Portrettintervju med Ingeborg Anker-Rasch
Hvem er du og hva jobber du med?
Mitt navn er Ingeborg Anker-Rasch, og jeg er en 27 år gammel
gårdsjente og skogbrukskandidat fra Haldens dype skoger. Jeg
jobber hos Fylkesmannen i Rogaland som prosjektleder for
pilotprosjektet «Planting for klima». Det er et plantetiltak som går
ut på å plante skog på nye arealer, for å øke opptaket av CO2 og
dermed bidra til å redusere global oppvarming.
Kvinner i Skogbruket er opptatt av at det skal skapes bedre dialog og forståelse
mellom skognæringen og miljøbevegelsen i Norge. Har du noen gode råd?
Min erfaring er at det ofte hjelper å se på saken fra den andre partens ståsted.
Skognæringen og miljøbevegelsen i Norge er egentlig enige om mange ting, og
skognæringen har ingenting å tjene på at det går dårlig med naturen. Det å fokusere
på ting man er enige om først, og få en felles forståelse om hva som fungerer, kan
kanskje føre til en mer konstruktiv dialog.
Vi kjenner til at du har planer om å overta gården hjemme. Det er ikke en hvilken som
helst gård. Det er nemlig på deler av denne eiendommen den populære
fjernsynsserien FARMEN foregår. Gleder du deg til å ta over og hvilke planer har du i
den forbindelse?
Jeg gleder meg til å ta over! Det er et stort
ansvar å drive en gård, ikke minst fordi
man overtar en annen sitt livsverk, men
også en mulighet som ikke alle andre får.
Det å kunne både jobbe og leve på egen
eiendom er en unik sjanse, og selv om
det garantert blir utfordrende, så ser jeg
veldig fram til det. Planene mine er
foreløpig beskjedne. Hovedinntekten på
gården er det skogen som står for, så her
blir hovedfokuset. Jeg skal starte med å
bli godt kjent med det som skjer på
gården og ikke minst gjøre det til mitt
eget. I tillegg håper jeg på å kunne bygge
videre på en del av det som min far og
forfedre har etablert, og gjøre det på en
Ingeborg i sitt rette element
minst like god måte som dem.
Hva mener du er de viktigste utfordringene for skogbruket framover?
Slik jeg kjenner skogbruket, er det ofte utfordrende å skape engasjement blant de
som ikke tilhører «skogmenigheten». Jeg tror at skognæringen kan bli mye flinkere til
å se på seg selv utenfra, slik at man får mer innsikt i hvordan man oppfattes av andre
som ikke er like kjent med hva vi driver med. Skogbruk er spennende, men lite kjent
for mange, og det å få fram denne næringen for flere håper jeg at vi klarer framover.
Er det noe innen skogfaget du brenner spesielt for?
Kunnskap om skogen, og da spesielt hos den enkelte grunneier! Jeg er kanskje over
snittet engasjert i å få flere til å kjenne til skogbruket generelt, og at grunneier skal bli
kjent med de mulighetene som finnes på eiendommen. Skal skogbruket være
profesjonelt, må også de som eier eiendommen vite hva de driver med. Det er viktig
å ha yrkesstolthet.
Hva liker du best å gjøre på fritiden din?
Musikk og natur er kanskje de to tingene som går igjen av fritidsaktiviteter. Jeg er
veldig glad i den urbane varianten med konserter og festivaler, men jeg liker også å
bruke helger på å dra på hyttetur, enten det er for å jakte eller bare for å gå på tur.
Styreleder Merete Larsmon mener at alle bør ha et tre å gå til. Har du et sånt tre?
Eller i alle fall et tre du er ekstra glad i?
Nå er jeg så heldig at jeg har en egen skog å
gå til, så de trærne besøker jeg så ofte jeg
kan. Hvis jeg må velge, så er det eika som
står midt mellom jordene hjemme. Den er
gigantisk, og mange hundre år.
Har du et minne om en spesiell
skogsopplevelse, eller en spesiell episode i
næringa som har gjort inntrykk på deg?
Jeg er oppvokst langt ute i skogen, så
opplevelser er det mange av, men jeg husker
spesielt da faren min begynte å spørre meg
om «hva jeg synes burde gjøres» mens vi gikk
gjennom et område hjemme. Jeg husker
at jeg satt veldig stor pris på det, at han, som blinka trær fra 4-års alderen, ville høre
hva jeg synes.
Hvilket treslag liker du best og hvorfor?
Jeg har ikke noe favoritt, men jeg er fascinert av tempeltreet Ginkgo bilboa! Blant de
norske treslagene synes jeg osp er veldig flott på høsten, og en velskjøttet gammel
granskog er ikke å forakte.
Hva mener du er Kvinner i Skogbrukets viktigste rolle framover?
Jeg tror at KiS kan være en viktig aktør for å fremme kunnskap og engasjement om
skogbruk generelt i Norge. Når 30% av Norges grunneiere er kvinner, er det klart at
dette er en gruppe som har betydning, og jeg håper at vi kan nå ut til dem. Jeg tror at
organisasjonen i større grad kan bidra til at flere får et innblikk i skogbruket, og at vi
kan løfte fram saker som vi synes er viktig. Jeg håper at Kvinner i Skogbruket kan bli
en organisasjon som når ut til alle, uavhengig av kjønn, alder, rase og nasjonalitet.