Førebuing/
Forberedelse
SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2
Nynorsk/Bokmål
16.11.2016
Nynorsk
Informasjon til førebuingsdelen
Førebuingstid
Førebuingstida varer éin dag.
Hjelpemiddel
På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av
Internett.
På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og
andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.
Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen, er det ikkje
tillaten å kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle
moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under
eksamen.
Bruk av kjelder
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på
ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og
annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett,
skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
Vedlegg 1:
- "Fire og en halv millioner følger med på pressen" og "Heia
den digitale mobben!", Aftenposten 01.08.2015.
Andre opplysningar
Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du
samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing.
Informasjon om
vurderinga
Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til
sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på
www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2
Side 2 av 8
Tema: Medieutvikling
I førebuinga skal du utforske temaet ved å setje deg inn i
- internasjonal mediehistorie etter 1990
- delingskultur
- etiske og juridiske rammer for publisering
Du må også førebu deg på planlegging av eigen produksjon.
Vedlegget er ein tekst som gir relevante perspektiv på temaet:
- "Fire og en halv millioner mennesker følger med på pressen" og "Heia den digitale
mobben!", Aftenposten 01.08.2015
Andre eksempel på tekstar som gir relevante perspektiv på temaet:
- "En ny delekultur", A-magasinet 09.10.2015
- "Delingskultur og opphavsrett", NDLA
Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2
Side 3 av 8
Bokmål
Informasjon til forberedelsesdelen
Forberedelsestid
Forberedelsestiden varer én dag.
Hjelpemidler
På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av
Internett.
På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og
andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon.
Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler til eksamen, er det ikke tillatt
å kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter
for å utveksle informasjon med andre) under eksamen.
Bruk av kilder
Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en
slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og
annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett,
skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
"Fire og en halv millioner følger med på pressen" og "Heia den
digitale mobben!", Aftenposten 01.08.2015.
Andre opplysninger
Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden
kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.
Informasjon om
vurderingen
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til
sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på
www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2
Side 4 av 8
Tema: Medieutvikling
I forberedelsen skal du utforske temaet ved å sette deg inn i
- internasjonal mediehistorie etter 1990
- delingskultur
- etiske og juridiske rammer for publisering
Du må også forberede deg på planlegging av egen produksjon.
Vedlegget er en tekst som gir relevante perspektiv på temaet:
- "Fire og en halv millioner mennesker følger med på pressen" og "Heia den digitale
mobben!", Aftenposten 01.08.2015
Andre eksempler på tekster som gir relevante perspektiv på temaet:
- "En ny delekultur", A-magasinet 09.10.2015
- "Delingskultur og opphavsrett", NDLA
Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2
Side 5 av 8
KULTUR
MEDIER
– Mange der ute følger med, sier Per Arne Kalbakk, nyhetsdirektør i NRK. Han mener nettet fører til at journalistiske feil og overtramp før eller siden blir oppdaget.
FOTO: ØRN E. BORGEN
Norske pressefolk mener journalistikken er blitt bedre
av at publikum kan sjekke og diskutere saker på nettet.
– Fire og en halv
millioner følger
med på pressen
ÅSHILD EIDEM
– Mange der ute sjekker
fakta i sakene våre, forteller nyhetsdirektør Per Arne
Kalbakk i NRK.
Da filmprodusent Øistein Refseth
oppdaget at deler av en artikkel i
Dagens Næringsliv var plagiert,
skrev han en melding på sin Twitter-profil.
Kort tid etter spredte avsløringen seg til nettaviser, radio og sosiale medier. I løpet av de neste
dagene rullet saken videre: Nye
tilfeller av fusk og plagiat ble avslørt. Nye journalister og medier
ble anklaget. Beskyldningene haglet på sosiale medier.
Noen mente det ble for mye,
men nettet fører også til bedre
journalistikk.
– Mindre stereotyp
– Folk bruker nettet til å finne andre sider av saken. Sosiale medier i kombinasjon med informasjon på nettet gjør journalistikken
Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2
Fakta
Plagiat-saken
XX
Lørdag 25. juli trykket Dagens
Næringsliv (DN) reportasjen
«Klagemuren», der deler av teksten var plagiert fra magasinet
The New Yorker.
XX
Journalisten Daniel Butenschøn
i DN innrømmet plagiatet. I
ettertid ble det kjent at Butenschøn har plagiert og stjålet sitater
fra utenlandske medier ved flere
anledninger de siste ti årene.
XX
Butenschøn hadde allerede
sagt opp sin stilling i DN da
reportasjen ble trykket. Denne
uken har han trukket seg fra
ansettelsesprosessen til ny jobb
i Stiftelsen Tinius, og fra vervet
som nestleder i Stiftelsen for en
Kritisk og Undersøkende presse
(SKUP).
XX
Også Helge Øgrim, redaktør for
fagbladet Journalisten, la seg
flat etter at han ble anklaget for
plagiat i en artikkel han skrev
for dagbladet.no i 2002.
Side 6 av 8
|
 På
nettet
|
Vedlegg 1 – H16 – SAM3009
Action.Mission: Impossible-serien blir bare bedre og
bedre, skriver vår anmelder om femte del av actionserien, som vises på kino nå. Se traileren på osloby.no
Vedlegg 1 – H16 – SAM3009
Den moderne gapestokken kan være grusom og nådeløs – og ganske
samfunnsnyttig. ILLUSTRASJON: JOACIM LUND
Avsløringer. Folk er nådeløse bak
tastaturet. På godt og vondt.
Heia den
digitale mobben!
å Kommentar
Joacim Lund
kommentator
Sosiale medier i kombinasjon med informasjon på nettet endrer journalistikken, mener generalsekretær
Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
mindre stereotyp og mindre sort/
hvit, sier Kjersti Løken Stavrum,
generalsekretær i Norsk Presseforbund.
På grunn av nettet, påpeker
hun, kan publikum google innholdet og avsløre eventuelle feil,
lovbrudd og etiske overtramp.
– Men like viktig er den sosiale
samtalen, sier hun, og legger til at
denne samtalen er blitt mye mer
omfattende enn før.
Løken Stavrum illustrerer poenget med Per Egil Hegge, en av nestorene i norsk presse og tidligere
redaktør i Aftenposten.
– Før var Per Egil hele Norges
rettetast. Nå har vi fått fire og en
halv millioner som følger med på
pressen.
– Google Translate og diverse
tekstgjenkjenningsprogrammer
er jo heller ikke mer enn et par
tastetrykk unna. Folk er raske til
å melde fra på Twitter eller Facebook når de mener vi har gjort
noe feil. Dermed bidrar de også
til å gjøre oss bedre og holde journalister og redaksjoner skjerpet,
skriver han.
Også Øyulf Hjertenes, fungerende sjefredaktør i Bergens Tidende,
mener det er lettere å bli oppdaget i dag.
– Sosiale medier og demokratisering av offentligheten har gjort
mediene langt mer gjennomsiktige enn før, sa han til egen avis
denne uken.
– Fanget ikke opp tidlig nok
For to år siden ble NRK felt i PresEtt av mediehusene som merker sens Faglige Utvalg (PFU) for en
konsekvensene av at folk sitter på reportasje om en romkvinne som
nettet, er NRK.
satt fengslet etter å ha blitt dømt
– Mange der ute følger med og for menneskehandel. NRKs reporFørebuing/Forberedelse
SAM3009
sjekker fakta i sakene våre,
skriver ter fremstilte saken som
at romnyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i kultur kolliderte med norsk lov
en e-post til Aftenposten.
og unnlot å fortelle at kvinnen
– Mange sjekker sakene våre
Midt i sommerens store
plagiatskandale noterer jeg
meg at Shazia Sarwars kommentar Vi, den digitale mobben,
om tabber og offentlige ydmykelser i sosiale medier,ikke er
helt ulik en kommentar jeg
selv skrev i 2012, Den moderne
gapestokken. Sarwar snakker
også om gapestokken. Jeg beskylder henne ikke for plagiat,
altså, men temaet er det samme. Den gangen handlet det
om mannen som ble pågrepet
i Sigrid-saken, og som ble lynsjet på Facebook allerede før
han var blitt avhørt av politiet,
langt mindre tiltalt og dømt.
I ettertid vil mange si at han
fortjente mer jævelskap enn
det er plass til på en Facebookside, men vi kunne ikke vite det
da. Den digitale mobben er
nådeløs. Politi, dommer og
bøddel på én gang. Sarwar har
rett i det. Men Sarwar gjør seg
skyldig i en utelatelse, og føyer
seg inn i en lang, teknologipessimistisk, norsk pressetradisjon. Den digitale mobben driver nemlig også verden videre.
også var dømt for å ha medvirket
til voldtekt av sin da 11 år gamle
datter.
PFU kalte reportasjen historieforfalskning, og NRK måtte tåle
massiv kritikk. I etterkant foretok
NRK en omfattende omlegging
av redaksjonelle rutiner i nyhetsarbeidet.
Kalbakk understreker at de største feilene ble gjort før saken ble
publisert.
– Men vi håndterte heller ikke
saken godt nok når skaden først
var skjedd: Vi fanget ikke opp substansen i kritikken som fremkom
Den viktige mobben
blant annet i sosiale medier tidDa saken om fabrikkering og
plagiat i Dagens Næringsliv ble
lig nok. Dermed tok det også altrullet opp denne uken, var det
for lang tid før vi fikk satt oss ned
og gått gjennom hva som hadde
skjedd.
Redaktører må kunne forutsette at profesjonelle journalister
Med millioner
forholder seg til grunnleggende
presseetikk, mener Kalbakk.
av lykter rundt
– Og gjør de ikke det, fungerer jo
deg
er
Medie2 det vanskelig
internett og
slik informasjonskunnskap
at det før eller siden
å drive med lyssky
blir oppdaget.
m
[email protected]
Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2
virksomhet
mange av oss som hadde medfølelse med journalisten som
hadde syndet. Daniel Butenschøn er en bra mann som
gjorde noe dumt. Men få vil
være uenig i at det er viktig at
folk kan ha tillit til at mediene
er etterrettelige, og at det derfor var viktig at jukset ble avslørt. Er en vilkårlig fyr på Twitter som syntes at DN-teksten
minnet om noe han hadde lest
før en del av «den digitale mobben»? Og hvis så, har ikke da
mobben en viktig funksjon?
Det er ikke tilfeldig at norske
journalister saumfarer sosiale
medier dagen lang. «Den digitale mobben» oppdager kritikkverdige forhold hele tiden.
Derfor ble bloggeren Mammadamen tatt i å rappe en tekst
fra en amerikansk pappablogg
i helgen. Derfor strammes det
inn på kritikkverdige rutiner
både i det offentlige og i det
private. Derfor er transparens
blitt et hedersbegrep.
Noen mener til og med at
økt transparens, og dermed
mindre korrupsjon, er blitt en
viktig faktor i en skiftende verdensøkonomi, det som trekker verdens fattigste opp av
gjørma. Med millioner av lykter rundt deg er det vanskelig å
drive med lyssky virksomhet.
Kleber som asbest
Nettets egenskaper som arena
for lynsjing har noen konsekvenser som er så alvorlige at
vi nesten ikke klarer å se rekkevidden av dem. Et debattklima
som er så nådeløst at mange
ikke orker delta i det, for eksempel, og som derfor er en
trussel mot den reelle ytringsfriheten. Som at vanlige folk
opplever at fortidens mørkeste
øyeblikk hefter ved dem, som
asbest. Men det er på høy tid å
nyansere bildet av «den digitale mobben».
Avsløringer vil alltid ramme
noen. I sosiale medier rammer
Side
7 av
de nå og da urettferdig,
og ofte
knallhardt. På godt og vondt.
[email protected]
Side 7 av 8
8
Schweigaards gate 15
Postboks 9359 Grønland
0135 OSLO
Telefon 23 30 12 00
www.utdanningsdirektoratet.no