PDF av Politiforum
POLITIFORUM 1 7 . 0 8 . 2 0 1 6 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | KAN DU SE HVEM AV DISSE SOM ER NORSKE? Utlendingskontroll er en krevende øvelse for politiet. SIDE 10-21 N R 0 8 NÅ KAN DU FORHÅNDSBESTILLE NYE VOLVO V90 M E D L E M M E R AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅ R M E D L E M S R A B AT T Veil pris fra kr 475 900,- inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Gj. sn. forbruk 4,5-7,4 l/100 km. CO2-utslipp 119-169 g/km STUDENTINNMELDING Bli medlem i dag og bli med i trekningen av en Leatherman. BLI MEDLEM NÅ! POLITIFORUM 1 7 . 0 2 . 2 0 1 6 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R ,VOLSGPSlS PF Forsikring studentforsikring inneholder: *OOCPGPSTJLSJOH1MVTTLS 6MZLLFTGPSTJLSJOHJOWBMJEJUFULS 6MZLLFTEETGBMMGPSTJLSJOHLS *%UZWFSJGPSTJLSJOHLS 8FC4BGFGPSTJLSJOHLS 1PMJUJGPSVNJQPTULBTTBIWFSNlOFE 5SFOJOHTBWUBMFSNN¯TFNFSLBOUJMFGPSEFMFSQGOP ELEKTROSJOKKVÅPEN NYTTIG FARLIG ELLER Justis- og beredskapsdepartementet vurderer innføring av et nytt våpen. Vi har sett på erfaringene fra australsk politi. Politiets Fellesforbund er din støttespiller også i studietiden. SIDE 10-17 0 2 4 LEDER POLITIFORUM «Det er viktig at politiet som etat, og politifolk som lovens håndhevere, forstår hvordan det oppleves å bli kontrollert. Den vanskelige utlendingskontrollen I denne utgaven kan du lese om et både krevende og viktig arbeidsfelt for politiet. Utlendingskontroll, som det heter i polititerminologien, handler om et arbeidsfelt som gir politiet anledning til å stoppe vilkårlige personer, for å sjekke om de har lovlig opphold i landet. Dette er en form for politioppmerksomhet som hvite nordmenn i liten grad erfarer. De får ikke, uten noen synlig grunn, en henvendelse fra politiet, uten at det foreligger mistanke om noe straffbart. Leder av organisasjonen OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering) Akhenaton de Leon, taler med en viktig stemme når han påkaller oppmerksomhet mot at politiets kontrollvirksomhet rettet spesifikt mot utlendinger i Norge, kan oppleves som en belastning for de som blir utsatt for utlendingskontroll. Det er viktig at politiet som etat, og politifolk som lovens håndhevere, forstår hvordan det oppleves å bli kontrollert. De fleste politifolk opplever at personer som bevist har brutt loven, forstår og anerkjenner at de får politiets oppmerksomhet. Når OMOD-leder de Leon nå påpeker at de som ikke har gjort noe galt, men likevel blir stoppet av ulike politienheter, opplever dette som en belastning, er det viktig kunnskap for politiet. Avtroppende leder for Politiets utlendingsenhet (PU) Kristin Kvigne, erkjenner at dette er et krevende arbeidsfelt, og ber om forståelse for at politiet er nødt til å oppsøke steder og miljøer der de vet mennesker som ikke har lovlig opphold i landet befinner seg. PU forteller at de legger vekt på en høflig og respektfull tilnærming til personer de tror kan oppholde seg i Norge ulovlig. Samtidig bidrar PU i stor grad til å få uttransportert uønskede personer. Terrorsituasjonen i Europa har forsterket enkeltlands behov for å kontrollere hvem som er i landet. Vi forstår at det er en belastning å være mørkhudet nordmann – eller utlending med lovlig opphold – og til stadighet bli kontrollert av politiet. Vi skjønner at man lett kan føle seg mistenkeliggjort. Samtidig vil vi tro at også disse deler politiets, og den øvrige befolknings ønske, om å beskytte seg mot personer som har ulovlig opphold i landet. Personer som ofte er knyttet til kriminalitet i alle fasetter. Både politiet og minoritetsmiljøene har en jobb å gjøre for å bidra til en bevissthet hvordan de oppleves fra den andre siden. Politiet må være dyktige til å fortelle hvorfor de bedriver utlendingskontroll til de som blir kontrollert, og minoritetsmiljøene må bidra til å skape bevissthet om hvorfor politiet gjør som de gjør. Alle med lovlig opphold i landet er tjent med at denne delen av politiets arbeid blir gjort på en så god måte som mulig. VI LIKER VI MISLIKER Vi liker hvordan politistasjonssjef Tommy Flåten personlig engasjerte seg for å få levelige arbeidsforhold for de ansatte på Hasvik lensmannskontor. Hans innsats står som et lysende eksempel på gjennomføringssterk og omsorgsfull ledelse. Vi liker ikke at Politidirektoratet lar være å trekke med ansattes organisasjoner i den viktige jobben med å lage retningslinjer for hvordan varslingssaker skal behandles. At organisasjonene er orientert om hvem som skal lage retningslinjene, kan knapt kalles medvirkning. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.08 2016 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 107. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 10 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] KRITISERES FOR ID-SJEKK JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] Hva gjør det med andre og tredje generasjons innvandrere når de blir stoppet av politiet og avkrevd ID? Lederen for Organisasjonen mot offentlig diskriminering er bekymret, og etterlyser bedre rutiner i politiet. 6 24 OPPRETTER VARSLINGSGRUPPE Vest PD tar grep etter Monika-saken. DE BESTE STUDENTTRIKSENE Gamle studenter gir råd til de nye. 34 31 NETTJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 09, 2016 sendes på mail til redaksjonen innen 05.09.16 ADRESSEENDRING [email protected] BYGGET KONTORET SELV BEDRE AVHØR AV DE MINSTE Lensmannen tok fram hammeren. Ny utdanning på Politihøgskolen. FASTE SIDER RESPONS 46 «Hver og en av oss har et ansvar for å bidra til og opptre på den måten vi mener at politikulturen skal være.» 52 53 54 55 Kronikk Sigve sier Vi gratulerer Politiets verden Purken & PFFU Anne-Catherine Gustafson om kultur og ledelse i politiet på side 48. GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 16 126 FORSIDEFOTO Shutterstock ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 HMS OPPRETTER VARSLING 1.juni vedtok arbeidsmiljøutvalget i Vest politidistrikt å opprette en varslingsgruppe. Tiltaket kom som en konsekvens av Monika-saken. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Erik Inderhaug O pprettelsen av varslingsgruppa er et konkret tiltak etter erfaringene og vanskene Robin Schaefer og flere andre varslere opplevde i forbindelse med Monika-saken. – Dette skal være et supplement til arbeidsgiver for å få en bedre håndtering av innkomne varslingssaker, sier lokallagsleder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund (PF) Vest til Politiforum. Han forteller at arbeidsmiljøutvalget (AMU) enstemmig var enige om behovet. AMU er sammensatt av representanter fra ER FORNØYD: PF-lokallagsleder Kjetil Rekdal roser politimester Kaare Songstad for at han bidrar til å opprette en varslingsgruppe. VIL FOREBYGGE: HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet, sier det er viktigst å forebygge slik at varsling ikke blir nødvendig. både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og både politimester, PF-lokallagsleder og verneombud deltar. – Grunnlaget for at dette ble opprettet, er at vi så behovet for å sikre både kvalitet, kontinuitet, kompetanse og habilitet i forbindelse med varslingssaker. Fremdeles er det arbeidsgiver som har ansvar for å håndtere varslingssaker. Med det vi nå har opprettet, får arbeidsgiver et supplement til vurdering av hvordan man håndterer varsler som kommer inn, sier Rekdal. SKAL GI ANBEFALINGER Varslingsgruppen skal bestå av representanter fra arbeidsgiversiden og vernesiden, samt en felles representant utpekt av organisasjonene. Meningen er at denne gruppen skal gi en anbefaling til arbeidsgiver om hvordan et varsel skal håndteres. – Vi er svært godt fornøyde med at vi sammen har blitt enige om dette. Det er gjort et godt forankret grunnarbeid, med deltagelse både fra arbeidsgiversiden, vernesiden og organisasjonene. Vi mener at dette vil kunne gjøre virksomheten bedre i stand til å håndtere denne type saker i fremtiden, sier Rekdal. Han bekrefter at det er politidistriktets tidligere erfaringer fra varslingssaker som er bakgrunnen for opprettelsen av varslingsgruppen. Ideen til en egen varslingsgruppe er bygd opp etter erfaringer som Bergen kommune har med dette. Rekdal gir politimester Kaare Songstad honnør for at han er positiv til dette, og for at politidistriktet igangsetter gruppen inntil det eventuelt kommer nasjonale retningslinjer. POD UTEN SAMARBEID Rekdal merker seg at Stortinget har bestemt seg for å øke kompetansen for å håndtere varslinger, ved at regjeringen nedsetter en ekspertgruppe som skal se på varsling og vurdere et varslingsombud. – Vi er kjent med at Politidirektoratet (POD) har igangsatt arbeidet med å se på hvordan de skal håndtere varslingssaker bedre. Dette er bra, men det er beklagelig at POD ikke har involvert organisasjonene fra starten av i utarbeidelsen av retningslinjene, sier Rekdal Politidistriktet har nå i fellesskap med vernetjenesten og tillitsmannsapparat utar- VARSLER ENDRING: Som første politidistrikt har Vest sens håndtering av varslingssaker. beidet grundige og tydelige retningslinjer for hvordan ansatte og arbeidsgiver skal forholde seg til varslinger om uheldige sider ved driften av politidistriktet. Retningslinjene beskriver hva en varsling er, hvordan man som varsler bør gå frem, og hvilket lovverk som regulerer dette. I tillegg har de utarbeidet tydelige saksbehandlingsrutiner for varslingssaker. – HAMU VAR INVOLVERT HR-direktør Karin Aslaksen i POD, svarer i en e-post følgende på kritikken fra Rekdal om manglende involvering fra organisasjonene: 7 GSGRUPPE I VEST PD HVA VIL DET SI Å VARSLE? ❱❱ Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold er det som er i strid med lover, forskrifter, avtaler samt brudd på Vest Politidistrikts interne regler, rutiner og retningslinjer. ❱❱ Brudd på den alminnelige oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt, kan også bli vurdert som kritikkverdig. Det er ytringens art som avgjør om det foreligger et varsel. ❱❱ Eksempler på kritikkverdige forhold kan være arbeidsforhold som er i strid med arbeidsmiljøloven, mobbing, diskriminering, korrupsjon, økonomiske misligheter, uforsvarlig saksbehandling, uetisk adferd eller brudd på taushetsplikten. ❱❱ Kritikk av forhold som en arbeidstaker er uenig i kun ut fra sin personlige eller politiske overbevisning, regnes ikke som varsling. Interne personkonflikter vil for eksempel normalt ikke omfattes av begrepet. ❱❱ For at det skal være tale om varsling må det dreie seg om opplysninger som ikke er allment tilgjengelige, men som en arbeidstaker har fått rede på gjennom sitt arbeidsforhold og som kan ha en viss allmenninteresse. Saker som tidligere har vært gjort kjent gjennom media vil som hovedregel ikke være varslingssaker. politidistrikt, med hovedsete på politihuset i Bergen, opprettet en varslingsgruppe som et supplement til ledel- «Et samlet HAMU, inkludert PFs representanter, besluttet i september 2015 mandat, prosess og sammensetning av arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til nye varslingsrutiner i etaten. HVO Audun Buseth deltar i arbeidsgruppen sammen med personer med fagkompetanse innen arbeidsrett, HMS og HR utvikling. Arbeidsgruppens arbeid har vært presentert og diskutert i HAMU i desember 2015 og i mai 2016. Arbeidsgruppen har gjennomgått erfaringer fra varslingssaker i perioden 20122015, med spesielt fokus på erfaringene fra Hordaland gjennom bl.a. samtaler og møter med ledere og tillitsvalgte. Forslag til nye rutiner er nå sendt ut til alle distrikt og foreninger, og jeg ser frem til innspill og kommentarer. Arbeidsgruppen skal behandle disse før rutinene skal behandles i IDF og HAMU i løpet av september /oktober 2016. Gode rutiner legger et godt grunnlag for riktig håndtering av en eventuell varslingssak. Når disse er på plass må rutinene gjøres kjent og forstått i hele etaten. Viktigst er imidlertid å arbeide for å forbygge at varsling blir nødvendig, gjennom å utvikle god hverdagsledelse og et arbeidsmiljø der det oppleves trygt å si i fra». ❱❱ Varsling oppleves ofte å være en krevende prosess for alle involverte parter. Det gjelder både den som velger å si fra om kritikkverdige forhold, den som mottar og skal behandle varselet samt den eller de som er gjenstand for kritikk. En pågående varslingssak kan også oppleves belastende for et helt arbeidsmiljø. Det er derfor svært viktig at alle involverte parter opptrer ryddig og gjennomtenkt. Kilde: Retningslinjer utarbeidet for Vest politidistrikt 8 FORSKNING Kom nærmere opplevelsen Med Esso MasterCard får du 55 øre/l i rabatt på drivstoff og 15 % rabatt på overnatting* når du kommer frem. I tillegg får du: - 20 % rabatt på bilvask hos Esso - 25 % rabatt på leiebil hos Europcar - Spesialrabatter flere ganger i året Husk også at kortet ditt kan brukes til alle innkjøp, overalt! Finn ut mer og søk på: essomastercard.no/politiets-fellesforbund FORSKER PÅ Et forskerteam skal kartlegge politiansattes tanker om jobben sin før, under og etter politireformen. De trenger din hjelp. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Torkjell Trædal T eamet, bestående av førsteamanuensis Rune Glomseth fra Politihøgskolen (PHS), professorene Jacob Aars og Per Lægreid fra Universitetet i Bergen og stipendiat Helge Renå, sendte før sommeren ut en spørreundersøkelse til alle ansatte i politiet. Undersøkelsen består av en rekke spørsmål knyttet til politiansattes oppfatninger om nå-situasjonen og forventningene til politireformen, og vil bli fulgt opp med nye undersøkelser underveis og etter at reformen er overstått. – Enkelt sagt er det tre grunner til at vi setter i gang dette prosjektet. Det ene er at enhver stor og offentlig reform bør være gjenstand for ekstern og uavhengig forskning. Så handler det om å finne ut hva politifolk selv mener om reformen, hvilke forventninger de har til morgendagens politirolle. Det tredje handler om å gjøre en «nullpunktmåling», for å kunne ha sammenlignbare data som sier noe om endringen og konsekvensen av reformen, sier prosjektleder Renå. Kun 17-18 prosent av respondentene har svart så langt, men forskerne vil gjerne ha enda flere svar. I august sendes det derfor ut purringer, og Renå håper flest mulig vil bidra til å svare på undersøkelsen. – Jeg skjønner at folk tenker de kanskje ikke har så mye å si rundt reformen ennå, fordi den ikke har begynt for mange, men poenget med undersøkelsen er å finne ut hva folk tenker før reformen er i gang, sier han. Renå viser til at reformen er ganske omstridt, og at det er delte meninger om både målet med reformen, og hvordan den bør gjennomføres. – Jeg tenker da i mitt stille sinn at dersom en tar seg tid Enhver stor og offentlig reform bør være gjenstand for ekstern og uavhengig forskning. MÅNEDENS SPØRSMÅL Ja, jeg liker å være aktiv 48 % Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso MasterCard. Effektiv rente ved kreditt på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947. * Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum. Ja, da møter jeg publikum 16 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: 9 POLITIREFORMEN Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem også! @POLITIFORUM PÅ INSTAGRAM @simbheh: Brought our old bikes to the gun range. Because why not?! @POLITIFORUM PÅ TWITTER MORTEN DRÆGNI @Draeggers - 27. juli «God kartlegging og analyse er alltid den beste start for å gjøre noe med et kriminalitetsområde.» AGDER POLITI OPS @AgderOPS - 22. juli «20:40 Hissig kalkun i veien ved Snig, Lindesnes. Ikke respekt for verken biler eller folk.» THOMAS KVALNES @TypiskThomas - 1. august til å svare på spørsmålene, så er det et bidrag som kan gi oss innsikt i bredden av ulike meninger og oppfatninger om reformen. Så det ikke bare blir synspunktene til politikere, departement og direktorat som får dominere. Forskningsprosjektet er finansiert av Nordisk samarbeidsråd for kriminologi, og har senere også fått et tilskudd fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Forskerteamet har fått bistand fra både Politidirektoratet og fagforeningene til gjennomføringen av undersøkelsen. Difi skal også bruke resultatene av spørreundersøkelsen i sin evaluering av politireformen. SPØR OM HJELP: Stipendiat Helge Renå ber politiansatte svare på spørsmål om politireformen. - Så det ikke bare blir synspunktene til politikere, departement og direktorat som får dominere, sier han. «Husket både adgangskoden OG innloggingspasordet! Jeg har åpenbart hatt for lite ferie.» ANDERS STRØMSÆTHER @AStromsather - 23. juli «I dagens situasjon burde politidistriktene kjempet om å sikre seg nyutdannet politi. Isteden er det 100-vis av søkere på få ledige jobber.» KHOEL @mrkhoel - 30. juli «Høyeste antall trafikkdrepte i sommertrafikken på 5 år. Trafikkpolitiet burde styrkes, økt tilstedeværelse og oppdagelsesrisiko.» Kunne du tenke deg å jobbe som operativ politi hele karrieren? @POLITIFORUM PÅ FACEBOOK Reaksjoner på «Vil ruste opp politireserven og bruke den oftere» ERIK ØDEGÅRD: Bruk heller ressurser på etablerte beredskapsorganisasjoner (forsvar, politi, sivilforsvar, kommuner (brann) mm.), og bruk Bistandsinstruksen og Sivilbeskyttelsesloven (samvirkeprinsippet) fremfor å etablere en ny organisasjon. Nei, det blir for slitsomt 15 % Nei, jeg vil oppover i systemet 14 % Vet ikke 7% Hva er den største utfordringen ved politiets utlendingskontroll? TORE JØNNIS: Som politistudent hører jeg mye om hvor vanskelig det kan være å få seg jobb etter endt studie. Da blir dette litt provoserende. Forstår ikke helt tankegangen, men det er vel pengene som rår. Dessverre. Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! 10 UTLENDINGSKONTROLL BER OM ETTERTANKE: OMOD-leder Akhenathon de Leon frykter at politiets kontrollvirksomhet rettet mot enkeltpersoner med utenlandsk utseende, ødelegger nettverks- og tillitsbyggingen mellom politiet og minoritetsbefolkningen. 11 STOPP OG SJEKK AV PERSONER MED UTENLANDSK UTSEENDE: –TJENER DET HENSIKTEN? Hva er kostnaden ved å sjekke 100 personer med utenlandsk utseende for å avsløre én ulovlig innvandrer? Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt og Torkjell Trædal 12 UTLENDINGSKONTROLL ENDESTASJON: Gøteborg-bussen stanser i Oslo. Betjentene Karoline og Torkil gjør klar for utlendingskontroll. B BLIKKONTAKT: Betjentene bruker blikket aktivt for å velge ut de som skal kontrolleres uss 300 fra Gøteborg ruller inn på Oslo bussterminal. Tre unge, sivilt kledde betjenter strammer seg opp. Bussdøra åpner seg og én av betjentene gir en kort beskjed til bussjå- OMOD-LEDER: Akhenaton de Leon. De samme folkene blir stoppet om og om igjen, og ikke alltid på en profesjonell eller høflig måte. føren. Én etter én kommer passasjerene ut. Noen av dem må vise ID og ta en kort prat med politiet. Utenfor Oslo S står to unge menn. De snakker ikke norsk, når betjentene henvender seg til dem. Når politibeviset diskret trekkes opp av lomma, snur en av mennene seg brått og går sin vei. Han ser rundt seg og rister på hodet, mens han tar hyppige trekk av sigaretten. Han er provosert, men får følge av en av betjentene. Etter en kort diskusjon blir han værende og viser ID. Mens tida går og PU på Tøyen sjekker opp identiteten til mannen, snakker betjentene på gata med ham. Tonen endrer seg. De smiler. Alt er OK med mannens identitet, meldes det til betjentene. Når de forlater mennene i menneskemengden utenfor Oslos travleste trafik- knutepunkt, er det med et håndtrykk og ønske om en fin dag. – Det er få som er sure når de blir kontrollert, sier en av betjentene, og fortsetter: – Noen synes det er et overtramp at vi sjekker ID-en deres, men de aller fleste synes det er OK. PÅVIRKER SELVBILDET Ikke alle har like positive opplevelser av å få identiteten sin sjekket av politiet. Noen føler seg direkte trakassert over å stadig vekk bli stoppet på gata og avkrevd identifikasjon. Akhenaton de Leon, leder for Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), sier til Politiforum at dette er en velkjent problemstilling - spesielt for personer med utenlandsk utseende, og spesielt i Oslo. – Selv om politiet strengt tatt har lov til å stoppe alle de gjør, må den enkelte polititjenestemann og politiledelsen være klar over at de samtidig mister tilliten fra mange av de som de stopper. Fordi de samme folkene blir stoppet om og om igjen, og ikke alltid på en profesjonell eller høflig 13 DIALOG: Politibetjent Karoline innleder en samtale mens dokumentene sjekkes. måte, sier de Leon. – Jeg ber politiet ta en avveining om det er viktigere å ta den ene ulovlige utlendingen eller to gram hasj, når prisen er å stanse så vidt mange som har lovlig ærend og som har lovlig opphold i landet. Hva er poenget med å oppføre seg lovlig, og ha alle papirer i orden, hvis man likevel blir stoppet? spør han videre. Svaret gir han selv: – Det gjør noe med den enkeltes selvbilde når de opplever at politiet ser på dem som potensielt kriminelle, og det gjør noe med hvordan omgivelsene oppfatter den enkelte. Det er ikke spesielt hyggelig eller psykisk oppbyggende å til stadighet bli stanset av politiet på åpen gate. ETTERLYSER STATISTIKK OMOD-lederen stiller spørsmål ved politiets «stopp og sjekk»-praksis, en identitetssjekk på jakt etter utlendinger uten lovlig opphold i Norge. De Leon frykter kontrollvirksomheten som politiet retter mot enkeltpersoner med utenlandsk utseende i hovedstaden, ødelegger nettverks- og SJEKKPUNKT: Med et erfarent blikk sjekker Karoline om det er samsvar mellom opplysningene i dialogen og ID-papirene. tillitsbyggingen som Oslo politidistrikt har arbeidet med over lengre tid. – Ungdom med utenlandsk opprinnelse har ikke noe imot norsk politi. Men de lurer på hvorfor de blir stanset langt oftere enn hvite ungdommer, utenfor skolen, ute på byen eller når de kjører bil. Jeg har nylig hørt historien om en 20-åring som er student ved universitetet i Oslo som har blitt stanset over 20 ganger i løpet av et par år. Hvorfor ble han det? De Leon holder ofte foredrag på skoler, og sier han ofte stiller ungdommene spørsmål om hvilke erfaringer de har med politiet og passkontroll. – Jeg synes det er interessant at minoritetsungdom alltid er overrepresentert når det gjelder å bli stanset og kontrollert. Hvorfor er det slik? Politiet er nødt til å ha et like godt forhold til ungdommer fra ulike minoriteter på lik linje med etnisk norsk ungdom. Kontaktflaten fra politiet ut til minoritetene må bli bedre. Det skal være trygt å møte politiet, også for minoritetene, ikke det motsatte. Polititjenestemenn og -kvinner, samt politiledelsen, må være klar over at minoritetsungdom som møter en god politikvinne eller politimann forteller andre om den positive opplevelse, og det spres i videre miljøene, sier de Leon. OMOD-lederen etterlyser statistikk over politiets «stopp og sjekk»-kontroller. – Det er bare når folk faktisk har gjort noe galt at det blir registrert. Jeg kunne ønsket at politiet hadde oversikt over hvem de faktisk kontrollerer, for å få bedre statistikk og få ned unødvendige kontroller. All kunnskap om egen kontrollvirksomhet vil kunne bidra til en mer målrettet og effektiv kontroll, sier han. GRUNDIG FORARBEID Seksjonsleder Magne Løvø hos Politiets utlendingsenhet (PU) er kjent med påstander om at politiet retter utlendingskontroll mot enkeltpersoner flere ganger på kort tid. – Vi loggfører alt det vi gjør hos oss. Men vi vet jo ikke hvem som er stoppet i bilbeltekontroll, på grunnlag av narkotikamistanke eller brudd på trafikkreglene, sier han. Løvø tror ikke det er mange slike tilfeller 14 UTLENDINGSKONTROLL POLITIBLIKKET: Politibetjent Karoline observerer aktivt i ankomsthallen på Oslo bussterminal. Det ligger ofte mye tid og observasjon bak en enkelt ID-sjekk. 15 16 UTLENDINGSKONTROLL som de Leon beskriver. – Når det er flere politienheter ute i bybildet, vil tilfeldighetene spille inn. Samtidig; vi har ganske god oversikt over bymiljøet, og hvor det er størst sjanse for å treffe utlendinger med ulovlig opphold i landet. Hvis det er personer som oppholder seg på slike steder og i slike miljøer, men har lovlig opphold i landet, og ikke driver med kriminalitet, så har de rett og slett vært på feil sted til feil tid. Det er ikke til å legge skjul på at enkelte miljøer får mer politioppmerksomhet enn andre, sier han. Seksjonslederen benekter at PUs mannskaper stanser folk på gaten bare på grunn av hudfarge. – Når vi går inn i utlendingskontroll, går det ikke på hudfarge. Det kan like gjerne være en fra Balkan eller Øst-Europa som ikke er mørk i huden. Vi legger til grunn tid og sted, vi gjør observasjoner i forkant, og hvis mulig, så innleder vi en samtale hvor vi hele tiden observerer. Hvis det viser seg at vedkommende svarer godt for seg, og gir inntrykk av å være godt integrert, avbryter vi kontrollen. Men hvis det er noe som utløser mistanke ved samtalen, så er det faktisk slik at enkelte selv snakker seg inn i en kontroll. Men er alt i orden, blir dette loggført hos oss som en negativ kontroll, altså at personen er kontrollert, og alt er i orden, sier Løvø. På første halvdel av 2000-tallet forsøkte politiet i Drammen å skrive ut kvitteringer til personer som ble utsatt for utlendingskontroll, slik at de kunne unngå flere kontroller etter hverandre. Men i følge visepolitimester Jan Erik Strøm døde prosjektet bort etter kort tid. – Drammen hadde den gang, og har fortsatt, en stor andel ikke-etniske nordmenn. Det ble derfor startet opp et nytt prosjekt kalt «Trygghet og tillit», hvor vi etablerte tettere samarbeid med aktuelle innvandrermiljøer. Dette er et samarbeid som fortsatt pågår, sier Strøm til Politiforum. – FØLES SOM TRAKASSERING Som leder av OMOD, har de Leon hørt mange historier fra personer med utenlandsk utseende som både har blitt kontrollert uvanlig ofte - men også fra personer som beskriver fordomsfull opptreden fra politiets side. Et eksempel han trekker fram, er mel- føler seg diskriminert og fremmedgjort. Han etterlyser mer forskning fra Politihøgskolen (PHS) rundt problematikken. – Hvorfor er det hovedsakelig OMOD som etterlyser denne kunnskapen? Hvorfor gjør ikke ledelsen mer for å forebygge unødvendig kontroll eller raseprofilering? Erkjenner ikke politiet at raseprofilering er et problem i de Sarah Abraham, Politihøgskolen fleste storbyer? Gevinsten ligger i å ikke ødelegge forholdet mellom politiet og minoriteter, og bedre dinger som: «Hei du! I Norge gjør vi ikke utnyttelse av knappe politiressurser, sier dette». de Leon. – Dette ble sagt til en mørkhudet norsk ungdom fra Furuset i Oslo. Det ligger noe ALDRI BLITT UNDERSØKT i slike kommentarer, som at «du er ikke Allerede i 2008 kom Den europeiske komherfra» eller «ikke kom til Norge og gjør misjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) noe slikt». med en klar anbefaling til norske mynDe Leon har fått høre historier hvor digheter om å undersøke fenomenet rapolitifolk har omtalt personer som «svar- seprofilering: tinger», eller har bedt minoritetsungdom «ECRI anbefaler at norske myndigheter om «å dra hjem». tar grep for å se nærmere på «racial pro– Hvordan tror du slike utsagn virker filing» særlig knyttet til «stopp og sjekk» inn på folk? Hvor tror politifolk raseriet utført av politi og Tollpersonale. Spesielt hos enkelte ungdommer kommer fra? Får anbefaler ECRI at norske myndigheter gjende politiforakt, vil ikke ungdommen åpne nomfører en dybdeundersøkelse knyttet til seg for dialog, og de vil ikke åpne seg for «racial profiling», og at politiets aktiviteter samarbeid. Ungdommen opplever at de overvåkes for om mulig å identifisere prakblir kontrollert ofte. Men når de selv tar sis knyttet til dette». kontakt for å få hjelp av politiet, blir de Seniorrådgiver Sarah Abraham ved PHS ofte ikke tatt alvorlig. Det bidrar til å skape sier temaet raseprofilering i norsk politi et inntrykk av at dette ikke er mitt politi. ikke er undersøkt. Ingen vet om dette fakDa blir det til at «you don’t speak with the tisk foregår. – I det legger jeg at man ikke forsker på enemy», sier de Leon. Han ber politifolk og politiet som etat rutinene til politiet, slik at man tallmessig gjøre en selvransakelse rundt dette. finner ut om det virkelig er slik at politiet – Alle har fordommer, uansett hvilket på feil grunnlag stopper folk på grunnlag kontinent man er fra og uansett hudfarge. av utseende. I dette er det viktig å skille på Også politiansatte har sine, sier de Leon. det som er saklig og nødvendig profilering. – Spørsmålet er hvordan dine egne for- Som om at politiet har fått tips om noen dommer virker inn på hvordan du gjør med latviske bilskilter er involvert i en jobben din i operativ tjeneste? Hvordan konkret hendelse, da er det selvsagt ok å virker dine fordommer inn på deg som stoppe slike biler, sier Abraham. Hun advarer mot å stoppe folk bare på politileder? Hvordan kan den påvirke kontrollvirksomheten og din profesjonalitet i grunn av utseende. – Det kan gjøre vondt verre, sier hun. møte med minoriteter på gata? Dette må politiet som etat og politifolk selv være I en prosjektrapport hun utarbeidet i bevisste på, fortsetter han. 2009, lå argumentene for at PHS bør underDe Leon mener problemet oppstår når vise mer om temaer som raseprofilering. personene som stoppes av politiet opplever Abraham forteller at det i kompetanseakontrollen som urettferdig. nalysen som ble gjort i rapporten «Politi – Går man lovlig rundt i gatene og til mot 2020», ble avdekket at politiet har for stadighet blir stanset og undersøkt som om liten kompetanse knyttet til det å jobbe man er kriminell, så føles det som trakas- med minoriteter. sering. Dette kan bidra til at ungdommer – Strukturelt sett, har ikke politiet vært Det jeg hører er at tjenestemenn med minoritetsbakgrunn sier at politiet sjelden spør om eller bruker deres unike kompetanse. 17 GOD TONE: Politibetjent Torkil starter dialogen som skal avdekke om det er grunnlag for kontroll. Målet er å avslutte møtet på godfot med personen som blir ID-sjekket. 18 UTLENDINGSKONTROLL gode nok til å utnytte eksisterende kompetanse generelt, og spesielt hos ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Det jeg hører er at tjenestemenn med minoritetsbakgrunn sier at politiet sjelden spør om eller bruker deres unike kompetanse. Denne ekstra kompetansen er særlig innenfor tre områder. 1. Å kjenne til ulike kulturer. Vaner, sinnelag og kulturelle koder. 2. Formelle ting, som språk. 3. Evne til å se seg selv i ulike situasjoner. – Vi hentet under arbeidet med kompetanseanalysen erfaringer fra hvordan politiet i Nederland og England jobbet for å nyttiggjøre seg minoritetenes kompetanse. Da fikk vi se en rekke eksempler på hvordan politiet løste ting på en annen måte enn hvis de ikke hadde hatt minoritetskompetanse relatert til folk fra ulike land. Vi så at enkeltsituasjoner trolig hadde eskalert som følge av manglende forståelse for hvordan folk fra andre land praktiserer både omgang og tankesett. Det er viktig å påpeke at Oslo politidistrikt i dag jobber mer og mer på denne måten, og bevisstheten der om kompetansen er stor. Det gjelder å forstå sammenhenger i en krysskulturell sammenheng, sier Abraham. god ressursutnyttelse å overkontrollere minoriteter som har lovlig opphold og som ikke driver med kriminalitet. Norge har mottatt mange innvandrere de siste årene, understreker OMOD-lederen. – Politiet som institusjon må huske at de er en del av den nye nasjonsbyggingsfasen. Politiet er med sin kontakt med innvandrerne et slags lim i samfunnet, og kan bidra til å holde samfunnet sammen og utvikle det videre. Derfor er det ikke bra hvis det utvikler seg et dårligere forhold mellom politi og minoriteter, sier de Leon. Han viser til at politiet i London i mange år har hatt såkalte «faith officers» - dedikerte politibetjenter som oppsøker ulike religiøse miljøer for å etablere kontakt og tillit, og fange opp strømninger på godt og vondt. – Politiet i Oslo har, så vidt jeg kjenner til, én person som jobber med slikt, og det sørger for dialog, tillitsbygging og at viktig informasjon kommer ut i miljøene. Det er noe mange andre enheter og politidistrikt kan lære mye av, sier han. – Men det hjelper ikke at man har en politimann som en «politimester Bastian» hvis mange andre oppfører seg på en måte som ØNSKER MER KUNNSKAP ødelegger kommunikaEn utfordring som de Leon sjonen og tillitsforholtrekker fram, er at det i dag det. Dessuten gjelder er flere ulike politienheter dette ikke bare politiet Magne Løvø, seksjonsleder i PU i Oslo. Det hjelper ikke som gjennomfører kontrollvirksomhet. Han stiller at noen få jobber med spørsmål ved bevisstheten tillitsbygging, hvis anom dette i etaten. dre ikke behandler minoritetene på en god – Politiet har trafikkpoliti, narkotika- og profesjonell måte. Og fremmedgjorte politi, kriminalpoliti og PU. Hvis disse en- mennesker kan ha lettere for å bli rekruthetene en etter en, og uten koordinasjon, tert til kriminalitet eller ekstreme miljøer, gjennomfører kontroll i typiske minoritets- advarer de Leon. bydeler eller andre områder, så vil miljøene opplever dette som en overkontroll og en – PROFFE MANNSKAPER belasting. Det virker som den ene enheten Seksjonsleder Løvø i PU understreker at ikke vet ikke hva den andre driver med. deres mannskaper er spesialtrente på å Det kan oppleves som grunnen til denne komme i dialog med mennesker med ulik overkontrolleringen av minoriteter fra po- bakgrunn. litiets side, sier de Leon. – Jeg tror mine mannskaper er av de Han mener politiet må innrette sin kon- mest profesjonelle i tilnærmingen til mitrollvirksomhet mer kunnskapsbasert og noriteter. Vi legger vekt på at de skal være målrettet. ydmyke og høflige i sin fremferd, sier han. – Jeg ser at politiet ofte klager over for Løvø opplever at de aller fleste kontrollite ressurser. Da tenker jeg at politiet selv ler går bra. – Folk ute på gatene vet at politiet har burde være mer målrettet i sin kontrollvirksomhet. Det kan umulig være spesielt en oppgave der. Som hovedsak er det god Jeg tror mine mannskaper er av de mest profesjonelle i tilnærmingen til minoriteter. kjemi og god kontakt. Så kan det skje at det blir noen som opplever noe negativt. Vi skal tross alt gripe inn når det er grunn til det, sier Løvø. Han sier at slik situasjonen er nå, kommer ting ut av kontroll hvis ikke politiet har en viss grad av oversikt og kontroll på territoriet. – Mange av de som forsvinner fra asylmottakene ender opp i Oslo uten lovlig opphold. Det forsterker nødvendigheten i å ta slike kontroller. En av PUs oppgaver er å bidra til å ivareta samfunnssikkerheten. Når vi ser terrorangrep som i Brüssel og Paris, mener vi det er et enda større behov for å ha kontroll på norsk territorium, og se etter mennesker som kan ha uønskede hensikter i Norge, forklarer Løvø. Han erkjenner at politiets jobb er vanskelig. – 30 prosent av de som bor i eller nær Oslo sentrum har en flerkulturell minoritetsbakgrunn. Vi jobber nå med å få frem en statistikk som skal vise antall kontrollerte opp mot antallet treff. Men det er nok ikke slik at vi kontrollerer 100 personer for å finne en med ulovlig opphold eller tilknytning til kriminalitet, sier Løvø. For å unngå at PU og Oslo PD planlegger kontroller på samme tid og sted, sender PU også ukentlig sine planer til Oslo PD. – Men jeg legger ikke skjul på at politiet holder mer oppmerksomhet mot spesielle miljøer, dette skjer etter målrettet innsats. Det gjorde at vi i fjor pågrep 1500 utlendinger med ulovlig opphold i Oslo. Jeg vil tro det har hatt en positiv innvirkning på kriminalitetsbildet i hovedstaden, sier Løvø, og fortsetter: – PU avdekker et stort antall personer som er ulovlig i landet. I gjennomsnitt pågriper vi 10 personer med ulovlig opphold hver dag. Det er personer som ikke har lovlige inntekter, og som finansierer livet ved å drive med alle mulige former for kriminalitet. Det dreier seg om narkotikasalg, vinningskriminalitet, alle former for sort økonomi. Og i enkelte tilfeller aktiviteter som kan relateres til terrorlignende forberedelser. Jeg mener at vi bidrar til å avdekke samfunnsskadelig aktivitet. Når PU blir beskyldt for det OMOD kaller «institusjonell rasisme», så kan det ikke være slik at vi skal legge bort alt slikt arbeid, tatt i betraktning hvor viktig dette er for å ivareta det vi setter pris på i det norske samfunnet. ROSER PHS De Leon mener viktige spørsmål i debatten er når man blir norsk, og når man 19 ØYE FOR DETALJER: PU-betjentene Karoline og Torkil følger nøye med i ankomsthallen på Oslo bussterminal. Sammen med kollegaene i PU pågrep de i fjor 1500 personer med ulovlig opphold i Oslo. slutter å omtale andre som «ikke-norske». Dette knytter han spesielt opp mot andre og tredje generasjons innvandrere. – Vår ungdom opplever at hver gang det skjer noe, er de ikke norske lenger. Det er en del av fremmedgjøringen som ubevisst skjer. Da John Carew scoret mål for landslaget, sa noen da «John Carew fra Gambia»? En stor utfordring er semantikken, hvordan man omtaler minoriteter ovenfra og ned. Politiet må diskutere disse vanskelige temaer internt. Det holder ikke å si at man selv ikke er rasist. Jeg snakker om utdanning og politifaglig arbeid, mangfoldkompetanse og profesjonalisering. Husk at forandringen er konstant, den tar ikke slutt. Det må politiet ta hensyn til, og etaten må få faglig påfyll og ny kompetanse hele tiden, sier OMOD-lederen. Han gir ros til PHS for å ha fått økt antallet minoritetsstudenter på skolen, men formaner samtidig politidistriktene til å ta bedre vare på politifolk med flerkulturell bakgrunn. – Politidistriktene må være seg bevisst kvalitetene disse personene har med seg. Jeg ser det er mye fokus på norskkunn- skaper når det er snakk om minoriteter. Selvsagt er det viktig å beherske norsk i norsk politi, men det tas ikke hensyn til at «Ali» kan fire språk. Det er fortsatt et krav om svømmekompetanse ved opptak til PHS, men hva med språkkompetansen? Hvor ofte trenger politiet å svømme i daglig tjeneste, sammenliknet med behovet for å beherske flere språk? spør de Leon. Abraham på PHS sier hun i oppdrag fra Politidirektoratet (POD) har snakket med 17 polititjenestemenn med minoritetsbakgrunn om deres erfaringer i jobben. – Vi fant tre ulike grunner til at man hadde vanskelighet med å rekruttere og integrere personer med etnisk minoritetsbakgrunn i etaten. Politiet ikke var trygg på deres lojalitet til etaten, det eksisterte en grunnleggende mistillit til at deres nivå i norsk var godt nok og under seleksjonen hos PHS, klarte man ikke verdsette minoritetskompetansen god nok, sier hun. I 2012 gikk også PHS bort ifra å tildele 20 prosent av studieplassene til kvinner, søkere fra distrikts-Norge og etniske minoriteter. – Det ble et ramaskrik i etaten da vi forsøkte oss på det, og det gjorde det vanskelig for studenter og ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi ser at dagens standardiserte opptak gjør at antall etniske minoriteter og kvinner øker i PHS-opptaket, og alle vet at de som kommer inn, gjør det på like vilkår. Hvordan dette vil virke ute i politietaten vet vi ennå ikke, sier Abraham. Hun sier det ikke finnes noen samlet informasjon om hvilke politifolk som slutter i etaten, eller hvorfor. – Vi vet ikke om dette skjer i stor eller liten grad, og vi vet ikke noe om hvem som eventuelt slutter. Det har ikke vært noen del av HR-opplegget i politiet. Derfor har disse spørsmålene aldri blitt stilt, sier Abraham, og fortsetter: – Dermed har vi ikke belegg for at si at politiansatte med etnisk minoritetsbakgrunn forlater politiet i større grad en andre. Men jeg synes det er veldig viktig å finne ut hvorfor folk forlater yrket sitt, og da skiller jeg ikke mellom etnisitet. Jeg tror det hadde vært svært interessant for politiet å vite hvorfor ansatte slutter, sier Abraham. 20 Foto: Politiet UTLENDINGSKONTROLL FLERE KRITERIER: Utvelgelseskriteriene som legges til grunn for utlendingskontroll skal aldri alene være at personene tilhører en etnisk gruppe eller region, eller at personen har utenlands utseende eller kjennetegn, sier fungerende leder Lena Reif i PODs politifagavdeling. – NULLTOLERANSE FOR RASISME Politiet skal møte alle grupper i samfunnet med respekt og toleranse, understreker Politidirektoratet (POD). D et skriver fungerende leder i politifagavdelingen i POD, Lena Reif, i en e-post. «Det er nulltoleranse for rasisme i politiet. Politiet skal møte alle grupper i samfunnet med respekt og toleranse, uavhengig av alder, kjønn, kultur, legning, livssyn og virkelighetsoppfatning», skriver hun som svar på spørsmål om hva POD har gjort for å imøtekomme kritikken av raseprofilering i politiet. Reif skriver videre at «utvelgelseskriteriene som legges til grunn for utlendingskontroll skal aldri alene være at personene tilhører en etnisk gruppe eller region, eller at personen har utenlands utseende eller kjennetegn». TILLIT ER VIKTIG Reif understreker viktigheten av at politiet opprettholder et godt tillitsforhold til befolkningen i forbindelse med kontrollvirksomhet «og at enhver kontroll av personer, uavhengig av etnisitet, skjer på en etisk og kvalitetsmessig forsvarlig måte». «På Politihøgskolen (PHS) berøres møte med publikum og forebygging av diskriminering i flere fag på samtlige studieår av grunnutdanningen. ID-kontroll og utlendingskontroll er også et definert fokusområde for PHS», fortsetter hun. På spørsmål om POD vet noe om hvorfor ansatte med minoritetsbakgrunn slutter i politiet, skriver seksjonssjef Frode Aarum følgende i en e-post: «POD registrerer ikke ansattes landbakgrunn, og vet derfor ikke om det er prosentvis flere personer med innvandrerbakgrunn som slutter i politiet enn de med etnisk norsk opprinnelse. POD har ikke gjennomført kartlegging av turnover som får frem slik informasjon». nes kompetanse og erfaring innenfor dette området, og utarbeider kompetanseplaner slik at det er mulig å ta den ansattes eventuelle ekstra kompetanse i bruk ved behov. Som gruppe er det viktig at politiet speiler befolkningen. Vi skal skape legitimitet blant befolkningen og derfor er det viktig at våre ansatte speiler befolkningssammensetningen, også i utseende. Alle trenger å kunne kjenne seg igjen i politiet. Dette gir legitimitet, noe som igjen skaper tillit, og begge er avgjørende for trygghet». Videre skriver Aarum at det på individnivå ikke er noen «garanti for at en person har ekstra kompetanse utelukkende fordi vedkommende har en annen opprinnelse enn etnisk norsk». «Dette må sjekkes og bekreftes gjennom intervju, testing, kompetansekartlegging eller gjennom medarbeidersamtalen. På samme måte trenger vi å undersøke om en etnisk norsk søker eller medarbeider har denne type ekstra kompetanse som etaten trenger», fortsetter han. Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har ikke vært tilgjengelig for kommentar. Vi må se kontrollene opp mot det vi har sett av trusler mot samfunnssikkerheten. BEHOV FOR KUNNSKAP På Politiforums siste spørsmål, om POD har initiert noe som tilkjennegir at minoriteter kan sitte på kompetanse politidistriktene trenger, svarer Aarum dette: «Politiet har i likhet med andre offentlige ansatte behov for kunnskap om ulike grupper og kompetanse innenfor kulturforståelse, med mer. Det er derfor naturlig at politidistriktene kartlegger medarbeider- Foto: Politiet 21 FØRTE STATISTIKK PU har undersøkt hvem de utfører ID-kontroll på i tidsrommet oktober i fjor til juli i år. Dette er snakk om flere tusen kontroller. ❱❱ 13 prosent av alle som blir kontrollert, blir pågrepet. Av disse blir 80 prosent uttransportert. ❱❱ 15 prosent av de kontrollerte har vært norske statsborgere. I juli i år var tallet nede i fem prosent. ER FORSTÅELSESFULL: - Håpet er at folk med minoritetsbakgrunn får en forståelse for hvorfor kontrollene foretas, sier avtroppende PU-sjef Kristin Kvigne. – EN SPESIELL SITUASJON – Vi må ha i tankene at Europa er i en veldig spesiell situasjon akkurat nå, sier avtroppende PU-sjef Kristin Kvigne. H un har forståelse for at enkeltpersoner kan føle seg mer utsatt for kontroll fra politiets side enn det som er vanlig for menigmann, men peker på et uoversiktlig sikkerhetsbilde i Europa. – Vi må se kontrollene opp mot det vi har sett av trusler mot samfunnssikkerheten. Europa er, etter siste års store økning i migrasjonen, i en situasjon hvor det befinner seg mange på territoriet som ikke er registrert av myndigheter i noe land og som ikke kan eller vil dokumentere sin identitet. Schengenavtalen pålegger Norge å ha kontroll på territoriet, samtidig har alle som er bosatt i Norge et legitimt behov for å vite at sikkerheten blir ivaretatt. Dermed blir det flere hensyn å ta, og vi må finne akseptable løsninger. Håpet er at folk med minoritetsbakgrunn får en forståelse for hvorfor kontrollene foretas. Vi må samtidig gjøre det slik at alle som bor i Oslo kan føle at politiet tar sikkerhetsaspektet på alvor, sier Kvigne. FLERE HUNDRE I MÅNEDEN Hver måned avdekker kontroller i Oslo mellom 100 og 200 personer som ikke har lovlig opphold i landet. – Dette er personer som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl eller opphold og som ikke har forlatt landet innen utreisefristen, og det er personer som aldri har meldt seg for myndighetene og som ikke har et oppholdsgrunn- lag i landet. Vi påtreffer også personer som tidligere er utvist fra Norge for alvorlige straffbare handlinger, og som har reist inn i Norge på nytt uten tillatelse. Våre kontroller motvirker dermed at det etableres miljøer av personer som ikke har lovlig opphold, og som faller utenom samfunnets nettverk. Vi vet at disse miljøene vil være sårbare for utnyttelse og rekruttering til kriminalitet. Kontrollene er dermed også en viktig del av kriminalitetsbekjempelsen, og da særlig knyttet til vinningskriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet, sier Kvigne. – FOR LITEN DEBATT Hun erkjenner at problemstillingen er krevende. – Vi er i en situasjon der vi må tørre å snakke om de andre utfordringene, ikke bare hva enkeltpersoner føler, men også det store bildet. Når OMOD kobler radikalisering av enkeltpersoner opp mot kontroller gjort av politiet, tilbyr de en litt for enkelt forklaring. Radikalisering kommer av et mye mer komplekst bilde enn bare politikontroll, understreker Kvigne, og fortsetter: – Vi vet at utdanning, tilgang på arbeidsmarkedet, forventninger som ikke innfris, miljø og en rekke andre faktorer spiller inn. Politiet møter befolkningen i mange ulike situasjoner, og det er nødvendig at vi i alle disse møtene vektlegger en god dialog. Det er neppe dekning for særlig å peke på den kontroll politiet foretar etter utlendingsloven som forklaringen på hvorfor radikalisering skjer. Hun er bekymret for at debattene rundt dette blir for liten. – Dette problematiske området må ikke bare rette seg mot hva enkeltpersoner føler, sier Kvigne. ❱❱ Alle andre som ikke ble uttransportert, er utlendinger med ulik status. Som studenter, asylsøkere som har stukket av fra mottak eller EØS-borgere som ikke er registrert. ❱❱ PU har også undersøkt hvor mange som gjentatte ganger blir kontrollert: ❱❱ To personer har blitt kontrollert fem ganger. ❱❱ En person har blitt kontrollert fire ganger. ❱❱ Ni personer har blitt kontrollert tre ganger. ❱❱ 57 personer har blitt kontrollert to ganger. RASEPROFILERING Politiets bruk, uten en saklig og rimelig begrunnelse, av kjennetegn som rase, hudfarge, språk, religion, nasjonalitet eller nasjonal eller etnisk opprinnelse i kontroll-, overvåkings-, eller etterforskingsvirksomhet. Kilde: ECRI (Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse) ALMINNELIG UTLENDINGSKONTROLL UTLENDINGSLOVENS § 21: «I forbindelse med håndheving av bestemmelsene om utlendingers innreise og opphold i riket kan politiet stanse en person og kreve legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll. Ved slik kontroll må utlendingen vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet i riket på det rene. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av kontrollen, herunder om adgangen til å ta kopi av dokumenter. Ved planlagte aksjoner treffes beslutningen om kontroll i medhold av første ledd av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. For øvrig treffes beslutningen av polititjenestemann.» 22 ORGANISASJON – NATURLIG AT VI OMORGAN Når politiet endres, bør også fagforeninga endres. En gruppe som skal se på organiseringen av Politiets Fellesforbund (PF) er i gang med arbeidet. F TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal or å få best mulig måloppnåelse for våre medlemmer, må PF organisere seg slik at vi treffer arbeidsgiver på riktig nivå, hvor avgjørelser tas. I tillegg må vi være organisert på en slik måte at vi kan ivareta medlemmene på en best mulig måte, både nå og for fremtiden. Derfor er det er naturlig at også PF omorganiserer når resten av politiet gjør det, sier nestleder i PF, Unn Alma Skatvold. Hun leder gruppa som PF-landsmøtet i november i fjor vedtok å opprette. I mandatet til den såkalte prosesstøttegruppa kommer det fram at den både skal gi støtte til lokallagene i etableringen av nye lokallag og se på organiseringen av fremtidens PF. Hvordan PF kan bli bedre og bistå medlemmene best mulig? Det spørsmålet er kjernen i arbeidet, og Skatvold ønsker å involvere resten av organisasjonen i arbeidet. – Vi har reist rundt til alle lokallag og særorganer for å høre hva de oppfatter som de største utfordringene der de står akkurat nå og hva slags utfordringer de tror vil komme fremover. Vi har også forhørt oss om hva de trenger av bistand, kompetanse og hjelp fra sentralt hold i tiden som kommer. Det er ikke gruppa på ni medlemmer som skal bygge fagforeninga. Vi er opptatt av at politidistriktene skal bygges med involvering, og det vil vi også skal skje med PF, forteller PF-nestlederen. VIL VURDERE OMROKERINGER SENTRALT Skatvold er klar på at man i arbeidet må tørre å se på hele PF, når man skal se på utviklinga av organisasjonen. – Vi må tørre å se på alt fra ytterste ledd i lokallagene, til innerst på Oslokontoret, uavhengig av posisjoner, slår Skatvold fast. Det betyr at det kan bli endringer sentralt i PF. Organiseringa av PF sentralt i Møllergata i Oslo er ikke hugget i stein. – Foreløpig ser jeg ikke for meg de store endringene akkurat nå, men det er litt tidlig å si noe om fremtidens sentrale PF. Det kan for eksempel være mer behov for spesialistkom- MED ARGUSØYNE: Unn Alma Skatvold og resten av prosesstøttegruppa i PF skal se på hvordan fagforeninga kan organisere seg best mulig. petanse, som for eksempel juridisk kompetanse akkurat nå under omorganiseringa av politiet. Samtidig skal vi bygge et godt PF sentralt på lang sikt, og ikke bare etter tiden vi står i akkurat nå. Vi kan ikke bygge ferdig PF før vi vet hvordan det blir i politiet, sier Skatvold. En arbeidsgiver som, ifølge Skatvold, ønsker en mer sentral styring av etaten, gjør at også PF må være godt rusta sentralt. – Arbeidsgiver krever at mer skal skje sentralt. Det merker vi på mange områder. Da må vi kunne møte det. Det betyr ikke nødvendigvis flere ansatte sentralt, men at vi må være rusta med folk med riktig kompetanse som kan møte hos POD på Majorstua. Vi er bare på valg og veit at vi ikke har jobb til vi dør. Vi skal ha hjerte for PF, og ikke oss selv. «ETT POLITI» OG «ETT PF» Mandatet fra landsmøtet i november er bredt og det vil ta tid det før det nye Politi-Norge er klart. Derfor vil det ta tid å bygge PF også. Foreløpig har gruppa altså kartlagt utfordringer og behov lokalt, samt lokallagenes tanker om et PF sentralt. – For lokallagene er kursing og opplæring viktig, slik at de kan samhandle best mulig med arbeidsgiver lokalt. For eksempel når det gjelder forhandlinger. PF er tydelig på at det som angår lokale forhold må forhandles lokalt, da må lokallagene ha nok kompetanse til å gjennomføre dette, sier Skatvold. Mens «Ett politi» er politiets mantra, bør «Ett PF» kunne være PFs, foreslår PF-nestlederen. – Vi vil også ha et mer likt PF, med tanke på kompetanse. Med færre lokallag klarer vi å bygge enda proffere lokallag og styrer. Det blir flere med tung tillitsvalgtbakgrunn i styrene lokalt, som gjør at de kan jobbe enda 23 POLITIBILDET NISERER PF FOTO: ERIK INDERHAUG Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. For lokallagene er kursing og opplæring viktig. sterkere ute. Vi må også bli bedre på å dele «best practice» mellom lokallagene og hjelpe hverandre mer. For eksempel ser vi at man i Finnmark har videomøter med tillitsvalgte hver 14. dag. Det kan kanskje flere lokallag med store avstander også gjøre, tenker Skatvold høyt, og fortsetter: – Nå har man slått sammen lokallag med ulik kultur. I stedet for at alle skal finne sine egne nye arbeidsmåter, så kan vi kanskje finne flere felles måter å jobbe på. Jeg tror vi oppnår mest for medlemmene lokalt, men at vi må legge noen rammer sentralt. De tillitsvalgte ute opplever press når distriktene nå er endret. Samtidig som de skal være med å bygge det nye politidistriktet, skal de bygge et nytt lokallag og få det til å fungere, påpeker Skatvold. – Man får flere medlemmer og skal holde informasjonsflyten gående. Lokalt skal ansatte gjennom omstilling. De tillitsvalgte skal da vite at de har prosesstøttegruppa og hele PF i ryggen. De skal vite at vi er et fellesskap hvor samhold gjør oss bedre og sterkere. FAGFORENING UNDER PRESS – Dere som jobber sentralt på PF-kontoret, er dere ydmyke nok til å kunne gjennomføre endringer i organisasjonen? – Vi er bare på valg og veit at vi ikke har jobb til vi dør. Vi skal ha hjerte for PF, og ikke oss selv. Det betyr at om vi må omrokere, skalere om og endre arbeidsmåter, så gjør vi det. Fagforeningene er under press fra to hold, mener Skatvold. Det synes hun er viktig å ha i bakhodet. – Fagforeningene er under press både fra arbeidsgiver og fra enkeltmedlemmer som lurer på hva de får ut av å være fagorganisert. Innerst inne skulle jeg ønske at fellesskapet og solidaritet stod enda sterkere, men enkeltmedlemmenes forventninger gjør også at vi skjerper oss og må se på hva vi kan gjøre bedre. Det er om å gjøre at medlemmene forstår fordelene med fagforeninga både på kort og lang sikt. Tidlig krøking Operativ uteleder Inge Meløy i Oslo-politiet passet på da årets avgangsstudenter på Politihøgskolen ble uteksaminert. Som fullt utstyrt medhjelper, hadde han sønnen Vinjar ved sin side. Se flere politibilder på Politiforum.no 1289 Antallet kvalifiserte søkere til Politihøgskolen (PHS) under årets opptak. Tallet viser antallet søkere som har bestått opptaksprøvene, og som konkurrerer om skolens 720 studieplasser. Dette er en økning på nesten 12 prosent fra 2015, skriver PHS.no. 22 211 Antall terrorangrep i EU i 2015, ifølge Europol. Dette er en økning på 10 angrep fra året før, og det høyeste tallet siden Europol begynte å føre statistikk i 2006. Totalt ble 1077 personer pågrepet i forbindelse med terrorangrepene i 2015, også det en økning fra 774 i 2014. Antall omkomne i trafikken i Norge i juli i år. Det er syv flere enn samme måned i 2015, skriver Trygg Trafikk, noe som er en økning på 58 prosent. 40,4% Oppklaringsprosenten for gamle Oslo politidistrikt (uten Asker og Bærum) for første halvår 2016, ifølge anmeldelsesstatistikken. 24 STUDENT FRA STUDENT TIL POLITI I august begynner 720 forventningsfulle studenter på Politihøgskolen (PHS). Vi har spurt tidligere studenter om de beste rådene for en god studietid. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng N åløyet for å komme inn på PHS er trangt. 4522 søkere hadde politiyrket som sitt førstevalg i år. Etter opptaksprøver og testing satt skolen igjen med 1289 kvalifiserte søkere til de 720 studieplassene. Den 22. og 23. august møter årets ferske politispirer opp på PHS sine fire studiesteder, uvitende om hva som venter dem. Politiforum har snakket med avtroppende leder for Politiets Fellesforbunds (PF) studentforening PF-studentene for å få gode råd til de ferske studentene. – Først må jeg få gratulere med studieplass til alle nye. Dere har tre fantastisk fine år foran dere nå. Kast dere uti det, oppfordrer Fredrik Svendby Engen. I samarbeid med andre studentvenner har han satt sammen en liste med de beste tipsene for en god studietid. – Det første og viktigste tipset er å være seg selv. By på deg selv, kast deg utpå og bli kjent med studenter på både B2 og B3, med faddere og ikke minst de du skal gå på trinn med, sier han. Svendby Engen sier fadderuka er en spesielt god arena for sosialisering. – Du bør også forsøke å ikke låse deg til gruppa du havner i, men vær sosial og omgjengelig for å bli kjent med andre folk. Det er nok litt lettere i Stavern, Kongsvinger og Bodø, hvor alt er litt mer oversiktlig, men ikke begrens deg selv om du går i Oslo, understreker han. Selv var Svendby Engen student i Stavern. – Der kjente neste alle hverandre i alle trinnene. Det var et ekstremt godt miljø, som også gjorde det lettere å spørre de erfarne studentene om råd og hjelp. Mest av alt sier den avtroppende studentlederen at det er viktig å kose seg de tre årene man er student. – Kast deg utpå og nyt tida, for studietiden går vanvittig fort! Les alle tipsene på side 28! 1. SISTE DAG SOM SIVIL Første dag på skolen markerer også overgangen til et uniformert liv. Selv om du ikke er politi før du har vitnemålet i hånda, vil du bli vurdert som en - også underveis i utdanningen. GIR TIPS: Fredrik Svendby Engen. 25 2. TA FØTTENE FATT 4. PASS PÅ DEG SELV For å bli politi, må du lære å bruke føttene - blant annet til å trykke pedalen i bånn. Trening på utrykningskjøring er en del av den mangfoldige utdanningen på PHS. Lettvesten gir beskyttelse. Husk at du må ta vare på deg selv for å være i stand til å beskytte publikum og hjelpe makkeren din. 3. BRUK BENA Det gjør du underveis i utdanningen, på vei til og fra forelesning og på løpeturer. Når du er politi, må du regne med å løpe etter kjeltringer. Det krever god fysisk form. SJEKK DEN VIDERE UTVIKLINGEN 26 STUDENT 5. STATEN, DET ER DEG 7. HOLD HJERTET VARMT På PHS lærer du hvordan du skal te deg som samfunnets vokter. Riktig framtoning, både i bekledning og opptreden, forventes. Det handler om respekt og tillit. Som politi møter du mennesker i alle livets faser. Glem ikke at det er medmennesker du har med å gjøre - mennesker du er ansatt for å hjelpe. 6. MAKT MED MÅTE Samfunnet stoler på at akkurat du er skikket til å utøve makt på dets vegne. Derfor må du kunne håndtere både håndjern, batong, pepperspray - og pistol - på en forsvarlig måte. 27 8. KLAR TALE Å kommunisere godt med kolleger, media og ikke minst publikum, er noe av det aller viktigste som politi - for å klare å formidle og ta i bruk kunnskapen du fyller hodet med på PHS. PS! Som den observante leser vil se, er dette den gamle skinnjakka. Du som student kommer - som første i etaten - til å få en ny og moderne jakke! 28 STUDENT ...OG HUSK: 1. VÆR DEG SELV Dette er det viktigste tipset. By på deg selv og kast deg utpå fra første dag, det får du mye igjen for under studietiden. Tør å gjøre feil. 2. VÆR SOSIAL Bli kjent med medstudentene, det bedrer klassemiljøet og gir deg bedre utbytte av senere caser. Men søk også kontakt med studenter fra andre trinn. Fadderuka er en god arena for dette. Det gjør det lettere å spørre om tips og råd. 3. VÆR NYSGJERRIG Still spørsmål, til forelesere, medstudenter og praksisansvarlige. Ingen spørsmål er for dumme. 4. PRIORITER RIKTIG Eksamensperioden på våren er ekstremt hektisk, klarer du ikke å prioritere, kommer du ikke gjennom. Begynn tidlig med prioriteringen. 5. TENK ØKONOMISK Studentbudsjettet er trangt. Spar penger ved å trene på skolen og lage middag hjemme dagen i forveien. Ris og kylling er billig og sunt. 6. NYT TIDEN FØR UNIFORMEN STAVERN Den kommer rundt juletider. Og når du får den, kan du spare tid på å henge den opp rett etter vask. Da trenger du ikke å stryke den. OPPSTILLING: Avgangsstudentene i Stavern på rekke og rad under avgangsseremonien. Når skolen spør, meld deg frivillig. Dette er veldig lærerikt. 8. GÅ GJENNOM SOSIALE MEDIER Tenk over hvor åpen og tilgjengelig du vil være. Husk at du nå er å regne som en del av politietaten selv om du bare er student. Vær bevisst på hva du legger ut, så det ikke dukker opp noen uheldige hendelser. 9. BRUK KOLLOKVIEGRUPPEN Du blir plassert i en gruppe fra starten av, men opprett gjerne en egen gruppe med noen du fungerer bra sammen med. Du får ekstremt mye igjen for å spille ball med andre og diskutere i kollokviegrupper. 10. TENK PÅ FRAMTIDEN Foto: Andreas Trygstad/Avisa Nordland 7. STILL SOM MARKØR Hva har du lyst til å gjøre når du er ferdig på skolen? Studietiden går utrolig fort, og det er ekstremt mange valgmuligheter i politiet. Vær på hugget for å få en forståelse av hva som er hva. 11. UTNYTT PRAKSISÅRET Vær godt forberedt, mentalt og fysisk. Vær frampå, og tør å gjøre feil. Det er lov, for du er der for å lære. Det er viktig å spille på seg selv og makkeren, og gjøre hverandre gode. Det får du mye igjen for. 12. BRUK STUDENTDEMOKRATIET I studentrådet får du være med på å påvirke det som skjer på skolen din. I PF-studentene får du en mer overordnet forståelse og innsikt i hvordan politietaten fungerer. Både studentrådet og PF-studentene trenger folk. BODØ UT I GATA: Avgangsstudentene i Bodø fikk også sine vitnemål i juni. Foto: Erik Inderhaug OM 3 ÅR STÅR DU HER! Foto: Torkjell Trædal 29 OSLO STOLLEKEN: Avgangsstudenter i Oslo venter på å få vitnemålet. 30 KOMMENTAR AV: OLE MARTIN MORTVEDT Redaktør Polififorum Kunsten å lytte Monika-saken og Politidirektoratets håndtering av asylsituasjonen på Russergrensa viser at lyttekunsten ikke er fremtredende i øvre sjikt av politiet. T ingrettens dom i Monikasaken er den fullstendige erkjennelsen samfunnet kan gi om at Robin Schaefer gjorde helt rett da han sterkt og vedvarende argumenterte for å gjenoppta den henlagte etterforskningen av dødsfallet til ei lita jente. I og med at saken er anket inn for lagmannsretten, må vi vente ennå en stund før rettskraftig dom i saken foreligger. Det endelige utfallet skal vi ikke foregripe. Men vi merker oss at tingretten enstemmig kom til det resultat at de mener drapsmannen i saken er funnet. Schaefer fortjener en takk fra politiet. En takk for at han med all sin kraft og kunnskap har medvirket til at en mulig drapsmann ikke går løs i samfunnet. En takk for at han til tross for massiv motstand fra overordnede i egen toppledelse og påtaleledelse, nektet å gi seg, selv om den personlige kostnaden ble svært høy. De ville ikke lytte til en lenger ned i hierarkiet. Han var ikke verdig å bli lyttet til. De med høyere grad og høyere lønn ville ikke nedverdige seg til å lytte til en med lavere rang. Til tross for at han hadde bedre etterforskningskompetanse enn de med ansvaret. Det samme er konklusjonen etter evalueringen av politiets innsats under asylkrisa på russergrensa i fjor høst. De som hadde ansvar, lyttet ikke. Den 9. september meldte politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt fra til Politidirektoratet om at situasjonen var for stor til at politidistriktet kunne håndtere det stadige økende antallet asylsøkere alene. På det meste kom det 200 asylsøkere fra Russland hver dag. Politiets Utlendingsenhet reagerte raskt, og omdisponerte en del mannskaper. I løpet av en uke var de på plass for å hjelpe med registreringsarbeidet. Men Politidirektoratet lyttet ikke til behovet for å tilføre politidistriktet støtte før 17. november. Politiets øverste ledd brukte altså nær fem uker på å reagere i det som utviklet seg til en nær nasjonal krise. Justis- og beredskapsdepartementet ville samtidig ikke lytte til rådet om å ikke returnere personer med engangsvisum. Politisk ledelse påla politiet å gjøre nettopp det, til tross for et politifaglig råd om å ikke irritere russerne ved å sende tilbake asylsøkere som åpenbart kunne stoppes. Politiet brukte dermed store ressurser på mennesker som ikke lot seg returnere, i en tid da de etter et politifaglig syn burde konsentrere de begrensede ressursene på noe som ville vært gjennomførbart. Politidirektoratet på sin side ville ikke, eller forsto ikke alvoret. Et varsel fra en av sine egne toppledere ble ikke lyttet til. Manglende risikoerkjennelse er en kritikk politiet gjenkjenner fra 22. juli-kommisjonens rapport. Politimester Hætta har inngående kjennskap til de spesielle forholdene på russergrensa. Hun har nærhet til, og jevnlige møter med sine russiske samarbeidspartnere. Verdien av å ha en politisjef på den viktige grensa mot mektige Russland har vist seg stor. Mens dette skrives, arbeider et stort antall ansatte i alle politidistrikter med å forsøke å sørge for fremdrift i politireformen. Vi vet at det lyser mange røde varsellys om gjennomføringshastigheten. Vi vet at mange politiledere ute i politidistriktene mener det går for fort frem, og at det ikke er tilstrekkelig med ressurser til å drive både politireformen og opprettholde kravet til en skikkelig polititjeneste. Vår oppfordring er klar: Si i fra. Bare på den måten kan de ansvarlige for reformen lytte. Vi skal gi politidirektøren honnør for at han har fått laget en ærlig evalueringsrapport om kaoset som rådet i asylsituasjonen, og for at den nå er offentliggjort. Det er et godt tegn, og det viser en vilje til å gjøre ting bedre neste gang. Blant annet å lytte. Det er begrenset hvor mange ganger gode råd bør oversees. Vi ser hvilke konsekvenser det fikk både i Monikasaken og i asylkrisa. Det er en kunst å lytte, selv om rådet kommer fra en lavere i hierarkiet. Som politimester Hætta sa til NRK: «Kanskje de lytter neste gang vi varsler» De ville ikke lytte til en lenger ned i hierarkiet. Han var ikke verdig å bli lyttet til. 31 HISTORIEN OM LENSMANNEN SOM SKULLE HA NYE KONTORER TIL SINE ANSATTE SNEKRER KONTORER BT: Xx LEGGER NETTKABEL I VANNRØRET RØRENDE: Politistasjonssjef Tommy Flåten trekker internettkabel til lensmannskontoret gjennom et avløpsrør. LEGGER LISTA: Lensmannsbetjent Eva Kristin Vold lar seg begeistre av sjefens initiativ og arbeidslyst. Etter at Politiforum i fjor kåret Hasvik lensmannskontor til «Norges dårligste», har politistasjonssjef Tommy Flåten i Hammerfest, som også er fungerende lensmann i Hasvik, tatt ansvar. Han har nå sørget for å få de ansatte ut av den soppbefengte brakkeriggen, selv om det måtte uortodokse metoder til... TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Privat SLIK BLE DET TIL SLUTT 32 HMS SLIK VAR DET MUGGENT: Den gamle lensmannsbrakka var full av fukt og mugg. DETTE GJORDE DE PUSLESPILL: Lensmann Tommy Flåten planlegger romløsningen. M ed lokalkunnskap og pågangsmot, fikk lensmann Tommy Flåten kontakt med en privat utleier som hadde et tidligere kiosklokale ledig. – Vi tenkte at dette kunne bli en permanent løsning, men krav om ventilasjon, vann og andre tekniske løsninger gjorde at det ble for dyrt. Dermed er den tidligere kiosken en midlertidig løsning til et nytt bygg er på plass. Bygget vi nå leier, ligger midt i bygda, og gir full oversikt over all trafikk som kommer til øya med ferja, sier Flåten. LÅNTE SNEKKERUTSTYR Den tidligere kiosken hadde kun ett stort rom. Sivile Barbro Engfelt og lensmannsbetjentene Eva Kristin Vold (27) og Erlend Strand (27) trengte hvert sitt kontor, så en ombygging måtte til. Men snekkerhjelp var vanskelig å få tak i på Sørøya. Når leieavtalen var i boks, tok derfor Flåten ansvar. En fredag ettermiddag i vår, heiv han seg i bilen, og kjørte fire timer fra Hammerfest til Øksfjord. Der svingte han innom sin snekkerbror, og fikk låne alt han trengte av snekkerutstyr. På forhånd var det bestilt materialer til lettvegger. Deretter tok han ferja videre ut til Sørøya. I løpet av ei helg snekret og banket Eva og Tommy opp lettvegger, og før mandagen kom, var det ekspedisjon, kombinert møterom/spiserom og tre kontoravlukker i den tidligere kiosken. Datatilgang og telefonsystem var også oppe og gikk. – Dette ble mye bedre enn den gamle BURET INNE: Det nye lensmannskontoret tar form. Men celle har de ikke. BYGGEPLASS: Den tidligere kiosken er i ferd med å bli lensmannskontor. brakkeriggen, kvitrer Vold fornøyd når Politiforum spør. sier Flåten fornøyd. Når nytt bygg står ferdig vet han ikke ennå. – Vi har leieavtale i de midlertidige lokalene frem til nyttår med mulighet for forlengelse. Når selve prosessen med kjøp av tomt er i orden, og man har bestemt seg for planløsning, skal det gå fort. Det arbeides med en samlokalisering sammen med ambulansetjenesten, og vi håper at tegninger til nytt bygg er klart i løpet av kort tid. Da skal det bli både glattcelle, garasjeplass til bil og scooter, og skikkelige kontorlokaler på de ansatte, sier Flåten, smått stolt over hva han har fått til. Nå ligger ballen hos Statsbygg. KOSTER MER Hennes forgjengere fortalte om luftveisproblemer, hodevondt og nedsatt energi i de gamle lokalene. Glattcelle har de imidlertid ikke fått snekret i de nye lokalene. Hvis behovet melder seg, har de fremdeles nøkkelen til den gamle cella rett i nærheten. – Men så langt i år, har vi ikke hatt noe behov for glattcella til arrestanter, så jeg tror det går bra til vi får opp vårt eget bygg, sier Vold. Kostnadene til det nye bygget er høyere enn den råtne brakkeriggen de leide av kommunen. Men det er administrasjonen klar over og har ikke kommet med noen innsigelser, 33 SLIK BLE DET VELFORTJENT HVIL: Lensmannsbetjent Eva Kristin Vold slapper av i sola utenfor det nye kontoret. HEDERSMENN: Kanskje kommer en gang bildet av lensmann Tommy Flåten opp på denne veggen - som han selv satte opp. INNBYDENDE: Fint inngangsparti, for anledningen med politibamsen Eddy på plass. SELVBYGGET: Ventehjørnet på det nye lensmannskontoret er pyntet med både blomster og politibilde. 34 ETTERFORSKNING FORBEDRER AVHØRENE STORE OG SMÅ: Dette er politiets egne bilder fra reelle avhør av førskolebarn. Jobben med å avhøre de aller minste, er krevende - både for barna og avhørerne. Stadig flere barn i førskolealder avhøres av politiet. Ny avhørsmetodikk skal sikre kvaliteten i avhørene av de mest sårbare. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug D en 6. mai 2015 får politiet i Tromsø en bekymringsmelding fra et foreldrepar. Datteren deres hadde fortalt dem om noe som hadde skjedd i barnehagen. Noe som ikke skal skje - og i hvert fall ikke der det har skjedd. Et overgrep. Politiet vurderer meldingen som så alvorlig at de bestemmer seg for å aksjonere umiddelbart. Bare timer senere er en udramatisk pågripelse av en mannlig barnehageansatt i 30-årene gjennomført. Han erkjenner straffeskyld samme dag. Familievoldskoordinator Lise Folkestad blir raskt koblet på saken. Politioverbetjenten har jobbet med saker som omhandler 35 Den nye metodikken sekvensielle avhør skal gi bedre utbytte for politiet. vold og overgrep mot barn siden 2008. – Jeg tok det første avhøret av den første jenta. Hun kom inn til avhør dagen etter, hvor hun konkretiserte overgrepene og dro inn flere barn i saken. Jeg skjønte ganske snart at omfanget var stort, sier Folkestad. Saken viser seg å involvere nærmere 20 barn, og er svært krevende. Avhør av barn i barnehagealder er vanskelig. Men Folkestad har et ess i ermet. Når saken sprekker, er hun inne i videreutdanningen i avhør av sårbare personer på Politihøgskolen (PHS). Som en av 24 personer i det første kullet, er hun i ferd med å tilegne seg en unik kompetanse hun vil få stor nytte av når hun i ukene og månedene som kommer skal avhøre barna. – I enkelte avhør er jeg sikker på at jeg ikke hadde fått et så bra avhør med så mange detaljer uten det jeg lærte under videreutdanningen. Det bidro utvilsomt til at jeg gjorde en bedre jobb, sier hun i dag. Det ble gjennomført over 60 avhør av barnehagebarn i saken. Åtte måneder etter at han ble pågrepet, ble den siktede dømt til sju år og seks måneders forvaring for overgrep mot 15 barn. FOTO: POLITIET E AV DE ALLER MINSTE 36 Foto: Aleksander Andersen/Aftenposten ETTERFORSKNING ÅSTEDET: Det var en ansatt i denne barnehagen i Tromsø som ble dømt for overgrep mot 15 barn. Avhørene av barna ble gjort av en spesialutdannet politietterforsker. SEKVENSIELLE AVHØR Overgrep mot barn i førskolealder - og mot psykisk utviklingshemmede - kan være vanskelig å oppdage. Ofrene viser ofte ingen tydelige tegn eller reaksjoner, og kan ha vanskelig for å forklare hva det er de har opplevd. Avhørene av slike sårbare personer er ofte veldig krevende. – Små barn og utviklingshemmede har vanskeligheter med å leve opp til kravene og forventningene i hele straffesakskjeden, sier høgskolelektor Kristina Kepinska Jakobsen på PHS. Hun er psykologutdannet, og fagansvarlig for videreutdanningen i avhør av sårbare personer. Medansvarlig for studiet, som ble opprettet i 2014, er politioverbetjent og avhørsspesialist Tone Davik fra Kripos. – Bakgrunnen for kurset går tilbake til 1998, da observasjonsordningen ble innført. Ordningen ble evaluert i 2004, og konklusjonen var at den var lite egnet til å framskaffe bevis i en straffesak. Den ble vurdert opphevet, noe som også skjedde da vi i 2015 fikk en ny forskrift om avhør av barn og andre sårbare personer. Fra evalueringen i 2004 og fram til da, ble ordningen knapt nok brukt. Etter evalueringen gjorde Kripos og politidistriktene «så godt de kunne» under avhør av sårbare, forklarer Davik. – Ingen trodde at en 3-4-åring kunne gi en forklaring som hadde betydning for saken. Det utviklet seg en negativ holdning, fortsetter hun. Så, i 2009, fikk Davik sammen med ansatte fra Barnehuset i Bergen og Hordaland politidistrikt, anledning til å reise på et kurs i USA for å se på en spesiell metodikk for avhør av små barn og andre sårbare grupper. Det ble starten på prosjektet som fem år senere munnet ut i videreutdanningen på PHS. – Avhørsmodellen i USA kalles «extended forensic interview», og vi brukte den som grunnlag for å utvikle vår avhørsmodell, som vi kaller sekvensielle avhør. Det betyr at avhørene deles opp i flere sekvenser, forklarer Davik. Konsekvensen av dette, er lange avhør, gjerne 3-4 timer per barn. – Men det er den tiden vi trenger. Vi mener det er nødvendig for at disse barna skal få sjansen til å fortelle om hva de har Små barn og utviklingshemmede har vanskeligheter med å leve opp til kravene og forventningene i hele straffesakskjeden. opplevd i vanskelige saker, som vold og seksuelle overgrep. Problemet, sier Davik og Jakobsen, er at det er for få avhørere og for mange små barn som må avhøres. – Og det blir stadig flere. I fjor ble det gjennomført 638 avhør av barn under skolepliktig alder, sier Davik. Det er en dobling fra 2014, hvor det ble gjennomført 302 avhør. Behovet for kompetente avhørere øker tilsvarende. TRENER PÅ SPØRSMÅL En av dem som har denne kompetansen, er Folkestad i Tromsø. Politioverbetjenten sier hun virkelig fikk øynene opp for nytteverdien av sekvensielle avhør da hun jobbet med overgrepssaken i Tromsø i fjor. – Det handler om at mange små barn trenger mer tid, de har bare godt av det. Under noen av avhørene, holdt det ikke å holde på en dag, de måtte komme tilbake. Ett av barna avhørte jeg tre ganger, sier hun. – Hvordan foregår et vanlig, sekvensielt avhør? – I første sekvens begynner vi med å snakke med barnet om at det må snakke sant. Vi gjør dem kjent med saken, fordi det nå er klare retningslinjer på at også barn har krav på å vite hvorfor de er i en slik situasjon. Så begynner vi å øve på å snakke om nøytrale temaer, for å trene dem opp til å gi en forklaring. Vi lar dem fortelle om 37 AVHØR AV SMÅ BARN Antallet avhør av barn i førskolealder (3-5 år) på landets barnehus 700 638 avhør 600 500 405 avhør 400 avhør 177 6 200 260 248 300 7 8 avhør 7 barnehus* avhør barnehus* 302 10 10 avhør barnehus* barnehus* barnehus* barnehus* 100 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 * Antall barnehus i helårsdrift det aktuelle året. Det første barnehuset ble åpnet i 2006. Ulik statistikkføring gjør at tallene for 2011 og 2012 er noe usikre. Eventuelle avvik er små. hendelser, og ber dem knytte episoder til hendelsen. Det sier oss at barnet klarer å kommunisere på denne måten, at de er i stand til å gi en fri forklaring og at vi kan sette dem tilbake i tid, forteller Folkestad. Under sekvensen trener avhøreren på spørsmålsstillingene, for å finne ut hvordan spørsmålene bør stilles til akkurat dette barnet. Ikke alle barn skjønner alle spørsmål. – Da er det min og barnehuset sin rolle å legge til rette for å stille de riktige spørsmålene til det enkelte barnet, forklarer hun. I andre sekvens introduseres temaet i samtalen, og det legges til rette for at barnet skal kunne fortelle fritt om sine opplevelser. Her forsøker avhøreren å få ut så mye informasjon som mulig. – Vi bruker mye tid. Alt er gjennomtenkt og taktisk fra vår side. Vi observerer også barnet med tanke på hvor lenge vi holder på. Ser vi at barnet er slitent, stopper vi. Da vet jeg at nå har jeg litt mindre tid i neste sekvens. VIKTIGE PAUSER I utgangspunktet er det lagt opp til at sekvensielle avhør foregår i tre sekvenser, hvor den tredje blant annet inneholder avslutning og oppsummering. Men systemet er ikke rigid. – Det er fleksibelt, noen ganger kan det for eksempel hende vi må kjøre første se- kvens to ganger, fordi vi ser vi ikke får god nok kontakt med barnet. Og innenfor dette skal vi ha pauser, sier Folkestad. Pausene er viktige både for at barnet skal få en pause, og for å gi avhøreren anledning til å gå gjennom avhøret sammen med en veileder fra barnehuset, som observerer seansen. Folkestad sier hun noen ganger også tilbringer tid sammen med barnet i pausen. – Det kan være krevende, og veldig utmattende. Det blir intenst, medgir hun, og fortsetter: – Derfor er det godt å ha barnehuset med seg. De spiller en viktig rolle i tilbakemeldingene som de gir meg. Viktig er også forberedelsene som blir gjort til avhøret. – Jeg fikk noen aha-opplevelser under videreutdanningen på PHS. Jeg ble gjort oppmerksom på viktigheten av kontaktetableringen og ikke minst den forberedende fasen. Hvor mye mer vi faktisk må gjøre før vi møter barna. Jeg ble bedre i stand til å se alle de små mekanismene, hvorfor vi gjør sånn og sånn, forklarer hun. Folkestad er ikke i tvil om at det hun lærte på videreutdanningen på PHS, bidro til at hun gjorde en bedre jobb i avhørene av barnehagebarna. – Det er utrolig viktig å ha denne kompetansen for de aller mest sårbare. Jeg har alltid kjent på skrekken om at jeg ikke får SPESIALUTDANNET: Politioverbetjent Lise Folkestad i Troms politidistrikt er en av svært få som har spesialkompetanse på avhør av barn i førskolealder. - Det er utrolig viktig å ha denne kompetansen, sier familievoldskoordinatoren. 38 ETTERFORSKNING TIL Å STOLE PÅ: Avhørsspesialist Tone Davik fra Kripos og fagansvarlig Kristina Kepinska Jakobsen på Politihøgskolen (PHS), har ansvar for videreutdanningen i avhør av sårbare personer på PHS. lov til å bruke tid. Vi skulle forte oss. Dette er fantastisk for barna, og jeg merker at det skjer noe i rommet og med kvaliteten på avhøret. Det er på høy tid at de mest sårbare får en arena hvor de kan få fortelle om overgrep de har blitt utsatt for, understreker hun. KREVENDE STUDIUM Å gjennomføre sekvensielle avhør er ingen enkel øvelse. Fagansvarlig Jakobsen på PHS legger heller ikke skjul på at også videreutdanningen er knalltøff. – Vi krever mye av studentene, men det er viktig, for dette skal de kunne, sier hun. Davik hos Kripos nikker. – Dette er nok det første studiet på avhørsfeltet i Norge hvor noen studenter opplever at de ikke får arbeidskravene sine godkjent. Studiet er veldig spisset, og det er helt nytt, sier hun. Også personligheten må være rett for å komme gjennom studiet. Studentene må vise at de egner seg. – Vi er tydelige på det, men mange har likevel blitt overrasket. Studentene må ikke kunne absolutt hele pensum, men det er likevel veldig krevende. De må hele tiden være bevisst på hva de gjør i en avhørssituasjon. Jakobsen og Davik håper imidlertid ikke de høye kravene til videreutdanningen virker avskrekkende, men liker ikke utviklingen i søkertallene. – Det var mange søkere til det første studiet, men til det andre studiet kom det så få søkere at jeg ble overrasket. Utdanningen startet i januar i år, så jeg håper noe av årsaken til det lave antallet er at det kolliderte med oppstarten av reformarbeidet i politidistriktene. 20 av 24 plasser ble fylt i januar, og jeg er spent på neste runde som har søknadsfrist i september, sier Davik. – Hvem er det som søker på en slik videreutdanning? Ingen trodde at en 3-4-åring kunne gi en forklaring som hadde betydning for saken. – Det er blandet. Både erfarne etterforskere og de som er ferske som barneavhørere. Flest kvinner, bare to menn. På en lignende videreutdanning i Danmark, har kjønnsfordelingen de siste årene ligget på rundt 50-50, svarer Jakobsen. Alle de nye politidistriktene var representert på videreutdanningen som begynte i januar, med aller flest fra Oslo. Davik sier hun ble positivt overrasket over de mindre erfarne studentene. – De som kun har 1-2 års erfaring er kanskje de som har imponert aller mest. De vil virkelig bli gode på dette. Men så er det også slik at erfaring ikke er alt. Personlighet, læringsvilje og fleksibilitet er også viktige egenskaper, sier hun. – STOR NYTTEVERDI Politioverbetjent Folkestad i Troms politidistrikt kjenner seg igjen i beskrivelsen av videreutdanningen hun tok i 2015. – Dette er nok den mest krevende utdanningen jeg noen gang har tatt. Det krevde utrolig mye av meg, men så er det jo også en spesialistutdanning. Jeg var glad for å 39 AVHØR AV SÅRBARE PERSONER ❱❱ Ny videreutdanning for avhørere, på Politihøgskolen. ❱❱ Bygger på videreutdanningen i avhør av barn og ungdom. ❱❱ Skal kvalifisere politietterforskere til avhør av førskolebarn og psykisk utviklingshemmede. ❱❱ Krever minst fem års etterforskningspraksis og minst 50 barneavhør siste tre år. ❱❱ Sentralt i utdanningen er opplæring i sekvensielle avhør. SEKVENSIELLE AVHØR ❱❱ Ny metode for avhør av førskolebarn og psykisk utvikligshemmede. ❱❱ Basert på avhørsmodellen «extended forensic interview» fra USA. ❱❱ Består vanligvis av tre sekvenser med pauser mellom: 1: Kontaktetablering og innledning. 2: Introduksjon til temaet, fri fortelling og sondering. bli ferdig, men følte meg samtidig tung og utmattet. Det var ekstremt krevende på det personlige og det faglige plan, sier hun. – Ville du gjort det om igjen? – Ja, absolutt. Jeg vil anbefale alle interesserte å gå for dette, men de bør tenke seg om for å finne ut om dette er det rette. Det er et spesielt fagfelt. Folkestad sier hun opplever at arbeidsgiveren Troms politidistrikt er veldig positiv til at hun har tatt denne videreutdanningen, selv om det medfører at hun bruker lenger tid på hvert avhør. – De er veldig nysgjerrig på videreutdannelsen, og jeg har fortalt hva det handler om og hvordan jeg jobber på parole og til jurister. Arbeidsgiver ser at dette har en enormt stor nytteverdi. 3: Mer sondering og avslutning. ❱❱ Andre sekvens kan deles opp i flere sekvenser ved behov. ❱❱ Sentralt i modellen er også forberedelsene, som må være grundige og detaljerte. I Storebrand vet vi når vi har lykkes. Det er når kundene våre anbefaler oss. Har du lyst til å hjelpe oss å nå denne visjonen? Har du egenskapene, erfaringen og kunnskapen som skal til? Da vil vi gjerne høre fra deg. Vi kan love deg et stimulerende arbeidsmiljø med mulighet til å utvikle deg både faglig og personlig. Storebrand søker: Utreder forsikringssvindel Vi søker en proaktiv utreder til å forebygge, avdekke og utrede mulige forsøk på forsikringssvindel. Ønsker du å videreutvikle utredningsarbeidet i Storebrand tilpasset en digital fremtid er dette en spennende mulighet for deg. Se finn.no, Finnkode: 79843079 40 POLITITING & TANG AV: Torkjell Trædal TEST AV: DIADORA SAN REMO REFLEX HANSKE HANSKENE SOM AVSLØRER DEG DERFOR ER DE BRA ❶ Svært god synlighet i mørket ❷ Lange fingre som sikrer varmeopptak ❸ Godt gripefeste S vart, neongul og refleks. Fargene passer definitivt politiets profilering, men vil Diadoras sykkelhanske passe som hånd i hanske for politifolk ute i tjeneste? For å teste om den tåler vind og vær har vi tatt med hansken ut til det den er laget for – på sykkeltur. Vi har vært på fem sykkelturer, og her bestod hansken prøvene med glans. Det vannavstøtende materialet på oversiden holder deg tørr på hendene hvis været ikke er alt for vått. Hansken sitter godt på hånda, og de lange fingrene sikrer litt ekstra varme. Men hansken verner først og fremst mot vind og fuktighet, den er ikke laget for minusgrader. Innsiden av hansken har striper av gummi lagt inn, slik at du får godt grep på det du måtte holde i. Mellom tommel og pekefinger er det ekstra polstring, som gjør hansken mer slitesterk der den gjerne kan ryke. Hansken strekker seg et stykke ned på håndleddet, slik at du slipper mellomrom mellom jakke og hanske. Mye refleksstoff gjør deg synlig. Det kan være svært gunstig for politifolk som opererer ute i trafikken på mørke høstkvelder. Det er imidlertid også ankepunktet, hvis du trenger en hanske som også kan brukes til andre ting enn å bli sett. Både refleks og det bittelille italienske flagget gjør kanskje hansken litt for «flashy». FAKTA Pris: 599 kroner Leverandør: Wenaas Nordic/Diadora Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] 41 UTLYSING PF-STIPEND HØSTEN 2016 PF tildeler stipend to ganger årlig, med søknadsfrist 1. mars og 1. september. Formålet med stipendordningen er å bidra til tillitsvalgtes personlige kompetanseheving. For PF vil dette bidra til å heve organisasjonens totale kompetanse. Stipendmidler prioriteres til følgende områder: Utdanning Reisestipend Studier ved andre fagforeninger Internasjonal tillitsvalgtrolle Studiesirkler utarbeidet av lokallagene Retningslinjer for tildeling av stipendmidler er gitt av forbundsstyret. 1. Stipendiet søkes å tilfredsstille søkerens behov for faglig og personlig utvikling og mulighet for personlig nettverksbygging faglig og sosialt i relasjon til fagområdet/temaet. 2. Stipend skal tildeles tillitsvalgte. 3. Stipendiene skal være med å synliggjøre/symbolisere, for egne medlemmer og våre omgivelser, at PF er en fremtidsrettet organisasjon. Det kreves skriftlig rapport etter endt opphold/kurs/ studium, samt dokumentasjon på utgifter forbundet med studiet. Det bes om at det fremkommer på søknaden hvilket beløp det søkes om, samt kontonummer for utbetaling. Søknad sendes direkte til forbundskontoret, eller på mail til [email protected] innen 1. september, 2016 ETTER- OG VIDAREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN OPERATIV PSYKOLOGI Vidareutdanningskurset i Operativ psykologi tek for seg psykologiske prosessar som påverkar situasjonsforståing, beslutningstaking og åtferd i kritiske situasjonar. Studiepoeng Kurset går på deltid over eitt semester og tek opp tema som: Studieavgift ) "$#!"#!$&!,#,$" !"$&#$%# " Kontakt $ " "$$" &"%$ )$%# #&$#$ " #%$#$ )$"###$"###$" !,"*"$" $$""$#" )# $"& !"$& " %"#$"###"$#"+" !" $ " ("# #" %"#$ #*!##uib.no/evu ! #$&%% &%!#'% Søknadsfrist $ " Politiforum er landets største uavhengige politiblad med et opplag på ca 16 000. I 2015 ble vi lest av 1,2 millioner leser på digitale flater. Bladet redigeres etter redaktørplakaten og skal være en ledende premissleverandør i norsk kriminalitetsdebatt innenfor egen formåls paragraf. Politiforum er medlem av Den Norske Fagpressens Forening og har vunnet flere fagpressepriser. Vi har 11 papirutgaver i året, og i tillegg kommer vi ut på nett kontinuerlig der vi følger det løpende nyhetsbilde. Redaksjonen består av redaktør, to journalister og markedskonsulent. Bladets ansatte deler kontorlokaler med Politiets Fellesforbund. Bladet eies av Politiets Fellesforbund, som forvalter eierskapet igjennom et bladstyre valgt av landsmøtet. Valgperioden for sittende redaktør går ut ved årsskiftet og det skal derfor velges/ansettes redaktør frem til 31.12.2020. VI ØNSKER AT DU HAR: ❱❱ God kjennskap til politiet, den kriminalpolitiske debatt og den generelle samfunnsdebatten. ❱❱ Kjennskap til Politiets Fellesforbunds arbeid og organisasjon. ❱❱ Lederutdanning / erfaring. ❱❱ Forståelse for arbeidsgiverforhold. ❱❱ Journalistisk formal og/eller realkompetanse. ❱❱ Beherske fotografering. ❱❱ Verdsetter undersøkende journalistikk og har en kreativ innstilling. ❱❱ Forståelse av å være leveringsdyktig og gjennomføringssterk. ❱❱ Kunnskap om drift/publisering av hjemmeside. Vi søker etter en person med høyere utdanning og journalistisk erfaring og/eller interesse som kan være en drivkraft i arbeidet med å videreutvikle Politiforum. Søkeren bør ha kunnskaper om fagbladets stoffområde og generell fagforeningspolitisk innsikt. Det vil også bli tillagt vekt på ledererfaring og kreativitet omsatt i praktisk arbeid. Noe reisevirksomhet må påregnes. Politiets Fellesforbund ønsker et fagtidsskrift som er i stadig utvikling og som oppleves faglig relevant og inspirerende for våre medlemmer. Det betyr at den kommende redaktør innen gitte formålsparagrafer og rammer må være ambisiøs på bladets vegne. Du får: Et utfordrende verv med krevende, arbeidsomme og selvstendige oppgaver Stor innflytelse på egen arbeidssituasjon med mulighet til å utvikle deg selv Tjenestefri med lønn etter Hovedavtalens bestemmelser Lønn etter avtale Gode pensjons og forsikringsordninger Søknaden sendes på epost til [email protected] For ytterligere informasjon, ta kontakt med: Bladstyret ved leder Vidar Aaltvedt tlf 97053528 eller politisk rådgiver i Politiets Fellesforbund Jørgen Hellwege tlf. 92896473. Søknadsfrist 15.09.2016 43 UTRYKNINGSPOLITIET SØKER NYE MEDARBEIDERE TIL POLITITJENESTE PÅ VEI Innbeordring av nye mannskaper I januar 2017 avslutter flere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP), og vi skal rekruttere nye medarbeidere til ledige stillinger i alle UP-distriktene. Er du motivert for polititjeneste på vei i et resultatorientert og godt arbeidsmiljø, ønsker vi at du søker tjeneste hos oss. Våre ansvarsområder: Trafikksikkerhetsinnsats, kriminalitetsbekjempelse på vei, bistand og beredskap. UP benytter egne mannskaper med nødvendig kompetanse som instruktører både internt og eksternt. Planmessig tjeneste kan avtales i samarbeid med politidistriktet innenfor trafikk og etterretning. Søknad og CV registreres på www.politijobb.no. Her finner du også fullstendig utlysning med krav til søkere, kriterier for utvelgelse og tjenestetidens lengde. Søknadsfrist er 24.august 2016 www.politi.no/up og www.facebook.com/up. Saksadministrativ koordinator – elektroniske spor Kripos har ledig et 12 måneders engasjement som seniorkonsulent for saksadministrasjon og koordinering av bistand og beslag i straffesaker. Vi søker en dyktig medarbeider for saksadministrasjon og koordinering av seksjonens bistand i straffesaker, herunder behandling og oppfølging av anmodninger og beslag. Du vil være en del av et teknologisk fagmiljø ved Kripos og bidra til å oppklare alvorlige straffesaker. Det er muligheter for individuelle tilpasninger i stillingen ut fra kvalifikasjoner og egenskaper. Dette er en unik og spennende mulighet som kan gi deg verdifull kunnskap om teknologi og hvordan elektroniske spor kan utnyttes i politiets arbeid. For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk søknad, se www.politijobb.no. Ref. nr. 39/16. Kontaktperson: Seksjonsleder Steffen E. Thorkildsen, tlf.: 23 20 84 65. Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // Søknadsfrist 28.08.2016 PF_August.indd 1 09.08.2016 09.25 Livvakttjeneste – søk grunnutdanning Politihøgskolen skal i samarbeid med Oslo politidistrikt og PST gjennomføre Grunnutdanning av innsatspersonell kategori 2 våren 2017. Livvakter fra Den kongelige politieskorte ved Oslo pd og Seksjon for livvakttjeneste ved PST har en svært variert og utfordrende tjeneste med oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen er omfattende og krevende, og det stilles høye krav til søkerens motivasjon. For å tjenestegjøre ved livvaktavdelingene kreves det at utdanningen gjennomføres med bestått resultat. Etter endt utdanning forutsettes det søknad ved ledighet. Utdanningen er et studie ved Politihøgskolen og gir 20 studiepoeng. Utdanningen er svært krevende fysisk og psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må skrive en individuell oppgave og avlegge eksamen. Studiet starter i uke 10 i 2017 og vil foregå over åtte uker fordelt på to samlinger. Studiet avsluttes med eksamen høsten 2017. GENERELLE KRAV Søker må ha handlekraft, omstillingsevne og gode samarbeidsevner. Kvinner oppfordres til å søke. Søknadsfrist er lørdag 15. oktober 2016. Det bemerkes at søknaden skal sendes direkte til Politihøgskolen og ikke via eget tjenestested. Mer informasjon om livvaktstudiet og hvordan du søker finner du på phs.no. â â â â â Bachelorgrad i politiutdanning Fortrinnsvis være under 36 år ved opptak Ha god fysisk og psykisk helse Plettfri vandel og tjenesteutførelse Må kunne sikkerhetsklareres HEMMELIG KONTAKTPERSONER Politioverbetjent Arne Jon Overland, Politihøgskolen, tlf. 986 92 457. Politioverbetjent Morten Skaarnes, Den kongelige politieskorte, tlf. 992 87 678. Politioverbetjent Geir Rye, Den kongelige politieskorte, tlf. tel. 992 87 653. Søknadsfrist 15.10.2016 70881_0 Inhouse NO 45 Trives du med etterforskningsarbeid? VI SØKER UTREDER TIL GRIMSTAD-KONTORET Synes du utredning og etterforskning er den mest givende delen av arbeidet? Liker du å jobbe strukturert og kreativt i utredning av til dels komplekse saker? Da kan du være den rette for oss. Hos oss vil du få ansvar for utredning av alle typer saker – fra førstevurdering til sluttrapport foreligger. På den måten vil du bidra til at ikke forsikringssvindel går utover alle våre ærlige kunder. Tett kontakt med interne og eksterne samarbeidspartnere samt forebygging er også en viktig del av arbeidet. VI ØNSKER AT DU BLANT ANNET HAR: ✓ Politihøgskole eller tilsvarende relevant utdannelse ✓ Erfaring fra etterforskning og/eller utredning ✓ God kjennskap til strafferett og sivilt lovverk ✓ Gode kommunikasjonsevner (norsk og engelsk) Du må være dyktig i bruk av PC og IT-systemer. Spørsmål om stillingen kan rettes til leder av utredningsavdelingen, Petter Domaas på mobil 934 80 209. Søknad med begrunnelse for din motivasjon og CV sendes via if.no/jobb innen 5. september. 46 KRONIKK AV: LINN HERNING Nestleder i For Velferdssataden Når ALT skal måles Kravet om lojalitet oppover og null kritikk utad står skremmende sterkt i offentlig sektor. Avstanden i virkelighetsforståelse mellom de som gjør jobben og de som leder, kontrollerer og analyserer er påfallende stor. D et råder en fryktkultur i helsevesenet, sier legene. Nei, sier helsedirektørene. Vi driller ungene til nasjonale prøver, sier lærerne. All testingen og målingen stresser ungene våre, sier foreldrene. Se så fine resultater! sier direktorater og etater. Vi er redusert til samlebåndsarbeidere, sier sosialarbeidere og tjenestemenn i Nav. Produser mer, sier mellomlederne. Hva er det som egentlig skjer i offentlig sektor for tiden? Det kommer an på hvem man spør. Legger man øret til bakken og lytter til dem som står i velferdsstatens mange førstelinjer, får man inntrykk av at offentlig sektor er i ferd med å råtne på rot. Pasientsikkerheten står i fare. Vinningskriminalitet etterforskes ikke. Nav fungerer dårlig, og kommunale tjenester spises opp av meningsløst kontrollbyråkrati. Som innbygger må man være stadig mer ressurssterk for å få de tjenestene og ytelsene man har rett på. Budskapet kommer nedenfra i alle kriker og kroker av offentlig sektor: Vi måler kun det som kan måles, mens det som egentlig betyr noe, ikke teller lenger. Øverst – i offentlig sektors elfenbenstårn – ser verden helt annerledes ut. Helseforetaksreform og samhandlingsreform fungerer. Pisa-resultatene er nyttige kvalitetsindikatorer. Oppklaringsprosenten i politiet er stadig stigende. Og det går alltid rette veien i Nav. Bare vent, så skal vi nok få nærpoliti, robuste kommuner, kreativ destruksjon og beste praksis over hele linja. Det som trengs, er mer av det samme, om enn i ny språkdrakt. Og bedre ledelse. Alltid bedre ledelse. Kravet om lojalitet oppover og null kritikk utad står skremmende sterkt. Avstanden i virkelighetsforståelse mellom de som gjør jobben og de som leder, kontrollerer og analyserer er påfallende stor. Den offentlige debatten er blitt en maktkamp der vi ofte ser at styringseliten bruker sine maktposisjoner. Hver gang noen fra grunnplanet forsøker seg med systemkritikk, rykker direktørsjiktet og ekspertene ut for å fortelle at kritikerne har misforstått, at de sutrer over tapte kamper eller at dette kun er enkelttilfeller. Dette skjer gjerne innsvøpt i en nedlatende raushet der man har forståelse for at «det kan oppleves sånn» – etterfulgt av en belæring i hvordan systemet faktisk fungerer. Vi må være kunnskapsbaserte, sier de. Men hva slags kunnskap besitter de egentlig på toppen av dagens mål- og resultatstyringsregime? Hva vites egentlig når diskusjonen om sykehusene dreier seg om antall liggedøgn? Riksrevisjonen mener at «et sykehus er effektivt når det har kort liggetid og ikke har dårligere kvalitet på behandlingen enn landsgjennomsnittet». Spør leder i Helsetjenesteaksjonen og geriatriekspert Torgeir Bruun Wyller, og han vil kunne ramse opp minst fem, seks logiske forklaringer på hvorfor antallet liggedøgn kan variere mellom ulike sykehus for samme behandlingsform. Målbarhet og resultatbasert ledelse er sentrale styringsprinsipper i dagens offentlige sektor. Dette er ikke hvilken som helst styring etter mål, men en styringsform som forutsetter at all aktivitet kan brytes ned til klare måltall som deretter kan resultatevalueres. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen formulerte grunnproblemet med dette i Minerva i 2013: «kanskje det rett og slett ikke lar seg gjøre å måle effekten av tjenesteyting i offentlig sektor med et mål som både er aggregert nok til å være interessant, og presist nok til å være gyldig.» Mål- og resultatstyring er et nært beslektet familiemedlem til økonomismen, beskrevet av Maria Berg Reinertsen i forrige Morgenbladet, som reduserer all menneskelig aktivitet til kostnytte analyser. På samme måte som det ikke er økonomene, men økonomismen, som er problemet i dagens økonomifag, så er det ikke å styre etter mål som er problemet i offentlig sektor, men hva man måler og hvordan man måler. Politikk uten kunnskap, er like meningsløst som kunnskap uten politikk. Og styring uten mål er ikke 47 styring. Debatten må dreies over til hva slags kunnskap, styring og mål som bør ligge til grunn for den forvaltningen av fellesskapets behov og verdier som skjer gjennom offentlig sektor. En av få politikere i Skandinavia som har klart å bryte med det rådende styringsregimet, er helse- og omsorgsborgermester i København, Ninna Thomsen, som innførte tillitsreform i hjemmetjenestene. Hun har fortalt at blant hennes sterkeste motstandere var hennes eget byråkrati, og at hun ikke hadde klart å stå i den politiske stormen om hun ikke selv hadde brukt de to første ukene av sin politiske gjerning til å oppleve hverdagen for ansatte og brukere i hjemmetjenestene. Etter dette var hun ikke det minste tvil om at nitidig tildeling og omfattende kontrollering av omsorgsminutter ikke var veien å gå for en god omsorg. Et interessant spørsmål er hvor mange i styringskjeden som egentlig ser hva som skjer, men som velger å ikke gi uttrykk for det så lenge de står i sine stillinger. Kravet om lojalitet oppover og null kritikk utad står skremmende sterkt. Varslerrollen er ikke en attraktiv posisjon. Som leder eller mellomleder i dette systemet har man all interesse av å fremstille evig fornyelse og kontinuerlig forbedring. Man har ansvar for sin resultatenhet, ikke for helheten. Så lenge man bevarer troen på at objektiv måling – av kvalitetsmessige og økonomiske resultater – skal gi et godt situasjonsbilde, avvises fortellingene fra dem som har den mest virkelighetsnære erfaringen med offentlig sektor. Et av formålene med mål- og resultatstyring var at man ønsket seg bort fra «særinteresser», slike som fagfolk og fagforeninger og «sektorpolitikere». Altså dem som faktisk kjente til hvordan den enkelte sektor fungerte. Nå har vi i stedet fått et dehumaniserende styringssystem med en sterk styringselite, som gjør som systemet forutsetter og som lojalt hugger ned et hvert forsøk på kritikk. Også de som ønsker en sterk offentlig sektor må se kritisk på hvordan den organiseres. Da må de lytte mer til dem som arbeider i eller bruker offentlig sektor, og mindre til dem som er satt til å forsvare dagens styringssystem. Det er på tide med mer kunnskap nedenfra i offentlig sektor – og mindre ledelse. Kronikken har tidligere stått på trykk i Morgenbladet Hva er det som egentlig skjer i offentlig sektor for tiden? Trenger du stor plass? Europcar har et bredt utvalg av vare- og lastebiler fra 3-25 m3. Som medlem av Politiets Fellesforbund får du alltid faste, lave priser når du leier bil hos Europcar. Vi finner en varebil som passer både størrelsen på flyttelasset og lommeboken! Oppgi at du er medlem av PF og/eller avtalekode 50770370 ved bestilling. BOOKING 815 51 800 [email protected] europcar.no 48 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Ønsker vi å endre politikulturen? Da må vi faktisk alle gå...i oss selv! POLITIREFORMEN AV: ANNE-CATHRINE GUSTAFSON POLITIOVERBETJENT OG NÆRINGSLIVSKONTAKT KRIPOS D et vi snakker om, det vi fokuserer på, det forsterkes. Historiene vi forteller – blir «sannheter». Men de historiene som med fete overskrifter fremstilles som «fakta» om tilstanden i norsk politi, gjenspeiler de virkeligheten? Fremstiller de hele bildet? Viser de nyansene? Forteller de sannheten? Og hva er egentlig «politikulturen»? Er vi som ansatte bevisste vår del av kulturen eller definerer vi oss ut? Hver og en av oss har et ansvar for å bidra til og opptre på den måten vi mener at politikulturen skal være. Som ansatte kan vi vise i handling hva og hvordan. Spørsmålet er om vi har blitt en kultur for «kos med misnøye» – hvor vi regelrett leter etter feil og mangler. Vi er inne i en av de mest omfattende omorganiseringsprosessene norsk politi har vært igjennom. Det krever noe av oss alle. Ingen har sagt at dette skal være lett. Har det gått inflasjon i å rope høyest om det som ikke funker og påpeking av kun feil og mangler? Er media rette vei og kanal å formidle hva man ønsker annerledes? Selv har jeg som ansatt ikke vært tett på endringene som er på gang, men jeg har allikevel fått anledning til å bidra blant annet gjennom ulike workshops. Jeg har fått komme med innspill til utarbeidelse av ulike strategier. Personlig har jeg vel ikke gjennom min 25-årige karriere i politiet opplevd en sterkere involvering i utviklingen av norsk politi. Likevel blir altså ledelsen av prosessen stemplet som arrogante og inkompetente! HVILKEN ROLLE HAR PF HATT? Jeg undres; hva er det egentlige motivet bak den massive og ensidige kritikken? Det er flust av formelle arenaer, regulert gjennom avtaleverket hvor tillitsvalgte kan være, og er med. Intensjonen er at ansatte skal kunne påvirke, ansvarliggjøres og bidra. Føler PF at man ikke har nådd frem på de formelle arenaene? Da må vi som organisasjon gå i oss selv. UNDRENDE: Har vi glemt hvorfor vi er her? spør artikkelforfatteren. Kan PF og Politiforum i større grad sette agenda i stedet for å kommentere og kritisere den? Hvordan kan PF og Politiforum på en bedre og mer positiv måte bidra til utvikling av norsk politi? Det er så lekende lett å kritisere. Det er det enkleste i verden. Feil finner man garantert, over alt, dersom man leter. HVEM ER VI TIL FOR? Har vi glemt hvorfor vi egentlig er her og hvem politiet er til for? Hva er det etterlatte inntrykket for omverden? Skaper det tillit? Er det gode argumenter for kommende lønnsoppgjør? Forteller det at vi har stor samfunnsmessig verdi? At vi duger? Vi har helt klart utfordringer og potensial for forbedringer! Det skal ikke dysses ned og feies under teppet. Men er alt er mørkt og dystert? Preges hele politiet av en fryktkultur hvor det ikke er rom for andre meninger, innspill og faglig engasjement? Mange av lederne i etaten på alle nivå blir ikke bare karakterisert som dårlige, men også erklært idioter. Personfokus og personangrep som vi har sett gjennom Politiforum - er det greit? Hva skjer med mennesker, uansett posisjon – når alt man mottar er kritikk og angrep - fra alle kanter? Bidrar det til utvikling av trygge og gode ledere? Bidrar det til trygghet og tillit mellom partene i utviklingen av norsk politi? Det er mulig jeg er velsignet med svært dårlig hukommelse – men gjennom en 25 års karriere i politiet har jeg hatt et tyvetalls ledere. Hva er «min» historie dersom jeg skal oppsummere? Jo, ledere som er de- dikerte, engasjerte, tydelige og tvers igjennom mennesker av hel ved – og selvsagt alle med utviklingspotensial. Kast den første steinen, den personen som ikke har det! Det er ingen tvil om at lederne er sterke kulturbærere – men det er da jaggu vi som ansatte også! I rollen som bindeledd mellom næringsliv og politi får jeg lov å ta del i det beste både internt og eksternt. Det som møter oss, er et næringsliv som i all hovedsak peker på det som er bra i politiet – og uttrykker «Dette vil vi ha mer av!». Ønskes forbedring eller endring kommuniseres også hva, etterfulgt av konstruktive innspill til hvordan. La oss trekke frem de gode eksemplene, la eksemplene stå og skinne og vise i all sin kraft og styrke hvordan vi ønsker å ha det! For det skjer utrolig mye bra i norsk politi – og det er vel også derfor vi alle velger å være her fremdeles. Ikke fordi det ikke finnes alternativer – men fordi vi er omgitt av flotte, dyktige, dedikerte folk – både ledere og ansatte - som vil og virkelig utgjør en forskjell! Overskriften i min «virkelighet» er en kultur og ledelse i norsk politi som inkluderer, involverer, lytter OG konkluderer. Min oppfatning er at det generelt er takhøyde for både meningsbrytninger, sparring og uenigheter – dersom det tas i rette fora. Slike «kamper» bør ikke tas for åpen scene i media - med omgivelsene våre som publikum, til et dårlig iscenesatt drama i fem akter. Dette er vi for gode for. Det er nok nå! Slike «kamper» bør ikke tas for åpen scene i media. 49 Alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Robin Schaefer VARSLING AV: HADIA TAJIK NESTLEDER ARBEIDERPARTIET OG LEDER AV JUSTISKOMITEEN Y tringsfrihet som arbeidstagerrettighet er truet av dårlige ledere, manglende kultur for takhøyde og et stadig svakere arbeidstagervern. En 8-åring ble drept og ingen ville vite om det. Først denne uken, fem år senere, blir stefaren dømt til 18 års forvaring på drapet av Monika fra Hordaland. Ene og alene fordi en varsler internt i politiet, Robin Schaefer, insisterte på at etterforskningen måtte gjenopptas. Saken setter konsekvensene av ansattes manglende ytringsfrihet på spissen: En drapsmann ville ikke blitt dømt, en mor ville ikke fått svar, en 8-årings død ville blitt forbigått i stillhet, om det ikke var for varslerens standhaftighet. Samtidig er ytringsfriheten under press på flere arbeidsplasser. Dels av mangel på lederskap eller rutiner for å håndtere varsling, dels av manglende kultur for å ta imot kritikk. Samtidig ser vi et stadig svakere arbeidstagervern som også kan få konsekvenser for ansattes vilje og mulighet til å si fra om kritikkverdige forhold. YTRINGSFRIHET I ARBEIDSLIVET FAFO gjennomførte for noen år siden en undersøkelse om ytringsfrihet i arbeidslivet, som er en del av Fritt Ords store prosjekt om statusen for ytringsfriheten generelt. Rapporten viste blant annet at: ❱❱ En tredjedel av alle ansatte mener at deres muligheter til å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av deres overordnede. ❱❱ Kvinnelige ansatte vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn mannlige. ❱❱ Offentlig ansatte vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn ansatte i privat sektor. Det er verdt å understreke at dette gir et bilde av opplevd ytringsfrihet. Noen ganger kan den reelle friheten være større, eller mindre, enn man selv tror. Samtidig vil det den ansatte tror om sine muligheter prege om de sier fra om kritikkverdige forhold eller ikke. Offentlig sektor utmerker seg på en dår- lig måte i rapporten. Kanskje er det en misforstått lojalitetsplikt? Det kunne i alle fall fremstå slik da en Oslo-skole fikk sine 172 regler for lærerne på skolen offentliggjort i Aftenposten. «Vil du påvirke gjør du det gjennom stemmeseddelen» sto det blant annet, etter en understrekning av at lærernes jobb er å gjennomføre samfunnets bestilling. Kjørereglene ble kraftig kritisert fra flere hold. Trolig er reglene ikke ment så kategorisk som de er formulert. I alle fall er det uholdbart for en offentlig ansatt å ikke kunne påvirke arbeidshverdagen sin på andre måter enn gjennom valg. FRYKTER NEGATIVE REAKSJONER Norsk Lektorlag undersøkte for noen år siden den opplevde ytringsfriheten blant sine medlemmer. 1000 lektorer i fem fylker deltok. Svarene ga grunn til bekymring. Fem av ti mente de ikke kunne uttale seg fritt til journalister om hvordan de vurderer forholdene ved skolen sin. Nesten tre av ti sa at de fryktet negative reaksjoner hvis de kritiserte forhold ved skolen i offentligheten. Hva går vi glipp av hvis lærere eller rektorer ikke føler de kan si fra? Vi får ikke en best mulig skole. Vi får ikke den beste utdanningen for våre barn. Politikere får ikke tatt de beste beslutningene – fordi våre beste rådgivere, de ansatte selv, ikke stoler på at de kan si fra. I mars i år vedtok styret i Politiets Fellesforbund at de ikke lenger rådet noen av sine medlemmer om å varsle. «Slik det er i dag, er det vår vurdering at det er helsefarlig å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen», sa Sigve Bolstad, som leder foreningen, til NRK da. Det er en konklusjon med svært alvorlige konsekvenser. Politiet er statens maktapparat. Politiets Fellesforbund er etatens største fagorganisasjon med over 16.000 medlemmer. I Monika-saken så vi hvor avgjørende varslingen var. Vi risikerer å ikke se slike saker igjen, ikke fordi slett arbeid ikke vil forekomme i fremtiden, men fordi kostnadene for varslerne er for store. «Det var vel neppe intensjonen bak loven at de som da ble varslere skulle oppleve det som helseskadelig», la Bolstad til, og ba om at politikerne kom på banen. ORGANISERTES YTRINGSFRIHET Bolstad har rett i at det trengs politisk handling. Samtidig spiller også fagorganisasjonene en viktig rolle. Intuitivt skulle man kanskje tro at organiserte ansatte opplevde større grad av trygghet til å si fra. Slik ser det imidlertid ikke ut til å være. Ifølge FAFO-undersøkelsen har det å være organisert ikke noen påvirkning på de ansattes opplevelse av muligheter til å ytre seg, hverken i privat eller offentlig sektor. Årsaken er ikke drøftet i rapporten. Dette er et signal om at ansattorganisasjonene gjerne må styrke sin rolle. Ytringsfriheten i arbeidslivet påvirkes også av arbeidslivspolitikken generelt: Svakere arbeidstagervern betyr svakere ytringsfrihet. Når det er åpnet for mer midlertidige ansettelser, mer kveld- og helgejobbing, og mer individuell lønnsfastsettelse og lokale forhandlinger, så kan summen av dette føre til mindre reell ytringsfrihet i arbeidslivet. Om ansatte tør å si fra avhenger om hvordan de ser at varslere blir behandlet i etterkant. En midlertidig ansatt, eller en som jakter på ekstravakter for å få endene til å møtes, er ikke den som står først i rekken for å si fra om kritikkverdige forhold. Derfor er ikke dette en ønskelig utvikling i arbeidslivet. Midlertidigheten må reduseres og arbeidstagernes posisjon styrkes. FLERE TILTAK MÅ TIL I tillegg må virksomheter av en viss størrelse pålegges å innføre rutiner for håndtering av varsling. Varslerne må sikres muligheten til å være anonyme. Det må lov- eller forskriftsfestes at det ikke er adgang til å reglementsfeste begrensninger i ytringsfriheten og retten til å varsle, hverken i privat eller offentlig sektor. Om ansatte tør å si fra avhenger også av om hvordan de ser at varslere blir behandlet i etterkant. Mange som har kastet lys over kritikkverdige forhold kan fortelle at de har opplevd å bli uglesett, isolert og ansett som lite attraktive på arbeidsmarkedet i ettertid. Derfor er det viktig å understreke at alle arbeidsplasser kan trenge en vaktbikkje som Schaefer. Innlegget ble først publisert i Aftenposten. 50 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Å ettergå politiets bruk av potensielt dødelig makt er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag Aftenposten svarer advokat Jens Ove Hagen, etter kritikk i hans Politijuss-spalte i forrige Politiforum. MEDIEDEKNING AV: TONE TVEØY STRØMGUNDERSEN, NYHETSREDAKTØR I AFTENPOSTEN D en 18. september i fjor rykket fire bevæpnede politifolk inn i en bygård på Grønland i Oslo. Fra operasjonssentralen hadde patruljen fått beskjed om at det var en melder «som har hørt en kvinne hevde at hun skal drepe barna sine med kniv». 45 sekunder etter ankomst hadde politiet skutt kvinnen. Jens Ove Hagen, advokaten til polititjenestemannen som skjøt kvinnen, skriver i et debattinnlegg i Politiforum og Medier24 at han mener dekningen av skyteepisoden på Grønland er «tendensiøs» og bærer preg av «svak utøvelse av kildekritikken». Han mener Aftenposten har «markert seg» ved sin «negative omtale av saken». Dette er det nødvendig for oss å kommentere. Når politiet skyter en kvinne på Grønland, er det helt naturlig for Aftenposten å gå inn i saken og hendelsen journalistisk. I denne saken foreligger det sprikende forklaringer. Det er naturligvis ikke et tegn på sviktende kildekritikk å gjengi opplysninger som avviker med politiets versjon. Også Spesialenheten har tatt inn disse forklaringene i sin rapport. Hagen mener vi lot det «skinne igjen- nom» en oppfatning om at «tjenestemannen hadde løsnet skudd for å beskytte seg selv mot en svak, og nærmest uskyldig kvinne». Hvor Hagen har dette fra eller hvordan han begrunner det, kommer dessverre ikke frem. Om kvinnen er uskyldig eller ikke, er opp til domstolen å avgjøre. At politibetjenten skjøt for å beskytte seg selv, ble bekreftet av politiet til Aftenposten i november. Først sa politiet at kvinnen ble skutt for å avverge et drapsforsøk på en åtte år gammel gutt. Så sa de at de skjøt henne fordi hun «agerte» mot politiet. I avhør med Spesialenheten for politisaker sier politibetjenten at han skjøt for å stanse kvinnen og at han tenkte «nå er det henne eller meg». Hagen skriver at han savner at «nyhetsmediene i større grad er seg sitt ansvar bevisst ved å la hendelser av denne art i større grad være basert på nøktern og objektiv fremstilling, fremfor å «fyre opp under» fordomsfulle holdninger i minoritetsmiljøer mot politiet som det ikke er dekning for.» Han begrunner heller ikke her. Aftenposten har hele veien forsøkt å få relevante kilder i tale for å få et så klart bilde av hendelsen som mulig. Vi har jevnlig vært i kontakt med vitner, det somaliske miljøet, Spesialenheten for politisaker og politiet i Follo som har etterforsket straffesaken mot kvinnen. Politiet i Follo har bidratt med å opplyse saken og hendelsesforløpet. Spesialenheten har ikke ønsket å svare på hendelsesforløpet. Når politiet skyter en kvinne på Grønland, er det helt naturlig for Aftenposten å gå inn i saken og hendelsen journalistisk. Vi inviterte også Oslo politidistrikt til å svare om hendelsen. Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, ønsket ikke å møte Aftenposten. Politiet sendte ut pressemelding, og Sjøvold stilte kun opp i Dagsrevyen. Det var derfor viktig for Aftenposten å presentere spørsmålene han ikke ville svare på, for å få dette frem. Vi ønsker alltid at partene skal svare slik at sakens nyanser kan komme frem. At Sjøvold ikke ønsket å møte andre medier enn NRK, må vi ta til etterretning. Vi har også søkt om innsyn i politiets lydlogg, men fikk raskt avslag på dette fra Oslo politidistrikt. Politidirektoratet opprettholdt avslaget. Hagen mener vi ikke omtaler Spesialenhetens uttalelse i juni 2016 med mer enn en «NTB-melding i avisens papirutgave». Vi understreker at vi hadde den som toppsak på aftenposten.no i lengre tid og sendte ut hastemelding til alle våre brukere da vedtaket kom. Det tok ni måneder fra hendelsen til Spesialenheten kom med sitt vedtak. Straffesaken mot kvinnen er såvidt Aftenposten kjenner til, ennå ikke påtaleavgjort. Vår oppgave er å innhente relevante opplysninger og skrive om etterforskningen også mens den pågår. Vi kan ikke sette det journalistiske arbeidet på vent til politiet og Spesialenheten anser seg ferdig med saken. Vi har også søkt om innsyn i politiets lydlogg, men fikk raskt avslag. VERVEKAMPANJEN 2016 BESTE VELKOMSTGAVE EVER! ALDRI HAR DET VÆRT SÅ GUNSTIG Å BLI MEDLEM I PF! Har du vurdert å bli medlem i PF? NÅ får du en helt unik velkomstgave! E V ELKOMSTGAV U – D ETTE FÅR D MELD DEG PÅ HER: EN SOLID PF FORSIKRING-POSE MED FØLGENDE INNHOLD: 5FSNPLPQQ #BUUFSJMBEFSUJMNPCJMUFMFGPO .JOOFQJOOF GRATIS FORSIKRINGER: (SBUJTJOOCPGPSTJLSJOHGSBJOONFMEJOHUJEMJHTU PHVUlSFU (SBUJTSFJTFGPSTJLSJOHGSBJOONFMEJOHUJEMJHTU PHVUlSFU Kontakt oss: 23 16 31 00 | [email protected] | pf.no/forsikring TIL DEG SOM VERVER ,MBSUEFUPHTlTLBMMOOFTFHlWFSWF "MMFTPNWFSWFSGlSFOIPEFMZLU*UJMMFHHQSFNJFSFTEFTPNWFSWFS NFTU'PSFMQJHFSEFOOFQSFNJFOFOPWFSSBTLFMTF¯GMHNFE 52 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund En etat med problemer V i har lagt bak oss en sommer som blant annet har vært preget av terrorhandlinger mange steder i verden. I Europa har vi for eksempel angrepet i Nice i friskt minne. Hver gang nyhetene rapporterer om terrorhendelser på europeisk jord, kommer spørsmålet om vi i Norge er bedre skodd i dag, enn vi var 22. juli 2011, til å takle slike hendelser her hos oss. Svaret på spørsmålet varierer ettersom hvem du spør. Noen mener at det utvilsomt er bedre, andre påpeker at de ikke mener det er stort bedre enn det var da. Faktum taler dessverre for at de som er negative har rett. Den generelle mediedekning den siste tiden har vist realitetene i politi-Norge: En etat som har problemer. Politiets Fellesforbund har vært tydelige på at vi mener det store målet med politireformen er at politiet skal bli bedre til å løse vårt samfunnsoppdrag: Å skape et trygt samfunn for alle. Politiets Fellesforbund har formulert visjonen med reformen som «et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap». Også politikerne har vært klare på at det i reformen ligger en visjon om et nærpoliti som er i tett kontakt med befolkningen. Skal man få til dette, må det flere politifolk til. Nok folk er den aller viktigste forutsetningen for å lykkes med denne visjonen. Det er ikke mange dagene siden vi så brannleder i Høyanger, Aksel Svarstad, stå i NRK Dagsrevyen 21 og si at «vi er ikke opplært til å håndtere sånne situasjoner, vold mennesker imellom». Hans kommentar kom i forbindelse med at brannvesenet kom først til en situasjon der en person hadde stukket ned en annen med kniv. Det begynner å bli en vane dette, at brannvesenet kommer først og politiet sist når vi snakker om alvorlige situasjoner i Norge. Sånn kan vi ikke ha det. Det er uholdbart. Dagbladet har nylig hatt en større sak der avisen har sett på bemanningen i politi-Norge. Politiske myndigheter bevilger penger til å ansette flere nyutdannede, noe distriktene da også gjør. Men i andre enden lekker det som en sil. Folk slutter, blir pensjonister og tar permisjon også i politiet. Stillinger holdes ledige for å få budsjettene til å gå opp. Samme hvordan vi angriper problemet matematisk, får rett svar minustegn foran. Politidirektør Humlegårds svar på problemene er at når politireformen er på plass vil alt gå så meget bedre. Politireformen er ment å skulle gi befolkningen et bedre politi. Politikerne har overlatt reformen i direktørens og direktoratets hender. Det er deres ansvar å gjennomføre den med det resultatet politikerne har bestilt – et nærpoliti som løser saker i samarbeid med og for befolkningen der de bor og lever. Et nærpoliti som ved å være til stede i nærmiljøene bygger tillit til folk, som igjen bidrar til informasjonsutveksling og at saker løses. Politiets Fellesforbund har store forventninger til at vi skal få slutt på medieoppslagene der brannvesenet kommer først og politiet tar over når gjerningspersonen er «nøytralisert». Hvis ikke mister politiet helt troverdigheten i lokalsamfunnene. Det må politidirektøren gjennom politireformen sørge for at ikke skjer. Det store målet med politireformen er at politiet skal bli bedre til å løse vårt samfunnsoppdrag: Å skape et trygt samfunn for alle. 53 VI GRATULERER! JUBILANTER I SEPTEMBER ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Botten Gunn Bodil 24.09.1966 Vest 50 Wallem Irene Eeg 08.09.1966 Vest 50 Brunvoll Per Vidar 14.09.1966 Follo 50 Ødegård Kari Olea 27.09.1966 Oslo 50 Bunes Lars Gerhard 24.09.1966 Romerike 60 Ausland Ole Bjørn 11.09.1956 Sør-Øst 50 Dahl Jørg Andre 19.09.1966 Sør-Øst 60 Brekken Pål Inge 21.09.1956 PF Kripos 50 Ek Hans-Kristian 21.09.1966 Østfold 60 Eskestrand Ivar 26.09.1956 Sør-Øst 50 Englund Gunnar 03.09.1966 Vest 60 Frenningsmoen Ann Kristin 11.09.1956 Oslo 50 Guldbrandsen Ann-Kristin 23.09.1966 Oslo 60 Glosimot Birger 12.09.1956 Sør-Øst 50 Hansen Solbjørg Marie 21.09.1966 Troms 60 Habberstad Gunnar 04.09.1956 Romerike 50 Hegbom Henning Sigurd 23.09.1966 Vest 60 Holst Unni Elise 24.09.1956 Agder 50 Hegvold Kristin 2.09.1966 Trøndelag 60 Holt Morten 13.09.1956 Oslo 50 Heitun Christer 23.09.1966 Sør-Øst 60 Larsen Sjur Idar 11.09.1956 Sør-Vest 50 Hellen Judith 03.09.1966 Vest 60 Lindseth Hilde 24.09.1956 Sør-Øst 50 Johnsen Gorm 12.09.1966 Oslo 60 Nilssen Odd Jørgen 02.09.1956 Møre og Romsdal 50 Larsen Kai Inge Schaat 04.09.1966 Politihøgskolen 60 Riise Geir Erik 09.09.1956 Nordland 50 Lindmo Morten 19.09.1966 Møre og Romsdal 60 Røsaker Sven Eivind 22.09.1956 Sør-Øst 50 Lunderby Anita 06.09.1966 Romerike 60 Skjærvø Roger 06.09.1956 Trøndelag 50 Nilsen Jarle 22.09.1966 Sør-Vest 60 Solbakken Frode 12.09.1956 Oslo 50 Nilsen Trine 13.09.1966 Finnmark 60 Teie Morten 09.09.1956 Romerike 50 Nybråten John Vegard 22.09.1966 Innlandet 60 Torseth Terje 21.09.1956 Trøndelag 50 Ravn Solveig Tou 30.09.1966 Agder 60 Trøseid Hans Christian 05.09.1956 Innlandet 50 Reisch Kjell Arne 15.09.1966 Assosiert medlem 60 Tvedt Nils Audun 18.09.1956 Sør-Vest 50 Rønning Kjell 27.09.1966 Nordland 60 Upsahl Anne 18.09.1956 Oslo 50 Sandanger Rolf Arne 18.09.1966 Oslo 60 Vang John-Helge 25.09.1956 Nordland 50 Scisly Heidi 29.09.1966 Sør-Øst 60 Varnes Kari-Anne 06.09.1956 Nordland 50 Snertingdal Tove Kristin 27.09.1966 Innlandet 70 Herefoss Wenche 08.09.1946 Innlandet 50 Stang Lund Anders 04.09.1966 Finnmark 70 Thorsen Tore 14.09.1946 Vest 50 Tveit Geir 22.09.1966 Agder 70 Voldsengen Bjørn 18.09.1946 Innlandet 64 85 14 00|[email protected]|www.equipnor.no MOHOC ELITE OPS KAMERA 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 HD Video 12MP Kamera Filmer og tar bilder samtidig Lav profil tilpasset hjelm Robust Vanntett ned til 10m Enkel i bruk med hansker Praktisk borrelås montering Automatisk lysjustering Oppladbar Li-ion batteri 140 grader sysnsvinkel Trådløs Egen App 54 POLITIETS VERDEN AV: STEINAR HAUSVIK, OSLO PD Big balls on fire! En historie om en blondine, et nysgjerrig politiblikk og varmgang mellom bena. D ette er en historie som fant sted en sommer på tidlig 2000 tallet da jeg jobbet på ordensavdelingen på Majorstuen politistasjon. Som de fleste vet så kan det bli kjedelig å sitte i en politibil i 8 timer sammenhengende. «Pranks» med makkeren din er ett fantastisk avbrekk når vakta blir lang. Jeg kjørte patrulje sammen med min makker Harald. Jeg satt pikett. Harald er en nokså røslig kar på nærmere to meter. Størrelsen gjorde at han akkurat klarte å skvise seg inn bak rattet på en Volvo 940. Jeg satt og tenkte: «Denne vakten trenger en verdig avslutning, jeg må finne på noe faenskap». Jeg avledet Haralds oppmerksomhet ved å henlede hans årvåkne blikk mot en flott blondine som gikk forbi. Idet Harald flyttet oppmerksomheten, satte jeg setevarmeren hans på full styrke. Jeg ventet spent, og effekten lot ikke vente lenge på seg. Harald ble litt urolig i setet, etterfulgt med: «Hva skjer a? Er det en bie her eller?» Det var nå det store skjedde: Jeg vil aldri glemme den store mannen som til tross for sin røslige størrelse klarte å lirke den røslige kroppen sin halvveis opp i seteryggen, utført med noen fantastiske hoftebevegelser. Forklaringen var innlysende. Røyken veltet opp mellom Haralds lår, setet var i full fyr. Han klarte å manøvrere bilen inn til siden og stanse, selv når de edlere deler stod i fyr og flamme. Han slo av motoren, og røyken avtok. Vi fikk avdekket årsaken. En elektrisk brann i setevarmeren som resulterte i ett hull på 5x5 cm i setet, akkurat der Haralds familiejuveler hadde vært plassert. Etter at normal temperatur var gjenopprettet i buksene, kom også latteren frem i full styrke. Så der stod vi og lo så tårene trillet, mens rester av røyken drev ut av bilen, og eimen av brent sete og svidde kjønnshår hang i luften. Denne vakten vil jeg for alltid huske som tjenestesettet «Big balls on fire». Etter at normal temperatur var gjenopprettet i buksene, kom også latteren frem i full styrke. Jeg gir historiestafetten videre til Andre Kråkenes, Oslo Politidistrikt. RUTETID PF0816_054_055_PFFU.indd 54 10/08/16 13:40 55 PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. rt rlue, sva ny vinte t t ok t å f e r k a h jeg ik Politiet nt. Synd r siden, da ro f i n e å med løv et for 30 vanserte a å design patent p ut nøyaktig det e t k n . e t t e jeg utseend IKKE STRAFFBART Hun trenger ikke være sur fordi politiet henla saken. Den nye straffeloven gjør nemlig ikke den type forhold straffbare. Ennå. (VG) FLINKE FOLK SERIØST BRÅK Politiet har alltid vært flinke til å finne på ting. Det er jo sånn vi løser saker. (VG) Det er ikke lenger like seriøs flaskekasting der, heller litt useriøs. Og ikke fullt så stygt. Seriøst?? (VG) KJÆRT BARN HAR MANGE… ….eller Albin Näverberg, som han oftest kalles. Når VG kommer tilbake med mer, kan de jo vurdere å kalle ham det. (VG) SLUTTET Å KASTE PÅ HVERANDRE Train as u fight. Blir du kasta på, må du trene å bli kasta på. Men noen ganger står vi over. (NRK) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] PF0816_054_055_PFFU.indd 55 10/08/16 13:40 Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo DEN DAGEN SKADEN SKJER… Du kan kontakte oss på telefon 23 16 31 00 hele døgnet. Vi skal besvare telefonen raskt. Du skal bli møtt av en serviceinnstilt skadebehandler som bryr seg og løser saken på en god måte. Skader meldt på telefon skal så langt det er mulig avklares der og da. Ved bilskade får du anbefalt et verksted med strenge krav til kvalitet og kompetanse, spesielle kundefordeler for deg, sant at du har PF i ryggen. Kontakt oss: 23 16 31 00 | [email protected] | pf.no/forsikring
© Copyright 2024