Tømmer fra skogene i Finnmark vil varme mange i nord denne vinteren.
Tømmer fra Finnmark gir varme i nord
Slik ser det ut når 5.000 kubikkmeter ut fra lufta. FeFo har nå over 11.000
kubikkmeter tømmer i Pasvik, Karasjok og Alta, som skal bli til fjernvarme.
Tømmeret som løftes opp i traileren skal gi varme ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Hogsten blir
gjort av det lokale selskapet Pasvik Biovarme AS, som samtidig hugger sagtømmer til lokale sagbruk.
På Høybuktmoen sørger Norsk Biobrensel AS, som FeFo har inngått avtale med, for leveranse av flis
til Bioenergy AS som produserer varmt vann og varme. Avtalen ble inngått i oktober i fjor, og det
årlige forbruket er beregnet til 4.000 kubikkmeter tømmer.
«Vi har hugd litt ekstra for å være på forskudd. Dette skal vi gjøre i 15 år», sier Ole Andre Hestmo,
skogforvalter i FeFo.
Mye tømmer fra skogene i Pasvik, Karasjok og Alta har denne sommeren blitt sendt til
biovarmeanlegg. Ved industriområdet på Skillemoen i Alta har den lokale aktøren Arctic Bio AS stått
for hogst på vegne av FeFo. Denne hogsten går til Norsk Biobrensel, som frakter tømmer med båt fra
Alta havn.
Video: Slik ser 5000 m3 tømmer ut fra lufta
I tillegg er hele tømmerlageret i Karasjok solgt til finske Inergia Lâmpô, som leverer flis til
bioenergianlegg i Inari. Frakten går over Karigasniemi tollsted med bil, og det er planlagt 58 etapper
med finske tømmerbiler i høst.
«Dette skjer etter at bioenergianlegget i Karasjok er satt ut av drift», sier leder for næring, Kate
Persen.
Hva da med skogen når vi driver slik hogst?
«For å få god kvalitet på skogen i framtiden må det tynnes nå. Før tynning står det cirka 160 trær per
dekar, i en første gangs tynning tar vi ut cirka 50 trær per dekar. Når skogen er hogstmoden om cirka
40 år bør det stå rundt 60 trær per dekar, dette ut fra næringen som marka inneholder. Ved at vi
tynner vil den hogstmodne skogen om 40 år få en mye bedre kvalitet enn om vi ikke hadde tynnet
nå», sier Ole Andre Hestmo.
Et dekar er 1.000 kvadratmeter.
Hestmo røper også at han håper tømmer fra Finnmark kan skape enda flere lokale arbeidsplasser
framover.
«Vi kjøper tjenester for å kunne gjøre det vi gjør, så det er en del som allerede er sysselsatt i skogen.
Statskog drev skog til 1993 i Pasvik, noe tidligere i Vest- Finnmark. Dermed bygger vi opp kompetanse
i Finnmark til å skjøtte skogene. Det kan bli mer aktivitet i framtiden, kanskje ikke på hogst, men i
foredlingen. Den vil øke gradvis jo eldre skog vi får. Det er snakk om veldig store verdier på sikt», sier
han.