LVS-info nr. 4 2016
Å SKRIVE SØKNAD OM FORSKNINGSMIDLER LOV OM STATENS ANSATTE ETNOFARMAKOLOGI MEDLEMSBLAD 4 / 2016 FORENINGEN FOR LEGER I VITENSKAPELIGE STILLINGER STYRET & SEKRETARIAT I LVS FOR 2015–2017 leger i vitenskapelige stillinger Leder Helge Bjørnstad-Pettersen Førsteamanuensis/overlege ved Institutt for Sirkulasjon og billeddiagnostikk, St. Olavs Hospital Telefon arbeid: 72 82 80 78 Mobil: 917 50 145 E-post: [email protected] Varamedlem Christian Alexander Vedeler Professor/overlege ved Seksjon for nevrologi, Universitetet i Bergen Telefon arbeid: 55 97 50 70 Mobil: 918 37 971 E-post: [email protected] Varamedlem Nestleder Tor-Arne Hagve Professor/overlege ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus Mobil: 957 79 053 E-post: [email protected] Telefon arbeid: 67 96 96 50 Mobil: 90 51 09 56 E-post: [email protected] Varamedlem Medlem Telefon arbeid: 77 65 57 25 Mobil: 922 34 511 E-post: [email protected] Kari Ravndal Risnes Overlege ved barneklinikken, St. Olavs Hospital - kombinert med stipendiat, deretter postdoc ved institutt for samfunnsmedisin NTNU Mobil: 951 70 397 E-post: [email protected] Medlem Liv Ariane Augestad Postdoc stipendiat ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Telefon arbeid: 22 84 50 39 Mobil: 452 85 389 E-post: [email protected] Medlem Tiina Rekand Forsker og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Telefon arbeid: 55 97 50 00 Mobil: 92 84 61 81 E-post: [email protected] 2 Ole Martin Steihaug Forsker ved Haraldsplass Sykehus og ph.d. student i geriatri ved Universitetet i Bergen Siv Eli Kvernmo Professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø LVS’ KONTOR Rådgiver, sekretariatsleder Bente A. Kvamme Den norske legeforening, avdeling for Jus og arbeidsliv Telefon arbeid: 23 10 91 62 Mobil: 92 25 12 99 E-post: [email protected] Sekretær Kristin Wiik Den norske legeforening, avdeling for Jus og arbeidsliv Telefon arbeid: 23 10 91 56 Mobil: 95 20 40 60 E-post: [email protected] Redaktør Bendik Brinchmann Stipendiat ved Avdeling for luftforurensing og støy, Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Mobil: 46 74 36 32 E-post: [email protected] LVS’ hjemmeside se: www.legeforeningen.no/lvs KJÆRE LVS MEDLEMMER Vi har julen like rundt hjørnet og det er tid for et lite tilbakeblikk på året som har gått. Har det vært et godt år for LVS? Både ja og nei! Antall medlemmer som har LVS som sin yrkesforening har for første gang passert 800. Dette er svært gledelig og vi håper enda flere av legene som driver forskning og under visning aktivt melder seg inn eller søker om over flytting til LVS. For selv om vi har passert 800 med lemmer er vi forhandlende forening for langt flere. Vi er forhandlende forening både for stipendiatene som i dag i hovedsak er tilknyttet YLF og for professor 2 og 1.amanuensis 2 stillingene som oftest er tilknyttet overlegeforeningen. 30 april i år fikk Akademikerne for første gang siden de ble dannet gjennomslag for sitt lønnskrav ovenfor staten. 75% av lønnsmassen gikk til lokale forhand linger mot ca. 20% tidligere. Dette skapte store for ventninger til våre medlemmer og satte store krav til våre tillitsvalgte som gjennomførte disse forhandlin gene. Resultatet av forhandlingene er nå kjent og vil bli publisert i LVS info senere. Så langt jeg har fått vite har våre medlemmer stort sett kommet godt ut av det samlet sett. I forbindelse med den nye Hovedtariffavtalen inngikk man en avtale om prinsippene for et nytt lønns- og forhandlingssystem som skal innføres i 2017. Hvis dette går etter planen vil alt som heter lønnstabeller med lønnstrinn og lønnsrammer forsvinne og det vil bli erstattet med rene kronetillegg slik det er i andre sektorer. Akademikerne er sikre på at totalt sett vil dette gi en mer positiv lønnsutvikling for våre medlemmer enn i tidligere system. Dette vil kanskje over tid også være med å utjevne den lønnsforskjellen som i dag er mellom de som velger kombinerte stillinger og som går ned i totallønn da universitetene ikke betaler like godt som helseforetakene gjør og kan være til hinder for rekrutteringen til disse stillingene. Det har lenge vært uklart hvordan de nye spesialist reglene kommer til å bli. Det er nå klart at det kom mer til å bli en modell som bygger på tre ulike mod uler der turnustjenesten vil være første modul og dermed tellende i spesialiseringsløpet. Deretter vil det være en felles modul for alle på 1-2 år og deretter en modul for selve spesialiseringen til det fagom råde en selv ønsker å velge. Dette vil ikke lenger hete grenspesialisering men bli nye hovedspesialiteter. I stedet for prosedyrelister vil det bli innført lærings mål som alle spesialist komiteene under sterkt tids press har utarbeidet under årets løp og sendt inn til Helsedirekto ratet. Vi venter alle i spenning på hvordan disse læringsmålene vil bli bearbeidet av dir ektoratet og om den tilknytning til prosedyre listene som mange spesialist komiteer har valgt å gjøre vil bli opprettholdt. Direktoratet vil snart sende disse læringsmålene ut på en bred høring. Det som er trist sett med LVS øyne er at forskning helt er ute latt i de nye spesialistreglene. Det vil ikke lenger være muligheter til å få forskning tellende i spesialistutdan ningen. Inntil 2008 kunne forskning telle med inntil 1 år i alle spesialiteter. I 2008 ble det på landsstyremøte i legeforeningen bestemt at for spesialitetene innen for fagområdene kirurgi og indremedisin skulle dette reduseres til bare 6 måneder. Dette betyr at legefore 3 ningen selv har vært med å redusere betydningen av forskningens plass i spesialiseringsløpet. Jeg er også usikker på hvor sterke pådrivere ledelsen i legefore ningen har vært i forhandlingene med direktoratet når det gjelder å få plass til forskning og ikke minst la forskning telle i spesialiseringsløpet. Dette er et stort svik ovenfor forskerlinjestudentene som bruker et år lengre tid på grunnutdanningen og ble lovet at de skulle ta igjen dette i løpet av spesialiseringen ved å få det ene året godkjent. Om dette vil få betydning for rekrutteringen til forskerlinjen på sikt er for tidlig å si. De kombinerte stillingene har blitt populære til tross for at mange må gå ned i lønn. Tidligere var det v anlig med 100% hovedstilling ved enten universitetene eller helseforetakene og 20% bistilling. Dette har nå endret seg. De gamle 120% stillingene vil forsvinne og bli erstattet av 50/50 stillinger eller andre brøker der summen av stillingsandelene tilsammen blir 100% og ikke 120. En av grunnene til dette har vært at pensjonskassene (SPK og KLP) ikke har godkjent 20% stillingene som pensjonsgivende da de ikke fylte minstekravet til minimum 14 timer per uke. Alle of fentlige tjenestepensjonsordninger måtte endre inn meldingsgrensen etter at Arbeidstetten fastslo at en minimumsgrensen på 14 timer per uke var diskrimi nerende for arbeidstakere med små deltidsstillinger uten rett til pensjonsopptjening. Dette var en viktig endring for alle som sitter i kombinerte stillinger. Im idlertid har både SPK og KLP hatt en praksis som gjør at de som mottar tjenestepensjon får en avkortning i sin pensjon om de mottar vanlig lønn i sin hoved- eller bistilling ved helseforetaket. Legeforeningen har nå inngått en historisk avtale med Spekter som innebærer at pensjonerte leger nå kan arbeide inntil 14 timer per uke (35% stilling ved 40 timers uke) eller inntil 167 timer i kvartalet uten avkortning i tjeneste pensjonen. Dette vil ha stor betydning for om leger vil fortsette å jobbe etter at de fyller 70 år noe den endrede arbeidsmiljøloven gir de rett til fram til de er 72 år og lengre hvis helseforetaket ønsker det. For de som har hovedstillingen ved universitetene så må disse slutte når de er 70 år pga. den utdaterte Alders grenseloven i staten som handlingslammede poli tikere, et sneversynt NHO og et korttenkt LO ikke klarer å få endret til å harmonisere med den endrede arbeidsmiljøloven. En trøst får da være at de som fyller 70 og må forlate universitetsjobben, men som sitter i en bistilling ved Heleforetakene har muligheter for å kunne arbeide inntil 14 timer per uke til de fyller 72 år og lengre u nder forutsetning av at arbeidsgiver sier ja til dette. Vi får virkelig håpe at de er sitt ansvar bevisst og ønsker å beholde en slik unik kompetanse som de eldre legene her besitter. Jeg vil tilslutt takke alle for det året som har gått. En spesiell takk til alle tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte som har hatt en stri jobb gjennom de lokale lønns forhandlingene som de nå har bragt i havn. Ønsker alle LVS medlemmer en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR! Helge Bjørnstad-Pettersen, Leder LVS Ta kontakt! • Brenner du for saker innenfor medisinsk forskning eller legeforskeres arbeidsvilkår? • Har du synspunkter vedrørende lønns- og arbeidsforhold? • Har du morsomme, lærerike, interessante, spennende historier fra undervisning eller forskerliv? 4 Skriv om det i LVS-INFO – kontakt redaktøren på [email protected] eller ta kontakt med styret. KJÆRE LESER Indikatorraporten 2016, som publiseres årlig av NFR og skal gi et inntrykk av hvordan norsk forskning og utvikling be veger seg fremover, ble lansert 19. oktober. Den viser at norske forskere publiserer og blir sitert mer enn noen sinne. Artikler med internasjonale medarbeidere siteres mer en «helnorske» artikler, og i underkant av 2/3 av norske publikasjoner har én eller flere utenlandske medforfattere. Når det gjelder finansiering av forsk ning og utvikling (FoU), har dette ligget stabilt rundt 1,7% av BNP de seneste 20 årene; dette er lavt i for hold til land vi liker å sammenligne oss med, både Danmark, Sverige og Finland ligger rundt 3%. Det pekes på to årsaker til dette, det satses i særlig liten grad på FoU i norsk næringsliv er den ene. Den andre årsaken det pekes på er at Norge har et stort BNP, men man skulle tro at et land som har råd til ett av verdens høyeste BNP, også skulle kunne ta seg råd til å satse på FoU. Ikke overraskende er det hovedstadsregionen som dominerer når det gjelder FoU aktivitet, men det er faktisk i Trøndelag at FoU aktiviteten er høyest per innbygger, så det er igjen god grunn til å gratulere trønderne. Det er særlig en god nyhet fra rapporten som gleder meg, andelen kvinner i norsk forskning øker, og i 2015 var 53% av doktor andene som disputerte til PhD-graden kvinner. At vi i Norge fortsatt er blant de beste på likestilling er noe vi kan være stolte av. I denne utgaven har Benedicte Lie skrevet om å søke forskningsmidler, en problemstilling som tar stor plass i legeforskernes hverdag. Vi har trykket LVS sitt høringssvar til Lov om statens ansatte, som er skrevet av vår sekretariatsleder, Bente Kvamme og Helge Bjørnstad-Pettersen. Til slutt har Kari Tvete Inn gjerdingen og Berit Smestad Paulsen fra farmasøytisk institutt ved UiO skrevet om deres spennende fagfelt, etnofarmakologi. Da vil jeg ønske dere alle en riktig god og fredelig jul, og et innholdsrikt nyttår. Bendik Chr. Brinchmann, Redaktør LVS-info Høringssvar fra LVS! Lurer du på hva legeforeningen og LVS mener? Les alle høringssvar her: http://legeforeningen.no/yf/Leger-i-vitenskapelige-stillinger/Horingsuttalelser/ Husk du må være innlogget på medlemssidene for å se de interne høringssvarene! 5 Å SKRIVE SØKNAD OM FORSKNINGSMIDLER – EN BEILER PÅ FØRSTE DATE Å forske innebærer å søke penger, men innvilgelsesprosenten er lav. Det holder ikke med et godt prosjekt, det må presenteres på en optimal måte. For når søknaden skal avgårde til første date med en fremmed bedømmer, må den både vise frem sine gode sider og skille seg ut blant de andre beilerne. Benedicte A. Lie, Professor ved avdeling for medisinsk genetikk, UiO og OUS. Søknadsbedømmere Prøv derfor å finne ut mest mulig av hvordan bedøm merne tenker. Større instanser har gjerne eksperter som evaluerer enkelt søknader, mens mindre fond og pasientforeninger ofte har en komite som går igjen nom alle søknadene. Felles for søknadsbedømmere er at de er fagfolk med lag fartstid. De er dyktige vitenskapelige lesere som evner å sette seg inn i forskning også utenfor eget fag felt. De er travle mennesker og leser søknadene mål rettet. De søker etter nøkkelinformasjon (målsetning, styrke, design, gjennomførbarhet) så søknaden må være oversiktlig. Jo mer tid en bedømmer bruker på å forstå og sette seg inn i søknaden din, jo mindre tid har vedkomne til å la seg engasjere av den og jo mer irritert blir han/hun isteden. Tid er en viktig faktor. Det tar tid å skrive en god søknad, mens de som bedømmer helst vil bruke minst mulig tid på å lese og forstå søknaden din. Så tids bruken må legges på din side av vektskålen. 6 Sammendraget og førsteinntrykket I en travel hverdag er det lett å skyve søknadsskriv ingen foran seg inntil man er faretruende nær fristen. Kom tidlig i gang, gjerne i det små, og ikke glem at en søknad om forskningsmidler er mer enn en pro sjektbeskrivelse. Du må forankre søknaden i organisa jonen, skaffe underskrifter, støttebrev fra samarbeids partnere, sette opp budsjett, fylle ut søknadsskjema, sette opp milepæler og tidsplan, få innspill fra andre, kanskje knytte deg til teknologiske kjernefasiliteter osv. Og ikke minst må du skrive sammendrag. Sam mendraget venter man ofte med til slutt for å ha alle prosjektelementene på plass. Faren er at sammen draget blir rablet ned i all hast og dermed blir det minst gjennomarbeidede på søknaden, mens det ofte er det første bedømmeren leser for å danne seg et førsteinn trykket av prosjektet. Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen er tyngdepunktet i søknaden da det er her du grundig beskriver prosjektet du vil ha støtte til. Bedømmeren ønsker raskt å få overblikk over problemstillingen og prosjektplanene. Lag gjerne et oversiktsbilde som kan gi en umiddelbar forståelse og et rammeverk for videre vurdering. Det kan gi en bedømmer et grep om komplekse problemstil linger og også gi prosjektet et samlende fokus hvor de ulike elementene forenes til en helhet. Første siden i prosjektbeskrivelsen er viktigst, du har ikke råd til at bedømmeren skal bruke flere sider for å fatte inter esse for prosjektet ditt. En bedømmer vil vanligvis bare lese søknaden din en gang, så den må vekke engasjement. Bedømmerne er som regel utstyrt med en scorings liste de vurderer søknaden etter. Denne listen v arierer, så undersøk evalueringskriteriene der du søker. Utlys ningene skjer også i en kontekst. Hva vil de bruke penger på? Hvilken type forskning er viktig for dem? Les program, strategiske dokumenter og utlysning nøye og sett prosjektet ditt inn i den rette konteksten med et tilpasset fokus. Skriv prosjektbeskrivelsen i formatet det bes om, bruk mal om det finnes, og for all del hold deg innenfor sidebegrensingene. Malen gjør det lett for bedøm mere å finne frem i teksten din og å vurdere den etter den pålagte, strukturerte sjekkliste. Prøv om du kan se søknaden din fra utsiden, fyll ut et skjema for deg selv om det er tilgjengelig, se dine styrker og svakheter og hvor du kan tydeliggjøre. Å skrive en prosjektbeskrivelse er ikke det samme som å skrive en vitenskapelig artikkel, selv om den består av mange av de samme elementene som en ar tikkel. En åpenbar forskjell er at prosjektbeskrivelsen skrives før et prosjekt gjennomføres, mens en artikkel skrives i etterkant, men det har også implikasjoner for skrivestil. Fordi du forteller om noe som skal gjøres i fremtiden må du i større grad fortelle hvem som skal gjøre det, og synliggjøre at du og dine samarbeids partnere er riktig utrustet og har den nødvendige kompetanse. Smarte mål I prosjektbeskrivelsen skal du tydelig definer målene for prosjektet. Målsetningen skal være klare og kon sise, så omfavn ordbegrensninger. Oppgi målene dine i resultater og utfall (ikke i prosess) – «To expand our knowledge…» er ikke et godt mål! Man kan lett bli fortapt i egen forskning og fasinasjon over egne funn og den stadig økte forståelsen, så selv om dette kan virke som et mål for deg, er det ikke det for de som bedømmer. Bedømmerne vurderer gjerne om målene er S.M.A.R.T., dvs Specific (er målet klart definert?), Measureable (hvordan kan man avgjøre om målet er nådd?), Attainable (er det realistisk å nå målet?), Relevant (er målet relevant for utlysningen?), Timely (er det en velavgrenset tidsplan?). Logisk rød tråd Alle elementer av prosjektbeskrivelsen skal være spesialtilpasset til prosjektets problemstilling. I intro duksjon tar du med relevant bakgrunnslitteratur, men uten å gi en bred tekstbokinnføring. Plasser ditt eget arbeid i det vitenskapelige landskap. Vis tydelig kunnskapsgapene og beskriv hvordan du vil fylle dem gjennom prosjektplanene dine. Veiled leseren på en logisk måte gjennom problemstillingen og utførelsen. Ikke gjør antagelser og tro at den som evaluerer selv skal trekke slutninger, det kan lett oversees. Vis at du har ekspertisen som trengs, og inkluder gjerne noen preliminære data som bygger opp under prosjekt planene. Unngå intrikate argumenter. Trekk linjene og vær eksplisitt på styrker og forbedringer fra tid ligere forskning på feltet (selvsagt uten å rakke ned på andres arbeid). Fortelle hvordan du vil være i stand til å gjennomføre prosjektet, at du har de nødvendige materialene, metodene og kompetansen tilgjengelige selv, eller gjennom samarbeidspartnere. Lettlest og presist språk Søknadens språk må være lettlest for en travel bedøm mer. Den må tåle avbrytelser som forstyrrende tele foner eller henting i barnehagen. Derfor bør skrive stilen bestå av enkle og korte setninger i en eksplisitt og aktiv språkform. Unngå slang og forkortelser. Bruk underoverskrifter og luft i teksten, det gjør den oversiktlig, slik at bedømmeren kan hente seg en kaffe uten å miste tråden. Bak inn ord og formuleringer fra utlysningen uten å gjenta dem. Ikke skryt, men tørr å fremheve styrker. Det er en balansekunst å formidle et prosjekt og få bedømmeren til å kjøpe det. For du vil jo ha pengene. Så tydeliggjør kvalitet og innovativ itet, men uten å overselge eller love urealistisk mye. Din optimisme og engasjement for prosjektet skinner igjennom i beskrivelsen og smitter over på den som leser. Øvelse gjør også søknadsmester. Skaff deg trening gjennom å lese andres søknader som en venne tjeneste, gjennom å bidra på andres søknader eller ved å bistå i evaluering av søknader. Revidere og videreutvikle Prosjektbeskrivelsen blir sjelden god på første gjenn omskriving, så sett av god tid til å revidere så søknaden blir gjennomarbeidet og helhetlig. Korrekturles, skrivefeil gir et sluskete inntrykk. Få noen andre til 7 å lese og gi tilbakemelding. Er argumentene logiske? Har du glemt noe som for deg er åpenbart? I tillegg oppdager man ofte at nye ideer utvikles under skrive prosessen. Nye delmål, metoder og tilnærminger eller samarbeidspartner kan tre frem, og dette må inte greres ordentlig om det skal inkluderes. Det er ikke uten grunn at søknaden ofte blir bedre året etter. Det kan jo være en trøst hvis søknaden ikke blir støttet. Du er i så fall ikke alene om å gå flere søknadsrunder med et prosjekt. Da er det fint å ha en prosjektbeskriv else som kan resirkuleres og oppdateres. Bruk tilbake meldingene fra avslaget til å tydeliggjøre og heve søknaden. Bruk skriveprosessen positivt. Systematisk og grundig gjennomgang av prosjektplaner hjelper deg å oppdage svakheter, men også muligheter og nye ideer. Kanskje får du i løpet av året nye preliminære data som styrker søknaden. Ofte vil sjansene øke med flere søknadsrunder og bearbeidinger. Husk å opp datere med ny litteratur på feltet. Ikke gå i fellen med å ta snarveier og send søknaden uforandret til andre finansieringskilder. Det sjarmerer ikke bedømmere om beskrivelsen er forsøkt presset inn i et nytt format gjennom liten skriftstørrelse og tettpakkete sider som ikke har gjenklang fra utlys ningen. Folk har en hang til å ville presse inn for mye informasjon, men mye tekst betyr ikke klar tanke (heller omvendt). De fleste utlysninger om midler gjentar seg årlig så det er ingen grunn til å bli overrasket eller vente på at utlysninger kommer dumpende ned i eposten eller på nettsider. Lag deg en årsoversikt med de faste ut lysningen. På den måten, kan du også se søknadene i sammenheng og planlegge hva du skal søke om hvor. Til slutt vil jeg ønske prosjektbeskrivelsen din lykke til på første date! Science har en fin artikkelserie om tematikken søknadsskriving: http://sciencecareers.sciencemag.org/career_ magazine/previous_issues/articles/1999_09_24/ nodoi.1136734103771543891 Bli venn med oss på facebook! Facebooksiden vil bli brukt til kommunikasjon med medlemmer og samfunnet for øvrig. Vi oppfordrer alle medlemmer og andre interessenter til å følge lenken og «like» siden. https://www.facebook.com/ForeningenForLegerIVitenskapeligeStillinger 8 LVS’ HØRINGSSVAR – LOV OM STATENS ANSATTE Både arbeidsmiljøloven og Lov om statens ansatte er under endring. Dette angår mange av våre medlemmer, vi trykker derfor LVS’ høringssvar til Lov om statens ansatte. Vi vil benytte anledningen til å opplyse, at våre høringssvar også er tilgjengelige på LVS sine nettsider på legeforeningen.no. Bente A. Kvamme; Helge Bjørnstad-Pettersen; Advokat/Spesialrådgiver, Førsteamanuensis/overlege ved Sekretariatsleder LVS. Institutt for Sirkulasjon og billeddiagnostikk, St. Olavs Hospital. Høring – Lov om statens ansatte Viser til høringsbrev av 05. 04. 2016: «Høring – Lov om statens ansatte. En ny lov om statens ansatte vil i stor grad ha betyd ning for majoriteten av LVS’ medlemsmasse, da de aller fleste arbeider enten ved universitet eller annen statlig virksomhet. LVS støtter at tjenestemannsloven oppheves og er stattes av en ny lov om statens ansatte som til dels harmoniseres med arbeidsmiljøloven. LVS er enige med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i at det er behov for å fornye, forenkle og forbedre loven, da det har skjedd store endringer i statsforvaltningen og det øvrige arbeidsliv siden tjenestemannsloven trådte i kraft 1. desember 1983. Det foreslåtte navnet «Lov om statens ansatte», med kortformen «statsansatteloven» mener LVS gir en klar forståelse av lovens innhold og hvem den omfatter. LVS støtter videre at KMD benytter Tjenestemanns lovutvalgets rapport som grunnlag og spesielt det prinsipielle utgangspunktet at lovreguleringen av arbeidsforholdene til ansatte i staten bør være den samme som for andre arbeidstakere i det øvrige ar beidslivet, med mindre det foreligger forhold som begrunner forskjellig regulering. Høringsinstansene er spesielt blitt bedt om å kom mentere følgende; 9 Tilsettingsordningen: LVS er enige med KMD i at det bør være en totrinns prosess med innstilling og ansettelse, og at innstillings myndigheten som hovedregel legges til arbeidsgiver mens ansettelsesmyndigheten som hovedregel legges til et kollegialt organ, med representanter fra både arbeidsgiversiden og de ansatte. Det er viktig at be folkningen har tillit til hvordan ansettelser foretas i staten. Prøvetid: LVS er også enige i at prøvetidsreglene bør harmo niseres med arbeidsmiljøloven og at arbeidsgiver gis anledning til å forlenge prøvetiden ved arbeidstakers fravær på visse klare vilkår. Disse vilkårene fremgår av KMDs forslag til lovbestemmelse hvor arbeidsgiver må ha orientert den statsansatte skriftlig om adgangen til forlengelse, og deretter må den statsansatte ha blitt orientert om at arbeidsgiver vil forlenge prøvetiden innen prøvetidens utløp og til slutt at arbeidsgiver ikke kan forlenge prøvetiden ved fravær som er for årsaket av arbeidsgiver selv. Personalreglement Personalreglementet i de enkelte virksomheter er viktig for å utfylle lovens bestemmelser og LVS støtter at personalreglementet fremforhandles, som nå, i den enkelte virksomhet. Dette spesielt sett i lys av at virksomhetene er så forskjellige når det gjelder antall ansatte, ansvarsområder, organisering og geografisk plassering. Det å avvikle ordningen med stadfesting av personalreglementet ser vi på som en avbyråkra tisering og støtter dette så fremt det blir færre bestem melser som fastsettes i personalreglementet. LVS mener at en tvisteløsningsbestemmelse bør lovreguleres og ikke følge av Hovedavtalen. Dette gjør bestemmelsen mindre fragmentert og lettere til gjengelig. Videre bør tidspunkt for sletting av ordensstraff og beregning av tjenestetid fastsettes i lov og ikke i per sonalreglement. Kvalifikasjonsprinsippet: Når det gjelder en lovregulering av kvalifikasjonsprin sippet er LVS også av den oppfatning at dette vil styrke ivaretakelsen av prinsippet. Det må i så fall stilles krav til saksbehandlingen i tilsettingssaker og prinsippet 10 forutsetter muligheten for etterfølgende kontroll, noe som vil være klargjørende både for arbeidssøkere og for arbeidsgivere i statlig sektor. Kvalifikasjonsprin sippet sikrer legitimitet og tillit til beslutningsproses ser, samt forhindrer at det tas utenforliggende hensyn ved ansettelser. LVS er enig med KMD i at det ikke skal være tvil om at en ansettelse i staten skal skje på grunnlag av saklige og etterprøvbare kriterier. LVS deler KMDs syn om at det må kunne gjøres unntak for offentlig kunngjøring ved f.eks. ansettelser med varighet inntil 6 måneder. Midlertidig tilsetting: LVS støtter i særdeleshet en harmonisering av ad gangen til midlertidig tilsetting med arbeidsmiljø lovens regler, herunder at en midlertidig ansatt som hovedregel oppnår status som fast ansatt etter tre års midlertidig ansettelse. LVS har sett flere eksempler på at arbeidsgivere bevisst benytter muligheten for å tilsette midlertidige, og antar at en harmonisering med arbeidsmiljøloven vil bidra til å redusere antallet midlertidige ansettelser i staten. Adgang til midler tidige ansettelser bør bare finne sted ved vikariater, praksisarbeid og utdanningsstillinger samt for en periode på inntil seks måneder ved uforutsett behov. Virkninger av ulovlig midlertidig ansettelse bør lovreguleres. Oppsigelse pga virksomhetens forhold eller arbeids takers forhold: LVS støtter også en harmonisering av oppsigelses reglene med arbeidsmiljøloven. Når det gjelder opp sigelse på grunn av virksomhetens forhold s tøtter LVS tjenestelovutvalget i at en oppsigelse ikke er saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har en annen pas sende stilling, eller såkalt intern fortrinnsrett. Denne bør gjelde i 2 år slik tjenestemannslovutvalget har foreslått. LVS er for øvrig enig med utvalget om å avvikle Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten. Videre må arbeidsgiver foreta en interesse avveining mellom virksomhetens behov og ulempene for arbeidstakeren. LVS mener videre at de samme oppsigelsesregler bør gjelde for faste og midlertidige ansatte, uavhengig av hvor lenge de har vært ansatt. Avskjed: LVS støtter at reglene om avskjed videreføres. Suspensjon: LVS har ingen motforestillinger om at reglene om suspensjon videreføres med enkelte endringer og forenklinger. Ordensstraff: LVS anser ordensstraff som en avleggs ordning som ikke hører hjemme i en modernisering av loven. LVS er av den oppfatning at det ikke er behov for å videreføre reaksjoner som ansiennitetstap og om plassering til lavere stilling. En skriftlig advarsel er helt i tråd med dagens arbeidsliv. Diverse: Til slutt ønsker LVS å påpeke at KMD/ASD bør vur dere endringer så snart som mulig i Aldersgrense loven. Utgangspunktet bør være at lovregulering av arbeidsforholdene til ansatte i staten bør være den samme som for andre arbeidstakere, med mindre det foreligger forhold som begrunner forskjellig reguler ing. LVS kan ikke se at det det foreligger slike grun ner for ikke å heve pensjonsalderen til 72 år i statlig sektor, slik at aldersgrensen blir lik reglene i arbeids miljøloven og at arbeidstakerne i staten også vil ha ordinært stillingsvern fram til fylte 72 år, og ikke kan sies opp før den tid uten krav til saklig grunn. Dette har vist seg å slå spesielt hardt ut for leger i kombinerte stillinger, da de må forholde seg til to for skjellige tariffområder. Dette gjelder altså leger som for eksempel er professor I i 100 % stilling ved univer sitet og også innehar en 20 % stilling ved et helsefore tak/sykehus. Helge Bjørnstad-Pettersen, Leder LVS TRENGER DU EN FAGFORENING SOM KAN TALE DIN SAK SOM LEGE OG FORSKER? Meld deg inn i LVS! Økt størrelse gir økt slagkraft. 11 ETNOFARMAKOLOGI Et fagområde av betydning for kunnskap om tradisjonell medisin Etnofarmakologi er et fagområde som har utviklet seg innen farmasi og medisin. Det er basert på den kunnskap som lokale grupper har for behandling av sykdom der bruken av remedier finnes i området der disse bor. Kari Tvete Inngjerdingen; førsteaman- Tverrfaglig laboratoriemedisin og uensis, og Berit Smestad Paulsen; medisinsk biokjemi, professor, vedSeksjon for farmasøytisk Akershus universitetssykehus og kjemi, fagområde farmakognosi, Institutt for klinisk medisin, Farmasøytisk institutt,UiO. Campus Ahus, Universitetet i Oslo Etnofarmakologi, et fagområde av betydning for kunnskap om tradisjonell medisin. Kari Tvete Inngjerdingen; førsteamanuensis, og B erit Smestad Paulsen; professor, vedSeksjon for farma søytisk kjemi, fagområde farmakognosi,Farmasøytisk institutt,UiO. Etnofarmakologi er et fagområde som har utviklet seg innen farmasi og medisin. Det er basert på den kunnskap som lokale grupper har for behandling av sykdom der bruken av remedier finnes i området der disse bor. Det finnes flere definisjoner på etnofarmakologi, og de to som brukes mest er 1. Observasjon, identifisering, beskrivelse og eks perimentell undersøkelse av de ingredienser og den effekt lokale remedier har. Etnofarmakologi er et reelt interdisiplinært fag innen forskning som er viktig for studier av tradisjonell medisin. 12 2. Interdisiplinær vitenskapelig undersøkelse av bio logisk aktive produkter tradisjonelt brukt og ob servert av mennesket. Etnofarmakologi er viktig for å kunne studere tradi sjonell medisin. WHO har engasjert seg innen tradisjonell medisin og har utviklet en god beskriv else over hva tradisjonell medisin er, og sier at tradisjonell medisin refererer til helsepraksis, tilnær ming, kunnskap og tro som omfatter plante-, dyr- og mineral-baserte medisiner, spirituell terapi, manuelle teknikker og øvelser, benyttet alene eller i kombina sjon for å behandle, diagnostisere og hindre sykdom, eller opprettholde en normal helsetilstand. Tradisjonell medisin forkortes ofte TM, særlig i A frika, Asia og Latin-Amerika brukes TM for å avhjelpe store deler av de behov primærhelsetjenesten skal ta tak i. I Afrika bruker opp til 80 % av befolkningen i enkelte land TM som behandling i primærhelsesystemet. I ndustrialiserte land blir varianter av TM, ofte kalt komplementær eller alternativ medisin, brukt av en stor del av befolkningen. Dersom vi går bare 100 år tilbake i tid, var det van lige at medisiner stort sett bestod av produkter ba sert direkte på planter, og det var den tradisjonelle bruken som var bakgrunn for hvilke planter som ble brukt mot hvilke sykdommer. Selv i dag er ca. 25% av den moderne medisinen i verden basert på planter, opprinnelig brukt tradisjonelt. De fleste av dagens kreftmedisiner er stoffer opprinnelig isolert fra planter, enten brukt direkte eller modifisert for å gi bedre egenskaper. Disse stoffene er stort sett iso lert fra planter som har lang tradisjon som tradisjonell medisin. Noen eksempler på disse er teniposid og etoposid, som er utviklet på bakgrunn av podofyllotoxin som finnes i planten Podophyllum peltatum, maieple. Tradisjonelt ble denne planten bl.a. brukt mot v orter og disse forårsakes av og til av virus. Vinblastin og vinkristin isoleres fra planten Vinca major (Catharanthus roseus) Madagascar periwincle, rosegravmyrt på norsk. Disse stoffenes egenskaper ble oppdaget ved screening av en rekke medisinplanter, uavhengig av tidligere bruk og planten ga stor effekt mot de celle systemer som det ble testet på. Rosegravmyrt brukes på Madagaskar som et tradisjonelt middel mot dia betes. Et annet viktig eksempel er Nobelsprisen i fysiologi eller medisin, som i 2015 ble tildelt Youyou Tu fra Kina for oppdagelsen av substansen artemisinin fra planten Artemisia annua (på norsk søt malurt). Denne substansen har medvirket til nærmest en revolusjon i behandlingen av malaria. Planten ble tradisjonelt brukt mot feber, noe som alltid følger med malaria. I tradisjonell medisin er det vanlig i flere land, blant annet i Mali i Vest Afrika, å karakterisere malaria som en febersykdom. Den gang disse oppdagelsene ble gjort, og en lang rekke tilsvarende, var det ingen som stilte spørsmål ved hvem som eide informasjonen som ledet til disse oppdagelsene, og hvem som egentlig hadde rett til profitt om noe ble kommersialisert. Dette er spørsmål som har kommet frem i den senere tid, og internasjonale avtaler om Intellectual prop erty rights (IPR) er nå inngått. Spørsmålene som ble diskutert var følgende: Hvem eier kunnskapen? Hvem eier hva og hvorfor? Spiller dette en rolle? Etter flere diskusjoner ble man enige om prosesser som skulle følges ved etnofarmakologiske intervjuer, der man tilnærmer seg lokalbefolkningens kunnskap om me disinplanter. Følgende elementer er viktige: E ducated Prior Informed Consent (EPIC), Benefit Sharing (BS) eller Ethical Benefit Sharing (EBS) (økonomisk eller ikke-økonomisk gevinst), samt det at de lokale kunnskapseierne (evt. lokale forskere) skulle ha rett til å vurdere forskningen, være medforfattere og få opplæring i forskning. Resultatene av alle diskus jonene endte i følgende dokumenter: 1993 Conven tion on Biological Diversity (CBD) og 2010 Nagoya Protocol on Access to Genetic Resources and the Fair and Equitable Sharing of Benefits Arising from their Utilization to the Convention on Biological Diver sity (Nagoyaprotokollen). The World Trade Organi zation (WTO)´s regler om handel mellom n asjoner, Trade-Related Aspects of Intellectual Property Systems (TRIPS) er også et viktig dokument. Hvert land eller region har laget sitt regelverk tilpasset de lokale forhold. For Afrika ble regelverket diskutert og implementert i to dokumenter: The Swakopmund Protocol on the protection of Traditional Knowledge and Expressions of Folklore og Organization Afric aine de la Propriété Intellectuelle (OAPI) Initiative on TK and IPR, 2007. Disse må følges av alle som skal ut føre etnofarmakologiske studier i et av de a frikanske landene. Tilsvarende utarbeidet Norge i 2015 et doku ment for norske forhold. Farmasøytisk institutt ved fagområdet Farmako gnosi har i ca. 20 år samarbeidet med Department of Traditional Medicine, Bamako, Mali, innen feltet medisinplanter og deres tradisjonelle bruk. Formålet med dette samarbeidet har vært å medvirke til inn samling av den tradisjonelle kunnskapen i Mali om bruk av tradisjonell medisin. Dette inkluderer etno farmakologiske studier der områder av spesiell inte resse for Mali har vært i fokus. Videre har samar beidet medvirket til at fire farmasøyter fra Mali har fått en norsk PhD innen fagområdet farmakognosi, samt at et 40-talls maliske masterstudenter i farmasi har gjennomført deres oppgaver innen studier av medisinplanter. Vårt samarbeid har primært fokusert på studier av p lanter som blir brukt som sårhelende middel, og som derfor ble antatt å kunne ha en im munmodulerende effekt. Flere av de planter vi stud erte ble bl.a. brukt mot magesår, et stort problem i 13 Mali. Studiene viser at polysakkarider isolert fra flere av plantene kurerer magesår indusert av HCl/etanol i mus og rotter, at de hemmer binding av Helicobacter pylori til slimhinner og at de kan medvirke til re duksjon av vekst av bakterier implantert i mus. Det er også vist at disse polysakkaridene in vitro påvirker det medfødte immunsystemet, bl.a. komplement systemet. Et interessant studium som også er utført i Mali av våre samarbeidspartnere, er å finne planter fra Mali som kan brukes ved behandling av malaria. Ved å spørre tradisjonelle healere og befolkningen om hvilke planter de hadde brukt mot malaria, og hvilken som syntes å ha best effekt, endte de opp med Argemone mexicana, meksikansk valmue. Kliniske studier ble så utført, og det viste seg at denne planten var effektiv og fjernet de fleste Plasmodium falciparum parasitter. Foreløpig kjenner man ikke hvilke stoffer i planten som har effekt, men det er utviklet at lokalt legemiddel som brukes av befolkningen når de får malaria. Etnofarmakologiske studier i Mali, har, sammen med studier i laboratoriet, både kjemisk og biologisk, samt ved kliniske studier, ført til at det er registrert flere såkalte Improved Traditional Medicines, ITM, i Mali. Dette er produkter registrert på lik linje med andre legemidler, og disse er tilgjengelig over hele landet til en pris som er overkommelige for befolkningen. Etnofarmakologi er et viktig fagfelt for å ta vare på den tradisjonelle kunnskap som finnes i befolknings grupper over store deler av verden. Denne kunnskap Tièmogo Bengali, healeren som oppdaget bruken av Argemone mexicana mot malaria. kan bli brukt til å finne behandlingsformer for flere av de sykdommene som finnes i utviklingsland, og kan også være viktig for å finne bedre legemidler for hele verden. Intervju av en tradisjonell healer i Dogonland, Mali. Viktige personer er legen Pierre, til høyre, som kan relatere tradisjonell beskrivelse av sykdom til vår terminologi. Akouni, i midten, er ekspert i alle dialekter i Dogonland, han kan også plantenavn på latin og er en viktig oversetter av informasjonen som gis. Vi ønsker alle våre lesere og medlemmer en god jul Returadresse: Den norske lægeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo leger i vitenskapelige stillinger
© Copyright 2024