1. No category

Bøkeskogen
Bøkeskog
Sist oppdatert: 17.11.
Bøkeskogen i våre hjert
Langs Vestfoldraet finner vi verdens nordligste naturlige forekomster av den varmekjæ
tresorten bøk, Fagus sylvatica, som har sitt europeiske kjerneområde i Sent­Europa. Best rotfeste i Norge har den funnet i Larvik, hvor Bøkeskog ­ med stor B ­ er landets eneste offentlige bøkeskog av nevneverdig størrel
Larviksfolk elsker sin bøkeskog. Derfor er den også full av gamle tradisjoner. Det er over 180
siden skogen fikk offisiell status som folkepark. Den har også en selvfølgelig plass i de gam
bysymbolene: Før den store kommunesammenslutningen var bøketreet motivet i Larvi
byvåpen. Og i den høystemte Larvikssangen synger man stående og med svulmende hjerte Utflytterdagen: "Hvor bøkens grønne hvelvet tak seg breder ut en mailys dag.
Sett fra fjorden framtrer den nettopp s ­ som et stort grønt tak over byen, der den troner helt oppe på toppen av Raet. Andre assosiasjoner melder seg når vi trer inn under taket av tet
løvkroner, båret av høye, nakne bøkestammer. Poetisk anlagte har gitt den navn so
"søylehallen" og "naturkatedrale
Poesiens mestere har også hatt et forhold til denne skog ­ framfor alt Larviks egen Gunnar Rei­Andersen, men også Bjørnstjerne Bjørnson. Her svermet han med sin ungdoms forelskelse og risset kanskje sin kjærlighet inn i en av bøkestammene, slik som så mange h
gjort opp gjennom tidene. Og her vandret han så ofte han kunne, da han skrev på sitt aller sis
dikt, Kantaten til Norges Vel, sommeren 1909. Bjørnson lå da som kurgjest ved Larvik Ba
"Den er herlig, Bøkeskogen," sa han til sin venn i Larvik, rektor Vilhelm Sommerfelt. "Jeg må bort rett som det ­ for å nyte det friske løv og grunne på kantaten...." Tekst og foto: journalist Per Nyhus, Østlan­Posten
Larvik kommune
Page 1 / 1