Klage på vedtak - Bergen kommune
Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Pb 7700 5020 Bergen DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 201503079 99746001 30.10.2015 Skanselien 37 – gbnr 167/244 Klage på vedtak – Garasje Det vises til etat for byggesak og private planers vedtak datert 9.10.2015, hvor søknad om rammetillatelse for riving/oppføring av garasje ble avslått. På vegne av vår oppdragsgiver, Eric Lithun, fremsettes med dette klage på vedtaket. Fristen for klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 29. Vedtaket er datert 9.10.2015. Klagen er etter dette fremsatt rettidig. Kommunen kan endre eller oppheve vedtaket, jf. fvl. § 33. Dersom kommunen ikke endrer eller opphever vedtaket, skal Fylkesmannen behandle klagen jf. § 34. Vi krever at kommunen endrer vedtaket og gir tillatelse til omsøkte titlak. Innledning Vedtaket forstås slik at det gis tillatelse til riving av eksisterende garasje, men ikke til oppføring av ny garasje med tilhørende hage/takterrasse. Avklarte forhold I forhold til punktene i avslaget som gjelder nabovarsling, atkomst, avkjørsel og byggegrenser – har kommunen akseptert dette, og det omtales derfor ikke i det videre. Det samme gjelder for dispensasjon fra plankrav, hvor kommunen er positiv til at det kan gis dispensasjon fra plankravet. Trappen Omsøkte tiltak fordrer at trappeløsningen endres. Dette ble omsøkt i forbindelse med søknad letter.docx 2013-12-16 1 (13) Sweco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer +47 55 275000 Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Lar s Kristian Elnes Jurist/rådgiver Byggesak og eiendomsrådgivning Mobil +47 (0)91864847 [email protected] www.sweco.no ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx om tilbygg, se saksnr. 201411581, og som nå er til klagebehandling hos byrådsavdelingen. I alle tilfeller kan det stilles vilkår om at trappeløsning må godkjennes før IG. Visuelle kvaliteter Det følger av pl. § 29-2 at «[E]t hvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering». Kommuneplanen punkt 6. og kommunedelplanen § 5 punkt 3. og punkt 8. har også bestemmelser om arkitektur. Det følger av kommuneplanen punkt 6. Byforming og arkitektur at; «[T]iltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Det skal redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og det offentlige rom…» Etter kommunedelplanen § 5 punkt 3 skal tiltaket «ikke skade omgivende bebyggelse eller natur. Eksisterende hageanlegg, vegetasjon og gamle trær spesielt skal skjøttes». Videre følger det av kommunedelplanen § 5 punkt 8. at «bygninger i de forskjellige områdene skal ha en dimensjon som samsvarer med den eksisterende bygningsstrukturen og typologien. Dette gjelder både byggehøyde, fasadelengde og detaljering. Nybygg skal ikke kopiere det historiske, men ta utgangspunkt i det eksisterende og gi form til ny arkitektur av god kvalitet med uttrykk fra vår samtid». Kommunedelplanen § 10 punkt 6. sier at garasje skal der det er mulig innarbeides i terreng. Kommunen uttaler til dette at: «Eiendommen ligger i hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er ønskelig å bevare bebyggelsen og eiendommenes opprinnelige form og utseende. Saken er sendt Byantikvaren som frarår tiltaket sterkt. Vi er enig i at tiltaket har en kraftig barrierevirkning, at det virker dominerende på gateløpet. Det tilfører ikke nye kvaliteter og bryter med hagestrukturen i området. Garasjen har en innvendig høyde på 3,6 meter. Dette er langt over minimum høydekrav for garasje/bod. Selv om tiltakshaver ønsker å ha terrasse på samme høyde som nabo i nord, finner vi at tiltaket er for dominerende slik det er plassert, med den størrelse, volum og høyde som omsøkt. Vi kan ikke se at en reduksjon i høyde vil være til stor ulempe sett i forhold til bruken av garasjen, og bodene. Tiltakets materialbruk og fargevalg er ikke beskrevet i søknaden. Tegning viser lys fasade med glassrekkverk. letter.docx 2012-03-28 2 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Takutstikk med takterrasse som ligger over fortau er uheldig og lite hensiktsmessig. Det er ikke gitt tillatelse til en slik løsning tidligere. Dette vil skape en svært uheldig presedensvirkning om det blir tillatt takutstikk med takterrasse over fortau.» I forhold til byantikvarens uttale og kulturmiljø vises det til neste underpunkt hvor dette er drøftet. Hva gjelder uttalen om at garasjen er dominerende i gateløpet og har en barrierevirkning, vil et slikt argument kunne hatt noe for seg dersom omsøkte tiltak var omsøkt før andre utbygginger hos naboer. Nå er dette den eneste eiendommen som ikke har garasje som de øvrige. Naboenes garasjer er høyere og større enn omsøkte tiltak. Hvordan denne garasjen skal fremstå som dominerende og som en barriere er vanskelig å forstå. Det vises til bilderekken under neste punkt som illustrerer dette tydelig. Man er klar over at garasjen er høyere en vanlig garasje. Grunnen til dette er at man da legger seg i plan med de naboene i nord sine garasjer (som er enda høyere fra gatenivå). Dersom man skal få et mer helhetlig estetisk utrykk på rekken er det hensiktsmessig å legge garasjene med samme toppplan. Alternativet er at man får brytninger i høyde, og når man da ser hen til nabo på andre siden av felles trapp, vil man se en enda høyere terrasse. Det visuelle inntrykket vil dermed klart bedres ved å tillate en høyde som omsøkt. Høyden tillater mulighet for hems for plassering av takboks, ski o.l. Volumet av garasjen er som nevnt heller ikke større enn naboene, men mindre. Materialvalg er ikke bestemt enda, noe som heller ikke er naturlig i en rammesøknad. Man har sett på mulighetene til å etablere solceller i gjerdet på terrassen, og fasadeplater med steinmur. Man vil tilpasse seg området, og dette beskrives nærmere i søknad om igangsetting. I forhold til takutstikk er det meningen at dette skal flukte med naboens terrasse, og ikke gå lenger ut. Dersom kommunen synes dette er uklart kan dette stilles vilkår om til IG. Garasjen tilfører området visuelle kvaliteter ved at den gjør rekken mer enhetlig og visuelt innbydende. Den er tilpasset høyde, volum og størrelse med resten av rekken. Den vil også se arkitektonisk bedre ut enn naboenes garasjer, som er oppført i betong. Den oppfyller dermed KDP § 5 punkt 8 som sier at: bygninger i de forskjellige områdene skal ha en dimensjon som samsvarer med den eksisterende bygningsstrukturen og typologien. Dette gjelder både byggehøyde, fasadelengde og detaljering. Nybygg skal ikke kopiere det historiske, men ta utgangspunkt i det eksisterende og gi form til ny arkitektur av god kvalitet med uttrykk fra vår samtid». Etter dette er de visuelle kvaliteter tilfredsstilt. letter.docx 2012-03-28 3 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Forholdet til Byantikvarens uttale Byantikvaren har gitt en felles uttale til søknad om tilbygg og søknaden om garasje. Konklusjonen er at de sterkt fraråder tiltakene. Det fremgår av KPA § 27.3.5. at: Kulturminneverdiene i området er betydelige, og må vurderes spesielt i søknader om tiltak. Byantikvaren viser til at «rekkehusanlegget som Skanselien 37 inngår i hadde opprinnelig en åpen, halvprivatisert karakter i tråd med tidens og områdets grønne, demokratiske idealer. Denne situasjonen besto inntil 2008 da det ble gitt tillatelse til bygging av garasjeanlegg for 6 biler tilknyttet Breistølveien 11. Garasjeanlegget med inngjerdede, adskilte terrassehager på toppen har dessverre svekket den historiske hagestrukturen og gateløpets miljøverdi. Liggende trespiler av ubehandlet tre og høye betongmurer er fremmed materialbruk fro strøket. Bygningen har arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi i seg selv og som del av et helhetlig utformet leilighetskompleks fra 1930. Hage med adkomsttrapp representerer en tidstypisk struktur som reflekterer samfunnshistoriske forhold, byplanmessig hovedstruktur og samtidens hageideal. Den har også estetisk og miljøskapende verdi. Helheten bestående av hus, hage, trapp og gateløp bør bevares. Byantikvaren mener at garasjeanlegget innebærer riving og nedbygging av gjenværende del av opprinnelig hage. Eksisterende trapp, veikrumming og terreng gjør bevaring av denne delen særlig viktig. Anlegget med murer og gjerde har en kraftig barrierevirkning og virker dominerende på gateløpet, uten å tilføre området nye kvaliteter.» Videre fremgår det at «det er allerede etablert garasjeanlegg med høye murer og terrassehager bak spilegjerde på naboeiendommene. Nybygget [naboen eiendommer] er dominerende mot gaten, den kraftige avgrensningen av eiendommene med mur og gjerde er strøksfremmed og svært uheldig, idet det bryter med den overordnede, åpne hagestrukturen som preger dette området av Sandviken. Tiltaket har medført en kraftig forringelse av miljøverdiene. Det vil være svært uheldig dersom dette tiltaket skaper presedens for vider forvaltning av de åpne, helhetlige hagestrukturene i Sandviken. Enda et garasjeanlegg i sør vil ytterligere svekke kulturminneverdier og viktige områdekvaliteter.» Innledningsvis kan det konstateres at man aldri i dette området hadde noen sosialdemokratisk hageutforming, som nok var tanken. Grunnen til dette var at eierne av husene ville ha sine egne hager. Det var flere konflikter der på 30-tallet, og et utslag som man kan se i dag, er at trappen er delt mellom flere eiendommer, slik at alle kan gå på egen eiendom til veien. Vi er for så vidt enig med Byantikvaren om at eiendommen frem til tidlig 2000-tall likevel kunne ha noen kvaliteter. Da ble imidlertid dagens garasje bygget, og man fjernet om lag 90 % av hagearealet. Videre ble det i 2008, som byantikvaren selv letter.docx 2012-03-28 4 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx refererer til, bygget en garasjeanlegg hos naboene, der hagearealet forsvant på disse eiendommene. Uttalelsen fra Byantikvaren om omsøkte tiltak er derfor ikke særlig treffende. De kvaliteter som kanskje fantes en gang, finnes ikke lenger. Det vises til en rekke bilder nedenfor som illustrerer dette tydelig, Bildet ovenfor og nedenfor illustrerer dagens situasjon fra veien letter.docx 2012-03-28 5 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Bildet illustrerer nærmeste nabos uteoppholdsareal oppå garasje. De omtalte hager er som byantikvaren nevner borte for denne delen. I bakgrunnen ser man bnr 251. sitt tilbygg med terrasse oppå. letter.docx 2012-03-28 6 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Dette er videre i rekken, på andre siden av gaten hvor nabo bygger et tilbygg med garasje og en boenhet på ca. 7,4 meter; med takterrasse på toppen. letter.docx 2012-03-28 7 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Dersom vi forstår byantikvaren riktig, er dette den bevaringsverdige «hagen». Muren bak garasjen ble bygget i 2002, i forbindelse med oppsetting av eksisterende garasje. «Hagen» strakte seg tidligere lenger ned mot veien. Den flekken man ser her er den gjenværende «hagen» på hele rekken. Ut fra bildene er tydelig at verneverdiene i denne rekken ikke lenger eksisterer. Byantikvarens uttale kan tyde på at den ikke har vært klar over hvordan de faktiske forhold er i dag. Byantikvaren avslutter med å si at: Det vil være svært uheldig dersom dette tiltaket [naboens garasjeanlegg vegg i vegg med tiltakshaver] skaper presedens for vider forvaltning av de åpne, helhetlige hagestrukturene i Sandviken. Enda et garasjeanlegg i sør vil ytterligere svekke kulturminneverdier og viktige områdekvaliteter. Til orientering finnes det ingen hus i Skanselien fra 1-37 som har hager på gateplan. Det er mellom 2,2 meter til ca 7, 40 meter mur opp til utearealet. Sistnevnte høyde har nabo i sør; Skanselien 35 (bnr 251). Som illustrert er det ikke noen kvaliteter igjen i rekken. Det finnes ikke lenger noen åpen helhetlig hagestruktur igjen i området, men en liten flekk på enderekkehuset. Det siste bildet ovenfor illustrerer dette godt. Presedensen for rekken er skapt tidligere på 2000-tallet da man bygget eksisterende garasje. I 2008 ble hagene fjernet ved utbygging av naboene i nord sine garasjer. Det er allerede skapt presedens for hagenes vedkommende. Når nabo på motsatt side bygger tilbygg på 7,4 meter, og gjenværende hageflekk på omsøkte eiendom er på bare et par kvadratmeter, fremstår konklusjonen fra byantikvaren som merkelig. Det virker ikke som byantikvaren har gjort en vurdering ut fra de faktiske forhold slik området fremstår i dag, men slik det har vært tidligere. letter.docx 2012-03-28 8 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Vi ber klageinstansen om å se bort fra denne uttalen, da den ikke stemmer med de faktiske forhold. Kulturminnemiljøet på eiendommen er ikke lenger beskyttelsesverdig, da det rent faktisk ikke eksisterer. Dispensasjon fra utnytting I forhold til dette punktet viser kommunen innledningsvis til formålet med utnyttingsgradsbestemmelsen: «Formålet med bestemmelse om tomteutnyttelse er å regulere bygningers volum i forhold til behov for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Det er ønskelig å begrense størrelse på garasje for å unngå store frittliggende bygninger i hagen i tilknytning til bolighuset. Det er behov for uteoppholdsareal, lys og luft på eiendommen, hensynet til naboer, samt estetiske hensyn /forholdet til omgivelsene, som er bakgrunnen for bestemmelsen.» Det vises herfra for det første til tidligere innsendt dispensasjonssøknad. Kommunen viser til utregning av TU: «Eksisterende tomteutnyttelse på eiendommen er 86,4 % -TU medregnet bolighus på 236 m² BRA og garasje på 25 m² BRA. Ny tomteutnyttelse er 107 % -TU. Vurderingen må ses i sammenheng med søknad om tilbygg som er avslått og er under klagebehandling. Søknaden gjelder to nye tilbygg på 14 m² BRA og 38 m² BRA. Dersom garasjen og tilbyggene blir godkjent slik de er omsøkt vil tomteutnyttelsen være på totalt 124,5 % -TU. Dette er vesentlig mer enn det som er tillatt etter kommunedelplanen som er 60 % -TU.» Utregningen er riktig. Det er også riktig at det er en sammenheng mellom sakene. Samtidig er de omsøkt separat. Man kan få innvilget garasjen uten tilbygg og omvendt. Utnyttingsgraden som skal legges til grunn er derfor 107 % Kommunen mener at eiendommen blir tungt utbygget og at det er lite terreng igjen. Et sentralt poeng her er at terrenget som i dag blir definert som uteoppholdsareal ikke kan benyttes fordi det er en skråning der man ikke kan gå i. På toppen av omsøkte garasje etableres et nytt hensiktsmessig uteareal tilsvarende naboene i nord. Her vil forholdene til luft og lys bli bedre. Man ivaretar dermed hensynet til uteoppholdsareal i forhold til ny bebyggelse på en særdeles god måte. Tomten vil da ikke fremstå som tungt utbygget, men fremstår som mer hensiktsmessig utformet. En plassering av garasjen nærmere huset vil gå på bekostning av «hageflekken» som kommunen tilsynelatende synes er av verdi. En tilbaketrekning i front og en lavere letter.docx 2012-03-28 9 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx høyde vil gjøre at tiltaket vil miste sine estetiske kvaliteter i forhold til naboenes garasjer. Det er ikke noen fremtredende terrenghensyn her. Forholdet til plassering og naboer omtales under neste punkt. Formålet med utnyttingsgradsbestemmelsen blir dermed ikke skadelidende i dette tilfellet. Fordelene er et større uteoppholdsareal, med vesentlig bedre kvaliteter, en bedre estetisk løsning ved at rekken av garasjer blir mer enhetlig og en bedre utnytting av tomtearealet. Som nevnt tidligere skal takutstikket gå i flukt med naboenes terrasser. Byggverkets plassering Kommunen har ikke godkjent byggverkets plassering, jf. § 29-4, til tross for at naboer ikke har merknader, og de nærmeste har avgitt erklæring om at de samtykker til tiltaket. Kommunen viser til hensynene bak bestemmelsen som er hensynet til lys, luft, naboer og allmenne interesser. Sistnevnte hensyn kan man stiller spørsmål om er spesielt vektig, men det burde ikke bety noe i denne saken uansett. Kommunen uttaler at: «Vi finner det uheldig å godkjenne garasjen så tett opp til veien som omsøkt. Hensynet til lys og luft gjør seg gjeldende, og tiltaket fremstår som dominerende og høyt slik det er plassert. Det er ikke ønskelig med takutstikk med terrasse over, som ligger ovenfor fortau. Tiltaket er i strid med hensynet til lys, luft og hensynet til naboer og allmenne interesser» I forhold til plassering inntil veien har trafikketaten godkjent denne. Det er en kommunal vei, og de som går og kjører der har ikke store krav til lys og luft. Etat for eiendom har heller ikke problemer med plasseringen, og ønsker å selge areal til tiltakshaver, Naboene i nord har samtykket til plasseringen, og vil ikke få mindre lys eller luft av tiltaket. Noe innsyn blir det jo begge veier, men dette vet jo naboen som samtykket til dette. Samtykket fra nabo i sør gjelder eksisterende trapp som er delt i flere eiendommer. Naboen mener da at han ikke påvirkes veldig negativt når han bruker trappen til og fra sin eiendom. Nabo med tilbygg i sør vil sitte to meter over på sin terrasse og berøres ikke i det hele tatt. Naboer på vestsiden av den kommunale veien vil se garasjen, på samme måte som de ser de øvrige garasjer, som er like høye og høyere. Luft og lys er ikke et problem for dem, da de ligger et godt stykke unna garasjen. Hvorfor kommunen avslår plasseringen er etter dette som vanskelig å forstå. Det bes om at man vurderer dette på nytt. letter.docx 2012-03-28 10 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Forholdet til likebehandling Kommunen berører dette så vidt og sier følgende: «Når det gjelder hensynet til likebehandling er det vist til at de to naboeiendommene bnr 242 og bnr 240 har fått tillatelse til en større garasje på eiendommene. Det vises til at deres eiendommer ligger høyere i terrenget, det går en bakke ned fra Breistølveien mot Skanselien. Deres garasje har dermed en lavere høyde enn omsøkte tiltak. Det blir unaturlig å bygge terrasse med samme kvotehøyde når terrenget er ulikt. Vi kan ikke se at det er tatt hensyn til terrenget og omgivelsene i stor nok grad. Også avstand til vei er forskjellig fra sakene. Omsøkte tiltak ligger nærmere veimidte enn naboenes garasje. Vi kan ikke se at hensynet til likebehandling tilsier at en bør godkjenne garasjen slik den er omsøkt.» For det første er det ikke riktig at omsøkte garasje er større enn de øvrige naboenes garasjer. Dette illustreres nedenfor. Her ser man at kotehøyden er høyere enn naboen, jf. at vannet renner ned i kum utenfor bnr 242. Garasjen blir altså ikke like høy som hos naboen, men lavere. Saken er for øvrig registrert på bnr 240 i saksinnsyn. letter.docx 2012-03-28 11 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx På gbnr 167/251 har nabo fått tillatelse til garasje og boenhet med terrasse på toppen. Terrassen plasseres vesentlig høyere enn på 244. Når man ser hvordan det nærmeste området er bygd ut, er det betimelig å stille spørsmål om dette er saklig begrunnet. Det finnes faktiske forskjeller i sakene. I hovedsak består disse i at naboenes tiltak er større enn omsøkte tiltak. Hva gjelder de rettslige forskjeller kan man ikke se at det er noen endringer i forhold til hvordan sakene skal behandles, selv om tillatelse er gitt i 2008 og fremover. De argumentene som kommunen viser til har i stor grad blitt tilbakevist i denne klagen, enten som feilaktige eller lite vektige. I forhold til naboenes bygg er garasjen mindre i omfang, volum og høyde; og man har problemer med å se at vedtaket forklarer hvorfor det er saklig at omsøkte garasje ikke skal godkjennes på lik linje med naboers tiltak. Annet Det vises til vedtakets punkt: Annet. Trapp, takutstikk og materialvalg er nevnt ovenfor. Alle disse kan også settes vilkår om til IG. Angående eieforholdene og vilkår om grensejustering av gbnr. 167/1195 er dette helt i orden. Man vil følge TEK10 ift gjerde på takterrassen. Materialvalg er som nevnt ikke bestemt, og dette vil sendes inn til IG. letter.docx 2012-03-28 12 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx Oppsummering Tiltaket tilfredsstiller visuelle kvaliteter, jf.§ 29-2. Dersom garasjen bygges lavere eller trekkes lengre inn vil rekken fremstå lite enhetlig, og garasjen malplassert i forhold til naboenes tiltak. De verneverdige kvaliteter med hagearealer har ikke eksistert siden 2008. Utnyttingen vil ikke gå på bekostning av formålet med utnyttingsgradsbestemmelsen, men tilføre eiendommen et uteoppholdsareal som faktisk kan benyttes. Naboer har ingen merknader til tiltaket, og har samtykket i plasseringen. Hensynene bak plassering vil ikke bli skadelidende. Et avslag er i strid med prinsippene om likebehandling. I forhold til naboenes bygg er garasjen mindre i omfang, volum og høyde; og man har problemer med å se at vedtaket forklarer hvorfor det er saklig at omsøkte garasje ikke skal godkjennes på lik linje med naboers tiltak. Det bes om at vedtaket omgjøres til tillatelse. Mvh Sweco Norge AS jurist/rådgiver Lars Kristian Elnes letter.docx 2012-03-28 13 (13) SKANSELIEN 37 – GBNR 167/244 30.10.2015 ELK c:\users\noelne\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\2ktmx9vb\klage skanselien 37 (002).docx
© Copyright 2024