Førebuing
Førebuing 30.05.2016 NOR1405-NOR1410 Norsk for elevar med kort butid i Noreg Elevar NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Elevar og privatistar Kikki Hovland: Listen, litografi 2010 Nynorsk Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. Du kan samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Omsetjingsprogram er heller ikkje tillatne. Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle mogelegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Bruk av kjelder Eksamensoppgåvene er knytte til tekstane i denne førebuingsdelen. Du skal ta med deg dette heftet og notata dine på eksamensdagen. Hvis du i tillegg vil bruke andre kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Informasjon om vurderinga Tekstar Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du her, under lenka Eksamensveiledninger studieforberedende: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/ Berg, Ingrid Helen: «Musikken betyr alt», http://www.ringblad.no/puls/musikken-betyralt/s/1-97-5372965 05.11.2010 (nedlastingsdato 21.01.16, omsett til nynorsk) Bromark, Marit: «Barn oppfattar at det viktigaste er å vere flink», http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst-old/Barn-oppfatter-at-det-viktigste-er-avare-flink-7841927.html (21.01.2016, korta ned og omsett til nynorsk) Foldøy, Reidun Elise: «Den store dagen», Frå Ein stad å møtast, Aschehoug 2008 (utdrag) Grytten, Frode: Twitter-noveller https://twitter.com/FrodeGrytten 30.05.2013, 04.04.2013 og 02.03.2013 (nedlastingsdato 23.02.2016) H.K.H. kronprinsesse Mette-Marit: Tale, utdrag http://www.kongehuset.no/tale.html?tid=120521&sek=26947&scope=0 (nedlastingsdato 22.01.2016) Hagerup, Inger: “Blomstertale”, Jeg gikk meg vill i skogene, Aschehoug forlag 1939 Hamsun, Knut: Victoria, Gyldendal 2009 (utgitt første gong i 1898). Utdrag, språkleg tilrettelagt Hovland, Kikki: Listen, 2010. © Kikki Hovland/BONO 2016 Ku. Pa. Ra. “Innen rekkevidde”, Frå Indisk lyrikk, Bokklubben 1979. Norsk gjendikting ved Paal Brekke Sæteren, Tomes Brekke: “Fotballen betyr alt for meg”, https://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/spillerutvikling/Unge-profiler/2014/-Fotballen-betyr-alt-for-meg/ (nedlastingsdato 23.02.2016, omsett til nynorsk) Reklame «Kjærlighet som varer»: http://www.tibe-t.no Foto: Geir Mogen NOR1405-NOR1410-NOR1049 Førebuing vår 2016 Side 2 av 8 Blomstertale Du talte med din kloke røst en aften disse kloke ord at kjærlighet har vår og høst som alle andre ting på jord. Og livets lov, sa du, er den at alt som spirer fram skal dø, men vokse veldig opp igjen den neste vår fra høstens frø. Fritt oversatt, – slik svarte jeg – skal dette blomsterspråk bety at en av oss (sannsynligst jeg) skal visne og gro opp på ny. Men gå i frø for din skyld? Nei, det gjør jeg ikke. Unnskyld meg! Jeg er nok ingen hyasint av de saktmodige og blå. Jeg er en kaktus, hard som flint, en sånn med skarpe kanter på. Og gi meg sol, da blomstrer jeg, men gi meg storm og ørkensand, da gror det pigger fram på meg, mens roten tappert holder stand. Du tror kan hende ditt farvel vil rive hele stasen opp? Nei, jeg slår knuter på meg selv så tusen pigger står i knopp! – Min stemme var visst nokså hård. – Men det var sommer utenfor. Syriner. Røde mandeltrær, og mennesker i lyse klær. Du grep min hånd og kysset den. – Da blomstret kaktusen igjen. . Innen rekkevidde Et sted dypt nede i meg virker Du: gir næring til mine røtter ny grønn kraft til tørre grener Fordriver trettheten Stammen blir rankere løvet friskere skudd skyter fram knopper åpner seg Og store mål jeg avviste som uoppnåelige har plutselig oppfyllelsen innen rekkevidde Ku. Pa. Ra. Fra Indisk lyrikk, 1979 Inger Hagerup, 1939 NOR1405-NOR1410-NOR1049 Førebuing vår 2016 Side 3 av 8 Victoria Ja hva var kjærligheten? En vind som suser i rosene, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helveteshet musikk som får selv oldingers hjerter til å danse. Den var som margeritten som åpner seg på vid vegg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker seg for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten. Den kunne ruinere sin mann, gjenreise han og brennmerke han igjen; den kunne elske meg i dag, deg i morgen og han i morgen natt, så ubestandig var den. Men den kunne også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukkelig til dødens stund, for så evig var den. Hvorledes var da kjærligheten? O, kjærligheten den er en sommernatt med stjerner på himmelen og duft på jorden. Men hvorfor får den ynglingen til å gå skjulte veier, og hvorfor får den oldingen til å stå på tærne i sitt ensomme kammer? Akk, kjærligheten den gjør menneskehjertet til en sopphage, en frodig og uforskammet hage der det står hemmelighetsfull og frekk sopp. Således var kjærligheten. Nei, nei, den var atter meget annerledes, og den var som ingen annen ting i hele verden. Den kom en vårnatt til jorden da en yngling så to øyne, to øyne. Han stirret og så. Han kysset en munn, da var det som to lys traff hverandre i hans hjerte, en sol som lynte mot en stjerne. Han falt i en favn, da hørte og så han intet mer i hele verden. Kjærligheten er Guds første ord, den første tanke som seilte gjennom hans hjerne. Da han sa: Bli lys! ble det kjærlighet. Og alt han hadde skapt var såre godt, og han ville intet ha ugjort igjen. Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker, men alle hans veier fulle av blomster og blod, blomster og blod. Spør noen hva kjærligheten er, da er den intet annet enn en vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også som et ubrytelig segl som varer for livet, og varer til døden. Gud har skapt den av mange slags og sett den vare eller forgå. Utdrag frå Victoria av Knut Hamsun (1898) en margeritt – en blomst en anemone – en blomst en yngling – en ung gutt et kammer – et rom Tre korte noveller frå Twitter Tekstar på nettstaden Twitter skal inneholde maksimum 140 teikn. Forfattaren Frode Grytten har publisert mange små tekstar som han kallar noveller, sjølv om dei er ekstremt korte. Her er tre av dei: Korleis sola fell på den raude kjolen hennar. Fargen av kjærleik. Han har verkelig ingen idé om korleis han skal gjøre den fargen til sin. I alle år har han lege vaken om natta og hørt på den fryktelige snorkinga hennar. No ligg han vaken og hører kor forferdelig stille det er. Dei helsar i trappa. Kvinna i femte skulle ønske ho var kvinna i etasjen over. Kvinna i etasjen over skulle ønske ho var kvinna i femte. NOR1405-NOR1410-NOR1049 Førebuing vår 2016 Side 4 av 8 Den store dagen I utdraget møter vi det unge paret Eva og Jostein den dagen dei skal gifte seg. Kyrkja er full av familie og venner. Med undring og halvgløymde smil møter Eva og Jostein kvarandre ved altaret, som dei møttest første gongen. Augo er mørke og fulle av løyndom, og han håpar dei vil halde fram med det. Presten har grått hår og ansikt med riper tett i tett. Ikkje særleg høg er han, og nokså tett. Presten snakkar og smiler og syng og snakkar att, med malande stemme, mens han ser på dei. Snart Jostein, snart Eva. Han ser glad ut. Det boblar i henne. Ho skal danse på Scandic etterpå, som ho aldri før har dansa. I silke og tyll. [...] – For heretter blir det ikkje lenger eg, men vi, seier presten. – Og de skal ikkje lenger vera to, men eitt, seier han vennleg. Ho snur seg smilande mot Jostein, og ser forskrekka at den blanke overleppa hans er fuktig og augo stirande. Nesten lysegrøn er han i ansiktet. Han ser elendig ut! Eva blir uroleg. Ho prøver å nå inn til han, slik berre ho kan. Snur seg mot han og dultar i han, med leikande augo. Men det hjelper ikkje. Han ser inn i noko uendeleg langt borte frå henne, og lèt handa henge tungt når ho grip etter den. Presten er komen til den siste delen av seremonien. Det er no dei skal svare ja, og Eva er glad dei snart skal ut og kysse i sollyset på trappa mens vinden leikar med sløret. Snart. Så stiller han spørsmålet, med milde blå augo seier han spørsmålet. Dette er enkelt, seier augo, du skal berre seie ja, slik vi øvde på. Det er ikkje farleg. Jostein svarar ikkje. Han ser forskremd på presten. Nokon hostar. Eva kjenner eit trykk i brystet. [...] – Til døden skil oss – det er lenge, seier Jostein omsider. Det er faktisk ... alt eg har. Han står der med altfor lange armar, og bøygd nakke. Det er så stille i kyrkjerommet at ein høyrer folk svelgje der bakover i radene. – Eg kan ikkje svare ja slik utan vidare, seier Jostein, med for mykje luft i stemma. Han borar presten med blikket. – Kan hende lever eg i 60 år til. Eller 50. Eller 10. – Det spelar inga rolle. Det er uansett heile livet mitt det handlar om. Jostein betraktar skotuppane sine, og stilla ligg kvelande mellom benkeradene. – Du forstår vel alvoret i det du spør meg om? seier han med nakent ansikt og høge skuldrer. Presten vert ståande urørleg og formar tause ord med munnen over den svarte Bibelen, som ligg oppslegen mellom hendene. – Men eg vil det, seier Jostein endeleg. [...] – Eg skal det, seier han og ser henne beint i augo, om eg framleis har råderett over pengane mine, som eg har tent på ærleg vis. Om eg får kjøpa så mykje sjokolade eller hotdogs eg vil på Statoil, no når eg endeleg er vaksen og har pengar nok til dét. Eg kan ikkje gifta meg med deg om du har tenkt å ta den fridomen frå meg. Og eg må få lov å kjøpa ny sykkel, sjølv om den er til ordinær pris, utan at du ramsar opp så mykje anna eg heller burde kjøpe for pengane mine. Eg vil gjerne leva med deg til døden, seier han, – om eg kan sjå fotball med kameratane mine laurdagsettermiddagane. For det betyr mykje for meg. Forstår du? Eg kan ikkje, seier han med kraft i stemma, – pusse opp kvar laurdag, eller male hytta, eller fikse bilen, eller gjere unna helgevaskinga når du bestemmer at eg skal det. Eg må få møte kameratane mine og sjå fotball! Elles, seier han. – er det nesten som om livet ikkje er verdt å leve. [...] – Og for Guds skuld, seier han, – må du aldri gå i dagevis utan å seie noko, fordi du meiner at eg veit kvifor når eg ikkje gjer det! Det boblar av sorg mellom orda i ganen, og augeloka er tunge når ho ser på presten som for lengst har slutta smile. – Nei, seier Eva stilt. Dei ser spørjande på henne. Presten og Jostein. – Eg går ikkje med på det, seier ho. – Eg går ikkje med på det. Av Reidun Elise Foldøy. Frå Ein stad å møtast, Aschehoug 2008. Tilpassa oppgåvesettet NOR1405-NOR1410-NOR1049 Førebuing vår 2016 Side 5 av 8 Barn oppfattar at det viktigaste er å vere flink – Noreg har fått ein kultur for spisse olbogar, både blant vaksne og blant barn og unge. Svært mange unge seier at dei skulle ønskje foreldra viste større interesse for korleis dei har det, og ikkje berre for korleis dei gjer det. Det seier Kristin Oudmayer, ein av dei fremste ekspertane på mobbing i Noreg. – Norsk ungdom opplever at det er eit større fokus på å vere flink enn på å vere grei. Det er eit inntrykk eg får forsterka kvar gong eg er ute på skolebesøk, seier ho. Erfaringa hennar stemmer med resultata frå ei større undersøking blant 10 000 ungdommar i USA, utført av The Making Caring Common Project (MCCP) ved universitetet Harvard. Ungdommane blei bedt om å rangere kva som var viktigast for dei av desse tre alternativa: å prestere på høgt nivå, eiga lykke eller å bry seg om andre. Nesten 80 prosent rangerte høge prestasjonar eller eiga lykke på topp, medan berre 22 prosent meinte at det å bry seg om andre var det viktigaste. Eit stort fleirtal av ungdommane meinte at foreldra blei meir stolte av gode karakterar enn av at dei viste omtanke for andre. I undersøkinga blei ungdommane også bedt om å rangere verdiar som rettferd, hardt arbeid og det å vere snill. To tredjedelar rangerte hardt arbeid som viktigare enn rettferd, og 60 prosent rangerte hardt arbeid høgare enn det å vere snill. Tidlegare undersøkingar har vist at svært mange både foreldre og lærarar seier at dei har som høgaste prioritet å lære barna omtanke for andre, og at det er viktigare enn at dei presterer på høgt nivå. I ei amerikansk undersøking frå 2012 svarer 96 prosent av foreldra at moralsk karakter hos barna er svært viktig eller essensielt. Men undersøkinga MCCP har gjennomført, viser altså at barna oppfattar noko heilt anna. Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han meiner det er eit openbert problem at mange norske foreldre har høge ambisjonar på vegner av barna, og at norske ungdommar truleg ville svart omtrent det same som dei amerikanske. – Både i skolen og i fritidsaktivitetar innan mellom anna idrett, musikk og dans er det ein prestasjonskultur. Mange unge opplever eit sterkt press om å prestere, sjølv om foreldre flest neppe vil innrømme det, seier han. Ulvund meiner Harvard-psykologane har rett når dei oppfordrar til større vekt på godheit og omtanke og mindre vekt på prestasjonar og eiga lykke. Når dei fokuserer for mykje på eiga lykke framfor omtanke for andre, risikerer foreldre at barna blir egoistiske og ulykkelege. Moderne barneoppseding, der barna får merksemd frå foreldra meir eller mindre heile tida, er ifølgje MCCP med på å forsterke problemet. Foreldra sine intense ønske om at barna skal føle seg sett og elska og vere lykkelege, gjer at både foreldra og barna sjølve blir altfor opptekne av at barna skal føle seg lykkelege. Dette går ut over omtanken for andre. Men empati og omtanke for andre er viktige eigenskapar for å utvikle gode relasjonar til andre, både som barn og seinare som vaksen, og dermed også eit viktig grunnlag for at barna skal vere lykkelege no og i framtida. Marit Bromark, klikk.no, Publisert 29.12.2014, tilrettelagt og omsett til nynorsk NOR1405-NOR1410-NOR1049 Førebuing vår 2016 Side 6 av 8 Fotballen betyr alt for meg Av Thomas Brekke Sæteren. Foto: NTB Scanpix. Publisert 12. mai 2014 Ein gong i veka presenterer fotball.no ein ung norsk fotballspelar. Her møter vi Ghayas Zahid som speler for Vålerenga. 19-åringen trivst best med ballen i beina og har ein heilt spesiell kjærleik til fotballen. – Fotballen betyr alt for meg. Det einaste eg har hatt lyst til sidan eg begynte å spele som femåring er å bli fotballspelar. Fotball er det einaste eg er skikkeleg god til. Det gir meg glede. Har eg ein dårleg dag, stikk eg til fotballbanen, da føler eg meg bra igjen, fortel han. – Det er ein stor del av livet mitt, og eg er veldig takknemleg for at eg får sjansen til å spele på det øvste nivået i Noreg. Zahid bur framleis på Mortensrud der han vaks opp og minnest tida i morklubben Klemetsrud med glede. – Det einaste vi gjorde da vi var små, var å spele fotball. Det var alltid masse folk og kaos på fotballbanen. Det var der vi møttest kvar gong vi hadde fri, fortel han. – Vi hadde eit veldig bra fotballmiljø, og vi var eit lag som spelte saman frå vi var 5-6 år gamle. Vi hadde den same trenaren fram til vi var 14 år og hadde det veldig gøy saman. https://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/spillerutvikling/Unge-profiler/2014/--Fotballen-betyr-alt-for-meg/ (23.02.2016) Utdrag fra kronprinsesse Mette-Marits tale ved åpningen av Litteraturtoget «Jeg kan ikke forestille meg et liv uten bøker. Helt fra jeg var liten har jeg blitt lest for, og fått muligheten til å gå inn i det rommet som fantasien gir. Det å lese, de indre bildene det skaper, de følelsene det fremkaller – har gjort meg til både et bedre, klokere og mer reflektert menneske. Men først og fremst har historiene vært mitt fristed. For meg har bøkene vært et hjem.» Musikken betyr alt Ein vanskeleg oppvekst har ført til at rapparen Miloud "Mr. B" Bjørnstad (15) tok til å skrive eigne tekstar. No har han spelt inn «Mitt liv» og «Dager går fort» i studio. – Eg klarte ikkje å prate om kjenslene mine, så eg tok til å skrive dei ned i staden. Det er ein spesiell stad eg liker å sitje og skrive, nemleg på brygga ved Hadeland Glassverk. Det er noko eige ved den staden. Ei heilt utruleg ro, og der kan eg finne mykje inspirasjon til tekstar, fortel Miloud. Ein annan inspirasjon for Miloud er barn som er i vanskelege situasjonar. Han hentar også mykje inspirasjon frå vennene sine. – Tekstane mine er tileigna andre folk, og det kjem rett frå hjartet. Musikk betyr alt for meg, og eg hadde nok ikkje klart å finne meg til rette i livet utan det, fortel han. http://www.ringblad.no/puls/musikken-betyr-alt/s/1-97-5372965 05.11.2010 (21.01.2016) NOR1405-NOR1410-NOR1049 Førebuing vår 2016 Side 7 av 8 TIBE T:ypografi dsenter book/citysy rtet på face orien bak hje rlighetshist foto: Geir Mogen Se kjæ Det er ofte slik at vi ikke ser det. Før vi kommer til et visst punkt. Og akkurat da. Og bare da. Ser du at det er ekte kjærlighet. Kjærlighet som varer TIBE T:rofast foto: Geir Mogen kjøpesenter XXL NOR1405-NOR1410-NOR1049 Førebuing vår 2016 Side 8 av 8
© Copyright 2024