Vedtak om utslipp til sjø av kaks ved Johan Sverdrup
Statoil 4035 Stavanger Oslo,21.12.2016 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00255 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/262 Saksbehandler: Anne-G.Kolstad Utslipp til sjø av kaks fra produksjonsboring, Johan Sverdrup- feltet Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil om utslipp av renset kaks på Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen. Utslippet vil først skje i 2019 når den permanente boreenheten er installert. Søknaden gjelder kun behandlingen av kaks, og Statoil skal senere søke om de øvrige utslipp knyttet til produksjonsboring og drift. Statoil får tillatelse til utslipp til sjø av renset kaks med oljevedheng på inntil 0,3 % av tørr masse. Grensen gjelder gjennomsnittsverdien for oljevedheng på renset kaks som er sluppet ut etter boring av 16 brønner. Den totale mengde renset kaks som slippes ut skal ikke overskride 16 000 tonn. I tillegg gjelder en øvre grense på 0,5 % oljevedheng i på renset kaks som slippes ut pr døgn. Miljødirektoratet har lagt vekt på at rensing offshore framfor på land gir visse miljømessige fordeler som at baseoljen gjenvinnes og gjenbrukes på stedet, og at det spares deponikapasitet på land og at utslipp til luft fra transport av kaks og borevæske unngås. Det er også tatt med i vurderingen at TCC-enheten på Johan Svedrup feltet skal drives med kraft fra land. Utslippet av renset kaks til sjø gir tildekning av sjøbunn og effekter på bunnfauna, men med vilkår som er stilt forventes det ikke effekter av vesentlig større betydning enn ved utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske, som normalt er tillatt. Miljøeffektene skal følges opp med omfattende miljøovervåking. På Johan Sverdrup feltet er det ikke identifisert forekomster av verdifull bunnfauna. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo| 1 Tillatelsen inneholder vilkår om miljørelevante tester og kjemiske karakteriseringer som skal foretas før TCC-anlegget tas i bruk offshore og program for miljøovervåking etter utslipp fra et visst antall brønner. Det er satt vilkår om måleprogrammer og om evaluering av renseprosessen med hensyn til oppnådd renseeffekt for å identifisere tiltak som vil kunne forbedre renseeffekten. Miljødirektoratet vil vurdere behov for skjerping av utslippsgrenser eller innføring av ytterligere vilkår for å redusere miljøbelastningen av kaksutslipp på grunnlag av resultater fra overvåkingen. Vi viser til søknad fra Statoil datert 16. juni 2016 om tillatelse til utslipp til sjø av kaks etter rensing med TCC-teknologi og til tilleggsopplysninger gitt i brev av 30.november 2016. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf § 16 til utslipp av kaks med vedheng av olje fra boring med oljebasert borevæske etter rensing med TCCteknologi. Tillatelsen gjelder for inntil 16 brønner på Johan Sverdrup feltet. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår, er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 2 1 Bakgrunn Statoil startet produksjonsboring på Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen, lisens PL 265, PL 501, PL 501B og PL 502, i mars 2016 med den mobile boreenheten Deepsea Atlantic og har tillatelse etter forurensningsloven for aktiviteter tilknyttet boring av 25 brønner, jf. Miljødirektoratets vedtak av 12. oktober 2016. Boring med Deepsea Atlantic vil foregå fram til 2019. I utbyggingsplanen for Johan Sverdrup feltet inngår en permanent boreenhet på Feltsenteret. Denne skal stå klar i 2019. Boreenheten vil bli benyttet til boring av nye 16 brønner hvorav 1 pilotbrønn for polymerinjeksjon og også til ferdigstillelse av 8 av brønnene som nå forbores med DeepSea Atlantic. Flere brønner vil bli boret i senere faser av feltutbyggingen. Statoil ønsker å installere et termomekanisk renseanlegg (TCC) på den permanente boreenheten. TCC-anlegget vil rense kaks boret ut med oljebasert borevæske med hensikt å kunne slippe ut renset kaks til sjø. Søknaden fra Statoil gjelder utslipp av inntil 16 000 tonn renset kaks med oljevedheng som utgjør til sammen 81,6 tonn olje, basert på at oljevedhenget på den rensede kaksen utgjør 0,5 % av tørr masse. Denne løsningen for disponering av oljeholdig kaks er etter Statoils vurdering både økonomisk og miljømessig bedre enn å transportere kaks til land for behandling og deponering på land. Aktivitetsforskriften § 68 setter forbud mot utslipp av kaks som inneholder olje dersom oljevedhenget er mer enn 1% av kaksmengden beregnet som tørr masse. Dette forbudet ble gjort gjeldende for eksisterende installasjoner fra og med 1993. Det har etter dette ikke vært utslipp på norsk sokkel av kaks boret med oljebasert borevæske, med unntak av utslipp av kaks renset i TCC enhet på Martin Linge feltet i 2015 etter tillatelse fra Miljødirektoratet. Siden dette var første forsøk med TCC rensing av kaks på norsk sokkel, var vilkårene for utslipp og miljøovervåking svært strenge, og Miljødirektoratet anså dette som et pilotprosjekt hvor resultatene ville vise om dette var en miljømessig forsvarlig løsning for håndtering av oljeholdig kaks på norsk sokkel. Kaks boret ut med oljebasert borevæske sendes ellers enten til land for behandling og disponering eller injiseres tilbake i geologisk formasjon. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 16.august 2016. En 3 kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger under pkt. 2.2. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Operatørens søknad Nærmere om søknaden Statoil viser til at operatører på britisk sokkel har ti års erfaring med TCC og at disse vurderer denne håndteringen av borekaks til å være beste tilgjengelige teknologi. På dette grunnlag har Statoil valgt å inngå kontrakt med leverandør om design og testing av et TCCanlegg med sikte på å installere dette på boreplattformen som bygges for Johan Sverdrup feltet og som skal settes i drift i 2019. Utslipp av 16 000 tonn renset kaks med oljevedheng på 0,5 % av tørr masse innebærer et totalt utslipp av olje på 81,6 tonn. Dette er oljekomponenter fra baseolje og borevæske som ikke avdampes i prosessen. Baseoljen skal bestå av kjemikalier med stoff i gul kategori. Med den rensede kaksen følger også rester av andre kjemikalier i borevæsken som ikke vil avdampe i TCC-prosessen. Dette gjelder uorganiske kjemikalier som vektstoffer, salter og lime, samt organoleirer som benyttes som viskositetsendrende kjemikalier. Stoffene er i grønn og gul kategori. Etter Statoils vurdering vil det være liten forskjell på miljømessig belastning ved Johan Sverdrup feltet ved utslipp av vannbasert kaks, som normalt vil være tillatt å slippe ut, og planlagte utslipp av oljeholdig kaks etter rensing i TCC-anlegget. Statoil er kjent med studiene som ble foretatt i forbindelse med utslipp av renset kaks på Martin Linge feltet og mener at selv om TCC-renset kaks i laboratoriestudiene har vist toksisitet for bunnfauna tilsier ikke resultatene at utslipp av TCC-renset kaks ikke bør tillates. Statoil mener at overvåking av faktiske utslipp er hva som bør vektlegges som dokumentasjon av miljømessig påvirkning. Når det gjelder natur- og miljøressurser i området viser Statoil til beskrivelse i tidligere dokumenter, bl.a konsekvensutredninger og forrige søknad om tillatelse til produksjonsboring. Av disse framgår det at Johan Sverdrup feltet ligger nær gyteområder for torsk og makrell hvor det også foregår noe fiske, primært av sild og makrell. Nærmeste tobisområde er om lag 70 km sør for feltet. Det er ikke identifisert særlig verdifull eller sårbar bunnfauna i influensområdet. Statoil opplyser i søknaden at det vil være aktuelt å søke om utslipp av renset kaks fra flere brønner som vil komme i senere faser av utbyggingen av Johan Sverdrup feltet og eventuelt også fra ferdigstillelse av 8 brønner i fase 1 som er forboret med mobil borerigg. Søknaden inneholder forslag til utslippskontrollprogram og elementer i miljøovervåkingsprogram. 4 Beskrivelse av TCC-anlegget Anlegget planlegges med behandlingskapasitet på 6-7,5 tonn i timen. Før innmating i TCCanlegget behandles kaksen i mudshaker. Dette gir et oljeinnhold i kaksen på ca 5 %. TCC-anlegget er basert på en termisk avdampingsprosess. Temperaturen i prosesskammeret skal være mellom 250 og 300 ºC, og vann og olje/løsemidler med kokepunkt under 300 ºC vil fordampe. Støv og olje fra TCC-prosesskammeret tas ut i oljescrubber. Olje og vanndamp blir kondensert. Gjenvinnbar baseolje går til ny bruk i borevæsker, mens vannfraksjonen føres til riggens system for håndtering av drenasjevann. En restfraksjon på om lag 8-10 m3 av ikke kondenserbare gasser, nitrogen og vanndamp og mindre mengder hydrokarboner, går til utslipp via riggens ventilasjonssystem. Kondensert olje slippes ut via ventil i bunn på prosessmøllen sammen med tørket kaks. Tørket kaks fraktes i lukket system via et skrubelte og tilsettes sjøvann før utslipp. Utslippspunktet er planlagt til 17 meter under havoverflaten. Den tørkede kaksen vil inneholde opp til 5 gram olje per kg tørr masse, dvs 0,5 %. Dette restinnholdet av olje vil bestå av de tunge oljefraksjonene som ikke damper av ved prosesstemperatur, og eventuelt kondensert olje. Statoils vurdering er at de tunge organiske komponentene som ikke fjernes under TCC-behandlingen vil foreligge som en herdet substans sterkt assosiert med det tørkede kakset og som vil være uløselig i sjøvann og lite tilgjengelig for marine organismer. De uorganiske saltene og ikke flyktige polare polymerer som også følger kaksen etter TCC-behandlingen, vil løses i vannmassene og fortynnes etter utslipp. Operatørens vurdering av miljømessige konsekvenser Statoils vurderinger av miljømessige konsekvenser av utslipp av TCC-renset kaks tar utgangspunkt i teknisk notat fra Torgeir Bakke ved NIVA (Aquateam Cowi, 2013) og rapporter fra eksterne studier knyttet til TCC-behandlet kaks på Martin Linge feltet. I det tekniske notatet, hvor det ble gjort en sammenligning av tilgjengelige rapporter fra utslipp av oljebasert, renset kaks og utslipp av vannbasert kaks ble det konkludert med at det var liten grunn til å forvente at effektene av utslipp av vannbasert borekaks og varmebehandlet oljebasert borekaks vil være vesentlig forskjellige på naturmiljøet og bunnhabitatene. Det ble imidlertid understreket i notatet at det lå flere forutsetninger og usikkerheter bak disse teoretiske sammenligningene, og det ble derfor anbefalt å foreta studier ved bruk av mesocosmer, eventuelt i kombinasjon med utvalgte toksisitetsstudier. Statoil har gjennomført en teoretisk miljørisikovurdering (DNV GL 2014-1165) spesifikt for utslippene det søkes om for Johan Sverdrup. Denne konkluderer også med at risikoen ved å slippe ut TCC-avfall er sammenlignbar med risikobildet av en tilsvarende mengde 5 vannbasert kaks. En av delkonklusjonene er at restmengden av baseolje på TCCkaksavfallet ikke vil være en signifikant bidragsyter til risiko verken i vannfasen eller sedimentet. Hovedforskjellen på risikobildet med og uten utslipp av TCC-renset kaks er relatert til mengden partikulært materiale i vannsøylen, noe som vil ha kort varighet. Påvirkningen av utslipp av TCC behandlet kaks vil gi et bidrag i ytterkant av området som allerede er påvirket av utslipp av kaks som er boret med vannbasert borevæske. Dette er fordi det først bores med vannbasert borevæske i de øverste seksjonene, mens oljebasert borevæske skal brukes på de nederste seksjonene. Statoil refererer videre til IOGP rapport 543 (2003/2016) som oppsummerer internasjonal kunnskap som finnes om miljøeffekter forbundet med utslipp av oljeholdig borekaks til det marine miljø. Blant konklusjonene Statoil mener er relevante for utslipp på norsk sokkel er blant annet at effekten på bunnfauna i hovedsak kommer av nedslamming og at dette er uavhengig av borevæskesystemet. Eutrofiseringseffekter på sjøbunnen vil være begrenset, fordi kaks med lavt oljevedheng sprer seg i vannsøylen før den sedimenterer slik at det ikke oppstår tykke lag med kaks på sjøbunnen. Andre konklusjoner er at eksponering av biota i vannsøylen er periodisk og kortvarig, og at effekter er forbundet med forhøyet partikkelkonsentrasjon, noe som ikke vil være annerledes enn utslipp av vannbasert borekaks. Statoil mener at disse konklusjonene understøtter at utslipp av kaks med oljeinnhold <0,5 % ikke vil påføre marint miljø en uakseptabel belastning. Statoil oppsummerer resultatene fra Martin Linge-studiene med at man ser effekter av TCC-materialet både i mesokosm og akutt toksisitetstestene, mens miljøovervåkingen i felt viser liten eller ingen påvirkning på de utvalgte parametrene, noe som ikke er ulikt hva man man vanligvis finner ved boreoperasjoner der det slippes ut kaks boret med vannbasert borevæske. Hvorvidt toksisitetstestene er representative for det totale effektbildet for de relle utslippene er derfor usikkert. Mesokosmstudiet viste høy dødelighet i makrofauna og kraftig nedgang i biomasse. En mulig årsak er pH endringer, noe som ikke nødvendigvis vil gi de samme negative effektene i et åpent system der pH raskt vil bli normalisert og avhengig av frekvensen til sedimenteringen av kaks. Statoil vil følge opp disse resultatene og vurdere hva dette betyr for risikovurderingen som er gjort for Sverdrup. Statoil mener at resultatene fra miljøovervåkingen fra Martin Linge bør vektlegges da dette viser hvordan utslippet påvirker henholdsvis vannsøylen og sedimentet. Resultatene fra laboratorietestene gir imidlertid grunn til å følge opp TCC fra Sverdrup med tilstrekkelig miljøovervåking for å dokumentere eventuelle påvirkninger. Operatørens vurdering av alternativ disponering Statoil anser ikke injeksjon i geologisk formasjon som et godt alternativ for disponering av kaks for Johan Sverdrup, fordi borekaksmengdene vil kreve at det bores flere injeksjonsbrønner, og det er også risiko for oppsprekking til overliggende formasjoner. 6 Ilandsending av kaks for behandling ved landanlegg er derfor det beste alternativet til TCC rensing på feltet. For Johan Sverdrup feltet, hvor TCC enheten vil drives med elektrisitet fra land, er forskjellen mellom de to alternative løsningene at offshore-behandlingen medfører utslipp til sjø av kakspartiklene, mens landbasert løsning gir utslipp til luft fra transporten av kaks fra felt til land og behov for deponering av den behandlede kaksen. Statoil har beregnet at ved transport av kaks (i bulktanker) fra Johan Sverdrup feltet til land vil utslippet til luft være 499 tonn CO2 pr brønn, det vil si til sammen 7988 tonn CO2 for 16 brønner. Statoil har også beregnet at dersom kaksen skal ilandsendes for behandling vil dette innebære en kostnadsøkning på 13,1 MNOK pr brønn i fase I i forhold til TCC-rensing offshore. 2.2 Uttalelser til saken Det er innkommet uttalelser fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Bellona. Fiskeridirektoratet registerte at det ikke var søkt om utslipp av stoff i rød eller svart kategori og hadde ingen merknader til søknaden. Havforskningsinstituttet (HI) bemerker at de ikke har tilgang til NEMS-databasen, og må derfor overlate til Miljødirektoratet å gjøre toksikologiske vurderinger. Instituttet påpeker at selv om stoff enkeltvis er karakterisert som gule eller grønne, mangler de kunnskap om samvirkende effekter. HI viser til laboriatorieforsøk med Corophium og Calanus som har vist at TCC-renset kaks kan ha skadelig effekt på disse (Aquateam Cowi 2015). Det ble funnet bl.a høye nivå av kopper i utlekkingsvannet. Både HI og Bellona refererer til mesokosmforsøk der en sammenlignet kaks boret med vannbasert borevæske (WBM-kaks) med TCC-behandlet kaks fra Martin Linge feltet. Sedimenter som var behandlet med topplag på 6 mm med TCC-renset kaks i tre måneder viste høy dødelighet og kraftig nedgang i biomasse. HI opplyser at TCC-boksene hadde i gjennomsnitt mindre enn en fjerdedel av antall individer og halvparten av artene. De mest følsomme artene viste opp til 100% dødelighet. Overflatespisende og rørbyggende arter synes å være mest sensitive. Multivariate tester på sammensetning av bunnfauna viste signifikant effekt av TCC-renset kaks, men ikke av WBM-kaks (Tannum et al, 2016). Økning i pH ble målt, noe som kan forklares med høyt innhold av kalsiumhydroksid i TCCmaterialet. Dette kan være en årsak til høy giftighet, men det vites ikke om andre kjemiske forbindelser, som kombinasjon med tilsatte kjemikalier i gul og grønn kategori og naturlige stoff fra kaksen eller reservoaret, kan være medvirkende årsaker. 7 De nevnte observasjonene av negative effekter av TCC-behandlet kaks i laboratorieforsøk og i mesokosm gjør at HI ikke anbefaler utslipp av TCC-behandlet kaks på norsk sektor. Bellona skriver at det i kaksen finnes betydelige mengder tungmetaller hvorav flere med dokumentert negativ effekt på levende organismer. Dersom føre-var-prinsippet skal følges bør dette bety, ifølge Bellona, at når et studie viser negative konsekvenser, kan virksomheten ikke tillates, og at det ikke kan være slik at man velger bort et studie, noe de mener Statoil gjør i sin vurdering. Bellona har beregnet at hvis all kaks som i dag sendes fra norsk sokkel til land for behandling heretter skal behandles offshore og slippes ut med utslippsgrensen på 0,5 % som Statoil søker om, kan Norge forvente et årlig utslipp på 580 tonn olje fra dette. Det er Bellonas oppfatning at forurensningsregelverket offshore beveger seg i feil retning ved at det fra det fra 2011 ble lov til å dumpe vannbasert borekaks i Barentshavet, og at Miljødirektoratet ga tillatelse i 2014 til pilotprosjekt for TCC på Martin Linge. Det strenge regelverket i avfallsforskriften når det gjelder landbehandling av borekaks virker til fordel for miljøet, mens aktivitetsforskriften har gitt liten eller negativ utvikling, samt at OSPARs regelverk som også ligger til grunn for reguleringen av norsk sokkel, er foreldet. Bellona mener det virker lite logisk at Statoil vil bruke transport i bulktanker og dedikerte skip dersom kaks skal ilandføres for behandling, fordi det, etter Bellonas kunnskap, er transport i mindre containere i ordinær rutetrafikk som dominerer denne kakstransporten. Dette har betydning for beregning av utslipp til luft ved transporten. Bellona mener derfor at utslippet til luft vil være ca 2880 tonn CO2 for den omsøkte kaksmengden, det vil si om lag 5000 tonn mindre enn hva Statoil beregner. Bellona vurderer uansett utslippet til luft som langt lavere enn utslippet til vann. Bellona peker på at resultater fra overvåkingen (tilstandsovervåking) av villfanget fisk i Nordsjøen har vist forhøyede nivå av DNA-addukt i lever av hyse og torsk fanget på Tampen sammenlignet med lever av hyse og torsk fanget på Egersundbanken både i 2002, 2005 og 2008. I tillegg ble det funnet forskjeller i nivå av PAH-metabolitter i galle. Det har imidlertid vært vanskelig å finne ut om effektene skyldes utslipp av produsert vann eller eldre utslipp som følge av bruk av oljeholdig borevæske fram til 1993. Resultatene av tilstandsovervåkingen i 2011 viser også forhøyede verdier av DNA-addukt i hyselever for fra Egersundbanken, og disse resultatene, sammenholdt med resultater fra tilsvarende målinger i Barentshavet og Norskehavet indikerer at hele Nordsjøen kan være belastet av oljeforurensing. Bellona mener konsekvensene av tillatelse til utslipp av oljeholdig avfall vil være uakseptable, og tar oss lenger unna målet om nullutslipp og reduserte miljøkonsekvenser fra norsk olje- og gassutvinning. Bellona ber derfor Miljødirektoratet om å avslå Statoils søknad om utslipp av TCC-renset kaks på Johan Sverdrup-feltet. 8 2.3 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil kommenterer at testene av utlekkingsvannet fra TCC på Martin Linge som viste økte nivåer av ulike tungmetaller, bl.a kopper, gir et meget konservativt bilde med hensyn til konsentrasjoner av potensielt miljøskadelige komponenter. Utlekkingsvannet er generert ved at 10 l sjøvann per kg materiale har blitt ristet i 24 timer, mens i reell feltsituasjon vil utlekkingen av komponenter være vesentlig lavere og i mye større volum vann. Testen viser et potensial for effekter som var viktig å undersøke, men effekter i oppkonsentrerte prøvemateriale i laboratorietester bør ikke i seg selv brukes som argumentasjon uten å sette dette i relasjon til forventet konsentrasjon i havet ved utslipp. Statoil mener det blir litt misvisende å sammenligne konsentrasjonen av kopper i utlekkingsvannet med veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, fordi klassifiseringen er iht. prøver tatt i de frie vannmassene for å beskrive tilstanden i miljøet, ikke vann fra utlekkingstester. Men hvis man viderefører sammenlikningen, vil en fortynning på 1:1000 gi konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I (meget god) i følge veilederen. Tatt i betraktning opparbeidingen av prøvene og fortynningen, er Statoil uenig i at dette er tilstrekkelig grunnlag til å fraråde utslippet. Statoil ser ikke annet mulig opphav til påvist kopper i utlekkingsvannet enn en spesiell type gjengefett som i enkelte spesialtilfeller har vært brukt til smøring av spesielle rørlegeringer. Dette gjengefettet er ikke aktuelt å benytte i boreoperasjonene på Johan Sverdrup slik at kopper i utlekkingsvannet ikke vil være en aktuell problemstilling etter Statoils vurdering, i tilfellet Johan Sverdrup. Når det gjelder resultatene fra mesokosm-studiene, anser Statoil verken toksisitet (tungmetaller og hydrokarboner) eller kraftig oksygenmangel som mulig forklaring på den negative effekten av TCC-behandlet kaks. Det er vist i ristetestene at TCC-behandlet kaks ga forhøyet pH i vannet, og det pekes på bruk av kalsiumhydroksid i kaksen som en mulig forklaring for pH-økningen. Forhøyet pH kan ha vært skadelig for mikrofaunaen. Hvis den negative effekten av TCC-behandlet kaks skyldes pH-endringer grunnet kalsiumhydroksid, vil ikke de negative effektene nødvendigvis vedvare in situ ettersom mer åpne systemer formodentlig vil være gjenstand for rekolonisering så snart pH er normalisert. I mesokosm er rekolonisering fra tilstøtende områder, og larvenedslag fra sjøvannet begrenset til de artene som er i stand til å passere vanninntaket og pumpene. I en feltsituasjon antas frekvensen til sedimenteringen av kaks å være avgjørende for hvilke endringer i pH som faunaen utsettes for, ref. Trannum et al., 2016. Havbunnsareal som er antatt vil bli påvirket av utslipp fra TCC er, ifølge tidlig-fase spredningsberegninger, anslått til å være omtrent 200 til 500 meter fra utslippspunkt (6 mm tildekking). Hoveddelen av dette området vil i et scenario med kun utslipp fra seksjoner boret med vannbasert kaks, være påvirket som følge av nedslamming og endret kornstørrelse. Det er ikke påvist noen sårbare arter eller habitat i influensområdet. 9 Statoil forklarer at for å kunne sende kaks i bulk (iso-tanker) til land, trengs fartøy med pre-installert bulkanlegg (tilsvarende tankanlegg de vil ha på plattformen), og dette fartøyet må være øremerket transport av kaks og bulk til boring, da dekksarealet hovedsakelig vil beslagslegges av bulktankene. Rutefartøy, som Bellona mener at Statoil bør legge til grunn i beregningene av utslipp til luft, vil derfor ikke være egnet. Statoil vil uansett forsøke å redusere bruk av dedikerte fartøyer så mye som mulig ved intern lagring ombord. For de minste seksjonene vil en sannsynligvis kunne klare seg med mindre tankanlegg på rutefartøy, og eventuelt tømme riggen for kaks før oppstart av neste store seksjon. Statoil mener det blir feil å sammenlikne effekter av utslipp av urenset oljeholdig borekaks så langt tilbake som 1993 med dagens planlagte utslipp av renset kaks med vedheng og maksimum 0,5 % oljeinnhold. Både oljeinnhold og kjemikalieinnhold i borevæskene som følger med kakset til rensing er betraktelig endret/forbedret og gjør denne sammenligningen lite relevant. Statoil viser til sentrale dokumenter (Aquateam COWI 2015 og IOGP rapport 543, jf utslippssøknaden) som begge dokumenterer at redusert oljeinnhold i kaks vil forandre kaksens spredningsmønster og redusere eventuelle miljøeffekter som følge av utslipp betydelig sammenlignet med utslippene før 1993. 3 Miljødirektoratets vurderinger 3.1 Grunnlaget for vurderingene Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven § 11. Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Aktivitetsforskriften § 68 setter forbud mot utslipp av kaks som inneholder olje dersom oljevedhenget er mer enn 1% av kaksmengden beregnet som tørr masse. Dette forbudet ble gjort gjeldende for eksisterende installasjoner fra og med 1993. Rammeforskriften § 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Paragrafen presiserer videre kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. 10 Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8—10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er for øvrig basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. 3.2 Miljømessige vurderinger Kunnskapsgrunnlaget Miljødirektoratet legger naturmangfoldloven til grunn for sine vurderinger av mulige virkninger på naturmangfoldet i sjøen. I henhold til § 8 i loven skal beslutninger som berører naturmangfoldet så lang det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandsituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget om naturressursene i influensområdet til Johan Sverdrup-feltet er relativt godt og er dokumentert i konsekvensutredningen for den planlagte utbyggingen og senere havbunnsundersøkelser. Det omfatter også forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (St.meld.nr 37 (2012-2013). I Nordsjøen er det mange særlige verdifulle områder (SVO) som er viktige for biologisk produksjon, for biologisk mangfold og som leveområder for arter eller grupper av arter. Ifølge konsekvensutredningen er ingen slike områder identifisert innenfor Johan Sverdrups influensområde. Feltet er lokalisert utenfor områdene som har høyest fiskeriaktivitet, og det er ikke identifisert særlig verdifull eller sårbar bunnfauna i influensområdet til omsøkte utslipp. Kunnskapsgrunnlaget om påvirkninger og effekter av utslipp av TCC-behandlet kaks består av de eksterne, faglige rapportene det vises til i søknaden, Statoils vurderinger og underlagsrapporter og høringsuttalelsene. Miljødirektoratet har innhentet en ekstern vurdering av resultater framkommet i tilgjengelige studier gjennomført i perioden 2013-2016 på miljøeffekter av TCC-behandlet kaks spesielt i forbindelse med planlegging og overvåking av utslipp av TCC-renset kaks på Martin Lingefeltet. Vi vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig når det gjelder hvilke naturverdier som kan bli berørt av aktiviteten og mulige effekter av utslipp av TCC-behandlet kaks til at vi kan gjøre en vurdering av mulige virkninger i miljøet som følge av det omsøkte utslipp, jf nml § 8. Miljøeffekter Vi legger til grunn i vår vurdering at alternativet til utslipp av TCC-behandlet kaks er at kaks boret ut med oljebasert borevæske transporteres til land for behandling. 11 I begge tilfeller vil først topphullseksjonene bores ut med vannbasert borevæske og kaksen slippes ut direkte ut på sjøbunnen. Disse utslippene av kaks boret med vannbasert borevæske gir synlig tildekning av havbunnen i et omfang på normalt 200-300 m fra brønnlokasjonen, med total tildekning opptil 100-150 m fra brønnlokasjonen. Dette fører til at bløtbunnsorganismene som lever i og på sedimentene som dekkes av kaksen dør i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. Miljøovervåkingen viser effekter inntil ca 250 m fra et utslipp. Området vil som oftest rekoloniseres av bløtbunnsorganismer relativt raskt etter avsluttet boring. Utslipp av TCC-behandlet kaks fører til at et større areal tildekkes av sedimenterte kakspartikler og også at det sedimenterte laget av kaks kan blir tykkere. Dette innebærer lengre restitusjonstid for bløtbunnsfaunaen, også om TCC-behandlet kaks ikke hadde hatt andre egenskaper enn kaks fra topphullseksjonene. Ved utslipp av TCC-behandlet kaks eksponeres organismer i vannsøylen for suspenderte og løste stoffer fra kaksen, men utslippene er av kort varighet. Blåskjellstudiene på kaks fra Martin Linge hadde til hensikt å undersøke mulige effekter på blåskjell som ble eksponert for TCC-behandlet kaks i felt og på laboratoriet, men studiene har ikke gitt tilstrekkelige resultater til at disse kan brukes til å trekke konklusjoner. Basert på litteratur og studier som var tilgjengelig forut for pilotforsøkene med kaksutslipp på Martin Linge feltet var det ikke forventet at effektene av utslipp av TCC-behandlet kaks ville gi vesentlig forskjellig effekt på naturmiljøet og bunnhabitatene enn utslippet av kaks fra boring med vannbasert borevæske, gitt at oljevedhenget var lavt, dvs godt under 1 %. Borevæskekjemikaliene som skal brukes består av stoff i gul og grønn kategori. Enkelte av borevæskekjemkaliene i gul kategori er av typen organoleirer som ikke vil avdampe i TCCprosessen, men følge med renset kaks til utslipp. Disse stoffene vil være sterkt assosiert med kaksen og være lite biotilgjengelige og lite bionedbrytbare. Utover dette, har vi ikke funnet grunner til å forvente negative miljøeffekter av betydning av utslipp av disse stoffene. Mesokosmstudiet, risteforsøket og toksisitetsstudiene (laboratorietester) av TCC-behandlet kaks på Martin Linge har imidlertid vist toksisitet som ikke ble forutsett, og det ikke kan fastslås med sikkerhet hva som forårsaker toksisiteten. Det er ikke usannsynlig at pH effekten har forårsaket de negative resultatene, men det ikke analyser som direkte kan underbygge denne forklaringen, og det er derfor en usikkerhet knyttet til årsak til giftighet av TCC-behandlet kaks. Hva gjelder utlekkingstestene/toksistetstestene for TCC-behandlet kaks fra Martin Linge finner vi det lite sannsynlig, som Statoil antar, at gjengefett er årsaken til funnene av kopper. Etter vår kunnskap er gjengefett med kopper ikke i bruk på feltet. Vi kan dermed foreløpig ikke se bort fra at TCC-behandlet kaks fra Johan Sverdup vil inneholde kopper 12 som eventuelt kan stamme fra kaks eller vektstoff i borevæske, og dette må derfor undersøkes nærmere. I vurderingene som er gjort av Miljødirektoratets eksterne ekspertgruppe for miljøovervåking offshore, jf notat til Miljødirektoratet, framgår det at det er lite sannsynlig at restoljen er årsak til toksisitet. Dette på grunn av at testmaterialet hadde svært lavt innehold av restolje, og målinger av hydrokarboner i sedimentene var under nivået som anses som effektnivå. Siden dette testmaterialets innhold av restolje var betydelig lavere enn hva Statoil søker om å slippe ut, kan vi derfor ikke utelukke toksisk effekt på bunnfauna som eksponeres for kaks med restolje på 0,5 %, slik Statoil søker om. Tatt i betraktning at det i Johan Sverdrup området ikke er identifisert naturverdier av stor forvaltningsmessig interesse og at det er et begrenset areal som blir påvirket over relativt kort tid, finner vi ikke grunn til å vente at utslippet vil medføre vesentlig skade på naturmangfold. Føre-var-prinsippet jf. naturmangfoldloven § 9 kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. Samlet belastning Nordsjøen er generelt jevnt påvirket av menneskelig aktivitet og er det havområdet i Norge med størst samlet belastning som beskrevet i forvaltningplan for Nordsjøen og Skagerak. Nordsjøen er også det havområdet med mest petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Johan Sverdup feltet strekker seg over et område på om lag 200 km2 og vil i følge konsekvensutredningen omfatte mer enn 70 produksjonsbrønner ved full utbygging. Boring av disse vil fordele seg over lang tid, anslagsvis 2016-2026. Havbunnen påvirkes også ved legging og installering av rørledninger, kabler, bunnrammer og plattformer som er en del av utbyggingsplanen. I vår vurdering av samlet belastning jf. naturmangfoldloven § 10 har vi tatt i betrakting effektene av omsøkt aktivitet sammen med tidligere og fremtidig påvirkning på det marine økosystemet. Som nevnt over er det usikkerhet rundt toksisitetsvurderinger av TCC-behandlet kaks og betydningen av disse i en reell utslippssituasjon. Dette innebærer at det også vil være noe usikkerhet i vurderingen av den samlede belastningen der andre påvirkninger på økosystemet, herunder kaksutslipp fra fremtidige brønner, tas i betraktning. Miljødirektoratet mener imidlertid at det ikke er grunn til å tro at den samlede belastningen innebærer fare for vesentlig skade på det marine miljø, jf. føre-varprinsippet i nml. § 9 . Vurdering av beste tilgjengelige teknikker 13 Miljødirektoratet legger til grunn at det ved en ny feltutbygging skal benyttes beste tilgjengelige teknikker for å minimere miljøskade, jf. forurensningsloven § 2 nr. 3. Prinsippene for risikoreduksjon framgår av rammeforskriften § 11. Bruk av vannbasert borevæske regnes som det beste miljømessige alternativet der det kan benyttes. Det er utviklet borevæsker som kan fungere ved betingelser som tidligere krevde oljebasert borevæske. Samtidig har dagens oljebaserte borevæsker mindre andel av miljøfarlige kjemkalier enn tidligere, og borevæsken som er planlagt benyttet på Johan Sverdrup inneholder stoff bare i gul og grønn kategori. Statoil opplyser at en typisk brønn på Johan Sverdrup er planlagt boret i fem seksjoner, hvorav de nedre seksjonene 17 ½",12 ¼", 8 ½" eller 9 ½" bores med oljebasert væskesystem. Vi anerkjenner at det er behov for bruk av oljebasert borevæske der det er reaktive leirstrukturer, men forutsetter at Statoil benytter vannbasert borevæske der dette er teknisk og sikkerhetsmessig mulig. Miljødirektoratet mener generelt at både reinjeksjon av kaks og transport og behandling av kaks på landanlegg er miljømessige akseptable løsninger og beste tilgjengelige teknikker for disponering av urenset kaks fra boring med oljebasert borevæske. I 2015 ble det ifølge operatørenes årsrapporter bragt til land om lag 36 000 tonn oljeholdig kaks for rensing ved landanleggene mens nærmere 74 000 tonn ble reinjisert. Etter problemene med oppsprekking og lekkasje har operatørene måttet operere med strengere volumbegrensinger for injeksjonsbrønnene, og reinjeksjon har derfor blitt lite kostnadseffektivt for nye felt sammenlignet med transport til land. Dersom Johan Sverdrup skulle reinjisere kaks ville det ifølge Statoil være behov for minst to dedikerte injeksjonsbrønner Dette har derfor ikke blitt vurdert nærmere som alternativ til TCC. TCC-teknologi brukes i dag ved behandlingsanleggene for oljeholdig kaks på land. Disse anleggene har tillatelse etter forurensningsloven, og vilkårene for tillatelsen omfatter bl.a utslippsgrenser for utslipp til vann og luft. Tillatelsene inneholder ikke krav til renseeffektivitet eller til restinnholdet av olje i kaksen, men for avfallsbehandleren har det økonomisk betydning at renseprosessen drives slik at så mye som mulig av baseoljen blir gjenvunnet og at restinnholdet av olje i renset kaks er lavt nok til at kaksen kan disponeres som ordinært avfall og ikke som farlig avfall, jf. avfallsforskriften kap 11. Etter dagens regelverk blir renset kaks vurdert som ordinært avfall når oljeinnholdet er under 1%, og renset kaks deponeres derfor på godkjent deponi for ordinært avfall. Praktiske fordeler ved å bruke TCC til behandling av oljeholdig kaks offshore er at det spares plass for lagertanker for kaks på riggen og at det gjør boringen mindre væravhengig. 14 Miljømessige fordeler ved TCC på Johan Sverdrup feltet er at det spares noe utslipp til luft ved at transport til land av store volumer kaks og borevæske unngås, og at transportbehovet for baseolje tilbake til feltet reduseres. Statoil har lagt til grunn for søknaden at det skal brukes isotanker/ bulktransport, som gir høyere CO2-utslipp enn containertransport/rutetransport, men som har andre praktiske og sikkerhetsmessige fordeler. Som Bellona har påpekt vil utslippet av CO2 fra transport og dermed utslippsbesparelsen som følger av TCC behandling på feltet, bli noe mindre dersom Statoil skulle velge rutetransport. Vi finner ikke at denne eventuelle forskjellen i utslippsregnestykket for CO2 ved transport av kaks er så stor at den veier tungt i den samlede vurderingen. Et moment i vår vurdering er at TCC-enheten på Johan Sverdrup feltet vil bli drevet med kraft fra land, på samme måte som TCC-anlegg på land. Det gir et fordelaktig energiregnskap. Det er også en energimessig fordel å behandle "fersk" kaks i TCC-anlegget, og det er mulighet for høyere gjenvinningsrate enn når "gammel" kaks renses. Gjenvunnet baseolje fra TCC-anlegget på Johan Sverdrup vil bli benyttet som ny baseolje, mens i landanleggene blir gjenvunnet baseolje i hovedsak benyttet som fyringsolje/spillolje og i noen tilfeller som baseolje. Det kommer også inn i bildet at behandling og utslipp av kaks offshore ikke beslaglegger deponikapasitet og vannrensebehandling på land. Økonomisk sett er det svært fordelaktig for operatøren å ha TCC-rensing offshore med direkte utslipp til sjø av renset kaks sammenlignet med ilandføring av urenset kaks når det bores et stort antall brønner som på Johan Sverdrup feltet. Vi kommer derfor til at TCC-behandling av kaks har fordeler av miljømessig, teknisk og økonomisk art som gjør at vi vil kunne anse denne til å være blant beste tilgjengelige teknikker for behandling av oljeforurenset kaks, gitt dagens kunnskap og forutsatt at renseeffekten gir et lavt innhold av restolje i kaksen. Statoil søker om utslipp på grunnlag av restoljevedheng på 0,5 % (vekt olje/vekt tørr masse). TCC-reaktoren vil bli bygget spesielt for Johan Sverdrup og den valgte leverandøren har ikke levert anlegg til offshore før. I følge Statoil har leverandøren operert et TCC-anlegg på land, og analyseresultatene fra målinger av TCC-behandlet kaks gav gjennomsnittsverdi på oljevedheng i TCC-behandlet kaks på 0,221 %. Kaksen var imidlertid tilsatt slop før TCC-behandling, og Statoil mener at dette gir lavere verdier på restolje enn hva det vil bli for TCC-anlegget offshore hvor det ikke skal tilføres slop. I tillatelsen som ble gitt for utslipp av TCC-behandlet kaks på Martin Linge ble det satt som vilkår at oljevedhenget på kaksen skulle være under 0,05 %. Begrunnelsen for kravet var at det ikke fantes noen erfaring på norsk sokkel med eventuelle miljøkonsekvenser av utslipp av TCC-behandlet kaks, og at en rensegrad som gav 0,05 % oljevedhengvar vurdert som 15 teknisk mulig å oppnå ettersom det på britisk sektor var oppnådd så lave restoljeverdier som 0,03-0,04 %, ifølge rapport fra Aquateam Cowi (14-028). Tilsvarende nivåer er også referert i andre rapporter og det synes å være forventet at oljevedhenget i alle fall er lavere enn 0,1 %. Erfaringer fra landanlegg med TCC har indikert rensegrad som gir 0,15-0,44 % olje i tørrstoffet. En av rapportene, Ormeloh 2014, opplyser at en leverandør, TWMA, har rapportert at det i gjennomsnitt er målt oljevedheng på 0,33 g olje/kg kaks (dvs 0,03 %) etter behandling av 37 000 tonn kaks, men her er det ikke skilt mellom kaks behandlet på landanlegg eller offshoreanlegg. TCC-behandlingen på Martin Linge gav imidlertid som resultat et oljevedheng på 0,38 % (gjennomsnitt) i et utslipp på totalt 2460 tonn kaks før anlegget ble stanset. Miljødirektoratet vurderer utifra dette at et TCC-anlegg på Johan Sverdrupfeltet må kunne oppnå en bedre rensegrad enn 0,5 % oljevedheng, og at rensegraden må kunne forbedres ytterligere når anlegget er innkjørt og optimale driftsbetingelser er etablert. Siden vi ikke kjenner de helt konkrete forutsetninger for å oppnå verdiene for oljevedheng som er referert fra britisk sektor og heller ikke detaljer om målemetoder, vil vi foreløpig ikke legge de aller laveste verdiene til grunn hva som er teknisk oppnåelig på norsk sokkel. Vi har kommet til at dersom et TCC-anlegg på Johan Sverdrup feltet skal anses å være blant beste tilgjengelige teknikker for behandling av kaks, må renseeffektiviteten være slik at det oppnås oljevedheng på renset kaks på 0,3 % eller lavere som gjennomsnitt, og det må kunne oppnås lavere oljevedheng ned mot 0,1 % etter innkjøring, erfaring og eventuelle modifikasjoner. 3.3 Samlet vurdering og konklusjon Vår vurdering er at miljøbelastningen ved utslipp av TCC-renset kaks på Johan Sverdrup feltet i det omfanget som det søkes om ikke forventes å ha vesentlig betydning for naturmangfoldet. Sjøbunnsfauna vil bli negativt påvirket i en viss utstrekning fra utslippspunktet, men kunnskapen om naturressursene i området tyder ikke på forekomst av særlig verdifull bunnfauna. Vi har kommet til at TCC-behandling offshore på Johan Sverdup feltet har fordeler som, under visse forutsetninger, vil veie tyngre enn den miljømessige belastningen som et tilleggsutslipp av TCC-behandlet kaks medfører for bunnfauna i dette området. I vurderingen av om TCC-rensingen kan ansees som BAT har vi, i tillegg til miljørisiko ved utslipp til sjø, lagt til grunn at TCC-anlegget på Johan Sverdrup feltet vil drives med elektrisitet fra land. Av denne grunn oppnås en liten netto reduksjon i utslipp til luft ved redusert behov for transport av kaks/baseolje med fartøy til land unngås. Videre har vi vektlagt at det oppnås gjenvinning av baseolje på feltet, og baseoljen kan benyttes i ny 16 borevæske. Ved utslipp av kaks til sjø spares deponikapasitet og vannrensebehandling på land. Som det framgår av sakens dokumenter, herunder søknaden, vil TCC-rensing innebære en betydelig økonomisk besparelse for operatøren sammenlignet med transport til land, spesielt i dette tilfellet hvor et stort antall brønner skal bores. Vi har likevel ikke ansett dette som tungtveiende argument i saken, fordi alternativene, dvs ilandføring av kaks eller injeksjon av kaks i geologisk formasjon, er vanlig praksis i dag og ikke ansett som urimelig dyre løsninger. Vår konklusjon er at vi vil gi tillatelse til utslipp av TCC-behandlet kaks på Johan Sverdrup feltet for 16 brønner på nærmere vilkår, jf kap. 4. Denne tillatelsen er begrenset til å gjelde utslipp av kaks til sjø etter behandling i TCCanlegg. Vi forutsetter at Statoil på et tidspunkt nærmere oppstart for produksjonsboring fra den permanente boreenheten søker om tillatelse til alle forurensende aktiviteter knyttet til produksjonsboringen for de 16 brønnene i fase I. Den søknaden må inkludere omsøkte utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori som følger TCC-behandlet kaks slik at disse også blir regulert. 4 Vedtak Med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16 gir Miljødirektoratet Statoil tillatelse til utslipp av TCC-behandlet borekaks med vedheng av olje fra 16 brønner som bores fra den permanente boreriggen på Johan Sverdrup-feltet på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder utslipp av inntil 16 000 tonn behandlet kaks med oljevedheng. 2. Statoil skal gjennomføre kjemisk karakterisering av kaks boret med aktuelle borevæsker på Johan Sverdrup før TCC-behandling igangsettes for å identifisere kjemiske stoffer som det er grunn til å anta er tilstede enten i kaks eller borevæske eller som kan dannes i TCC-prosessen og som kan bidra til toksisitet i TCC-behandlet kaks. Resultatene skal presenteres for Miljødirektoratet før oppstart av TCC-anlegget på Johan Sverdrup. 3. Statoil skal kunne dokumentere før oppstart at det er undersøkt om kjemikalier i gul Y2 kategori i borevæsken kan substitueres med kjemikalier som vil være miljømessig bedre. 4. Oljevedheng på renset borekaks skal være under 0,3 % (pr vekt tørr masse) beregnet som gjennomsnitt for den totale mengde renset borekaks som slippes ut. 17 5. Oljevedheng på renset kaks som slippes ut skal ikke overstige 0,5 % (pr vekt tørr masse) som gjennomsnitt pr døgn. 6. Det skal gjennomføres målinger av restoljeinnhold i kaks som slippes til sjø i henhold til måleprogrammet i søknaden. Dersom de planlagte GC analysene skal gjøres på Statoils laboratorier på land, skal det i tillegg gjennomføres månedlige analyser av 3. part i løpet av det første halve året TCC-anlegget kjøres. Resultatene skal inntil videre rapporteres til Miljødirektoratet ved utgangen av hver måned fra oppstart. 7. Vann som skilles ut fra TCC-prosessen skal ikke slippes til sjø via drenasjevannsystemet dersom det inneholder stoffer som kan føre til miljøskade ved utslipp til sjø. Det må søkes om utslipp av aktuelle vannmengder, innhold av stoffer og vurdereringer av effekter av utslipp før utslipp kan finne sted. 8. Statoil skal, så snart som mulig etter at TCC-anlegget har kommet i drift, gjennomføre undersøkelse av mulige toksiske effekter av TCC-behandlet kaks fra Johan Sverdrup. Undersøkelsene bør bygge på erfaringer og resultater kjent fra Martin Linge studiene, og ta sikte på å avklare årsak til eventuell toksisitet i mesokosmstudiet. Resultatene skal presenteres for Miljødirektoratet så snart de foreligger. 9. Etter utslipp fra 6 brønner skal Statoil foreta evaluering av TCC-anleggets renseeffektivitet, og innen 3 måneder etter at brønn nr 6 er ferdig skal det være utarbeidet en plan for eventuelle modifikasjoner med sikte på å oppnå rensing som gir mindre enn 0,1 % oljevedheng som gjennomsnitt i utslipp av renset kaks pr døgn. Planen skal presenteres for Miljødirektoratet. 10. I tillegg til miljøovervåking som kreves i henhold til aktivitetsforskriften § 52, og som skal skje i 2018 og 2021 i regionen Johan Sverdrup hører til, skal Statoil gjennomføre et særskilt program for prøvetaking og analyser av vannsøyle, sediment og bløtbunnsfauna i 2019/2020 når de seks første brønnene er boret og TCC-behandlet kaks er sluppet ut. Målinger av pH i sediment/porevann skal inkluderes i analyseprogrammet for å finne ut om pH-endring er en betydelig påvirkningsfaktor i en reell utslippssituasjon. Resultatene skal presenteres for Miljødirektoratet så snart de foreligger. Program for miljøovervåkingen skal sendes Miljødirektoratet senest 6 mnd før oppstart av TCC-anlegget på riggen. Dersom resultatene fra overvåkingsstudier midtveis i boreperioden, jf. pkt 4.7, tyder på miljømessige effekter i vesentlig større omfang enn forutsatt i denne tillatelsen, vil dette gi grunnlag for skjerping av vilkår for utslipp eller vedtak om stans i utslipp. 18 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under § 39-4, og gebyret er kr 121 000. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen Anne-Grethe Kolstad 19 seksjonssjef Vedlegg: sjefingeniør Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Bellona 20
© Copyright 2024