1. No category

– JEG ER HOMOFIL,
MEN SKAL GIFTE MEG
MED EN KVINNE
«Amir» (18) mener at homoili er en prøvelse fra Gud.
Reportasjen side 4-7
Psykologen svarer: Psykotisk venn Essayet: Voldtatt Portrettet: Barnas Beskytter
LEDER
ANONYMT? IKKE SANT?
«Hei, det er Universitas. Vi skal skrive en re-
portasje om skeive muslimer. Har du mulighet
til å møtes for et intervju?»
«Anonymt?? Ikke sant? Det må bli etter skoletid.»
Å finne noen som skjuler sin seksuelle legning
Kaja Storrøsten
magasinredaktør
Kristina Kvammen
magasinfotosjef
er vanskelig. Derfor var det et lykketreff at vi
fikk snakke med «Amir» () i reportasjen (s.
– ). Han går siste året på videregående og er
muslim. Han følger en tolkning av koranen som
sier at det er ulovlig for menn å ha sex med andre
menn. Familien hans vet ikke at han er homofil.
Likevel er Amir heldig. Han kan dele hemmeligheten med fire bestevenner, som også er
muslimer. De godtar han og forstår han.
– At han er homofil, er akkurat det samme
som at jeg er heterofil, sa vennen hans til Magasinet. Han var med under hele intervjuet.
– Vi må begge være tålmodige og passe oss
for å ha sex før ekteskapet. Så vi er i samme båt,
sa han.
Men de er ikke helt i samme båt. Hvis Amir
seg til at deler av det muslimske miljøet ikke
godtar homofile. Det gjør ikke alle i resten av
samfunnet heller. En undersøkelse fra  viser at  prosent homofile menn har opplevd
hatkriminalitet. Det er også påvist høyere
forekomst av selvmordstanker og selvmordsforsøk blant homofile, lesbiske og bifile. Unge
er mest utsatt. Det kan skyldes ensomhet,
vanskeligheter for å akseptere seg selv eller bli
akseptert av andre. Dessuten er muslimer allerede de som er mest utsatt for religiøst motivert hatkriminalitet, viser en rapport fra Oslo
politidistrikt.
Amir står derfor i fare for å bli dobbelt stigmatisert. På grunn av sin legning og religion.
Samtidig er flere muslimer optimistiske og
forteller at de opplever en voksende aksept i
Norge. De mener media svartmaler tilstanden
til skeive muslimer. Det er sant til en viss grad.
Et intervju med Nora Mehsen i reportasjen, viser at det er mange som lever godt og åpent.
Statistikken viser likevel at dette fortsatt er et
problem som er verdt å ta opp.
reportasjen
skeive muslimer
side 4 til 7
essayet
jeg ble voldtatt
side 8 og 9
portrettet
barnas advokat
side 10 og 11
velger å komme ut en dag, må han forholde
STUDENTPSYKOLOGEN SVARER:
ET «JEG»
I OPPLØSNING
Hei psykologen! Jeg har en venn som for en del år
siden gikk gjennom en psykose. Han ble innlagt og
slet med det i lang tid. Etter innleggelsen, så ble
personligheten hans delvis forandret. Han var ikke
den samme fyren jeg ble kjent med. Er det vanlig?
Og vil det noen gang gå helt tilbake til normalt etter
psykose? Hvordan burde jeg forholde meg til det?
Hilsen forvirret venn.
Kjære forvirrede venn,
Det er forskjellig hvordan folk blir påvirket etter
en psykose, og det kan være forskjell på om psykosen er en del av et større sykdomsbilde eller en enkeltstående hendelse. Noen blir nok seg selv igjen.
Men mange forteller også at de endrer seg etter en
slik opplevelse. Nå sier du jo ikke hvordan din venn
har endret seg, men det er relativt vanlig å bli mer
innesluttet, mindre sosial, og miste motivasjonen
og lysten til ting. Man kan miste tilliten til at det
man tenker og oppfatter er riktig, og en del kan bli
nedfor eller «flate» følelsesmessig, i alle fall i en periode.
2 | MAGASINET | 28. september 2016
Ny spalte!
«Du kan tro du er
Gud, Gandhi eller
Batman, eller at en av
disse snakker til deg»
Disse endringene kan skyldes flere ting. Bivirkninger av antipsykotisk medisin, som mange må gå
på i etterkant, er én faktor. Men i tillegg kan en psykose være et hardt spark i følelsene og selvbildet.
En psykose innebærer alvorlig forstyrrelse av
virkelighetsoppfatningen og av tenkningen. Din
følelse av å være et «jeg» kan gå i oppløsning. Dine
tanker kan føles plassert i hodet ditt og styrt utenfra. Du kan tro du er Gud, Gandhi eller Batman, eller at en av disse snakker til deg. Du kan tro noen
er etter deg, overvåker deg, eller kommenterer og
kritiserer alt du gjør. Noen forteller at det å komme
ut av en psykose er som å våkne opp fra et mareritt.
Kitty Byng er utdannet psykolog ved Universitetet i København. Hun har drevet Studentpsykolgen, en privat praksis,
siden 2014.
Det er forståelig at det kan ryste ved grunnvollene
av personens selvbilde og livsanskuelse.
Men hvordan burde du som venn forholde deg?
Om du kan fortsette å være en venn, tror jeg det
er bra for vennen din.
Kanskje vil han bli mer lik sitt gamle jeg etter
som han får tilbake selvtilliten sin, og tilliten til at
sinnet hans ikke bedrar ham. Kanskje vil han alltid være litt endret. Det kan jo hende det går an å
spørre ham hvordan han har det? Om han selv føler
at det endret ham?
En god huskeregel når noen har det vanskelig,
er at du ikke nødvendigvis trenger å gjøre noe for
å løse problemet, og du trenger ikke alltid å si at
det vil bli bedre etterhvert. Du kan bare prøve å vise
forståelse, være tilstede med vennen din, og gjøre
noe hyggelig sammen.
Har du spørsmål til studentpsykologen? Send inn til
[email protected] (publiseres anonymt)
Bokhylla
LITTERÆR ØYEPULING
favorittbøkene til artisten torgny handler
om seksuelle eskapader og en halvnarkoman,
arbeidsledig fucker.
Torgny Amdam (42)
# Musiker, fotograf, komponist og medieviter.
# Tidligere vokalist i bandet Amulet.
fo
tekst Lina christensen foto Alf andreas grønli simensen
# Aktuell med Torgny+1 på
Aftenposten nett-tv.
Michel de Montaigne, Essays
– første bok (1580)
Montaigne var en pensjonert statsmann, med sans for
det gamle Hellas og menneskenaturens eiendommeligheter. Det som er så bra er at han skriver tidløst og relevant for vår tid. Blant annet om tristhet, om løgnere,
om frykten og om ensomheten. Han beskriver en menneskenatur som vi også må forholde oss til i dag. Det var
sjalusi, det var seksualitet, og det var overklasse og underklasse. Tenk for eksempel hvor relevant ensomhet er
i dag med trykket fra omverdenen, fordi folk poster en
idealversjon av seg selv. Når du leser dette er det akkurat
som om samfunnet har stått helt stille. Til tross for vår
virtual reality og skype-møter med folk i San Francisco
sliter vi med de samme problemene. Man blir et klokere
og et bedre menneske av å lese Montaigne.
Philip Roth, Everyman (2006)
Boka handler om en eldre fyr, med en sviktende
kropp, som ser tilbake på livet sitt – en vellykket karriere i reklamebransjen, sine seksuelle eskapader,
forholdet til barna og konene sine. Det er typisk at vi
som barn snakker kritisk om forholdet til egne foreldre, men her tar man i stedet perspektivet til foreldrene, en fars nådeløse blikk på sine to sønner. Plutselig er det eksistensielle releksjoner fra en gammel
mann, før det plutselig nevnes et analt samleie med
en 24-åring mens han selv var betydelig eldre. Boka
berører noe jeg mener er underkommunisert i dagens
samfunn, det vonde med å bli gammel, det å ville ha
mer av livet og kanskje ikke føle seg helt ferdig.
Marguerite Duras, Moderato Cantabile (1958)
Det er sjelden jeg har lest en roman med en så intens
undertekst. Det er akkurat som rett under dialogen, rett
under teksten, så ligger det en enorm lava som bare syder av begjær, dødsangst og dødsforakt. Akkurat som
om romanen eksisterer under selve teksten og at teksten
bare er en inngang. Boka er dialogdrevet og handler om
to personer som ofte møtes på en café og spenningen
mellom de to intensiveres fordi det nettopp har skjedd
et drap. Nylig kom jeg over et funny begrep på Facebook.
Øyepuling. Du vet den der intense, skamløse blikklørtingen som blir så erotisk. Jeg ser på dette som er en slags
litterær versjon av øyepuling, der det usagte er det sterkeste. Jeg vet ikke om Duras hadde vært så happy med
den betegnelsen, men hun klarer uansett å engasjere underbevisstheten vår på en helt spesiell måte.
Olof Lagercrantz, August Strindberg (1979)
Dette er den mest medrivende biograien jeg noensinne har lest. Hvis man føler seg litt gal og trenger
å høre om andre mennesker som også er litt gærne,
så les denne. Det er skikkelig inspirerende å lese om
ham og vite at det har vært gærne mennesker der ute
før meg. Man tenker kanskje at Kanye West er driven, men han kan ikke sammenlignes. Hos han var
alt hinsides drøyt. Han var stormannsgal, ekstremt
begavet, aggressiv, lettsåret, rastløs og modig. Jeg
tror alle som gjør noe kreativt og føler seg litt utsatt
kan kjenne seg igjen. Han er en venn for alle kreative
mennesker. Han viser at man må være i kontakt med
gutsen samtidig som man må deale med sårbarheten.
Roberto Bolaño, Amulet (1999)
Thure Erik Lund, Elvestengfolket (2003)
Fortelleren er en intellektuell kvinne, en fattig litterat.
Det meksikanske militæret okkuperer et universitet,
alle lykter og hun gjemmer seg på toalettet på ilosoifakultetet. Jeg tror hun er der i åtte dager alene og det oppstår en slags feberaktig fortelling om hele hennes unge
liv og litteraturscenen hun er en del av. Det er en fantastisk historie om ungdom, kunstneriske ambisjoner, det
å ikke ha noen penger og det å bli kastet inn i historiske
situasjoner. Bolaño skriver tilsynelatende nonchalant,
nesten litt trivielt, men du sitter likevel igjen med en
rungende følelse av melankoli etterpå, nærmest som om
kirkeklokkene slår mot deg etter å ha lagt fra deg boka.
Ironisk nok er dette også navnet på mitt gamle band.
Boka skildrer en fyr som vokser opp et eller annet
sted i skaugen, i en bondsk og røf tilværelse, langt
oppi Buskerud et sted, der de lager kamferpudding
og bor på låter om sommeren. Vi følger fyren inn
i 90-tallet når han lytter til et Oslo pre-Barcode.
Mellom Barcode og gamlebyen var det en slette der
folk bodde i campingvogner og solgte gamle bildekk, jeg husker det fra back in the days selv, og her
driver denne fyren og loker rundt, en halvnarkoman arbeidsledig fucker som forelsker seg i ei dame
oppå Torshov. Språket er helt fantastisk, det er både
bondsk språk og hypermoderne på samme tid. Med
det fantastiske språket skildrer hure Erik Lund en
karakter som både prøver å inne en vei i livet og
som prøver å bli en annen.
28. september 2016 | MAGASINET | 3
Reportasjen
LEGNING ÅPEN
«Amir» (18) er homofil, men vil gifte
seg med en kvinne. Ikke før i paradis
er det greit å være med gutter.
tekst HANNA SKOTHEIM
4 | MAGASINET | 28. september 2016
foto DORTHE KARLSEN
Reportasjen
FOR TOLKNING
J
«Ettersom det ikke er lov å være
homoil på jorda, er det at jeg
er tiltrukket av gutter, en test fra
Gud. Dette er min jihad»
«Amir» (18).
eg har ikke noe behov for å si til foreldrene mine at jeg er homoil. Hvis jeg
hadde sagt det, hadde de sikkert tenkt
at jeg kom til å gifte meg med en gutt,
men det skal jeg ikke. Jeg skal gifte meg med
en kvinne. Jeg må være tålmodig, og vente
med å være med gutter til jeg kommer til Jannah, paradis.»
«Amir» (18) sitter på en benk på en togstasjon litt utenfor Oslo. Her har han bodd hele
livet, og han fører ivrig an til en mer avsidesliggende plass. I vinden lagrer kjortelen hans,
også kalt hobe. På hodet har han det arabiske hodeplagget keiyeh, og rundt armen
en stor klokke. Han prater iherdig, samtidig
som han hele tiden kikker ned på mobilen og
tekster. «Amir» forklarer at han vil være anonym, fordi han ikke forstår hensikten med å
komme ut ofentlig som homoil.
– Homoili er helt normalt, og jeg er helt
normal, sier han.
Stressa og deprimert
Det var da «Amir» gikk første året på ungdomsskolen, at han fant ut at han likte det
samme kjønn. I begynnelsen var det vanskelig, og han var stressa og deprimert.
– Jeg spurte meg selv hvorfor Gud hadde
valgt meg, og det var vanskelig at jeg ikke visste hva islam synes om homoile, sier han.
For å lære mer, satt Amir seg ned for å
lese om hva religionen synes om å like en av
samme kjønn. Både fra det han leste, og av
imamen i den lokale moskeen, ikk han vite
at islam godtar homoile. Imamen forklarte at
så lenge han ikke er sammen med en gutt, og
holder seg unna gutter han synes er tiltrekkende, er det greit.
Etter å ha fått den beskjeden, var det klart
for Amir at han kunne være homoil, men
bare hvis han giftet seg med en jente.
– Hvis jeg hadde følt at det var riktig å
være homoil, hadde jeg ikke hatt noe problem med å leve ut min legning. Hvis homoili hadde vært lov, hadde det stått i koranen.
Gud prøver ikke å gjemme noe, sier Amir.
– Hvordan føles det å ikke kunne gifte seg med
en gutt?
– Det går helt int, allhamdulillha. Det var
legningen min som trakk meg nærmere Allah, og som gjorde at jeg ble praktiserende
muslim i niende klasse.
Hadde homoili vært lov er Amir sikker på
at han hadde vært makeupartist.
– Jeg skal ikke bli det nå, men kanskje blir
jeg det i paradis. For hva annet kan vel paradis være enn det folk ønsker seg, men som de
ikke har her på jorda, forteller han.
– Dette er min jihad
Da Amir besøkte imamen i moskeen, ble han
fortalt at det var en test fra Gud.
– Ettersom det ikke er lov å være homoil
på jorda, er det at jeg er tiltrukket av gutter,
«Amir» (18) må ta med seg bønneteppe på
skolen for å be. –Mange på skolen blir litt sjokkerte
når jeg tar fram bønneteppe. De er ikke vant til det, men
jeg synes bare det er morsomt.
BØNN:
28. september 2016 | MAGASINET | 5
Reportasjen
ESTETISK: Nora Mehsen, leder for Skeiv Verden, går med hodeplagg fordi hun syns det er estetisk vakkert, og ikke fordi hun
ikke vil friste mannen, som mange tror er grunnen til at muslimske kvinner går med hodeplagg. –Det er interessant hvordan
man kan ta tilbake religiøse og kulturelle symboler, og gi de nye mening, som jeg gjør med hodeplagget mitt, sier hun.
en test fra Gud. Dette er min jihad, min
hellige krig, sier Amir.
– Testen kan gå over, eller det kan bli
vanskeligere. Hvis Gud vil, kan han gjøre
testen min enklere og kanskje gjør han at
jeg etter hvert ikke blir tiltrukket av gutter lenger, fortsetter han.
At homofile muslimer mener homofili
er en fase som kommer til å gå over, er
ikke uvanlig. Det viser en studie fra Beirut
i Libanon fra . Informantene fortalte
at de følte de levde i synd.
Islam speiles i kristendommen
– Begrepet «homoseksuell» ble først oppfunnet på -tallet. Derfor er homofili
en ganske ny kategori innenfor islam, forteller religionsviter ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø.
– Hadithen, nedskrevne fortellinger
om hva profeten Muhammed sa og gjorde, sier at både den som gjør det, og den
som det blir gjort med, skal steines. Dette
omhandler også analsex mellom menn,
men det er også det eneste islam forholder seg til homofili, sier Endsjø.
Alt tolkes på forskjellige måter i religio-
6 | MAGASINET | 28. september 2016
nene. En utbredt tolkning innenfor islam
er at homofili er ulovlig da det ikke står
noe om det i koranen.
– En slik tankegang speiler det konservative kristne perspektivet. Det viser
hvordan islam og andre religioner tar
over forestillinger fra kristendommen,
sier Endsjø.
– Religion legger lokk på følelser
Amir sier det ikke er problematisk å være
homofil. Endsjø mener en slik holdning
imidlertid kan være et eksempel på at religionen legger lokk på følelser.
Videre forteller religionsviteren, at det
kan være en fare for mange muslimer å
være åpen med sine familier om legningen sin. De risikerer vold og tvangsekteskap i ærens navn.
Amir er imidlertid ikke redd for å fortelle det til foreldrene, som ennå ikke vet
at sønnen er homofil.
– Kanskje vil de ikke få vite det. Gud
vet, sier han.
Selv om -åringen tror de ville tatt
det ganske greit, hevder han at han ikke
har noe behov for å annonsere at han er
homofil til hverken familien eller andre.
Men hvis de spør han, kommer han ikke
til å lyve.
Det er likevel noen Amir har sagt det til
uoppfordret, og det er fire av kompisene
hans. De var alle svært forståelsesfulle da
han fortalte dem om legningen sin.
«Vi må unngå å
støtte opp under
forestillingen om
at skeive muslimer alltid har det
forferdelig, og at
de alltid undertrykkes»
Nora Mehsen
Lav profil i moskeene
– Det er viktig å anerkjenne de små skrittene i riktig retning for homofile muslimer, sier Sylo Taraku, rådgiver i tankesmien Agenda.
Situasjonen for homofile muslimer er
dermed ikke bare mørk.
– For noen år siden var det tabulagt å
snakke om at det fantes homofile muslimer. Imamer nektet for at det fantes noe
særlig av det, og det var ingen som stod
fram. Dette har endret seg, forteller Sylo
Taraku.
Han legger likevel ikke skjul på at de
fortsatt har en lang vei å gå.
– I større grad uttrykker de religiøse
miljøene at rettighetene til homofile muslimer skal respekteres. Likevel mener de
fortsatt at det er en synd, sier han.
– Hvordan tar moskeene imot homofile
muslimer i dag?
Reportasjen
BRUK VETTET: Det står ikke i koranen at du ikke kan gifte deg med en av samme kjønn, men det står ikke at du ikke kan ligge med mammaen din heller. Man må bruke det vettet man har fått fra Allah, sier «Amir».
– Så lenge man holder lav profil, og så
lenge man ikke snakker høyt om sin legning, er det en stilltiende aksept om at
det finnes homofile muslimer i moskeen,
sier Taraku.
Han forteller at homofili er et generelt
betent tema i de muslimske miljøene.
– Det kom veldig klart til syne etter at
NRK programleder Norman Mubashir sto
frem som homofil. Han ble avskrevet som
muslim og mange mente at han var en
skam for muslimer generelt, sier Taraku.
Åpen om sin legning
Kaltham Alexander Lie () var den første muslimen i Norge som var åpen om
sin homofile legning. Selv om han har
åpen homofil i flere år, mener han det har
skjedd lite for homofiles rettigheter de
siste årene. Det sa han til Klassekampen
i år. Videre fortalte han at moskeene ikke
tok ansvaret de har, og at få muslimske
ledere var på banen for å forsvare de homofile.
Over telefon forteller Lie at flere homofile muslimer overser han på gata.
– De mener at min legning er feil, sier
han.
– Jeg tror mange som er homofile
muslimer har gitt opp å være åpen om sin
legning, noe jeg har prøvd å motkjempe i
flere år, legger han til.
Uproblematisk som skeiv muslim
Å være skeiv, muslimsk og ha innvandrerbakgrunn er ikke inkarnasjonen av
det utenkelige, skrev Nora Mehsen i et
innlegg i Aftenposten i forbindelse med
terroren i Orlando. Hun er leder for Skeiv
verden og er skeiv og muslim med innvandrerbakgrunn. Med seg selv og med sine
foreldre, har hun opplevd det som uproblematisk å være det.
– På videregående begynte jeg å tenke
at jenter var mer interessant enn gutter.
Jeg føler ikke at jeg ble født skeiv, men jeg
kom etter hvert over en side ved meg selv
som jeg ville utforske, sier Mehsen.
Hun har satt seg ned ved ett av de hvite
bordene i kantinen på Holbergs Terrasse
kurs- og konferansesenter, et steinkast
unna Høgskolen i Oslo og Akershus. Det
er lunsjtid, og Mehsen får i seg litt mat
før det er tid for andre del i konferansen
som tar for seg krysningspunkter mellom
islamofobi og LHBTI, lesbiske, homofile,
bifile, transpersoner og interseksualitet.
– Skeive er mer akseptert i Norge. Derimot er islamofobi og rasisme rettet mot
de som blir sett på som muslimer økende.
Det tegnes ofte opp et fiendebilde mellom
muslimer og skeive, sier Mehsen.
Selv har hun ikke opplevd negative reaksjoner fra familien for hennes seksuelle
orientering, men understreker at det er et
stort mangfold av erfaringer blant skeive
muslimer.
– Skeive muslimer kan være sårbare
for en spesiell type undertrykking, fordi
vi både kan bli diskriminert basert på
seksuell orientering, kjønnsidentitet og
kjønnsuttrykk og på religion, kultur og
etnisitet, sier hun.
Mehsen anser seg selv som kulturell
muslim, og hun kommer ikke fra et konservativt religiøst hjem.
– Jeg vokste opp i en familie som spiste
svinekjøtt, og foreldrene mine er ikke avholden til alkohol. Dette er eksempler på
at det finnes flere måter å være muslim
på. Alt bunner i religionsfortolkning, sier
Mehsen.
Tolkningen om at det å være skeiv er
en test fra Gud er hun imot.
– Det å være skeiv er ikke et onde som
er påført oss av Gud. Det handler om en
sneversynt religionsfortolkning, påført
av mennesker, sier hun.
Media ser bare problematikken
Skeiv Verden har opptil flere ganger fått
spørsmål fra journalister om skeive muslimer som lever i skjul, som de kan intervjue.
– Media er veldig opptatt av det ene
narrativet, og sender til stadighet forespørsler om vi kan skaffe dem «en skeiv
muslim som har det vanskelig». Journalistene er sjeldent interessert i mangfoldet av historier og erfaringer, sier Mehsen.
Hun mener ensidig oppmerksomhet,
ikke gjør det lettere å være skeiv muslim.
– Man må kunne snakke om mangfoldet av erfaringer som finnes blant skeive
muslimer. Vi må unngå å støtte opp under forestillingen om at skeive muslimer
alltid har det forferdelig, og at de alltid
undertrykkes, sier Mehsen.
28. september 2016 | MAGASINET | 7
Essayet
FRITT VILT
For tre år siden kjente jeg
på et virkelig hat for første
gang i mitt liv. Jeg hadde
mistet kontrollen, og noen
hadde utnyttet det.
J
eg ønsker egentlig ikke å se meg for mange
ganger tilbake. Hadde jeg gjort det hadde
dette blitt et essay om en festvoldtekt i et
skogholt på en klasseavslutning for tre år
siden. Eller om hvordan det er å tilbringe et helt
skoleår i samme klasserom som overgriperen etterpå. Dette ligger bak meg, men er også med
meg.
Prøv å se for deg hvordan det er å våkne opp
på en trebenk i en bukse som ikke er din. Uten
undertøy. Kjenne på forvirringen. Angsten. Søkket i magen når du innser hva som har skjedd,
og i ettertid skammen. Usikkerheten. Smerten.
For det gjør vondt. Så jævlig vondt å bli voldtatt.
Nå vil jeg se fremover. Nå vil jeg at det skal skje
noe. For det er så altfor mange av oss. Den norske
rettsstaten beskytter i dag langt flere overgripere
enn ofre, og lista over sedelighetssaker som aldri
når rettssalen på grunn av det høye beviskravet
er lang.
Ifølge Kripos ble  voldtektssaker anmeldt
til politiet i , og de siste ti årene har kun ti
prosent av alle anmeldte saker nådd en rettssal,
viser tall fra Universitetet i Oslo. Hele èn av tre
voldtektssaker ender også med frifinnelse av tiltalte. Det er lov å bli sint.
Så kommer det tungtveiende spørsmålet:
kan frykten for justismord forsvare beskyttelsen av så mange overgripere? Det norske rettssystemet bygger i dag på et prinsipp om at man
er uskyldig til det motsatte er bevist. Selv om
Stortinget i  vedtok å endre juryordningen
er det ingen klare retningslinjer for hvordan
det nye systemet skal ivareta voldtekstofre. Alt
tyder på at lite er gjort.
Det var nettopp denne vissheten om at rettssystemet
ville jobbe mer mot meg enn med meg som gjorde at
jeg selv ikke anmeldte med en gang. Etter ett år kom
jeg meg endelig vekk fra stedet. Fyren. Alt som minnet meg om det som hadde skjedd, og jeg håpet at jeg
skulle klare å se framover. Jeg hadde kun fortalt om
det til noen få. Dette skulle ikke være en del av meg
eller mitt liv. Så lett er det å lure seg selv.
Jeg slapp ikke unna. Uansett hvor mye tid jeg
brukte på utdannelsen og deltidsjobbene. Hvor mye
tid jeg tilbrakte med venner for å slippe å være alene.
Det kom alltid tilbake med like stor kraft, og påførte
like mye smerte. Jeg ble sint. Så sint at jeg innså
at jeg måtte stå opp for meg selv. Så jeg anmeldte.
8 | MAGASINET | 28. september 2016
Saken ble henlagt. Det var ikke nok bevis. Men det
kjentes som en befrielse, for jeg hadde gjort det jeg
kunne. Og hverdagen gikk videre, men jeg sluttet
ikke å være sint. For jevnlig dukket det opp historier
om andre.
Nylig ble to gutter på  og  år frikjent for grov
voldtekt av en  år gammel jente i Borgarting lagmannsrett fordi hun «sa nei på en flørtende måte».
Ifølge Amnesty blir mellom   og   utsatt
for voldtekt eller forsøkt voldtatt i Norge hvert år.
Det er nesten  prosent av innbyggerne i hele min
hjemkommune Nes. Dette har Norge fått krass
kritikk for av FN. Deres kvinnediskrimineringskomite (CEDAW) uttrykte i  særlig bekymring
for den høye forekomsten av voldtekter, det høye
antallet frifinnelser og de lave straffene overgriperne blir idømt.
Én av grunnene kan være manglende likestillingsopplæring av legdommere. Prinsippet bak legdommerordningen er at du skal dømmes av dine likemenn.
Hvis min anmeldelse hadde nådd rettssalen ville ,
prosent av legdommerne i min sak vært over  år, ifølge Domstoladministrasjonen. Som ung student ville
min sak altså trolig blitt medbestemt av eldre. Det kan
være vanskelig og uvant å dømme voldtektssaker, og
enda vanskeligere å forstå bevisene. Hadde jeg egentlig
blitt dømt av mine likemenn?
FN kritiserte også fraværet av undersøkelser og fors-
ILLUSTRASJON: KRISTINA KVAMMEN
Essayet
Voldtekt: Mellom 8 000 og 16 000 utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtatt i Norge hvert år. Det er nesten hele befolkningen i journalistens hjemkommune, Nes.
kning omkring årsakene til vold mot kvinner i Norge. For hvem er de, disse overgriperne? Jeg vil aldri
mene at alle gutter er potensielle voldtektsmenn.
Men, jeg tror alle gutter er i stand til å gjennomføre
overgrep, uten nødvendigvis å være klar
over at de har trådt
over en svært sårbar
grense. Han som trådte over min grense var
en helt vanlig fyr. Ikke
et monster. Ikke en
kvinnehater. Derimot
en gutt som gikk i oppløsning da han ble fortalt hva han hadde gjort. Som
tryglet om at jeg ikke skulle fortelle det til noen. De
siste årene har han slitt like mye som meg.
Med tanke på at majoriteten av dem som utfører
«Kan frykten for justismord
forsvare beskyttelsen av
så mange overgripere?»
overgrep er menn er dette
et farlig lite diskutert tema
blant menn i det offentlige.
De må jo sitte inne med
minst like mange spørsmål
og svar som oss kvinner. Så
hvor er alle deres historier
om hvordan det gikk galt?
har ikke den norske staten greid å ta vare på meg,
eller de tusenvis av andre som sitter inne med erfaringer vi gjerne skulle vært foruten. Så hvor er den
gode forskningen og de konkrete løsningene? Jeg er
ikke den eneste som begynner å bli lei av å vente.
tekst
Det tok meg tre år å innse
at jeg ikke lenger kan tie. For på den samme tiden
SIGNE ROSENLUNDHAUGLID
28. september 2016 | MAGASINET | 9
portrettet
KLEMMER ALLE: I et intervju med Advokatbladet i jor ble Cecilia Dinardi kalt «advokaten som klemmer alle». – Jeg gjør jo faktisk det. Enten det er politi, innsatte i fengsel eller journalister, sier hun. Universitas
ikk også en klem.
10 | MAGASINET | 28. september 2016
portrettet
BARNAS ADVOKAT
Som 12-årING, asylbarn og ny i Norge ble hun utsatt for seksuelle overgrep. I år vant stjerneadvokaten Cecilia Dinardi (39) Bjørnsonprisen.
TEKST:
Lysene er slukket og det er knapt et menneske å se på
Nedre Romerike tingrett en onsdag ettermiddag rett
før klokken ire.
– Vi ble ferdig litt tidligere enn forventet. Det virker
som om alle ble det, sier en smilende Cecilia Dinardi idet
Universitas ankommer.
Hun ble ferdig med mastergraden i jus for tre år siden
og har allerede rukket å bli partner i beryktede Advokatirmaet Elden DA. For bare noen dager siden mottok hun
Bjørnsonprisen for sitt arbeid for asylbarns rettigheter.
– Det var en veldig overveldende oppmerksomhet å
få. Jeg jobber mye og tenker ikke ofte over hva jeg gjør.
Da er det veldig stas når andre legger merke til det og
synes det du gjør er viktig.
At hun skulle engasjere seg for akkurat asylbarn henger
tett sammen med hennes egen bakgrunn. Cecilia kom
til Norge fra kystbyen Valparaíso i Chile da hun var tolv
år gammel.
Etter en lang reise med både ly og tog, kom hun til
transittmottaket i Urtegata 31 på Grønland sammen
med sin mor og sine to søsken. Hun husker det godt.
– Det var fryktelig. Bygget var stappfullt av barn og
voksne som alle var preget etter en lang reise, og mange
kom fra krigsherjede områder.
Mye skriking og roping på ulike språk, dårlig lufting
og mangel på organisering og tilsyn. Minnene hun sitter
igjen med er ikke særlig positive, og rettighetsforkjemperen er redd for at mange barn har det akkurat like ille
i dag.
Hun mener en mulig løsning kan være å legge til rette
for desentraliserte mottak, hvor familier med barn plasseres i ulike boenheter rundt om i kommunene, med et
lokalkontor som kan organisere aktiviteter slik at man
tidlig integreres i lokalmiljøet.
– Jeg har aldri forstått hvorfor vi er så redd for at folk
skal knytte seg for mye til Norge. Er det bedre at barn
skal bo på midlertidige mottak preget av uro og risiko for
vold?
Etter noen uker i Urtegata ble den lille familien sendt
til Drevsjø, rett ved Femundmarka i Hedmark. Cecilia
humrer litt og forteller om første gang hun hørte noen
snakke norsk.
– Æsj, så stygt! Skal jeg snakke det der?! Fy søren.
Hun mistenker at det dårlige førsteinntrykket av det
norske språket skyldtes at det var en eller annen markant dialekt. Nordnorsk, syntes hun å huske. Det tar ikke
mange sekunder før hun bryter ut i latter.
– Nei ufameg. Unnskyld! Du er jo... Det må ha vært
en trønder.
BENEDICTE TOBIASSEN
FOTO:
XUEQI PANG
Cecilia Dinardi (39)
„ Utdannet jurist ved Universitetet i Oslo (2008–2013)
„ Partner i Advokatfirmaet Elden DA
„ Vant Bjørnsonprisen 2016 for sin innsats for
barn og unge asylsøkeres rettigheter. Prisen går
til noen som jobber for menneskerettigheter og
ytringsfrihet i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd
Fem kjappe
„ Politisk forbilde: Nelson Mandela
„ Firestjerners middag: Kåre Willoch, George
Clooney og Ingeborg Senneset
„ På nattbordet: En samling av engler fra hele verden
„ Favorittapp: GPS (eier ikke stedssans)
„ Alternativt yrke: Cellist
I fjor høst fortalte Cecilia for første gang om de sek-
suelle overgrepene hun ble utsatt for som barn på asylmottak. Til Aftenposten fortalte hun om en mann i
trettiårene som alltid var hyggelig mot henne. Men en
dag hadde hun blitt med ham på rommet og han hadde
forgrepet seg på henne. Hun har aldri følt en trang til
å dele det med noen, men på grunn av den forferdelige
situasjonen til asylbarn i Norge og Europa, følte hun det
var på tide at noen ga ansikt til problematikken.
– Det var på tide at folk skjønte alvoret. Jeg tror det
betød mye for en del av dem som har opplevd lignende.
Barn på asylmottak lever mer skjermet enn de leste
andre barn. Og når et asylbarn lever under omsorgssvikt,
voldelige omgivelser eller blir utsatt for overgrep, er deres tilgang til hjelpeapparater mye dårligere enn for andre barn, forteller Cecilia.
Å vokse opp i fosterhjem, oppleve seksuelle overgrep,
lukt og vold ruster ikke barn og unge med de beste forutsetninger. Cecilia har lest en del om hva som gjør at
enkelte barn takler store belastninger i barndommen
bedre enn andre.
– Nyere studier sier noe om at dette kan henge
sammen med trygghet og kjærlighet de første leveårene,
og kan utgjøre et viktig fundament for barn og deres
evne til å takle fremtidige belastninger i oppveksten. Jeg
var så heldig at jeg ikk det.
Studier viser også at dette kan henge sammen med
barnets personlighet.
– Barn som er utadvendte har en tendens til å klare
seg bedre enn de som er innadvendte.
Som liten var Cecilia veldig utadvendt. Hun var klov-
nen som danset på bordet, som var morsom og var link
til å skafe seg venner.
– Men det gjør meg litt trist også, for personlighet er
litt genetisk betinget. Den kan du ikke bestemme eller
gjøre særlig mye med.
I barndommen drømte Cecilia om å bli president for
alle barn.
– Jeg har alltid drømt stort og aldri vært beskjeden.
Det er kanskje det som har gjort at jeg har holdt meg
oppe.
Da hun fylte jorten ble planene mer realistiske. Nå
skulle hun bli advokat.
Men på videregående ble Cecilia gravid og bare få uker
etter at hun fylte sytten kom Kathrine til verden. Hun
anbefaler ingen å få barn så tidlig.
--Jeg var akkurat ferdig med min egen barnetrygd da
jeg skulle begynne å få trygd for min egen datter.
Ikke før datteren skulle begynne på videregående,
søkte hun seg inn på jussen i Oslo. Da var hun tretti år.
I løpet av studietiden ble hun kåret til årets forbilde
av regjeringen for sitt engasjement for asyl- og barnevernsbarn. Kort tid etter å ha fullført master landet
hun jobb i irmaet til John Christian Elden, hvor hun
har opparbeidet seg en portefølje med tunge volds- og
overgrepssaker.
– Det blir mange ekstreme historier å gå rundt og
bære på.
Den engasjerte advokaten blir med ett litt mer alvorlig.
– En dag så smalt det bare, og jeg falt sammen.
Hun møtte veggen. Var overarbeidet og jobbet døgnet
rundt, og glemte fullstendig å lytte til sin egen kropp.
– Jeg følte meg så utilstrekkelig. Som om alt jeg gjorde
bare ble halvveis.
Det endte med en uke på sykehus og streng beskjed
fra sjefen om at hun måtte ta det med ro og passe på seg
selv. Ikke lenge etter reiste hun alene til en liten øy utenfor Karibien.
– Jeg må ordentlig bort. Det er det eneste som ser ut
til å fungere for meg for at jeg skal slappe ordentlig av.
Heldigvis har hun en jobb som gjør det mulig for henne å ta fri og reise vekk når det trengs. Men det må ikke
være til andre siden av jorden.
– I høstferien reiser jeg til København sammen med
sønnen min. Det blir int.
28. september 2016 | MAGASINET | 11
bildet
Ei jente leker gjemsel på barnehjemmet i Chong
Khneas, Kambodsja. Hun mistet foreldrene sine da
hun var noen måneder gammel, og har bodd på barnehjemmet i snart tre år. Chong Khneas er en av hundretalls fattige tettbebyggelser som ligger lytende på Tonle
Sap-innsjøen i Siem Reap.
Hanna Hjardar, fotograf i Universitas
Magasinet er et månedlig bilag i studentavisa Universitas. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener
seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å kontakte redaksjonen.
Magasinredaktør: Kaja Storrøsten
[email protected] | 482 56 156
Magasinfotosjef: Kristina Kvammen
[email protected] | 962 23 623
Ansvarlig redaktør: Torgeir Mortensen
[email protected] | 454 72 320