UMB årbok6 2016.indd

Brevet fra Lincoln og
Fiskeriutstillingen i Bergen 1865
Knut Olav Aslaksen
13. februar, to måneder før han tragisk ble skutt i Fordteateret i Washington skrev
president Abraham Lincoln et håndskrevet notat1 til Senatet og Representantenes hus
og informerer om den internasjonale fiskeriutstillingen som skulle holdes i Bergen
sommeren etter. Hva fikk en av datidens mektigste statsledere til å informere
landets folkevalgte om en utstilling av fiskeriprodukter og fangstredskaper
i en kystby i det fjerne Norge?
V
ar utstillingen en verdensbegivenhet på linje med
Verdensutstillingen i London i 1851, eller var det andre bakenforliggende årsaker til at den legendariske presidenten interesserte
seg for det som skulle skje i Bergen i
august/september 1865.
Ja visst fikk utstillingen stor
oppmerksomhet og betydning, noe
det store besøkstallet vitner om, 23
748 solgte billetter i en by med 27
700 innbyggere. Likevel, var dette
tilstrekkelig til at USAs president
skulle ta pennen fatt? Lincoln oversendte dessuten Kongressen diplomatisk korrespondanse fra State
Department og USAs stedlige representasjon i Stockholm2, om utstillingens program. Videre ba han begge
kammer om å vurdere nødvendigheten av lovgivning på det aktuelle
feltet. Orienteringen ble lest opp i
utenrikskomiteen i Kongressen 14.
februar og besluttet “trykket”. Utstillingen ble dessuten besluttet annonsert i landets aviser.
Diplomatisk korrespondanse
I sin diplomatiske note påpekte ambassadør James Hepburn Campbell
(1820-1895), “Minister Resident of
the United States of America at
Stockholm”, overfor den norsksvenske utenriksminister Grev Manderström3 at utstillingens tema hadde stor betydning for verdiskaping
og fremskritt i “New England”-statene i USA, så vel som for De forente
kongeriker Sverige og Norge. Videre skrev Campbell at utstillingen
umulig kunne mislykkes. Den ville
få betydning for begge lands folk,
og at det skulle bli en glede å gjøre
hans eget lands regjering spesielt
oppmerksom på et så interessant
formål. Dette var selvsagt diplomatiske høflighetsformuleringer som
heller ikke forklarer den amerikanske interessen for utstillingen. Fra
sin base i Stockholm ivaretok den
tidligere kongressmannen Campbell amerikanske interesser i unionsrikene Norge og Sverige. Han
rapporterte om ulike forhold som
47
kunne ha interesse, men mottok nok
også signaler hjemmefra om forhold
som burde følges med årvåkenhet.
Fiskeriutstillingen i Bergen hadde
han fått instruks om å følge med
«special attention». Diplomatiets
arbeidsformer er uforanderlige og
uransakelige.
Den utførlige beretningen4 om
Fiskeriutstillingen utgitt av utstillingskomiteen, navngir alle utenlandske offisielle utsendinger og
Utenriksminister
William H. Seward
Figur 1 Brevet fra Lincoln; Foto: National
Archives and Library of Congress.
notabiliteter som besøkte Bergen i
august-september 1865, men Campbells navn er fraværende.
Av hans egen korrespondanse5
framgår det imidlertid at han besøkte utstillingen, og kanskje kan
det også finnes en mer utførlig rapport fra hans hånd om utstillingen.
Av Campbells mer praktiske
oppgaver var utstedelse av visum
for emigranter fra Norge og Sverige, en oppgave som på ingen måte
må undervurderes i en periode med
masseutvandring fra begge riker.
Forklaringen på den amerikanske
interessen for Bergens-utstillingen
må vi derfor søke annet sted. Den
kan sannsynligvis knyttes både til
landets næringspolitiske og utenrikspolitiske interesser, men også
til et noe spesielt personlig engasjement.
Campbells hjemlige oppdragsgiver var USAs Utenriksdepartement. Det relativt nyopprettede
State Department ble i 1865 ledet
av utenriksminister William H.
Seward (1801-1872). Han var en
av Lincolns aller mest fortrolige
medarbeidere, ikke minst agiterte han for opphevelse av slaveriet. Seward hadde bred politisk
bakgrunn som guvernør i New
York i perioden 1839-42 og som
senator i perioden 1849-61. Opprinnelig representerte han det
såkalte Whig-partiet, men i siste
periode ble han innvalgt som republikaner. Under sammensvergelsen mot Lincoln var Seward
også blant dem som skulle myrdes. Han ble knivstukket i sitt eget
hjem der han lå syk, men overlevde
attentatet. Seward tjenestegjorde
som USAs utenriksminister i perioden 1861-1869, under presidentene
Abraham Lincoln og Andrew Johnson, og er den som er blitt tillagt
ansvaret for at USA begynte å føre
en mer aktiv og ekspansiv utenrikspolitikk. Borgerkrigen var nå tilbakelagt, landet måtte konsolidere
seg og markere sine interesser ikke
minst overfor andre stormakter, og
da særlig Det britiske imperiet.
Ottars beretning og hvalens
hemmelige skjulested
Allerede som senator hadde Seward
vist stor interesse for havets økonomiske ressurser, og særlig for hvalfangst. I en berømt tale til Senatet i
1852 med tittel «The Whale Fishery,
and American Commerce in the
Pacific Ocean»6 beskrev han utviklingen av fangsten etter sel, hval og
48
hvalross rundt om i verden. I beskrivelsen av hvalfangstens historie,
starter han med Ottars beretning
for Kong Alfred av Wessex rundt år
890. Her forteller Ottar at han hadde reist så langt nord som hvalfangerne dro, og at hans eget land var
det beste stedet for å jakte på hval.
Her var det hvalross som var opp
mot 7 alen lange og hvaler bortimot
50 alen lange. Ottar hevdet at han
med hjelp av fem mann hadde drept
seksti hvaler på to dager. Ottar fortalte dessuten at reip framstilt fra
hvalskinn var av betydelig verdi, og
at hvalross hadde «meget edelt bein
i sine tenner». Han fraktet med seg
en del hvalrossbein til kong Alfred.
600 år etter Ottars besøk hos
Alfred var det baskere, engelskmenn og ikke minst hollendere som
utviklet hvalfangsten videre, og utforsket nye fangstområder i Nordishavet.
I sitt søk etter Nordøstpassasjen fant hollenderne ifølge Seward
«hvalenes hemmelige hjemmested
ved Spitzbergen» og etablerte en
fangstkoloni ved Smeerensburg.
Seward ender opp med å beskrive
det store potensialet for hvalfangst
i Stillehavet fra Californiakysten og
opp mot Alaska. Han mente området rundt Alaska og Beringstredet
var et nytt slikt skjulested for hvalen, og at Senatet burde utruste en
ekspedisjon for å kartlegge farvannet, utarbeide draft og etablere gode
havner. Hvalfangsten var risikofull
og førte ofte til havari, økonomiske
tap og tap av menneskeliv.
Hvalens betydning
Hvalfangst var en betydelig næring
ved midten av forrige århundre, og
hvalolje var avgjørende for forsy-
Figur 2. Fra Fiskeriutstillingen i 1865. Hvalsalen. Foto: Knud Knudsen, UB Billedsamlingen.
ningen av bl.a. fett og lampeolje.
I 1847 var hvalfangst USAs femte
største næringsvei. Spermasettolje
fra spermhvalens hode ble foretrukket til lysstøpning pga. av sin
konsistens og renhet, hvalbein var
datidens plastikk og ble bl.a. brukt
til å lage korsetter, voksaktig ambra
fra spermhvalens tarmer ble brukt
som bindemiddel i parfyme og olje
fra avkokt spekk som smøremiddel
i industrien. Hvalen smurte boksta-
velig talt den industrielle revolusjonen. Den ukentlige «Whalemen’s
Shipping List and Merchants’
Transcript»8 viste produkter, skipsposisjoner og den løpende prisutviklingen i «hvaloljemarkedet».
I dag er vi avhengig av mineralolje til utallige formål, men kommersiell utvinning av mineraloljer
basert på kull (kerosene) og råolje
(petroleum) var på dette tidspunkt
i sin spede eksperimentelle begyn-
49
nelse, bl.a. i Pennsylvania i USA og
Baku i Georgia.
På slutten av 1700-tallet og
første del av 1800-tallet var USA
verdens ledende hvalfangstnasjon
med skuter både i Atlanteren og
Stillehavet både i sørlige og i nordlige farvann. Skutene kom hovedsakelig fra havner i New England-statene bl.a. fra New Bedford som ble
kalt «The City of Light» og fra øya
Nantucket. På Nantucket startet
forøvrig også jakten på Moby Dick
i Herman Melvilles berømte roman
fra 1851.
Ifølge Seward var det i 1847
rundt 900 hvalfangstskuter i verden,
hvorav nærmere 800 var hjemmehørende i USA. Disse fraktet hjem
store verdier i form av hvalbein og
hvalolje. En skute hadde vanligvis
en besetning på 30 hvalfangere og
brakte med seg tilbake rundt 800
tønner olje. Hvalfangsten gav arbeid til mange hender, rundt 20 000
hvalfangere, igjen ifølge Seward.
Tjue ganger så mange mennesker
var knyttet til skipsbygging, utrustning, foredling og salg av hvalprodukter på land. Interessen for hav,
hval og selfangst var altså betydelig
i USA i tiden før Fiskeriutstillingen,
noe som forklarer noe av den amerikanske interessen.
Sewards galskap –
kjøpet av Alaska
Sewards interesse for havets ressurser gikk imidlertid lenger enn til
økonomi og forsyningssikkerhet.
Næringsinteresser gikk som hånd
i hanske med strategiske utenrikspolitiske mål, nemlig å sikre USAs
posisjon og suverenitet, ikke minst
overfor datidens stormakt, Det britiske imperiet. Lincoln var kanskje
en av verdens mektigste menn, men
Dronning Victoria var verdens mektigste menneske!
I kjølvannet av borgerkrigen
hadde USA sett nødvendigheten av
å ha strategiske besittelser bl.a. av
Figur 3. Hvalfangst Grytviken. Foto: Einar Alf Hjorth Johansen, UB Billedsamlingen.
50
hensyn til marinen, men også for
å sikre handelsveier og fangstområder. Seward sonderte blant annet
muligheten for å kjøpe Island og
Grønland fra Danmark (noe USAs
regjering faktisk også sonderte etter
andre verdenskrig!9), men Kongressen viste liten interesse for «the ice
fields of Greenland”. Mer konkret
var førsøket på å kjøpe Dansk Vestindia, St. Thomas og St. John, for
7,5 millioner dollar, men også dette
ble stoppet av Senatet.
Seward var opptatt av at hele
Nord-Amerika skulle bli en del av
De forente stater og håpet lenge på
å utvide landet langs Stillehavskysten ved å inkludere det nåværende
British Colombia. Da dette ikke lot
seg realisere kastet han sin interesse
Figur 4. Museumsbygningen. Foto: K.Knudsen og UB Billedsamlingen.
på Russisk Amerika, som senere
fikk navnet Alaska. Her forhandlet
han fram en avtale med sine russiske
allierte og fikk i 1867 kjøpt 1,7 millioner km2 ødemark til en pris av
7,2 millioner dollar. Handelen ble
av kritikerne omtalt som «Seward’s
Folly» (Sewards galskap) og Alaska
som «Seward’s Icebox».
Men selv om handelen var
omstridd var ikke Seward selv uten
visjoner for Alaska, han så på landområdet som en viktig økonomisk
ressurs med bl.a. tilgang til rike
fiskeri- og fangstområder. På dette
tidspunktet var de rike mineralressursene i Alaska ennå ikke funnet.
De ble først oppdaget ved århundreskiftet, og innledet gullrushet i
Klondike i 1896 og litt senere i selve
Alaska.
Hvalen er over alt og
til enhver tid
Seward besøkte Alaska i 1869, like
etter at han gikk av som utenriksminister og holdt da en tale i byen
Sitka11. Her kommer han igjen tilbake til havets ressurser… «de marine
skattene i området kan ikke overdrives. I tillegg til hvalen, som er over
alt og til enhver tid, finnes oter, sel,
hvalross, laks, torsk og andre fiskeslag. .. Det jeg har sett her får meg til
å slutte meg til naturalistenes teori
om at havene er fylt med mer liv enn
all tilgjengelig produksjon på land.»
Hval og hvalfangst var kanskje Sewards viktigste beveggrunn for kjøpet av Alaska, og hvalfangerne som
er nevnt i Campbells diplomatiske
note, kom hovedsakelig fra New
England-statene på østkysten av
USA. Hva hadde da vært mer naturlig for Seward enn å sende sin
utsending «Minister Resident» James Hepburn Campbell inkognito
til Bergen for å følge med på hva
som skjedde internasjonalt, på Den
internasjonale fiskerutstillingen i
51
Bergen i 1865. Dette var datidens
oljemesse hvor den mest moderne
fangstteknologien ble presentert,
hvor fagfolk og prominenser minglet under de store hvalskjelletene
hengende høyt under taket i Hvalsalen12.
Til tross for interessen fra selveste president Lincoln, var amerikanske utstillere så å si fraværende
på Fiskeriutstillingen i Bergen, kun
kjøpmann Joseph B. Macy fra nettopp Nantucket hadde lagt ut på den
strevsomme turen. Med seg hadde
han en kasse klippfisk. Kanskje var
Campbell og Macy i Bergen mest
for å observere hva som ble vist
fram i den nye museumsbygningen
på høyden over trebyen ved Vågen?
Museumsbygningen ble offisielt tatt
i bruk to år senere i 1867, samme år
som Secretary Seward kjøpte Alaska
og sitt eget store hvalrike.
Noter
Figur 5. William Henry Seward. Foto: Unknown Restoration by Adam Cuerden Library of
Congress Prints and Photographs Division Washington.
http://www.loc.gov/pictures/item/2004672783
Kilder:
Diplomatic Correspondence Sweden:
Mr.Campbell to Mr. Seward
http://images.library.wisc.edu/FRUS/
EFacs2/1865-66p3/reference/frus.
frus186566p3.i0013.pdf
William H. Seward; The Whale Fishery, and American Commerce in
the Pacific Ocean,
https://archive.org/details/
cihm_57475
William H. Seward; Alaska Speech;
PHILP & SOLOMONS, Wash-
ington DC 1869.
Nicolas J. Lee; A Brief History of
Pacific Coast Whaling, Fort Ross
Conservancy Library
http://www.fortross.org/lib.html
David Barker; Was the Alaska Purchase a Good Deal, University of
Iowa, 2009.
http://news-releases.uiowa.edu/2009/
november/David%20BarkerAlaska.pdf
52
1. http://marcus.uib.no/instance/document/ubb-ms-utst-0016-c.html
2. RG 46, Entry 563: Records of the
United States Senate, Thirty-Eighth
Congress, 1863-1865, Records of
Legislative Proceedings, President›s
Messages, 1863-1865, NAB
3. Diplomatic Correspondence No 12
& 13 http://images.library.wisc.edu/
FRUS/EFacs2/1865-66p3/reference/
frus.frus186566p3.i0013.pdf
4. Beretning om den Internationale
Fiskeriudstilling i Bergen i Aaret 1865.
Udgivet af Udstillings-Committeen
http://marcus.uib.no/instance/book/
ubb-fasting-f-26.html
5. Diplomatic Correspondence No 25,
http://images.library.wisc.edu/FRUS/
EFacs2/1865-66p3/reference/frus.
frus186566p3.i0013.pdf
6. https://archive.org/details/cihm_57475
7. http://www.nytimes.com/2008/08/03/
nyregion/03towns.html?_r=0
8. http://nmdl.org/wsl/wslindex.
cfm?year=1865
9. http://www.apnewsarchive.com/1991/
Wanna-Buy-Greenland-The-UnitedStates-Once-Did/id-9d4a8021c365080
0fdf6dd5903f68972
10. https://en.wikipedia.org/wiki/
William_H._Seward
http://www.cercles.com/n5/sy.pdf
11. https://archive.org/details/
cihm_16134
12. Vaagehval fra Skogsvaag, Rørhval fra
Brandesund, Sildehval fra Lofoten,
Spækhogger, Hvidfisk og Narhval.
Totalt 9 skjeletter.