7 Rayleigh-Ritz’ metode Innhold: Diskretisering Rayleigh-Ritz’ metode Essensielle og naturlige randbetingelser Nøyaktighet Hermittiske polynomer Litteratur: Cook & Young, ”Advanced Mechanics of Materials”, kap. 4.11 og 4.13 TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-1 Rayleigh-Ritz' metode Diskretisering De aller fleste mekaniske systemer, herunder alle problemer som involverer tverrforskyvning (bjelker og rammer), har uendelig mange frihetsgrader. Vi vet ikke à priori hvordan forholdet er mellom forskyvningene (eller vinklene) i to forskjellige punkter. For å kunne benytte prinsippet om stasjonær potensiell energi, er vi avhengig av at det er et endelig antall (for håndberegning: så få som mulig) frihetsgrader. DISKRETISERING: Det kontinuerlige problemet med uendelig mange frihetsgrader idealiseres til et problem med få frihetsgrader. Løsningen av det diskretiserte systemet vil i de aller fleste tilfeller være en tilnærmet løsning. Diskretiseringen er den vesentlige antagelsen og tilnærmelsen når et gitt problem skal løses numerisk med elementmetoden. All diskretisering handler i praksis om å anta/velge et forskyvningsfelt. Dette gjelder både for elementmetoden og håndberegninger. Jo nærmere det valgte forskyvningsfeltet er den korrekte deformasjonen, desto mer nøyaktig er den tilnærmede løsningen. q F TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 Ukjent, eksakt løsning (Usymmetrisk) Tilnærmelse: Parabel (Enkelt, men ikke optimalt) 7-2 Rayleigh-Ritz' metode Valg av forskyvningsfelt Vi holder oss foreløpig til det 1-dimensjonale tilfellet, dvs bjelker. Dermed kan vi nøye oss med å se på forskyvningen w(x) i tverretning. En tilnærmet forskyvningsfunksjon for konstruksjonen velges på formen n w x ai fi x i 1 hvor ai kalles generaliserte frihetsgrader. Etter at fi x er valgt, er de n generaliserte frihetsgradene de ukjente. RayleighRitz’ metode gir løsningen til de n ukjente ai. fi x er valgte formfunksjoner. Disse må tilfredsstille o Kontinuitetskrav o Essensielle randbetingelser (se neste side) Typiske valg er polynomer eller trigonometriske funksjoner f x a0 a1x a2 x 2 a3 x 3 .... x 2 x 3 x f x a0 a1 sin a2 sin a3 sin .... L L L NB: I mange tilfeller må ett eller flere ledd utelates pga randbetingelser, symmetri el. Figuren nedenfor viser eksempler på uakseptable (til venstre) og akseptable (til høyre), om enn urealistiske, formfunksjoner. z, w TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 z, w 7-3 Rayleigh-Ritz' metode Randbetingelser I faststoffmekanikk skilles det mellom to typer av randbetingelser: Essensielle randbetingelser er randbetingelser som er knyttet til forskyvninger eller vinkler. Et annet navn på disse er kinematiske randbetingelser. Fritt opplegg: w v=0 Fast innspenning: w v=0 =0w v´´ = 0 Naturlige randbetingelser er randbetingelser som er knyttet til krefter og momenter. Et annet navn på disse er dynamiske randbetingelser. Fritt opplegg: M = 0 w v´´= 0 Fri ende: M = 0 w v´´ = 0 V = 0 w v´´´ = 0 TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-4 Rayleigh-Ritz' metode Rayleigh-Ritz’ metode Rayleigh-Ritz’ metode tar utgangspunkt i prinsippet om stasjonær potensiell energi for å bestemme de n ukjente frihetsgradene ai i et valgt forskyvningsfelt. Prosedyre: n 1. Velg et forskyvningsfelt w x ai fi x . i 1 2. Regn ut systemets potensielle energi med bruk av det valgte forskyvningsfeltet. Indre energi U beregnes ved å ta utgangspunkt i uttrykkene for U som funksjon av deformasjon, se side 3-18 (og eventuelt 3-17 og 3-19) Lastpotensialet bestemmes ved å regne ut arbeidet som kreftene på systemet gjør over forskyvningen w(x). Den potensielle energien er nå funksjon av de generaliserte frihetsgradene: = ai. 3. Forskyvningen som tilsvarer likevekt bestemmes fra prinsippet om stasjonær potensiell energi: 0 for i = 1, …, n ai 4. Prinsippet om stasjonær potensiell energi gir et system med n algebraiske ligninger (som har n ukjente a1, …,an). Når dette systemet er løst mhp ai er det tilnærmede forskyvningsfeltet entydig bestemt. 5. Sekundære størrelser kan bestemmes ved derivasjon av det beregnede forskyvningsfeltet w(x). Eksempelvis: M x EI x w x TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-5 Rayleigh-Ritz' metode Eksempel 7.1: Fritt opplagt bjelke q L En fritt opplagt bjelke er påkjent av en jevnt fordelt last q. Bjelken har lengde L og konstant bøyestivhet EI. Bruk Rayleigh-Ritz’ metode med ulike valg av formfunksjoner til å estimere bjelkens maksimale nedbøyning og momentdiagram: 2. grads-polynom, dvs parabel (1 frihetsgrad) Høyere-ordens polynom (2 frihetsgrader) Trigonometrisk funksjon (1 frihetsgrad) Sammenlign med eksakt løsning. TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-6 Rayleigh-Ritz' metode Eksempel 7.2: Bjelke med overheng F A B C 3L/4 L/4 Benytt Rayleigh-Ritz’ metode med én generalisert frihetsgrad til å analysere bjelken i figuren. Bjelken har konstant bøyestivhet EI. TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-7 Rayleigh-Ritz' metode Eksempel 7.3: Bjelke understøttet av to fjærer (Cook&Young, oppgave 4.11-5) Benytt Rayleigh-Ritz’ metode med to generaliserte frihetsgrader til å bestemme en tilnærmet verdi for nedbøyningen under lasten F. Bjelken har konstant bøyestivhet EI. Sett k = EI/L3. Hvor stor blir den maksimale nedbøyningen? Er momentdiagrammet fra Rayleigh-Ritz-løsningen realistisk? I konstruksjonsanalyser er det ganske vanlig å introdusere fjærer i beregningsmodellene. Hva kan slike fjærer representere? Fasit: wmax = 0,388 F/k TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-8 Rayleigh-Ritz' metode Eksempel 7.4: Stav med avtrappet tverrsnitt (Cook&Young, oppgave 4.11-8) Staven i figuren har et tverrsnittsareal som avtar lineært fra A0 i innspenningen (x = 0) til A0/2 ved den høyre enden (x = L). I høyre ende virker det en kraft N som forskyver denne stavenden uL mot høyre. Benytt Rayleigh-Ritz’ metode med to generaliserte frihetsgrader og polynomer som formfunksjoner til å bestemme størrelsen på kraften N (som funksjon av bl.a uL). Sammenlign med eksakt løsning. TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-9 Rayleigh-Ritz' metode Karakteristisk for Rayleigh-Ritz’ metode Rayleigh-Ritz’ metode gir en tilnærmet løsning. Hvis de valgte funksjonene i forskyvningsfeltet w x ai fi x samsvarer med den eksakte løsningsfunksjonen, vil Rayleigh-Ritz gi korrekt løsning. En Rayleigh-Ritz – løsning er enten eksakt eller for stiv. Dette skyldes at systemet ”tvinges” til å deformere seg i henhold til det valgte forskyvningsfeltet w x ai fi x . Dermed blir forskyvningene i middel noe mindre enn de ville ha vært hvis systemet fikk deformere seg fritt etter eget ”forgodtbefinnende”, dvs korrekt løsning. Funksjonene fi x må tilfredsstille de essensielle randbetingelsene til problemet. Hvis de i tillegg tilfredsstiller naturlige randbetingelser, forbedres ofte løsningen. Nøyaktigheten er vanligvis best for forskyvningene w. I numerisk matematikk vil derivasjon forstørre eventuelle feil. Dermed må det forventes at feilen er større for helning , bøyemoment M, spenninger osv., som alle beregnes ved suksessiv derivasjon av w(x). Verst i så måte blir skjærkraft V (tre gangers derivasjon). Ulemper ved Rayleigh-Ritz: o Intet feilestimat. Man kan ikke vite noe om avvik fra den eksakte løsningen. o Forskyvningsfeltet w x ai fi x må defineres for hele konstruksjonen. Blir fort intrikat. Dette leder til elementmetoden: Systemet deles inn i mindre deler (elementer), og det velges et Rayleigh-Ritz – forskyvningsfelt stykkevis for hvert element. TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-10 Rayleigh-Ritz' metode Hermittiske polynomer Dette er en spesiell type polynomer som fremkommer ved at de skal ha bestemte verdier av både den 0’te og 1’ste ordens deriverte i predefinerte punkter. Når det hermittiske polynomet beskriver forskyvning, vil 0’te og 1’ste ordens deriverte uttrykke hhv forskyvning og helningsvinkel. For bjelker benyttes ofte fire hermittiske polynomer som defineres ved at forskyvning eller vinkel i den ene av endene skal være lik 1, mens de øvrige forskyvningene/vinklene er lik 0. Figuren nedenfor viser polynomene slik de benyttes i TKT4180 KMEK Beregningsmetoder. Les dessuten Cook avsn. 4.13. TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-11 Rayleigh-Ritz' metode Hermittiske polynomer og elementmetoden De hermittiske polynomene er utgangspunktet for elementmetoden for bjelker: Hvert element har fire frihetsgrader som representerer bøyning: Tverrforskyvning og rotasjon i hvert knutepunkt De hermittiske polynomene representerer formfunksjonene til disse fire frihetsgradene Rayleigh-Ritz gir egenskapene, dvs sammenheng mellom belastning og deformasjon, til hvert element Kompatibilitet: Naboelementer som møtes i et knutepunkt må ha samme størrelse/verdi på frihetsgradene i det aktuelle knutepunktet Dette gir muligheten til å bygge opp en elementmodell for hele systemet: Et ligningssystem hvor det totale antall frihetsgrader er de ukjente Element med frihetsgrader System Mer om dette i TKT4180 KMEK-Beregningsmetoder. Og enda viktigere: Dette kan generaliseres til 2D og 3D. TKT4124 Mekanikk 3, høst 2016 7-12 Rayleigh-Ritz' metode
© Copyright 2024