HVORDAN VILLE
KOMMUNEVALGET SETT
UT HVIS UNGDOMMENE
HADDE FÅTT BESTEMME?
Ungdommenes politiske mening
Forskning i praksis
Forsøk 3 – våren 2016
Herman Brevik Helling
Adrian Gran von Hall
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING
PROBLEMSTILLING
UTVIDET PROBLEMSTILLING
UTSTYRSLISTE
2
3
3
3
FREMGANGSMÅTE
USIKKER PÅ
3
3
HYPOTESER
NULLHYPOTESE
HYPOTESE
4
4
4
FEILKILDER
4
RESULTAT
FREKVENSTABELL
TABELL – VÅRE RESULTATER
TABELL – SAMMENLIGNING MED ANDRE RESULTATER
GJENNOMGANG AV RESULTATENE
4
4
5
5
6
DRØFTING
SAMMENLIGNING MED SKOLEVALGET (2015)
SAMMENLIGNING MED OSLO (2015)
SAMMENLIGNING MED BEKKELAGET SKOLE (2015)
UNGE ER MER POLITISK AKTIVE?
6
6
6
7
7
KONKLUSJON
7
KILDEHENVISNING
8
VALGSEDDELEN SOM BLE BRUKT
8
INNLEDNING
Vi (Herman og Adrian) har lurt på hvordan Oslo kommer til å se ut politisk sett når
vi blir eldre. Så vi begynte å tenke ut hvordan man kan finne ut av dette. Det vi har
valgt å gjøre er å spørre de som kommer til å stemme når vi blir eldre, nemlig de på
vår alder. Vi skal sjekke ut hva ungdommer hadde stemt i et kommunevalg hvis de
hadde fått bestemme. Disse resultatene skal vi sammenligne med de
resultatene/prognosene vi har fra kommune- og skolevalgene og se etter
eventuelle likheter og forskjeller.
2
PROBLEMSTILLING
Hvordan ville valgresultatene for kommunevalget i Oslo sett ut hvis
ungdomsskoleelever hadde fått bestemme? Og vil resultatene vi får være like som
de vi har fått fra kommunevalget i Oslo 2015 (valgnatt 2015, VG), eller vil dagens
ungdom være uenige med sine foreldre og ha helt andre resultater, og i så fall
hvorfor? Vi skal også bruke disse resultatene til å få et best mulig bilde av hvordan
Oslo vil se ut når det er vår generasjon som tar over.
UTVIDET PROBLEMSTILLING
Vi har valgt å forske på dette fordi vi ønsker å vite hvordan Oslo kommune kan se ut
politisk sett når vi blir større. Det er derfor vi har valgt å spørre de på vår egen
alder/generasjon.
UTSTYRSLISTE
Vi trenger:
Stemmesedler – 45 stykker som deltagerne kan avgi sin stemme på. Vi setter
opp alle de største norske partiene og «annet» i tillegg til litt plass til å skrive
hvorfor de hadde valgt akkurat det partiet.
 Deltagere – Vi trenger 45 deltagere som kan delta i spørreundersøkelsen vår.
For å fordele stemmene jevnt utover hele skolen har vi valgt å dele ut
stemmesedler til 5 tilfeldige personer i 3 tilfeldige klasser på alle trinnene.

FREMGANGSMÅTE
Vi deler ut valglapper til fem tilfeldige elever i tre tilfeldige klasser på hvert trinn. En
lærer deler ut valglappene så det ikke er vi som får påvirke hvilke elever eller
klasser som skal utføre testen selv. Når vi får valglappene tilbake skal vi analysere
lappene og lage en frekvenstabell før vi lager statistikk ut av det (slik som blir gjort
ved valgprognoser).
USIKKER PÅ
Kan elevene i en klasse ha blitt påvirket av læreren, slik at flere enn det kanskje
ellers ville ha vært stemmer på det partiet de har fått «godsnakk» om. Eventuelt at
elever som er usikre går for å stemme det.
3
HYPOTESER
NULLHYPOTESE
Vår nullhypotese er at det ikke er noen forskjell mellom vår undersøkelse og
prognosene for voksne til kommunevalget i 2015 (valgnatt 2015, VG). Dette vil
nærmere bestemt bety at alle svarer det samme som foreldrene sine.
HYPOTESE
Vi tror at det kommer til å være jevnt mellom de to store partiene: Arbeiderpartiet
og Høyre. Men vi tror også at venstresiden, nærmere bestemt Arbeiderpartiet
kommer til å trekke det lengste strået og få flest stemmer. Vi tror også at
Miljøpartiet de Grønne kommer til å få en god del stemmer.
FEILKILDER






Elever kan svare det samme som venner/foreldre gjør
Elever kan svare på tull
Elever kan være påvirket av lærere
Elever kan svare tilfeldig pga. manglene kunnskap
Spørsmålsformuleringen kan påvirke svare.
Diagrammene kan mistolkes, fordi y-aksen ikke går opp til 100%. (Dette er
gjort for å få fram alle resultatene bedre).
RESULTAT
FREKVENSTABELL
PARTIENE:
FREKVENS:
HØYRE (H)
12 stemmer (26,67 %)
KRISTELIG FOLKEPARTI (KRF)
0 stemmer (0 %)
VENSTRE (V)
2 stemmer (4,44 %)
MILJØPARTIET DE GRØNNE (MDG)
9 stemmer (20 %)
FREMSKRITTSPARTIET (FRP)
2 stemmer (4,44 %)
RØDT (R)
0 stemmer (0%)
4
SENTERPARTIET (SP)
0 stemmer (0%)
SOSIALISTISK VENSTREPARTI (SV)
7 stemmer (15,56 %)
ARBEIDERPARTIET (AP)
10 stemmer (22,22 %)
ANNET
3 stemmer (6,67 %)
TABELL – VÅRE RESULTATER
UNGDOMMENS POLITISKE MENING:
14
12
12
10
10
9
8
7
6
4
3
2
0
2
KRF
V
2
0
0
FRP
R
SP
0
H
MDG
SV
AP
ANNET
TABELL – SAMMENLIGNING MED ANDRE RESULTATER
SAMMENLIGNING AV RESULTATER
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
H
KRF
V
MDG
Våre resultater
FRP
Skolevalget
R
SP
Bekkelaget skole
SV
AP
ANNET
Oslo
5
GJENNOMGANG AV RESULTATENE
Vi ser at Høyre gikk av med seieren med 12 stemmer (27%). Like bak kommer
Arbeiderpartiet med 10 stemmer (22%). Miljøpartiet de grønne med 9 stemmer
(20%) og Sosialistisk venstreparti med 7 stemmer (16%) kom også veldig godt ut.
Dette samsvarer også ganske godt med vår hypotese, bortsett fra SV som fikk en
overaskende høy oppslutning. Tallgrunnlaget vårt er nok litt for lite til å trekke for
bastante konklusjoner, men vi ser allikevel noen tendenser.
DRØFTING
Vi tror grunnen til at de to store partiene kom ledene ut er fordi at det er de som
får mest oppmerksomhet, i tillegg til at det også er disse partiene som er ledende
blant voksne. Dette indikerer at stemmene kan være påvirket av foreldre og/eller
lærere.
SAMMENLIGNING MED SKOLEVALGET (2015)
Skolevalget i Oslo i 2015 (NSD samfunnsveven, skolevalgresultater 2015) fikk et
ganske likt resultat som oss, men noen partier kom også forskjellig ut. Partiet som
varierte mest i resultatene var MDG. MDG ligger på 7,5% for videregående skoler i
Oslo og 20% i vår undersøkelse. Dette kan skyldes forskjellig interesser i denne
alderen og at det derfor er andre saker som er høyere prioritert. FrP fikk nesten lik
prosentoppslutning i resultatene. FrP fikk 4,3% i undersøkelsen for videregående
skoler i Oslo og 4,4% i vår undersøkelse. Resultatene fra vår undersøkelse og
resultatene fra skolevalget er på de aller fleste partiene relativt like og på vår
sammenligning er det helt klart disse resultatene som samsvarer best.
SAMMENLIGNING MED OSLO (2015)
Resultatene vi fikk i vår undersøkelse passer på noen steder godt med resultatene
fra kommunevalget i 2015 (valgnatt 2015, VG), men på andre steder også svært
ulikt. Man ser bl.a. at Høyre og Arbeiderpartiet i begge undersøkelsene ligger tett
på toppen. I vår undersøkelse fikk også partier som FrP og Venstre langt mindre
oppslutning i forhold til MDG og SV. Dette kan kanskje tyde på at noen
ungdomspartier har gjort en bedre jobb enn andre, og dermed klart å påvirke de
unge velgerne vekk fra foreldrenes mening. Vi ser også at vi har fått
tilbakemeldinger som viser mye av det samme som artikkelen ”unge er mer politisk
aktive” (Nordland 2015), nemlig at unge er mer politisk aktive.
6
SAMMENLIGNING MED BEKKELAGET SKOLE (2015)
En av de nærmeste skolene ved Brannfjell skole som har valglokaler fikk klart best
oppslutning for Høyre (Bakken m.fl. 2015). Det kan være at mange stemmer det
samme som foreldrene sine, men vi kan ikke trekke en konklusjon om at detter er
riktig fordi vi ikke har spurt foreldrene til de som har stemt om hva de stemmer og
fordi det ikke kun kommer elever fra Bekkelaget skole til Brannfjell, men også fra
Nedre Bekkelaget og Ekeberg skole.
UNGE ER MER POLITISK AKTIVE?
På våre resultater ser vi at flere av de som har vært med i undersøkelsen forklarer
at de stemmer på det partiet de er medlem av ungdomspartiet til. Artikkelen
«Unge er mer politisk aktive» (Nordland, 2015) i Dagsavisen viser til at flere unge er
blitt medlem av ungdomspartier, men at de stemmer forholdsvis det samme som
foreldrene sine. I artikkelen viser de til at SU lederen sier at ungdommer er nødt til
å engasjere seg for å gjøre verden bedre. Ungdommer hører om kriser og andre
ting som de engasjerer seg i. Han sier at ungdommen vil at livet skal handle om noe
mer enn karakterer, slanking og evig pugging.
KONKLUSJON
Vi konkluderer med at høyre vant valget i vår undersøkelse, godt etterfulgt av Ap
og MDG. Vi kan si at vår hypotese nesten stemte. Høyre vant, men det var jevnt
mellom de to store partiene (Høyre og Arbeiderpartiet). Vi konkluderer også med
at det er trekk mellom vårt valg, og kommunevalget i Oslo 2015 (valgnatt 2015,
VG), men at det helt klart er flest likheter med skolevalget (NSD samfunnsveven,
skolevalgresultater 2015). Vi tror foreldre helt klart har mye påvirkning på sine
barns avgjørelser, men at til syvende og sist er opp til en selv å avgjøre.
7
KILDEHENVISNING
KILDER SOM BLE BRUKT I RAPPORTEN:
Nordland, Ester. 2015. «Unge er mer politisk aktive». Dagsavisen.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/unge-er-mer-politisk-aktive-1.317944. Lest 23 februar.
NSD Samfunnsveven. 2015.«Skolevalgresultater for Oslo».
http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/fylke/3?aar=2015. Lest 23 februar.
«Valgnatt, resultater fra kommunevalget – valg 2015». 2015. VG.
http://www.vg.no/valgnatt/valg/kommune/fylker/oslo/kommuner/oslo/. Lest 23 februar.
Bakken, Jari, Byermoen, Tom og Endebretsen, Dan Kåre. 2015. «Valgnatt, resultater fra
Bekkelaget». VG.
http://www.vg.no/valgnatt/valg/kommune/fylker/oslo/kommuner/oslo/kretser/bekkelagetskole/. Lest 23 februar.
VALGSEDDELEN SOM BLE BRUKT
VALG
Hvis du kunne vært med og stemt i på kommunevalget i Oslo. Hvilket parti ville
du stemt på? (Sett ring rundt bokstaven foran ditt valgte parti og skriv kort hvorfor du valgte det).
a)
Høyre (H)
b)
Kristelig Folkeparti (KRF)
c)
Venstre (V)
d)
Miljøpartiet de grønne (MDG)
e)
Fremskrittspartiet (FRP)
f)
Rødt (R)
g)
Senterpartiet (SP)
h)
Sosialistisk Venstreparti (SV)
i)
Arbeiderpartiet (AP)
j)
Annet: ___________________
HVORFOR: _________________________________________________________________________
8