Tre undervisningsopplegg som fremmer variasjon og differensiering på
samfunnskunnskapskurset for innvandrere omfattet av introduksjonsloven
I denne artikkelen skal jeg presentere tre forskjellige opplegg som kan bidra til at
lærere i 50 timer samfunnskunnskap kan gi/tilby en mer praktisk og variert undervisning
tilnyankomne innvandrere på et språk deltakeren forstår. Samtidig som jeg presenterer disse
oppleggene vil jeg reflektere rundt relevansen variasjon og differensiering har på dette 50timers kurset. Tilnærmingen jeg benytter meg av i denne artikkelen er helt og holdent
empirisk. Det vil si at jeg tar utgangspunkt i og baserer meg /kun på erfaringene mine fra
klasserommet. Alle de tre oppleggene omhandler «Demokrati og velferdssamfunn», det siste
av syv emner i kursets pensum.
Etter de nye bestemmelsene i introduksjonsloven vedrørende avsluttende prøve i
samfunnskunnskap, har både lærere og deltakere på samfunnskunnskapskurset rettet mer og
mer fokus på denne obligatoriske prøven. I nærmeste fremtid kommer trolig enda flere til å
føle at hovedhensikten med samfunnskunnskapskurset er forberedelse og øving for å kunne
bestå prøven slik at permanent oppholdstillatelse kan innvilges. Selv om vi alltid bør ta
hensyn til hvor viktig prøven har blitt for deltakerne, må vi aldri glemme at det å kunne forstå
og internalisere de felles verdiene som holder hjulene i gang i det norske samfunnet er enda
viktigere. I denne sammenheng bør vi lærere tilby en undervisning som fremmer refleksjon
rundt relevant etikk og verdier, samtidig som vi gjør rede for fagstoffet til prøven.
Når det gjelder deltakernes bakgrunn og erfaring, møter vi på store forskjeller, alt fra
deltakere som ikke har fullført grunnskole i hjemlandet til noen med mange års
universitetsutdannelse. Det samme kan sies om alder. Jeg har i en og samme klasse hatt
deltakere som aldersmessig spenner fra 17 år til nærmere pensjonsalder. Dersom vi har et
ønske om å tilpasse opplæringen til de av deltakerne som ikke har mye utdanning eller ikke er
rutinerte med tanke på å reflektere rundt og lære om samfunnsmessige begreper og
fenomener, trenger vi noen aktiviteter som er så praktiske og lett forståelige som mulig. Det
første opplegget (Dialoger) er tenkt i denne retningen. Opplegg 2 (Nettbaserte
memoreringsspill) har mer med variasjon og motivasjon å gjøre. Spillene har en middels
vanskelighetsgrad som også passer godt til yngre mennesker med gode IKT-ferdigheter. Det
tredje og siste opplegget (Kunsttolkning i Oslo rådhus og samfunnskunnskap om Norge) er
spesielt tiltenkt den gruppen av deltakere som har mer utdanning eller de som er interessert i
kultur og kunst, uten å utelukke at det skal være interessant og relevant for alle.
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
1
Opplegg 1: Dialoger
I mer enn to tusen år har dialog som sjanger blitt benyttet for å undervise i en rekke
emner som blant annet filosofi, logikk, etikk, jus, retorikk og religion. Platon er oppfinneren
av denne didaktiske ressursen. Hovedfordelen er at man får vist og konfrontert to eller flere
ulike perspektiver på en veldig enkel, konkret og reell måte. Med reell mener jeg her at den
som leser dialogen blir ført til å tenke at både rollefigurene som diskuterer og temaet de
diskuterer er reelle og relevante. Den diskusjonen som to fiktive personer har i en dialog skal
invitere leseren til å vurdere de argumentene som blir drøftet og til sist til å ta side i debatten.
Det vil si at det ikke skal være mulig å være upartisk. Dette er veldig viktig, siden diskusjonen
handler om etikk og verdier som er avgjørende for samfunnet.
Den vedlagte dialogen (se vedlegg 1) handler delvis om emnet «Demokrati og
velferdssamfunn» og delvis om emnet «Arbeidsliv», men jeg har også skrevet og brukt
dialoger om temaene «Ny innvandrer i Norge», «Helse», «Barn og familie» og «Utdanning og
kompetanse». Når det gjelder emnet «Historie, geografi og levesett» har jeg hatt størst fokus
på levesett og norsk kultur, i og med at det er dette området som kan knyttes til verdier og
settes i kontrast med egen kultur. I den vedlagte dialogen ser vi hvordan rollefigurene Luz
María og Anita har forskjellige perspektiver og verdier om temaer som barneomsorg,
skatteforpliktelser og arbeidsmoral. Å gjennomgå dette i klasserommet er veldig aktuelt siden
mange nyankomne innvandrere bærer på nettopp slike “konflikter”: De har kanskje noen
verdier og perspektiver som ikke passer helt med de rådende verdiene i Norge, og de blir
konfrontert med dem i hverdagen.
Når jeg bruker dialogene i klasserommet, pleier jeg å legge det opp som et rollespill.
To deltakere representerer de to rollefigurene og leser dialogen høyt for klassen. Dette gjør at
den fiktive situasjonen og temaet de snakker om oppleves som mer virkelig. Etter å ha lest
dialogen, kommenterer og diskuterer deltakerne noen utvalgte utsagn som virker enten
provoserende eller kontroversielle. De blir bedt om å si seg enig eller uenig, samt begrunne
standpunktene sine. Jeg tenker at læringsutbyttet med denne aktiviteten kan være særlig godt
for deltakere som ikke kan lese på noe språk eller er svake lesere, men selvfølgelig er
diskusjonene lærerike for alle.
Opplegg 2: Nettbaserte memoreringsspill
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
2
Som ungdomsskolelærer har jeg brukt en del pedagogiske spill på nettet, som kahoot
eller quizlet. Dette er spill som belønner memorering av faktakunnskap. Etter min mening er
quizlet mest effektivt i den forstand at det inneholder et konkurransespill kalt «quizlet live»
der deltakerne tvinges til å samarbeide og reflektere godt før de velger et alternativ, mens i
kahoot virker valgene mer impulsive og tilfeldige. Mange trykker på en knapp uten å
reflektere på forhånd fordi det å svare feil ikke innebærer store negative konsekvenser. En
annen fordel med quizlet er at man kan skrive ut «memory cards» for å spille kort i
klasserommet dersom man ikke har tilgang til internett. I klasserommet har jeg eksempelvis
brukt dette til å innlære viktige datoer, om norske politiske partier, institusjoner og ordninger
knyttet til barneomsorg og barneutdanning, norske institusjoners funksjon og trygdeytelser i
Norge.
Dersom man skal få tid til både å gjennomgå emnene i klasserommet og ha andre
aktiviteter slik som konkurransespill, diskusjoner om avisartikler eller ekskursjoner, er man
nødt til å oppfordre deltakerne til å lese om de aktuelle emnene på nettsiden
samfunnskunnskap.no i forkant av timene. Med den hensikt å motivere deltakerne til å lese
om emnene i forkant, pleier jeg å gi beskjed om at det vil bli konkurranser (nettbaserte spill)
med små premier dagen i forveient. Min erfaring er at disse spillene utvilsomt bidrar til å øke
interesse, engasjement og motivasjon, særlig hos ganske unge deltakere eller andre deltakere
som er vant til nettbaserte ressurser.
Opplegg 3: Kunsttolkning i Rådhuset og samfunnskunnskap om Norge
«Demokrati og velferdssamfunn» er det avsluttende emnet på kurset og rommer på
mange måter flere av de tidligere emnene. Som lærer bør man bruke dette emnet til å ta opp
igjen temaer som deltakerne har lært gjennom hele kurset. Det å sette av tid til en ekskursjon
kan være utfordrende hvis man ikke utnytter selve ekskursjonen til å lære om eller repetere
fagstoff som er pensum. I så måte er Oslo rådhus en ideell arena for å gjennomgå alle emnene
på kurset. I en prezi presentasjon som heter Kunsttolkning i rådhuset og samfunnskunnskap
om Norge viser jeg hvordan de forskjellige kunstverkene kan relateres til temaer og
undertemaer i pensum. I de følgende avsnittene skal jeg eksemplifisere denne sammenhengen
på en oppsummert måte.
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
3
Mange av kunstverkene har
med temaet «Historie,
geografi og levesett» å gjøre:
Werenskiolds og Schiølls
trerelieffer i borggården viser
oss vikinger og norrøn
mytologi, mens Rolfsens
Okkupasjonsfrisen handler om
andre verdenskrig og
okkupasjonen av Norge.
Storstein malte en freske som
dekker et helt rom. Verket
Menneskerettigheter fram-
stiller de viktigste hendelsene i
Norge i nyere tid. Motivene
spenner fra den franske
revolusjonen, til grunnloven i
1814 og fram til
selvstendighet i 1905.
Et annet tema som er godt
representert i rådhuset er
«Demokrati og velferdssamfunn». I hovedsalen
finner vi Sørensens Arbeid,
administrasjon, fest som
viser oss idealene som preger
både det norske samfunnet
og det norske monarkiet.
Selv kongen, som kommer hjem etter krigen, er malt med samme høyde som andre folk.
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
4
Dessuten viser Sørensen oss i dette veggmaleriet at å sikre velferd for familie og barn er
samfunnets viktigste oppgave.
Noe som er veldig
representativt for det norske
demokratiet er den historiske
og konstruktive samarbeidsviljen mellom høyre- og
venstresiden i politikken. Etter
å ha passert de to søylene som
holder Sørensens gigantiske
maleri oppe, finner vi to
malerier som viser oss noen av
de viktigste idealene fra høyre- og venstresiden. På venstre side (østveggen) finner man
Aulies maleri som viser hvordan arbeiderbevegelsen i 1930-årene satte sitt preg på det norske
samfunnet. Dette kan utvilsomt knyttes til emnet «Arbeidsliv» eller undertemaer som blant
annet «Rettigheter og plikter i demokratiet». Det som er veldig allegorisk er at på motsatt side
av Aulies veggmaleri (på vestveggen) henger et like stort maleri av Høgberg. Det ble
finansiert av Oslo Børs og hyller næringer som skipsfart, handel og industri og understreker
den betydningen bank og børs har for landet. Med denne disposisjonen gjenspeiler rådhusets
kunst den balansen som er utviklet i Norge på tvers av politiske skillelinjer.
Middelsfarts En sommerdag ved
Oslofjorden handler om hvordan en
stadig økende del av befolkningen i
etterkrigstiden har fått mer fritid og
flere muligheter til å nyte
friluftslivet. Samspillet mellom
fellesskap, familieliv, mental helse
og individuell frihet er understreket
her. Ved siden av Middelsfarts verk finner man også portretter av de tre kongene som det
moderne Norge har hatt, som det berømte portrettet Kong Harald V av Håkon Gullvåg.
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
5
Jeg tør påstå at jeg ikke overdriver når jeg sier at så å si alle kunstverk som finnes i
Oslo rådhus kan knyttes til kursets innhold. Andre fantastiske verk som ikke er blitt nevnt og
er spesielt egnet for samfunnsmessig refleksjon og undring er Per Kroghs Byen og dens
oppland og Rolfsens Et bilde av vår nasjon som begge viser oss samspillet mellom norske
geografiske og kulturelle forhold.
I tillegg til de nevnte temaene og historiske hendelsene kan man i rådhuset også
observere kunst om historiske figurer som Sankt Hallvard, Håkon VII, Bjørnson, Nansen,
Munch, Karl Johan og mytiske figurer som Askeladden, Odin, Tor, Vidar, Albertine, Trollet
etc. Hovedpoenget med en ekskursjon til Oslo rådhus er at kunst stimulerer både sansene,
følelsene og intellektet. Det er en læringsøkt som oppleves både teoretisk og konkret, og som
skaper stor interesse kanskje særlig hos de deltakerne som er godt utdannet eller hos de som
liker kulturelle og kreative aktiviteter godt. I tillegg er ekskursjonene motiverende og nyttige
også på det sosioemosjonelle plan. Det å komme ut i sosiale aktiviteter og bli bedre kjent med
personer med samme språk og kulturell bakgrunn er svært meningsfullt for mange av de
nyankomne innvandrerne som er i en vanskelig situasjon på grunn av mange utfordringer
knyttet til tilpasning til et nytt samfunn og et nytt liv i Norge.
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
6
Vedlegg 1:
Dialog: Luz María og Anita om velferd i Norge
Etter halvannet år fikk Luz María og Asbjørn en baby. Da han hadde
pappaperm, tok Luz María ut ferie, og alle tre reiste til hjemlandet hennes i fire
uker. Der møtte hun sin bestevenninne Anita. Dette var samtalen de hadde:
Anita: Oi, så tjukk og god babyen din er. Han har fått mora sine øyne!
Luz María: Ja, og det beste er at han er veldig frisk.
Anita: Men du sa nettopp at du skal tilbake på jobb når dere reiser tilbake til Norge igjen.
Hvem skal passe på barnet da?
Luz María: Han skal begynne i barnehage. Det er bare 500 meter fra huset vårt. I Norge er
det sånn at både menn og kvinner jobber.
Anita: Men jobber alle småbarnsmødre i Norge? ? Og babyen din er ikke ett år en gang! Jeg
synes at det er for tidlig å sende ettåringer ukjente folk.
Luz María: De fleste gjør det. Folk som jobber der er utdannet og vet hva de beste
aktivitetene for småbarn er, slik at de lærer å være sosiale og mange andre viktige ting. Så
lærer han å snakke ordentlig norsk i barnehagen. Jeg liker også å være på jobb fordi det er
kjedelig å være hjemme hele dagen.
Anita: Jeg hadde aldri turt å la babyen min begynne så tidlig.... Men, apropos jobb: Trives du
på jobben din?
Luz María: Jeg kan ikke klage. Man kan kle seg som man vil på jobben, og jeg har ikke
sjefen over meg hele tiden. Det er en stor forskjell mellom Norge og vårt land, når det
kommer til det å være sjef. Du merker ikke en gang at sjefen er der. Sjefene er ikke autoritære
i det hele tatt. Den eneste ulempen er at jeg slutter kl. seks (18) på ukedager...
Anita: Hvordan gjør du det med middag da?
Luz María: Asbjørn slutter tidlig, og han ordner med middag. Siden jeg begynner sent,
ordner jeg med frokost.
Anita: Oi, jeg hadde ønsket at menn her var som mannen din. Men si meg en ting, jeg leste på
internett at dere i Norge jobber så få timer i uka. Jeg tenker at dette ikke er bra for økonomien
i landet, som kan bremses dersom folk jobber for lite, ikke sant?
Luz María: I Norge jobber vi 37,5 timer i uka, og alle har minimum fire uker ferie. I
motsetning til deg, tror jeg at folk jobber mer effektivt når de ikke er så stresset på grunn av
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
7
dårlig tid. Vi kan til og med levere noe som kalles for «egenmelding» når vi eller barna våre
er syke noen dager i året. Da trenger vi ikke å hasykmelding fra lege. Dette gjør at folket
jobber mer motivert, tenker jeg…
Anita: Jeg er uenig. Hadde vi gjort det slik her, hadde mange latt som om de var syke for å ha
det morsomt og få betalt.
Luz María: Jeg tror at når folk setter pris på en ordning, så respekterer de aller fleste reglene,
slik at man kan beholde den gode ordningen. Jeg føler at de aller fleste i Norge sykmelder seg
når de faktisk er syke.
Anita: Men jeg leste at dere betaler masse skatt. Er det sånn?
Luz María: Ja, jeg betaler ca. 25 % av lønna mi, akkurat som gjennomsnittet gjør. Jo mer
man tjener, jo mer skatt betaler man.
Anita: Her hadde alle rikingene kommet med et ramaskrik. Men er det ikke noen som prøver
å unngå å betale skatt? Jeg prøver å betale så lite skatt som mulig. Våre politikere er jo så
korrupte uansett...
Luz María: I Norge er det lite korrupsjon. Selvfølgelig finnes det noen få som driver med
svart arbeid, men for min del er det både ulovlig og umoralsk. Jeg synes at det blir som å
stjele fra samfunnet. Dersom samfunnet skal fungere og alle skal ha det bra, trenger vi å
betale skatt alle sammen.
Kommenter følgende utvalgte utsagn i gruppa. Si deg enig eller uenig og begrunn:
- Jeg synes at det er for tidlig å sende 1år gamle babyer til ukjente folk (i barnehagen).
- Sjefene er ikke autoritære i det hele tatt.
- Jeg tenker at de aller fleste i Norge sykmelder seg bare når de faktisk er syke.
- Folk jobber mer effektivt når de ikke er så stresset på grunn av dårlig tid.
- Dersom samfunnet skal fungere og alle skal ha det bra, trenger vi å betale skatt alle
sammen.
- I Norge er det lite korrupsjon.
Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016
8