1. No category

Til Norges lærere: tør
å prøve!
■■av ingrid a. valseth (17)
En skoleelev forteller om sine erfaringer fra sitt første år
i videregående med en lærer som tør å eksperimentere med
undervisningen. Hvorfor er det så få andre som gjør dette, når
det gjør skoledagen så mye mer spennende?
Det er godt kjent at mange klager på
norske skoler, men det går ikke på
mobbing slik det gjorde tidligere. Nå
dreier det seg om at det er for mange
prøver, for lite fokus på personlig
utvikling og for mye fokus på karakterer. Det har i det siste vært utallige
tekster fra jenter som er lei av kroppspress, av å være toppkarakterstudenter og av å «måtte være» perfekt. Det
har vært fokus på det som ligger bak
depresjonen, utmattelsen og det å
ikke orke å gå på skolen. Dette er et
steg i riktig retning, men jeg mener at
de fleste lærere må gjøre mer, blant
annet gjennom å involvere seg mer
i elevene, gjøre skolehverdagen mer
variert og mindre fragmentert, og
dermed mindre tung.
Misforstå meg rett: det er selvfølgelig utrolig mange flinke lærere i
dette landet, og hver enkelt elev setter jo spesielt stor pris på noen lærere
fremfor andre. Det jeg tror dagens
lærere sliter med, er at de føler seg
knyttet til tradisjoner. Tradisjoner
kan selvsagt være bra, men de har
også sine følger. De holder verdiene
til den norske skolekulturen i balanse,
men de gjør at lærerne er låst fast i en
posisjon der de verken tør å prøve noe
nytt eller høre på andres ideer om å
prøve noe nytt.
80
En spesielt god lærer
Dette skoleåret har jeg vært velsignet med utrolig gode lærere. Noen
bedre enn andre, og noen som ikke
kan måle seg med resten. Jeg skriver
ikke dette for å klage på de lærerne
som ikke kom seg til toppen av lista
mi, men for å fremheve spesielt den
ene som skilte seg ut. Denne læreren
har ikke bare vært nyskapende i sin
rolle, men også vært mottakelig for
kritikk, tatt våre ideer på alvor og
vært forståelsesfull i situasjoner der
ting ikke gikk helt som planlagt. Det
denne læreren har utført av undervisning i norsk, har gjort meg til en
mye bedre skriver – og også en bedre
samfunnsborger. Jeg reflekterer mye
mer over alt jeg ser, leser og hører,
og er i mye større grad kildekritisk.
Når jeg oppsummerer dette skoleåret og norskfaget, ser jeg hvor variert
og nyskapende undervisning denne
norsklæreren har gitt oss – jeg har
aldri har vært med på lignende. Det
har vært rart, men også spennende
og gøy. Det har fått meg til å tenke
over mine egne meninger, om hva jeg
egentlig synes, uten å ta hensyn til hva
alle andre synes.
Anonym retting
Noe av det som har påvirket
undervisningen i dette faget mest,
har vært at læreren har praktisert
anonym retting. Det høres nok veldig
skummelt ut for mange lærere, rett
og slett fordi det er ukjent. Jeg har
aldri hatt en lærer før som har gjort
det, og det er ganske lite praktisert
her i landet. Etter min mening er
dette genialt, hvorfor gjør ikke alle
lærere dette? Det skal jo ikke gjøres
forskjell mellom elev og elev; gutt og
jente; flink og dårlig, rettingen skal jo
i praksis være den samme. Jeg tviler
på at noen lærer kan nekte for at de
en eller annen gang har gitt en elev
en ufortjent god eller dårlig karakter,
basert på hvem eleven er. Når en lærer
ser navnet som står skrevet i hjørnet
på prøven eller innleveringen, vil lærerens holdning bli påvirket, ubevisst
eller ikke.
Nå er det jo selvfølgelig sånn at
ikke alle lærere favoriserer, men de
aller fleste gjør det, uten å tenke over
det. Anonym retting er heller ikke
særlig vanskelig å gjennomføre, da de
fleste læringsplattformer allerede er
programmert slik at anonym retting
er mulig å gjennomføre på datamaskin. En annen bra ting med dette opplegget er at elevene vet at de fortjener
karakteren de får.
Du som er lærer, tenker sikkert at
dette eksperimentet kan gå galt. Ja,
det kan gå galt, på samme måte som
med alle eksperimenter. Det kan
også gå bra, slik det etter min mening gjorde i vår klasse. Hvorfor ikke
ta sjansen, det er jo ikke så vanskelig å
Bedre Skole nr. 4
■
2016
bare prøve dette ut én gang. Heldigvis
vet jeg at læreren har hatt støtte fra
skolens ledelse, så det er jo noen som
faktisk er interesserte i å prøve å gjøre
måten vi retter på her i landet, litt mer
rettferdig.
Samarbeidsskriving
Noe annet læreren har praktisert,
har vært samarbeidsskriving. Dette
vil si at under heldagsprøver, der vi i
dette faget skriver tekster, har vi hatt
lov til å snakke og reflektere med de
andre elevene i klasserommet, samt
med læreren selv. Dette kan høres ut
som galskap, det reneste juks, men
er det nå egentlig så dumt da? Vi har
reflektert en del rundt dette i klassen, og vi ser ikke egentlig noen dårlige sider ved det, hvis vi ser bort fra
kritikken det får. Du lærer bedre av å
lære av andre, samtidig som du lærer
bedre av å lære bort. Å dele kunnskap
er ikke kopiering, dessuten leverer
alle en tekst som er helt deres egen.
Vi sender ikke flere avsnitt med tekst
til hverandre, vi prater rett og slett
bare sammen om oppgavene og gir
hverandre ideer, samtidig som vi oppmuntrer hverandre. Jeg mener at dette
ikke på noen måte er juks, det er bare
en annen måte å praktisere en prøve
på, noe jeg har funnet spennende og
veldig lærerikt. Jeg er overbevist om
at dette er et opplegg som kan hjelpe
mange elever og studenter, ikke til å
få en bedre karakter fordi de får hjelp
av andre elever, men til å lære mer. I
stedet for å sitte helt stille i fem timer,
Bedre Skole nr. 4
■
2016
Illustrasjon: fotolia.com
drikke altfor mye iskaffe og se med
tomt blikk på din egen tekst så lenge
at du ikke lenger klarer å vurdere den
objektivt, kan du få synspunkter fra
en annen elev. Jeg vet at det er mange
som kommer til å si «nei, dette blir for
dumt», «dette går ikke an», «dagens
skole er for enkel», «curling-generasjonen får maten på sølvfat» og så
videre. Hvis det er dette du som leser
tenker, er mitt svar til deg: bare prøv.
Det skader absolutt ingen å bare prøve
det ut på neste heldagsprøve. Den
anonyme rettingen og samarbeidsskrivingen går egentlig hånd i hånd.
De legger grunnlag for hverandre, og
de legger grunnlag for at det kun er
teksten som er i fokus.
Tør å prøve!
Samarbeidsskriving er én ting, denne
ideen er ganske ny. Men det fins
mange andre ideer som har vært mye
diskutert lenge innenfor utdanning.
Det har vært snakk om å ha karakterer helt fra 1. klasse, hvilket mange
land praktiserer. Fraværsgrensa er et
meget aktuelt tema i dag. Vi overveier
å fjerne nynorsken. Utdanning er ofte i
media, likevel føler jeg som elev at lite
blir gjort. Ingenting blir gjennomført.
Ufattelig mange ideer blir lagt fram for
så å bli lagt bort. Mange er kanskje
ikke mulige å gjennomføre, men alle
elever og studenter har en stemme,
så derfor sier jeg: bruk den! Ønsker
dere en annerledes skolehverdag med
variert undervisning, så må dere jammen stå opp for dere selv og si ifra
om hva dere vil, ellers blir det ingen
forandringer.
Til slutt, kjære lærere, ta gjerne
dette med en klype salt. Jeg hevder
ikke at slike eksperimenter nødvendigvis vil forandre livet til de som
deltar eller på andre måter skape
revolusjon innenfor utdanning. Men
jeg sier heller ikke at det ikke kan skje.
Prøv å gjøre noe annerledes, prøv noe
nytt. Hva som helst. Jeg kan nesten
garantere deg at elevene dine vil sette
stor pris på litt forandring i undervisningen. Overrask dem, få dem til å
tenke nytt, eller i hvert fall få dem til
å virkelig tenke. Tør å prøve!
81