1. No category

Vurdering oktober og november
Ilsvika storbarn
Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden
Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som
for 60 år siden. Torbjørn Egners dikting er en flott kulturarv som vi må ta vare på. Vi
introduserte prosjektet ved å gjennomføre en samling der vi ønsket å høre hva de visste
fra før om Thorbjørn Egners verden. Her la vi fokus på at barna skulle bli hørt og at vi
sammen skulle finne ut hva vi skulle dykke dypere i. Dette ut fra målet å ta barns
medvirkning og interesser på alvor (jf. rammeplan).
Det ble tidlig klart at mange av barna har mye kunnskap om klassikerne. Samtidig kunne vi
se forskjeller i hvordan barna ønsket å jobbe med prosjektet både ut fra alder og
interesser. Her kom det mange forslag slik som maling, tegning og teater. Alle barnas
innspill ble skrevet ned på et stort ark. Som støtte for å se nærmere på alle karakterene
og for inspirasjon hadde vi med prosjekt kofferten. Der lå det en perm med bilder og
sanger. Vi benyttet også smartboardet ved oppstart. Her kan barna klikke seg innpå
forskjellige bilder for å lytte og se.
Estetiske aktiviteter
Det kom mange forslag til estetiske aktiviteter og vi bestemte derfor at vi skulle arbeide
tverrfaglig med kunstfagene. Dette var flott da barna gjennom kunstfagene kan gi uttrykk
for sine egne tanker, fantasier, kreativitet, følelser, impulser og inntrykk som de fikk
underveis i prosjektet. I drama kunne barna gjennom symbolske handlinger og dramaleik
gi uttrykk for sin egen opplevelse og tolkning. I formgivning kunne barna gi uttrykk
gjennom maling og andre formingsaktiviteter, og gjennom musikken kunne vi
synge
sammen. På denne måten kunne kunstfagene styrke og berike temaet. Samtidig som vi
kunne arbeide med målet vårt om å bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og
skaperglede (Jf. rammeplan).
Drama
Å holde på med teater var barna soleklar på at det bare måtte vi gjøre. Målet vårt her var
ikke å sette opp noen forestilling. Målet for dramaarbeidet i barnehagen er estetisk
opplevelse og erkjennelse, det vil si å få innsikt og forståelse for det temaet som
bearbeides og utforskes (Sæbø, 2003). Å utforske temaet gjennom drama sammen med
barna var utrolig spennende og ble en god prosess. I utetiden etter oppstarten av
prosjektet var det flere av barna som sang sanger fra hakkebakkeskogen og de fortsatte å
komme med mange gode ideer og innspill spontant. Det var tydelig at de var ivrig etter å
sette i gang med prosjektet. Her kom det gode forslag rundt både kostyme laging og
hvilke rekvisitter vi trengte. Dermed ble det slik at de som ville holde på med drama skulle
male egne t-skjorter, samt at det måtte være både pepperkaker, paraply og en gitar.
Det var gøy å se hvor engasjert de ble i karakter. For eksempel kunne de fortelle oss at de hadde
tenkt igjennom både hvordan busken, pinnsvinet og de andre burde se ut, snakke og bevege seg.
De har vært svært stolt over rollene sine. Vi hadde mye artig dramaleik og sang så fort noen av
kostymene var klar. Flere av barna hadde mange av replikkene helt klart for seg og ønsket både å
dramatisere og regissere. Det var flott å se hvor stolte og kompetente barna var. Underveis både
veiledet de hverandre og støttet opp om de barna som syntes det var utfordrende. Gjennom
dramaleiken kunne vi se hvordan de tok vare på hverandre og hvordan dette var med på å skape
samhold og tilhørighet i gruppa. Her kunne vi se hvordan dramaleiken la gode rammer for å
møte målet vårt om at alle barna skulle oppleve et trygt og inkluderende miljø (jf. Rammeplan).
Det har vært flere ønsker om en forestilling. Det er flott at prosjektet skaper engasjement og
interesse og vi valgte derfor å filme deler av barnas dramatisering og lek. Å stå på en scene og
holde en forestilling kan være utfordrende og gjøre at barn som ønsket å utforske dramafaget
muligens hadde valgt å ikke bli med. Det blir spennende å se filmen når den er ferdig redigert.
Men det er flott at vi har fått mange gode tilbakemeldinger, bidrag av kostymer, kulisser og artige
fortellinger som omhandler prosjektet fra dere foreldre. Det er spennende å se at når man
jobber med kulturarv så engasjerer dette også dere foresatte. Kanskje fordi mange har møtt
Thorbjørn Egners fortellinger og sanger i egen barndom.
Vi har tatt oss god tid, noe som har gjort at vi har kunnet fordype oss og tatt mange av barnas
ønsker ut i live. Vi opplever at selve prosessen, og ikke minst det å ha fokus på prosessen
sammen med barna istedenfor et mål, har vært et svært godt utgangspunkt. Hele veien har
barnas interesser og ønske om å delta drevet prosjektet videre.
Begrepet medvirkning inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial
sammenheng. Det handler også om å gi barn rom for å undre seg og handle/virke sammen med andre (Bae, 2006).
Selv om noen av barna i starten av prosjektet ikke ønsket å delta i dramaleik, så har flere og
flere etter hvert hengt seg på. Ikke alle barna har vært med på alt eller det samme, men alle har
blitt med på noe og det de ønsket selv. Dermed har de også fått tilnærmet seg prosjektet på
egne premisser og ut fra egne interesserer, noe som har fungert godt.
Forming
Vi hadde flere felles malerprosjekter. Dette var flotte aktivitet der hvor barna sammen
kunne oppleve skaperglede og fellesskap. Jf. Våre mål med at barna skulle oppleve å være
en del av et fellesskap. Barna ønsket både å male bilder av trær, kostymer, kulisser og
noen av karakterene fra Hakkebakkeskogen, kaptein Sortebill og Karius og Baktus. De laget
også pepperkaker og ører av papp. Gjennom billedspråkets symboler kunne barna
uttrykke, tolke og fortelle om det opplevde. På denne måten fortalte de oss også noe om
hva de syntes var spennende fra Thorbjørn Egners verden.
Under maleaktivitetene brukte vi både musikk og bilder for å inspirere barna. Vi kunne se
at de ønsket å uttrykke noe spesielt i bildet, da de brukte god tid og snakket sammen om
hva de malte og de ulike fortellingene. Underveis i prosessen så vi at de betraktet og
beundret hverandres kunst. Vi tok oss god tid til å undre oss og utforske sammen med
barna underveis.
Baking av pepperkaker fra pepperkakebake sangen
Under rundstykkebaking en dag var det stor felles glede med smittsom spontansang fra
Hakkebakkeskogen blant barna. Her kom det også et forslag fra barna ”men vi må jo lage
pepperkakene fra Hakkebakkeskogen sangen!”. Det syntes vi alle var et godt forslag, så da
lagde vi pepperkaker etter sangen sin oppskrift, samt den ”gale” som bakergutten bakte.
Pepperkakebakingen ble en artig prosess med mye latter og mange gode møter. Spesielt
fordi resultatet ble så annerledes enn vi alle hadde sett for oss.
Høydepunktet ble når vi helte deigen på fjøla, hvor alt bare rant over og smøret fløt utover..
Det ble mye latter og store barneøyne over på Aina. Etterfulgt av spørsmål slik som ”skal
pepperkaker være slik da?”. Aina svarte ”hva tror dere? Kanskje dere vil smake?”. Alle barna
hev seg over deigen. Flere av barna sier samtidig som de gomler deig: ”Mmmm masse
smør og sukker!”, ”men det smaker ikke pepperkaker, kanskje det er for lite pepper?”
Dagen etter deigen ble laget var den blitt knallhard med mye stivnet smør i. Så vi måtte kna den
opp igjen sammen med barna. Smaken på deigen var nok ikke så god syntes noen av barna,
mens andre syntes den smakte topp. Resultatet ble bedre enn prosessen ga oss forventninger av
i hvert fall. Noen av pepperkakene var dobbel pepret, og disse måtte vi selvsagt også lage og
smake på. Dette ble det mange artige uttrykk og fjes av. ”sterk!, altfor sterk” mente barna. Noen
foreldre smakte også på disse og lo godt. Noen mente de var utrolig sterke, mens andre ville ha
oppskriften.