1. No category

MÅNEDENS BÅT
Oselvar («Kapp Horn Edition»)
Her runder Aud
KAPP HORN markerer skillet
mellom Stillehavet og
Atlanteren. – Det er berre 10
nautiske mil rundt selve
punktet, og en rotur rundt tar
ikke mer enn en dag, noe
avhengig av vær, selvsagt,
forklarer Audun.
– Det var en tøffere tur enn jeg hadde regnet med, sier Audun Nordhus. Som første nordmann har
roentusiasten fra Os rundet Kapp Horn i robåt. | AV: NILS VERMUND GJERSTAD |
9.
mai i år gjorde Audun
Nordhus fra Stord, men
bosatt på Os i Hordaland, det
som ingen nordmann, og kanskje ei heller noen andre i verden, har gjort før; han rodde
rundt Kapp Horn med en oselvar. Det vil si – det har visstnok
vært folk i kajakk som har padlet
rundt Kapp Horn tidligere.
– Det måtte skje i mai, for da
er værforholdene der på sitt mest
optimale, forklarer Audun.
10
Båtliv : 5|2006
Kort, men hektisk rotur
Selve turen rundt Kapp Horn, som
markerer skillet mellom Stillehavet
og Atlanteren, tok ikke mer enn en
time, forteller den ivrige roeren.
– Ferden rundt er bare på tre
nautiske mil. – Til punktet foran
Kapp Horn ble oselvaren fraktet
med seilbåt. Seilturen fra Ursuhaia i Argentina til Kapp Horn i
Chile tok to dager. Det er et av
verdens mest værharde områder
og jeg ventet i seilbåten til været
var klart før jeg satt meg i robå-
ten, forteller Audun.
Faktisk var det å låre robåten
ned fra seilbåten noe av det tøffeste.
– Været var hardt, og bølgene
var veldig høye. I løpet av en
time kan det gå fra helt stille til
storm ved Kapp Horn. Båten
kunne lett blitt splintret i det vi
sjøsatte den, forteller 49-åringen.
Godt forberedt
En 60-fots seilbåt fulgte Audun
på trygg avstand hele turen. Han
OSELVAR er verdens beste båt å ro,
mener Audun Nordhus. Båten han
brukte rundt Kapp Horn var
spesialbygget med overbygg både i
i baugen og akter, for å redusere
vannintaket.
d un Kapp Horn
Oselvar
Seilbåt: En egen følgebåt fulgte hvert åretak Audun
Nordhus tok rundt Kapp Horn.
hadde kontinuerlig radiosamband med dem.
– Oselvaren jeg rodde er dessuten spesialbygd, med et lite
overbygg fremme og bak, som
gjør at den ikke tar inn bølger
forklarer Audun. Under turen
hadde han også på seg flytedrakt. Og på føttene – spesiallagede pedaler som han brukte for
å lense båten kontinuerlig.
– Fotpumpa kom godt med,
for det tok ikke lang tid før oselvaren var full av vann forteller
han.
Egentlig skulle Audun gjøre
sin rekord for to år siden. Kjell
Inge Røkkes selskap, American
Seafood, har anlegg i Argentina,
og de fraktet oselvaren over for
ham. Men argentinsk byråkrati
spolerte for Audun den gangen.
– Alt var klart, men de nektet
meg å reise ut av American Seafoods område med robåten, sier
han.
Verdens beste robåt
Helt siden Audun fikk en færing
av pappa i bursagsgave på 12årsdagen har han elsket å ro. –
Oselvar er verdens beste båt å
ro. Den glir lett gjennom vannet
og kantrer veldig sjelden, forsik-
Oselvaren er tradisjonelt bygd i Hordaland,
spesielt i området sør for Bergen. Begrepet
«oselvar» kommer av at båttypen ble bygd ved
Oselva i Os på 1700-tallet. Senere ble de også
bygd i Lysefjorden, og ble da kalt lysefjordbåt
lokalt. Oselvare ble også bygd innover i
Hardanger.
Båtene er typiske fjordbåter som er smekre
og lettrodde. Karakteristisk er skroget som bare
har tre bordganger, vanligvis av furu. Oselvaren
ble som regel bygget i størrelser fra færing og
opp til seksæring. Oselvaråttringer var sjeldne.
Oselvaren har påfallende stor likhet med
færingene som ble funnet i Gokstadskipet.
Oselvaren er mye brukt i roregattaer, og slår
ofte andre trebåter av samme størrelse på
grunn av det hydrodynamiske skroget. Du kan
også få oselvar med rigg og seil, og det arrangeres NM i seiling med denne båttypen i
Bergens-området hvert år.
Oselvaren produseres fortsatt på håndverksmessig måte av Oselvarverkstaden i Os.
Kilde: Oselvarmusseet.
rer han. – Selv er jeg ikke spesielt
sterk, men jeg kan ro opptil 10
timer om dagen uten å bli spesielt trett. Trikset er å holde årene
lave hele tiden, og holde et jevnt
tempo.
– Jeg er blitt fortalt at Kapp
Horn er «seilernes Mount Everest», smiler han i solskinnet.
– Det er klart det er noe ekstra spennende med å mestre en
slik utfordring.
I 1996 prøvde Audun Nordhus å ro rundt Shetland, men det
lykkes ikke. Etter fem døgn i
Nordsjøen kantret båten, og
Audun og hans medroer fløt ute
på det åpne havet på en flåte før
de ble reddet av en tråler. Været
ble for hardt den gangen.
– Jeg tok ingen unødige sjanser rundt Kapp Horn. 8. mai
gjorde jeg et forsøk på å ro
rundt, men bølgene var så høye
at jeg måtte gi opp. Men neste
dag var det stille, og bare å komme seg i robåten.
Forberedelser har det vært
nok av. Men mest av den byråkratiske sorten. – Å få tillatelse
fra chilenske og argentinske
myndigheter har vært en papirmølle uten like å få gjennom, forteller den ivrige roeren.
Båtliv : 5|2006
11