1. No category

Trine Solstad 2016
Thorbjørn Egner [1943] (1998), Telleboka, oppslag tretten
• Barn stiller spørsmål om ukjente ord i teksten.
• Barn snakker om tematikk som går i andre
retninger enn bokas prosjekt.
• Er dette sidespor?
• Barn utvikler samtaler seg imellom og med
voksne.
• Hva kan barnas spontane samtaler fortelle om
deres resepsjon?
• Voksne stiller mange didaktiske spørsmål til barn
om teksten.
• Hva skjer hvis de IKKE gjør det?
Resepsjonsforskning
Resepsjon - latin receptio,
mottakelse
• Historisk resepsjon
• Resepsjonsestetikk (forutsetningene for fortolkning
og forståelse)
• Resepsjonspedagogikken
The Transactional theory of Reading
and Writing
Professor Emerita Louise Rosenblatt (1905-2005)
Literature as Exploration (1938)
Making meaning with texts (2005)
• Gjensidig påvirkning mellom tekst
og leser
• Transaksjonen omfatter
samhandling mellom teksten og
leseren «The meaning comes into
being during the transaction
between reader and text»(2005:7).
«the lived through meaning»
The Aesthetic Stance
The Efferent Stance
Høytlesning som estetisk opplevelse
• Styrt av skrift og bilder skaper leseren av sine egne tanker
og følelser en ny tekst, som for ham eller henne er det
litterære verket (Solstad 2015)
• Å lese litteratur er en form for utforskning fra leserens side.
• Teksten legger ut spor til leseren.
• Leseren tilbyr teksten hele det batteri av følelser, holdninger
og erfaringer leseren sitter inne med.
• «The lived through meaning» (Rosenblatt 2005)
”(…) i det øyeblikk man trer inn i dialog med et
annet menneske – i en samtale, i beskuelsen av et
maleri, i lesningen av tekst, osv. – så trer man på et
vis inn i et felles rom, et møtested mettet med
mening. Det Gadamer vil beskrive, er hva som
skjer i slike møter, og hva som muligjør at de finner
sted.”
Espen Schaanning 2010, Introduksjon til den
norske utgaven av Wahrheit und Methode
Hans Georg Gadamer (19002002)
Problemstilling:
Hvordan kan barns samtaler gi
forståelse av barns meningsskaping
under høytlesning av bildebøker i
barnehagen?
Å finne mening og skape mening
To ulike holdninger til fortolkning:
Å finne fram til en entydig og logisk mening, jf. Aristoteles syn på teksten som
mimesis, det er den stabile verden som teksten etterlikner.
Fortolkning er en kontinuerlig metamorfose, der den strikte logikk ikke gjelder, og
en endelig mening aldri kan finnes.
Elise Seip Tønnsessen 1999: Sesam til fjernsynsteksten. Norske barns møte med en
ny fjernsynskultur
Mening er noe fast avgrenset og stabilt.
Mening er intuitiv, mangetydig og ustabil.
Wolfgang Isers teori er primært en tekstteori,
utformet som forståelsesramme for en analyse av
tekstens meningspotensial.
Tønnessen 2000:Barns møte med TV
Tekst og tolkning i en ny medietid
Wolfgang Iser (1926-2007)
Bøkene som leses i studien
Andelen filmer med og uten lek
Film
Bøkene som leses
Barna som deltar
1
Bukkene Bruse på Badeland
Matheus og Mathilde
2
Døgnet rundt på flyplassen
Tiril, Lukas og Noa
3
Garmanns sommer
Mari og Vilde
4
Emilie selger en gutt
Klara og Samuel
5
Garmanns sommer
Selma og Julia
6
Bukkene Bruse på Badeland
Emil og Matias
7
Garmanns sommer
Klara og Samuel
8
Diktatoren
Iselin og Linus
Empirifragment II Bukkene Bruse på Badeland
Kommunikasjon uttrykt gjennom kroppen
«Skal jeg si deg noe», spør Matias
førskolelæreren.
«Det finnes ikke jentebukker», sier han og
peker på den mellomste bukken på første oppslag.
Den har en blomst til pynt i panneluggen sin.
Matias får ikke noe svar. Det blir stille en liten
stund før han tar ordet igjen.
«Jeg er den», sier han og peker på den
minste bukken som går først i rekka. Så korrigerer
han seg selv og peker på den største bukken og
sier det er den han vil være. Emil peker på den
mellomste og sier han er den bukken, men så
ombestemmer han seg også og velger den minste.
«Jeg er de to», sier Matias. Så peker han på
både den største og den minste. Da peker Emil på
den mellomste bukken med blomst i håret, og sier
han er den.
«Du er ingen jente», sier Matias henvendt til
Emil.
«De liker å ha blomster i håret bare. Det er
ingen jentebukker», konkluderer han.
«Jeg er en gutt», presiserer Emil.
«Alle er gutt», sier Matias så.
Kommunikasjon uttrykt gjennom skrift og bilde
Første oppslag i BB på Badeland,
Verbaltekst:
Det var en gang tre bukker som het bukkene
Bruse. De skulle til seters for å gjøre seg fete.
Bukkene gikk pent etter hverandre, slik de pleide.
Den minste først, den mellomste i midten og den
største til slutt.
Empirifragment
Tema
«Se på de øynene til trollet», sier førskolelæreren.
«Han ble sint», sier Matias og forsøker å lage sinte øyne i
sitt eget ansikt. Han fører fingrene sine over hudfoldene
som dannes når han drar øyebrynene sammen og føler på
ansiktsuttrykket han lager.
«Se», sier han henvendt til førskolelæreren og viser fram
det sinte uttrykket.
«Ja, han gjør sånn», sier hun bekreftende og ser på
Matias.
«Han gjør sånn», sier Emil og lager sinte øyne som han
vender mot førskolelæreren.
«Ja, dere kan lage sinte øyne dere også», sier
førskolelæreren mens hun ser på Emils versjon av sinte
øyne. Matias begynner å knurre og puste tungt.
«Jeg klarer monsterstemme», sier han forklarende før han
igjen puster raspende og skrallende.
Monsterstemmedemonstrasjonen avslutter han med en
liten rap og smiler svakt for seg selv.
Lek som innlevelse
Regiplan hvor guttene reflekterer
over hvordan de opplever trollets
sinte øyne i boka, og hvordan de
selv kan framstille sinte øyne i egne
ansikter.
«Nå kommer jeg og tar deg», skråler Matias.
«Å ta ikke meg, svarte den mellomste bukken. Ta heller
storebroren min, han er mye større og sterkere», leser
førskolelæreren.
«Så gå da», skriker Matias
«Sa trollet», leser førskolelæreren og blar om til neste side.
«Her ser dere mer da», sier hun.
«Kan jeg si den siste også», spør Matias.
«Det kan du», svarer førskolelæreren, og leser videre.
«Rett som det var, kom den største bukken Bruse
trampende. Tripp, trapp, tripp, trapp, tripp trapp, sa det. Hvem
er det som tripper i mi trapp? Buldret trollet. Det er den største
bukken Bruse, sa bukken. Endelig skrek trollet», leser
Førskolelæreren. Hun lar Matias få komme inn med sin replikk
ved å dulte bort i ham med skulderen. Da reiser Matias seg og
står i sofaen, mens han brøler:
«Nå kommer jeg og tar deg». Matias krafser foran seg med
hendene og knurrer med monsterstemme.
«Ja, bare kom du», leser førskolelæreren videre og Matias
setter seg rolig ned ved siden av henne og lytter igjen til
fortellingen.
Lek som innlevelse
Innlevelse gjennom rolletaking og
replikker fra verbalteksten i boka
Barnehagelæreren reiser boka opp fra bordet
slik at den blir stående foran alle tre, og sier
mens hun ser på Vilde: Denne boka heter
Garmanns sommer.
Vilde svarer: Den har vi lest mange ganger.
Har du lest den før? spør barnehagelæreren
mens hun ser på Mari. Mari rister på hodet.
Barnehagelæreren stopper litt på forsatsen,
men blar videre til tittelbladet, og videre til
første oppslag. Hun leser hele verbalteksten på
første oppslag mens barna betrakter
illustrasjonen. Mari reiser seg og står oppreist
foran illustrasjonen som ligger flatt ned på
bordet, mens hun lar blikket vandre. Idet
barnehagelæreren blar om til neste oppslag,
sier hun:
Det er bare morsomt å se.
Synes du det er morsomt å se? svarer
barnehagelæreren. Hun leser verbalteksten på
andre oppslag, men Mari avbryter henne raskt.
Hva er det? spør Mari interessert mens hun
stryker pekefingeren sin over rekken av tanter i
gresset.
Jeg tror det er tantene, for her står det at noen
dager i året kommer tantene på besøk med gikt
og brokk og fyrstekake, leser barnehagelæreren.
Men hvorfor har dem vinger? spør Mari. Hvorfor
er dem gamle og har vinger?
De er gamle for det kan vi se, sier
barnehagelæreren.
Men se de er så rare, de er gamle og så har dem
vinger, sier Mari.
Ja det var litt rart, synes jeg, svarer
barnehagelæreren.
Snart blir de veldig små, så de ikke kan gå i
gresset, sier Vilde.
Dem dør snart, legger Mari til.
Så småe bein har de, sier Mari.
Ja, sier barnehagelæreren. Hun peker
på Garmanns nese og smiler. Mari ser
på illustrasjonen og smiler hun også.
Mmm, sier hun, på nesa.
Vilde strekker ut pekefingeren og
setter den mot marihøna før hun
raskt trekker fingeren til seg igjen.
Han beit meg, roper hun ut.
Beit han, sier barnehagelæreren.
Mari peker også på marihøna, og på
samme måte som Vilde, trekker hun
hurtig fingeren til seg igjen.
Barnehagelæreren krøker seg sammen og titter
undersøkende på illustrasjonen og sier: Det så
veldig ekte ut.
Begge jentene kryper sammen på samme måte
og betrakter bildet interessert. Vilde ser opp på
barnehagelæreren og sier:
Bare den ikke lever, hun har et
lett spørrende uttrykk i blikket.
Tror du den lever, svarer barnehagelæreren.
Vilde rister på hodet. Mari skvetter plutselig til
og roper ut. Det ser ut som hun later som at
marihøna beveger seg. Alle tre bøyer seg
nærmere illustrasjonen, og ser ut til å undersøke
om marihøna beveger seg. Vilde stirrer intenst
på insektet og sier nesten innadvendt og svært
sakte: Ser veldig ekte ut. Jeg vet ikke, Vilde
fullfører ikke setningen.
Det ser ut som, sier Mari, men fullfører
ikke setningen.
Vilde peker forsiktig på billen, og plutselig
trekker hun hånda til seg og ser opp mot
taket.
Nå fløy den, sier Vilde.
Nå fløy den, sier barnehagelæreren
spørrende. Hun ser overrasket på Vilde.
Vilde snur hodet fram og tilbake og ser
opp mot taket.
Hvor blei’n av, spør Vilde.
Hvor blei det av’n, spør
barnehagelæreren også, mens de alle tre
ser opp mot taket.
Mari peker mot taket og sier: Den er oppi
taket. Å ja, sier barnehagelæreren.
Hun ser også mot samme punkt
i taket. Så ser hun ned i boka
igjen og uttrykker et hm, som
om hun mener dette er
merkelig. Mari ser også i boka
igjen.
Men det fløy en til inn der, sier
Mari og peker på marihøna i
boka.
Ja, sier barnehagelæreren,
Kanskje vi, hun fullfører ikke
setningen.
Oj, nå flyr den også, sier Mari og
ser mot taket igjen.
Kanskje vi finnærn et annet sted
i boka, sier barnehagelæreren.
Mmm, sier Mari.
Samhandlingskategorier i samtalene om bildebøker
Kommunikasjonshandlinger
Samhandlingskategorier
spørre, svare, definere, påstå,
foreslå,
kommentere
forhandle om mening
ta roller, skape en scene, skape
replikkvekslinger,
paraverbal kommunikasjon,
dramatisere
leke med mening
dikte videre på en handling, komme
med forslag til hva som er i spill i en
illustrasjon
meddikte – dikte fram ny mening
Barnehagelæreren vender seg mot barna og sier:
Nå Lukas, Noa og Tiril. Hun stryker over forsiden av
boka med flat hånd, og fortsetter: Ser dere hva det er?
Kan dere gjette hva slags plass dette her er? Lukas og
Tiril roper ut i kor at det er en flyplass. Noa studerer
omslagssiden og peker på brannbilen, mens han sier:
Se på brannbilen! Barnehagelæreren spør barna:
Har dere vært på flyplass? Lukas svarer:
Ja, jeg har kjørt to ganger fly. Noa sier mens han ser på
Lukas: Jeg har kjørt med fly til Syden, der som mormoren
min er, og så er det badeseng der, og så er det, og så er det,
saltvann. Barnehagelæreren ser på Tiril og spør: Har du
kjørt fly da, Tiril? Hun møter Tirils blikk.
Tirils bein rekker ikke ned i gulvet når hun sitter på stolen,
og hun pendler dem kraftig fram og tilbake, mens hun svarer:
Ja, til kongen av Mallorca? Barnehagelæreren fortsetter å se på Tiril, men
Lukas rekker ei hånd i været og tar ordet: Og jeg har kjørt fly til Spania, sier
han mens hans bein også pendler kraftig fram og tilbake.
Barnehagelæreren ser på Tiril og sier:
Så du kongen av Mallorca? Tiril smiler lurt tilbake, hun ser på
barnehagelæreren og nikker. Barnehagelæreren gjengjelder smilet. Så legger
hun boka ned i fanget og blar opp, mens hun sier:
Men er det noen av dere som vet hva den flyplassen heter som vi har i
Sandefjord? Vi har jo en flyplass i Sandefjord.
Lukas rekker en arm i været igjen
mens han sier:Jeg har vært på den
flyplassen. Barnehagelæreren svarer
sjøl: Den heter Torp.
Lukas svarer ivrig: Ja, og der har jeg
vært.Noa svarer Lukas: Men ikke jeg.
Jeg har vært på en annen fly.
Barnehagelæreren vender
seg mot Noa og sier: Kanskje det
var Gardermoen? Men nå skal
dere se her. Hun blar opp på
første oppslag i boka og holder
oppslaget opp foran barna
slik at de kan se godt, så
fortsetter hun: For her er en bok om alt som kan skje på en flyplass
i løpet av et døgn. Hva er et døgn, spør hun så barna. Tiril peker i boka på
regnbuen og sier: Jeg ser regnbuen. Men hva betyr et døgn, spør
barnehagelæreren ? Tusen, svarer Lukas.
Et døgn, det er en hel dag og en hel natt til sammen, forklarer barnehagelæreren.
For flyplassen er åpen om natta også. Og for at vi skal kunne se inni et fly og inni
en flyterminal, så er det akkurat som han som tegner har tatt vekk en vegg her og
en vegg der, sier barnehagelæreren og peker i boka der illustratøren har åpnet en
hel vegg i terminalbygningen og en vegg i flykroppen. Hun fortsetter forklaringen
av illustrasjonen overfor barna, og sier: sånn at vi kan se åssen det er inni og. Og
nå skal vi se åssen det er tidlig på morgenen, det er så tidlig at vi pleier ikke å stå
opp så tidlig.
Hun blar om til andre oppslag. Og fortsetter:
Og da starter de som gjør reint.
Noa undersøker illustrasjonen og spør:
Hvorfor sover dem? Han peker mot illustrasjonen.
Barnehagelæreren svarer:
Men de som sover, hva er det de venter på da tru?
Flyet, svarer Noa.
Barnehagelæreren nikker og sier:
Noen har ventet hele natta på at flyet skal gå, og der
ligger de og sover.
Se, sier Noa og peker på mannen som har sovnet
oppå koffertene på kofferttralla i første etasje
i terminalbygget. Noa smiler til de andre og ler.
Hva er det da? Spør barnehagelæreren.
Det er en mann som ville ta kofferter, sier Noa. Og så sover han, ha, ha, ler Noa.
Han var så trøtt at han sovna oppå koffertene, sier barnehagelæreren med et spørrende
tonefall. Å se, han vasket på han mannen, fortsetter Noa. Han peker på damen fra
rengjøringspersonalet i første etasje som løfter moppen sin, og ser ut til å ville slå til ei rotte
hun har fått øye på. Hun ser seg ikke for og moppen blir klint godt inn i kinnet på en mann som
kommer gående med kofferttralla si. Noa peker på episoden i boka og ler og veksler blikk med
Lukas. Hva skulle hu vaske tru, spør barnehagelæreren. Noa smutter og ler av opptrinnet.
Lukas humrer også, han reiser seg og peker i boka mens han sier: Hun tar den bakover sånn, og
så vasker hun på han. Noa kommenterer: Henne vasker på gulvet jo. Barnehagelæreren sier:
Hun skal nok vaske gulvet, men så kommer hun borti han, og så vasker hun litt på han også.
Men du, der er en flymekaniker, sier barnehagelæreren, og peker i boka. Han fikser flyet, sier
Lukas.
Ja, han må sjekke at flyet er helt, helt i orden før de kan lette, svarer barnehagelæreren.
«skal det bli fin butikk», sier Maia og peker i
boka, «saft og», sier hun.
«Han tar leker», sier Klara og peker på Max.
«Han tar leker som de skal selge også», sier
Maia. «Det er gøy å leke butikk noen ganger»,
sier hun og blar om til tredje oppslag. Maia
dramatiserer Emilies replikk og roper:
«Kom og kjøp! »
Klara avbryter henne, hun smiler og sier:
«Det er sånn vi gjør noen ganger».
«Roper dere sånn? Ute ja», sier Maia.
«Å, her solgte de mye rart», sier Maia om
illustrasjonen på høyre side.
«Saft og», sier Samuel.
«Saft selger de ja», svarer Maia.
Klara peker på Max i boka og sier: «Han ligger
oppå bordet».
«Neimen», sier Maia og fortsetter, «han er
kanskje litt liten han da? Hva er det de selger
for noe mer rart da»?
«De selger kosedyr», svarer Klara.
«Også pil og buer», svarer Samuel i munnen på Klara.
«Og raketter», sier Klara.
«Og pil og buer», gjentar Samuel og peker i boka.
«Masse fint», sier Maia. «Ludospill også».
«Også biler, også ender, kaniner også, pil og buer og
kosedyr», sier Klara.
«Ja, masse fint å kjøpe i den butikken», sier Maia. Klara
peker i boka på
Max og sier: «Gutten».
«Nå håper
jeg det kommer noen», sier Maia. Klara peker på
figuren på venstre side i boka.
«Ja, da håper jeg virkelig det kommer noen og kjøper noe», sier
Maia. Klara peker gjentatte ganger på figuren på venstre side.
Hun smiler og sier: «Det er han».
«Han», spør Maia med trykk på han.
«Ja, det er pappaen», sier Klara. «Er det pappaen», sier Maia,
spørrende.
«Han bare kler seg ut som en dame, han ser ut som en dame»,
forklarer Klara. Samuel følger med på Maias ansiktsuttrykk
når Klara forklarer for Maia. Maia har trukket
munnvikene nedover, hun nikker og bekrefter
med hodet. «Nå ser jeg det», sier
hun, «i alle dager». Hun vil bla
videre, men Klara stopper
henne. Hun peker ivrig på
bildene av pappaen og sier.
«Han ser jo ikke ut som en dame.
Han har jo finni den kjolen, så
han er jo ikke en dame".
«Mmm», sier Maia, «han er jo ikke
en dame, han bare kler seg ut".
Hun vender seg mot Samuel som har satt seg opp på
armlenet på sofaen. Han hermer etter Maia og sier
med tilgjort stemme:
«Kom og kjøp», mens han smiler til henne.
Maia snakker om faren som har kledd seg ut, og sier:
«Han har tatt litt leppestift på seg og litt røde roser i
kinna». Hun blar over til neste side.
«Oj, han ble jo veldig fin da», sier førskolelæreren.
«Ja», svarer Klara. Maia leser hele oppslag fire, mens
barna følger med i boka. Førskolelæreren blar om til
oppslag fem, og sier: «Her er butikken». Samuel bøyer seg
litt mot oppslaget og sier: «Og så kommer en dame».
«Der kommer en dame og skal handle», sier Maia og
peker på den utkledde pappaen.
«Hun skal kjøpe leker til barnet sitt», sier Samuel.
Maia veksler blikk med Samuel og sier: «Tror du det?
Søt dame da».
Klara peker på damen og sier: «Hun kommer til å si, jeg skal
gjerne ha den gutten der».
Maia peker også på pappaen og gjentar litt spørrende: «Han
skal gjerne ha den gutten der».
«Og da blir ho aleine», sier Klara og peker på Emilie i boka.
«Å ja», sier førskolelæreren litt undrende.
«Ho blir lei seg», legger Samuel til.
«Gjør ho det. Å, dere har lest den før dere, ja skal vi se da»,
sier Maia og blar til neste oppslag.
Pedagogiske implikasjoner
•Samtaler knyttet til høytlesning er en
kvalitet
•Samtaler kan vise hvordan barn skaper
mening i bildebøker
•Personalet kan skape lesepraksis som
bygger på barns interesser og erfaringer
•Personalet kan skape refleksive rom rundt
høytlesning
•Samtalene viser at barn forholder seg
kritisk resonnerende til ord og bilder
•Barn lever seg inn i bildebøker og lever
med i handlingen
Gjennom lek bearbeider barn bildebøker
på en særlig interessant måte
• Pendling mellom lek og –ikkelek
• Karnevalisme rettet mot barnehagelæreren, boka, men også
mot barns egne reaksjoner
• Barn leser ikke kun for å pakke opp tekstens mening
• Leken frigjør leseren og frisetter fortolkningen av bøkene
• Lesegrupper hvor leserne har ulik kunnskap om bøkene,
virker stimulerende
• Å ha kjennskap til boka fra før kan utløse sensitivitet overfor
de andres reaksjoner på boka
• Samtalesituasjoner kan utløse myndiggjøring
• Små grupper gir grobunn for samtaler
• Når barnehagelæreren demper sin deltakelse i samtalen,
genererer det initiativ fra barna
• Barn trigges av det som ikke er ferdig fortolket fra
Illustratør og forfatters side
• Barn gleder seg over tomrom i tekst og bilder
• Demokrati og danningsaspekter
• Å ta andres perspektiv, å forstå det en ikke selv er en del
av
Referanser
Egner, T. (1998). Telle-boka. [Oslo]: Cappelen.
Ersland, B. A. H., & Brøgger, L. (2011). Emilie selger en gutt. [Oslo]: Cappelen Damm.
Gadamer, H.-G. (2010). Sannhet og metode: grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Oslo: Pax.
Hole, S. (2006). Garmanns sommer. [Oslo]: Cappelen.
Iser, W. (1978). The Act of Reading. A theory of Aesthetic Response: Baltimore: John Hopkins
University Press.
Rosenblatt, L. M. (2005). Making meaning with texts.Selected essays: Heinemann.
Rosenblatt, L. M., & Torhell, S.-E. (2002). Litteraturläsning som utforskning och upptäcktsresa.
Lund: Studentlitteratur.
Solstad, T. (2015). Snakk om bildebøker! En studie av barnehagebarns resepsjon: Universitet i
Agder / University of Agder.
Solstad, T. (2016). Samtaler om bildebøker i barnehagen - en vei til opplevelse, lek og
meningsskaping. Oslo: Universitetsforlaget.
Tønnessen, E. S. (1999). Sesam til fjernsynsteksten: norske barns møte med en ny fjernsynskultur.
[Oslo]: Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.
Tønnessen, E. S. (2000). Barns møte med TV: tekst og tolkning i en ny medietid. [Oslo]:
Universitetsforl.