Psykedelikaforskning:
vitenskap og
aktivisme
ACTIS-KONFERANSE, 14. DESEMBER 2016.
HEGE BREEN BAKKEN
Vi stoler på forskningen
Hva sier forskningsetikken?
= Interessekonflikt, som svekker og mistenkeliggjør
forskningen, uansett hvor god den måtte være.
«Selv med full åpenhet rundt bindingene, så kan det
aldri bøte på den usikkerheten det skaper når
bindingene blir veldig sterke og forskningsformidlingen
veldig agiterende». Helene Ingierd, Den nasjonale
forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi
(NENT)
Bakgrunn
Metoden
Vitenskapssosiologien: Vitenskap som sosial aktivitet. Ikke bare
resultater og data, men relasjoner, politikk, kommunikasjon, utstyr, mm.
Jeg har kartlagt nettverkene.
Funnet ut hvem personene bak forskningen er.
Hvilke agendaer de har.
Hvilke relasjoner de har.
Hvor stort omfanget av forskningen er.
Hvor pengene kommer fra.
Hvordan forskningen formidles.
Noen nøkkelpersoner
Vitenskap som «taktikk»
«If you can’t beat ‘em, join ‘em»: «Vi må lytte til rusmyndighetenes
bekymringer, lære språket deres og drive forskning».
Sosiologen Michelle Corbin: Den nye bølgen psykedelikaforskere bruker i enda større
grad enn tidligere vitenskapen som «taktikk» for å få anerkjennelse og bli en del av
det gode selskap.
= Intern konflikt: vitenskap vs. åndelighet
Nøye utvalgt lidelse: PTSD
Jo mer penger, jo mer forskning
MAPS har siden oppstarten samlet inn over 220 millioner kroner. Dette holder liv i
en rekke forskningsprosjekter, hovedsakelig på MDMA.
Foreløpig er det publisert to MAPS-sponsede kliniske studier med MDMA, med
totalt 20 pasienter, men flere er på vei.
Fra 2000 til 2015 er det publisert 5500 studier på stoffene LSD, MDMA og
psilocybin. MDMA-studier utgjør 43 prosent av disse.
Til sammenligning ble det publisert bare 1560 fra 1984 til 1999. Den årlige
produksjonen av studier har økt fra rundt 100 i året på 1990-tallet til over 400 hvert
år de fire siste årene.
Kilder: MAPS og pubmed
Hvor kommer pengene fra?
 Beckley foundation, Amanda Fielding
 MAPS, Rick Doblin
 Hefftner Research Institute, bl.a. George Greer
 Council on Spiritual Practices, Robert Jesse
Jo flere studier, jo større
oppmerksomhet – og innflytelse
Reaksjoner:
Fra etikkeksperten: - Det skaper mistenksomhet og tvil om forskningen, uansett
hvor god den er.
Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for
naturvitenskap og teknologi (NENT).
Reaksjoner:
Om forskningen: – Det de holder på med er politisert, og det er ingen
tvil om at en del av aktørene er inne i dette for å bevise at psykedelika
har positive effekter. Det er med andre ord ikke vitenskap, der man også
er fornøyd med et negativt resultat.
Jørgen Bramness, professor og forskningsdirektør ved Senter for rus- og
avhengighetsforskning (SERAF).
Reaksjoner:
Intern skeptiker: - De (MAPS) irriterer meg fordi de later til å vite alle
resultater før en eneste studie er gjennomført. Det er en politisk
organisasjon som håper å avkriminalisere stoffet.
Nevroforsker Franz X. Vollenweider, som forsker på MDMA og psilocybin
og er tilknyttet Hefftner Research institute.
Reaksjoner
Tilsvaret: – Psykedelika tilbyr gode behandlingsmetoder og forbudet
mot stoffene og forskningen på dem er den verste form for sensur i hele
forskningshistorien.
Professor David Nutt ved Imperial College.
Reaksjoner:
Fra etablissementet: – Folk som David Nutt er veldig innflytelsesrike.
Det er ingen penger å tjene på å si at narkotika ikke er særlig bra for
deg. Nyheter om at narkotika er skadelig, er veldig kjedelig.
Professor Andy Parrott, Swansea University.
Reaksjoner:
Om fremtiden: - Krigen mot narkotika har vært en kald krig, som nå ser
ut til å ha kommet over i et annet spor. Vi ser at land liberaliserer
praksis. Dersom det blir flertall for cannabis i California, så vil det gi et
ekko i hele verden.
Steinar Madsen, fagdirektør i Statens legemiddelverk.
Noen spørsmål:
Hvorfor er det så stille fra den etablerte forskningen?
Er det fordi de ikke tar psykedelikaforskerne på alvor? Eller har de gitt
opp?
Det kan være lett å avfeie forskning som fringe science – den litt rare,
som ikke anerkjennes og passer inn.
Men hva hvis den er i ferd med å vinne opinionen? Uansett hvor små og
smale studiene er?