Førebuing/ Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Nynorsk/Bokmål 16.11.2016 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen, er det ikkje tillaten å kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Vedlegg 1: - "Fire og en halv millioner følger med på pressen" og "Heia den digitale mobben!", Aftenposten 01.08.2015. Andre opplysningar Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Informasjon om vurderinga Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 2 av 8 Tema: Medieutvikling I førebuinga skal du utforske temaet ved å setje deg inn i - internasjonal mediehistorie etter 1990 - delingskultur - etiske og juridiske rammer for publisering Du må også førebu deg på planlegging av eigen produksjon. Vedlegget er ein tekst som gir relevante perspektiv på temaet: - "Fire og en halv millioner mennesker følger med på pressen" og "Heia den digitale mobben!", Aftenposten 01.08.2015 Andre eksempel på tekstar som gir relevante perspektiv på temaet: - "En ny delekultur", A-magasinet 09.10.2015 - "Delingskultur og opphavsrett", NDLA Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 3 av 8 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Forberedelsestiden varer én dag. Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler til eksamen, er det ikke tillatt å kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg "Fire og en halv millioner følger med på pressen" og "Heia den digitale mobben!", Aftenposten 01.08.2015. Andre opplysninger Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Informasjon om vurderingen Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 4 av 8 Tema: Medieutvikling I forberedelsen skal du utforske temaet ved å sette deg inn i - internasjonal mediehistorie etter 1990 - delingskultur - etiske og juridiske rammer for publisering Du må også forberede deg på planlegging av egen produksjon. Vedlegget er en tekst som gir relevante perspektiv på temaet: - "Fire og en halv millioner mennesker følger med på pressen" og "Heia den digitale mobben!", Aftenposten 01.08.2015 Andre eksempler på tekster som gir relevante perspektiv på temaet: - "En ny delekultur", A-magasinet 09.10.2015 - "Delingskultur og opphavsrett", NDLA Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 5 av 8 KULTUR MEDIER – Mange der ute følger med, sier Per Arne Kalbakk, nyhetsdirektør i NRK. Han mener nettet fører til at journalistiske feil og overtramp før eller siden blir oppdaget. FOTO: ØRN E. BORGEN Norske pressefolk mener journalistikken er blitt bedre av at publikum kan sjekke og diskutere saker på nettet. – Fire og en halv millioner følger med på pressen ÅSHILD EIDEM – Mange der ute sjekker fakta i sakene våre, forteller nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i NRK. Da filmprodusent Øistein Refseth oppdaget at deler av en artikkel i Dagens Næringsliv var plagiert, skrev han en melding på sin Twitter-profil. Kort tid etter spredte avsløringen seg til nettaviser, radio og sosiale medier. I løpet av de neste dagene rullet saken videre: Nye tilfeller av fusk og plagiat ble avslørt. Nye journalister og medier ble anklaget. Beskyldningene haglet på sosiale medier. Noen mente det ble for mye, men nettet fører også til bedre journalistikk. – Mindre stereotyp – Folk bruker nettet til å finne andre sider av saken. Sosiale medier i kombinasjon med informasjon på nettet gjør journalistikken Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Fakta Plagiat-saken XX Lørdag 25. juli trykket Dagens Næringsliv (DN) reportasjen «Klagemuren», der deler av teksten var plagiert fra magasinet The New Yorker. XX Journalisten Daniel Butenschøn i DN innrømmet plagiatet. I ettertid ble det kjent at Butenschøn har plagiert og stjålet sitater fra utenlandske medier ved flere anledninger de siste ti årene. XX Butenschøn hadde allerede sagt opp sin stilling i DN da reportasjen ble trykket. Denne uken har han trukket seg fra ansettelsesprosessen til ny jobb i Stiftelsen Tinius, og fra vervet som nestleder i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende presse (SKUP). XX Også Helge Øgrim, redaktør for fagbladet Journalisten, la seg flat etter at han ble anklaget for plagiat i en artikkel han skrev for dagbladet.no i 2002. Side 6 av 8 | På nettet | Vedlegg 1 – H16 – SAM3009 Action.Mission: Impossible-serien blir bare bedre og bedre, skriver vår anmelder om femte del av actionserien, som vises på kino nå. Se traileren på osloby.no Vedlegg 1 – H16 – SAM3009 Den moderne gapestokken kan være grusom og nådeløs – og ganske samfunnsnyttig. ILLUSTRASJON: JOACIM LUND Avsløringer. Folk er nådeløse bak tastaturet. På godt og vondt. Heia den digitale mobben! å Kommentar Joacim Lund kommentator Sosiale medier i kombinasjon med informasjon på nettet endrer journalistikken, mener generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX mindre stereotyp og mindre sort/ hvit, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund. På grunn av nettet, påpeker hun, kan publikum google innholdet og avsløre eventuelle feil, lovbrudd og etiske overtramp. – Men like viktig er den sosiale samtalen, sier hun, og legger til at denne samtalen er blitt mye mer omfattende enn før. Løken Stavrum illustrerer poenget med Per Egil Hegge, en av nestorene i norsk presse og tidligere redaktør i Aftenposten. – Før var Per Egil hele Norges rettetast. Nå har vi fått fire og en halv millioner som følger med på pressen. – Google Translate og diverse tekstgjenkjenningsprogrammer er jo heller ikke mer enn et par tastetrykk unna. Folk er raske til å melde fra på Twitter eller Facebook når de mener vi har gjort noe feil. Dermed bidrar de også til å gjøre oss bedre og holde journalister og redaksjoner skjerpet, skriver han. Også Øyulf Hjertenes, fungerende sjefredaktør i Bergens Tidende, mener det er lettere å bli oppdaget i dag. – Sosiale medier og demokratisering av offentligheten har gjort mediene langt mer gjennomsiktige enn før, sa han til egen avis denne uken. – Fanget ikke opp tidlig nok For to år siden ble NRK felt i PresEtt av mediehusene som merker sens Faglige Utvalg (PFU) for en konsekvensene av at folk sitter på reportasje om en romkvinne som nettet, er NRK. satt fengslet etter å ha blitt dømt – Mange der ute følger med og for menneskehandel. NRKs reporFørebuing/Forberedelse SAM3009 sjekker fakta i sakene våre, skriver ter fremstilte saken som at romnyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i kultur kolliderte med norsk lov en e-post til Aftenposten. og unnlot å fortelle at kvinnen – Mange sjekker sakene våre Midt i sommerens store plagiatskandale noterer jeg meg at Shazia Sarwars kommentar Vi, den digitale mobben, om tabber og offentlige ydmykelser i sosiale medier,ikke er helt ulik en kommentar jeg selv skrev i 2012, Den moderne gapestokken. Sarwar snakker også om gapestokken. Jeg beskylder henne ikke for plagiat, altså, men temaet er det samme. Den gangen handlet det om mannen som ble pågrepet i Sigrid-saken, og som ble lynsjet på Facebook allerede før han var blitt avhørt av politiet, langt mindre tiltalt og dømt. I ettertid vil mange si at han fortjente mer jævelskap enn det er plass til på en Facebookside, men vi kunne ikke vite det da. Den digitale mobben er nådeløs. Politi, dommer og bøddel på én gang. Sarwar har rett i det. Men Sarwar gjør seg skyldig i en utelatelse, og føyer seg inn i en lang, teknologipessimistisk, norsk pressetradisjon. Den digitale mobben driver nemlig også verden videre. også var dømt for å ha medvirket til voldtekt av sin da 11 år gamle datter. PFU kalte reportasjen historieforfalskning, og NRK måtte tåle massiv kritikk. I etterkant foretok NRK en omfattende omlegging av redaksjonelle rutiner i nyhetsarbeidet. Kalbakk understreker at de største feilene ble gjort før saken ble publisert. – Men vi håndterte heller ikke saken godt nok når skaden først var skjedd: Vi fanget ikke opp substansen i kritikken som fremkom Den viktige mobben blant annet i sosiale medier tidDa saken om fabrikkering og plagiat i Dagens Næringsliv ble lig nok. Dermed tok det også altrullet opp denne uken, var det for lang tid før vi fikk satt oss ned og gått gjennom hva som hadde skjedd. Redaktører må kunne forutsette at profesjonelle journalister Med millioner forholder seg til grunnleggende presseetikk, mener Kalbakk. av lykter rundt – Og gjør de ikke det, fungerer jo deg er Medie2 det vanskelig internett og slik informasjonskunnskap at det før eller siden å drive med lyssky blir oppdaget. m [email protected] Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 virksomhet mange av oss som hadde medfølelse med journalisten som hadde syndet. Daniel Butenschøn er en bra mann som gjorde noe dumt. Men få vil være uenig i at det er viktig at folk kan ha tillit til at mediene er etterrettelige, og at det derfor var viktig at jukset ble avslørt. Er en vilkårlig fyr på Twitter som syntes at DN-teksten minnet om noe han hadde lest før en del av «den digitale mobben»? Og hvis så, har ikke da mobben en viktig funksjon? Det er ikke tilfeldig at norske journalister saumfarer sosiale medier dagen lang. «Den digitale mobben» oppdager kritikkverdige forhold hele tiden. Derfor ble bloggeren Mammadamen tatt i å rappe en tekst fra en amerikansk pappablogg i helgen. Derfor strammes det inn på kritikkverdige rutiner både i det offentlige og i det private. Derfor er transparens blitt et hedersbegrep. Noen mener til og med at økt transparens, og dermed mindre korrupsjon, er blitt en viktig faktor i en skiftende verdensøkonomi, det som trekker verdens fattigste opp av gjørma. Med millioner av lykter rundt deg er det vanskelig å drive med lyssky virksomhet. Kleber som asbest Nettets egenskaper som arena for lynsjing har noen konsekvenser som er så alvorlige at vi nesten ikke klarer å se rekkevidden av dem. Et debattklima som er så nådeløst at mange ikke orker delta i det, for eksempel, og som derfor er en trussel mot den reelle ytringsfriheten. Som at vanlige folk opplever at fortidens mørkeste øyeblikk hefter ved dem, som asbest. Men det er på høy tid å nyansere bildet av «den digitale mobben». Avsløringer vil alltid ramme noen. I sosiale medier rammer Side 7 av de nå og da urettferdig, og ofte knallhardt. På godt og vondt. [email protected] Side 7 av 8 8 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no
© Copyright 2024