1. No category

Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang
i Nordland
INNHOLD
Redaktørens spalte � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 3
Leder � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 4
Nytt fra NJFF Nordland � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 5
Avholdte kurs i sommer � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 6
NJFF på Nord-Norsk Villmarksmesse� � � � � � � � � � 7
Spennende høst i møte... � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 8
Rådyrjaktkurs i Brønnøysund � � � � � � � � � � � � � � � � � 9
Stor aktivitet på Bodø Jegerog Fiskerforenings elgbane� � � � � � � � � � � � � � � � � � � 10
Kantarell� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 11
Statskog sider � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 12 – 13
Meir fisk i elva - forvaltning av
laks og sjøørret i Beiarvassdraget� � � � � � � � � � � 14
Multe � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 17
Uspiselig fisk � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 18
NJFF sloss for våpenfolket � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 20
Hattfjelldal Jakt- og Fiskerlag
synliggjøres i grunnskolen � � � � � � � � � � � � � � � � � � 21
Havfisketur for jenter � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 23
Komplett Fritid
har stort utvalg
og gode priser på
jakt-, fiske- og turutstyr.
Sjekk vårt utvalg på
komplettfritid.no
komplettfritid.no
Hva enn behovet måtte være …
Totalleverandør av kommunikasjonstjenester
www.hamarmedia.no
2
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Nummer
er 2016
3 · septemb
REDAKTØRENS SPALTE:
ng
· 17. årga
d
i Nordlan
Rolf Arne Tønseth
med liryper.
.......
.......
.......
..
Foto: Inger Larsen
12 – 13
sider
av
. 14
altning
Statskog
.......
. 3
i elva - forv rvassdraget. . .
.......
.......
. . 17
Meir fisk
.......
i Beia
.......
... 4
.......
.......
sjøørret
.......
.......
18
.......
laks og
.......
.......
.......
.......
.. 5
.......
Redaktø
.......
.......
.......
.......
.......
20
.......
.......
Multe . .
......
.......
.......
.......
.......
Leder . .
...... 6
land . . .
ig fisk .
.......
.......
isel
.
Nord
.
lket
.
.
.
Usp
.
NJFF
enfo
.....
. 7
Nytt fra
g
s for våp
.......
sommer
NJFF slos
messe . .
e kurs i
og Fiskerla . . . . . . . . . . . . . . . 21
arks
8
oldt
.
.
Jakt
.
.
.
Avh
dal
...
sk Villm
olen . . .
.......
Hattfjell
. . . . . 23
Nord-Nor
.......
... 9
s i grunnsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
NJFF på
jøre
.......
t i møte...
.
.
.
ligg
.
.
.
høs
.
syn
d.
for jenter
Spennende rs i Brønnøysun
fisketur
Hav
ktku
ryrja
10
Jege
.
Råd
....
Bodø
.......
vitet på
.......
Stor akti
elgbane
. . . . . 11
.......
renings
.......
og Fiskerfo . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ll . . . .
Kantare
OLD lte
INNHrens
spa
Nummer 3 – september 2016 – 17. årgang
Redaksjonen
Redaktør
Utgiver: Post- og besøksadr:
Mobiltelefon:
E-post:
Friluftsveileder:
E-post:
Internettside: Rolf Arne Tønseth
Norges Jeger- og Fiskerforbund i Nordland
Folkets Hus, Prinsensgate 115, 8005 Bodø
413 06 557
[email protected]
Ylva Edvardsen, mobil 941 72 727
[email protected]
www.njff.no/fylkeslag/nordland
Styret i NJFF Nordland
Arbeidsutvalget:
Leder:
Steinar Høgås
Nestleder:
Jens Andreassen
Kasserer:
Willy Rudborg
Sekretær:
Christian Ruså
tlf 959 92 996
tlf 905 95 517
tlf 913 37 285
tlf 970 83 356
Utvalgsledere
Jaktutvalg:
Fiskeutvalg:
Ungdomsutvalg:
Skyteutvalg:
Kvinneutvalg:
tlf 979 51 036
tlf 419 15 179
tlf 917 75 586
tlf 930 91 317
tlf 905 96 262
Rolf Almås
Håkon Pedersen
Ivan Kleven
Torstein Glad
Mary Engan
Fylkesinstruktører i NJFF Nordland
Hagleskyting sør:
Jens Andreassen
Rifleskyting:
Steinar Fagernes
Aversjonsdressur:
Norvald Ruderås
Jakthunddressur:
Bertil Nyheim
Ettersøk nord:
Jan-Thore Olsen
Ettersøk midt:
Willy Rudborg
Fluefiske:Kjell-Helge
Christensen Småvilttaksering:
Magnus Fjeldså
tlf 905 95 517
tlf 975 42 270
tlf 993 07 500
tlf 951 81 595
tlf 905 46 741
tlf 913 37 285
tlf 458 54 752
tlf 906 17 359
Gevirdommere i Nordland:
Odd Vestgård
tlf 971 82 939
Asbjørn Arntzberg tlf 913 03 409
Opplag: 6200
Bilde forside: Balto av Lillealm. Foto: Lars-Magnus Kvamme
Foto bakside: Fjellrypejakt. Foto: Lars-Magnus Kvamme
Frist for innlevering av stoff til neste nr. er senest 20. oktober
2016. Neste utgivelse kommer med Jakt & Fiske nr 12/2016.
Redaksjonen avsluttet sitt arbeid 28. juni 2016.
Annonser, layout og trykk: Hamar Media avd. Nydal.
Annonsesalg:
Arne-Henrik Sandnes
Mobil 99 51 87 60
E-mail [email protected]
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang Nå er sommeren på hell, og ei ny fantastisk årstid venter, forhåpentligvis med
mange og gode natur- og jaktopplevelser. 1. september var høringsfristen på
Miljødirektoratets (MD) forslag på ny forskrift om jakt- og fangsttider for
perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022. Det som har skapt mest debatt, er
MDs forslag om å stoppe rypejakta 23. desember. Her har NJFF i de tre
nordligste fylkene samarbeidet om en felles høringsuttalelse, og fylkeslagene
er enige om at det er viktig å ivareta og videreføre vinterjakt på rype, som
den kultur og tradisjonsjakt dette representerer. Dette er en jakt som i all
hovedsak bedrives av de lokale innbyggerne i de ulike kommunene og for
mange lokale jegere er det dette som er den eneste rypejakta de driver. Vinterjakt på rype representerer heller ikke et omfattende uttak av ryper, men det
er likevel en viktig aktivitet som har stor betydning for de det gjelder. Et annet
viktig moment er vinterjakta sitt folkehelseperspektiv, sammen med videreføring av jakttradisjoner.
Fylkeslagene mener at argumentasjonen for å stoppe all jakt på rype etter
jul ikke er overbevisende. Siden 2012 har det vært en oppgang i fellingstall
og bestand i Finnmark, Troms og Nordre Nordland. Dette gjelder både ytre
og indre strøk og for begge arter. Vi mener det fortsatt må tillates vinterjakt
på både fjellrype og lirype, men at det må henstilles til rettighetshaverne å
begrense uttaket i forhold til årsproduksjonen. Det er viktig at grunneiere
bruker forvaltningsmuligheten ved å begrense et uttak gjennom fastsettelse
av kvoter. Fylkeslagene er opptatt av at det er viktig at all fangst av rype blir
rapportert, slik at dette inngår i fangststatistikker for de ulike områdene.
Når det gjelder elgjakt, så ønsker fylkeslagene lang elgjakt. I Finnmark
ønskes tidsrommet 01.09 – 23.12, og i Nordland og Troms ønskes tidsrommet
25.09- 23.12. En forutsetning er at samjakt praktiseres, dvs at småvilt- og
storviltjakt kan foregå i de samme områdene samtidig.
Bakgrunnen for ønsket om utvidet jakttid på elg, er å kunne ta ut den delen
av bestanden under ordinær jakt som er bestemt. Dette vil påvirke positivt
for å redusere påkjørsel på jernbane, trafikkskader og føre til en bedre
bestandsregulering.
En annen viktig jaktbar art er grågåsa. Grågåsa ser ut til å starte trekket
tidligere enn før og mye grågås har forlatt de nordligste fylkene ved jaktstart.
I år har grågåsa klekt tidlig. Vi foreslår derfor å fremskynde jaktstarten til
10.august, slik at mulighetene for å beskatte grågåsa øker. Fylkeslagene
mener at dagens begrensinger på jaktmulighetene er unødvendig omfattende
og virker hemmende på mulighetene til å kontrollere utviklingen av grågåsbestanden.
Fylkeslagene i Nordland, Troms og Finnmark støtter ikke MDs forslag om
jakt på måltrost og svarttrost. To av kriteriene for jakt på en art er at jakta har
tradisjon og at artene representerer en matressurs. Dette mangler helt for de
to trosteartene i de tre nordligste fylkene. Begge artene har sterke og stabile
bestander i Norge, og felles i betydelig antall i forbindelse med skadefelling
knyttet til bærproduksjon. Dette kan fremdeles gjøres med hjemmel i skadefellingsforskriften, men å foreslå jakt på disse artene bringer jakta og jegerne
generelt i vanry.
Når dette skrives foreligger ikke resultatene av småvilttakseringen, men
NJFF Nordland skal gjøre alt vi kan for at vi skal ha et uttak som står i stil
med årsproduksjonen av ryper, og at vi kan bedrive jakt både om høsten og
på vinteren.
Rolf Arne Tønseth
Fylkessekretær NJFF Nordland
3
LEDER:
Steinar Høgaas og ES Prikksi.
Foto: Klaus Solbakken
En sommer er over,
men et nytt spennende
uteliv venter
En kort hektisk nordlandssommer er over, og de fleste
av oss må nok i vårt stille sinn oppsummere med at alle
de planene vi også denne sommeren ønsket å realisere,
de fikk vi rett og slett ikke tid til. Ferien er for kort,
gjøremålene er for mange og planene som legges vinterstid er for mange og for ambisiøse. Slik er det hvert
år, og det er faktisk ikke så galt som det kan synes, rett
og slett fordi dette er et tydelig signal om at vi er nesten
umettelig i vår lengsel etter opplevelser, uteliv og møte
med nye horisonter. Denne sulten fikk vi altså ikke helt
tatt knekken på i år, og det er svært bra. For det første
har vi nå foran oss en fantastisk høstsesong med nye
muligheter, og dessuten skal vi ha mer sult igjen til ny
planlegging for neste sommer.
Vi er allerede inne i denne fine tiden mellom sommer og
en gradvis overgang til høst med alle sine fargerike kjennetegn. De lyse sommerkveldene har endret seg til blåtoner som etter hvert har gått over til de korte mørketimene som ørretfiskeren elsker, og som hvert år oppleves å forsvinne alt for fort. Mange av oss som opp
gjennom årene har hatt fantastiske opplevelser i høyfjellet på bærturer, fisketurer eller på vandring i krystallklar
høstluft uten insektplager, har nok ønsket at august burde
ha vært 8 uker, ikke bare fire.
Det er likevel slik i naturen at når en dør lukkes, åpnes
mange nye. Nå er det tid for aktiviteter som mange av
våre medlemmer har sett fram til et helt år. Nå er det
fremfor alt tiden for jakt og for høsting av naturens overskudd, høsting av naturens mangfoldige grøde. Når det
gjelder høsting av bær og sopp, er vi vant med at mengden svinger, avhengig av vind og vær. Når det derimot
gjelder jaktbart vilt, har vi kanskje litt vanskeligere for
å godta disse naturlige svingningene.
for uttak, vært enda større. Dette er en blind desimering
av bestanden som er fjernt fra den forvaltning vi ønsker
med rettet og planlagt avskyting. Elgkadaverne som hver
vinter ligger spredd langs Nordlandsbanen, er et taust
rop om at dette ikke kan fortsette. Det er i det hele tatt
ganske ubegripelig at våre ansvarlige myndigheter i så
mange år har kunnet la dette fortsette uten å kreve nødvendige tiltak iverksatt for å unngå denne tragedien.
Når det gjelder utsiktene for årets småviltjakt, så er de i
skrivende stund ennå ikke avklart. Det er i alle fall sikkert at naturen har spilt mer på lag med rypa i år enn i
fjor. Selv om vi hadde en god del sur nordavind utover
våren, var det forholdsvis tidlig bart og tørt, og rypa er
tilpasset arktiske forhold, så starten var bra. Observasjonene hittil er forsiktig optimistiske, og allerede før vi har
fått de endelige tallene fra rypetakseringene, tror jeg vi
kan se fram til en rypebestand i oppgang, og i alle fall
langt bedre enn i fjor.
Naturens svingninger er vi vant med, og vi må nok
ydmykt godta at vi også i år må starte småviltjakta med
mange spørsmålstegn. Vi vil nok likevel i år som tidligere, oppleve den samme sitrende spenningen når vi
planlegger hvor vi skal dra, når vi finpusser hundetreningen og når vi skyter de siste seriene på skytebanen.
Jaktstart skal inneholde spenning, det vil nok også føles
slik dette året. Jeg ønsker skitt jakt, og god tur i høstfjellet.
Steinar Høgaas
I Nordland har vi en stabil og god elgbestand. Hadde
det ikke vært for det altfor store antallet elgdrap på vei
og jernbane om vinteren, ville både bestand og mulighet
4
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Nytt fra NJFF Nordland
Hyttekatalogen
Hyttekatalogen over jeger- og fiskerforeningenes hytter
i Nordland ble første gang utgitt i februar 2007, trykket
i 2000 eksemplarer. Papirutgaver har en begrenset levetid og blir først oppdatert ved neste trykking. Derfor
har styret i NJFF Nordland vedtatt at hyttekatalogen
skal gis ut som en bladbar nettversjon, og kan oppdateres mer jevnlig ved behov. Du finner den under fanen
Hyttekatalog på hjemmesiden til NJFF Nordland.
Standarden på de fleste JFF-hyttene er generelt meget
bra. De fleste hyttene er utstyrt med gass, solcelleanlegg, parafinlamper, ved, kopper og kar. Med mange av
hyttene følger det båt, og på noen hytter er det garnbruk
til fri benyttelse.
I tillegg til hyttene, har jeger- og fiskerforeningene et
unikt tilbud til medlemmer og allmennheten for øvrig.
Vi har skytebaner, både for rifle- og hagleskyting. NJFF
Nordland holder kurs sammen med lokalforeningene
innen skyting, hund, fiske, jakt, jegerprøven eller egne
kurs for kvinner/jenter og barn/ungdom. NJFF har lagt
ut 100 båter i gode fiskevann rundt om i hele landet.
Medlemmer trenger kun en nøkkel, og har da tilgang til
alle båtene. Nøkkel bestilles på hjemmesiden til NJFF.
Vi håper at hyttekatalogen kan gjøre den vakre nordlandsnaturen mer tilgjengelig for allmennheten.
Viltforvaltningsråd på Helgeland
NJFF Nordland har tatt initiativ til å få etablert et viltforvaltningsråd på Helgeland, etter mal fra Salten viltforvaltningsråd. Sammen med Nordland fylkeskommune (NFK) arrangerte vi et oppstartmøte i Mo i Rana
31. mai 2016. Formålet med viltforvaltningsrådet er
primært å samarbeide om regionens hjorteviltarter, for
å få en effektiv og helhetlig viltforvaltning og styrke
den faglige kompetansen innen viltforvaltning. Det
skal være et samarbeidsforum for de viltansvarlige i
administrasjonen i kommunene, hvor også politikere
og rettighetshavere kan bringes inn ved ønske/behov.
På møte var kommunene Alstahaug, Brønnøy, Grane,
Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Sømna, Vefsn og Vevelstad representert, og det var enighet om å etablere viltforvaltningsråd på Helgeland. Det er ikke konkludert
omkring form og omfang for samarbeidet. Foreløpig
planlegges det for 2 møter per år. NFK har også invitert
de øvrige kommunene på Helgeland til etableringsmøte
8. september. NFK er innstilt på å støtte driften i oppstartfasen, og vil arbeid for å inngå avtale med aktuell
instans for sekretariatfunksjon. Vi kommer med mer
informasjon når rådet formelt er etablert.
Fylkesinstruktør småvilttaksering
Magnus Fjeldså er nå utdannet som fylkesinstruktør
(FI) småvilttaksering. FIs oppgave er å tilby kurs for
nye lokale taksører og oppdateringskurs for eksisterende taksører hvert 5. år. Magnus er til disposisjon for
foreninger i hele fylket, og kan treffes på telefon 906 17
39 eller e-post: [email protected]
Planlagte kurs
Dato
30. september 2. oktober
6. - 9. oktober
18. - 20.
november
Kurs
Rypejaktkurs
for jenter
Elgjaktkurs
for ungdom
og nybegynnere
Rådyrjaktkurs
for ungdom og
nybegynnere
Sted
Bolna,
Saltfjellet
Storjord, Saltdal
Brønnøysund
Mer informasjon om kursene og påmelding finner du på
hjemmesiden til NJFF Nordland
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang 5
Avholdte kurs i sommer
Tekst: Rolf Arne Tønseth
Foto: Bertil Nyheim, Norvald Ruderås, Willy Rudborg,
Christer Øveraas
Instruktør jakthunddressur ble avholdt på Storjord i
Saltdal 29. april – 1. mai med 8 deltakere. Janne Kristin Aavik fra Namdalseid JFL, Benedicte Munkvik,
Bjørnar Wik, Kim Ragnar Johansen og Lars Espolin
Johnson fra Bodø JFF, Katarina Niva, Lene Aakre og
Torbjørg Myhre fra Rana JFF.
nor Grøttheim, Terje Olsen, Jan Karstein Kristiansen,
Gerald Persen, Thomas Lundestad, Tommy Alterskjær,
Kornelius Dahl, Knut Lied, Andreas Fossum, Alf Tjønna,
Glenn Johansson, Kåre Hattfjelldal og Christer Øveraas.
Instruktør aversjon ble avholdt på Storjord i Saltdal
20. – 22. mai med 3 deltakere. Frode Tjønn fra Saltdal
JFF, Svein Helge Johansen og Harald Schjølberg fra
Bodø JFF.
Ettersøk videregående ble avholdt i Bodø 28. – 29.
mai med 15 deltakere. John-Espen Mentzoni, Odd Arne
Kristiansen, Ole Nyheim, Lasse Sivertsen, Veronica
Lundli, Jakob S. Storteig, Bernt Asle Karlsen, Geir
Heggmo, Anne Høgsand, Arve Holstad, Bjørn Sandberg, Kjell Sahl, Freddy Grønlund, Bjørn Holtan og
Runar Korsvik.
Ettersøk videregående ble avholdt i Sandnessjøen 18.
– 19. juni med 15 deltakere. Verner Fjerdingøy, Mag-
Instruktør aversjon
Instruktør jakthunddressur
Foto: Bertil Nyheim
Ettersøk videregående Bodø
Foto: Willy Rudborg
Foto: Christer Øveraas
Ettersøk videregående Bodø
Foto: Willy Rudborg
Ettersøk videregående Sandnessjøen
6
Foto: Norvald Ruderås
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
NJFF på Nord-Norsk
Villmarksmesse
Storlavvo som stand
Tekst og foto: Rolf Arne Tønseth
Helga 10. – 12. juni ble Nord-Norsk Villmarksmesse i Bardu arrangert for 30. gang. NJFF
Troms har deltatt på messa i mange år, og i år
hadde NJFF i Troms og Nordland felles stand.
I lavvoen var standen utstyrt med brosjyrer og hefter
om noen av aktivitetene til begge fylkeslagene. Standen var godt besøkt, og vi fikk fortalt både eksisterende
medlemmer og ikke-medlemmer om kurs og aktiviteter
vi bedriver. Dette førte også til at det ble vervet 35 nye
medlemmer. En natursti for barn med «giveaways» var
meget populær. Lørdag hadde Bardu JFF snekring av
fuglekasser, og det var hamring hele dagen. På lørdag
og søndag hadde også Jens Aksel Kjær i NJFF Troms
gevirbedømming. Det er naturlig nok flest besøkende fra Troms, men også mange fra Ofoten, Lofoten
og Vesterålen finner veien til Bardu sammen med ca
12.500 andre.
Villmarksmessa arrangeres av Salangsdalen JFF, Bardu
JFF og Lions Club Bardu, og har et variert program
spisset mot jakt, fiske og friluftsliv. Kjente foredragsholdere i år var Børge Ousland og Villmarksbarna fra
Alta.
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang Bålpanne er et sikkert samlingspunkt
Her forklares fordelene med å være medlem i NJFF
7
UNGDOMS
Spennende høst i møte….
Tekst og foto: Ylva Edvardsen
Når disse linjene skrives, vet vi enda ikke utfallet av de
kommende kvotemøtene som skal foregå i august. Jeg
kjenner det kribler litt ekstra med tanke på hvordan høstens jakt vil tegne seg for småviltjegerne i år. I fjor var
skuffelsen stor for brorparten, da grunneieren stengte
jakta 1.oktober og kun gav en liten trøstepremie med å
senere åpne for jakt frem til 23. desember. Nordlands
skare av fjellrypejegere ble avspist og vinterjakta ble kun
drømt om. I fjellet så vi enorme mengder fugl og mang
en lite vakker tanke ble sendt avgårde både der det var
fortjent og dit det var mindre fortjent.
Så skjer det at lirype og fjellrype kommer på den fryktede
rødlista som nær truet. Arter som omfatter det såkalte
A-kriteriet, kommer under kategorien - nær truet. Det vil
si en bestandsnedgang på 15-30% i løpet av artens siste
8
tre generasjoner (minimum 10 år). Rypa kan ha betydelig
naturlig variasjon i reproduserende bestand, både over
korte tidsperioder men også over lengre perioder. Grunnen til at de nå er vurdert som nær truet, er at bestandsnedgangen har pågått over en lang tidsperiode og den
samme utviklingen skjer over store deler av rypas utbredelsesområde. Som ikke dette var nok, så er det i tillegg
registrert betydelig nedgang for andre fuglearter innenfor
rypas leveområde, som igjen er en indikator på at denne
registrerte nedgangen ikke er et tegn på naturlig nedgang.
Dette skaper ekstra stor usikkerhet for oss i årene fremover,
så også i år igjen, oppfordrer vi til smårovviltjakt for å
hjelpe våre bakkehekkende fugler noe på veien til suksess.
Ha en strålende høst, både med og uten jakt!
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
SIDENE:
Rådyrjaktkurs
i Brønnøysund
Friluftsveileder
Ylva Edvardsen
Tekst: Ylva Edvardsen
Foto: Glenn Hermstad
Rådyrjaktkurs for ungdom og nybegynnere i Brønnøysund
Arrangør
Brønnøy JFF og NJFF Nordland
Tid
18.-20.november
Sted
Brønnøysund
Alder
Fra 16 år
Pris
Medlem: 1400 kr, ikke medlem: 1800 kr, ungdom: 1000 kr
Påmeldingsfrist
10.november 2016
Påmelding
Kurskalender: http://www.njff.no/fylkeslag/nordland/Sider/NJFF-Nordland-Kurs---Kalender.aspx
For praktiske spørsmål: Kursleder Martin Søreng
e-post: [email protected] tlf: 916 94 421
Omtale
Kurs i rådyrjakt i Brønnøysund sammen med dyktige og erfarne instruktører. Teori, mye praktisk jakt
– drevjakt, posteringsjakt, flåing og partering(forutsetter skutt vilt) samt sosiale aktiviteter kveldstid.
Max 12 deltakere – Først til mølla prinsippet! Prioritering av ungdommer.
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang 9
Stor aktivitet på Bodø Jegerog Fiskerforenings elgbane
Tekst: Harald Tormod Skjelstad
Foto: Rolf Arne Tønseth
Dugnads innsats har vært på topp det siste året! Det
startet våren 2015. Vi hadde store utfordringer med
vanninntrenging både fra tak og gulv i bygningen over
skivestativene og bygningsmassen bak skivene. Det ble
lagt nytt taktekke og ny skikkelig drenering utvendig.
Neste skritt ble å lage et skikkelig skiveverksted. Et tilstrekkelig stort rom ble isolert og panelt. På gulvet ble
det lagt varmekabler og deretter flislagt. Nå har vi et
skikkelig skiveverksted og arbeidsforholdene for skiveansvarlig er blitt meget gode.
Venterom bak standplass har vært en utfordring med
støyproblemer og en lite hensiktsmessig rominndeling.
7. januar 2016 etablerte vi et ”pensjonist snekkerlag”. Et
lystig arbeidslag fikk nå på plass en god støyisolert vegg
mot standplass. Videre ble det etablert isolerte sluser fra
oppholdsrom og inn på standplass. Vegger ble revet og
kontoret ble bygd om og forminsket. En trivelig kjøkken- krok med ny innredning og innlagt vann er på plass.
Elektronisk kølappsystem er også på plass. Resultatet er
at elgbanen nå har et trivelig rom med opp i mot 30 sitteplasser. Her går samtalen med liv og lyst mens skytterne venter på ledig skive. Kølappsystemet gjør at det
er enkelt å følge med når den enkelte har ledig skive. Vi
har nå 9 elektroniske skiver på plass og i tillegg ”løpende
elg”. Det er også innkjøp en ny skive. Om denne er i drift
i år er usikkert, men til neste sesong har vi i alle fall 10
skiver + ”løpende elg”. Disse ombyggingene har medført
et vi har et meget trivelig miljø på banen vår - et miljø
hvor erfaringer utveksles og gode jakthistorier fortelles
med en lystig tone. (Lurer på om alle historier er helt i
samsvar med de faktiske forhold?)
Venterommet
Kjøkkenkroken
Skiverommet
10
”Løpende Elg” har vært ustabil og medført noen utfordringer de siste årene. Dette bestemte vi oss får å gjøre
noe med. Høsten 2016, før telen satte inn, ble skinnegangen fjernet og telefarlige masser fjernet. Arene for
skinnegangen ble avrettet, duk og isolasjon ble lagt ned.
Deretter fylt opp med telefrie masser. Så kom høststorm
og frost. I vår ble skinnegang lagt på nye sviller. Ny
vogn er laget og mandag 20. juni var ”løpende elg” i drift
og virket perfekt!
Forskjønnelse av våre anlegg har i år vært et prioritet
område. Vi er kommet langt med dette. (Vi har vært en
god kunde hos firmaene Norsk Gjenvinning og Iris)
Resultatene vises allerede.
Vår visjon: Det skal være en positiv opplevelse å
besøke Elgbanen til BJFF.
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
HAR DU EN VINSJ
HAR DU EN LØSNING!
Kantarell
PCW3000
• Maks trekkraft: 700 kg
• Hastighet med: 8 m/min
• Vekt: 9,5 kg
Tekst og foto: Rolf Arne Tønseth
PCW5000
Kantarell er kanskje den sikreste soppen å
plukke. Den eneste soppen den ekte kantarellen kan forveksles med er falsk kantarell.
Den falske kantarellen er ingen god matsopp, men er ikke giftig. Den har skiver,
mens den ekte kantarellen har ribber som
tydelig vises på bildet. Kantarellen trives
godt i eldre granskog og bjørkeskog. Fargen
varierer fra gul til dyp guloransje. Hatten er
traktformet, og har en bølget rand på voksne
eksemplarer. Noen ganger vokser den nedi
mose, og kan være litt vanskelig å se, men
som oftest «lyser den opp» i skogbunnen.
Kantarellen kan både stekes, forvelles og
fryses, og egner seg godt til alt slags vilt
eller tørket og knust i mortel til viltsaus.
• Maks trekkraft: 1000 kg
• Hastighet med: 12 m/min
• Vekt: 16 kg
HSX – Official importer
[email protected]
+47 90694436 www.hsx.no
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang 11
Statskog sider
Velkommen til
Redaktør av Statskogs sider, Arne Johan Gravem
Ny hønsefuglportal
I august hvert år takseres det ved hjelp av stående fuglehunder ryper og skogsfugl langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet. I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av dataene fra disse takseringene.
Portalen finner du her: http://honsefugl.nina.no/Innsyn/
I 2015 ble det i perioden 01.08 – 01.09 taksert 7136 km i 78 kommuner og sett totalt 15510 ryper (lirype og fjellrype).
Takseringene utføres av lokale jeger- og fuglehundfolk og er et viktig grunnlag for kvoter og jaktreguleringer. Hvem
som helst kan se på data og estimater for å se utvikling over tid.
12
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Slik aldersbestemmer du rypa
Jakter du storvilt, blant annet elg, er det en selvfølge at du er i stand til å avgjøre hva du skyter
på- før du lar skuddet gå. Naturlig nok har vi
ikke de samme kravene før du løsner skudd på
for eksempel ryper. Før rypa puttes i sekken
kan du imidlertid med stor sikkerhet si om det
er en årsfugl, eller en eldre fugl du har skutt,
ved å ta en titt på vingene!
I starten av jakta er det normalt ikke vanskelig å se forskjell på kyllinger og eldre ryper. Enkelte jegere bruker
«nebbprøven» til dette, en metode som blir mer usikker
utover høsten. Variasjon i klekketidspunkt kan også føre
til at enkelte kyllinger er så godt utviklet at de kan oppfattes som voksne ryper, også tidlig i jakta. På den andre
siden kan små rypehøner se ut som kyllinger.
Metoden som beskrives her kan brukes hele jaktsesongen og gir 96 % riktig aldersbestemmelse.
Bildet viser vinge av ungfugl øverst, og voksen rype
nederst.
Ungfugl: Den nest ytterste vingefjær har mer mørk pigment enn den tredje ytterste. Pipkyllinger har en eller
flere brune vingefjær.
Vinge av ungfugl øverst, og voksen rype nederst.
Foto: Arne J. Gravem
Gammel: De to ytterste er korte og voksende, eller den
ytterste er nettopp felt.
Når du aldersbestemmer rypene får du et inntrykk av
hvilken del av bestanden du beskatter, men du kan også
bruk det når du tilbereder dem. Ungfugl er som kjent
mer mør enn gamle stegger!
Støtte til prosjekt smårovvilt i Salten
Vi har tidligere skrevet at vi ønsker å komme i
gang med et smårovviltprosjekt i Salten, (nr 12016). Med innvilget tilskudd fra Nordland Fylkeskommune/Statskogordningen på kr 60.000,ser dette nå ut til å bli en realitet!
- Øke tilgjengeligheten til jakt på smårovvilt
- Øke kunnskap om reven/annet smårovvilt som ressurs
(pelsverk/jaktobjekt)
- Dreie jakttrykk over fra tradisjonelle jaktbare arter
(rype/skogsfugl/hare) til også å omfatte smårovvilt.
At predasjon av egg og kyllinger av rovvilt virker som
en viktig negativ faktor m.h.t. den høstbare bestand av
rype og skogsfug, er vel akseptert av de fleste. Rødreven
og måren er også utpekt som de største «synderne».
Samtidig som bestanden av rev antagelig aldri har vært
høyere, har kunnskapen og interessen for denne jakta
avtatt de senere år.
Organisering av prosjektet vil være en hovedutfordring. Det burde også være i alle grunneieres interesse
at jegere som ønsker å jakte smårovvilt har lett og rimelig tilgang til dette. En naturlig del i prosjektet vil derfor
være Grunneierorganisering og tilgang på jaktområder.
Videre å jobbe med å øke kunnskap og interesse for jakt
på smårovvilt, samt vurdere effekt av skuddpremier/premiering.
Målsettinger i prosjektet ”Smårovvilt i Salten”
- Øke kunnskap og interesse for jakt på smårovvilt
Forhåpentligvis er en i gang med prosjektet mot årsskiftet 2016-2017.
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang 13
Beiarelva
Meir fisk i elva – forvaltning av
laks og sjøørret i Beiarvassdraget
Tekst: Frigg-Ottar Os, prosjektarbeider
Bilder: Gudbjørg H. Navjord
Beiarelva er ei av Nordlands viktigste laks og
sjøørretelver. Etter rotenonbehandling i 1994 og
friskmelding av elva i 2001, var det fram til og
med 2009 en nærmest eventyrlig utvikling av
laksebestanden og fangstvolumet. Sjøørretbestanden gikk noe ned slik det er vanlig når laksestammer reetableres. Fra 2010 og utover har
bestanden av laks gått nedover. Dette til tross
for at kvoter og øvrige deler av forvaltningsregimet har vært strengere enn det de sentrale
myndigheter har stilt krav om. I årene fra 2012
til 2014 ble ikke det fastsatte gytebestandsmålet
for laks nådd.
14
Dette skapte bekymring hos grunneierne, og det var brei
enighet om å iverksette tiltak. Et treårig prosjekt, «Utvikling av Beiarelva som ressurs», ble startet i 2013. Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannen i Nordland (BUmidler), Beiarn kommune og Beiarelva SA. Prosjektet
var tredelt: Forvaltning av fiskestammene, utvikling av
organisasjonen Beiarelva SA (B SA)og næringsutvikling/ lakseturisme. Prosjektet ble avsluttet i mars 2016.
Sluttrapporten finner du på Beiarelva si heimeside;
www.beiarelva.no .
På initiativ fra Nordland Jeger- og Fiskerforbund kom
B SA i kontakt med Stiftinga Norsk Villaksforvaltning
(SNVF). Kontakten utviklet seg fort til et formalisert og
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Henting av stamfisk i ventekaret i klekkeriet
tett samarbeid. For utviklinga og gjennomføringa av
prosjektet ble det å få tilgang til SNVF sine erfaringer
og deres kunnskap og kompetanse positivt og av avgjørende viktighet. (For informasjon om SNVF vises til
www.snvf.no og til «Meir villaks i elva. Handbok i smart
lakseforvaltning.»)
Målsetting:
B SA si overordna målsetting er å øke bestandene av laks
og sjøørret. Da må produksjonen av smolt økes.
Tiltak:
Kvoter.
Laksens livssyklus kan grovt deles i to; elvefasen og
sjøfasen. Medlemmene i B SA har fokus på at det er i
elvefasen de lokale rettighetshaverne kan ha styring og
kontroll og sette i verk tiltak for å sikre fiskebestandene.
Beiarelva har meget strenge kvoteregler. Det mest radikale er at all fisk over 65 cm skal settes ut, uansett art og
kjønn. (Sjørøya er på det nærmeste utrydda og har vært
freda i mange sesonger.) Mellom 60 – 80 % av mellomlaksen og storlaksen som går opp i elvene er hofisk. Det
er her det store reproduksjonspotensialet ligger, og
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang Kjøring av stamfisk
derfor må denne fisken leve. Elveeierne i Beiarn har tatt
ansvar, lagt føre var prinsippet til grunn og tenker langsiktig.
Økt produksjonsareal.
Når fisken når Hauførsen, 25 km fra elvemunningen,
setter naturen en effektiv stopper for videre oppgang.
15
Fisketrappene som ble bygd her rundt 1960 er forfalt og
har trolig aldri fungert. Det store produksjonsarealet i
Storåga, Gråtåga, Tverråga og noen mindre sidebekker
oppstrøms forsene er ikke utnyttet.
I 2015 ble det gjennomført ei kartlegging av gyte- og
oppvekstområdene i hele Beiarelva med sidebekker.
Arbeidet ble utført av Rådgivende Biologer og kostnadene ble dekket av oppdrettsselskapene Nova Sea og
Gifas.
Kartlegginga konkluderer med at produksjonen av laks
og sjøørret i Beiarvassdraget kan økes med 30 – 50 %
dersom den delen som i dag ikke er lakseførende kan tas
i bruk og dersom biotopforbedrende tiltak blir gjennomført i sideelver nedstrøms Hauførsen. Det gjennomføres
nå temperaturmålinger og kartlegging av sedimenttransport. Resultatet av disse undersøkelsene kan endre
prognosene for økningen av produksjonen.
I 2015 ble i alt 40 stamfisk satt ut i den ikke lakseførende
delen av vassdraget og fordelt på Gråtåga, Storåga og
Tverråga. Planen er å fortsette utsettinga i årene framover. Årlige yngel og ungfiskundersøkelser i hele vassdraget planlegges fra 2017.
Vaktmestrene June Stjernen og Trond Kristensen med styreleder
Bror Hemminghytt (t.h.)
I løpet av sommeren 2016 og vinteren 2017 skal restaurering av fisketrappene i Hauførsen – Krågførsen utredes
og kostnadsberegnes, og det skal settes opp ei prioritert
liste over tiltak i sidebekker.
Andre tiltak:
For sesongen 2016 er det tilsatt to «vaktmestre» i Beiarelva. De skal drive oppsyn, veiledning og yte service
overfor fiskerne. Dette er ei prøveordning som
er finansiert av oppdrettsbedrifter i regionen.
Veien videre
Hovedmålet står fast – økt produksjon av laks
og sjøørret i vassdraget.
Forvaltninga skal ha et langsiktig perspektiv.
Vi må fortsatt regne med strenge kvoteregler,
men hensikten er klar: Å bygge opp livskraftige bestander av laks og sjøørret som vi kan
høste et overskudd av.
Ei attraktiv og godt forvalta elv gir grunnlag
for vekst i reiselivsnæringa, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping for grunneiere og
andre næringsaktører.
B SA vil arbeide aktivt for å videreføre dialogen og samarbeidet mellom aktørene som
direkte eller indirekte påvirker utviklinga av
laks- og sjøørretstammene i Beiarn.
Første steget blir «Beiarseminaret» 26. – 27.
september i år. Da skal representanter for
grunneiere, offentlige myndigheter, oppdrettsnæring, kraftutbyggere og flere fagmiljø møtes
i Beiarn.
Utsetting av stamfisk
16
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Multe
Tekst og foto: Rolf Arne Tønseth
Modne multer er gul-oransje i fargen og vokser på
myrer, men også på andre fuktige steder både i lavlandet
og på fjellet. Den blomstrer tidlig, og kan lett bli frostskadet når temperaturen synker under frysepunktet. Da
oppstår det isdannelse i planten eller i omgivelsene, og
fruktsettingen uteblir. Når den først har knytt seg, tåler
den mye mer og vi kan få fantastiske multeår som f.eks
i 2014. Multen er en av mine favorittsyltetøy, og brukes
både til hverdag og fest. Ei jul uten multekrem er litt
stusselig.
City Nord, Stormyra
8008 Bodø
Tlf: 75 50 80 00
KBK JAKT OG FRITID A.S
Postboks 57 - 4851 Saltrød / Tlf. 370 33054
epost: [email protected]
www.jaktogfritid.no
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang 17
Uspiselig fisk
Tekst: Bjørn Olav Rosseland, Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet, NMBU og Norsk institutt for vannforskning, NIVA
Foto: Rolf Arne Tønseth
Utdrag fra gratis E-bok:
Bjørn Olav Rosseland 2016. Uspiselig fisk. Side 153156. I: Berntsen, B. og Hågvar, S. (red.), Norske miljøkamper. Hundre års historie og dagens frontlinjer. 182
sider. ISBN: 978-82-303-3131-6.
http://naturvernforbundet.no/nyheter/last-ned-e-boknorske-miljokamper-article34599-165.html
Den eldgamle høstekulturen i Norge har alltid hatt som
utgangspunkt at det du fanger av fisk kan spises, enten
det er fra bekker, elver, innsjøer eller langs kysten, Beinrester fra fisk er derfor ett av mange spor arkeologer
bruker for identifisering av gamle bosettinger. Folk slo
seg gjerne til ved vann der et fiske kunne sikre mattilgang. At fisk eller sjømat kunne være giftig var utenkelig. Men dette var før den industrielle revolusjonen
skapte konsentrerte utslipp, og før den kjemiske industrien laget alle de nye forbindelsene som våre kropper
aldri har utviklet noe forsvar mot. I dag (mars 2016) er
det registrert over 109 millioner kjemiske forbindelser,
og de fleste kan før eller senere finne veien til naturen
– enten slik de ble laget, eller som et nedbrytningspro-
18
dukt. I enkelte tilfeller kan nedbrytningsproduktene ha
større negativ effekt enn den opprinnelige «mor-forbindelsen».
Heldigvis er Norge bundet av EU-direktivet REACH,
som fra 2007 regulerer alle nye forbindelser som kan
ende i naturen. Direktivet krever at giftighet må undersøkes for ulike organismegrupper fra alger til fisk. Mattilsynet i Norge gir kostholdsråd ut fra oppdatert kunnskap om nye og gamle «giftige» eller skadelige forbindelsene.
Miljøgifter i fisk
Uspiselig fisk, hva er det? I denne sammenhengen er det
at en del av fisken, særlig kjøttet, inneholder en kjemisk
forbindelse eller et metall, som vil kunne tas opp i kroppen vår og skade et eller flere viktige organer. Men hvor
”farlig” det er å spise slik fisk avhenger av flere faktorer:
konsentrasjonen av uønskede stoffer i fisken, hvor lett
disse tas opp, og hvor mye eller ofte en person spiser fisk
med denne type forurensning. Vi har derfor grenseverdier for konsentrasjon av visse forbindelser ved omset-
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
ning i butikk. Det finnes også retningslinjer for hvor mye
som kan spises daglig, ukentlig eller månedlig, fordelt
på personer i ulike alders- og vektgrupper. Størst behov
for beskyttelse har et foster i utvikling, dvs. gravide og
ammende kvinner, men også barn i oppveksten. Det
legges inn såkalte «sikkerhetsmarginer», gjerne en faktor
10 eller 100, som skal ta høyde for usikkerheter. Dette
er viktig, da vi ALDRI blir utsatt for kun ett giftig eller
skadelig stoff alene – det er alltid en blanding eller en
«cocktail» av forbindelser vi blir utsatt for. Totalvirkningen av slike blandinger har vi svært liten kunnskap om,
og dette utgjør et svært viktig forskningsfelt.
Kvikksølvforgiftninger
Den største kvikksølvkatastrofen vi kjenner i dag,
rammet fiskerfamilier i Minamata, Japan, på 1950-tallet.
En klor-alkali fabrikk slapp metylkvikksølv ut med prosessvannet i en bukt som ble brukt av lokale fiskere.
Etter en tid fikk katter, som ble gitt skrapfisk, endret
adferd grunnet store balanseproblemer. Så fødte mødre
deformerte og hjerneskadde barn. Pr. mars 2001 hadde
2 265 mennesker fått diagnosen Minimata-sykdommen
(forårsaket av metylkvikksølv), og 1784 av disse hadde
dødd av sykdommen. På Færøyene ble det på slutten av
1990 tallet funnet at barn av mødre som under graviditeten hadde spist mye grindhval, hadde overhyppighet
av nedsatt syn og hørsel, samt ADHD. Tilbakeberegning
av de mengder mødrene spiste den gang setter rammen
for de mengder kvikksølv som er tillatt i matvarer i dag.
Det er satt en øvre omsetningsgrense for innhold av
kvikksølv i kommersielt fanget fisk på 0,5 mgHg/kg filet
våtvekt. Denne grensen gjelder fortsatt i Norge og EU,
selv om FNs miljøprogram (UNEP), som følger amerikanske og japanske myndigheter sitt råd, anbefaler en
øvre grense på 0,2 mgHg/kg filet våtvekt for utsatte
grupper.
Hvordan kan nivåer av miljøgifter reduseres? Hva
har vi lært de siste tiår i «kampen mot miljøgifter»?
I første rekke er det viktig å ha meget strenge kontroller
av nye kjemikalier som kan ende i miljøet og næringsnettet, slik EU-direktivet REACH legger opp til. Nye
undersøkelser og overvåking av tidligere funn, er også
viktig for å se trender og spore nye berørte områder. En
«Biobank» for lagring av biologiske prøver for fremtidig
referansematerialet for nye miljøgifter er etablert på
Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Ikke bare
kostholdsråd er viktig, men også bevisstgjøring av forbrukere, fritidsfiskere og naturinteresserte slik at politikere og myndigheter presses til en bedre miljøpolitikk.
I januar 2013 ble den såkalte Minamata-konvensjonen
om kvikksølv vedtatt, og fram til høsten 2014 har over
100 land, Norge inkludert, ratifisert avtalen om å redusere bruk og tilførsler av kvikksølv. Likevel vedtar
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang norske politikere å fase ut den gamle glødepæren av
hensyn til energibesparelse, for så å erstatte dem med
sparepærer som inneholder kvikksølv! At slike sparepærer tillates og ikke deklarere på forpakningen at de inneholder kvikksølv, gjør ikke saken bedre. Norske miljømyndigheters intensjoner om å redusere kvikksølv i
naturen stilles dermed i et underlig lys.
Det er mulig å redusere kvikksølvinnholdet i fisk ved
biologiske metoder. I innsjøen Årungen, Ås kommune i
Akershus, lå kvikksølvinnholdet i stor gjedde over
omsetningsgrensen, og undersøkelser viste at konsentrasjonen økte oppover i næringskjeden. I en periode på to
år ble det gjennomført et selektivt fiske på de største
individene av toppredatoren gjedde. Dette resulterte i en
50 % reduksjon i kvikksølv i både gjedde, abbor og mort
og en betydelig reduksjon i innholdet av pesticider i de
samme artene. Skal imidlertid et slikt biologisk tiltak ha
langvarig effekt, må det kontinuerlig foregå storskala
utfisking med få års mellomrom. Dermed gjenstår dessverre kun kostholdsrådene, og en langsiktig begrensning
av de miljøgifter som teknisk kan reduseres, som de
eneste praktiske veier å gå. Heldigvis har kampen mot
sur nedbør og enkelttiltak mot utslipp, vist at slike
kamper mot forurensning kan være vellykkede.
Referanser
- Fjeld, E. og Rognerud, S. 2009. Miljøgifter i ferskvannsfisk.Kvikksølv i abbor og organiske miljøgifter i
ørret. Statens forurensningstilsyn (SFT) og NIVA,
TA-2544/2009, 81 s. http://www.sft.no/publikasjoner/2544/ta2544.pdf
- Fjeld, E., Bæk, K., Rognerud, S., Rundberget, J.T.,
Schlabach, M. og Warner, N.A. 2014. Miljøgifter i store
norske innsjøer 2013: Forekomst og biomagnifisering i
fisk og zooplankton. Miljødirektoratet,NIVA og NILU.
Rapport M-157, 50 s.
- Miljødirektoratet 2014. (http://www.miljodirektoratet.
no/no/Tema/Kjemikalier/Kjemikalieregelverk/Kjemikalieregelverket_
REACH/ )
- Sharma, C., Borgstrøm, R. Huitfeldt, J. and Rosseland,
B.O. 2008. Selective exploitation of large pike Esox
lucius – effects
on mercury concentrations in fish populations. Science
of the Total Environment 399, 33-40.
- Sharma, C.M., Rosseland, B.O., Almvik, M. and Eklo,
O.M. 2009. Biomagnification of organochlorine compounds through fish
community in Lake Årungen, Norway. Environmental
Pollut. 157, 2452-2458.
19
NJFF sloss for våpenfolket
Tekst: Espen Farstad, informasjonssjef NJFF
Foto: Ylva Edvardsen
Som en ansvarlig våpenorganisasjon er vi i NJFF
selvsagt opptatt av at vi har et regelverk som
sikrer et trygt og forutsigbart våpenhold i samfunnet. Samtidig må vi ha et regelverk som sikrer
at vi kan videreføre våre jakt- og skytetradisjoner uten for mye heft og plunder. Så langt mener
vi at vi i Norge i det store og det hele har hatt et
balansert lovverk på dette området.
NJFF har gjennom sitt engasjement i våpenlovutvalget
og andre rådgivende grupper, bidratt til at jegerens
stemme har blitt ivaretatt i utformingen av lover og
regler som skal regulere våpenhold og omsetning av
våpen. Nå er det imidlertid en større og tyngre prosess i
gang. Etter terroren i Brussel har arbeidet med å utarbeide et nytt og strengere våpendirektiv i EU skutt fart.
Våpendirektivet regnes å være Schengenrelevant. I praksis betyr det at det som bestemmes i EU på dette området
også vil gjøres gjeldende i Norge.
Det første utkastet til et nytt våpendirektiv fra EUkommisjonen hadde i seg en del forslag som var mildt
sagt utfordrende. I forslaget lå det forbud mot all privat
omsetning på internett av våpen, våpendeler og ammunisjon, 5 års varighet på våpenlisenser, registreringsplikt
på lyddempere, obligatorisk legesjekk ved erverv og fornying av våpenlisens, forbud mot enkelte typer halvau-
20
tomatiske rifler, registreringsplikt på deaktiverte (plomberte) våpen, for å nevne noe. Om dette forslaget blir
vedtatt vil det ha store konsekvenser for jegere og andre
våpeneiere.
NJFF har «hivd seg rundt», og deltar nå svært aktivt i
det nordiske og europeiske arbeidet med å påvirke det
kommende direktivet slik at det blir mer tilpasset jegernes virkelighet. Formålet som man motiverer dette nye
direktivet med, er terrorbekjempelse. Men hoveddelen
av tiltakene som er foreslått, går på strengere reguleringer for legale våpeneiere og legal bruk av våpen, sier
jaktskytekonsulent Vidar Nilsen. Han er vår fremste
mann på området. Få i Norge og Europa kan mer om
dette enn Vidar, og han er på det nærmeste heltidsengasjert i denne saken om dagen. Møter med skytterorganisasjonene, påvirkningsarbeid i Brussel, koordinering
internasjonalt gjennom Nordisk Jegersamvirke og den
europeiske jegerorganisasjonen Face, for å nevne noe av
det som styrer dagene der i gården.
Vi kan ikke garantere at resultatet blir akkurat slik vi
skulle ønske, det er sterke krefter som arbeider for en
rigid våpenlovgivning uten å ta hensyn til marginale
grupper som jegere og sportsskyttere, men vi kan garantere at vi står på det vi kan. Er ikke det en av grunnene
til at du er medlem i NJFF da? Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Hattfjelldal Jakt- og Fiskerlag
synliggjøres i grunnskolen
Tekst og foto: Henni Almås
15 april inviterte Hattfjelldal Jakt og Fiskerlag
(HJFL) 1-10 trinn ved Hattfjelldal Oppvekstsenter på fisketur til Krutvatnet. Dagen ble i
samarbeid med Landbruksskolen i Hattfjelldal
en stor suksess.
Hattfjelldal kommune
I den flotte fjellbygda Hattfjelldal, bor det rundt 1500 innbyggere. Vi ble egen kommune i 1862, da vi før hadde
vært under Vefsn kommune. Bygda er omringet av fjell
og vakker natur som går over 2600 kvadratkilometer.
Jeger og fiskeforeningen ble stiftet i 1938.
I de siste årene har mange flere innbyggere i bygda vist
sin interesse for jakt, fiske og generelt friluftsliv. Flere
tiltak i bygda som å gjøre skytterbanen bedre, tilbud om
friluftsaktiviteter og fjelltrimmen styrker interessen for
hvert år, og lokalforeningen får stadig flere medlemmer
I tillegg har HJFL lagt til rette for funksjonshemmede og
småbarnsfamilier på Sørtjønna i Gardsmark, der man har
mulighet for å fiske, og komme seg ut i naturen alle
sammen.
Vedtak fra NJFF Nordland
I et styrevedtak fra Norges Jeger og Fiskerforbund i Nordland, ble det sagt at lokale jeger og fiskerlag skulle synliggjøre seg mer i grunnskolene. Formålet er å gjøre barn og
unge kjent med aktiviteter og organisasjonen i seg selv.
Dette er for å styrke interessen hos unge mennesker, og la
Mathilde Engh Krutnes vant fiskekonkurransen for minste fisk
dem bli glad i naturen og vise interesse for det den kan gi
oss. Samtidig kan det være en god måte å få flere medlemmer i HJFL.
HJFL tok utfordringen. Grunnskolen i Hattfjelldal har
rundt 150 elever og lærere. Medlemmer i den lokale for-
Godt med litt mat
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang 21
Ordfører Harald Lie og leder Rolf Almås i HJFL
eningen og Landbruksskolen var på plass for å borre hull
i isen, lage bål og gjøre det klart til elevene skulle komme.
1-10 trinn ved skolen kom i flere busser. Solen tittet også
frem og været var upåklagelig. Mange av elevene hadde
ikke med seg eget fiskeutstyr, men det var ingen problemer
fordi Statskog hadde sponset oss med isfiskesett ment for
skoleklasser. Slik man lett kan kjenne seg igjen i, er det
ikke særlig morsomt å sitte og vente på at fisken skal bite
på kroken. Derfor ble en del andre vinteraktiviteter som
tautrekking og leker arrangert for at man skulle holde
varmen.
Det var en glede å se at alle var blide og fornøyde, spesielt morsomt var det for de barna som aldri hadde fisket
før, og fikk mye fangst. Dagen var fantastisk. Arrangører
og landbruksskolen var godt fornøyd med dagen.
Krutvatnet ligger på venstre side av fylkesvei 73, mot
Sverige. Vatnet ligger helt i veikanten og gjorde det greit
å få med seg mange små barn på tur. HJFL satte opp ny
hytte i 2009, og den ble under dagen brukt som et sted for
å varme seg dersom noen skulle begynne å fryse. Hytta er
også bare en av mange andre hytter man kan leie av HJFL.
En godt fornøyd ordfører
Ordfører i Hattfjelldal kommune, Harald Lie var fornøyd
Barn fra asylmottaket for første gang på isfiske
med arrangementet, og sier selv at det var meget bra initiativ av Hattfjelldal Jakt- og Fiskerlag. Særlig syns han
det var flott at Landbruksskolen i Hattfjelldal fikk være
med som arrangør. Det var artig å komme og se så mange
blide fjes. Og noen fikk sikkert sin første fisk denne dagen.
Leder Rolf Almås i HJFL var svært fornøyd med denne
dagen, og er glad for et vellykket arrangement. -Vi må nok
prøve å få til flere slike dager, for å synliggjøre oss flere
ganger, sier Rolf Almås.
En stor takk til all hjelp
En stor takk til lokale medlemmer, Landbruksskolen i
Hattfjelldal og elever og lærere ved Hattfjelldal Oppvekstsenter for å ha bidratt til en flott dag.
De heldige vinnere av klassen med flest fisk var denne trivelige gjengen fra Hattfjelldal Oppvekstsenter
22
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Havfisketur for jenter
Tekst: Mary Halfrid Engan og Rolf Arne Tønseth
Foto: Frid Marie Engan
17. juni inviterte kvinneutvalget i NJFF Nordland til havfisketur for jenter. Turen ble lagt til
en fredags ettermiddag. Det var avreise fra
Styrkesnes kl 17, og målet var å avslutte når
deltakerne fikk lyst til å dra hjem, uten stress
og klokkeslett for når turen skulle ta slutt.
Veteranbåten Blomøy tok oss med ut på fjorden, og det
var et nydelig vær med sol. Vi fisket sei, torsk og hyse.
Etter et lite kurs i filetskjæring ble dagens middag med
selvfiska fisk lagt på grill og servert med flatbrød, smør
og rømme til. Eplejuice til drikke.
Fisking fra Blomøy
Vi så ørn ved ørnereir, og var på land på vakre Rørstad
og hadde vandring der med omvisning i Rørstad gamle
kirke.
Det deltok 8 jenter. Ekstra koselig å kunne ta med ei
jente i rullestol, og det var godt å se at hun koste seg hele
tiden. Turen ble avsluttet rundt midnatt.
Tilberedning av middag
Nummer 3 · september 2016 · 17. årgang Voksen torsk
23
Returadresse:
NJFF Nordland,
Folkets Hus,
Prinsensgate 115,
8005 Bodø
Fjellrypejakt
Foto: Lars-Magnus Kvamme