HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 4/2016
HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 4/2016 – 75. årgang God jul God jul 4 o t 1 Det skjedde i de dager… Josef sin slekt kom fra Betlehem. Det var langt å reise til Betlehem fra Nasaret, der de bodde, og Maria ventet barn. Alle herberger, alle hus, alle senger og alle gulv var fulle av mennesker. Det var ikke plass til Maria og Josef noe sted. Hva skulle de gjøre? Det var noen gjetere som var ute og passet på sauene sine, denne natta. Plutselig sto det en engel foran dem. «Vær ikke redde!» sa engelen. «I dag er det født dere en frelser i Betlehem!» Plutselig var engelen omgitt av en hel hærskare med engler som sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» Det var så flott! Keiser Augustus ville telle hvor mange han var keiser for. «Dere må reise dit hvor familiene deres egentlig kommer fra!» ropte mannen som kom med beskjeden fra keiseren. En snill bonde syntes synd på dem. Han lot dem få sove i stallen der han hadde dyra sine. Der i stallen ble Jesus født. «La oss gå inn til Betlehem og se ham som englene snakket om,» sa gjeterne til hverandre. De løp inn til byen så fort de kunne. 8 Og de fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Alt var akkurat slik som engelen hadde sagt at det skulle være. «Tusen takk for at du har sendt sønnen din til oss, Gud» ba gjeterne. «Tusen takk for at Jesus ble født blant oss vanlige, fattige mennesker. Takk for at du er så utrolig glad i oss! Amen!» ILL: Frode Kalleland 2 Trykk: Forretningstrykk AS, Bodø Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Andakt Juleevangeliet slik Lukas forteller: tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. 8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 14 «Ære være Gud i det høyeste,og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» 15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Kan det være Gud? Historien om barnet lagt i en krybbe i en stall i Betlehem for over 2000 år siden skal snart igjen lyde fra kirker og forsamlingshus. I julesanger og juletradisjoner møter vi det gamle budskap. Noen oppfatter historien som en rørende og vakker beretning det er fint og samles om, en god tradisjon som holder vår kultur sammen. Og det er en 3 funksjon av denne gamle fortellingen. Men fortellingen om barnet i krybben er så mye mer, i den er så mange sider av menneskelivet gjemt. Maria og Josef var fattige småkårsfolk fra utkanten Nasaret. Fortellingen rommer den fattige og den som er utenfor. Maria og Josef omsluttet barnet med kjærlighet, med en mors ømhet og en fars trygghet. Fortellingen rommer kjærlighet. Gjeterne som kom inn fra markene omkranser barnet og familien i stallen. Senere kommer vismenn langveis fra også dit. Fortellingen rommer det grenseløse menneskelige fellesskap. Stallen var ikke et godt sted å være. Antagelig mye mer kummerlig enn mange av de bilder som er malt av den. Dette var det eneste sted som var åpent for den lille familien. Fortellingen rommer utestengelse og isolasjon. Kort tid etter fødselen måtte Maria og Josef ta barnet med å flykte til Egypt. Herodes ville drepe barnet. Historien rommer flukt og terror, redsel og hjemløshet. Englene sang om en stor glede, en glede for hele folket. Her var det ingen forskjell, dette barnet skulle betyr noe for alle, gi noe til alle. Fortellingen rommer alle typer mennesker. Jesusbarnet i krybben var et under, slik alle barn som blir født er et under. Men englenes forkynnelse sa at han også var Guds sønn. Det gjør underet, mysteriet, det uuttømmelige i tilværelsen enda større. Fortellingen rommer undringen over underet. 4 Fortellingen kommer til oss med ord til våre menneskelige fellesskap, ord om at det ikke skal være grenser mellom oss, men at alle mennesker har verdi slik de er. Dette perspektivet på julefortellingen utfordrer vår politikk, vår livsførsel, våre prioriteringer. Fortellingen kommer til oss med ord om å være gjestfri, ta imot den hjemløse og den som er på flukt fra terror og fare, slik Jesus og familien var. Midt i vår velstandsfulle julefeiring er denne historien en dyp dyp utfordring til oss. I den hjemløse ser vi en avbildning av Jesus. Fortellingen kommer til oss med bud om kjærlighet, vist oss i Maria og Josefs kjærlighet til barnet, vist oss i Guds kjærlighet som kom som et lite barn inn i vår verden, slik englene sang om. Fortellingen kommer til oss med underet. Da er det kanskje mer enn en gammel fortelling vi ser og hører? Er det ikke Gud vi ser? En Gud som kommer dit vi er, midt i vår verden og deler alt med sin skapning. En Gud som rommer alt det menneskelige. En Gud for alle tider. En Gud for alt folket. Er det ikke Gud vi ser? Velsignet jul! Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Flygelet i Hamarøy kirke trenger reparasjon Flygelet som står i Hamarøy kirke er et flott instrument. Nylig hadde vi besøk av en pianostemmer, og vi ble gjort oppmerksom på at alle stemmeskruene var løse og må byttes, samt at mekanismen i tangentene er utslitt. Menighetens flygel har vært tilgjengelig for offentlig bruk, og det er ikke alle som er like skånsom i sin behandling av instrumentet. Flygelet har en verdi på kr. 180.000,Det trenger nå en reparasjon til kr. 20.000,Dette instrumentet har bidratt til at flere av våre lokale stjerner har fått øve på et kvalitetsinstrument. Flygelet har også inspirert mange ungdommer til å fortsette å ta pianotimer og det Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 har gitt oss mye glede gjennom konserter og fremføringer. Vi har i tillegg fått muligheten til å høre mange profesjonelle pianister og vår egen organist Tor-Arne Grønbech spille for oss. For at både unge og gamle stjerneskudd skal få muligheten til å oppleve hvordan det er å spille på et slikt instrument, og for at vi skal kunne tilby et egnet instrument for konsertpianister så håper vi nå at dere vil hjelpe oss med å skaffe penger til denne reparasjonen. Vi tar imot gaver på vips nr. 37515 og til konto 4612.20.52621 Merk med flygel og navnet ditt. 5 Stor aktivitet på kirkegårdene i Hamarøy sokn Smått og stort, alt som kan rulle og gå var i aktivitet på kirkegårdene da vi fikk hjelp med å gruse gangveier på gammelkirkegården, rydde farlige trær før høststormene tok dem og bonitere for ny kirkegård på Brekka. 6 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Nordnorsk Brønnboring har boret og grunnforholdene sjekket. Kirkegårdseksperten har vært og sett på resultatet, og planleggingen er i gang. Ny kirkegård kommer med tiden på Brekka. I mens ordner vi på den gamle kirkegården. Med hjelp av Nordkil gård er det lagt nytt dekke på veiene, og vi fortsetter det omfattende arbeidet med å ta ut gamle farlige trær, som etter hvert vil erstattes med nye. Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Gartnere fra KAWA as jobbet i høyden og sørger for at det kommer mer lys til på kirkegarden, samt at farlige greiner ble fjernet på en trygg og sikker måte. 7 Milk Nord Salten! Her snakker vi ikke om melk, men om Mini Leder Kurs som er lederopplæring for 10. klassinger. Andre kurshelg ble avholdt i Hamarøy kirke 11.-13. november. Gjennom leker, øvelser og foredrag fikk 13 ungdommer lære mer om hvordan man kan være en god leder. Som første utfordring fikk de selv planlegge helga. I løpet av en halvtime hadde gruppa klar: ansvarsfordeling, matlaging, timeplan og handleliste! Så var det bare å sette i gang. En fin helg med mye engasjement ble avsluttet med gudstjeneste i Hamarøy kirke der ungdommene holdt en veldig flott gudstjeneste for menigheten. Takk for ei flott helg både til ungdommene, kateket i Tysfjord og soknepresten i Steigen som sammen med meg var voksenledere på denne helga. Heidi Strand Mathisen Alle foto: Edgard Dobie Njaastad 8 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 9 Kirken skilles fra staten 01.01.2017 Hvorfor skjer dette? Skillet er en konsekvens av kirkeforliket i 2008 som førte til grunnlovsendringen i 2012 som endret kirkens status i grunnloven fra statskirke til folkekirke. 10. mai 2016 vedtok Stortinget endringer i Kirkeloven. Disse endringene oppretter formelt Den Norske kirke som eget rettssubjekt fra 1.1.2017 (se punkt 1) og dermed kan man snakke om en forvaltningsreform. Fra 1. januar 2017 er kirken et eget rettssubjekt og adskilt fra staten. Men hva innebærer det egentlig? Hva skjer 1. januar – når Den norske kirke skilles fra staten? 1. januar opprettes Den norske kirke som et selvstendig rettssubjekt og er ikke lenger en statlig etat. Det betyr at vi overtar det ansvaret som staten har ivaretatt på kirkens vegne. Blant annet gjelder dette ansvar for økonomiforvaltning og arbeidsgiveransvaret for prester, proster, biskoper og ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet. Disse får nå det nye rettssubjektet som arbeidsgiver. Det er Kirkemøtet som formelt overtar de fleste oppgavene fra staten og som delegerer videre. Kirkemøtet 2016 behandlet flere saker som la grunnlag for en god forvaltning av disse nye ansvarsoppgavene. 10 Hvorfor er kirken selv/Kirkemøtet fornøyd med endringene? Det har vært to viktige hovedgrunner til at både kirken og staten har ønsket dette skillet velkomment: 1. hensynet til religionsfrihet og likestilling mellom tros- og livssynssamfunn 2. hensynet til selvstendighet for Den norske kirke Hvordan forandrer kirken seg – for medlemmene? Det er ingen grunn til å tro at dette kommer til å merkes av medlemmene på noen måte. Og hva blir annerledes for ansatte? Ansatte som ikke omfattes av virksomhetsoverdragelsen (ansatte i fellesrådslinjen) vil ikke påvirkes på noe vis. De aller fleste av de ansatte som virksomhetsoverdras (prester, proster og Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 biskoper, samt fagrådgivere på bispedømme kontorene og i Kirkerådet) vil merke lite. Men de vil få ny arbeidsgiver og dermed nytt avtaleverk som regulerer ansattes betingelser (hovedavtale, hovedtariffavtale, særavtaler osv). Den gruppen som vil merke mest er de ansatte ved bispedømme kontorene og i Kirkerådet som jobber med økonomi, lønn og personal. Disse får helt nye systemer og rutiner de må jobbe med, da kirken ikke lenger kan benytte seg av de statlige styringssystemene. Vil medlemmene nå måtte betale for å være medlem i kirken? Nei, det er ingen planer om å innføre medlemsbetaling i Den norske kirke. Regjeringen jobber med en helhetlig rammelov for tros- og livssynssamfunn som skal ut på høring våren 2017 og denne vil også inkludere forslag til fremtidige finansieringsmodeller. Vil vi fortsatt ha de samme helligdagene med fri fra skole og jobb? Ja! Hamarøy Preste- og menighetskontor er åpent for henvendelser: tirsdag til torsdag kl. 09.00- 14.00. Telefon 75 77 18 00 ✆ Vikarprest Terje Ness [email protected] Kirkeverge Tanja Knutsen [email protected] Menighetskonsulent Heidi Maria Sørensen [email protected] Kirketjener/graver Hamarøy og Sagfjord: Per Arnt Pettersen Sven Vidar Hanssen Organist Tor Arne Grønbech [email protected] Kateket Heidi Strand Mathisen [email protected] Etter normal arbeidstid treffes vakthavende prest på tlf. 91 65 58 75. Forsidebildet er tatt av Kjell Fredriksen. , 2B, EQUIZ: 1A FASIT KIRK A, 10B , C C, 7B, 8 9 6 , B 5 , A 4 , 3C Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Hamarøy menighets hjemmeside på internett: www.hamaroy.kirken.no Facebookgruppe: Hva skjer i kirkene på Hamarøy? Hamarøy menighetsblad Redaktør Tanja Knutsen 11 Gudstjenester og aktiviteter Søndag 5.2.17. kl. 11:00 Gudstjeneste i Sagfjord kirke. Markering av samefolkets dag, Utdeling av bøker til 5.klassinger. Forberedelse til «Lys-våken». Mulighet for dåp. Kirkekaffe. «Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmun mer mye så tre hverandre, og det » som dere ser at dagen nærmer seg. Hebr.10.25 Julaften Kl. 11:30 Andakt på bygdeheimen. Kl. 14:00 Gudstjeneste i Sagfjord kirke. Julaften kl. 17.00 – 18.00 Åpen kirke under kiming hvis du lys ønsker å ha en stille stund, tenne g san jule en ge eller syn 1. juledag kl. 12:00 Høymesse i . Hamarøy kirke. Mulighet for dåp 2. juledag kl. 13:00 Andakt i Den . Hellige Dorotheas kapell på Tranøy ei Nyttårsaften kl. 17:00 Gudstjenest . Hamarøy kirke. Mulighet for dåp Søndag 8.1.17. kl. 19:00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke. Mulighet for dåp. Kirkekaffe. Søndag 15.1.17. kl. 11:00 Gudstjeneste i Tømmernes kirke. Mulighet for dåp. Kirkekaffe. Søndag 12.2.17. kl. 19:00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke. Utdeling av bøker til 5.klassinger. Forberedelse til «Lys-våken». Mulighet for dåp. Kirkekaffe. Søndag 19.2.17. kl. 11:00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke. Mulighet for dåp. Kirkekaffe. Søndag 5.3.17. kl. 11:00 Gudstjeneste i Tømmernes kirke. Mulighet for dåp. Kirkekaffe med årsmøte etterpå. Søndag 12.3.17. kl. 11:00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke. Mulighet for dåp. «Lys-våken» deltakerne medvirker. Kirkekaffe. Søndag 19.3.17. kl. 11:00 Gudstjeneste i Hamarøy kirke. Mulighet for dåp. Kirkekaffe med årsmøte etterpå. Forskjellig informasjon kan også finnes på vår Facebookside: «Hva skjer i kirkene på Hamarøy» Gudstjenester og eventuelle endringer annonseres i Lokalavisen Nord-Salten ØVRIGE TILBUD I MENIGHETEN Misjonsforeningen. De har fast møte på trivselstua den første onsdagen i måneden. Se også lokalavisa. Teaterforestilling «Først og fremst et menneske» i samarbeid med KHVGS m.m, mandag 16. januar i Hamsunsentret. Følg med i lokalavisa. Onsdager kl. 11.00 Musikkandakt på Trivselstua, Hamarøy Bygdeheim med Tor-Arne Grønbech. Kirkekaffetreff etter nesten hver eneste gudstjeneste, alle er hjertelig velkommen. Sangkvelder i Hamarøy kirke Vi jobber fortsatt med å få til et sangtilbud i kirka. KONFIRMANT INFO BARNE- OG UNGDOMS-TILBUD LYS VÅKEN I februar deler vi ut salmebøker til de som går i 5. klasse. Se gudstjenesteoversikten for dato i ditt sokn. Disse bøkene blir brukt under Lysvåken arrangementet som arrangeres i Hamarøy kirke i år. 11-12. mars. Vi overnatter i kirka sammen med 5. klassinger fra Tysfjord. Miniledere fra MILKurset deltar. Barnekoret Aktivitet annonseres i lokalavisa og på facebook. Ungdomskvelder på skolekantina Tirsdag 17. januar. Følg med i lokalavisa og på facebook. Plakater kommer på skolene. Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Konfirmantdag. Lørdag 28. januar Konfirmantdag på Drag/Helland. Torsdag 30. mars i Hamarøy kirke. Hvis det er et tilbud du savner, eller noe du har lyst å delta på, drive med eller starte opp. Ta kontakt med kirkekontoret så ser vi hva vi kan gjøre sammen. «Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver. På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.» (Rom 12. 4-6) 13 HVA I HIMMELENS NAVN ER DET VI EGENTLIG TROR PÅ? I disse tider, hvor media har stor innflytelse på hva vi tror og mener om hverandre kan det kanskje være greit å oppdatere seg på hva kirken står for. Derfor vil vi i menighetsbladet presentere en serie med kirkens tro og lære i kortversjonen «Hva i himmelens navn er det vi egentlig tror på?» Informasjonen er hentet fra kirken.no DEL VIII: NATTVERD Livet som kristen blir styrket og fornyet gjennom forkynnelsen og nattverden i gudstjenesten. Her næres og utvikles forholdet til Kristus. Nattverden er et tilbud om å ta imot Kristus som Guds Sønn og verdens frelser og bli ett med Ham. I nattverden er Kristus selv til stede og gir sitt legeme og blod i brød og vin. Nattverden er en hoveddel i høymessen og kan også være det i andre gudstjenester. Når brød og vin deles sier presten: "Dette er Jesu legeme" - "Dette er Jesu blod". Nattverden er et tilbud om å ta imot Kristus som Guds Sønn og verdens Frelser og bli ett med Ham. Kvelden før Jesus ble korsfestet, var han sammen med sine disipler. De spiste et måltid sammen. Dette måltidet regner kirken som innstiftelsen av nattverden. 14 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. (Matt 26, 26-28) Hver gang vi feirer nattverd, blir disse ordene sagt. Å feire nattverd sammen har vært viktig for kristne gjennom to tusen år. Barn er velkommen Barn som er døpt og har fått veiledning om nattverden, kan delta ved nattverden sammen med sine foreldre, faddere eller andre som har medansvar for barnets kristne oppdragelse. DEL IX: DÅP Når et barn blir båret til dåp blir vi minnet om at ingen kan bære seg selv. Gjennom dåpen blir vi en del av et Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 fellesskap som strekker seg over hele verden – og gjennom alle tider. Det er en markering der barnet har alle sine viktigste støttespillere rundt seg, og der Gud lover å følge barnet alle dets dager. Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv. I bibelteksten som blir lest i dåpsliturgien, sier Jesus: "Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matteusevangeliet kapittel 28, vers 18-20). Sitat For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DEL X: Konfirmasjon Ordet konfirmasjon kommer av det latinske verbet confirmare, som betyr å styrke, bekrefte, stadfeste eller «å gjøre sterk». Konfirmasjon er en gammel tradisjon. I Den norske kirke er konfirmasjon en forbønnshandling som bekrefter løftene Gud ga da du ble døpt. I konfirmasjonstiden lærer du hva kristen tro har med ditt liv å gjøre. Alle 14-åringer inviteres til å delta i konfirmasjonstiden i Den norske kirke. I løpet av konfirmasjonstiden bestemmer du selv om du ønsker konfirmasjon. Konfirmasjon er for de døpte. Derfor blir mange unge døpt i løpet av konfirmasjonstiden. Tid for refleksjon og opplevelse Konfirmasjonstiden er en tid for refleksjon og opplevelse. I løpet av konfirmasjonstiden får ungdommene vite mer om seg selv, kristendommen og Gud og om hva troen kan bety i hverdagen. Johannesevangeliet, kapittel 3, vers 16 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 15 Lyset i mørketia Jeg så deler av et program på TV for noen dager siden. Der ble vi fortalt at det går faktisk bedre med verden enn vi tror. Det er færre fattige, flere overlever alvorlig sykdom, det er ikke så mange som omkommer i naturkatastrofer som tidligere, og flere får utdanning. Mennesker står bedre rustet enn noensinne til å leve livene sine. Dette ifølge den svenske legen og professoren Hans Rosling. 16 Dette er gode nyheter for de det gjelder, men livene til barna, i blant annet Aleppo og Mosul er blitt enda vanskeligere. Hvordan det er for dem å leve midt i en krig, og mangle alt av vann, mat, medisiner, helsehjelp og trygghet, er umulig å forestille seg. Så selv om det går framover med verden, er tankene våre likevel hos dem som har det vanskelig. Vi var i Wien noen dager. En Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 storslagen by, full av kunst, musikk, arkitektur, katedraler, kirker, slott, gallerier og museer. Alt dette ga meg fine opplevelser, men det som gjorde størst inntrykk på meg, var en tekst på veggen til det store krigsmuseet: KRIG HØRER BARE HJEMME PÅ MUSEUM! Jeg tok med meg denne teksten for å dele den med dere som leser menighetsbladet, men jeg skulle gjerne ha delt den med hele verden........ Nå har vi gått inn i førjulstiden. I denne tiden skaper vi forventinger til at vi skal ha noen spesielle og koselige dager, der vi er opptatt av gamle tradisjoner, og å bygge nye minner. Mange har tatt fram adventstjerne og lys. Vi er så opptatt av den kommende høytida, at vi rent glemmer at det egentlig er mørketid og ganske hufsete ute. Jula er virkelig lys i mørketia. Vi husker gamle venner og sender julehilsen. Vi vasker, baker og henter fram gamle juleminner. Også de minnene som det er sårt å tenke på. De menneskene som vi gjerne skulle ha hatt med oss videre også i de kommende julefeiringene. Men selv om det er tungt at noen er borte, er vi også takknemlige for at de en gang var til stede i livene våre. For vi mennesker Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 blir formet i møte med hverandre. De som har vært i livene våre har satt sine avtrykk i oss. Vi blir til den vi er, i fellesskap med familie, venner skole, naboer, arbeidsliv og så videre. Det gir også den enkelte av oss et stort ansvar, for vi er også med på å forme dem vi møter, med hvordan vi behandler dem. Særlig gjelder dette barn og mennesker i sårbare livssituasjoner. Dalai Lama har sagt: «hvis du tror at du er for liten til å gjøre en forskjell, prøv å sov med en mygg på soverommet.» Kanskje kan mange av oss gjøre en forskjell, med å sende en julehilsen til en man tror ikke får så mange julekort eller hilsninger, og som på grunn av dette ikke gleder seg så veldig til jul. Julebudskapet er fred og glede. Fred kan vi ønske og håpe på av hele vårt hjerte, glede kan vi gi hverandre med omtanke og omsorg. Jeg ønsker dere alle en god juletid. Hilsen Sigrid Rasmussen 17 KIRKEQUIZ 1. I hvilket land er edderkoppen eller spindelvev vanlig juledekorasjon? a) Polen b) Slovakia c) Hellas 2. Hvilken sang ble opprinnelig skrevet for Thanksgiving og ikke julehøytiden? a) O' Holy night b) Jingle bells c) The little drummer boy 3. Hvor mange prosent av amerikanerne gjør ferdig julehandelen på julaften? a) 50 % b) 80 % c) 20 % 4. Hva var den tradisjonelle julematen i England før kalkunen? a) Grisehode b) Sauehode c) Oksehode 5. Hvor og når ble den hellige Lucia født? a) Korfu i Hellas, 1200 f. Kr. b) Sicilia i Italia, 283 e. Kr. c) San Pedruco i Spania,873 e. Kr. 6. Hva er skikken med å gi julegaver knyttet til? a) Feiringen av julenissen 8.desember b) Feiringen av Sinter Klaas 7. desember c) Feiringen av St. Nikolaus 6. desember 7. Hva heter jul på tysk? a) Noël b) Weihnachten c) Hare krsna 8. Hva er julablot? a) Det norrønte ordet for romjul b) I Island feires julablot to uker før selve julaften c) I Norge har man feiret jul allerede før landet ble kristent. Dette ble kalt julablot 9. Hvilket kornslag er som regel et julenek laget av? a) Havre b) Hvete c) Bygg 10. Hvilken fisk lager vi lutefisk av? a) Laks b) Torsk c) Makrell Løsningen på kirkequizen finner du på en annen side i bladet. 18 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 La flere fylle fem! sanitærforhold for flyktningene. De gir også hygieneopplæring til barna. – Livet i leiren er bra. Jeg har fått mange nye venner her, men jeg husker venninnene mine fra Sinjar. Jeg håper jeg får treffe dem igjen i fremtiden, sier Lavania. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp Lavania (5) fra Sinjar er på flukt fra IS sammen med familien sin. I flyktningleiren Kabarto i Nord-Irak sikrer menigheter rent vann til 28 000 mennesker sammen med Kirkens Nødhjelp. Lavania og familien hadde et godt liv i Sinjar, med eget hus i landsbyen Ger Azir. Så angrep IS. – Vi hørte skudd og bomber og flyktet til Sinjar-fjellet. Lavania var bare tre år gammel den gangen, og hun sa hele tiden at hun trodde IS kom til å drepe oss, forteller moren Jazia Hassan. Familien mistet besteforeldre og en tante og en onkel som ble igjen i landsbyen. De vet fremdeles ikke hva som skjedde med dem. – På Sinjarfjellet, hvor vi var i ni dager, hadde vi problemer med mat og vann. Vi drakk melk fra sauer, forteller Jazia. Nå har familien funnet trygghet i leiren Kabarto, et stykke utenfor Dohuk. Her bor 28 000 mennesker i hvite telt på rekke og rad, så langt øyet kan se, midt i den tørre ødemarken. Kirkens Nødhjelp sikrer rent vann og gode Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Viktig bursdag Hvert minutt dør elleve barn som ennå ikke har rukket å fylle fem år. 98,7 prosent av disse barna blir født i fattige land, og vannrelaterte sykdommer er blant de viktigste dødsårsakene. Fødselskomplikasjoner, feilernæring, meslinger og lungebetennelse er andre årsaker. Å fylle fem år, kan sammenliknes med å krysse en bro. Når et barn har fylt fem år, er muligheten for faktisk å få vokse opp, drastisk forbedret. Lavania fylte fem år i flyktningleiren Kabarto. – Når jeg blir stor, vil jeg bli lege, forteller hun. Sammen med Kirkens Nødhjelp kan du bidra til å sikre en trygg fødsel, gode helsetjenester, rent vann, ernæring og trygghet til barn i fattige land og til barn som er på flukt. Gi årets viktigste julegave til Kirkens nødhjelp sin gavekonto 1594.22.87248 Sms: Kodeord GAVE til 2426 da gir du 200kr. til Kirkens Nødhjelp 19 Jessen Rør A/S 8270 Drag man - fre 09 - 20 lør 10 - 18 Rør-Sanitær Minigraver Plastrørsveising Mobil : 97 97 30 40 Velkommen til Tlf. 75 772 639 - [email protected] Her får du blomster til fødsel, barnedåp, bursdag, bryllup, begravelse m.m. Vi beplanter også gravsteder. Vi formidler til hele distriktet. Gojdul Takrenner • Takhatter • Taksikring Pipebeslag • Bygningsbeslag Tømrer / Snekkerarbeid E-post: [email protected] www.haneseth.no 20 Ness – 8290 Skutvik Tlf.: 474 84 115 E-post: [email protected] Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 - En drivkraft i regionen! Din avis! Få lokalavisa rett i postkassa og/eller på nett! Et abonnement på papiravisa koster kr 850 pr. år (kr 480 pr. halvår). Du kan også gi bort et gaveabonnement. Vi sender gavekort. Ta kontakt for info/bestilling: Telefon: 75 77 24 50 (ma.–to.) E-post: [email protected] Nettside: www.nord-salten.no Ukeavis for Hamarøy, Steigen og Tysfjord Tlf. 99502717 – 97061725 – www.tbob.no 8289 Engeløya Ålstadøya: tlf. 75 77 78 06 Steigen: Ståle, tlf. 950 55 707 Hamarøy: Kjell, tlf. 482 21 195 91 36 30 73 Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Rørleggertjenester i Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Egen servicebil varmepumper! 21 Slekters gang HAMARØY SOKN DØPTE 8.10.2016 Olve Blørstad Døpt i Den Hellige Dorotheas Kapell 9.10.2016 Ada Henriette Olsen Sivertsen Døpt i Hamarøy kirke DØDE ✝ 24.8.2016 Reidun Marie Kristiansen f. 12.10.1911 Sortland ✝ 14.9.2016 Nanna Karin Mydske f. f. 25.3.1953 Hamarøy ✝ 13.11.2016 Liv Oddbjørg Gjervik f. 29.12.1940 Hamarøy SAGFJORD SOKN DØPTE 27.11.2016 Alvin Marcelius Sandnes Jensen Døpt Sagfjord kirke 22 Deilig er jorden, Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang! Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden! Menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født! Hamarøy menighetsblad nr. 4 – 2016 Dåp i Hamarøy og Sagfjord Dåp i Hamarøy kirke 09.10.16 v/ kateket Heidi Strand Mathisen Dåpsbarnet: Ada Henriette Olsen Sivertsen Foreldre: Karianne Sivertsen og Rune Sivertsen Faddere: Oda Cathrin Eriksen Bård-Arne Hansen, Kriss Asmund Løding, Victoria Bjerkli Jacobsen, Ann-Cathrin Torjussen og Bjørnar Torjussen Framfor fra høyre: Linnea og storesøstrene Mathea og Cecilia. Dåp i Den Hellige Dorotheas Kapell 08.10.16 v/prostiprest Håvard Losvik Dåpsbarnet: Olve Blørstad Foreldre: Ørjan og Eyvor Blørstad Faddere: Sondre Solli og Maya Trønnes På bildet er storesøster Alva med. Dåp i Sagfjord kirke 27.11.16 v/kateket Heidi Strand Mathisen Dåpsbarnet: Alvin Marcelius Sandnes Jensen Foreldre: Linda Mari Tidemann Sandnes og Andreas Jensen Faddere: Simon Ingebrigtsen, Simon Lind, Silje Rishaug Hansen og Maia Øverås Med på bildet er også søstrene Alina, Sofie og Julia. B Tenn lys! Tenn lys ! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det. Tenn lys ! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Tenn lys ! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så. Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. Tenn lys ! Tenn lys for livets rikdom, for jord og luft og vann! Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land! Må ingen være redde og mangle hjem og brød! Tenn lys og håp i verden mot fattigdom og nød! (Eivind Scheie)
© Copyright 2024