Skaper resultater gjennom samhandling
REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD - PLANFORSLAG 2016
HAKAVIK
ØVRE EIKER KOMMUNE
Hakavik kraftverk i Øvre Eiker ble satt i drift i 1922 og produserte strøm til Drammenbanen.
Kraftverket har vært viktig for landets infrastruktur og har stor vannkrafthistorisk betydning.
Kulturmiljøet bidrar til å fortelle om statlig utbygging av landets infrastruktur og fremveksten av
det moderne Norge. Det var utbyggingen og senere drift av kraftstasjonen som førte til veibygging og fremveksten av en liten bygd nord for kraftstasjonen.
Foto: Det går en overføringsledning fra kraftverket Hakavik til Asker for å overføre strømmen til Drammenbanen. Overføringsledningen fra Hakavik går via Sundet koblingshus i nordenden av Eikern - Ingvild Tjønneland © Buskerud fylkeskommune
BELIGGENHET
å overføre strømmen til Drammensbanen. Overføringsledningen fra Hakavik går via Sundet koblingshus i nordenden
av Eikern. Mastene fra 1922 er i hovedsak A-master, men
også noen H-master i stål. Mastene står på betongfundament.
BESKRIVELSE
Kraftstasjonen medførte at det ble bygd vei og at det vokste fram en liten bygd nord for kraftstasjonen. Damvokterboligen ligger like i nærheten av kraftstasjonen.
Kulturmiljøet omfatter Hakavik kraftstasjon og et område
tilknyttet kraftstasjonen i Øvre Eiker. Kraftstasjonen ligger
på vestsiden av Eikern, ca. 10 km sør for eidet ved Fiskum
og like ved grensa til Vestfold fylke.
Hakavik kraftstasjon ble bygget tidlig på 1900-tallet. Smia
og snekkerverkstedet ble bygd først og var nødvendige
forutsetninger for byggingen av selve kraftverket. Veien til
kraftstasjonen ble anlagt vinteren 1916-1917 da byggingen ble påbegynt. Kraftverket ble satt i drift i 1922.
Den monumentale kraftstasjonen er tegnet av arkitekt
Sigurd Brænne og er oppført i betong. Den rommer maskinsal, kontorer og koblingsanlegg. De originale aggregatene
er bevart i maskinsalen. Turbinene er av typen Pelton. Tre
av turbinene er levert av Myrens Verksted, mens den fjerde
er fra Kværner Brug. Generatorene ble levert av NEBB, mens
transformatorene fra 1922 er levert av Per Kure.
Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra Øksne til
Eikeren. Det strekker seg en rørgate ned fra fjellkammen på
Nesfjellet vest for kraftstasjonen og adkomstveien. Det er
bevart rester etter trallebanen parallelt med denne. Det er
en inntaksbygning på toppen av rørgata og enkelte andre
driftsbygninger, i tillegg til dam.
Strøm til jernbanen i nærmere 100 år
Hakavik kraftstasjon ble bygget på bakgrunn av at
Stortinget vedtok å elektrifisere jernbanen Kristiania-Drammen den 29. juli 1912. Dette var det første statlige initiativet for å elektrifisere jernbanen. Dette fikk stor betydning for samferdsels- og samfunnsutviklingen i Norge på
1900-tallet. Det var kun privatjernbaner som Tinnosbanen
i Telemark som var elektrifisert tidligere. Staten kjøpte
Hakavikvassdraget i 1914 og byggingen av kraftverket ble
påbegynt i 1916. Hakavik kraftstasjon ble senere utvidet
med et fjerde aggregat i 1936 i forbindelse med elektrifisering av jernbanen fram til Brevik.
Jernbanestrekningen videre til Kongsberg ble elektrifisert
i 1929. Skollenborg transformatorstasjon, om lag 5 kilometer sør for Kongsberg sentrum, ble også bygget i den
forbindelse. Den nyklassisistiske transformatorstasjonen på
Skollenborg er fredet etter kulturminneloven.
Det ble bygd en overføringsledning fra Hakavik til Asker for
Det er bevart tysk krigsmaling fra andre verdenskrig på den ene gavlveggen. Foto: Ingvild Tjønneland © Buskerud fylkeskommune
Statkraft drifter kraftverket i dag og anlegget er fortsatt i
drift. To av de opprinnelige aggregatene er fortsatt i drift.
VERNEVERDI
Kulturmiljøet omfatter både dam, rørgate, kraftstasjon,
smie- og snekkerverksted og overføringsledning som for
å gi et komplett bilde av kraftproduksjonen og kraftoverføringen. Kraftverket la grunnlaget for at det dannet seg
et lite lokalsamfunn rundt kraftverket. Damvokterboligen
og boligene like ved kraftstasjonen er derfor også en del
av kulturmiljøet for å gi et helhetlig bilde av miljøet rundt
kraftverket.
Kraftverket er et enestående komplett og tidstypisk
kraftverk fra 1920-tallet. Det er også et eksempel på en
helhetlig utbygging og driftsenhet. Kraftverket har høy
pedagogisk verdi. Tre av de fire opprinnelige aggregatene
er i bruk, stasjonen er bygningsteknisk og installasjonsmessig nært opprinnelig, samt representativ for sin tids bygg-,
maskin- og elektroteknikk. Mastene, som er en del av overføringsledningen, er godt bevart med opprinnelig teknisk
utstyr og mastene er blant de eldste kraftoverføringsanleggene i Norge som fortsatt er i drift.
Hakavik kraftstasjon vurderes oppført i Statkrafts landsverneplan (under utarbeidelse), mens overføringsledningen
fra Hakavik til Asker, inkludert Sundet koblingshus på Sundhaugen, er oppført i Norges vassdrags- og energidirektorats
temaplan Kraftoverføringens kulturminner.
NYTTIGE KILDER
Statkraft: Landsverneplan (under utarbeidelse)
Norges vassdrags- og energidirektorat: Kraftoverføringens
kulturminner
Norges vassdrags- og energidirektorat: Kulturminner i norsk
kraftproduksjon