trebruk – skogfag – vilt – rekruttering – tradisjon – familieskogbruk – bøker –friluftsliv– barnesider 1/13 Skogeierforbundet feirer 100 år Massiv kunst i tre Fra hest til hogstmaskin Med laser og laptop Ung ved-entusiast Furu på reisefot Utdanning med mange muligheter Velg skog Henrik Hveding TEMA UTDANNING Skogutdanning nivåer på 16 Skog 1/13 tre du kan velge Skogbruk allerede på videregående skole, og det finnes egen skogutdanning både på bachelor- og mastergradsnivå. Tekst Åsmund Lang USAFC et finnes skogutdanning på tre nivåer i Norge i dag: 1. på videregående skole, 2. bachelorgrad/ høgskolenivå og 3. mastergrad/universitetsnivå. studere videre til mastergrad i skogfag på UMB. Evenstad tilbyr også et årsstudium i skogbruk, som gjør at du kan bli skogforvalter eller tømmermåler. SKOGBRuK PÅ VIdeReGÅeNde SKOle (VG2) kan du gå inn på etter først å ha tatt naturbruk (VG1). Naturbruk vil gi deg opplæring innenfor skog, utmark, friluftsliv, jakt, fiske, natur og miljø. Deretter kan du fortsette på skogbruk (VG2). Etter VG2 kan du søke VG3 skogfaget for å bli lærling/fagarbeider innen skogfaget. Etter avsluttet lærlingetid kan du ta fagprøven for å bli fagarbeider med yrkestittel Skogsoperatør. De vanligste jobbene er da å kjøre maskiner som hogger og kjører ut tømmer. Du får også jobbe med planting, ungskogpleie og skjøtsel av skogen. Alternativt kan du gå VG3 studieforberedende naturbruk eller VG3 påbygg til generell studiekompetanse, for deretter å velge utdanning på høgskole og universitet. Det finnes mange videregående skoler over hele landet som tilbyr naturbruk (VG1). Ni skoler har tilbud om skogutdanning på VG2. De fleste av disse har internat. Finn din «skogskole» på side 21 – 22. MASTeRGRAd KAN du TA Ved uMB. Som universitet tilbyr UMB både bachelor-studier og mastergradsstudier i skogfag. En mastergrad er en to-årig påbygning på bachelorgraden – totalt fem år studier. Dette er den høyeste skogutdanningen i Norge. Du blir da kvalifisert for lederstillinger i skogbruket, forskning, miljøarbeid og internasjonalt arbeid. Du kan også studere videre med sikte på å ta en doktorgrad. d BAcHelORGRAd I SKOGFAG kan du ta ved Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad eller ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Med en bachelorgrad (3 års studier) i skogfag kan du bli skogforvalter, skogbrukssjef, planlegger og en rekke andre yrker innenfor skognæringen, i offentlig forvaltning og i internasjonalt arbeid. Med en bachelorgrad kan du også FOR Å KOMMe INN PÅ eVeNSTAd OG uMB må du oppfylle kravet om studiekompetanse fra videregående skole. For å komme inn på bachelorstudet i skogfag ved UMB må du i tillegg ha realfagskompetanse. Mangler du de nødvendige realfagene, kan UMB likevel ta deg opp på bachelorutdanningen dersom du først tar et grunnstudium. Les mer om dette på side 34 - 35. Du trenger ikke å velge naturbruk VG1 eller skogbruk VG2 for å studere skogfag på Evenstad eller UMB. Du kan i stedet velge å gå en allmennfaglig utdanning, gjerne med realfag, på videregående skole. Studieveilederne på Evenstad og UMB er de beste til å gi deg råd om hva du bør velge for å bli kvalifisert til opptak til deres studier. Ta gjerne kontakt med dem tidlig i planleggingen. På de neste sidene kan du lese mer om ulike skogutdanninger i Norge. q S Studieveilederne på Evenstad og UMB er de beste til å gi deg råd om hva du bør velge. 1/13 17 TEMA UTDANNING Hvorfor velge skog? Skogbruk og skognæring har de siste 20-25 årene vært i en voldsom omstilling. Stikkordene i den forbindelse er for eksempel mekanisering og Skog og skognæring tar hånd om grønne og evigvarende ressurser, og uansett hva en seinere jobb innen skognæringen totalt sett vil består i - en grunninnføring i skogbruk er svært nyttig . industrialisering, men – hva med framtida? Hvorfor bør ungdommer velge skog som framtidig fag- og arbeidsfelt? Tekst og foto: Anders Hals Arbeidsplasser innen skogbruk og skognæring omfatter alt innen primærskogbruket – dvs. det å produsere tømmeret fram til det hogges, og et vidt spekte av foredling. De siste årene er dessuten skogens betydning i klimasammenheng blitt tillagt en stadig større vekt og betydning. Praktisk arbeid i skogen betyr nærkontakt med naturen, men her starter en verdiskapingskjede som få andre næringer kan vise maken til. Den som kan skogbruk, og velger smart underveis, vil ha mange bein å stå på når vedkommende en dag skal ut i arbeidslivet. Skogbruksutdannelsen har tre nivåer, og avhengig av nivå, vil du kunne velge arbeid. Skogbrukslederen, transportlederen eller veiplanleggeren. Skogbruksleder Anders Flugsrud t.v. med skogeier Kari Lier og Espen Hauge.Foto Anne Mæhlum Liker du lyden av dieselmotorer og lukta av nyhugget tømmer, så kan skogsmaskinbransjen være et naturlig veivalg. Det er rift etter gode maskinførere som både kan skogbruk, økonomi, maskinteknikk og i tillegg kan forstå og bruke avansert datateknologi. Skogbruk er mye mer enn hogst av tømmer. Det faglige spekteret er meget bredt og omfattende, og skogforsker Kjersti Holt Hanssen er blant dem som har gått den faglige veien helt til topps. Her sammen med kollega Nils Lexerød. UTDANNING Du kan bli hva du vil På kontoret på skogplanteskolen i Buskerud sitter to mann som jobber ivrig med å spre opplysning og kunnskap om naturrelaterte fag i skolen. – Begynn på naturbruk på videregående, sier de, og du kan bli hva som helst: skogs- – Det er bra med praksis på planteskolen, sier Glenn Hansen, elev på VG 2 Landbruk og Gartneri på Rosthaug vgs. Nå før nyttår er det travle dager med pakking av granplanter som skal på kjølelager for vinteren. arbeider, bonde, dataingeniør, historieprofessor eller medisiner. Tekst og foto Inge Jahren rosjektleder Lars Kihle og Karl Henrik Berke driver regionprosjektet Velg Naturbruk – Buskerud som nå begynner på sitt tredje år. De har allerede fått en oppmuntring i sin informasjonsjobb mot rådgivere, lærere, foresatte og elever: I høst steg antall elever på VG 1 og VG 2 på de tre aktuelle skolene i fylket, Rosthaug vgs. avd. Åmot, Kongsberg vgs. avd. Saggrenda og Ål vgs. Lien fjellandbruksskole. Det blir minst like bra neste høst, mener de. – Målet vårt er å doble det årlige opptaket til studieretning Naturbruk og påvirke egnede elever til å velge studiekompetanse på VG 3 og fortsette på universitet og høyskole, sier de. P NATuRBRuK eR TOPROSeNTSReTNINGeN på landsbasis. Det er en sørgelig sannhet som ikke må få bestå. Faktum er jo at det er topp anvendelig videre i utdannelsen. Med allmennfag kan en bli hva som helst, med naturbruk kan en bli hva som helst pluss bonde, som prosjektet har skrevet i en orientering. Men dette er for lite kjent, og det eksisterer fordommer mot det der ute. Ikke så få later til å tro at naturbruk vil virke begrensende på valgmulighetene etterpå. Det er forestillinger Kihle og Berke har å kjempe med. Noen sier forhåpentlig «aha!» når de skjønner at naturbruk like gjerne kan munne ut i biolog og filolog som gartner og hovslager. – Vi har mange fora å gå inn i, ikke bare skoler og klas- serom. Det er messer, jakt- og fiskedager, konkurranser, hospitering, praksisdager og arrangementer av forskjellig slag. Elevene selv må treffes når de er tilstede og kan konsentrere seg. Det nytter ikke på fotballtreninger, men kanskje på speidermøter, som et eksempel. – Rådgivere og foreldre kan påvirkes til å fatte interesse? – Noen har liten kunnskap om studieretningen, og noen synes det er fjernt. Vi forsøker å formidle at det aldri kan være bortkastet å lære seg noe om naturen, enten det er skog, jordbruk, dyr eller jakt. På naturbruk lærer en seg også å mestre noe praktisk. Det er verdifullt, selv om en ikke kommer til å kjøre motorsag eller plante kål og gran senere i livet. Enhver ser jo også hvor viktig naturfaglig kunnskap av forskjellig slag blir i framtiden. Det er bare å tenke på energi, mat, klima og arealforvaltning. deTTe SKOleÅReT HAR PlANTeSKOleN en praksiselev én dag i uken. Glenn Hansen heter han, og går VG 2 Landbruk og Gartneri på Rosthaug. Nå før jul går det i pakking av granplanter til vinterlagring, og der er han i godt selskap med fire nordmenn og ti litauere i uthuset. – Det er bra å drive på med forskjellig her på planteskolen. Før sommeren vil jeg nok prøve å skaffe meg lærlingplass et sted. Ellers blir det videre skolegang på VG 3, sier han og forteller at han har et småbruk i sikte senere. q S www.velgnaturbruk.info Det er bra å drive på med forskjellig her på planteskolen. Før sommeren vil jeg nok prøve å skaffe meg lærlingplass et sted. 1/13 19 TEMA UTDANNING Mære landbruksskole. Finn din skole Voss jordbruksskule. Skolen ligger på Gjerde i Skulestadmo, Hordaland fylke. http://voj.hfk.no Kristen Videregående skole sør, KVS Bygland. Skolen er privat eid av indremisjonsforbundet. den ligger i Bygland i Setesdalen, Aust-Agder fylke. www.kvs-bygland.no 20 Skog 1/13 Skolen ligger i Sparbu, sør for Steinkjer i nord-Trøndelag fylke. www.mare-landbruk.vgs.no UTDANNING Mosjøen videregående skole avd. Marka. Skolen ligger utenfor Mosjøen i nordland fylke. www.mosjoen.vgs.no Valle videregående skole. natur videregående skole. natur er en privat skole. Skolen ligger i oslo. Skolen ligger ved Lena på Toten, i oppland fylke. www.opplandvgs.no/valle-vgs/ www.natur.vgs.no Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. norges eneste universitet med egen bachelor- og mastergrad i skogfag. Ligger i Ås i Akershus. www.umb.no Skolen ligger utenfor Kongsberg i Buskerud fylke. Solør videregående skole, avd. Sønsterud. www.kongsberg.vgs.no www.soloer.vgs.no Skolen ligger ved Flisa i Solør, Hedmark fylke. Høgskolen i Hedmark, campus evenstad. Skolen ligger ved Ulefoss i Telemark fylke. norges eneste høgskole med bachelorgrad i skog- og utmarksfag. Har også årsstudium i skogbruk. Ligger sør for Koppang i østerdalen. www.sove.vgs.no www.hihm.no Søve videregående skole. 1/13 Roger Joakimsen Kongsberg videregående skole, avd. Saggrenda. 21 TEMA UTDANNING Det å bo på internat er veldig kjekt. Man får en «smoothere» overgang til å flytte hjemmefra. Morsomt å ha hobbyen som yrke Sigurd Backe fra Vikersund trives utmerket som læring i Viken Skog og ser for seg en fremtid i skognæringen. Han er europamester i motorsag, elsker naturen og vet at gers» som i 2011 vant NM og var på pallen i flere øvelser i Europamesterskapet. Selv gikk Sigurd helt til topps i skogen er det han vil satse på i fremtiden. Lærling Sigurd Backe den individuelle konkurransen, og ble Europamester. i Viken Skog jobber målrettet for å oppnå det han ønsker i livet. Tekst og foto: Linda Camilla Strømsod, Viken Skog A llerede som 12-åring visste Sigurd Backe at det var i skogen han ville gjøre karriere. Som yngstemann av tre søsken vokste han opp på en gård i Vikersund, som 19-åringen med tiden planlegger å overta. – Jeg har alltid vært interessert i friluftsliv, utmark, ski, jakt og fiske, og det var derfor naturlig å søke meg til Saggrenda Naturbruk ved Kongsberg vgs. Jeg følte at dette var et utdanningstilbud midt i blinken for meg, sier Backe. SAGGReNdA HAR eT INTeRNATTIlBud til sine elever, noe som Sigurd benyttet seg av. – Det å bo på internat er veldig kjekt. Man får en «smoothere» overgang til å flytte hjemmefra, samtidig som man blir godt kjent med de andre på skolen. Jeg vil anbefale andre unge å prøve dette, sier han! På fritiden har han vært en del av motorsag-laget «Saggrenda Log22 Skog 1/13 SIGuRd STARTeT SOM læRlING i Viken Skog høsten 2011. – Jeg ville ta fagbrev som skogsoperatør og fikk lærlingeplass i Viken Skog. – Etter at halvannet av de to årene som lærling snart er gjennomført, må jeg si at det har vært både spennende, lærerikt og utfordrende. Jeg har lært hva skogeiersamvirke gjør og sett alle mulighetene innenfor skognæringen. Jeg synes det er spesielt gøy å kjøre maskin, men også planlegging av skogsdrift er spennende. Nå er jeg også med som prosjektansvarlig for opplærings-videosnutter i Viken Skog, forteller Backe stolt. Til sommeren trekker han i kongens klær, men etterpå venter trolig en høyskoleutdannelse på Høyskolen i Hedmark avd. Evenstad eller ved UMB på Ås. – Jeg tror det i fremtiden kommer til å bli flere forvaltningsjobber, nytenkning og rasjonalisering i forhold til personell, maskiner og industri. Skognæringen er spennende for den forandrer seg hele tiden og blir aldri borte. Det er næring med mye utfordringer, men som det likevel ser meget lyst ut for i fremtiden. Dessuten er jeg jo heldig som kan ha hobbyen min som yrke, sier han. q S UTDANNING en sjeldenhet i skogen – Det er liksom meg og gutta, jeg synes det er trivelig, jeg, konstaterer Ingvild Skeie. Hun er en av svært få jenter som har satset på en jobb som skogsoperatør, men hun trives godt og ønsker seg ingen annen jobb. Ingvild Skeie (24) tilhører sjeldenhetene: Hun er en av svært få unge jenter som jobber som skogsoperatør. Selv om gutta innimellom erter henne med at hun burde lakke lassebæreren rosa, har hun aldri angret på yrkesvalget sitt. Tekst og foto Torunn Brånå appa er skogbruksleder og storebror kjører maskin selv, så du kan vel si at jeg er arvelig belastet, flirer Ingvild Skeie. -P VI MøTeR 24-ÅRINGeN på Brårud i Akershus, hvor hun arbeider som skogsoperatør. For å bli skogsoperatør gikk Ingvild naturbruk (VG1) og deretter skogbruk (VG2) på Kongsberg vgs avdelig Saggrenda. Hun var lærling i to år i Telemark, før hun begynte i fast jobb hos Homgren AS – hvor hun i dag er den eneste skogsoperatøren av typen hunkjønn. Det har hun aldri sett på som noe problem. – Det er liksom meg og gutta, jeg synes det er trivelig, jeg. Og hvis jeg forteller noen jeg ikke har møtt før at jeg kjører lassebærer, synes de bare det er tøft, forteller hun. Mange tror at yrket hennes er fysisk krevende, men det er Ingvild ikke enig i. – eN SITTeR JO SOM ReGel INNe I FøReRHuSeT, og hvis en må ut og ta i et tak, har’n da mannfolka å spørre om hjelp! Noen av mannfolka er kanskje mer behjelpelige enn andre: Ingvilds kjæreste kjører nemlig hogstmaskin i det samme firmaet. – Det er noen som spøker om at vi må montere barne- Ingvild Skeie (24) sete i lassebæreren snart, men det blir nok ikke helt enda, smiler hun lurt. PÅ JOBB eR deT SIGNAlGule ARBeIdSBuKSeR og fleecejakker som er dresscoden, og Ingvild innrømmer at det å være skogsmaskinfører ikke er noe for fisefine jenter med manikyrerte negler. – Noen av gutta har foreslått at jeg burde spørre om å få lakke lassebæreren min rosa, men jeg er ingen jålejente. I alle fall ikke på dagtid, sier hun. – Men på kveldstid, da kompenserer jeg med å kle meg litt mer feminint. INGVIld TRIVeS GOdT I SelSKAP med mannfolka. Likevel synes hun det hadde vært fint med flere jenter i yrket. – Jeg vet ikke helt hvor mange unge jenter vi er på landsbasis, 4-5, kanskje? Det er ikke mange, i alle fall, sier hun. – Men hvis du interesserer deg for det som durer og går og samtidig liker å være ute, vil jeg absolutt anbefale å bli skogsmaskinfører. Du får være din egen herre, du styrer løpet ditt sjøl. Jeg ville aldri i verden ha jobbet med noe annet. q S Noen av gutta har foreslått at jeg burde spørre om å få lakke lassebæreren min rosa, men jeg er ingen jålejente. I alle fall ikke på dagtid. 1/13 23 TEMA UTDANNING Med laser og laptop Dataspillutvikler? Feil. Kåre Holtmoen er fototolker hos Foran Norge AS, og skogbruksplanlegging krever tredimensjonale briller. (Foto: Jens Petter Toldnæs). enorme datamengder om skog og utmark strømmer inn til Foran på elverum. Her bryter skogbruksplanleggerne dem ned til håndterbare størrelser. Samtidig brytes det ned enkelte myter om hva det vil si å jobbe i skogbruket. Tekst og foto: Jens Petter Toldnæs opp med penner. Pult med papirer. PC. Stol med mann som jobber. Tilsynelatende det mest normale kontoret på kloden, i dette tilfellet på Elverum. Men når Kåre Holtmoen snur seg ser han ikke ut som en hvilken som helst kontormedarbeider. Noe med brillene hans gjør at hvis vi ikke hadde visst bedre kunne vi like godt – ja trolig heller – tippet på en utvikler av dataspill framfor en skogbruksplanlegger. K 24 Skog 1/13 Holtmoen jobber som fototolker hos Foran Norge AS, og bruker tredimensjonale briller mens han analyserer og deler inn store skogarealer i bestand etter at områdene er registrert fra luften. KART AV Alle SlAG og skogbruksplanlegging er kjernevirksomheten hos FORAN Norge AS. Firmaet er en viktig bidragsyter når det gjelder Norges ledende posisjon i å registrere skog med laser, og regnes som en av de ledende aktørene på dette området. Datamengdene som behandles er nærmest astronomiske, en eneste kvadratmeter terreng inneholder 10-12 punkt med informasjon. Bedriften, som er eiet av Norskog og Glommen Skog, produserer ikke bare rene skogbruksplaner. Kompetansen blir også brukt til å skaffe seg nye inntektskilder. Forsvaret, Statnett, Statens vegvesen og Jordskifteretten er alle blant Forans kunder, og erfaringene brukes til registreringer i forbindelse med jakt og fiske, golfbaner, hytteutbygginger, kulturminner; nær- mest alt som involverer bruk av utmarksarealer. I tillegg driver FORAN med kursvirksomhet og diverse konsulentbidrag. – Men uansett hva vi produserer så dreier det seg som regel om en eller annen form for kart, forteller Forans mest erfarne GIS-IT-operatør, Ola Berntsen. GIS, SÅKAlTe GeOGRAFISKe INFORMASJONSSySTeMeR brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografiske data. Denne fagdisiplinen er omlag tyve år gammel og spiller en stadig viktigere rolle i dagens moderne skogbruk, ifølge Berntsen. – Ofte har vi en skogutdannet person med tillegg GIS, mens det vi gjerne skulle hatt var en GIS-utdannet medarbeider med tillegg skog, sier han Han mener derfor det er på tide å korrigere folks oppfatning av hva en moderne skogbruksplanlegger er. – Jeg tror det er viktig å avlive myten om den gamle trauste skogbruksplanleggeren som trasker alene i hele feltsesongen, for så å mure seg inne, nærmest folkesky, med planimeteret hele vinteren. Han finnes ikke lenger. dAGlIG ledeR HOS FORAN er for så vidt et levende eksempel på at myten om «han» i hvert fall må justeres, men Ingrid Gabrielsen mener også at skogbruksplanleggeren generelt har fått endret status i forhold til skogbrukslederen. – Før var skogbruksplanleggeren statusmessig litt i bakevja. Da jeg studerte var det et oppslag i lokalavisa om at jeg ønsket å bli skogbruksplanlegger. Dette var såpass uvanlig, ettersom «alle» ville bli skogbruksledere på den tiden, at jeg fikk en telefon med tilbud om jobb dagen etter, forteller hun. I dag leder hun en høykompetansebedrift med ni ansatte, tre kvinner og seks menn. De fleste av dem har skogbruksbakgrunn, men det er også noen rene kartfolk og en biolog som foretar miljøregistreringer i skog. Hvordan er det å jobbe hos Foran? Uansett hvor mye høyteknologi en slik bedrift rår over må folk ut i felt, og de tar teknologien med seg. Små håndholdte datamaskiner, såkalte PDAer er alltid i sekken. – Vi gjør ingenting som ikke innbefatter en PC, forteller Gabrielsen. OM SOMMeReN utfører derfor Forans ansatte om lag halvparten av arbeidet sitt i felt, mens arbeidet vinterstid i hovedsak er lagt til kontoret. Sånn vil det nok alltid være, mener Berntsen. – Uansett hvor mye høyteknologi du har; skal du registrere hogstklasse II med høyde mindre enn fem meter må du ut. Ellers risikerer du å ikke se forskjell på et tre og en liten bregne, sier han. – Og det er nettopp det som gjør at skogbruksplanlegger er en fantastisk fin jobb, sier Ingrid Gabrielsen. q S grangeo.si UTDANNING Kart av alle slag og skogbruksplanlegging er kjernevirksomheten hos FORAN Norge AS. Firmaet er en viktig bidragsyter når det gjelder Norges ledende posisjon i å registrere skog med laser, og de regnes som en av de ledende aktørene på dette området. Ingrid Gabrielsen leder en høykompetansebedrift med ni ansatte. (Foto: Iris Andrzejak, Foran Norge). 1/13 25 TEMA UTDANNING «Velg Skog» Vi trenger kloke hoder – Skognæringen trenger flink ungdom som vil ta skogutdannelse og gå inn i skoglige yrker. næringen må få tilbake stoltheten og smitte de unge med optimisme, sier prosjektleder Benthe Løvenskiold Kveseth i Velg Skog. Tekst Inge Jahren Foto Åsmund Lang I årene som kommer vil de fem beste masterstudentene få 50 000 kr hver, og studenten med den mest direkte nyttige masteroppgaven for skognæringen 50 000 kr. Se Velg Skogs rekrutteringsvideo. 26 Skog 1/13 å er Velg Skog vel ett år gammelt og har bevist at det har sin berettigelse. Prosjektet er til for å få fart i rekrutteringen og høyne kompetansen i skogbruket. Visjon, litt høytidelig formulert: «Sikre samfunnet tilstrekkelig tilgang på fremtidsrettet kompetanse for en samfunnsmessig optimal forvaltning av skogressursene.» N deT TReNGS FleRe eleVeR OG STudeNTeR til skogutdannelse og -studier på alle nivåer, fra fagutdannelse i praktisk skogsarbeid til høyeste universitetsnivå. Rekrutteringen over lang tid har vært for dårlig, det bildet må snus. – Er det snart på rett vei igjen, Benthe Løvenskiold Kveseth? – Vi ser lysglimt og håper vi er på sporet. På Evenstad og Ås var det flere som startet på bachelorstudiet i høst enn på lenge. Evenstad gjorde et solid hopp, fra 11 til 18 studenter. Men det er ennå for lite, vi må opp i 25 der og det tilsvarende på UMB ÅS. Og tendensen må være varig, ikke et blaff ett enkelt år. Næringen må ha god tilførsel av yngre kompetanse. Og næringen må få stoltheten over sin egen bransje til å bli synlig igjen. Det vil hjelpe! – Blir det stillinger å få? – Ja. Det vil bli jobber i årevis fremover. Vi har høy alder på de ansatte, dobbelt så mange mellom 50 og 62 år som mannsgjennomsnittet i arbeidslivet ellers. På 1990-tallet ble det uteksaminert for mange skogstudenter, og det var ikke stillinger til alle. Nå søker noen av disse tilbake til skognæringen etter å ha vært i andre yrker i årevis. SKOGlAuGeT, SOM BeSTÅR AV 31 organisasjoner og bedrifter innenfor skognæringen, slo til med utdeling av pengestipender i høst. I årene som kommer vil de fem beste masterstudentene få 50 000 kr hver, og studenten med den mest direkte nyttige masteroppgaven for skognæringen 50 000 kr. Dessuten får alle som begynner på bachelorstudiet på UMB Ås og HiH på Evenstad 4000 kr til studiemateriell. De som fortsetter på annet år på bachelor skogfag får 3000 kr. – Skoglauget satte av 4 mill. kr til dette, så det vil holde i åtte år. Dette er en satsning vi har tro på skal virke ansporende, sier Benthe. – Vi får ros for stipendordningen. Vi har også hørt at studentene mener ordningen i seg selv er et inspirerende og velplassert signal fra skognæringen, sier Johannes Bergum, Skoglaugets styreleder. Siste fra Skoglauget er en video på 13 minutter som Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum delte ut de brukes i rekrutteringsøyemed. Den vil bli forbedret og første stipendene fra Skoglauget 26. oktober. Silje Underland også delt opp i mindre enheter til info der det passer. q S Lysbakken fikk 50 000 kr for beste masteroppgave. Til høyre Benthe Løvenskiold Kveseth og styreleder Johannes Bergum. Les mer: www velgskog.no UTDANNING VVS til skog Fra Knut Håkon Ouren har selv fagbrev som skogsmaskinfører og har derved nyttig erfaring ved planlegging av drifter. Knut Håkon ouren drømte om å bli skogbruksleder – og fikk til slutt drømmejobben i Mjøsen Skog etter å ha testet ut flere karrieremuligheter. – Utdanning er viktig, men i tillegg er all erfaring god erfaring, sier ouren. Tekst og foto Anne Mæhlum, Mjøsen Skog nut Håkon Ouren (34) er en av de ferskeste skogbrukslederne i Mjøsen Skog, men besitter bred erfaring fra andre yrker i tillegg til skogbruket. Med fagbrev som hogstmaskinkjører, svennebrev i VVS-bransjen, 3-års kontrakt i Telemarksbataljonen, bachelorgrad i skogbruk og ambulanseutdannelse var det ingen selvfølge at det var skogbruksleder han skulle ende opp som til slutt. K – JeG HAR AllTId hatt et ønske om å bli skogbruksleder, men slo det tidlig fra meg fordi jobbmulighetene i skogbruket har vært få det siste tiåret. Men i fjor ble jeg tipset om en ledig jobb som skogbruksleder på Gjøvik av en kamerat. Og mens jeg skrev søknaden kom lysten til å jobbe i skogbruket tilbake, sier Ouren. – Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til jobben som skogbruksleder. Det er tilfredsstillende å bruke kunnskapen fra skogutdannelsen og den praktiske erfaringen som hogstmaskinkjører. I tillegg får jeg brukt erfaring fra alle de andre yrkene jeg har vært innom. Det er et vidt fagfelt vi driver innenfor med kundebehandling, data, rådgivning, salg og kjøp, i tillegg til det rent skogfaglige, forteller han. – GJeNNOM FORSKJellIGe JOBBeR har jeg lært mye om kommunikasjon. Å ha respekt for andre og se andres behov er viktige momenter når du jobber med mennesker, og det gjelder like mye hvordan vi behandler en skogeier som en pasient i ambulansen, sier Ouren. – Jeg trives utmerket med en hektisk hverdag der mye foregår ute i skogen. Mjøsen Skog er en bra arbeidsplass med trivelige kollegaer. Det gode miljøet her på kontoret på Gjøvik er mye verdt. Vi prater fag, diskuterer erfaringer og gir hverandre råd. – PRøV lITT FORSKJellIG SOM uNG. Det er viktig å ikke gro fast i ei næring for tidlig i yrkeskarrieren. Gjør det du har lyst til, men fullfør alltid utdanninga, oppfordrer Ouren. – Skogbruket trenger rekruttering, og holdningen i hele skognæringen er positiv nå. Jeg har tro på skogbruket i fremtida. Skogen er en naturressurs – en ressurs for fremtida! Mitt råd til de som er interessert i skog og friluftsliv – ta skogbruksutdanning, oppfordrer Knut Håkon Ouren. q S Å ha et godt samarbeid med entreprenørene, her representert ved Kjell Arne Olstad(t.h.), er viktig. Gjør det du har lyst til, men fullfør utdanningen. 1/13 27 TEMA UTDANNING En skog av muligheter Har du lyst til å bli skogsjef? Utmarksforvalter? Lærer? Hva med tømmermegler? På evenstad fristes studentene med «jobbgaranti». Tekst : Jens Petter Toldnæs Foto: Lene Gertrud Lundstein ulighetene for ungdom med skogutdanning er mange og gode. – Vi sier - litt spøkefullt - at vi har jobbgaranti, forteller Stig Ole Stener, foreleser ved Campus Evenstad, en avdeling av Høgskolen i Hedmark. Ved Instituttet for skog- og utmarksfag har elever og studenter lært om skog og skogbruk i over 100 år. Evenstad er også det eneste stedet, ved siden av UMB i Ås, hvor du kan ta en høyere utdanning innen skogbruk i Norge. Og det er det stadig flere som velger å gjøre. M 28 Skog 1/13 – deT HAR VæRT eN JeVN PROSeNTVIS øKNING en stund nå. Det er alltid litt vanskelig å si det eksakte studenttallet på hvert kull, fordi studentene blander fag og eksamener, men i høst var vi om lag 20 på førsteåret, og det er det 12-13 år siden vi var oppe i sist, forteller Stener. Han tror den økende populariteten skyldes sikrere jobbmuligheter og relativt god lønn. – Lønnen er bra sammenlignet med andre yrker med tilsvarende utdannelse, men slik har det ikke alltid vært. Nå tjener nyutdannete ofte 350 - 400 000 kroner, og det er konkurransedyktig. HAN BeRøMMeR OGSÅ SKOGNæRINGeN for å ha vært med på å snu den negative tendensen som bidro til at ungdom i større grad valgte helt andre studieretninger enn skogbruk for et tiår tilbake. – Skognæringen har tatt tak. Fra nærmest bare å UTDANNING snakke om nedbemanning for ti år siden møter vi nå utelukkende positivitet og velvilje. Rekrutteringsprosjektet «Velg skog» har slått veldig positivt ut, vi ser det både på mengden søkere, og hvor studentene kommer fra. Nå kommer de fra hele landet, sier han. for å gjøre det bra på Evenstad er at studentene gjennomfører studiet på normert tid. Det er faktisk viktigere enn karakterene, sier han. deT eR eT TVeRRFAGlIG OG SVæRT BRedT PeNSuM studentene på Evenstad må gjennom før de får sin området lenger. I dag er andelen kvinnelige studenter om lag tretti prosent, mens det for få år siden bare var ti. Til tross for relativt sikre arbeidsmuligheter og muligheter for en god lønn; i hvert avgangskull er det alltid en del som velger å fortsette studenttilværelsen ett eller flere år til. – Det er nesten alltid et par-tre stykker som fortsetter på UMB i Ås og tar mastergrad der. I tillegg er det noen som tar et påbyggingsår med pedagogikk for å få lærerkompetanse. Vinnerne i næringslivet er ofte de som tar noe ekstra utdannelse innen ledelse administrasjon og økonomi. q S bachelorgrad. Skogforvaltning i kystnære strøk, trebaserte produkter, økologi, vitenskapelig forsøksdesign, norske treslags anatomiske oppbygging, driftsteknikk, vegplanlegging og bioenergi – for å nevne noe. Men belønningen er at det er mange forskjellige jobber å velge mellom for dem som fullfører. eTTeR eNdT uTdANNING begynner den typiske Evenstad-studenten ifølge Stener med en eller annen form for engasjementsstilling i et av andelslagene. Men langt fra alle. Noen blir tømmermeglere, andre selvstendig næringsdrivende. Enkelte begynner i Landskogstakseringen, mens atter andre blir lærere eller jobber med informasjon og media. Noen blir forskere, mens andre velger offentlig forvaltning; departementer, direktorater, kommuner og fylker. Studentene lærer også forvaltning av store skogeiendommer, og en del studerer her for å forberede seg på å ta over egen eiendom. – Til forskjell fra tidligere ser vi også at jobbene er mer spredd ut over hele landet enn hva som var vanlig før. Det er både by og bygd, og det er ikke minst økende langs kysten, noe som både skyldes vegplanlegging og bygging og skogplanting. Rekrutteringsprosjektet «Velg skog» har slått deT TIdlIGeRe SÅ MANNSdOMINeRTe SKOGBRuKeT er heller ikke like tradisjonelt på akkurat dette veldig positivt ut, vi ser det både på mengden søkere, og hvor studentene kommer fra. Nå kommer de fra hele landet. HVA KReVeS FOR Å OPPNÅ eN BAcHelORGRAd I SKOGBRuK? Det er lett å tenke på at studentene bør være veldig realfagsorientert, men det stemmer ikke helt, mener Stener. – Du bør nok ha litt over minstekarakter fra videregående, men jeg mener at det viktigste suksesskriteriet Som skogbruker må man kunne dele opp en stokk på en økonomisk optimal måte. Her lærer studentene det som på fagspråket kalles «aptering». FAKTA: Skogbruk på Evenstad Campus Evenstad ligger i hjertet av Østerdalen i Stor-Elvdal kommune, og er den minste avdelingen ved Høgskolen i Hedmark. Skolen tilbyr utdanning innen skog- og utmarksfag, natur- og økoturisme, bioenergi og anvendt økologi. Foreleser Stig Ole Stener konstaterer tilvekst på Evenstad, både på trærne og i studentmassen. Skogutdanningen på Evenstad startet i 1912. I dag forvalter skolen store skogeiendommer, og bachelor-studentene i skogbruk får derfor unike muligheter til å teste sin teoretiske kunnskap gjennom forvaltning av reelle skogressurser. Som del av bachelorgraden må studentene skrive en bacheloroppgave, enten som en avsluttende forskningsoppgave eller en forretningsplan for en skogeiendom. Studentene ved Evenstad kan velge å ta deler av utdanningen i utlandet. Høgskolen har utvekslingsavtaler innen skogbruk med universiteter i Belgia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Litauen, Nederland, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits og England. 1/13 29 TEMA UTDANNING Undervurder aldri den gode læreren Hva får ei ung jente til å velge skogbruksutdannelse? Undervurder aldri «den gode læreren». Tekst: Jens Petter Toldnæs Foto: Eivind Nordby ulie Strømsrud (21) er snart ferdig. Hun skal bare finne ut hvor mye elgen spiser først. I veldig korte trekk er det nemlig det bachelor-oppgaven til den unge Evenstad-studenten dreier seg om; elgens beitevaner. Hva den spiser – hvorfor elgen velger som den gjør, og herunder de økonomiske konsekvensene for skogbruket. Oppgaven skal leveres til våren, og da er Julie ferdigutdannet med sin bachelorgrad i skogbruk. Stange-jenta gikk rett fra videregående og begynte på Evenstad. – Hvorfor valgte du skogbruk når du skulle ha deg en høgskoleutdannelse? – Jeg gikk landbrukslinja på videregående med påbygg i naturforvaltning og merket at jeg bare ble mer og mer interessert i dette fagområdet, forteller hun. J Vi hadde en lærer som var helt sjelden når det gjaldt å rose og inspirere elevene. INTeReSSeN HuN OPPARBeIdeT på landbrukslinja på Jønsberg skyldtes i svært stor grad en enkelt person; en helt spesiell lærer. – Vi hadde en lærer som var helt sjelden når det gjaldt 30 Skog 1/13 Julie Strømsrud måler trehøyder og funderer på om hun skal ta ytterligere utdannelse innen skogbruk. å rose og inspirere elevene. Jeg mener han er en viktig grunn til at jeg valgte som jeg jeg gjorde. Han ga oss selvtillit, ikke minst oss jentene. Julie opplevde det å begynne som student på Evenstad som «plutselig å bli voksen». Med ett var det frivillige forelesninger. Det var plikter, men ingen spurte deg hvis du ga blaffen. For mange er dette en uvant overgang, men Julie synes selv at det gikk greit. Kanskje var det medvirkende at hun fant studiet såpass interessant. Ikke minst de litt «harde» og praktisk rettede fagene, de som man kanskje ikke først og fremst ville tenke at ei ung jente ville falle for. Julie har skogøkonomi og vegplanlegging som sine favorittfag, mens økologi og biologi ikke rager like høyt på lista. SKOleN OG deT TeTTe STudeNTMIlJøeT på Evenstad, med mange mennesker med interesser innen jakt, fiske, hest og hundekjøring, har ikke gjort henne skolelei. Julie stortrives stadig og funderer på hva hun skal gjøre når hun er ferdigutdannet. – Jeg har ikke bestemt meg, men jeg tror at hvis jeg begynner å jobbe, så kommer jeg aldri til å ta noe mer utdannelse. Derfor bør jeg nok fortsette med en gang hvis jeg vil ta noe mer. I så fall blir det enten mastergrad på UMB i Ås eller pedagogikk. – Og da skal du bli den gode læreren? – Det var tanken ja. q S UTDANNING Det lykkelige valget den unge regionsjefen i Glommen Skog har ansvaret for avvirkning av over en halv million kubikkmeter tømmer i året. Håkon Skaraberget (30) har ikke angret en arbeidsdag på at han valgte skogbruket. Tekst: Jens Petter ToldnæsTFoto: Merete Haagenrudd Lang åkon Skaraberget fra Grue var skråsikker på at skogbruksutdanning var det eneste rette for ham, og tok sin Bachelor-grad på Evenstad. I dag, etter ti år og det som må kunne kalles en solid karriere i skogbruksnæringen, er Skaraberget regionsjef i Glommen Skog, og har kontor på Elverum. H SKARBeRGeT FORVAlTeR SKOG i sju kommuner, fra Trysil i nord til Akershus-grensa i sør. Årlig avvirkes det fra 550-600 000 kubikkmeter tømmer. Han er i tillegg sjef for 13 skogbruksledere. Personalansvar for mennesker som av og til er eldre enn ham selv - og som kan ha høyere utdannelse enn ham. Det synes han ikke er noe problem. – Det har etter min oppfatning gått bra. Vi har skogbruksledere med ulik bakgrunn, alt fra tidligere maskinførere til forstkandidater. Regionen har en sammenset- Håkon Skaraberget fra Grue. ning av kompetanse og erfaring som er bred, og det er totaliteten av denne som er viktig. SKARABeRGeT TOK TRe-ÅRIG BAcHelOR og et årsstudium i utmarksforvaltning. Hvis han savner noe fra utdannelsen er det mest i retning av juridiske og merkantile fag. – Evenstad er etter min oppfatning relativt praktisk rettet til å være en høgskole. Sammen med teorien ga dette meg ”litt kunnskap om alt”, men det jeg følte manglet når jeg kom ut i arbeidslivet var arbeidsrett og noe mer økonomisk tyngde, sier han. Skaraberget er, kanskje ikke helt overraskende, ikke i tvil om hva han vil si til ungdom som vurderer et yrkesvalg innen skogbruket. – Jeg vil si, at det er et smart valg. Det vil i en periode på kanskje ti år fremover være et stort behov for skogutdannede folk. Han vil heller ikke være ved at det finnes typiske mennesker som passer til å velge skogbruk som yrkesvei, mens andre ikke gjør det. Til det er skogbruket blitt alt for variert og det trengs mennesker med svært ulike interesser og evner. – Hvilke egenskaper som kreves avhenger helt av hvilken type stilling du får. Skogbruksnæringa favner et vidt spekter, og det er dette jeg synes er rosinen i pølsa med skogbruket. Velger du skogbruk, så har du enormt mange muligheter, sier han. q S Skogbruksnæringa favner et vidt spekter, og det er dette jeg synes er rosinen i pølsa. 1/13 31 TEMA UTDANNING Norges høyeste skogutdanning Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås er i dag landets eneste universitet som tilbyr både den 3-årige bachelorgraden og den 2-årige mastergraden i skogfag. Tekst: Åsmund Lang Foto: UMB åde bachelor- og masterstudiet er modulbasert hvor en del sentrale tema er obligatoriske, mens rundt en tredjedel av fagene, inklusive tema for masteroppgaven, er valgfrie. Studentene har dermed store muligheter til å velge ulike faglige retninger, og å skreddersy innholdet i sin egen grad i forhold til interesser og framtidig yrkeskarriere. Skogen utgjør rundt 37 prosent av Norges landareal, og vel halvparten av dette er produktiv skog. En skogfaglig B 32 Skog 1/13 utdanning retter seg dermed i hovedsak inn mot de som anser skogen som en viktig fornybar ressurs for næring, naturopplevelse, biologisk mangfold, jakt og friluftsliv, og som en viktig faktor for blant annet et bærekraftig klima, som råstoff for ulike tre- og celluloseprodukter eller bioenergi. HVA KAN MAN BlI Med SKOGFAG? Med en bachelorgrad kan du forvalte skogressurser, planlegge skogbehandling og skogsdrift, samt bestyre større skogseiendommer. Du får forståelse for hele verdikjeden knyttet til skogen fra skogøkosystemet med planting og skjøtsel, til hogst og logistikk, helt fram til et ferdig framstilt industriprodukt av tre eller cellulose eller andre kjemiske produkter av tre. Med mastergrad tar du ett skritt videre i forhold til en bachelorgrad og blir kvalifisert for lederstillinger innenfor skogforvaltning, organisasjonsvirksomhet og industri. UTDANNING Du skal dermed kunne lede både praktiske og strategiske virksomheter knyttet til bærekraftig bruk og forvaltning av skogressursene. Ulike valg av spesialisering kan bl.a. gi jobber innenfor beslektede områder som vilt- og fiskeforvaltning eller areal- og eiendomsfag. Arbeidsmarkedet for skogfagkandidater er nå svært godt, og mange får god lønn. I tillegg er det også mange jobbmuligheter utenfor skogsektoren. Mange med skogutdanning arbeider på ledende nivå eller som rådgivere, planleggere, spesialister og forskere både innenfor offentlig forvaltning og i skognæringen. Med skognæringen forstår vi alt fra selve skogforvaltningen til sagbruks- og treforedlingsindustrien. Til sammen utgjør skognæringen en betydelig markedsaktør i Norge. Det er også gode muligheter for å jobbe internasjonalt med en skogutdanning. På UMB.no finner du oversikt over både obligatoriske emner, mulige spesialiseringsemner og annen info om studie- og yrkesmulighetene ved å velge skogfag og ulike spesialiseringer. Se www.umb.no/studietilbud. OPPTAKSKRAVeNe for å komme inn på bachelorstudiet i skogfag ved UMB er generell studiekompetanse og realfagskrav (REALFA). Mange elever fra videregående skole oppfyller dette opptakskravet. Men de fleste elever som har gått på naturbrukslinje med skogfag på videregående nivå er IKKE automatisk kvalifisert for opptak på bachelorstudiet i skogfag. De må fylle kravet om realfag. Likevel er det mulig å få opptak om man får på plass en plan for å gjennomføre de nødvendige fagene i løpet av første studieår. Studieveiledere ved UMB kan hjelpe deg å få på plass et opplegg slik at du kan få opptak på bachelorstudiet fra 2013, men da må du ta kontakt med dem i god tid før søknadsfristen 15. april. NATuRFORVAlTNING og naturbasert reiseliv er beslektede næringer som også kan gi yrkesmuligheter for skogutdannede kandidater. Ved UMB kan man også studere fornybar energi (vindkraft, vannkraft og bioenergi), naturbasert reiseliv, naturforvaltning og økologi. Andre studietilbud inkluderer biologi, landskap, eiendom, miljø- og forvaltningsrett, økonomi og administrasjon samt teknologi - for å nevne noen. Det er gode muligheter for å kombinere emnevalg fra alle disse fagområdene inn i en bachelor- eller mastergrad i skogfag. UMBs studieveiledere kan hjelpe til med å sy samme den rette kombinasjonen for deg. dOKTORGRAd OG FORSKNING: Om man ønsker å studere videre utover mastergraden, har UMB tilbud om doktorgradsstudium. Det finnes mange skogfaglige doktorgradsstipender man kan konkurrere om. I dag mangler UMB norske kandidater til disse stillingene, så med en god mastergrad er mulighetene for å få doktorgradsstipend gode. I næringslivet er det også stor etterspørsel etter kandidater med høyere vitenskapelig bakgrunn innenfor skogfag, blant annet til undervisnings- og forskningsbaserte yrker. STIPeNdORdNING: Skognæringen har opprettet en egen stipendordning for skogstudenter på bachelor- og masternivå. Alle bachelorstudenter (både ved UMB og på Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad) får i løpet av første studieår 7000 kroner i stipend fra skognæringen. Hvert år deles det ut et eget master-stipend på 50 000 kr pr student til den beste halvparten av de studentene som har avsluttet sitt masterstudium ved UMB det året. Den aller beste masteroppgaven hvert år belønnes med 50 000 kroner ekstra. Les mer om stipendordningen på s. 33. Å velge skogfag gir en solid og tverrfaglig studiekompetanse som kan gi jobb over hele verden. Det å forstå forvaltningen og utnyttelsen av en langsiktig og fornybar ressurs som skog, vil aldri gå av moten, mener rektor Hans Fredrik Hoen ved UMB. STudeNTlIVeT PÅ ÅS: UMB på Ås er kjent for sitt aktive og gode studentmiljø med rundt 80 lag og foreninger. Hvert annet år arrangerer studentene UKA i Ås med varierte konsert- og kulturopplevelser. q S Ta kontakt med Studieveiledere på UMB: [email protected] Skogfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås NOEN VIKTIGE SKOGFAGLIGE EMNER AKTUELLE SPESIALISERINGER: Skogskjøtsel og produksjon Skogforvaltning og flerbruk i skog Driftsteknikk og logistikk Skogprodukter, material- og treteknologi Skogteknologi Skogøkologi Skogbiometri Jordlære Foretaksøkonomi, ressursøkonomi og samfunnsøkonomi Arealregistrering i utmark, GIS Ressurskartlegging og planlegging Vern og forvaltning av norsk natur Skogskjøtsel: Kunnskap om økosystemet skog, skogøkologi og forvaltning. Ressursøkonomi og planlegging: Økonomiske modeller for skogforvaltning og produksjon. Markeder for treprodukter og biomasse til energi, investeringer og lønnsomhet. Skogbiometri: Ressurskartlegging basert på fjernmåling og feltregistrering. Beskrive langsiktig utvikling i skogen. Treteknologi: Trevirkets oppbygning og egenskaper, virkeskvalitet og materialteknologi. 1/13 33 TEMA UTDANNING Bildet er tatt i Selous Game Reserve i Tanzania i forbindelse med taksering av viltbestander. En verden av muligheter ole erik elsrud så tidlig at det var en verden av muligheter til å jobbe internasjonalt med skog- og utmarkskompetanse. Selv har han erfaring fra blant annet Tanzania, Montenegro og Sør-Sudan. Tekst Åsmund Lang Foto: Privat Bildet er tatt i Tanzania under en tredagers orienteringsutmarsj i kurset Wilderness Skills ved College of African Wildlife Management i Tanzania. Selv om det kan være andre utfordringer i Afrika, er det også mange erfaringer som har relevans også her hjemme le Erik har en bachelorgrad i utmarksforvaltning fra Evenstad, og utvidet dette studiet med et år på College of African Wildlife Management (MWEK) i Tanzania. Her fikk han blant annet lære om viltforvaltning, og hvordan man innenfor et verneområde må balansere ulike ønsker om bruk og vern. – Det innebærer å ivareta vernet samtidig som det skapes næring ut av viltsafarier og at det tas hensyn til landsbybefolkningens behov for å drive landbruk i randsonene, forteller han. I tillegg har han tatt en mastergrad i utmarksbasert næringsutvikling ved UMB på Ås. – Jeg synes det er spennende å oppleve andre land og kulturer. Selv om det kan være andre utfordringer i Afrika, er det også mange erfaringer som har relevans her hjemme sier Elsrud. O HAN HAR delTATT i flere internasjonale prosjekter 34 Skog 1/13 gjennom jobben som utmarkskonsulent i NORSKOG. Blant annet har han bidratt i et prosjekt for å bygge systemer for naturbasert reiseliv i Montenegro og et prosjekt for skogkartlegging, geografiske informasjonssystemer (GIS) og konsesjonsavtaler for skogplantasjer i Sør-Sudan. Dette prosjektet innebar blant annet feltarbeid for en «Land-use plan» i forbindelse med etablering av nye skogplantasjer. – De fleste prosjektene vi deltar i er små lokale eller nasjonale prosjekter hvor en viktig del av målet er å bygge opp kompetansen til lokale representanter, slik at de kan utvikle prosjektet videre eller gjøre tilsvarende satsinger andre steder. Det å bygge kompetansen nedenfra er en metode som vi har gode erfaringer med, forteller Ole Erik. Selv om Elsrud har sin faglige tyngde innenfor utmarksforvaltning jobber han også mye med skogfaglige spørsmål, og han er glad han fikk med seg flere skogfaglige kurs i løpet av utdanningen. – JeG VIl OPPFORdRe alle til å ta deler av studiene i ut- landet. Det gir god faglig innsikt og man lærer mye om andre kulturer, folk, dyr og naturtyper. Dessuten lærer du hvordan en god ressursforvalting er viktig for å håndtere interessekonflikter rundt flerbruk av de samme ressursene. Med internasjonal kompetanse har du også hele verden som framtidig arbeidssted. Det finnes en rekke spennende jobber og prosjekter for den som har skogfaglig bakgrunn og interesse for å reise, sier han. q S UTDANNING Ingeborg Anker-Rasch var i gang med japan-studier ved Universitetet i oslo, men fant ut at dette var et blindspor. – Jeg føler meg mer hjemme på skogstudiet ved UMB, sier 23-åringen. Tekst og foto: Åsmund Lang Droppet japanstudier for norske skoger ngeborg er arving til et gårdsbruk på vel 30 000 dekar jord og skog i Halden, som faren har drevet selv. Derfor var det kanskje ikke helt unaturlig at hun søkte seg tilbake til røttene, når hun innså at studier i japansk språk og kultur ikke var det hun ønsket å bygge framtiden på. – Jeg fant ut at skogsutdanning gir meg en allsidig og solid plattform for spennende jobber som gir mulighet for å lære og utvikle seg over tid. Vi er tre søsken og jeg har ikke odelsretten, så utdanningen er ikke først og fremst med tanke på å overta gården, selv om det heller ikke er utelukket, forteller den blide 23-åringen. Som tredjeårs student på bachelorstudiet har Ingeborg valgt en teoritung retning med økonomiske og juridiske fag som spesialisering. – Jeg er ikke veldig praktisk anlagt, og ser for meg å jobbe med forvaltning og planlegging av skogsdrift eller kanskje innenfor industrien, sier hun. Hun synes det er positivt å se at både bachelor- og masterstudenter med skogutdanning raskt får ansvarsfulle og spennende jobber. FOR INGeBORG var de sterke signalene fra næringen om at kandidater med skogfag er ettertraktet når hun valgte skogstudiet. – Når næringen i tillegg går inn med stipendordninger gir det et sterkt signal om at utdanningen er viktig også for arbeidsgiverne. Det gir ekstra motivasjon både til å velge skogfag og til å stå på litt ekstra, sier hun. – For oss som studenter er det veldig viktig at vi har kontakt med bedriftene ved at de inviterer oss med på konferanser eller deltar på våre faglige arrangement. Det gir oss både kontakter og en bedre forståelse for hva utdanningen vår kan brukes til. INGeBORG GÅR I dISSe dAGeR OG GRuBleR på om hun skal fortsette på en mastergradsutdanning eller om det blir en pause for å prøve seg litt i arbeidslivet. – Nå har jeg vært student i fem år, og det frister også litt å SAMTIdIG TReNGeR Alle NæRINGeR Fornyelse og nye ideer – også skognæringen. Der kan kanskje vi som er unge og nyutdannet se andre spennende muligheter, slik at vi også kan gi noe tilbake, sier Ingeborg. q S I få prøvd seg i praksis. Å jobbe et par år i en mindre bedrift hvor man får både bred faglig innsikt og samtidig litt utdypning på noen områder, virker spennende. Samtidig har jeg lyst til å fullføre mastergraden før jeg avslutter studiene for godt. Et alternativ kunne kanskje være å få til et samarbeid med noen i næringen om et tema for masteroppgaven, sier hun. For oss som studenter er det veldig viktig at vi har kontakt med bedriftene ved at de inviterer oss med på konferanser eller deltar på våre faglige arrangement. Det gir oss både kontakter og en bedre forståelse for hva utdanningen vår kan brukes til. 1/13 35 TEMA UTDANNING Fra kuler og krutt til skogbruk Silje er på befaring i skogen sammen med professor Andreas Brunner ved UMB, som var Siljes veileder da hun skrev masteroppgaven sin. Silje Underland Lysbakken (33) har gjennomført krigsskolen og jobbet som offiser i flere år før hun bestemte seg for å satse på skogen. da tok hun fatt på et mastergradsstudium innen skogbruk på UMB i Ås. Tekst og foto Simon Thorsdal, AT Skog ilje har jobbet sju år i forsvaret innenfor både infanteri og kavaleri og hun har tjenestegjort i flere avdelinger både i Nord- og Sør-Norge etter fullført krigsskole. Vi spør den målbevisste 33-åringen hvorfor valget falt på skogbruk når hun skulle videreutdanne seg i en mer sivil retning. – Det var flere årsaker til dette. Fra jeg var liten har jeg vært med mine foreldre når de forvaltet skogen, plantet, S 36 Skog 1/13 gjødslet, avstandsregulert og drevet med oppfølging av tømmerdrifter. Dette har nok gitt meg en grunnleggende interesse for skog. Jeg valgte på bakgrunn av dette å ta skogfag på Søve videregående skole på Ulefoss i Telemark. – Da jeg sluttet i forsvaret valgte jeg å ta opp igjen skogfagutdannelsen. Gjennom oppveksten og mine erfaringer har jeg fått en forståelse for at skogen er en ressurs som må forvaltes, og at denne forvaltningen bør være kunnskapsbasert da man har et langsiktig tidsperspektiv i skogforvaltningen. Jeg søkte meg derfor inn på UMB for å få en dypere innsikt i skogfaget, forteller hun. I dAG JOBBeR SIlJe SOM PROduKSJONSPlANleGGeR i AT Skog. Her har hun vært ansatt siden våren 2012 – da hun var ferdig på UMB. Etter at mastergraden var fullført, ble Silje på høsten i fjor tildelt stipend fra Skoglauget, både for å være blant de fem beste skog- UTDANNING bruksstudentene ved UMB, og for å ha levert den beste masteroppgaven innen skogbruk. For hver av disse prestasjonene fikk hun 50 000 kroner fra Skoglauget. – Hva er det ved skogbruket som appellerer til unge i dag? Skognæringen har gjennom Skoglauget tatt et ansvar for å bedre rekrutteringen. Hva er din vurdering av dette tiltaket? Treffer vi de unge med dette? Er det andre tiltak vi bør satse på. – Jeg tror noe av utfordringen i rekruteringen i skognæringen er å appellere til en bredere søkermasse enn vi har gjort til nå. Vi er veldig flinke til å vise hogstmaskiner, lassbærere og det utførende leddet av skognæringen spesielt skogbrukslederne. Disse personene rekrutterer ofte seg selv gjennom tradisjon og arv, sier hun, og fortsetter. – Erfaringene mine både fra studiet og jobben i AT Skog, er at skognæringen er så mye mer. Vi trenger alt fra «datanerder» til å utvikle brukerstøtteverktøy, vi trenger økonomer, statistikere og ikke minst «kremmere» for å få en bredere kompetanse inn i skognæringen enn rene skogbrukere. Dette er spesielt viktig nå som skogbruket er i en omstillingsperiode med tanke på massevirkesituasjonen. – Jeg syntes vi er på riktig vei med å bli mer moderne i skognæringen også. Skoglauget har gjort mye med tanke på tilgjengelighet på nett og motivasjon av ungdommen. Vår største utfordring fremover blir å ha vilje og evne til å gjennomføre endringer. I SIN MASTeROPPGAVe studerte Silje mulighetene for å identifisere tynningsbehovet i skogen basert på resultater fra laserskanning. Hun brukte ulike tilnærmingsmetoder i analysen, og konkluderer i oppgaven med at det er mulig å identifisere bestand med tynningsbehov basert på trehøyder og grunnflater målt fra den type laserskanning som gjennomføres i forbindelse med skogbruksplanlegging. På denne måten er Silje med på å bringe ny teknikk og vitenskap inn i skogbruket i Norge. Erfaringene har hun tatt med seg inn i jobben som produksjonsplanlegger i AT Skog. – Jeg behandler alle de private tømmerinnmeldingene i Telemark. Jeg skal bidra til at kontraheringen i en periode samsvarer med entreprenørkapasitet og salgspIaner. I tillegg har jeg oppgaver som er rettet mot kvalitet og miljø i AT Skog som internkontroller, vedlikehold av instrukser og annet administrativt arbeid. På sikt ønsker Silje å jobbe i planavdelingen i AT Skog for å kunne utnytte erfaringene fra masteroppgaven enda bedre. – Gjennom arbeid med min masteroppgave fant jeg ut at analyse av laserdata var meget interessant, forteller hun. Vi trenger alt fra «datanerder» til å utvikle brukerstøtteverktøy, vi trenger økonomer, statistikere og ikke minst «kremmere» for å få en bredere kompetanse inn i skognæringen enn rene skogbrukere. SIlJe eR SAMBOeR OG HAR KJøP eN eGeN GÅRd på 3600 dekar i nærheten av barndomshjemmet og foreldrenes gård ved Grønnvollfoss utenfor Notodden. Eiendommen har varierende driftsforhold fra fururabber til bratte granlier. Skogen er i god vekst, og målsetningen er å produsere både volum og kvalitetsvirke, avhengig av driftsforholdene. Her vil Silje blant annet drive med litt utprøving av skjøtsel, for eksempel gran under bjørkeskjerm eller tilrettelegging for fremtidige skjermstillinger. De viktigste fritidssyslene for den driftige damen er nå å pusse opp hovedhuset på gården og friluftsliv. Da Silje i fjor høst mottok de 100 000 kroner i stipend for masteroppgaven sin, fortalte hun til Skog at en beskjeden andel skulle brukes på et nytt fjelltelt, men at pengene ellers skulle gå uavkortet til å pusse opp gården. q S Silje Underland Lysbakken trives i skogen enten det er på fritiden eller i jobb. Etter å ha jobbet sju år i forsvaret, valgte Silje å gå tilbake til røttene og satse på en sivil karriere i AT Skog. Det har hun ikke angret på. Silje ble både overrasket og glad da hun i fjor høst mottok to stipender for masteroppgaven sin. Totalt kunne hun reise hjem med 100 000 kroner fra Skoglauget for innsatsen. De symbolske sjekkene ble delt ut av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. (Foto: Åsmund Lang). 1/13 37 Foto: Torunn Brånå TEMA UTDANNING Skogbruket trenger ungdommen Trygve Slagsvold Vedum il du studere skogbruk kan du være med og kjempe om gode stipender og annen økonomisk støtte fra skognæringen – ei næring som vil ha deg som vil jobbe med skog og skogbruk, inne eller ute. Jeg har tidligere i høst delt ut masterstipender, hvert av dem på kroner 50 000, til seks skogfagstudenter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Masteroppgavene er vurdert av en komite bestående av representanter fra næringen og en fra UMB, Institutt for naturforvaltning, og stipendene deles ut i regi av Skoglauget, som er en forening som består av ulike bedrifter og aktører fra skognæringen i Norge, med totalt 32 medlemmer. V Skogbruket er en langsiktig næring som er helt avhengig av kunnskapsbaserte avgjørelser og kompetanse. Derfor var det veldig hyggelig for meg, både som statsråd og skogeier, å få lov å dele ut disse stipendene til ungdom som nå skal løfte det norske skogbruket fram. Skog- og trenæringen er en verdikjede med økende betydning for en bærekraftig og klimavennlig framtid. Verdikjeden har forutsetninger for å øke i omfang, men 38 Skog 1/13 er avhengig av kompetente aktører i hele kjeden. Masterstipendene er et viktig bidrag i å rekruttere studenter til skogfagstudiene, og dermed sikre riktig og kvalitetsmessig god kompetanse som næringen har behov for. Skogbruket er en av de største IT-brukende næringene i Norge. Skaffer du deg jobb som maskinfører sitter du med en joystick i hver hånd og styrer en diger maskin med masse datakraft og høster trær, som en fornybar ressurs. Skogene i Norge binder masse av klimagassen CO2 hvert eneste år fordi fotosyntesen suger til seg denne gassen som ellers kan bidra til klimaendringer. Jobber du i skogbruket jobber du i en bærekraftig framtidsnæring. Når oljeeventyret er over vil fortsatt skogene bekjempe klimaendringene og gi oss hus og varme og papir og masse annet. q S Med vennlig hilsen Trygve Slagsvold Vedum Landbruks- og matminister Skog- og trenæringen er en verdikjede med økende betydning for en bærekraftig og klimavennlig framtid.