres i kollokviegruppen. Vurdering For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av essayet. 125 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 UNG1140 Ungdom, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) UNG1140 Ungdom, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) En skriftlig fremstilling på 3000 ord En muntlig presentasjon En bokrapport på 1500 ord 40 undervisningstimer 8 kollokvietimer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studiet skal gi: God forståelse av utviklingspsykologiske faktorer som har betydning for barn og unges trosutvikling. Barn og unges forskjellige tilgang til og bakgrunn for å kunne tilegne seg tro. Innføring i modeller og metoder i forhold til individuell åndelig veiledning Kjennskap til forskjellige gudstjenesteformer og former for spiritualitet Kunnskap om forskningsbaserte religionspedagogiske/didaktiske ressurser som kan anvendes i forhold til trosformidling og forkynnelse for og med barn og unge Ferdigheter: Studiet skal styrke studentens: Evne til å evaluere den nåværende tenkning og praksis i det kirkelige barne- og ungdomsarbeid - en tenkning og praksis som har sin bakgrunn i en annen historisk og kulturell kontekst Evne til å reflektere over de muligheter som kirken står over for i gudstjenestefeiring forkynnelse, undervisning og sjelesorg i forhold til barn og unge Ferdigheter til å inngå i eksistensielle samtaler og åndelig veiledning med barn og unge Generell kompetanse: Studiet skal gi: 126 En generell forståelse for den religiøse dimensjonens betydning for enkeltindivider og grupper En generell innføring i de utfordringer som den kristne livstolkning står over for i møte med en pluralistisk kultur En generell kompetanse til å inngå i eksistensielle samtaler med barn og unge uavhengig av deres religiøse ståsted Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse Kirkens utfordring har til alle tider vært å forkynne og undervise evangeliet på en slik måte at det skaper mening, tro og et ønske om å leve i etterfølgelse av Kristus. En slik forkynnelse finner sted i spenningsfeltet mellom en generell forståelse av de behov, verdier, verdensbilde og livsverdier som kjennetegner den lokale kontekst som kirken er en del av. Dette emnet vil ha fokus på den utfordring det er å hjelpe barn og unge med å utvikle både tro og spiritualitet som også gir mening utenfor de spesifikke religiøse arenaer. Undervisningsform Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper Pensumlitteratur Austnaberg, h & Mæland,B (red.) (2009): Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom. Trondheim: Tapir Forlag. (282 sider) Fields, D & Robbins, Duffy (2007): Speaking to Teenagers: How to Think About, Create, and Deliver Effective Messages. Grand Rapids: Zondervan En undersøkelse av gudstro og erfaring med religiøs praksis i en tidlig ungdomsalder. Trondheim: Tapir Forlag. Birkedal, Erling (2001): (290 sider) Yaconelli, M (2006): Contemplative Youth Ministry: Practicing the Presence of Jesus. Grand Rapids: Zondervan. (251 sider) Tilleggslitteratur Willer, T & Østergaard (2004): Jeg tror på det hele Gud, skæbnen og de syv bud. Frederikberg: Unitas Forlag. Fowler, James (1996): Faithful Change: The Personal and Public Challenges of Postmodern Life. Nashville: Abingdon Press. (338 pp). Rambo, Lewis R. (1993): Understanding Religious Conversion. New Haven & London: Yale University Press. (272 pp). Robbins, Duffy (1990): Ministry of Nurture. Grand Rapids: Zondervan (183 pp). Evaluering Studiekrav Studenten skal: skrive en oppgave på 3000 ord relatert til fellesskapsformer og kommunikasjonsformer i kirke og samfunn. Studenten redegjør for og evaluerer kirkens aktuelle tenkning og praksis omkring gudstjenestefeiring og undervisning i forhold til ungdom. Oppgaven har også en muntlig presentasjon av prosjektet som det er jobbet med skrive en bokrapport fra en av pensumbøkene 127 Studiekatalog ved HLT Vurdering Versjon 24. august 2016 For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av de skriftlige oppgavene og den muntlige presentasjonen 128 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 VEL1110 Den verdibaserte endringslederen i kirke, organisasjon og samfunn (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i kristent barne- og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS) VEL1110 Den verdibaserte endringslederen i kirke, organisasjon og samfunn (10 stp/ECTS) Studenten skal: Gjennomføre en flervalgsprøve (MC test) Skrive en oppgave på 2000 ord Skrive en livsvisjon eller en observasjonsrapport tilknyttet forskning 48 undervisningstimer Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: Kunnskap om ulike teorier om ledelse i organisasjoner med vekt på teorier om autentisk, transformativt, tjenende og verdibasert lederskap Kjennskap til teologiske perspektiver på ledelse og forholdet mellom ledelse, etikk og spiritualitet Kjennskap til organisasjonskultur og makrokultur som betingelse og mulighet for ledelse Kunnskap om teorier om ledelse som maktutøvelse og potensielle farer ved maktutøvelse Kunnskap om ulike lederidealer i ulike kulturer og om å lede i et kulturelt mangfold Kunnskap om ulike dimensjoner ved lederrollen, inklusive teologiske, narrative, organisatoriske og relasjonelle dimensjoner Kjennskap til aktuelle praktiske tolkninger av Jesus som et forbilde for ledere Kunnskap om teorier om personlig utvikling, selvledelse og stressmestring Ferdigheter Studiet skal styrke studentens: Evne til å reflektere etisk og teologisk over lederrollen med henblikk på hvilke ferdigheter og moralske dyder som kreves for utvikling av gode ledere Evne til å reflektere kritisk over ledelse og makt, inklusiv egen maktbruk Evne til å reflektere over kjønnsdimensjoner i ledelse Evne til å reflektere over relasjon mellom individ og fellesskap og hva dette betyr for verdibasert ledelse 129 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Evne til selvledelse og stressmestring ut fra en etisk livsvisjon Generell kompetanse Studiet skal bidra til: å utvikle holdninger som motiverer til tjeneste og tjenende lederskap i kirke og samfunn en balansert moralsk tilnærming til å utøve innflytelse på ulike nivåer å utvikle dyder som ydmykhet, rettferdighet og takknemlighet Emnebeskrivelse Emnet VEL1110 gir en innføring i verdibasert ledelse og selvledelse. Vi vil jobbe med spørsmål som: Hva er en god leder? Hvordan formes og trenes ledere som kan bety en viktig forskjell i kirke og samfunn? Studenten vil lære å analysere forskjellige lederroller og lære å identifisere hva slags kompetanse ledere må utvikle. Emnet vil gå gjennom ulike teologiske modeller av ledelse og gi en innføring i organisasjonspsykologiske teorier, inklusiv teorier om transformasjonsledelse, tjenende ledelse, autentisk ledelse og situasjonsbestemt ledelse. Studenten vil også lære å reflektere kritisk og konstruktivt i møte med slike ledelsesmodeller. Endelig vil studenten også få en innføring i hvordan hun eller han kan utvikle en livsstrategi og ledelsesfilosofi, samt utvikle kompetanse i ledelse, selvledelse og stressmestring. Kurset vil derfor kunne gi et godt grunnlag for livslang læring og verdibasert ledelse i kirke, skole eller samfunn. I dette kurset vil studenten også få anledning til et fordypet studium av en bestemt lederrolle. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et eller flere veiledete case- studier. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 48 timer. Pensumlitteratur (norsk - engelsk variant) Banks, Robert, Bernice Ledbetter, (2004). Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, s.15 -135 (120 sider). Blanchard, Ken og P. Hodges (2003). The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson Busch, Tor (2014) Ledelse, kultur og verdier, Bergen: Fagbokforlaget, s. 37-63 (26 sider) Covey, Stephen R. (2006) De syv gode vanene, Schultz forlag, s. 59 -75, 77-110, 167-206 (88 sider) Einarsen, Ståle , Skogstad, Anders (2015) Ledelse på godt og vondt Bergen: Fagbokforlaget, s.15-40, 93-112, 115-126, , 153- 165 (67 sider) Marshall, Tom (2003). Understanding Leadership Grand Rapid: Baker Books. s. 9-129 (120 sider) Mintzberg, Henry (2011) Managing, San Francisco: Berett- Kohler Publishing, s. 17- 96 (79 sider) 130 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Tangen, Karl Inge, (2014): Om å kategorisere ledelse i lys av etikk og spiritualitet. I Scandinavian Journal of Leadership and Theology, vol 1. (12 sider) Tangen, Karl Inge (2015): Et teologisk perspektiv på karismatisk lederskap. I Sæther K. W., Tangen K. I., Pentekostale perspektiver: Bergen: Fagbokforlaget., s. 221-239 (18 sider). Tangen, Karl Inge (2016): Veier til en Aadland, Einar, (2007). Den truverdige leiaren Oslo: Samlaget. S. 11- 163 (152 sider) Pensumlitteratur (engelsk/tverrkulturell variant): Banks, Robert, Bernice Ledbetter (2004). Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, s.15 -135 (120 sider). Bekker, Corné: (2009) Towards a theoretical model of Christian Leadership. Journal of Biblical Perspectives in Leadership 2, 142-152. (10 sider) Blanchard, Ken og P. Hodges. (2003) The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson (utdrag) Covey, Stephen R. (2013), 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change, New York: Simon & Schuster, 2013, s. 54-190, (146 sider) Lingenfelter, Sherwood: (2008) Leading Cross- Culturally. Baker- Academic, s. 11 -154 ( 143 sider) Marshall, Tom (2003): Understanding Leadership. Grand Rapid: Baker Books. s. 9-129 (120 sider) Mintzberg, Henry (2011) Managing, San Francisco: Berett- Kohler Publishing, s. 17- 96 (79 sider) Doris Schedlitzki, Gareth Edwards (2014) Studying Leadership: Traditional and Critical Approaches, London: Sage s s. 1-232 (231 sider) eller (or) Northouse, Peter (2015). Leadership. Theory and Practice. London: Sage, s 1- 18; 43-70, 93-1161-256, 397 -426 ( 189 sider) Supplerende/valgfri litteratur som er relevant for verdibasert ledelse Avolio, Bruce et. Annual Review of Psychology, Vol. 60: 421-449 Bass, Bernard, Riggio, R.E (2007). Transformational Leadership. 2. Ed., London: Lawrance Erlbaum, 131 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Busch, Tor (2012): Verdibasert Ledelse I offentlige profesjoner, Bergen: Fagbokforlaget. Cameron, Kim S.; Quinn, Robert. (2006) Diagnosing and Changing Organisational Culture. San Francisco: Jossey-Bass. Collins, Jim (2001): Good to Great. New York: Random House. Business Book Flyvebjerg, Bent (2001): Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University Press. Fløistad, Guttorm (2007): Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur og etikk. Oslo: Gyldendahl. Management Review. 2008, Vol. 33, No. 2, 362 377. (15 sider) Greenleaf, Robert (2002), Servant Leadership. Paulist Press. . Academy of -Deception and Autobiography: Reflections The Hauerwas Reader. London: Duke UP, s. 200-220. Hofstede, G.J.; Pedersen, Paul B.; Hofstede G. (2002) Exploring culture. Exercises, Stories and Synthetic Culture. London: Intercultural Press. Hoffstede, Geert & Hofstede (2005), Gert Jan. Cultures and organisations Software of the Mind. Intercultural Cooperation and Its Importance for Survival. New York: McGraw- Hill,. Holan, Mette; Høiseth, Per (2011) Organisasjon og ledelse, Oslo: NKI forlaget. Kierulf, Jan Kjetil (2012) Hva er ledelse? Oslo: Universitetsforlaget. Kirkehaug, Rudi (2015) Lederskap Person og funksjon. Oslo: Universitetsforlaget Harvard Business Kotter, J. P. (1995). Review OnPoint (March-April), 1 Malphurs, Aubrey (1998). Values-Driven Leadership. 2.ed. Grand Rapids: Baker Books Martisen, Øyvind (red) (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal. -118 (9 American Pscychologist Vol.45, No. s. 109 Sørhaug, Tian, (1996) Om ledelse. Makt og tillit I modern organisasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Wiseæth, Lars, Kjeserud, Ragnar (2007) Ledelse ved kriser. Oslo: Gyldendal Akademsisk 132 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Wren, J. Thomas (1998). i Ciulla, Joanne B. (ed.): Ethics - The Heart of Leadership. West Port: Preager Publ., Yukl, Gary (2012) . Leadership in Organizations. 8.ed. New York: Prentice Hall, Supplerende/valgfri litteratur med et spesifikt teologisk perspektiv : Agosto, Efrain (2005): Servant Leadership. Jesus & Paul. St. Louis: Chalice Press Biblical Perspectives in Leadership 2, 142-152. Journal of Blackaby, H. T., Blackaby R (2011): Spiritual Leadership: Moving Nashville: B&H Books; . Clarke, Andrew (2013): A Pauline Theology of Church Leadership. Library of New Testament Studies. London: Bloomsbury T&T Clark. Clarke, Andreew (2000): Serve The Community of The Church. Christians as Leaders and Ministers. Grand Rapids: Eerdmans. Clinton, Robert (2012): The Making of a Leader. NavPress; Rev Upd edition. Dockery, D. S. (ed) (2015) Christian Leadership Essentials: A Handbook for Managing Christian Organization, Nashville:B & H Acadmics Ford, Leighton (1991). Transforming Leadership: Jesus' Way of Creating Vision, Shaping Values & Empowering Change. Downers Grove: InterVarsity, 1991, s. 161-199 (38 sider). Grey, J., Clifton S. (ed.)(2013) Raising Women Leaders: Perspectives on Liberating Women in Pentecostal and Charismatic Contexts. Sydney: Australasian Pentecostal Studies. Hybels, Bill (2002). Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan.(finnes også I norsk utgave, fra Hermon forlag) Nouwen, H. (1992) In the Name of Jesus. Reflections on Christian Leadership. New York: The Crossroad Publishing Company. Williams, B. D, McKibben, N.T (1994) Oriented Leadership. Wayne: Orthodox Christian Publishment. Stevens, Marty (2011) Leadership Roles in The Old Testament. Eugen: Wipf & Stock Pub. 133 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Sæther K. W., Tangen K. I. (2015), Pentekostale perspektiver: Bergen: Fagbokforlaget. Filmer og vidoer Babettes gjestebud (1987) (Regi: Gabriel Axel, manus: Gabriel Axel etter en roman av Karen Blixen) - til diskusjon om tjenende lederskap. Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst Köeningstein) - til diskusjon om forholdet mellom transformasjonsledelse og etikk, artikkel (se over). Braveheart (1995) (Regi: Mel Gibson, manus: Randall Wallace) Egnet til diskusjon om transformasjonsledelse. To End All Wars (2001) (Regi: David L. Cunningham, manus: Godawa og Gordon) Til diskusjon omkring transformativt lederskap - og ikke-vold i konflikter. Tears of the Sun (2003) (Regi: Antoine Fuqua, manus: Lasker, Cirillo) Til diskusjon omkring ledelse i krig og konflikters mange dilemmaer. Matteus-evangeliet (1964) (Regi: Pier Paolo Pasolini) Til refleksjon rundt temaet Jesus som tjenende og muligens revolusjonær leder. Jesus fra Nasaret (1977) (Regi: Franco Zeffirelli, manus: Anthony Burgess m.fl.) Til refleksjon rundt temaet Jesus som leder, basert på et mer Marxistisk Jesus bilde. Studentene kan også foreslå alternative filmer som godkjennes av faglærer. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: Gjennomføre en flervalgsprøve (MC test) Skrive en oppgave på 2000 ord. Skrive en livsvisjon eller skrive en observasjonsrapport tilknyttet et forskningsprosjekt Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og flervalgsprøve. Disse teller 50 % hver. Livsvisjon/observasjonsrapport vurderes til bestått/ikke bestått. 134 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 VEL1120 Verdibasert relasjonsledelse (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i kristent barne-og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) VEL1120 Verdibasert relasjonsledelse (10 stp/ECTS) Studenten skal: ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser med påfølgende gruppeveiledning skrive en oppgave på 2500 ord 40 undervisningstimer og 8 timer case-oppgave med påfølgende gruppeveiledning Læringsutbytte Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi: kunnskap om hva som motiverer medarbeidere til å identifisere seg med organisasjoner kunnskap om hvordan man leder team og skaper effektivt samarbeid kunnskap om moralske dyder og om hvordan disse er relevante for ledelse og utvikling av gode fellesskap og organisasjoner kunnskap om ulike typer av makt i menneskelige relasjoner og hvordan disse påvirkes av juridiske forutsetninger og strukturer i organisasjonen kjennskap til teorier om empatisk kommunikasjon, dialog og konfliktløsning god kunnskap om hvordan man kan legge til rette for at medarbeidere og nye ledere kan utvikles gjennom trening, veiledning og egenutvikling kjennskap til verktøy for rekruttering, utvelgelse og utrustning av medarbeidere og ledere Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å: reflektere teologisk og etisk over relasjoner i en gitt organisasjon fungere som sosial arkitekt lytte med empati og kommunisere tydelig utøve situasjonsbestemt ledelse legge til rette for individuelt tilpasset læring håndtere konflikter Generell kompetanse Studiet skal stimulere: til å lede med etisk bevissthet 135 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 til å lede med tjenersinn, søke rettferdighet, og utøve omsorg og mot i lederrollen studentens evne til å skape gode fellesskap som medarbeidere ønsker å være en del av Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i verdibasert relasjonsledelse i ulike organisasjoner, med vekt på frivillige organisasjoner. I dette emnet reiser vi spørsmål som: Hvordan skaper vi en organisasjon som medarbeidere og frivillige vil tilhøre og bidra til? Hvordan skaper vi gode relasjoner og et godt felleskap samtidig som vi inspirerer mennesker til å yte sitt beste? Hvordan kan vi trene ledere og utvikle medarbeidere til utvikle sitt potensiale i vår organisasjon? Studenten vil også bli kjent med verktøy og modeller som hjelper dem til strategisk rekruttering og lederutvkling i egen organisasjon. Videre introduserer kurset modeller for å skape fungerende team, effektivt samarbeid og håndtering av konflikter i grupper. Undervisningsform Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et veiledet casestudie. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 40 undervisningstimer, samt en case-oppgave med påfølgende gruppeveiledning stipulert til 8 timer. Pensumlitteratur Norsk-/engelskspråklig variant Berg, M. E.,Martinsen, O; Thomson G. (2000): Ledelse, kompetanse, omstilling, Universitetsforlaget, Oslo:. S. 29- 64 (35 sider) Brunstad, Paul Otto (2008). Klokt lederskap. Oslo: Gyldendal, 2009, s.15-134 (119 sider) Covey, Stephen R.(2006) De syv gode vanene. Schultz forlag, s. 209 -289 (80 sider). Einarsen, Ståle , Skogstad, Anders (2015) Ledelse på godt og vondt Bergen: Fagbokforlaget, s.69 -89, 171 -224 (73 sider) Hauerwas, Stanley (2001): The Servant Community: Christian Social Ethics i Berkman, J.,Carthwright, M.: The Hauerwas Reader, Duke University Press, s. 371-391 (20 sider) Hybels, Bill. Modig lederskap. Oslo : Luther forlag, 2002, s. 121-197 (76 sider) Kuvaas, Bard, Anders Dysvik (2012): Lonnsomhet gjennom menneskelige resurser. Bergen: Fagbokforlaget. (200 sider) Marshall, Tom, (2003): Understanding Leadership. Grand Rapid: Baker Books. s. 130-178 (48 sider) Northouse, Peter (2014). Introduction to leadership. London: Sage s. 151-201 (50 sider) 136 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Tangen, Karl Inge (2012). Ecclesial Identification Beyond Late Modern Individualism? Leiden: Brill ss. 1-6, 107 -120, 125 -141, 177 241, 297 -315 (102 sider) Engelskspråklig variant Banfield, P., Kay, R (2010).: Introduction to Human Resource Management, Oxford: Oxford University Press, s. 1-199, 251 -279 (226 sider) Covey, Stephen R (2013): 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal Change. New York: Simon & Schuster,. S. 195-295 (100 sider) Ford, Leighton (1991). Transforming Leadership: Jesus' Way of Creating Vision, Shaping Values & Empowering Change. Downers Grove: InterVarsity, 1991, s. 161-199 (38 sider). Hauerwas, Stanley (2001): The Servant Community: Christian Social Ethics i Berkman, J.,Carthwright, M.: The Hauerwas Reader, Duke University Press, s. 371-391 (20 sider) Hybels, Bill. Couragous Leadership (2002). Grand Rapids: Zondervan, 2002, s161-214 (53 sider) Lingenfelter, Judith and Lingenfelter, Sherwood. Teaching Cross-Culturally. Grand Rapids: Baker Academic, 2003, s. 59-69, 71-85 (24 sider). Marshall, Tom, (2003): Understanding Leadership. Grand Rapid: Baker Books. s. 130-178 (48 sider) Northouse, Peter (2014). Introduction to leadership. London: Sage s. 151-201(50 sider) Northouse, Peter, 2015. Leadership. Theory and Practice. London: Sage, s. 363 396 ( 33 sider) Tangen, Karl Inge (2012). Ecclesial Identification Beyond Late Modern Individualism? Leiden: Brill ss. 1-6, 107 -120, 125 -141, 177 241, 297 -315 (102 sider) Wilson, Scott. Training Tomorrow's Leaders. Understanding Discipleship and the Times Leaders Live In. Mariager: Institute for Creativity, Leadership and Management, 2002, s. 1-112, 182-188 (117 sider) Supplerende/valgfri litteratur Arbington Institute (2010) Leadership and Self-deception. Oakland: Berrett-Koehler Publishers; (finnes også i norsk utgave) 137 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Bang, Henning og Midelfart, Thomas Nesset (2012): Effektive ledergrupper. Oslo: Gyldendal, s 107-158 Berg, M. E (2000). Ledelse: Verktøy og virkemidler, Oslo: Universitetsforlaget, s.127-154 (28 sider) Einarsen, Ståle og Anders Skogstad, red. 2011. Det gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer. 2. utg. Fagbokforlaget. Kapittel 6,7,9,10,11,12,14,16,17,18 Fisher, R., Ury, W. L., Patton, B. (2011)Getting to Yes: Negotiating Agreement Without Giving In . London: Penguin. Hauerwas, Stanley, Burell, David. (2001) Self- Deception and Autobiography. Reflections on Speers Inside the Third Reich i Berkman, J. og M. Cartwright: The Hauerwas Reader. London:Duke UP, s. 200-220 (20 sider). Målrettet personalUniversitetsforlaget. S 195-215 (læringsmiljø og ledelse) Kaufmann, A og Kaufmann, G (2009). Psykologi i organisasjon og ledelse, Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. S 93-116 (motivasjon) s 167-183 (beslutning) MacAdams, Dan. (2006) The Person. A New Introduction to Personality Psychology. Hoboken: John Wiley McAdams, D. P., & Olson, B. (2010). "Personality development: Continuity and change over the life course." In S. Fiske, D. Schacter, and R. Sternberg (Eds.), Annual Review of Psychology (Vol. 61, pp. 517 542). Palo Alto, CA: Annual Reviews, Inc (s25 sider) Olsen, B og Johannessen J-A (2009). Positivt lederskap. Magma 1/2009 (14 sider) Quirk, M.P, Fandt, (2000) P.M.: The 2nd lanuage of leadership, Psychology Press. Sandvik, Alexander Madsen (2011). Ledelse av kunnskapsarbeid. Magma 3/2011 (9 sider) Sjøtveit, Joe (2006) Når veven rakner. Om samhold og mobbing på arbeidsplassen, Oslo: Gyldendal, akademisk Velsor, E., Mccaley, C D., Rudemann, M. E (2010): The Center for Creative Leadership Handbook of Leadership Development, 3. Ed. Supplerende/valgfri litteratur med et teologisk perspektiv: Banks, Robert (1994) 138 Grand Rapids: Baker books, Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Berkman, J. og M. Cartwright (2001): The Hauerwas Reader. London: Duke UP. Hellerman, J. H. (2009) When the Church Was a Family: Recapturing Jesus' Vision for Authentic Christian Community , Nashville: B &H Books Grenz, Stanley J. (2000).: Theology for the community of God. Grand Rapids: Eedrmans Land, Stephen (2010) Pentecostal Spirituality. A passion for the Kingdom, Cleveland: CPT Press McClung, Floyd (2016) Learning to Love People You Don't Like YWAM Publishing. Volf, Miroslav (2010) Exclusion & Embrace: A Theological Exploration of Identity, Otherness, and Reconciliation, Abingdon Press Williams, B. D, McKibben, N.T (1994) Oriented Leadership. Wayne: Orthodox Christian Publishment, Filmer Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005). (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich Breloer, Horst Koeningstein) til diskusjon om forholdet mellom personlig utvikling og sosial kontekst, brukes Det syvende innseglet (1957). (Manus og regi: Ingmar Bergman) Odysseen (1997). (Manus og regi: Andrei Konchalovsky) Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha deltatt i case-oppgaver/praktiske øvelser med påfølgende gruppeveiledning Gjennomføre en skriftlig oppgave på 2500 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven som karakterfestes fra A til F. Caseoppgaven vurderes som bestått eller ikke bestått. 139 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen (10 stp/ECTS) - organisasjonsutvikling, effektiv administrasjon og økonomistyring Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i Teologi og Ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS) Årsstudium i kristent barne-og ungdomsarbeid (60 stp/ECTS) VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen (10 stp/ECTS) Studenten skal: Besvare en case-oppgave på 2500 ord Gjennomføre en flervalgsprøve (MC-test) 48 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi kunnskap om: ulike typer av organisasjoner i offentlig, privat og tredje sektor kirker og trosbaserte organisasjoner hvordan man kan utvikle visjon og verdier i en organisasjon ulike typer organisasjonsstrukturer og om hvordan man skape gode forutsetninger for effektiv samhandling og administrasjon hvordan man kan påvirke og utvikle organisasjonskultur strategisk planlegging og verktøy som brukes i slike prosesser grunnleggende prinsipper for økonomistyring og kvalitetssikring i organisasjonen med tanke på organisasjonen som samfunnsaktør tankegangen ved normalkalkulasjon, kjenne forutsetningene for og formålet med budsjett og driftsregnskap hvordan man utvikler gode systemer for HMS ulike modeller av endringsledelse og hvordan man håndterer motstand mot endring Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å: reflektere etisk og teologisk over organisasjonsutvikling med henblikk på organisasjoners etiske og spirituelle dimensjoner reflektere over kvinners status i organisasjoners og kirkes strukturer utvikle en ny organisasjon med hensyn til visjon, verdier, strukturer og gode systemer for medarbeideroppfølging og økonomistyring kunne utarbeide et lite normalkostregnskap og et driftsregnskap basert på standardkost, 140 Studiekatalog ved HLT Generell kompetanse Versjon 24. august 2016 Studiet skal bidra til å: utvikle en respekt for nødvendigheten av og spenningen mellom struktur og fleksibilitet i organisasjoner 141 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Emnebeskrivelse VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen gir en innføring i verdibasert organisasjonsutvikling, effektiv administrasjon og økonomistyring. Emnet tar opp hvordan man kan identifisere og utvikle en organisasjons visjon og verdier. Studenten vil også kunne analysere hvordan man kan utvikle en dynamisk struktur og organisasjonskultur ved hjelp av forskning på organisasjoner som har lykkes. Studenten vil også lære praktiske verktøy for hvordan man leder endringsprosesser i organisasjoner og håndterer motstand mot endring. Kurset gir en praktisk innføring i hvordan en kan utvikle effektive rutiner for administrasjon og verdibasert økonomistyring, og hvordan man kan utvikle et godt arbeidsmiljø og gode systemer som ivaretar medarbeidernes helse og sikkerhet, og sikrer kvalitet i det organisasjonen forsøker å skape. Studenten vil også få en enkel innføring i utforming av budsjett og i hvordan man skal lese regnskap. Endelig vil dette studiet også se organisasjonsutvikling fra et teologisk perspektiv og diskutere hvordan spiritualitet og moralsk refleksjon er og kan være en del av organisasjonsutvikling i ulike typer av organisasjoner. Undervisningsform Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av ett eller flere veiledet case-studier. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 48 timer. Pensumlitteratur (norsk/engelsk): Collins, Jim (2007): Good to Great. Oslo: Universitetsforlaget (norsk utgave) ( ca. 200 sider) eller Collins, Jim (2001): Good to great. St. Ives. Random Hose (ca 200 sider) Collins, Jim, (2006): Good to Great and the Social Sectors. St. Ives. Random Hose (35 sider) Ford, J.; Ford, L.; Amelo (2008): "A Resistance to Change. The Rest of the Story. Academy of Management Review. Vol. 33, No. 2, 362 377. (15 sider) James, Rick, (2004), Space for Grace. Gods Power in Organizational Change, Svenska missionsrådets skriftserie. s. 5-55 (50 sider- tilgjengelig som PDF) Kotter, J. P. (1995). Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business Review OnPoint (March-April), 1-10 (10 sider) Northouse, Peter (2014). Introduction to Leadership, London: Sage s. 109 -150 (41 sider) Knut Boye, Terje Heskestad og Eirik Holm (2011). Kostnads- og inntektsanalyse. Universitetsforlaget. (utdrag) 109 -118 (9 sider) 142 American Pscychologist Vol.45, No. 2 1990, s. Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Tschirhart, Mary; Bielefeld, Wolfgang, Managing Nonprofit Organisations. Jossey-Bass, s. 1-279 (279 s) eller Holan, M., Høiseth, P (2011).: Organisasjon og Ledelse. Oslo: NKI forlaget (270 sider) Tangen, Karl Inge (2016): Leadership and the first commandment (upublisert) ( 15 sider) Yukl, Gary; Richard Leipsinger 2004, Flexible Leadership. Creating Value Challenges and choices., San Fransico: Jon Wiley, s.25 -216 (191 sider) eller Beck, J. R. (2010) Two Views on Woman in Ministry. Grand Rapids: Eerdmans:. 203 - 342 (139 sider) Supplerende/valgfri litteratur: Einarsen, Ståle og Anders Skogstad, red. 2011. Det gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer. 2. utg. Fagbokforlaget. Kapittel 6,7,9,10,11,12,14,16,17,18 Hennestad, B. W., Revang, Ø., Strønen, F. H. (2012): Endringsledelse og ledelsesendring. Oslo: Universitetsforlaget. Karlsen, J. E. (2010): Ledelse av helse, miljø og sikkerhet, Bergen: Fagbokforlaget. Martisen, Øyvind (red) (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal. Mikkelsen og Laudal (red). 2014. Strategisk HRM1. Cappelen Damm Akademisk Storeng, Nils H., Beck, Due Lund. 2015. Arbeidsrett. 9. utg. Cappelen Damm Akademisk. ( Alternativt kan 8. utgave fra 2012 benyttes) Supplerende/valgfri litteratur med teologisk perspektiv: Brand, C. O. (ed) (2005) Perspctives on Church Government: Five views of Church Polity. Nashville: B & H Academic. Dockery, D. S. (ed) (2015) Christian Leadership Essentials: A Handbook for Managing Christian Organization, Nashville:B & H Acadmics Grey, J., Clifton S. (ed.)(2013) Raising Women Leaders: Perspectives on Liberating Women in Pentecostal and Charismatic Contexts Sydney: Australasian Pentecostal Studies Grudem, W. (2012). Church Government. Zondervan, Digital short. Zondervan/Amazon Kindle (finnes I ulike e- bok formater) (ca 40 sider) Kärkkäinen, V. (2009) An Introduction to Ecclesiology: Ecumenical, Historical & Global Perspectives , Downers Grove: IVP Academic Keller, Timothy ( 2012) Center Church. Doing Balanced, Gospel-Centered Ministry in Your City. Grand Rapids: Eardmans. Tangen, Karl Inge, (2014): Om å kategorisere ledelse i lys av etikk og spiritualitet. I Scandinavian Journal of Leadership and Theology, vol 1. (12 sider) Van Gelder; C. (2000) The Essence of the Church. A Community Created by the Spirit. Grand Rapids: Baker. Volf , M. (1997) After our Likeness. The Church as the Image of Trinity, Eerdmans: Grand Rapids. Warren, Rick: (1996): The Purpose Driven Church. Grand Rapids: Eardmans. 143 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Williams, B. D, McKibben, N.T (1994) Oriented Leadership. Wayne: Orthodox Christian Publishment. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: Gjennomføre en flervalgsprøve (MC test) Skrive en oppgave på 2500 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven og flervalgsprøve. Disse teller 50 % hver. 144 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 VEL1030 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS) VEL1030 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) Studenten skal: ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et bidrag på 3500 ord (per deltager i casestudiet). skrive en evaluering av egen innsats og samarbeids- prosessen på 500 1000 ord. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. Omfang 36 undervisningstimer. 24 timer veiledede caseoppgaver og øvelser. Selvstudium og eksamen. Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi god kunnskap om hvordan man kan skape effektive team kjennskap til ulike roller og faser i et teamarbeid og hvordan man kan håndtere disse kjennskap til ulike former for motivasjonsteori og om hvordan disse kan brukes til å forstå og legge til rette for ulike typer av kreativ samhandling god kunnskap om dydsetiske teorier, inklusiv bibelske bilder av det gode fellesskap kjennskap til hvordan slike teorier kan anvendes for å skape gode relasjoner, samt empatisk og modig kommunikasjon og til hvordan man kan håndtere dette kunnskap om hvordan man kan forstå og håndtere konflikter Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å lede gode og effektive team leve og lede med mot, omsorg og ydmykhet som grunnholdninger forstå og løse konflikter i team og grupper Generell kompetanse Studiet skal gi en større evne til å reflektere kritisk og konstruktivt i forhold til gruppedynamikk 145 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 over egne holdninger og over hvilke grunnholdninger man vil utvikle over sterke og svake sider i samspill med andre etisk og teologisk over sosiale relasjoner Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i teamutvikling og relasjonsledelse. Studenten vil gjennom forelesninger og caseoppgaver utvikle kunnskap om, og erfaring med, hvordan man som leder kan bygge effektive team- og samarbeidsprosesser, og om hvordan man kan bidra til medarbeideres utvikling. Emnet presenterer teorier og modeller for relasjonsledelse, motivasjonsteori, teamutvikling og gir innføring i forskjellige verktøy for å realisere dette i praksis. Emnet hjelper lederen til å tenke som en sosial arkitekt og til å legge til rette for at andre kan bidra til å bygge gode fellesskap som mennesker frivillig vil forplikte seg til og tilhøre. Dette vil skje i en kontekst hvor studenten blir stimulert til økt selvinnsikt og får utviklet sine ferdigheter innen områder som konflikthåndtering og relasjonsbygging. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av interaktive forelesninger (36 timer) og erfaringsbasert læring gjennom rollespill, øvelser og en veiledet case-oppgave (24 timer). Pensumlitteratur Engelskspråklig variant: Garner, Eric. (2012) Teambuilding. How to turn uncohesive groups into productive teams., pp.1-52 (52 pages). Ebook available at: Bookboon.com. Katzenbach, Jon R; Smith, Douglas. (1993) The Wisdom of Teams. Creating the High Performance Organisation. Boston: Harvard Business School Press/ New York: HarperCollins, pp. 11 169 (158 pages). Lencioni, Patrick. (2005) Overcoming the Five Dysfunctions of a Team: A Field Guide for Leaders, Managers, and Facilitators. San Fransisco: Jossey-Bass, pp. 1-131 (130 pages). Management Perspective, vol 21, pp 60 70 (10 pages). Academy of McClendon, James. (1988) Systematic Theology. Ethics. Nashville: Abingdon Press, pp. 45-82, 163-192, 213-243 (96 pages). Emerging Leadership Journeys, vol 4 (1), pp. 37-57 (14 pages). A literary Review Wright, Walter C; Mouw, Peterson. (2000, 2009) Relational Leadership: A Biblical Model for Influence and Service. Downers Grove: Inter Varsity Press, pp. 7-90, 133-240 (190 pages). 146 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Norsk-/ engelskspråklig variant: Henriksen, Jan O., Vetlesen, Arne Johan. (2006) Nærhet og distanse. Oslo: Gyldendal, s 31240 (209 sider). Lencioni, Patrick. (2005) Overcoming the Five Dysfunctions of a Team: A Field Guide for Leaders, Managers, and Facilitators. San Fransisco: Jossey-Bass, pp. 3-50, 103-131 (75 sider). Management Perspective, vol 21, s 60 70 (10 sider). Emerging Leadership Journeys, vol 4 (1), s 37-57 (14 sider). Academy of A literary Review Sjøvold, Endre. (2006) Teamet. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Oslo:Universitetsforlaget, s. 13 - 179 (166 sider). Wright, Walter C; Mouw, Peterson. (2000, 2009) Relational Leadership: A Biblical Model for Influence and Service. Downers Grove: Inter Varsity Press, s 7-90, 133-240 (190 sider). Ressurslitteratur: Bryman, Alan. (2004) Social Research Methods. 2.utg. Oxford: Oxford University Press. Dana, Daniel. (2000) Conflict Resolution. New York: McGraw Hill, s 1-111 (111 sider). Hybels, Bill. (2002) Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, s 73-92 (19 sider). McClung, Floyd. (1987) Father Make us One. Eastbourne: Kingsway, s 11-117 (106 sider). Lederach, John Paul. (2005) The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace. Oxford: Oxford University Press. Lencioni, Patrick. (2002) The Five Dysfunctions of a Team. San Francisco: Jossey-Bass. Stewar, G. L; Manz, C.; Sima; L. (1998) Teamwork and Group Dynamics. New York: Wiley. Volf, Miroslav. (2005) Free of Charge. Giving and Forgiving in a Culture Stripped of Grace. Grand Rapids: Zondervan. Filmer En av de følgende filmer vil brukes for å tematisere viktige sider ved pensum: Jerusalem (1996) (Regi: Bille August, manus: Selma Lagerlöf) Til diskusjon omkring ”groupthink”, i kombinasjon med intervju med Peter Halldorf i Vårt Land 10. mai 2005. Pay It forward (Gi det videre) (2000) (Regi: Mimi Leder, manus: Leslie Dixon, etter en roman av Catherine Ryan Hyde) 147 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Til diskusjon om gavens betydning i sosiale relasjoner. 12 Angry Men (1957) (Regi: Sidney Lumet, manus: Reginald Rose) Til diskusjon omkring beslutningsprosesser i team. Runaway Jury (2003) (Regi: Gary Fleder, manus: Grisham/Koppelman) Til diskusjon omkring interesser og makt i gruppeprosesser. Evalueringsform Studiekrav Studenten skal: ha deltatt i caseoppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et bidrag på 3500 ord (per deltager i casestudiet). Tema for oppgaven settes av faglærer. skrive en evaluering av egen innsats og av samarbeidsprosessen i casestudiet på 500 1000 ord Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 148 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 VEL1040 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Omfang Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60 stp/ECTS) VEL1040 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) Studenten skal: ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å kunne få bestått, samt å skrive et bidrag på 3000 ord (per deltager i casestudiet) skrive en evaluering av egen innsats og samarbeids- prosessen på 500 1000 ord 36 undervisningstimer 24 timers veiledet case oppgave/øvelser Selvstudium og eksamen Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til grunnleggende definisjoner og begreper innen prosjektledelse, forståelse av teorier og modeller, og for hvordan disse relaterer seg til praktiske problemstillinger kjennskap til sentrale utfordringer og suksesskriterier for igangsetting, gjennomføring og avslutning av prosjekter kunnskap om prosjekters plass i senmoderne organisasjoner, samt refleksjon omkring bruken av prosjekter i menighetsarbeid kunnskap om prosjekters innflytelse på organisering, læring og kommunikasjon i organisasjoner kjennskap til modeller og strategier for læring i organisasjoner kjennskap til modeller og verktøy for gjennomføring av kreative idéprosesser kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver på læring og nyskaping i organisasjoner Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å tilrettelegge for læring, mellom individer og på tvers av grupper og organisasjoner evne til å lede kreative idéprosesser, fra idé til gjennomføring evne til å lede prosjekter evne til å håndtere enkle rutiner for planlegging, administrasjon og økonomistyring i prosjekter evne til teologisk refleksjon over bruk av organisasjonslæringsteori i organisasjoner 149 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Generell kompetanse Studiet skal gi en større åpenhet for felles idéutvikling en åpen til holdning til den andres idéer og forslag strukturerte arbeidsvaner som leder til gode og kreative beslutningsprosesser Emnebeskrivelse Emnet VEL1040 Kreativitet og organisasjonslæring gir studenten en praktisk introduksjon til kreativitet og det å utvikle evner til å tilrettelegge kreative og innovative prosesser i team og i organisasjoner. Emnet gir også en innføring hvordan man kan planlegge, lede og styre prosjekter. Emnet faller i to hoveddeler. Den første delen vil være en praktisk guide til å bygge en nyskapende og lærende organisasjon som mestrer utfordringene i en situasjon av forandring, og som bygger en kultur av glede, mening og kreativitet. Det vil bli undervist i hva kreativitet er og hvordan en kan skape kreativ deltakelse i organisasjoner gjennom å legge til rette for kreative og innovative prosesser. Særlig legges det vekt på brainstormings-teknikker, beslutningsverktøy og helhetlige modeller for gjennomføring fra ide til virkelighet. I tillegg vil en kort komme inn på elektroniske verktøy, som for eksempel diskusjonsgrupper og chat. I emnet vil en søke å belyse hvordan en kan koble individuell kreativitet og læring til organisasjonen som helhet. I andre del av emnet vil studenten få anledning til å utforske verktøy som gjør studenten i stand til å effektivt lede og organisere prosjekter. En vil få kjennskap til hvordan koble visjon og mål til et prosjekt, og hvordan en kan lede og administrere en prosjektgruppe fram til oppnådde mål. Metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter vil presenteres, diskuteres og testes ut i praksis. IT-verktøy for prosjektplanlegging vil også presenteres. Undervisningen vil gjennomgå modeller for prosjektfaser og roller i prosjekter, og dessuten metoder for prosjektplanlegging og kunnskapsledelse. Prosjekters økende betydning og rolle i organisasjoner vil bli belyst, dessuten utfordringer ved prosjektorganisering, relatert til organisasjonslæring, kommunikasjon og organisasjonskultur. Undervisningsform Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og erfaringsbasert læring (caseoppgaver og gruppeoppgaver). I tillegg til innføring i metoder og verktøy, vil en få muligheten til å jobbe med egne organisasjonsutfordringer individuelt og i grupper. I enkelte semestre vil emnet knyttes sterkt til planlegging og gjennomføring av konkrete prosjekter, vektleggingen av ulike arbeidsformer kan derfor variere noe. Pensumlitteratur Norskspråklig variant: Filstad, Cathrine (2010) Organisasjonslæring. Fagbokforlaget Johns, J. D. (1995): Pentecostal Theology 7 s. 73 96 150 Journal of Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Lerdahl, Erik (2007): Slagkraft - håndbok i idéutvikling. Gyldendal Akademisk Westhagen, Harald; Faafeng, Ole; Hoff, Kjell Gunnar (2008). Prosjektarbeid - utviklings- og endringskompetanse. 6.utg. Gyldendal Akademisk Engelskspråklig variant: A Guide to the Project Management Body of Knowledge. Project Management Institute 4th Ed., 2008 Filstad, Cathrine og Blåka, Gunnhild (2007): Learning in Organizations. Cappelen Akademisk Pentecostal Theology 7 s. 73 96 i Journal of Senge, Peter M. (1994) The Fifth Discipline Fieldbook, London: Nicholas Brealey Publ. Ressurslitteratur Berg, M. E. Ledelse: Verktøy og virkemidler, Oslo: Universitetsforlaget, 2000, s.127-154 (28 sider). Blindheim, T., T. Ø. Jensen, og F. Nyeng. Forbrukeren: helt, skurk eller offer. Oslo: Cappelen Akademisk, 2000 (280 sider). Brodtkorb, E., R. Norvoll og M. Rugkåsa. Mellom mennesker og samfunn: Sosiologi for helseog sosialprofesjonene, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2001 (304 sider). Castells, M. “Materials for an exploratory theory of the network society” i British Journal of Sociology, vol 51, 2001, no. 1 jan/march 2000, s. 5-24 (20 sider). Christensen, Sø. og K. Kreiner. Projektledelse i løst koblede systemer; ledelse og læring i en ufuldkommen verden. København: Jurist- og Økonomforbundets forlag, 1991 (115 sider). De Bono, Edward. Six Thinking Hats, Newport Beach: Back Bay Books, 1999 (192 sider). Eikeland, O. og A. M. Berg. Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i kommunene, Oslo: Kommuneforlaget, 1997, s.12-135 (124 sider). Eriksen, T. H. Øyeblikkets tyranni: rask og langsom tid i informasjonssamfunnet, Oslo: Aschehoug, 2001 (217 sider). Forsth, L. R. Praktisk nytenking. Drammen: Aquarius Forlag, 2001, s. 9-113 (105 sider). Filstad, C., S. Hildebrandt S. Rishøj. Familien på arbeid: om å skape sammenheng mellom arbeidsliv og familieliv, Oslo: Abstrakt, 2005 (234 sider). Haug, S. H. Stigs bok om kreativitet. Oslo: Chr. Schibsteds forlag, 2002 (80 sider). 151 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Hoff, K.G. og S. Köber. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (4.utg), Oslo: Universitetsforlaget, 2002 (508 sider). Kao, J. Kreativitet på arbeidsplassen, Oslo: Hjemmets Bokforlag, 1996, s.45-55, 88-104, og 125-137 (41 sider). Knowles, M. S. The Modern Practice of Adult Education. Cambridge: Adult Education, 1980, s. 222-251 (30 sider). Krogh, G. von, K. Ichijo og I. Nonaka. Slik skapes kunnskap: hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. Oslo: NKS-forlaget, 2001 (317 sider). Michalko, Michael Thinkertoys: A Handbook of Creative-Thinking Techniques, 2. Ed., Berkeley: Ten Speed Press, 2006 (330 sider). Mintzberg, H., B. Ahlstrand og J. Lamprel. Strategy Safari, Upper Saddle River: Pearson Professional, 2001 (416 sider). Nordhaug, O. Kunnskapsledelse: trender og utfordringer, Oslo: Universitetsforlaget (303 sider), 2002. Ritzer, G. The McDonaldization of Society. New Century ed. Thousand Oaks Pine Forge Press, 2000 (278 sider). Roness, A., S. B. Matthiesen. Utbrent: krevende jobber – gode liv, Oslo: Fagbokforlaget, 2002 (416 sider). Sennett, R. Det fleksible mennesket: personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen, 2001, Oslo: Fagbokforlaget (199 sider). Sweet, L. Aqua Church: Essential Leaderships Arts for Piloting Your Church in Today’s Fluid Culture, Loveland: Group Publishing, 1999 (262 sider). Thomas, J. C. “Reading the Bible from within Our Traditions: A Pentecostal Hermeneutics as Test Case” i Green og Turner (eds) Between Two Horizons: Spanning New Testament Studies & Systematic Theology, Grand Rapids: Eerdmans Publ., 2000, s.108-122 (15 sider). Westhagen, H. Prosjektarbeid: utvikling og endringskompetanse. 5.utg, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2002 (214 sider). Evalueringsform Studiekrav For å bestå emnet må den enkelte student skrive en prosjektoppgave på mellom 3500 og 4000 ord med utgangspunkt i et case lage en prosjektplan, og sentrale utfordringer i prosjektet skal diskuteres i lys av modeller og teori fra pensum levere en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen i gruppa på mellom 500 og 1000 ord 152 Studiekatalog ved HLT Vurdering Versjon 24. august 2016 For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige oppgaven. 153 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 VEL1150 Innføring i coaching og veiledning (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS) VEL1150 Introduksjon til coaching og veiledning (10 stp/ECTS) Studenten skal: ha deltatt i praktiske øvelser gjennomføre praksis på minst fem timer coaching/veiledning skrive to refleksjonsnotater á 750 ord basert på egen praksis besvare caseoppgave (1000 ord) bestå 72 timers individuell hjemmeeksamen Studenter som kan dokumentere relevant og tilstrekkelig praksis og opplæring innenfor coaching/veiledning, kan gjennom enkeltvedtak gis rett til å ta eksamen i faget. I slike tilfeller erstattes evalueringsformene ovenfor med en seks timers skoleeksamen. Omfang 48 timer undervisning Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi kunnskap om ulike teorier, modeller og metoder innenfor coaching- og veiledningsfeltet kunnskap om forskjeller og likheter mellom veiledning, coaching, mentoring og terapi/sjelesorg Kjennskap til filosofiske, psykologiske, pedagogiske og teologiske perspektiver på veiledning og coaching kunnskap om faser i og organisering av veilednings- og coachingprosesser Ferdigheter Studiet skal styrke studentens praktiske og etiske kompetanse og refleksjon i rollen som veileder og coach kommunikasjonsferdigheter i veiledning og coaching, herunder aktiv lytting og bruk av effektfulle spørsmål evne til å følge opp og utfordre veisøker, samt sikre framdrift i et veiledningsforløp evne til å vurdere, planlegge og iverksette coaching- og veiledningstiltak ut fra aktuelle utviklings- og endringsbehov Generell kompetanse Studiet skal 154 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 gi studenten større innsikt i hvordan hun/han opplever og oppleves i møte med andre mennesker og deres utfordringer større respekt og interesse for å møte andre mennesker på deres premisser styrke studentens evne til etisk og teologisk refleksjon omkring utfordringer ved coaching og senmoderne individualisme Emnebeskrivelse Nyere ledelsesteorier legger vekt på å utvikle medarbeidere, ikke bare få jobben gjort. Når mennesker søker mening og modning i arbeid og frivillig engasjement, er det avgjørende at ledere har evne og kompetanse til å fungere som relasjonsbyggere og prosessledere. Emnet introduserer deltakerne for coaching- og veiledningsteori, og gir dem mulighet til å reflektere over disse rollene. Det legges vekt på å tilegne seg praktiske redskaper gjennom bruk i og utenfor klasserommet. Kristne og teologiske perspektiver på veiledning og coaching diskuteres spesielt. VEL1150 gir innføring i grunnleggende coaching- og veiledningsferdigheter med særlig fokus på én-til-én veiledning, mens VEL1160 vektlegger coaching av grupper og som en del av ledelse. Undervisningsform Undervisningen gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og caseøvelser hvor studentene får utviklet sine ferdigheter som coach og veileder gjennom praktisk trening og reelle veiledningssituasjoner. Pensumslitteratur Tidsskrift for Sjelesorg, 34(1), ss. 48 62 (15 sider) Gjerde, S. (2010) Coaching, hva hvorfor hvordan. Bergen: Fagbokforlaget. 2.utg., ss. 11-208 (198 sider) Counseling Psychology Journal, 53(4), 229-237 (9 sider) Pettersen, R. C. og Løkke, J. A. (2004). Veiledning i praksis: grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 29-54, 139-228 (116 sider) Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap: innføring i veiledning og rådgivning. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, ss. 11-31, 91-131, 146-155, 168-184 (99 sider) Stanley, P., og Clinton, J. R. (1992). Connecting: the mentoring relationships you need to succeed in life. Colorado Springs, CO.: NavPress, ss. 11-230 (220 sider) (20 sider) Journal of Biblical Perspectives on Leadership, 3(1), ss. 13 32 Åkerlund, Truls (2010): “Læring langs veien” Lederskap 8(4), 32-34 (3 sider) 155 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Åkerlund, T. (In Press). “’To live lives worthy of God’: Leadership and Spiritual Formation in 1 Thessalonians 2:1-12”. Journal of Spiritual Formation & Soul Care. (15 sider) Ressurslitteratur Berg, M. E. (2006) Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget Cran, T. (2007) The Heart of Coaching. 3. utg. San Diego, CA: FTA Press Matisen, P., og Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk: en håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Whitworth, L., Kimsey-House, K., Kimsey-House, H., og Sandahl, P. (2010) Co-Active Coaching. 2. utg. London: Nicholas Brealey Publishing. Evalueringsform Studiekrav For å få studiet godkjent skal studenten: delta i praktiske øvelser levere praksisplan med individuelle læringsmål tidlig i semesteret gjennomføre minst fem timer coaching/veiledning i tillegg til undervisningen levere to refleksjonsoppgaver á 750 ord gjennom semesteret. Vurderes til bestått/ikke bestått. levere caseoppgave på 1000 ord. Vurderes med karakter A-F (teller 25%) bestå 72 timers individuell hjemmeeksamen på 2500 ord. Vurderes med karakter A-F (teller 75%) Studenter som kan dokumentere relevant og tilstrekkelig praksis og opplæring innenfor coaching/veiledning, kan gjennom enkeltvedtak gis rett til å ta eksamen i faget. I slike tilfeller erstattes evalueringsformene ovenfor med en seks timers skoleeksamen. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av de skriftlige oppgavene (se vekting ovenfor). 156 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 VEL1160 Coaching, veiledning og ledelse (10 stp/ECTS) Studieprogram Emne Evalueringsform Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS) Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS) VEL1160 Coaching, veiledning og ledelse (10 stp/ECTS) Studenten skal: delta i praktiske øvelser gjennomføre minst 15 timer coaching/veiledning i tillegg til undervisningen. Det anbefales at noen av disse inkluderer veiledning av gruppe/team Levere praksisplan med individuelle læringsmål tidlig i semesteret skrive et refleksjonsnotat (1500 ord) hvor studenten reflekterer over og vurderer egen praksis i lys av relevant litteratur. gjennomføre og bestå muntlig/praktisk eksamen. Studenter som kan dokumentere relevant og tilstrekkelig praksis og opplæring innenfor coaching/veiledning, kan gjennom enkeltvedtak gis rett til å ta eksamen i faget. I slike tilfeller erstattes evalueringsformene ovenfor med en seks timers skoleeksamen. Forutsetning Omfang VEL1150 Innføring i coaching og veiledning 48 timer undervisning Læringsutbytte Kunnskap Studiet skal gi innsikt i coaching og ledelse god kunnskap om modeller og praksiser i coaching, mentoring og veiledning kjennskap til hvordan coaching, veiledning og mentoring kan bidra til inspirerte og motiverte medarbeidere kunnskap om hvordan coaching kan brukes i team- og ledelsesutvikling forståelse for hvordan coaching, veiledning og relasjonslæring kan inngå i ledelse av frivillige Ferdigheter Studiet skal styrke studentens evne til å gjennomføre coaching og veiledning for å motivere og utvikle den enkelte medarbeider, teamet og organisasjonen ferdigheter i å lede og fasilitere prosesser for å nå utviklingsmål for individer og grupper, og anvende prinsipper fra ledelsesbasert coaching profesjonalitet med tanke på å planlegge, gjennomføre og vurdere veiledning og coaching i tråd med etiske krav og retningslinjer 157 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Generell kompetanse Studiet skal fremme etisk og teologisk refleksjon omkring de utfordringer som oppstår mellom mennesker i coaching- og veiledningsrelasjoner gi god forståelse for rollen som coach og veileder i kirke- og organisasjonsliv bidra til økte ferdigheter i relasjonsbygging og ledelse styrke deltakerens evne til å reflektere over egen kompetanse som coach og veileder Emnebeskrivelse I emnet videreføres de grunnleggende coachingferdighetene fra VEL1150 Innføring i coaching og veiledning. Hovedvekten i dette emnet ligger på anvendelse av coaching og veiledning spesielt knyttet til ledelse og ledelsesutvikling. Søkelyset settes på hvordan samtaler og relasjoner kan utvikle og motivere medarbeidere, og hvordan coaching og veiledning kan fasilitere læring og vekst i grupper og team. Etiske dilemmaer i veiledning og coaching diskuteres også. Undervisningsform Undervisningen gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og caseøvelser hvor studentene får utviklet sine ferdigheter som coach og veileder gjennom praktisk trening og reelle veiledningssituasjoner. Pensumslitteratur (19 sider) Journal of Leadership Studies, 5(1), ss. 51 69 Quarterly, 15(6), ss. 857 880 (24 sider) 70-81(12 sider) The Leadership A Journal of Leadership Studies. 7(4), ss. Kaufmann, G., og Kaufmann, A. (2015). Psykologi i organisasjon og ledelse. 5. utg. Fagbokforlaget, Bergen, ss. 325-362 (38 sider) Gjerde, S. (2010). Coaching, hva hvorfor hvordan. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget, ss. 209283 (75 sider) Hawkins, P. (2014). Leadership Team Coaching: Developing Collective Transformational Leadership. 2. utg. London: Kogan Page, ss. 9-130, 187-311 (247 sider) Norsk pedagogisk tidsskrift 89(3), ss. 221-230 3 (10 sider) Mathisen, Petter (2008). Mentor: Om mentoring i teori og praksis, Bergen: Fagbokforlaget, ss. 12-178 (167 sider) 158 Studiekatalog ved HLT Versjon 24. august 2016 Pettesen, R. C., og Løkke, J. A. (2004). Veiledning i praksis: grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 229-242 (14 sider) 25(2), ss. 163-173 (11 sider) European Business Review, Rønning, R. (2005) «Coaching et ullent begrep og en risikabel praksis». Magma (4) (14 sider) Ressurslitteratur Ogne, S. og Roehl, T. (2008) TransforMissional Coaching: Empowering Leaders in a Changing Ministry World, Nashville: B&H Publishing Ravn, I. (2011) “Facilitering: Ledelse af møder der skaber værdi og mening“, København: Hans Reitzel Svedberg, L. (2002) Gruppepsykologi: om grupper, organisasjoner og ledelse. Oslo: Abstrakt forlag Evalueringsform Studiekrav For å få studiet godkjent skal studenten: delta i praktiske øvelser gjennomføre minst 15 timer coaching/veiledning i tillegg til undervisningen. Det anbefales at noen av disse inkluderer veiledning av gruppe/team. levere praksisplan med individuelle læringsmål leveres tidlig i semesteret skrive et refleksjonsnotat (1500 ord) hvor studenten reflekterer over og vurderer egen praksis i lys av relevant litteratur. Vurderes med karakter A-F (30 %). gjennomføre og bestå muntlig/praktisk eksamen. Vurderes med karakter A-F (70%) Studenter som kan dokumentere relevant og tilstrekkelig praksis og opplæring innenfor coaching/veiledning, kan gjennom enkeltvedtak gis rett til å ta eksamen i faget. I slike tilfeller erstattes evalueringsformene ovenfor med en seks timers skoleeksamen. Vurdering For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av refleksjonsnotat og muntlig eksamen (se vekting ovenfor). 159
© Copyright 2024